Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret Møtested: Sørlandsporten kafeteria Dato: 17.01.2011
Tid: 15:45 – 16:00
Faste medlemmer som møtte:
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Hans Martin Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Hans Martin Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Samuel Arnt Larsen MEDL AP
Brit Brendalsmo MEDL AP
Gro Anita Gundersen MEDL FRP
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer
Jan Erik Borgli Brit Brendalsmo AP Tone Elisabeth Sølvberg Gro Anita Gundersen FRP
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell rådmann
Egil Nic. Haugland Enhetsleder
Kjell Trygve Grunnsvoll møtte ikke.
Det lykkes ikke å få tak i vararepresentant for Samuel Arnt Larsen. De voterendes antall var således 19.
2
Saksnr Innhold
PS 11/1 Referatsaker
Saksliste
RS 11/1 Referat fra felles formannskapsmøte i Risør den 24.11.2010 (lagt ved innkalling til møte 17.1.11)
RS 11/2 Innkalling til styremøte i Østre Agder 17.1.2011 (lagt ved innkalling til møte 17.1.11)
PS 11/2 PS 11/3
Østre Agder 2015 – samhandlingsreformen 2010 – felles høringsuttalelse
Eventuelt:
PS 11/1 Referatsaker
Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.01.2011
RS 11/1 Referat fra felles formannskapsmøte i Risør den 24.11.2010 (lagt ved innkalling til møte 17.1.11)
RS 11/2 Innkalling til styremøte i Østre Agder 17.1.2011 (lagt ved innkalling til møte 17.1.11)
Saken ble ikke behandlet.
PS 11/2 Østre Agder 2015 - samhandlingsreformen 2010 - felles høringsuttalelse
Rådmannens innstilling:
Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.01.2011
Etter forslag fra ordføreren fattet kommunestyret slikt vedtak:
”Utkast til felles høringsuttalelse fra kommunene i Østre Agder vedtas som Gjerstad kommunes uttalelse til samhandlingsreformen.”
PS 11/3 Eventuelt:
Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.01.2011
Det ble ikke behandlet saker under eventuelt.
Gjerstad kommune Møteinnkalling
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: frammøte ved Sørlandsporten kafeteria Dato: 17.01.2011
Tid: 12:30
Evt. lovlige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37119750 – eller pr. e-post: kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter.
Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Fra Arbeiderpartiet har Brit Brendalsmo meldt forfall. Jan Erik Borgli er kalt inn til å møte i hennes sted.
Frammøte ved Sørlandsporten kafeteria kl 12:30. Her blir det lunsj (lapskaus). Etter det blir det felles møte med Risør kommunestyre med drøfting av ulike samarbeidskonstellasjoner. (Se referat fra felles formannskapsmøte med Risør den 24.11.10).
Kl 16:00 blir det felles transport til Froland for felles møte med Østre Agder. Eget program følger vedlagt.
Kl 21:00 returnerer bussen fra Froland til Sørlandsporten og er framme ca. kl 22:00.
Innkalling er sendt til: Navn | Funksjon | Representerer |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Birger Westlund | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Hans Martin Ulltveit | Medlem | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Saksnr Innhold
PS 11/1 Referatsaker
RS 11/1 Referat fra felles formannskapsmøte i Risør den 24.11.2010 (lagt ved innkalling til møte 17.1.11)
RS 11/2 Innkalling til styremøte i Østre Agder 17.1.2011 (lagt ved innkalling til møte 17.1.11)
PS 11/2 PS 11/3
Østre Agder 2015 – samhandlingsreformen 2010 – felles høringsuttalelse
Eventuelt:
RS 11/1 Referat fra felles formannskapsmøte i Risør den 24.11.2010 (lagt ved innkalli RS 11/2 Innkalling til styremøte i Østre Agder 17.1.2011 (lagt ved innkalling til møte
Dato: | 06.01.2011 | Birger Løvdal |
Arkivref: | 2010/277-8 / 026 | 37 11 97 97 |
Dato: | 06.01.2011 | Birger Løvdal |
Arkivref: | 2010/277-8 / 026 | 37 11 97 97 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/2 | Kommunestyret | 17.01.2011 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/2 | Kommunestyret | 17.01.2011 |
Østre Agder 2015 - samhandlingsreformen 2010 - felles høringsuttalelse
Rådmannens innstilling:
Saksfremlegg
Vedlegg:
Forslag til Høringsuttalelse fra Østre Agder til ny Helse- og omsorgslov og Folkehelselov samt nasjonal helse – og omsorgsplan
Saksdokumenter:
St.m.nr.47 (2008-2009) Samhandlingsreformen rett behandling – på rett sted – til rett tid
Utkast til nye helse- og omsorgslov, utkast til folkehelselov
Høringsnotat, ny helse- og omsorgslov http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/hoeringer/hoeringsdok/2010/horing1/horingsnotat.html?i d=621030
Høringsnotat, folkehelselov http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/hoeringer/hoeringsdok/2010/horing1/horingsnotat.html?i d=621030
Oppsummering Nasjonal helseplan https://fremtidenshelsetjeneste.regjeringen.no/wp- content/uploads/2010/11/fremtidens_helsetjeneste_sammendrag.pdf
Saksopplysninger:
Samhandlingsreformen ble første gang framlagt som sak for Stortinget gjennom St. meld. nr. 47 (2008-2009) sommeren 2009. Stortingsmeldingen er en beskrivelse av framtidens utfordringer i helsetjenesten hvor hovedfokus er forebygging med økt innsats og ressurser i kommunehelsetjenesten. Rammene for Samhandlingsreformen ligger i stortingsmeldingen som ble behandlet og vedtatt av Stortinget i april 2010. Fundamentet for meldingen er en erkjennelse av behovet for en ny helsepolitikk knyttet til de utfordringer samfunnet står overfor:
økningen i livsstils relaterte sykdommer
økende andelen eldre med økt behandlingsbehov
økning i tallet på mennesker med kroniske lidelser
Regjeringen fremmer derfor følgende forslag til hovedgrep (nye virkemidler) for å igangsette reformen gradvis fra 2012:
Nye lover og forskrifter med økt ansvar for kommunehelsetjenesten
Forslag om mer forpliktende avtaler mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste
Omfattende IKT - utbygging
Planarbeid gjennom nasjonal helse- og omsorgsplan
Ny finansieringsmodeller.
Regjeringen har på grunnlag av dette utarbeidet utkast til ny Helse- og omsorgslov. Videre et lovforslag til ny Folkehelselov og utkast til ny Nasjonal helseplan. Disse forslagene er oversendt landets kommuner med oppfordring til å uttale seg til de foreliggende forslagene. Høringsfristen er satt til 18.januar 2011.
På oppdrag av styret for Østre Agder har sekretariatet utarbeidet et utkast til høringsuttalelse til de ulike lovene og planen som ligger til grunn for rådmannens forslag.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen vil anbefale kommunestyret å legge utkastet til felles høringsuttalelse fra kommunene i Østre Agder til grunn for sin uttalelse til samhandlingsreformen. I forslaget til uttalelse legges det særlig vekt på følgende:
En premiss for forslaget til ny Helse- og omsorgslov må være at Regjeringen gir forskrifter til loven. For å sikre en enhetlig oppfølging av loven. Avtaler må supplere forskriftene der dette er nødvendig. Konsekvensene av det økte økonomiske ansvaret som reformen pålegger kommunene må utredes løpende under iverksetting av reformen og i dette evalueringsarbeidet må KS på vegne av kommunene være en likeverdig part med stat og helseforetak.
Kommunene i Østre Agder er skeptiske til de foreslåtte finansieringsordningene for utskrivningsklare pasienter og medfinansiering av sykehusopphold for ulike grupper. Finansieringsmodellen for samhandlingsreformen må bygge på ordningen med rammetilskudd slik at intensjonen om lokalt ansvar, styring og prioriteringer blir mulig.
For å kunne innfri målene i samhandlingsreformen mener kommunene at følgende tiltak er særlig viktig:
Ansette leger i fulle stillinger i kommunehelsetjenesten etter de samme lønns- og arbeidsvilkår som leger i Spesialisthelsetjenesten slik at kommunene ut fra lokalt behov skal kunne styre ressursene inn mot prioriterte oppgaver innenfor geriatri, psykiatri, rus/psykiatri og forebyggende rehabiliteringsarbeid.
En sterkere integrasjon mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i behandling av pasienter innenfor rus og psykiatri
Sterk satsing på bruk av elektroniske verktøy i kommunikasjonen mellom fastlegene, kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten
Forpliktende satsing på kompetanse og forskning i kommunehelsetjenesten
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 27.01.2011
Tid: 18:30 – 20:15
Faste medlemmer som møtte:
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Hans Martin Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Hans Martin Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Samuel Arnt Larsen Medlem AP
Ragnhild Løvdal Kveim Medlem H
Gro Anita Gundersen Medlem FRP
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer
Jan Erik Borgli Samuel Arnt Larsen AP Brede Sparre Gustavson Ragnhild Løvdal Kveim H Tone Elisabeth Sølvberg Gro Anita Gundersen FRP
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell rådmann
Egil Nic. Haugland enhetsleder
Skolefaglig rådgiver Bente Glundberg møtte og orienterte om prosjektet tiltak for skole- og kommuneutvikling.
2
Kjell Larsen jr. fra firma Verditaksering Kjell Larsen AS møtte og orienterte om bl.a. taksering av eiendommer i forbindelse med innføring av eiendomsskatt.
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 11/4 Godkjenning av protokoll fra forrige møter, hhv. 15.12.10 og 17.1.11 PS 11/5 Referatsaker
RS 11/3 Ordføreren: gjøremål mv. siden forrige møte
RS 11/4 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 11/5 Rapporter etter utført salg- og skjenkekontroll
RS 11/6 Rapport fra salgs- og skjenkekontroll den 3.12.10
RS 11/7 Rapporter etter utført salg- og skjenkekontroll
RS 11/8 Høringsbrev ny struktur Agder politidistrikt (deles ut i møtet)
RS 11/9 Kommunenes Sentralforbund: Nyhetsbrev nr. 6/2010 (deles ut i møtet)
RS 11/10 Kommunenes Sentralforbund: Aktuelt for desember 2010 (deles ut i møtet)
RS 11/11 Kommunenes Sentralforbund: Styrevedtak nr. 4/2010 (deles ut i møtet)
RS 11/12 Referat styremøte Østre Agder 17.1.2011 (vedlegges innkallinga) PS 11/6 Eiendomsskatt - Vedtekter
PS 11/7 Valg av sakkyndig nemnd og sakkyndig ankenemnd for eiendomsskatt
PS 11/8 Barnevernsamarbeidet i øst-regionen (Biø) – utvidelse med Risør kommune
PS 11/9 Øremerkede midler til styrking av kommunalt barnevern.
PS 11/10 Valg av valgstyre
PS 11/11 Eventuelt:
PS 11/4 Godkjenning av protokoll fra forrige møter, hhv. 15.12.10 og 17.1.11
Saksprotokoll i Kommunestyret - 27.01.2011
Representanten Kåre Dalane bemerket at protokollen fra møte 17. januar 2011 er mangelfull og anførte følgende mangler:
Møtet varte fra 15.45 til 16.00 ikke fra 12.30 til 16.00. Sak 1 – referatsaker - ble ikke behandlet.
Sak 3 – eventuelt – ble ikke behandlet.
Med bemerkninger fremsatt av representanten Kåre Dalane ble protokollen fra møtene 15. desember 2010 og 17. januar 2011 godkjent.
3
PS 11/5 Referatsaker
Saksprotokoll i Kommunestyret - 27.01.2011
RS 11/3 Ordføreren: gjøremål mv. siden forrige møte RS 11/4 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen RS 11/5 Rapporter etter utført salg- og skjenkekontroll
RS 11/6 Rapport fra salgs- og skjenkekontroll den 3.12.10 RS 11/7 Rapporter etter utført salg- og skjenkekontroll
RS 11/8 Høringsbrev ny struktur Agder politidistrikt (deles ut i møtet)
RS 11/9 Kommunenes Sentralforbund: Nyhetsbrev nr. 6/2010 (deles ut i møtet)
RS 11/10 Kommunenes Sentralforbund: Aktuelt for desember 2010 (deles ut i møtet) RS 11/11 Kommunenes Sentralforbund: Styrevedtak nr. 4/2010 (deles ut i møtet)
RS 11/12 Referat styremøte Østre Agder 17.1.2011 (vedlegges innkallinga)
Referatsaker ble tatt til orientering.
PS 11/6 Eiendomsskatt - Vedtekter
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret vedtar vedtekter for eiendomsskatt slik de foreligger.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 27.01.2011
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 11/7 Valg av sakkyndig nemnd og sakkyndig ankenemnd for eiendomsskatt
Rådmannens innstilling:
Det opprettes en sakkyndig nemnd med 3 medlemmer og personlige varamedlemmer til å foreta verdsettelse av faste eiendommer, verker og bruk.
- Som leder velges | ………. | Personlig varamedlem | ………. |
- Som nestleder velges | ………. | Personlig varamedlem | ………. |
- Som medlem velges | ………. | Personlig varamedlem | ………. |
Det opprettes en sakkyndig ankenemnd med 3 medlemmer og personlige varamedlemmer til å behandle anker over den sakkyndige nemndas fastsettelser.
Som leder velges ………. Personlig varamedlem ……….
Som nestleder velges ………. Personlig varamedlem ……….
Som medlem velges ………. Personlig varamedlem ……….
Saksprotokoll i Kommunestyret - 27.01.2011
Ordføreren foreslo følgende medlemmer og personlige varamedlemmer i sakkyndig nemnd:
4
Som leder velges Kai Ove Sandåker med Kåre Dalane som personlig varamedlem Som nestleder velges Arnhild Fone med Inger Løite som personlig varamedlem
Som medlem velges Jan Erik Borgli med Knut Erik Ulltveit som personlig varamedlem
Ordføreren foreslo følgende medlemmer og personlige varamedlemmer i sakkyndig ankenemnd:
Som leder velges Birger Westlund med Elise Aasbø som personlig varamedlem
Som nestleder velges Brit Brendalsmo med Håkon sundsli som personlig varamedlem Som medlem velges Hans Martin Ulltveit med Tor Arne Nøst som personlig varamedlem
Innstillinga med ordførerens forslag ble enstemmig vedtatt.
PS 11/8 Barnevernsamarbeidet i øst-regionen (Biø) – utvidelse med Risør kommune
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre ser positivt på at Risør kommune inngår i Biø-samarbeidet fra
Dette innebærer at
Risør kommune oppnevner en representant til styret for Biø jfr. samarbeidsavtalen.
Risør stiller en 40 + 20 % stilling til disposisjon for Biø i 2011.
Risør dekker sin andel av felleskostnadene i samarbeidet med 35 % av totalkostnaden, jfr. antall barn mellom 0-18.
Risørs deltakelse i samarbeidet evalueres etter 12 måneder fra oppstart. I forbindelse med evaluering av Risørs deltakelse i samarbeidet, foretas samtidig en evaluering av BiØ- samarbeidet totalt, med særlig fokus på
Samarbeidsavtalen, herunder bl.a. ressursbruk, styresammensetning og disponering av eksisterende fondsmidler
Det forutsettes at kommunestyrene i samarbeidskommunene, Tvedestrand,Vegårshei og Åmli gjør tilsvarende vedtak.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 27.01.2011
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 11/9 Øremerkede midler til styrking av kommunalt barnevern.
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre vedtar at Gjerstad kommune skal søke fylkesmannen om øremerkede midler til stillinger som skal bidra til å styrke den kommunale barneverntjenesten.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 27.01.2011
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
5
PS 11/10 Valg av valgstyre
Rådmannens innstilling:
Som valgstyre ved gjennomføring av kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 velges: Som leder:
Som nestleder: Som medlemmer:
Som varamedlemmer: Myndighet til å oppnevne stemmestyrer delegeres til valgstyret.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 27.01.2011
Ordføreren foreslo ordfører Rune Hagestrand som leder, varaordfører Kjell Trygve Grunnsvoll som nestleder og Ragnhild Løvdal Kveim som medlem og Ånon Ausland som varamedlem.
Knut Hagelia foreslo Knut Hagelia og Kathrine Hagane som medlemmer og Inger Løite som varamedlem.
Innstillinga med valg av medlemmer/varamedlemmer som foreslått av ordføreren og Knut Hagelia ble enstemmig vedtatt.
PS 11/11 Eventuelt:
Saksprotokoll i Kommunestyret - 27.01.2011
Varaordfører Kjell Trygve Grunnsvoll tok opp referat fra Østre-Agder og utmelding fra Froland og konsekvenser av dette.
Problemstillingen ble kommentert av ordføreren.
Varaordfører Kjell Trygve Grunnsvoll uttrykte også bekymring for polititjenesten og sikkerheten for innbyggerne i distriktet framover i lys av ansettelsesstopp og sykmeldinger.
Problemstillingen ble kommentert av ordføreren.
Representanten Kai Ove Sandåker tok opp spørsmålet om når tid lensmannskontoret skal flytte og muligheter for nye lokaler for legekontoret.
Problemstillingen ble kommentert av rådmannen.
Representanten Hans Martin Ulltveit tok opp spørsmålet om Shell-stasjonen på Fiane og opprydding i området – en problemstilling som også ble tatt opp for en god stund siden uten at noe er skjedd - og anmodet om at kommunen kontakter eier/Norske Shell med sikte på å få fortgang i saken.
Problemstillingen ble kommentert av rådmannen.
Representanten Kai Ove Sandåker støttet representanten Ulltveit og tok også opp spørsmål om status i forhold til Agderfjell på Sunde.
Problemstillingen ble kommentert av ordføreren og rådmannen orienterte om status i saken.
Gjerstad kommune Møteinnkalling
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 27.01.2011
Tid: 18:30
Kjell Larsen jr. fra firma Verditaksering Kjell Larsen AS møter for å orientere om bl.a. taksering av eiendommer i forbindelse med innføring av eiendomsskatt.
Skolefaglig rådgiver, Bente Glundberg, møter for å orientere om tiltak for skole- og kommuneutvikling.
Lovlige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37119750 – eller pr. e-post; kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Gro Anita Gundersen har meldt forfall. I hennes sted innkalles Tone Elisabeth Sølvberg.
Innkalling er sendt til: Navn | Funksjon | Representerer |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Birger Westlund | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Hans Martin Ulltveit | Medlem | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Saksnr Innhold
PS 11/4 Godkjenning av protokoll fra forrige møter, hhv. 15.12.10 og 17.1.11 PS 11/5 Referatsaker
RS 11/3 Ordføreren: gjøremål mv. siden forrige møte
RS 11/4 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 11/5 Rapporter etter utført salg- og skjenkekontroll
RS 11/6 Rapport fra salgs- og skjenkekontroll den 3.12.10
RS 11/7 Rapporter etter utført salg- og skjenkekontroll
RS 11/8 Høringsbrev ny struktur Agder politidistrikt (deles ut i møtet)
RS 11/9 Kommunenes Sentralforbund: Nyhetsbrev nr. 6/2010 (deles ut i møtet)
RS 11/10 Kommunenes Sentralforbund: Aktuelt for desember 2010 (deles ut i møtet)
RS 11/11 Kommunenes Sentralforbund: Styrevedtak nr. 4/2010 (deles ut i møtet)
RS 11/12 Referat styremøte Østre Agder 17.1.2011 (vedlegges innkallinga) PS 11/6 Eiendomsskatt - Vedtekter
PS 11/7 Valg av sakkyndig nemnd og sakkyndig ankenemnd for eiendomsskatt
PS 11/8 Barnevernsamarbeidet i øst-regionen (Biø) – utvidelse med Risør kommune
PS 11/9 Øremerkede midler til styrking av kommunalt barnevern.
PS 11/10 Valg av valgstyre
PS 11/11 Eventuelt:
PS 11/4 Godkjenning av protokoll fra forrige møter, hhv. 15.12.10 og 17.1.11
PS 11/5 Referatsaker
RS 11/3 Ordføreren: gjøremål mv. siden forrige møte RS 11/4 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen RS 11/5 Rapporter etter utført salg- og skjenkekontroll
RS 11/6 Rapport fra salgs- og skjenkekontroll den 3.12.10 RS 11/7 Rapporter etter utført salg- og skjenkekontroll
RS 11/8 Høringsbrev ny struktur Agder politidistrikt (deles ut i møtet)
RS 11/9 Kommunenes Sentralforbund: Nyhetsbrev nr. 6/2010 (deles ut i møtet)
RS 11/10 Kommunenes Sentralforbund: Aktuelt for desember 2010 (deles ut i møtet) RS 11/11 Kommunenes Sentralforbund: Styrevedtak nr. 4/2010 (deles ut i møtet) RS 11/12 Referat styremøte Østre Agder 17.1.2011 (vedlegges innkallinga)
Dato: | 11.01.2011 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2010/719-5 / 232 | 37 11 97 36 |
Dato: | 11.01.2011 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2010/719-5 / 232 | 37 11 97 36 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/6 | Kommunestyret | 27.01.2011 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/6 | Kommunestyret | 27.01.2011 |
Eiendomsskatt - Vedtekter Rådmannens innstilling:
Kommunestyret vedtar vedtekter for eiendomsskatt slik de foreligger.
Vedlegg:
Vedtekter for eiendomsskatt - Forslag
Saksopplysninger:
Forslaget bygger på KS Eiendomsskatteforum sine standardvedtekter.
Saksfremlegg
Rådmannens vurdering/merknader:
Gjerstad kommune har per i dag svært begrenset kompetanse innenfor eiendomsskatt. Rådmannen finner det derfor hensiktsmessig å foreslå eiendomsskattevedtekter utarbeidet og kvalitetssikret av KS, for derved å sikre at kommunens vedtekter ligger innenfor lovverk og etablert rettspraksis.
Vedtekter for eiendomsskatt Gjerstad kommune
Forslag til behandling i kommunestyret 27.01.2011
KAP. I – SAKKYNDIG TAKSTNEMND
§ 1-1 I medhold av byskatteloven §§ 4 og 5 jf eigedomsskattelova § 33 velger kommunestyret en sakkyndig nemnd og en sakkyndig ankenemnd til å verdsette eiendommer i Gjerstad kommune på bakgrunn av forslag fra engasjerte besiktigelsesmenn.
Den sakkyndige nemnd skal bestå av tre medlemmer (leder, nestleder og ett medlem). I tillegg velges tre varamedlemmer.
Den sakkyndige ankenemnd skal bestå av tre medlemmer (leder, nestleder og ett medlem). I tillegg velges tre varamedlemmer.
Kommunestyret velger leder og nestleder for hver sakkyndig nemnd og ankenemnd. Valgperioden følger kommunevalgperioden.
§ 1-2 Valgbarhet, inhabilitet og møteplikt
Valgbare og pliktige til å motta valg som medlem av sakkyndig nemnd eller ankenemnd, er de som er pliktige til å motta valg til kommunestyret.
Et medlem er inhabil til å delta i taksten når medlemmet
selv er eier, panthaver eller leieboer til eiendommen,
er i slekt eller i svogerskap med en som nevnt under a) i opp- eller nedstigende linje eller sidelinje så nær som søsken,
er eller har vært gift, partner eller forlovet med, eller er fosterfar eller fostermor eller er fosterbarn til eier,
er verge for en person som nevnt under a),
er styrer eller medlem av styret for et selskap, en forening, Sparebank, stiftelse eller offentlig innretning som er eier, panthaver eller leieboer til eiendommen,
er medlem av formannskapet.
Likedan er et medlem inhabil når andre særegne omstendigheter foreligger som er egnet til å svekke tilliten til vedkommende medlems upartiskhet.
Nemnda treffer selv avgjørelse om hvorvidt et medlem er inhabil.
§ 1-3 Medlemmer av den sakkyndige nemnd og sakkyndig ankenemnd plikter å stille til alle møter i de respektive nemnder, med mindre det foreligger lovlig forfall.
§ 1-4 Sakkyndige.
Nemndene kan be eiendomsskattekontoret tilkalle sakkyndig hjelp til å avgi veiledende uttalelser på det bygningstekniske, industrielle, maskintekniske, juridiske eller andre områder når dette anses nødvendig.
De sakkyndige deltar ikke i selve takseringen og har ingen stemmerett.
KAP. II – FORBEREDELSE AV TAKSERINGEN
§ 2-1 Administrasjonsenheten fungerer som eiendomsskattekontor. Det påligger eiendoms- skattekontoret å sørge for alt administrativt og kontormessig arbeid for den sakkyndige nemnd og ankenemnd.
§ 2-2 Eiendomsskattekontoret utarbeider en liste over eiendommer som den sakkyndige nemnd inviteres til å vurdere. Listen skal også inneholde eiendommer som skal unntas eller kan fritas fritas for eiendomsskatt, jf eigedomsskattelova §§ 5 og 7. Det bør etableres en egen liste over verk og bruk.
§ 2-3 Eiendomsskattekontoret forbereder takseringen ved å innhente tilgjengelig informasjon om den enkelte eiendom. Eiendomskattekontoret kan be eieren utlevere opplysninger av betydning for taksten.
§ 2-4 Eiendomsskattekontoret engasjerer besiktigelsesmenn i samråd med den sakkyndige takstnemnd. Hver besiktigelsesmann anvises et takstdistrikt eller liste over verk og bruk.
KAP. III - GJENNOMFØRING AV TAKSERINGEN
§ 3-1 Det påligger lederen av den sakkyndige nemnd, i samarbeid med eiendomsskattekontoret å planlegge og lede arbeidet med takseringen. Eiendomsskattekontorets leder innkalles til alle møter i takstnemnda.
Eiendomsskattekontoret berammer takstene i samråd med den sakkyndige nemnd og besiktigelsen i samråd med besiktigelsesmennene.
§ 3-2 Før den alminnelige taksering påbegynnes, drøfter den sakkyndige nemnd alminnelige retningslinjer for takseringen for å sikre størst mulig ensartethet i vurderingen.
Den sakkyndige nemnd skal foreta prøvetaksering for å fastsette prisnivået for takseringen.
Den sakkyndige nemnd kan vedta sjabloner til bruk i takseringen. Sjablonene skal være et hjelpemiddel for å komme fram til eiendommenes omsetningsverdi, og skal ta høyde for at eiendommenes beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet kan virke inn på verdien.
Det skal føres protokoll over forhandlingene i den sakkyndige nemnd.
§ 3-3 Den sakkyndige nemnd er i samarbeid med eiendomsskattekontoret ansvarlig for å gi besiktigelsesmennene informasjon og veiledning om praktiseringen av de alminnelige retningslinjene. Prøvetaksering bør finne sted med så vel nemnda som besiktigelses- mennene til stede for å sikre likeartet praksis.
§ 3-4 Eiendommens eier bør varsles om at takst skal holdes. Eiendomsskattekontoret fastsetter frist for varsel.
§ 3-5 Eiendommene skal i alle tilfelle besiktiges av en besiktigelsesmann. I forbindelse med befaringen utarbeider besiktigelsesmennene forslag til takst.
Forslag til takst bør inneholde grunnlagsdata og prinsippene for verdsettelsen. Ved taksering av antatte verk og bruk bør takstforslaget også inneholde de opplysninger som er nødvendige for at den sakkyndige nemnd skal kunne ta stilling til om eiendommen kvalifiserer som verk og bruk og hvilke maskiner og tilbehør som skal medtas i taksten.
§ 3-6 Den sakkyndige nemnda fastsetter i møte takstene på bakgrunn av de forslag som er utarbeidet av besiktigelsesmennene.
Den sakkyndige nemnd tar i forbindelse med fastsettelsen av taksten stilling til om den enkelte eiendom inngår i eiendomsskatteområdet (hvis dette er avgrenset til områder helt eller delvis utbygd på byvis) eller skal beskattes som verk og bruk, samt hvilket tilbehør og ting som skal inngå i taksten, jf eigedomsskattelova § 4 tredje og fjerde punkt, og hvilke eiendommer som skal unntas fra eiendomsskatt etter eigedomsskattelova § 5.
Det bør utarbeides særskilt forslag for grunn og bygning hvis de eies av forskjellige skattytere.
Besiktigelsesmennene deltar ikke i den sakkyndige nemnds fastsettelse av taksten.
§ 3-7 Takstprotokollen må inneholde opplysninger om når takst er avholdt, hvilken eiendom det gjelder, og takstsummen. Videre bør den kort angi hva som inngår i taksten og hvilke verdsettelsesprinsipper som er anvendt. Alternativt kan disse opplysninger gis ved en henvisning til besiktigelsesmannens takstforslag.
Takstprotokollen skal undertegnes ved avslutningen av hvert møte.
KAP. IV - OMTAKSERING OG SÆRSKILT TAKSERING
§ 4-1 I perioden mellom de alminnelige takseringer kan omtaksering/særskilt taksering foretas etter de retningslinjer og vilkår som fremgår av byskattelovens § 4, 3. og
4. ledd.
Fristen for å begjære omtaksering er 1. november i året forut for skatteåret.
Den sakkyndige nemnd tar stilling til om vilkårene for omtaksering/særskilt taksering er oppfylt.
Verdsettelsen bør skje etter samme prinsipper og samme prisnivå som ved forrige alminnelige taksering.
Skattyter orienteres om taksten ved melding om vedtak.
KAP. V - OVERTAKST1
§ 5-1 Overtakst kan begjæres av vedkommende skattyter eller formannskapet.
§ 5-2 Begjæring om overtakst må fremsettes innen tre uker fra utleggelse av skattelisten det året alminnelig omtaksering finner sted eller fra melding av vedtak ved omtaksering/ særskilt taksering etter byskatteloven § 4, 3. og 4. ledd.
§ 5-3 Ved fristoversittelse kan fristutsettelse innvilges når skattyter ikke kan bebreides for fristoversittelsen eller det er av særlig stor betydning å få behandlet begjæringen.
§ 5-4 Begjæring om overtakst sendes eiendomsskattekontoret. Så snart som mulig etter at klagefristen er ute oversender eiendomsskattekontoret samtlige begjæringer til den sakkyndige nemnd.
§ 5-5 Den sakkyndige nemnd kan endre taksten i skattyters favør dersom den finner begjæringen begrunnet. I motsatt fall oversendes begjæringen til den sakkyndige ankenemnd.
§ 5-6 Den sakkyndige ankenemnd avholder overtakst etter forutgående besiktigelse.
§ 5-7 Den sakkyndige ankenemnd kan prøve alle sider av saken og kan endre taksten til skattyters ugunst.
§ 5-8 Den sakkyndige ankenemnd utarbeider en overtakstprotokoll med en kort begrunnelse for overtaksten. Protokollen skal angi hvilket faktum og rettsanvendelse overtaksten bygger på og hvilke verdsettelsesprinsipper som er anvendt. Overtakstprotokollen må ta stilling til klagerens anførsler.
§ 5-9 Begjæring om overtakst har ikke oppsettende virkning.
KAP. VI - FORSKJELLIGE BESTEMMELSER
§ 6-1 Kommunestyret fastsetter godtgjørelsen til nemndsmedlemmer og besiktigelsesmenn.
Eiendomsskattekontoret fastsetter godtgjørelsen til sakkyndige som nevnt i § 1-3. Eiendomsskattekontoret sørger for utbetaling av godtgjørelsen.
§ 6-2 Ved første gangs utskriving av eiendomsskatt må alminnelig taksering være avsluttet innen utgangen av juni i skatteåret. Deretter skal eiendomsskatten så vidt mulig være utskrevet og skattelisten offentliggjort innen 1. mars i skattåret. Første året bunnfradrag innføres er fristen 1. april.
1 Med begjæring om overtakst menes en klage over verdsettelsen av eiendommen for eiendomsskatteformål.
§ 6-3 Eiendomsskattekontoret fører eiendomsskatteliste med slik innhold som nevnt i eigedomsskattelova § 15. Listen skal ligge ute til offentlig gjennomsyn i minst tre uker etter at det er kunngjort at listen er lagt ut. Det kunngjøres i lokalpressen når og hvor utleggelse finner sted. Kunngjøringen skal inneholde opplysninger om fristen for å begjære overtakst og hvem begjæringen skal sendes til.
Samtidig med at eiendomsskattelisten legges ut sendes skatteseddel til skattyter.
§ 6-4 Eiendomsskatten forfaller til betaling etter de terminer som kommunestyret fastsetter.
-o0o-
Dato: | 10.01.2011 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2010/719-4 / 232 | 37 11 97 36 |
Dato: | 10.01.2011 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2010/719-4 / 232 | 37 11 97 36 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/7 | Kommunestyret | 27.01.2011 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/7 | Kommunestyret | 27.01.2011 |
Eiendomsskatt - Valg av sakkyndig nemnd og sakkyndig ankenemnd
Saksfremlegg
Rådmannens innstilling:
Det opprettes en sakkyndig nemnd med 3 medlemmer og personlige varamedlemmer til å foreta verdsettelse av faste eiendommer, verker og bruk.
- Som leder velges | ………. | Personlig varamedlem | ………. |
- Som nestleder velges | ………. | Personlig varamedlem | ………. |
- Som medlem velges | ………. | Personlig varamedlem | ………. |
Det opprettes en sakkyndig ankenemnd med 3 medlemmer og personlige varamedlemmer til å behandle anker over den sakkyndige nemndas fastsettelser.
- Som leder velges | ………. | Personlig varamedlem | ………. |
- Som nestleder velges | ………. | Personlig varamedlem | ………. |
- Som medlem velges | ………. | Personlig varamedlem | ………. |
Saksopplysninger:
Det vises til sak om vedtekter for eiendomsskatt.
Rådmannens vurdering/merknader:
Det vises til de foreslåtte vedtektenes § 1-2 f), hvor det fremgår at formannskapets medlemmer vil være inhabile i forbindelse med taksering. Dette grunnet formannskapets rett til å kreve overtakst i henhold til byskatteloven § 4 jf eigedomsskattelova § 33.
Ut fra det ovenstående vil rådmannen anmode kommunestyret om å unngå å velge formannskapsmedlemmer til nemndene.
Familiehuset
Saksfremlegg
Dato: | 07.01.2011 | Elfi Brit Jonassen |
Arkivref: | 2010/1755-7 / 026 | 37 11 97 62 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/8 | Kommunestyret | 27.01.2011 |
Barnevernsamarbeidet i øst-regionen (BIØ) – utvidelse med Risør kommune
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre ser positivt på at Risør kommune inngår i Biø-samarbeidet fra
Dette innebærer at
Risør kommune oppnevner en representant til styret for Biø jfr. samarbeidsavtalen.
Risør stiller en 40 + 20 % stilling til disposisjon for Biø i 2011.
Risør dekker sin andel av felleskostnadene i samarbeidet med 35 % av totalkostnaden, jfr. antall barn mellom 0-18.
Risørs deltakelse i samarbeidet evalueres etter 12 måneder fra oppstart. I forbindelse med evaluering av Risørs deltakelse i samarbeidet, foretas samtidig en evaluering av BiØ- samarbeidet totalt, med særlig fokus på
Samarbeidsavtalen, herunder bl.a. ressursbruk, styresammensetning og disponering av eksisterende fondsmidler
Det forutsettes at kommunestyrene i samarbeidskommunene, Tvedestrand,Vegårshei og Åmli gjør tilsvarende vedtak.
Saksdokumenter:
Samarbeidsavtalen for barnevernsamarbeidet i øst-regionen (Biø) (følger vedlagt)
Referat fra styringsgruppa i Biø sak.5/10
Brev fra Risør kommune om deltakelse i Biø
Saksopplysninger:
Bakgrunn for saken
Risør kommune har henvendt seg til Tvedestrand kommune som vertskommune for barnevernsamarbeidet i øst- regionen, og ber om at barneverntjenesten i Risør kommune innlemmes i det allerede etablerte samarbeidet i BIØ.
Fra henvendelsen fra enhetsleder for kvalifiseringsenheten i Risør kommune er ordlyden følgende;
Det er allerede et godt faglig samarbeid i barneverntjenesten i øst-regionen, og for Risørs del er en innlemmelse i Biø en naturlig videreføring av dette samarbeidet. Ved siden av at Biø i dagens form kan bidra til å kvalitetssikre deler av saksbehandlingen i barnevernet (undersøkelsfasen), bør det også på sikt kunne være en naturlig plattform for å utrede om det er grunnlag for ytterligere samarbeid innen område. Det understrekes imidlertid igjen at henvendelsen i denne omgang gjelder en innlemmelse i Biø i dagens form.
Problemstillinger
Kan henvendelsen fra Risør om deltakelse imøtekommes?
Er ressurstilførselen tilstekkelig for å møte merarbeidet ved Risørs deltakelse?
Faglige merknader/historikk
Barnevernsamarbeidet i øst-regionen (Biø) ble etablert som et prosjekt initiert av Fylkesmannen i Aust Agder 1998, og kommunene Tvedestrand, Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Froland, og Risør, samarbeidet i prosjektfasen.
Etter prosjektperioden 1999-2001, valgte Froland og Risør og trekke seg ut av samarbeidet. De resterende kommunene (Tvedestrand, Gjerstad, Vegårshei og Åmli) fortsatte samarbeidet med i en forpliktende samarbeidsavtale undertegnet av samtlige ordførere 01.01.02.
Biø har utført sine oppgaver ved å undersøke bekymringsmeldinger fra samarbeidskommunene i hele perioden. Et av målene var å unngå oversitting av tidsfrister og dermed bøter fra fylkesmannen. Biø har gjennomført undersøkelsene innen tidsfristene og det har ikke blitt ilagt bøter til noen av samarbeidskommunene.
Biø skal ihht samarbeidsavtalens § 2, arbeide med undersøkelsessaker ihht, lov om barneverntjenester § 4-3, kompetanseheving, og eventuelle andre tjenester slik styret fastsetter. Tvedestrand kommune er vertskommune for Biø.
Saken er behandlet i Biø`s styre, jfr. sak nr 5/2010, se vedlegg. I forkant av behandlingen i styret, ble problemstillingen belyst i møte med enhetsledere i samarbeidskommunene. Det er gjennomgående en positiv holdning til at Risør blir med.
Gjeldende regelverk på området
Samarbeidsavtalen for Biø inngått mellom Tvedestrand, Gjerstad, Åmli og Vegårshei av
01.01.02. Det vises til vedlegg.
Gjeldende budsjettforutsetninger
Som det fremgår av samarbeidsavtalen, stiller hver av kommunene en 40 % stilling til disposisjon for barnevernssamarbeidet. Lønnskostnadene til dette går over kommunens ordinære budsjett.
I tillegg til dette har BIØ et felles budsjett, felleskostnader. I 2011 utgjør dette til sammen
kr 700 000,- som dekker leders lønn og andre driftskostnader i forbindelse med samarbeidet.
Ihht, tabell nedenfor fremkommer at Tvedestrand kommune og de øvrige samarbeidende kommunene vil få redusert sin andel av felleskostnadene for hele budsjettåret 2011 dersom Risør deltar.
Oversikten viser kostnadene fordelt mellom kommunene med og uten Risørs deltakelse. Ihht, samarbeidsavtalen skal kostnadene fordeles etter antall barn og unge mellom 0-18 år. Pr.
01.01.10 er tallene slik:
Antall barn | Med Risør | Uten Risør | |
i% - kr | i% - kr | ||
Tvedestrand | 1264 | 30,75% - 215` | 47,06% - 329` |
Åmli | 422 | 10,27% - 72` | 15,71% - 110` |
Gjerstad | 542 | 13,18% - 92` | 20,18% - 141` |
Vegårshei | 458 | 11,14% - 78` | 17,05% - 120` |
Risør | 1425 | 34,66% - 243` |
Sum 4111 100,00% 100,00%
Opparbeidet fondsavsetning (tidligere års overskudd) i Biø er ca. kr 250.000,-. Det vises til vedlagte samarbeidsavtale som viser hva som går inn i fondsavsetningen.
I dialog med styret og enhetslederne er en enig om at Risørs tilgang til fondsmidler likestilles med de øvrige samarbeidende kommunene ved at de i det første året tilfører samarbeidet en ekstra ressurs på 20 % stilling.
Enhetsleder i Risør har i muntlige samtaler signalisert at de kan gå inn med dette, i stedet for 40
% stilling i 2011. Pt er det usikkert hvor stor arbeidsmengde Risørs deltakelse vil medføre i Biø-samarbeidet.
Innspill fra styresak.5/10:
Antall barn i samarbeidsområdet øker fra 2686 til 4111, en økning på 53 %, mens personal resurssene kun øker fra 2,6 årsverk til 3,2 årsverk, en økning på 23 %. Dette mener styringsgruppen må kvalitetssikres og evalueres etter et års samarbeid, fra oppstart.
Små kommunene i samarbeidet Åmli, Gjerstad og Vegårshei bidrar med en 40 % stilling, det samme som de større kommunene Tvedestrand og Risør. Det kan eventuelt vurderes å endre dette til at Risør og Tvedestrand begge bidrar med en 60 % stilling, permanent.
Alternative løsninger og konsekvenser
Når Risør igjen ønsker å være med i Biø vurderes dette som naturlig, fordi Risør er en del av øst-regionen i Aust Agder. Biø har gode rutiner og god kvalitet på sine undersøkelser, dette vil Risør kunne dra nytte av igjennom samarbeidet i Biø.
Biø kan fungere videre uten Risør, det har driften av Biø i perioden 01.01.02 og frem til i dag vist.
Konklusjon
Rådmannen tilrår at Tvedestrand kommune som vertskommune i barnevernsamarbeidet i øst- regionen (Biø) inviterer Risør kommune inn i Biø samarbeidet.
Melding om vedtak sendes til:
Tvedestrand kommune
OJVI BARNEVERN I ØSTREGIONEN
GJELDENDE FRA 01.01.02
§ 1. SAMARBEIDET MELLOM KOMMUNENE
Barnevernsamarbeidet i øst-regionen i Aust-Agder er en regional tjeneste som blir drevet i samarbeid mellom kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli og Tvedestrand.
Tvedestrand er vertskommune for barnevernsamarbeidet. Kontorsted er kommunehuset, Tvedestrand.
Samarbeidet følger reglene i kap. 5 i Kommuneloven om interkommunalt samarbeid.
§ 2. FORMÅLET MED SAMARBEIDET
Formålet med samarbeidet er å heve kompetansen, øke kapasiteten, styrke fagmiljøet og sikre kontinuiteten i barneverntjenestene. Styret for barnevernsamarbeidet kan vedta instruks for virksomheten. Virksomheten skal arbeide innenfor de rammer som styret legger opp til.
Barnevernsamarbeidet skal arbeide med undersøkelser (bvl. § 4 - 3), kompetanseheving og eventuelle andre tjenester slik styret fastsetter.
§ 3. OM ORGANISERINGEN AV STYRET
Det skal være et styre for barnevernsamarbeidet som består av en representant med personlig varamann fra hver av samarbeidskommunene. Kommunene velger selv sin representant.
Fortrinnsvis velges leder av hovedutvalg for sosiale saker, men andre løsninger er også mulige. Styret velges for 4 år av gangen og følger kommunestyreperioden. Styret velger selv leder og nestleder. Daglig leder er sekretær for styret.
Styret avgjør saker ved vanlig flertall, og leder har dobbeltstemme ved stemmelikhet. Møtegodtgjørelse til styremedlemmene settes til p.t. å være kr 300,- pr. møte. Den legges inn i budsjettet og utbetales av vertskommunen. Kjøregodtgjørelse dekkes av det enkelte styremedlems egen kommune.
§ 4. DAGLIG LEDER, REGNSKAP M.V.
Daglig leder er overfor styret ansvarlig for virksomheten både i faglige, personalmessige og økonomiske spørsmål. Daglig leder møter i styret med tale- og forslagsrett og rett til protokolltilførsel, men uten stemmerett.
Daglig leder attesterer regninger. Leder for vertskommunens sosialkontor anviser. Daglig leder er ansvarlig for økonomistyringa overfor styret.
Vertskommunen fører regnskap for virksomheten gjennom kommunekassa.
§ 5. OM TILSETTINGER, INNLEIGE M.V.
Vertskommunens tilsettingsorgan tilsetter daglig leder etter at styret har uttalt seg. Daglig leder kan leie inn nødvendig ekstra hjelp innenfor vedtatt økonomisk ramme.
§ 6. OM BUDSJETT
Daglig leder fremmer forslag til budsjett for styret innen 1. september. Styret behandler budsjettforslaget som straks sendes til samarbeidskommunene v/ rådmannen.
§ 7. OM STYRETS TILSY1\JSANSVAR
Styret fører tilsyn med at arbeidet i barnevernsamarbeidet går for seg etter retningslinjene i
§ 2. Styret skal godkjenne regnskap og årsmelding som blir sendt rådmannen og h-/-s-sjefen i den enkelte kommune til orientering.
Eventuelle overskudd/underskudd blir å føre over til neste års budsjett.
§ 8. OM STYREMØTENE
Det skal føres møtebok fra styremøtene. Utskrift blir sendt til rådmennene og h-/-s-sjefene i samarbeidskommunene og til styremedlemmene.
§ 9. OM KOMMUNENES PLIKTER I SAMARBEIDET
Hver kommune betaler inn til vertskommunen sin prosentvise del av det vedtatte budsjett. Kommunene fordeler utgiftene etter prosentvis andel av folketallet i aldersgruppen O - 17 år innen samarbeidsområdet. Grunnlag er alderssammensetningen i kommunene i år 2001.
Folketall i gruppen O - 17 år i regionen Fordeling
Gjerstad Vegårshei Åmli Tvedestrand
19,7 %
16,3 %
15,0 %
49,0%
Fordelingen revideres hvert 5. år ut fra folketallet.
Innbetaling skjer 2 ganger årlig: 1. april og 1. oktober. Daglig leder sender krav om innbetaling.
Hver kommune stiller 40% stilling til disposisjon for barnevernsamarbeidet.
En kommune som ikke stiller personale til disposisjon (sykdom, vakanse), betaler fulle lønnsutgifter, p.t. etter 1.tr. 30, til samarbeidet. Pengene kan brukes til kompetanseheving, til å leie inn nødvendig ekstrahjelp (herunder overtid), eller på annen måte som styret bestemmer.
Reiseregninger for kjøring i tjeneste for barnevernsamarbeidet dekkes av den enkelte kommune for sin ansatte.
Kommunene som er med i barnevernsamarbeidet kan etter avtale med styret bruke kompetansen i samarbeidet til annet arbeid enn det som er nevnt i § 2. Det tenkes her spesielt på å kunne møte den enkelte kommunes behov for rådgivning i tunge saker og bistand i forbindelse med saker til fylkesnemnda. Dette under forutsetning av at gruppa har kapasitet. Slikt arbeid godtgjøres etter en timepris som fastsatt av styret.
§ 10. OM VARIGHET AV SAMARBEIDET
Avtalen gjelder fra 01.01.02 og inntil videre. Hvis en kommune ønsker å trekke seg ut av samarbeidet, må det sendes skriftlig melding til styret om dette minst ett år på forhand. Kopi sendes samtidig rådmennene i samarbeidskommunene. Slik oppsigelse kan bare skje fra et årsskifte.
§ 11. OM ENDRING AV AVTALEN
Styret for barnevernsamarbeidet kan komme med forslag til forandring av punkt i avtalen. Vedtak om dette må godkjennes av alle kommunene i samarbeidet.
§ 12. TVISTEMÅL
Tvistemål om virksomheten som måtte komme mellom samarbeidskommunene, skal avgjøres ved voldgift i samsvar med reglene i Tvistemållovens§ 32.
Voldgiftsretten skal ha 3 medlemmer oppnevnt av sorenskriveren. Rettens leder skal være jurist.
Godkjenning:
Denne samarbeidsavtalen er vedtatt av de fire samarbeidskommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli og Tvedestrand.
Sted: . . . . .. . . . . .. . . . . . . .. . . . . . . . . .. . . . . .. . . . . .. .. Dato: ...................
Gjerstad kommune Vegårshei kommune
ordfører ordfører
Åmli kommune Tvedestrand kommune
ordfører ordfører
Dato: | 04.01.2011 | Elfi Brit Jonassen |
Arkivref: | 2010/1865-2 / 233 | 37 11 97 62 |
Dato: | 04.01.2011 | Elfi Brit Jonassen |
Arkivref: | 2010/1865-2 / 233 | 37 11 97 62 |
Familiehuset
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/9 | Kommunestyret | 27.01.2011 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/9 | Kommunestyret | 27.01.2011 |
Øremerkede midler til styrking av kommunalt barnevern.
Saksfremlegg
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre vedtar at Gjerstad kommune skal søke fylkesmannen om øremerkede midler til stillinger som skal bidra til å styrke den kommunale barneverntjenesten.
Saksopplysninger:
Om ordningen:
I statsbudsjettet for 2011settes det av 240 mill. kroner til en øremerket styrking av det kommunale barnevernet. Beløpet fordeles av fylkesmannen etter søknad fra kommunene. Nye stillinger skal ha hovedprioritet. Regjeringen legger opp til å foreslå at midlene videreføres også utover 2011. Departementet har utviklet et rundskriv Q-31/2010 Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2011. Søknaden skal være politisk behandlet i kommunestyret, søknadsfristen er 31.01 og tildeling gis 18.mars. Det åpnes for ny søknadsrunde i september og det er kontinuerlig rapporteringskrav.
Bakgrunn for ordningen:
Tallet på barn og unge som mottar hjelp fra barnevernete har økt hvert år det siste tiåret. Fra år 2000 til 2009 er det en økning på 46 % på landsplan. Dette merker barneverntjenesten i Gjerstad kommune også, noe kommunestyret fikk innblikk i under presentasjon av og med barneverntjenesten i november møtet.
Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid. Barneverntjenesten skal også bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.
Kommunenes egen rapportering viser at det er svikt i oppfølging av lovkrav. Års rapportering fra Fylkesmennene uttrykker en bekymring for situasjonen i barnevernet. Viktigst er det nå å tilføre nødvendige ressurser for å håndtere de siste års økning i antall barn i barnevernet sier departementet.
Belastninger i barnevernet og levekårsutfordringer i Gjerstad kommune:
I søknaden henvises det til statistikk fra Gjerstad kommene på begge disse områdene. Fylkesmannen er kjent med øst regionen og Gjerstad spesielt når det gjelder levekårsutfordrninger. Det såkalte levekårsbarometeret som ikke lenger publiseres av SSB grunnet en del uheldig rangeringer viser tydelig at Gjerstad kommune har mange utfordringer.
Dette avspeiles i kommuneplanen som legges ut på høring i disse dager. Familiehuset som har en forebyggende og koordinerende funksjon i tilegg til sine primæroppgaver bidrar og ønsker å bidra ytterligere i dette arbeidet.
Det er en sammenheng med levekårsutfordringen og antall belastninger i barneverntjenesten i kommunen. Gjerstad har valgt en organisering av sine hjelpetjenester i Familiehuset noe som blir lagt merke til av andre. Enheten benytter seg av forsknings - og kunnskapsbaserte metoder for å sikre barn et helhetlig tilbud i samarbeid og samhandling med Bufetat og andre.
Økonomiske konsekvenser:
Kriteriene i rundskrivet for søknaden er at stillingene skal komme som tilegg til budsjetterte stillinger i 2010 og allerede planlagte stillinger for 2011, vedtatt i handlingsprogrammet.
Den økonomiske situasjonen i Gjerstad med krav om reduksjon hvert år har ikke tillatt stillingsøkning på dette området bortsett fra midlertidig ordning knyttet til ekstra midler bevilget for året 2010. Derfor søker kommunen nå om en styrking av fagstilling i barneverntjenesten, se vedlagt plan. Vi søker også om stillingsmidler til å styrke tiltak i forebyggende arbeid.
Det ligger ikke inne krav til en prosentvis kommunal egenandel når det gjelder stilling på det nåværende tidspunkt. Usikkerheten ved ordningen er hvorvidt den videreføres, her skrives det at regjeringen legger opp til å foreslå at midlene videreføres utover 2011.
Konsekvenser i forhold til kommuneplan:
Den kommende kommuneplan vektlegger forebygging og tidlig innsats, samt ”skreddersøm” på flere områder etter de resultatene som kom fram på folkemøtene som ble arrangert. Ved å vektlegge også fagpersoners mulighet til å drive forsknings- og kunnskapsbasert prosjekt vil det være en del av arbeidet med elementer i kommuneplanen. Gjerstad er en folkehelsekommune og barneverntjenesten skal også være med å jobbe med barns oppvekstvilkår sier loven.
Melding om vedtak sendes til:
Vedlegg:
Plan for å styrke barneverntjenesten.
PLAN FOR Å STYRKE BARNEVERNTJENESTEN I GJERSTAD KOMMUNE.
Et lite tilbakeblikk:
Barneverntjenesten ble en del av enheten Familiehuset i 2007 da kommunen omorganisert tjenestetilbudet for barn, unge og familier. Tidligere var barnevern og sosialkontor samorganisert. Barneverntjenesten ble redusert med 0,2 saksbehandler stilling og 0,2 merkantil stilling i denne omorganiseringen. 1,4 stillingshjemmel ble overført til den nye enheten og tjenesten fikk ny barnevernleder.
Barneverntjenesten som en viktig tjeneste i tverrfaglighet:
I arbeidet med å utvikle visjon og verdidokument i enheten presenteret tjenestene seg for hverandre , alle økte sin kunnskap om hverandres mandat og arbeidsmetoder.
Tverrfagligheten er under stadig utvikling og i enheten har alle et eierforhold til barnvernfaglig tenkning og tjenesten er en viktig samarbeidspartner i enheten. Parallelt med det intern arbeidet gjøres det en jobb i forhold til barnehager og skoler for å bli tydelig tjeneste å samarbeide med. Samspillet med Bufetat er aktivt både i bruk av tiltak og på systemnivå.
Politikerne informeres også jevnlig både i formannskap og kommunestyret.
Enheten har sett på dette som en langsiktig strategi for å gi kunnskap om tjenesten for derved å styrke og kvalitetsikre tjenesten ved å øke stillingshjemmelen.
Med 1,4 fagstilling hvorav 0,4 er bundet til det interkommunale barnevernsamarbeidet i øst regionen, kalt BIØ, som jobber med undersøkelser er tjenesten sårbar med kun en person som jobber med oppfølging/ saksbehandling i tjenesten.
Den økonomiske situasjonen i kommunen er stram, handlingsprogrammet har i planperioden hatt 2% budsjett reduksjon pr enhet. Fokuset har derfor vært å hindre stillingsøkning i kommunen. På budsjett møtet i 2009 bevilget kommunestyret 100 000 ekstra til barnevern for 2010. Disse midlene har vært brukt til saksbehandler stilling i en del av året ved å kombinere med vakanse i enheten. Vi venter forhåpningsfullt på øremerkede midler etter signaler fra regjeringen.
Ordfører/rådmann kollegiet øst i Agder har søkt og fått skjønnsmidler fra fylkesmannen til en utredning av et eventuelt interkommunalt barnevern i øst.
PLAN:
2007: 1.0 saksbehandler 0.4 fagstilling i BIØ | 1,0 er fagansvarlig i barneverntjenesten og stedfortreder for barnevernsleder. 0,4 er bundet til BIØ i Tvedestrand. |
2008 og 2009: opprettholdes som 2007 | Hjemlene var fordelt på 3 personer, noe som det i denne tiden ble ”ryddet i”. |
2010: Ekstra midler fra kommunestyret Midlertidig saksbehandler i 0,4 stilling kombinert med vikariat i BIØ hjemmelen, totalt 0.8 fra juni- des | En økning på 0,4 og en fordelaktig kombinasjon. Kvalitetsikring av tjenesten ved at begge jobber kommunalt her. |
2011: Ingen videreføring Søknad om øremerkede midler | Budsjettkutt i rammetildeling til enheten som ikke gjør det mulig å videreføre |
stillingsøkning uten øremerkede midler. | |
2011: Søknad om 1,2 stilling Tjenesten styrkes med saksbehandler 0,6 Tverrfaglig barnevern i prosjekter 0,6 |
Organisering av stilling for å styrke barnevern:
Noen tall fra barneverntjenesten 2007- 2010:
2007 | 2008 | 2009 | 2010 | |
Antall meldinger | 26 | 9 | 21 | 17 |
Antall barn i hjelpetiltak | 28 | 18 | 19 | 21 |
Antall barn plassert utenfor hjemmet | 5 | 5 | 6 | 10 |
Antall tilsynsbarn fra andre kommuner | 4 | 5 | 10 | 7 |
Den organisering vi har med 0,4 stilling ”låst” i BIØ til å undersøke meldinger innebærer at en saksbehandler 1,0 stilling har hovedansvar for 27 barn hvorav 10 barn utenfor hjemmet- fosterhjem oppfølging med alt det innebærer.
Myndighetskrava i denne tjenesten er krevende og arbeidets art stiller høye krav til kompetanse. Høsten 2010 hadde Gjerstad kommune tilsyn med barneverntjenesten, henviser til rapport, hvor det ble gitt et avvik.
Organisering under forutsetning av stillingsøkning på 1,2 - drømmen/visjonen:
Enhetens visjon er ”Sammen gjør vi en forskjell” Våre verdier er PULS; pålitelige, uredd i tilnærming, løsningsfokuserte, samarbeidsøkende.
Videreføre tjenesten med to saksbehandler stillinger altså en økning på 0,6 stilling, slik vi har organisert det et halvt år i 2010. Kombinasjonsstillingen BIØ/kommunal barneverntjeneste utvides til hel stilling.
Ved å utvide fagstilling i tjenesten vil det være kapasitet til å delta i Skolepakken satsingen hvor Gjerstad har vært pilot kommune denne høsten, grunnet ekstra bevilgningen. Saksbehandler vil kunne øke sin deltakelse i annet tverrfaglige samarbeid i enheten.
Stillingsøkning 0,6 planlegges brukt til koordinator funksjon i programmet Kjærlighet og grenser og oppfølging på skolene i etterkant, skolepakken og tverrfaglig helsestasjon.
Gjerstad kommune var den første kommunen i Aust Agder som startet dette programmet utviklet av Borgestad klinikken. Dette er vårt forebyggings arbeid, skolehelsetjenesten har hatt koodineringsansvar. Grunnet budsjett kutt må det reduseres og enheten ønsker å overføre ansvaret til barneverntjenesten. Erfaringen så langt er at koordinator får mange elev henvendelser om etterarbeid på det psykososiale området i etterkant av de ulike stegene i programmet.
Gjerstad modellen av Kjærlighet og grenser er forebyggende satsing på tvers av enheter. Dette er støttegruppe for foreldre og barneverntjenestens brukerer får relasjon til andre i foreldregruppa noe vi ser er vesentlig i kultur og holdningsarbeid. Vi
ser på arbeidet som ”stillas byggende” og med betydning på barn og unges fritidsarenaer. Arbeidet videreføres på ungdomskolen med MOT programmet som politikerne har satset på. Vi er og i gang med et arbeid omkring barnefattigdom, kalt Ung fritid og vi trenger hode/hender til utføre, videreutvikle, sette i gang arbeidet vi satser på.
Under en slik forutsetning ønsker vi å omdisponere saksbehandler arbeid i barnevrntjenesten til også å omfatte tverrfaglig helsestasjonsjobbing. Enheten har deltatt i kompetanseheving i kunnskapsbasert metoder utviklet av Ø. Kvello og ønsker å videreutvikle arbeidet med en slik metodikk. Familiehuset er nevnt i Kvellos bok Barn i risiko. Dette kommer som en naturlig utvikling i vårt tverrfaglige arbeid og med en bevisst tidlig innsats. Vi ønsker å jobbe mer treffsikkert tidlig.
Vi nytter både spe- og småbarnsteamet i Abup og fagteamet i Bufetat i tverrfaglig veiledning og case drøfting for å ta i bruk kunnskapsbasert i samhandling.
Dato: | 14.01.2011 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2011/60-1 / 033 | 37 11 97 50 |
Dato: | 14.01.2011 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2011/60-1 / 033 | 37 11 97 50 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/10 | Kommunestyret | 27.01.2011 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/10 | Kommunestyret | 27.01.2011 |
Valg av valgstyre
Saksfremlegg
Rådmannens innstilling:
Som valgstyre ved gjennomføring av kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 velges: Som leder:
Som nestleder: Som medlemmer:
Som varamedlemmer: Myndighet til å oppnevne stemmestyrer delegeres til valgstyret.
Saksdokumenter:
Valglov
Lov om likestilling
Valghåndbok
Kommunalt delegasjonsreglement
Saksopplysninger:
I det kommunale delegasjonsreglementet har kommunestyret forutsatt at valgstyret skal bestå av 5 medlemmer som velges blant driftsstyrets (formannskapets) medlemmer dersom dette kan skje innenfor loven om kjønnsmessig kvotering.
I pkt. 3.1.1 i Kommunal- og regionaldepartementets gjeldende valghåndbok heter det:
”I henhold til valgloven § 4-1 skal det i hver kommune være et valgstyre som velges av kommunestyret selv. Kommunestyret må foreta et valg. Kommunene kan ikke legge til grunn at tidligere ordning med formannskapet som valgstyre videreføres. I uttrykket ”kommunestyret selv” ligger at myndigheten til å velge valgstyre ikke kan delegeres.
Valgstyret er et fast utvalg i kommunelovens forstand, og kommunelovens regler om valg av nemnder kommer til anvendelse. Dette innebærer at valgbarhetsreglene i kommuneloven § 14 gjelder, og man må påse at kravene til kjønnsmessig representasjon i kommuneloven §§ 36, 37 og 38a oppfylles. Kommunestyret kan for eksempel ikke velge medlemmene av formannskapet som valgstyre dersom dette medfører at kommunelovens krav til kjønnsmessig sammensetning ikke blir oppfylt. Kommunestyret selv velger valgstyrets leder og nestleder, jf. kommuneloven § 10 nr. 3.”
Kommunestyret vedtok delegasjonsreglement i sak 055/03. Etter forslag fra kommunestyret ble punktet om at valgstyret blant annet skal bestå av driftsstyrets medlemmer tatt inn.
Likestillingsmessige konsekvenser:
Siden valgstyret skal bestå av 5 medlemmer må kommunestyret velge minst 2 kvinner.
Rådmannens vurdering/merknader:
Valg av ulike styrer, råd og utvalg er rene politiske oppnevninger, og rådmannen fremmer derfor ikke innstilling til personer.
Lovens krav om kjønnsmessig representasjon kan oppfylles ved at valgstyret blir på 5 medlemmer med 2 kvinner og 3 menn valgt blant formannskapets medlemmer.
Rådmannen vil bemerke at det kommunale delegasjonsreglementet bør justeres ihht. bestemmelsen om at valgstyret skal bestå av formannskapets medlemmer.
Når det skal velges nye styrer, råd og utvalg med bakgrunn i høstens kommunevalg, mener rådmannen det vil være fornuftig å velge valgstyre samtidig.
Melding om vedtak sendes til:
De som velges.
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 22.02.2011
Tid: 18:30 – 21:00
Faste medlemmer som møtte:
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Hans Martin Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Hans Martin Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Kai Ove Sandåker MEDL V
Gro Anita Gundersen MEDL FRP
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer
Anne Grethe Grunnsvoll Kai Ove Sandåker V Tone Elisabeth Sølvberg Gro Anita Gundersen FRP
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell rådmann
Egil Nic. Haugland Enhetsleder adm.enheten
Styreleder Odvar V. Eikeland og daglig leder Tor Georg Hagane i RTA møtte og orienterte om selskapet.
2
Bemerkninger til sakliste og innkalling:
Representanten Samuel A. Larsen stilte spørsmål om måten datoen for nærværende kommunestyre ble flyttet på og lovligheten av dette.
Representanten henstilte også om at varaordføreren leder møtene i de tilfellene ordføreren ikke kan møte i de ordinære møtene istedenfor å flytte møtene.
Ordføreren kommenterte problemstillingen og årsaken til flyttingen og opplyste om at lovlighet av å flytte møter skal sjekkes ut.
Utover dette var det ingen bemerkninger til innkalling og sakliste.
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 11/12 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 11/13 Referatsaker
RS 11/13 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 11/14 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 11/15 Fylkesmannen: Tilbakemelding budsjett og handlingsprogram 2011- 2014
RS 11/16 Kommunenes Sentralforbund: Vedtak fra Hovedstyrets møte 26. januar 2011 (deles ut i møtet)
RS 11/17 Innkalling til styremøte Østre - Agder 18.2.2011 (sendt 9.2.11 pr. e- post)
PS 11/14 Høringsuttalelse 2 fra Gjerstad kommune - forslag til 'regional plan for senterstruktur og handel', etter høringsforslag dat. 25.01.11
PS 11/15 "Kulturskoleløftet - kulturskole for alle" - høringsuttalelse PS 11/16 Eventuell oppløsning av Agderrådet
PS 11/17 Det digitale Agder – tilslutning til prosjektopplegg for innkjøp av mobildekning, bredbåndskapasitet og telefoni
PS 11/18 Eventuelt:
PS 11/12 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 22.02.2011 Protokollen ble godkjent.
3
PS 11/13 Referatsaker
RS 11/13 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 11/14 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 11/15 Fylkesmannen: Tilbakemelding budsjett og handlingsprogram 2011-2014
RS 11/16 Kommunenes Sentralforbund: Vedtak fra Hovedstyrets møte 26. januar 2011 (deles ut i møtet)
RS 11/17 Innkalling til styremøte Østre - Agder 18.2.2011 (sendt 9.2.11 pr. e-post)
Saksprotokoll i Kommunestyret - 22.02.2011
Referatsaker ble tatt til orientering.
PS 11/14 Høringsuttalelse 2 fra Gjerstad kommune - forslag til 'regional plan for senterstruktur og handel', etter høringsforslag dat. 25.01.11
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune mener det er bra at den Regionale delplanen for Senterstruktur og handel nå definerer handel som handel, i tråd med Miljøverndepartementets anbefalinger. Det blir vanskelig å skille mellom detaljvarehandel og plasskrevende varer med den bransjeglidningen som er innenfor dagens handelsvirksomhet.
Gjerstad kommune støtter ny avgrensing av sentrumssonen på Brokelandsheia vest, med en utvidelse på ca 20 daa i sydlig retning, helt til grensa mot Nybø, slik at ”Den Lille Dyrehage” har mulighet til nødvendig utvidelse av sin virksomhet.
Gjerstad kommune er svært positive til at Brokelandsheia øst, med et definert areal, ca. 85 000 daa, tilsvarende areal i eksisterende reguleringsplan for Brokelandsheia (datert 18.12.08), tas inn som næringsområde for handel i revidert forslag til Regional plan for Senterstruktur og handel. Dette er en nødvendighet for å kunne få til en naturlig utvikling av eksisterende sentrum på vestsiden av E18, definert med ny utvidet sentrumssone (ca 20 daa) i forslaget til revidert regional plan, som nå planlegges fortettet i en ny områderegulering for Brokelandsheia.
Likevel finner Gjerstad kommune formuleringen ”…Reguleringsplanen skal sikre at nye virksomheter ikke henvender seg mot E18. Krav til minstestørrelse settes til 1000 m2” begrensende. Dette kan redusere utviklingsmulighetene på Brokelandsheia generelt, og det hindrer etablering av bl.a. mindre veiserviceanlegg og lignende, som det i dag er regulert for. Gjerstad er ei lita bygd hvor det ikke er behov for så store næringsbygg, selv av denne typen virksomhet.
Gjerstad kommune mener formuleringen her bør være: ”…Gjerstad kommunen må være restriktive til skjemmende profilering mot E18, spesielt må det stilles strenge krav til dette på østsiden av Brokelandsheia. Minste tillatte enhetsstørrelse på Brokelandsheia øst er butikker som ikke alternativt kan finne et lokaliseringsalternativ innenfor sentrumssonen på Brokelandsheia vest, eller som ikke har en funksjon som passer inn i et fortettet sentrumsområde på vestsiden av E18.”
I kapittelet som omtaler Gjerstad kommune spesielt må det tas med at det på Brokelandsheia Øst åpnes for utvikling av næringstomter.
4
I kapittelet som omtaler Gjerstad kommune spesielt må det også tas med at det på Brokelandsheia øst er lagt opp til utbygging for samferdsel og veiserviceanlegg.
Det forutsettes at kartgrunnlagene som blir lagt ved regional plan for senterstruktur og handel, justeres i henhold til forslag til nye sentrumssoner. For Brokelandsheia vil dette gjelde Brokelandsheia øst og utvidet areal på Brokelandsheia vest, iht. plankartet i forslag til ny kommuneplan som nå er ute på høring, og gjeldende reguleringsplan for Brokelandsheia.
Gjerstad kommune støtter fortsatt at en i Arendal som Aust-Agders regionsenter, skal satse på utbygging kun på Stoa og innenfor tidligere definert sentrumssone av Arendal sentrum (forslag til regional delplan for senterstruktur og handel, datert 26.03.10). Gjerstad kommune mener det er viktig at dette følges opp.
Gjerstad kommune mener at det må settes strenge krav til videre utbygging av Stoa og Sørlandsparken Øst, slik at bykjernen i Aust-Agders regionsenter ikke dør ut. Saksprotokoll i Kommunestyret - 22.02.2011
Det ble bemerket noen faktiske feil i innstillingen som må rettes opp. Knut Hagelia foreslo:
”Pkt. 3.
Ny tekst 2. og 3. avsnitt
Gjerstad kommune er ikke enig i følgende tekst:
”Reguleringsplanen skal sikre at nye virksomheter ikke henvender seg mot E.18. Krav til minstestørrelse settes til 1000m2.”
Dette reduserer utviklingsmulighetene på Brokelandsheia generelt, og det hindrer etablering av bl.a. mindre vegserviceanlegg og lignende, som det idag er regulert for. Gjerstad er ei lita bygd hvor det ikke er behov for så store næringsbygg, selv av denne typen virksomhet.
Gjerstad kommune mener formuleringen må være:
Gjerstad kommune må være restriktiv til skjemmende profilering mot E.18, spesielt må det stilles strenge krav til dette på østsiden av Brokelandsheia. Minste tillatte enhetsstørrelse på Brokelandsheia øst er butikker som ikke kan finne et lokaliseringsalternativ innenfor sentrumssonen på Brokelandsheia vest, eller som ikke har en funksjon som passer inn i et fortettet sentrumsområde på vestsiden av E.18.”
Ved alternativ votering mellom rådmannens innstilling og forslaget fra Knut Hagelia ble Knut Hagelias forslag enstemmig vedtatt.
PS 11/15 "Kulturskoleløftet - kulturskole for alle" - høringsuttalelse "Kulturskoleløftet - kulturskole for alle" - høringsuttalelse Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre støtter i sin helhet det nasjonale kulturskoleutvalgets forslag til lovoppdatering, tiltak, forskrift og tilskuddordninger som lagt fram i rapporten ”Kulturskoleløftet
– kulturskole for alle”.
Kommunestyret støtter at det opprettes en todelt statlig tilskuddsordning som foreslått i rapporten – Tilskuddordning nr 1: Utviklingsmidler og Tilskuddsordning nr 2: Stimuleringsmidler til kulturskolen. Det forutsettes at de økonomiske konsekvenser av innføring av makssats helt ut blir kompensert av statlige stimuleringsmidler for den enkelte kulturskole.
5
Saksprotokoll i Kommunestyret - 22.02.2011
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 11/16 Eventuell oppløsning av Agderrådet
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune gir sin tilslutning til Agderrådet oppløses så snart
det er praktisk mulig, senest i forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011.
I 2011 må det arbeides aktivt med hvordan prosjekter, utvalg og initiativ, herunder økonomiske forpliktelser som Agderrådet har påtatt seg, skal ivaretas og eventuelt videreføres. Dette arbeidet må ses i sammenheng med organisering og oppfølging av Regionplan Agder 2020.
Gjerstad kommune gir sin tilslutning til at Agderrådes arbeidsutvalg forestår det videre arbeidet med oppløsning av Agderrådet.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 22.02.2011
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 11/17 Det digitale Agder – tilslutning til prosjektopplegg for innkjøp av mobildekning, bredbåndskapasitet og telefoni
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune gir sin tilslutning til Det Digitale Agder sitt prosjektopplegg. Kommunen vil delta for å bedre mobildekningen, opprettholde og forsterke bredbåndsdekning og delta i felles innkjøp av bredbåndskapasiteter og telefoni.
Kommunen forutsetter å bli informert underveis i prosessen, og legger til grunn at det ikke vil påløpe kostnader før i 2012. Det må lages forslag til kostnadsfordeling i god tid før eventuell kontraktsinngåelse.
Kommunen tar evalueringsrapporten til etterretning.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 22.02.2011
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 11/18 Eventuelt:
Saksprotokoll i Kommunestyret - 22.02.2011
Ordføreren refererte brev fra kunnskapsminister Kristin Halvorsen om kampanje mot mobbing. Kommunestyret hadde ingen bemerkninger til at ordføreren signerer manifestet mot mobbing.
6
Ordføreren refererte også til en reportasje i TV2 fra kommunen Os i Hedmark der kommunen hadde delt ut strøsand for å forebygge fall på glatta og lårhalsbrudd.
Utgiftene til lårhalsbrudd ble betydelig redusert som følge av dette enkle tiltaket.
Ordføreren ønsker også en kartlegging av enkle hjelpemiddel som kan forebygge ulykker og som et eksempel ble vist til sklisikre tepper.
Det er aktuelt å innlede samarbeid med frivillighetssentralen og andre, og han varslet en sak i formannskapet om forebygging av ulykker med enkle tiltak der kostnader også skal utredes.
Ordføreren signaliserte også glede over felles 17. mai feiring på Abel ungdomsskole, og viste til den ”samlingseffekt” dette kan ha for kommunen. Ordføreren opplyste også at han hadde bedt PLO om å se på mulighetene for at så mange av beboerne på Gjerstadheimen som mulig og som ønsker det, kan delta i feiringen.
Kostnader med ekstra bemanning og transport sjekkes ut i forbindelse med tiltaket.
Inger Løite roste initiativene fra ordføreren og hun forutsatte at PLO har kjennskap til hva hjelpemiddelsentralen kan bidra med av hjelpemiddel og gir informasjon om dette til aktuelle brukere.
Ånon Ausland viste til avisskriveriene om barnehagedekning i Gjerstad og bad rådmannen undersøke følgende problemstillinger til neste kommunestyremøte:
Hvor mange barn er det på venteliste, som ikke har fått tilbud om barnehageplass pr. 1. mars 2011?
Hvor mange barn er det fysisk plass til på hver avdeling i Visedal barnehage? 3 Hvor mye koster det kommunen å opprette ekstra barnehageplasser?
A – for de under 3 år B – for de over 3 år
4 Er friplassene fremdeles et tilbud i Gjerstad kommune. Er de benyttet?
Simen Aasbø roste også initiativene fra ordføreren og tok opp problemstilling om Risørs rolle i barnevernssamarbeidet på bakgrunn av tilsyn i kommunen om barnevern. På grunnlag av resultatet av tilsynet mente han det var for lite ressurser til barnevern i Risør og bad om å være obs på dette i samarbeidet framover.
Håkon Sundsli stilte spørsmål om status for boligfeltene på Mostad og Kveim. Spørsmålet ble besvart av ordfører og rådmann.
Anne Grethe Grunnsvoll stilte spørsmål om ordførerens gjøremål; møtene med Vinmonopolet, legene og næringsmøte Tellefsdal.
Ordføreren orienterte nærmere om møtene.
Kåre Dalene stilte spørsmål om innholdet i folkemøte om jernbanetrase, sammenkopling av Sørlandsbanen/Vestfoldbanen og stasjon på Brokelandsheia.
Rådmannen har utarbeidet notat i saken som er utdelt til representantene og gav en grundigere orientering i møtet og understreket bl.a. viktigheten av å innarbeide sammenkopling og stasjon på Brokelandsheia i Nasjonal Transportplan.
Kjell Trygve Grunnsvoll kommenterte spørsmålet om jernbanestasjon på Brokelandsheia og understreket viktigheten av å jobbe for at stasjonen virkelig kommer på Brokelandsheia og ikke på Tangen i Sannidal, som i ulike sammenhenger er nevnt som et alternativ og som det er krefter som jobber for.
7
Problemstillingen ble kommentert av ordføreren som bl.a. opplyste om at de andre kommunene i Øst i Agder er oppfordret om å støtte opp om Brokelandsheia.
Inger Løite understreket viktigheten av at de lokale representantene jobber for Brokelandsheia gjennom sine partiorganisasjoner og opplyste om at hun har tatt problemstillingen opp med sentrale politikere i Arbeiderpartiet. Hun har ikke fått signaler som tyder på annet enn at Brokelandsheia er den aktuelle plasseringen for stasjonen.
Knut Erik Ulltveit stilte spørsmål om folkevalgtopplæring for det nye kommunestyret etter valget og understreket viktigheten av dette. Han stilte imidlertid spørsmål om kostnader forbundet med en to dagers samling i København og mente opplæringen kunne gjennomføres på en enklere og billigere måte og bad rådmannen beregne kostnader med opplæringen.
Rådmannen opplyste at en vesentlig del av kostnadene er dekning av tapt arbeidsfortjeneste og det er vanskelig å beregne når man ikke kjenner beregningsgrunnlaget.
Ordføreren besvarte spørsmålet og opplyste om at det skal legges fram egen sak om opplæringen i et senere møte i kommunestyret.
Samuel A. Larsen kommenterte næringsmøtet på Tellefsdal og understreket viktigheten av slike møter. Ellers benyttet Samuel A. Larsen anledningen fra kommunestyrets talerstol til å takk for glimrende behandling av egen sykdom i Plo.
Kjell T. Grunnsvoll stilte spørsmål om oppslag i Agderposten om muligheter for elever fra Felle i Nissedal til å kunne gå på skole i Gjerstad og lurte på om det er kommet noen formell henvendelse om dette.
Rådmannen opplyste at det ikke er kommet noen henvendelse i saken.
Gjerstad kommune Møteinnkalling
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: Tirsdag 22.02.2011
Tid: 18:30
Evt. gyldige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37119750 – eller pr. e-post: kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter.
Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Fra FRP har Gro Anita Gundersen meldt forfall. Tone Elisabeth Sølvberg kalles inn til å møte. Styreleder i Risør og Tvedestrand-regionens Avfallsselskap AS (RTA), Odvar V. Eikeland
møter for å orientere om selskapet.
Innkalling er sendt til: Navn | Funksjon | Representerer |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Birger Westlund | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Hans Martin Ulltveit | Medlem | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Saksnr Innhold
PS 11/12 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 11/13 Referatsaker
RS 11/13 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 11/14 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 11/15 Fylkesmannen: Tilbakemelding budsjett og handlingsprogram 2011- 2014
RS 11/16 Kommunenes Sentralforbund: Vedtak fra Hovedstyrets møte 26. januar 2011 (deles ut i møtet)
RS 11/17 Innkalling til styremøte Østre - Agder 18.2.2011 (sendt 9.2.11 pr. e- post)
PS 11/14 Høringsuttalelse 2 fra Gjerstad kommune - forslag til 'regional plan for senterstruktur og handel', etter høringsforslag dat. 25.01.11
PS 11/15 "Kulturskoleløftet - kulturskole for alle" - høringsuttalelse PS 11/16 Eventuell oppløsning av Agderrådet
PS 11/17 Det digitale Agder – tilslutning til prosjektopplegg for innkjøp av mobildekning, bredbåndskapasitet og telefoni
PS 11/18 Eventuelt:
PS 11/12 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
RS 11/13 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 11/14 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 11/15 Fylkesmannen: Tilbakemelding budsjett og handlingsprogram 2011-2014 RS 11/16 Kommunenes Sentralforbund: Vedtak fra Hovedstyrets møte 26. januar 201 RS 11/17 Innkalling til styremøte Østre - Agder 18.2.2011 (sendt 9.2.11 pr. e-post)
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
08.02.2011
2010/860-8 / L05
Tonje Berger Ausland
37 11 97 74
tonje.berger.ausland@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/14 | Kommunestyret | 22.02.2011 |
Høringsuttalelse 2 fra Gjerstad kommune - forslag til 'regional plan for senterstruktur og handel', etter høringsforslag dat. 25.01.11
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune mener det er bra at den Regionale delplanen for Senterstruktur og handel nå definerer handel som handel, i tråd med Miljøverndepartementets anbefalinger. Det blir vanskelig å skille mellom detaljvarehandel og plasskrevende varer med den bransjeglidningen som er innenfor dagens handelsvirksomhet.
Gjerstad kommune støtter ny avgrensing av sentrumssonen på Brokelandsheia vest, med en utvidelse på ca 20 daa i sydlig retning, helt til grensa mot Nybø, slik at ”Den Lille Dyrehage” har mulighet til nødvendig utvidelse av sin virksomhet.
Gjerstad kommune er svært positive til at Brokelandsheia øst, med et definert areal, ca. 85 000 daa, tilsvarende areal i eksisterende reguleringsplan for Brokelandsheia (datert 18.12.08), tas inn som næringsområde for handel i revidert forslag til Regional plan for Senterstruktur og handel. Dette er en nødvendighet for å kunne få til en naturlig utvikling av eksisterende sentrum på vestsiden av E18, definert med ny utvidet sentrumssone (ca 20 daa) i forslaget til revidert regional plan, som nå planlegges fortettet i en ny områderegulering for Brokelandsheia.
Likevel finner Gjerstad kommune formuleringen ”…Reguleringsplanen skal sikre at nye virksomheter ikke henvender seg mot E18. Krav til minstestørrelse settes til 1000 m2” begrensende. Dette kan redusere utviklingsmulighetene på Brokelandsheia generelt, og det hindrer etablering av bl.a. mindre veiserviceanlegg og lignende, som det i dag er regulert for. Gjerstad er ei lita bygd hvor det ikke er behov for så store næringsbygg, selv av denne typen virksomhet.
Gjerstad kommune mener formuleringen her bør være: ”…Gjerstad kommunen må være restriktive til skjemmende profilering mot E18, spesielt må det stilles strenge krav til dette på østsiden av Brokelandsheia. Minste tillatte enhetsstørrelse på Brokelandsheia øst er butikker som ikke alternativt kan finne et lokaliseringsalternativ innenfor sentrumssonen på Brokelandsheia vest, eller som ikke har en funksjon som passer inn i et fortettet sentrumsområde på vestsiden av E18.”
I kapittelet som omtaler Gjerstad kommune spesielt må det tas med at det på Brokelandsheia Øst åpnes for utvikling av næringstomter.
I kapittelet som omtaler Gjerstad kommune spesielt må det også tas med at det på Brokelandsheia øst er lagt opp til utbygging for samferdsel og veiserviceanlegg.
Det forutsettes at kartgrunnlagene som blir lagt ved regional plan for senterstruktur og handel, justeres i henhold til forslag til nye sentrumssoner. For Brokelandsheia vil dette gjelde Brokelandsheia øst og utvidet areal på Brokelandsheia vest, iht. plankartet i forslag til ny kommuneplan som nå er ute på høring, og gjeldende reguleringsplan for Brokelandsheia.
Gjerstad kommune støtter fortsatt at en i Arendal som Aust-Agders regionsenter, skal satse på utbygging kun på Stoa og innenfor tidligere definert sentrumssone av Arendal sentrum (forslag til regional delplan for senterstruktur og handel, datert 26.03.10). Gjerstad kommune mener det er viktig at dette følges opp.
Gjerstad kommune mener at det må settes strenge krav til videre utbygging av Stoa og Sørlandsparken Øst, slik at bykjernen i Aust-Agders regionsenter ikke dør ut.
Vedlegg:
Fylkesutvalgets behandling 25.01.11 (vedlagt)
Notat vedrørende definisjon av plasskrevende varegrupper (vedlagt)
Protokoll fra PS 10/62 i formannskapet 07.10.10 (vedlagt)
Saksdokumenter:
PS 10/69 i kommunestyret 23.09.10
PS 10/62 i formannskapet 07.10.10 Tidligere utsendt:
Forskrift om rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre av 27.06.08
Forslag til regional delplan for senterstruktur og handel, datert 26.03.10
Senterstrukturanalyse; ”Senterstruktur i Aust-Agder”, utført av Asplan Viak våren 2010
Saksopplysninger:
Vinteren 2008 startet arbeidet med å rullere fylkesdelplanen for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering, vedtatt 11.09.01. Dette arbeidet ble bestemt startet på bakgrunn av de rikspolitiske bestemmelsene for kjøpesentre, som trådte i kraft 01.07.08. Denne forskriften har som formål:
”.. å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene”.
Fylkesdelplaner/Regionale planer som omhandler regler for etablering av kjøpesentre ble fra den dagen forskriften trådte i kraft, juridisk bindende. En så det derfor som nødvendig å rullere eksisterende fylkesdelplan for tettstedutvikling og kjøpesenteretablering i Aust-Agder.
Arbeidet har tatt lang tid, bl.a. fordi en så viktigheten av å ta med Kristiansand og Sørlandsparken i prosessen, og fordi det har vært diskutert mye med hensyn på planens omfang og innhold.
Asplan Viak fikk i oppdrag å lage en senterstrukturanalyse i forbindelse utarbeiding av ny Regional delplan for Senterstruktur og handel. I rapporten fra Asplan Viak, av 28.10.09, er det skissert forskjellige utbyggingsalternativer med de konsekvenser disse vil gi (kap. 6).
Det er ikke gjort noen analyse på konsekvenser for sentra i østregionen hvis man skulle få en
utbygging både på Akland og Østebø, men hver for seg sier Asplan Viaks plan noe om innvirkningen på Brokelandsheia og øvrige sentra i vår region. Det er heller ingen analyse av hva en utvikling på Vinterkjær og/eller Østebø sammen med den utviklinga som skjer på Volum/Tangen i Sannidal, har å si for regionen vår.
Gjerstad kommune spilte inn et ønske om at Tangen, Sannidal, også skulle tas med i prosessen, men dette fikk vi ikke gehør for, fordi det ligger i Telemark fylke.
I kap. 6.2.3, alternativ 1, er det skissert hvilke konsekvenser en utbygging på Akland vil få for Brokelandsheia: ”Brokelandsheia vil også merke effekten av Akland, men muligens ikke så sterkt som en ville tro.” Det står også at det vil føre til svekkelse av bysentra og utflating av senterstrukturen. I kap. 6.2.4. alternativ 2, står det at effekten av en utbygging på Østebøsletta vil spres ut på de aktuelle sentra i regionen. Det står også: ”Dagligvareandelen på Østebøsletta vil også ha stor betydning på hva påvirkning senteret vil gi. Holdes dagligvareandelen høy, øker konsekvensene for øvrige sentra i nærområdet relativt mye. Selv om Risør sentrum taper mest, vil den relative betydningen for Brokelandsheia være større, med sin relativt høye dagligvareandel.”
Kap 6.2.4 i Asplan Viaks rapport sier at det skal relativt lite til før etablering av nye avlastingssentra utenfor eksisterende sentrum blir å betrakte som ny senterdannelse. Dette får av erfaring negative konsekvenser for eksisterende sentra. Hvis man ser på Arendal, så står det: ”Effekten av Strømsbusletta og Krøgenes med inntil 15.000 kvm BRA, vil gi relativt sterk effekt på Arendal sentrum, Stoa vil nå være det ledende handelsområdet i regionen.”
I forslag til ny regional plan for senterstruktur og handel er det foreslått å ha en buffersone/byggegrense på 500m på hver side av E18 i hele fylket isteden for 1km, som var det første forslaget.
Definerte sentrumssoner videreføres fra fylkesdelplanen fra 2001, med noen justeringer. I tillegg har Brokelandsheia fått definert en sentrumssone innenfor denne buffersonen Dette gjør at vi kan foreta videre utbygging på Brokelandsheia. Til forskjell fra forrige høringsrunde foreslår fylkesutvalget i sin behandling 25.01.11, under punkt 4. Forslag til løsning og konsekvenser:
”Sentrumssonen for Brokelandsheia (vest) foreslås endret slik som kommunen har foreslått. For Brokelandsheia opprettholdes forslaget om tillatt nytt areal på 5000 m2. Under forutsetning av at virksomhet på østsiden av E18 tar hensyn til fremtidig utvidelse av E18, og at nye etableringer ikke henvender seg mot E18, foreslås det at det gis anledning til etableringer på østsiden. krav til minstestørrelse settes til 1000 m2. Disse hensyn må innarbeides i reguleringsplan før utbygging kan skje.”
Brokelandsheia Øst ligger inne med 85 000 daa regulert for forretningsvirksomhet i eksisterende reguleringsplan for Brokelandsheia, vedtatt 18.12.08, etter at de rikspolitiske bestemmelsene trådte i kraft 01.07.08. Ca. 47 000 daa av dette arealet er også regulert for bevertning, bensinstasjon og samferdsel.
Der ikke noe annet er bestemt eller definert i den regionale delplanen, er det kun tillatt med en maks utbygging for næringsvirksomhet på 3000m2 BRA, som for eksempel i et lokalsenter som Kirkebygda. Det kreves også at det lages sentrumssoner for lokalsentra med tanke på bl.a. næringsutbygging.
Innenfor buffersonen langs E18 er det ikke tillatt med utbygging for næringsvirksomhet annet enn innenfor definerte soner, som på Brokelandsheia og Tingsaker. Kjærlingland og Vinterkjær har allerede fått et ”unntak”, definert i den regionale delplanen, ved at det står at begge disse reguleringsplanene skal være gjeldende. På Vinterkjær er det regulert for næring i form av service, bensinstasjon, overnattingslokaler og kollektivknutepunkt.
Det ble 17.09.10 avholdt et høringsseminar i regi av Fylkeskommunen, i forkant av
høringsfristen som er 01.10.10. Miljøverndepartementet (MD), ved Terje Kaldager, hadde et innlegg under dette høringsseminaret, hvor det ble presisert at MD nå ser på handel som handel, fordi dagens bransjeglidning gjør det vanskelig å skille mellom hvilke bransjer som driver rein detaljvarehandel og rein handel med plasskrevende varegrupper. Han sa også at det likevel er opp til det enkelte fylke å avgjøre om de vil differensiere handelen i sine planer. Det nye forslaget legger opp til at en skal gå bort fra begrepet plasskrevende varer, og heller differensiere på annen måte.
Gjerstad kommune, Risør kommune og Aust-Agder Fylkeskommune hadde et felles møte 05.10.10, for å drøfte situasjonen i østregionen. Her ble det gjort en del avklaringer, og det kom bl.a. opp at Gjerstad kommune i dialog med Vegvesenet må ta hensyn til fremtidig utbygging av E18, om det skal åpnes mulighet for en utbygging på Brokelandsheia øst.
Saken ble tatt opp i kommunestyret 23.09.10, som sak 69/10. Under kommunestyret kom det opp flere nye momenter som ikke var kommet fram i saken, som følge av at høringsseminar og samtale med representanter fra Fylkeskommunen kom i etterkant av ferdigstilt og utsendt saksfremlegg.
Kommunestyret vedtok rådmannens innstilling, med én justering etter forslag fra ordfører Rune Hagestrand, i punkt 2, men med ønske om å få inn forslag til nye momenter i høringsuttalelsen, som følge av nye opplysninger. Disse ble vedtatt å legges fram for formannskapet 07.10.10.
Dette p.g.a. høringsfristen.
Sak 26/10:
”Kommunestyret vedtok enstemmig innstillingen og anmodet samtidig rådmannen om å legge fram ny sak til formannskapet i møte 7. oktober som omhandler regionalt samarbeid i delplanen for senterstruktur og handel. Formannskapets uttalelse i møte 7. oktober (vedlagt) kommer som tillegg til kommunestyrets uttalelse.”
I fylkesutvalget 25.01.11, er det kommet forslag til nye punkter i forslag til regional plan for senterstruktur og handel. På bakgrunn av dette vedtok fylkesutvalget å legge revidert forslag til regional plan for senterstruktur og handel med regional planbestemmelse datert 25.01.11, ut til offentlig ettersyn. Frist for å komme med ny høringsuttalelse er satt til 14.03.11.
For Brokelandsheia utgjør dette en utvidelse av sentrumssonen på vestsiden iht. Gjerstad kommunes ønske. I tillegg gis det rom for en viss utbygging på Brokelandsheia øst:
”Brokelandsheia; endres til: Det tillates etablert eller utvidet handelsvirksomhet. Nytt areal som tillates er 5.000 m2 BRA. Dersom det etableres handel på Østsiden av E18 gjelder følgende: Før nye handelsvirksomheter kan etableres skal reguleringsplanen for området endres slik at arealer for fremtidig utvidelse av E18 blir innarbeidet. Reguleringsplanen skal sikre at nye virksomheter ikke henvender seg mot E18. Krav til minstestørrelse settes til 1000 m2.”
Rådmannens vurdering/merknader:
Planene for Brokelandsheia Øst har hele tiden vært at man skal bygge ut området for samferdselsvirksomhet, veiserviceanlegg, tyngre næringsvirksomhet og plasskrevende varegrupper. Dette er det også lagt opp til gjennom vedtatt reguleringsplan for Brokelandsheia, vedtatt 18.12.08. Dette mener Gjerstad kommune må opprettholdes i ny regional plan for senterstruktur og handel. Dette er til en viss grad tatt hensyn til i revidert forslag til regional plan for senterstruktur og handel med regional planbestemmelse datert 25.01.11. Det er likevel lagt en del begrensende føringer, som rådmannen mener kan redusere utviklingsmulighetene på Brokelandsheia generelt, og ønsker derfor en litt annen ordlyd enn det reviderte forslag til regional plan sier:
”Brokelandsheia; endres til: Det tillates etablert eller utvidet handelsvirksomhet. Nytt areal som tillates er 5.000 m2 BRA. Dersom det etableres handel på Østsiden av E18 gjelder følgende:
Før nye handelsvirksomheter kan etableres skal reguleringsplanen for området endres slik at arealer for fremtidig utvidelse av E18 blir innarbeidet. Reguleringsplanen skal sikre at nye virksomheter ikke henvender seg mot E18. Krav til minstestørrelse settes til 1000 m2.”
Gjerstad kommunen forslår denne ordlyden:
”Brokelandsheia; endres til: Det tillates etablert eller utvidet handelsvirksomhet. Nytt areal som tillates er 5.000 m2 BRA. Dersom det etableres handel på Østsiden av E18 gjelder følgende: Før nye handelsvirksomheter kan etableres skal reguleringsplanen for området endres slik at arealer for fremtidig utvidelse av E18 blir innarbeidet. Gjerstad kommunen må være restriktive til skjemmende profilering mot E18, spesielt må det stilles strenge krav til dette på østsiden av Brokelandsheia. Minste tillatte enhetsstørrelse på Brokelandsheia øst er butikker som ikke alternativt kan finne et lokaliseringsalternativ innenfor sentrumssonen på Brokelandsheia vest, eller som ikke har en funksjon som passer inn i et fortettet sentrumsområde på vestsiden av E18.”
Om Gjerstad kommune ikke får mulighet til å kunne flytte varehandel som blir for stor, eller ikke passer inn i et fortettet sentrum på Brokelandsheia vest, til Brokelandsheia øst, vil dette hindre Brokelandsheias videre utvikling. Gjerstad kommune kan heller ikke se at dette vil være i strid med formålet i RPBen. Folk som bor øst i Agder har stort sett lang kjørevei for å få tak i denne type varer, og foretar også annen type handel når de først er på handletur, noe som igjen fører til handelslekkasje.
Gjennom MDs lansering av at handel er handel, under høringsseminaret 17.09.10, så blir det naturlig å vurdere om man i den Regionale delplanen for Senterstruktur og handel skal operere med en differensiering av detaljvarehandel og plasskrevende varegrupper. Gjerstad kommune ser MDs tankegang, om at det med dagens bransjeglidning blir vanskelig å differensiere og styre dette. Rådmannen støtter derfor at forslag til revidert regional plan betegner handel som handel.
Når det gjelder utbygging av Stoa, Sørlandsparken Øst og Akland, bør en se på virkningen også for østregionen. Gjerstad kommune mener det som planlegges med hensyn på utbygging på Stoa vil være formålstjenelig for regionen generelt og med tanke på miljøaspektet.
Utbyggingen blir begrenset på en god måte, ved at det stort sett kun tillates bygging som en fortetting innenfor det eksisterende området, og at det legges opp til kollektivtilbud. Gjerstad kommune støtter fortsatt at en i Arendal som Aust-Agders regionsenter, skal satse på utbygging kun på Stoa og innenfor tidligere definert sentrumssone av Arendal sentrum (forslag til regional delplan for senterstruktur og handel, datert 26.03.10). Gjerstad kommune mener det er viktig at dette følges opp. Gjerstad kommune mener at det må settes strenge krav til videre utbygging av Stoa og Sørlandsparken Øst, slik at bykjernen i Aust-Agders regionsenter ikke dør ut.
Hvis det blir bygd ut mange handels- og servicesentre i østregionen i Aust-Agder, vil dette få konsekvenser for alle de tre handlesentra som ligger her i dag; Brokelandsheia, Tvedestrand og Risør historiske sentrum.
Gjerstad kommune mener at en allsidig utvikling på Brokelandsheia vil være til beste for hele østregionen, og bidra til et godt tilbud innen handel og service for innbyggerne i regionen. Med sin nærhet til dagens viktigste ferdselsåre, og framtidige jernbanestasjon, vil en naturlig vekst på Brokelandsheia ivareta intensjonene i den regionale planen for senterstruktur og handel, når det gjelder miljø, tilgjengelighet, kollektivtransport og regional samordning.
For Gjerstad kommune og Brokelandsheia er utbyggingen og utviklingen på Tangen, Sannidal, Telemark Fylke, også av betydning, noe rådmannen mener er viktig at blir tatt med i helhetsvurderingene i den nye regionale delplanen.
Angående det mer spesifikke, så er rådmannen fornøyd med at en i første høringsrunde har blitt hørt når det gjelder en utvidelse (ca 20 daa) av den definerte sentrumssonen for Brokelandsheia vest, i sydlig retning helt ut til grensa mot Nybø.
Gjerstad kommune ser på en utbygging på 5000m2 BRA, innefor definert sentrumssone, som en riktig størrelsesorden for Brokelandsheia i denne planperioden.
Melding om vedtak sendes til:
Aust-Agder Fylkeskommune
/\U T J\C DL
V L i< !< DM fVI LI 1\J
Saksfram legg
Dato: Arkivref:
09.11.2010
2009/6146-27136/2010 I 131 /U60
Saksbehandler: Leiv Egil Thorsen
Saksnr.
Utvalg
..
-
-
Møtedato
10/ 177
---·
11 / 1
Fylkesutvalget (utsatt) 21.12.2011
Fylkesutvalget 25.01.2011
--·
FORSLAG TIL REGIONAL DELPLAN FOR SENTERSTRUKTUR OG HANDEL I AUST-AGDER.
1. FORSLAG TIL VEDTAK
Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak:
Fylkesutvalget tilrår at fylkestinget vedtar regional delplan for senterstruktur og handel slik det fremkommer i forslag datert 26.03.10 med endringer omtalt i saksfremlegget pkt.4.
Behandling i fylkesutvalget - 25.12.2010
Arne Thomassen fremmet følgende 3 forslag:
"Alternativ 1.
Med bakgrunn i Miljøverndepartementets definisjon av måten å regulere handel (punkt 3.4.1 i saksfremlegget) foreslås følgende:
Punkt 8.1 og 9.1 (punkt c og d) endres slik: (rødt er uendret - blått er endret)
Første ledd endres til: Agderparken, Stoa er en regional handelspark beliggende i Aust-Agder. Innenfor et definert område, jfr kart datert 10.11.10 tillates etablert handelsvirksomheter. Tillatt nytt areal er 30.000 kvm BRA. Minste tillatte enhetsstørrelse er butikker som ikke alternativt kan finne et lokaliseringsalternativ innenfor eksisterende by- og tettsteder.
Andre ledd blir som foreslått: Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan som angir soner for handel, veinett, trase med god fremføring for kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett. Samt inneholde maksimalkrav til parkering.
Første ledd: Sørlandsparken er en regional handelspark beliggende delvis i Vest- og Aust Agder. For den delen av parken som ligger i Aust- Agder, Sørlandsparken Øst tillates det etablert handelsvirksomhet. Tillatt totalareal er 70.000 kvm BRA (inkl. IKEA). Minste tillatte
enhetsstørrelse er butikker som ikke alternativt kan finne et lokaliseringsalternativ innenfor eksisterende by- og tettsteder.
Andre ledd blir som foreslått: Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan som angir soner for handel, veinett, trase med god fremføring for kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett. Samt inneholde maksimalkrav til parkering.
Alternativ 2:
Punkt 8.1 og 9.1 (punkt c og d) endres slik: (rødt er uendret - blått er endret)
Første ledd endres til: Agderparken, Stoa er en regional handelspark beliggende i Aust-Agder. Innenfor et definert område, jfr kart datert 10.11.10 tillates etablert handelsvirksomheter. Tillatt nytt areal er 30.000 kvm BRA. Minste tillatte enhetsstørrelse er 2000 kvm BRA.
Andre ledd blir som foreslått: Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan som angir soner for handel, veinett, trase med god fremføring for kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett. Samt inneholde maksimalkrav til parkering.
Første ledd: Sørlandsparken er en regional handelspark beliggende delvis i Vest- og Aust Agder. For den delen av parken som ligger i Aust- Agder, Sørlandsparken Øst tillates det etablert handelsvirksomhet. Tillatt totalareal er 70.000 kvm BRA (inkl. IKEA). Minste tillatte enhetsstørrelse er 3000 kvm BRA
Andre ledd blir som foreslått: Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan som angir soner for handel, veinett, trase med god fremføring for kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett. Samt inneholde maksimalkrav til parkering.
Tilleggsforslag:
"Sentrumssonene utvides etter den enkelte kommunes behov. For Arendal gjelder det Harebakken, Krøgenes og Strømmen. For Grimstad gjelder det Campus Grimstad.
Begrensningene nord for E18, Bergemoen, må minimaliseres for at Bergemoen skal få utvikling.".
Tellef Inge Mørland fremmet følgende forslag:
Innspill til endringsforslag under regional planbestemmelse:
"Setning under punkt 2 om forbud mot handelsetableringer langs E18 endres til:
Det tillates ikke etablert ny handelsvirksomhet, uansett arealstørrelse, i et belte på 500m på hver side av E18.
I punkt 4 om senterstruktur legges følgende til under lokalsentre: Strømsbu og Krøgenes.
Punkt 6 om kommunesentre strykes.
Under punkt 8 om regional handelspark, Agderparken, Stoa innarbeidet følgende endringer: Grensen på maksimalt tillat nytt areal strykes. Minste tillatte enhetsstørrelse for nye bygninger endres til 1500m2 BRA.
Under punkt 9 om regionalt handelsområde for plastkrevende varegrupper, Sørlandsparken Øst innarbeides følgende endringer:
Grensen på maksimalt tillatt totalt areal strykes. Minste tillatte enhetsstørrelse for nye bygg endres til 3000 m2 BRA."
Jon-Olav Strand fremmet følgende forslag:
Minstestørrelse for enheter på Stoa settes til 2000 m2.
Sørlandsparken øst
Minstestørrelse for enheter settes til 3000 m2.
Østebø i Risør
Totalareal settes til 10.000 m2. Minstestørrelse 1000 m2.
Fylkesutvalget ønsker å få vurdert en soneinndeling for sentrum i Arendal og Grimstad."
Fylkesordføreren fremmet følgende forslag:
"Saken utsettes.
Fylkesrådmannen bes vurdere følgende fremsatte forslag fram til fylkesutvalgets møte
25. januar 2011:"
Fylkesordførerens forslag ble enstemmig vedtatt.
Dermed var følgende vedtatt:
Saken utsettes.
Fylkesrådmannen bes vurdere følgende forslag fram til fylkesutvalgets møte 25. januar 2011:
Alternativ 1.
Med bakgrunn i Miljøverndepartementets definisjon av måten å regulere handel (punkt 3.4.1 i saksfremlegget) foreslås følgende:
Punkt 8.1 og 9.1 (punkt c og d) endres slik: (rødt er uendret - blått er endret)
Første ledd endres til: Agderparken, Stoa er en regional handelspark beliggende i Aust-Agder. Innenfor et definert område, jfr kart datert 10.11.10 tillates etablert handelsvirksomheter. Tillatt nytt areal er 30.000 kvm BRA. Minste tillatte enhetsstørrelse er butikker som ikke alternativt kan finne et lokaliseringsalternativ innenfor eksisterende by- og tettsteder.
Andre ledd blir som foreslått: Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan som angir soner for handel, veinett, trase med god fremføring for kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett. Samt inneholde maksimalkrav til parkering.
Første ledd: Sørlandsparken er en regional handelspark beliggende delvis i Vest- og Aust Agder. For den delen av parken som ligger i Aust- Agder, Sørlandsparken Øst tillates det etablert handelsvirksomhet. Tillatt totalareal er 70.000 kvm BRA (inkl. IKEA). Minste tillatte enhetsstørrelse er butikker som ikke alternativt kan finne et lokaliseringsalternativ innenfor eksisterende by- og tettsteder.
Andre ledd blir som foreslått: Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan som angir soner for handel, veinett, trase med god fremføring for kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett. Samt inneholde maksimalkrav til parkering.
Alternativ 2:
Punkt 8.1 og 9.1 (punkt c og d) endres slik: (rødt er uendret - blått er endret)
Første ledd endres til: Agderparken, Stoa er en regional handelspark beliggende i Aust-Agder. Innenfor et definert område, jfr kart datert 10.11.10 tillates etablert handelsvirksomheter. Tillatt nytt areal er 30.000 kvm BRA. Minste tillatte enhetsstørrelse er 2000 kvm BRA.
Andre ledd blir som foreslått: Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan som angir soner for handel, veinett, trase med god fremføring for kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett. Samt inneholde maksimalkrav til parkering.
Første ledd: Sørlandsparken er en regional handelspark beliggende delvis i Vest- og Aust Agder. For den delen av parken som ligger i Aust- Agder, Sørlandsparken Øst tillates det etablert handelsvirksomhet. Tillatt totalareal er 70.000 kvm BRA (inkl. IKEA). Minste tillatte enhetsstørrelse er 3000 kvm BRA
Andre ledd blir som foreslått: Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan som angir soner for handel, veinett, trase med god fremføring for kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett. Samt inneholde maksimalkrav til parkering.
Tilleggsforslag:
"Sentrumssonene utvides etter den enkelte kommunes behov. For Arendal gjelder det Harebakken, Krøgenes og Strømmen. For Grimstad gjelder det Campus Grimstad.
Begrensningene nord for E18, Bergemoen, må minimaliseres for at Bergemoen skal få utvikling.".
Innspill til endringsforslag under regional planbestemmelse:
"Setning under punkt 2 om forbud mot handelsetableringer langs E18 endres til:
Det tillates ikke etablert ny handelsvirksomhet, uansett arealstørrelse, i et belte på 500m på hver side av E18.
I punkt 4 om senterstruktur legges følgende til under lokalsentre: Strømsbu og Krøgenes.
Punkt 6 om kommunesentre strykes.
Under punkt 8 om regional handelspark, Agderparken, Stoa innarbeidet følgende endringer: Grensen på maksimalt tillat nytt areal strykes. Minste tillatte enhetsstørrelse for nye bygninger endres til 1500m2 BRA.
Under punkt 9 om regionalt handelsområde for plastkrevende varegrupper, Sørlandsparken Øst innarbeides følgende endringer:
Grensen på maksimalt tillatt totalt areal strykes. Minste tillatte enhetsstørrelse for nye bygg endres til 3000 m2 BRA."
Minstestørrelse for enheter på Stoa settes til 2000 m2.
Sørlandsparken øst
Minstestørrelse for enheter settes til 3000 m2.
Østebø i Risør
Totalareal settes til 10.000 m2. Minstestørrelse 1000 m2.
Fylkesutvalget ønsker å få vurdert en soneinndeling for sentrum i Arendal og Grimstad."
Behandling i fylkesutvalget - 25.01.2011
Fylkesordføreren fremmet følgende forslag:
"Fylkesutvalget vedtar å sende forslag til regional delplan for senterstruktur og handel ut på ny høring hvor det legges til grunn følgende endringer i planen:
Omtale av handelsparkene Agderparken Stoa og Sørlandsparken Øst (punkt 8.1 og 9.1) endres slik:
Agderparken, Stoa er en regional handelspark beliggende i Aust-Agder. Innenfor et definert område, jfr kart datert 10.11.10 tillates etablert handelsvirksomheter. Tillatt nytt areal er
30.000 kvm BRA. Minste tillatte enhetsstørrelse er 2000 kvm BRA. Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan som angir soner for handel, veinett, trase med god fremføring for kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett. Samt inneholde maksimalkrav til parkering.
Fordeling av områder til plasskrevende varegrupper og detaljhandel i Agderparken Stoa, fordeles i samsvar med kartskisse fra Arendal kommune datert 20.01.11.
Sørlandsparken er en regional handelspark beliggende delvis i Vest- og Aust-Agder. For den delen av parken som ligger i Aust- Agder, Sørlandsparken Øst tillates det etablert handelsvirksomhet. Tillatt totalareal er 70.000 kvm BRA (inkl. IKEA). Minste tillatte enhetsstørrelse er 3000 kvm BRA. Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan som angir soner for handel, veinett, trase med god fremføring for kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett. Samt inneholde maksimalkrav til parkering.
Planforslaget for Sørlandsparken øst legges ut til høring i 2 alternativer hvor ett alternativ kun åpner for plasskrevende varegrupper, mens det i alternativ 2 ikke skilles på varegrupper.
Sentrumssonen for Arendal utvides til å omfatte Strømsbusletta. Minste tillatte enhetsstørrelse er 1200 m2 BRA.
Krøgenesområdet defineres som lokalsenter.
Den generelle byggeforbudssonen langs E18 settes til 500 meter i stedet for 1000 meter.
2. setning i punkt 6 om kommunesentre tas ut av planen.
Punktene a, e, f og g i saksfremstillingens kap 4 innarbeides i nytt høringsforslag." Arne Thomassen fremmet følgende forslag på vegne av V, FrP og H:
"Fylkesutvalget vedtar å legge forslag til regional delplan for senterstruktur og handel dat.
19.03.09 ut på høring med følgende presiseringer:
Området Bergemoen/Øygardsdalen og handelsområdet som inngår i Områdeplan Campus Grimstad eller kommuneplanen, unntas fra byggeforbudssonen.
Sentrumssonen i Grimstad utvides langs Vesterled i henhold til kommunens vedtak vist på kart dat. 24.09.10 til kommuneplanens arealdel."
Tellef Inge Mørland fremmet følgende omforente tilleggsforslag til pkt. 7:
"Fylkesutvalget ber i tillegg om en tilbakemelding på følgende problemstillinger:
Bør sentrumssonen for Arendal utvides til også å omfatte Harebakken ?
Bør området Bergemoen/Øygardsdalen og handelsområder som inngår i områdeplan Campus Grimstad eller kommuneplanen, unntas fra byggeforbudssonen?
Bør sentrum sonen i Grimstad utvides langs Vesterled i henhold til kommunens vedtak vist på kart datert 24.09 .10 til kommuneplanens arealdel?
Fylkesutvalget vil understreke at problemstillingene i punkt 7 på nåværende tidspunkt ikke er lagt
til grunn for endringer i planen.
Øystein Haga fremmet følgende forslag til pkt. 1:
1. "Omtale av handelsparkene Agderparken Stoa og Sørlandsparken Øst (punkt 8.1 og 9.1) endres slik:
Agderparken, Stoa er en regional handelspark beliggende i Aust-Agder. Innenfor et definert område, jfr kart datert 10.11.10 tillates etablert handelsvirksomheter. Tillatt nytt areal er
30.000 kvm BRA. Minste tillatte enhetsstørrelse er 5000 kvm BRA. Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan som angir soner for handel, veinett, trase med god fremføring for kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett. Samt inneholde maksimalkrav til parkering.
Fordeling av områder til plasskrevende varegrupper og detaljhandel i Agderparken Stoa, fordeles i samsvar med kartskisse fra Arendal kommune datert 20.01.11.
Sørlandsparken er en regional handelspark beliggende delvis i Vest- og Aust-Agder. For den delen av parken som ligger i Aust- Agder, Sørlandsparken Øst tillates det etablert handelsvirksomhet. Tillatt totalareal er 70.000 kvm BRA (inkl. IKEA). Minste tillatte enhetsstørrelse er 10000 kvm BRA. Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal
det foreligge reguleringsplan som angir soner for handel, veinett, trase med god fremføring for kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett. Samt inneholde maksimalkrav til parkering.
Planforslaget for Sørlandsparken øst legges ut til høring i 2 alternativer hvor ett alternativ kun åpner for plasskrevende varegrupper, mens det i alternativ 2 ikke skilles på varegrupper."
Arne Thomassens trakk fellesforslaget på vegne av V, FrP og H:
Votering:
Ved alternativ votering mellom fylkesordførerens forslag til pkt. 1 og Hagas forslag, ble fylkesordførerens forslag vedtatt med 7 mot 2 stemmer.
Fylkesordførerens forslag til punktene 2, 3, 4 5 og 6 ble vedtatt med 8 mot 1 stemme som ble avgitt for fylkesrådmannens innstilling.
Tilleggsforslag til pkt. 7 fremmet av Tellef Inge Mørland, ble enstemmig vedtatt.
Dermed var følgende vedtatt:
Fylkesutvalget vedtar å sende forslag til regional delplan for senterstruktur og handel ut på ny høring hvor det legges til grunn følgende endringer i planen:
Omtale av handelsparkene Agderparken Stoa og Sørlandsparken Øst (punkt 8.1 og 9.1) endres slik:
Agderparken, Stoa er en regional handelspark beliggende i Aust-Agder. Innenfor et definert område, jfr kart datert 10.11.10 tillates etablert handelsvirksomheter. Tillatt nytt areal er 30.000 kvm BRA. Minste tillatte enhetsstørrelse er 2000 kvm BRA. Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan som angir soner for handel, veinett, trase med god fremføring for kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett. Samt inneholde maksimalkrav til parkering.
Fordeling av områder til plasskrevende varegrupper og detaljhandel i Agderparken Stoa, fordeles i samsvar med kartskisse fra Arendal kommune datert 20.01.11.
Sørlandsparken er en regional handelspark beliggende delvis i Vest- og Aust-Agder. For den delen av parken som ligger i Aust- Agder, Sørlandsparken Øst tillates det etablert handelsvirksomhet. Tillatt totalareal er 70.000 kvm BRA (inkl. IKEA). Minste tillatte enhetsstørrelse er 3000 kvm BRA. Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan som angir soner for handel, veinett, trase med god fremføring for kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett. Samt inneholde maksimalkrav til parkering.
Planforslaget for Sørlandsparken øst legges ut til høring i 2 alternativer hvor ett alternativ kun åpner for plasskrevende varegrupper, mens det i alternativ 2 ikke skilles på varegrupper.
Sentrumssonen for Arendal utvides til å omfatte Strømsbusletta. Minste tillatte enhetsstørrelse er 1200 m2 BRA.
Krøgenesområdet defineres som lokalsenter.
Den generelle byggeforbudssonen langs E18 settes til 500 meter i stedet for 1000 meter.
2. setning i punkt 6 om kommunesentre tas ut av planen.
Punktene a, e, f og gi saksfremstillingens kap 4 innarbeides i nytt høringsforslag.
Fylkesutvalget ber i tillegg om en tilbakemelding på følgende problemstillinger:
Bør sentrumssonen for Arendal utvides til også å omfatte Harebakken ?
Bør området Bergemoen/Øygardsdalen og handelsområder som inngår i områdeplan Campus Grimstad eller kommuneplanen, unntas fra byggeforbudssonen ?
Bør sentrum sonen i Grimstad utvides langs Vesterled i henhold til kommunens vedtak vist på kart datert 24.09.10 til kommuneplanens arealdel?
Fylkesutvalget vil understreke at problemstillingene i punkt 7 på nåværende tidspunkt ikke er lagt til grunn for endringer i planen.
SAMMENDRAG
Fylkesrådmannen legger frem forslag til Regional delplan for senterstruktur og handel i Aust Agder. Planens hovedmål er å styrke handelen i byene, bidra til mindre byspredning og redusere klimautslipp. Planen viser hvor og i hvilket omfang det skal tillates handel utenfor byene.
Både rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre, og Regionplan Agder 2020 gir føringer for at by- og tettstedssentrene skal styrkes. For å oppnå dette anbefaler fylkesrådmannen at det vedtas en senterstruktur, sentrumssoner og byggegrense langs E18. Prinsippene for handelsparkene anbefales opprettholdt i henhold til høringsforslaget med et redusert krav til minstestørrelse på bygg. Fylkesrådmannen mener planen åpner for en positiv, men balansert utvikling i regionen når det gjelder handelsetableringer.
Planen har vært på omfattende høringsrunder til kommuner, offentlige etater og eiendomsutviklere. Fylkesrådmannen opprettholder hovedlinjene i planforslaget slik det ble sendt ut på høring, men har justert planen på noen punkter basert på høringsinnspillene.
BAKGRUNN FOR SAKEN
Fylkesdelplan for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering ble vedtatt 11. september 2001.
27.05.08 vedtok fylkesutvalget å kunngjøre melding om påbegynt planarbeid for fylkesdelplan for senterstruktur og handel, samt å legge forslag til planprogram ut på høring.
Rikspolitiske bestemmelser (RPB) for kjøpesentre trådte i kraft 1. juli 2008. Bestemmelsen gjelder for hele landet med unntak av områder hvor det i godkjente fylkesdelplaner er tillatt å etablere kjøpesentre. RPB'en medførte at gjeldende fylkesdelplan er blitt juridisk bindende. RPB har en virkningstid på 10 år. Innenfor denne tidsfristen er det forutsatt at fylkeskommunene skal få vedtatt en regional planbestemmelse for kjøpesenteretableringer.
Arbeidet med utarbeidelse av planforslaget har blitt gjennomført i et samarbeidsprosjekt hvor personer fra administrasjonene i følgende kommuner har deltatt: Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad, Lillesand og Evje og Hornnes.
Fylkesutvalget vedtok 13.04.10 å legge forslag til regional delplan for senterstruktur og handel ut til offentlig ettersyn. Det ble avholdt høringsseminar 17.09.10 med ca 80 fremmøtte.
Det er kommet inn 11 uttalelser fra kommuner og andre offentlige myndigheter og 19 uttalelser fra private næringsselskap, - foreninger og andre. Et sammendrag av uttalelser og merknader med fylkesrådmannens kommentarer følger saken som vedlegg.
Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre
Rikspolitiske bestemmelser er hjemlet i plan- og bygningsloven§ 17-1 annet ledd, og brukes for å ivareta viktige nasjonale og regionale interesser. Et vedtak om rikspolitisk bestemmelse regnes som forskrift etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav c.
Målet med den rikspolitiske bestemmelsen om kjøpesentre er å styrke by- og tettstedssentrene og legge til rette for miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling med byspredning, økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer eller ønsker å bruke bil. Det overordnede og langsiktige målet er å utvikle bærekraftige og robuste by- og tettstedsstrukturer som også bidrar til å redusere klimagassutslippene.
Den rikspolitiske bestemmelsen er et virkemiddel for å sikre bedre oppfølging av godkjente fylkesplaner og fylkesdelplaner med nasjonale og regionale mål og retningslinjer for lokalisering av større kjøpesentre. Hensikten er å oppnå en mer samordnet lokaliseringspolitikk på tvers av kommunegrensene og større forutsigbarhet for nabokommuner og utbyggere.
2 Andre føringer
I Regionplan Agder 2020 er det et hovedmål å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsliv med balansert utvikling og helhetstenking. Samtidig er klimahensyn vedtatt å være et overordnet hensyn som skal vektlegges i alle politiske beslutninger i landsdelen. Agder skal være en region der utslippene er lavest mulig - et lavutslippsamfunn. Dette krever en infrastruktur som stimulerer til en mest mulig klimavennlig og fremtidsrettet adferd.
Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre forutsetter at fylkeskommunene vedtar regional delplan med regional planbestemmelse. En regional planbestemmelse er et begrep som ble innført ved endringer i plan- og bygningsloven med virkning fra 01.07.09. En regional planbestemmelse har juridisk virkning.
Plan og bygningslovens § 4-2 forutsetter at det for alle regionale planer med retningslinjer eller rammer for fremtidig utbygging skal utarbeides konsekvensutredning som viser virkninger for miljø og samfunn.
Kommunene som er med i Knutepunkt Sørlandet har utarbeidet en areal· og transportplan (ATP) for Kristiansandsregionen. ATP-planen er en overordnet plan for arealbruk. Den skal legge føringer for den langsiktige utviklingen av Kristiansandsregionen. Blant annet vil man i planarbeidet ta stilling til lokalisering av fremtidens boligarealer, næringsarealer, grøntarealer og kjøpesentre. Kommunene Lillesand, Birkenes og Iveland deltar i ATP-arbeidet. Fylkestinget i Aust-Agder skal behandle de deler av planen som omfatter Aust-Agder.
ATP-planen inneholder også regional planbestemmelse. I og med at tre kommuner inngår i begge planene er det helt nødvendig at regional planbestemmelse for knutepunkt Sør kommunene har samme ordlyd som regional planbestemmelse for Aust-Agder.
Det legges opp til at ATP-planen for Knutepunkt Sør vil bli behandlet i fylkestingene i april 2011. Fylkestinget bør i samme møte behandle regional delplan for senterstruktur og handel.
Forslag til regional delplan legges frem for fylkesutvalget som planutvalg. Det er nødvendig å få avklart om det er behov for nye utredninger og/ eller nye offentlige høringer før endelig behandling i fylkestinget. Med behandling i fylkestinget i april, er det tid til å gjennomføre slike utredninger. Fylkesutvalget bes vurdere dette.
Høringsforslaget
I høringsforslaget er det definert en senterstruktur. For bykommunene samt Brakelandsheia og Evje sentrum er det på kart definert en sentrumssone hvor det ikke er begrensninger for handelsetableringer. Etableringer i disse områdene vil følge opp formålene som ligger i RPB. Utenfor definerte sentre definert i regional delplan tillates ikke etablert eller utvidet handelsvirksomhet med et samlet bruksareal på mer enn 3000 m2•
Langs E18 er det foreslått å innføre 1000 meter byggegrense på begge sider av E18. Innenfor byggegrensen skal det ikke tillates nye handelsvirksomheter. På sørsiden av E18 er det anbefalt 2 awik fra 1000 metersgrensen; mellom Bjørkestøl og Helldal i Lillesand samt mellom Risdal i Grimstad og Stølen i Arendal hvor det er foreslått 200 meters grense. De
berørte områdene vil kunne brukes til annen næringsvirksomhet, dersom det er i samsvar med vedtatte planer.
For handelsparkene Sørlandsparken Øst og Agderparken, Stoa er det gitt en begrensninger på ca. 30.000 m2 nytt handelsareal. I tillegg er det stilt krav til minstestørrelser på henholdsvis 15.000m2 og 10.000m2 for nye virksomheter.
Høringsforslaget er basert på en senterstrukturanalyse datert 28.10.09. Denne analysen viser utviklingstrekk og konsekvenser ved ulike valg, og er å oppfatte som en konsekvensutredning for dette planarbeidet.
Det er i forslag til regional planbestemmelse pkt. 11 gitt en åpning for å vurdere nye områder som handelsområder. Forutsetningen er at det utarbeides en konsekvensutredning som dokumenterer at virkningene ikke vesentlig strider mot målene i regionale planer og/eller målsettingene i rikspolitisk bestemmelse.
Problemstillinger
De innkomne uttalelser og merknader tar opp mange ulike hensyn som det forventes at regional planbestemmelse skal ta hensyn til. Følgende hovedproblemstillinger blir drøftet i saken:
Definisjoner av handel
Byggegrense langs E18
Utvikling av handelsparkene i Aust-Agder og i Vest-Agder
Regionale handelsparker og de øvrige sentra
Sentrumssoner
Stimulerende tiltak kontra styring og begrensninger
Definisjoner av handel.
Tidligere har Miljøverndepartementet lagt opp til at regionale planer kan skille mellom plasskrevende varegrupper og detaljvarehandel. Departementet har nå gått bort ifra dette skillet. Dette gir nye utfordringer, særlig i forhold til å styrke eksisterende bysentrum.
Begrunnelsen for å fjerne skille mellom varetyper er at moderne handelskonsepter har et vareutvalg som omfatter både plasskrevende varegrupper og detaljvaregrupper.
Miljøverndepartementet har under arbeid en veileder for arbeidet med å lage regionale planer for senterstruktur og handel. Det er ikke kjent når denne er ferdig.
Plan- og bygningsloven gir muligheter til å gi følgende føringer: 1. angi lokalisering av handelsvirksomheter, 2. fastsette sentrumssoner, 3. fastsette utbyggingsvolum, 4. sette krav til kollektivdekning, 5. forutsette tilgjengelighet via gang- og sykkelveier, 6. gi bestemmelser om felles parkeringspolitikk som for eksempel maks. antall parkeringsplasser.
Byggegrense langs E18
Undersøkelser utført av Transportøkonomisk institutt (TØI) viser at enkelte kjøpesentere utenfor byene har en bilandel på over 90 %, mens kjøpesentre med sentral plassering i byen har bilandeler helt ned i 20 %. Dette er en av hovedgrunnene til at det anbefales å lokalisere kjøpesentre nær kollektivknutepunkt og sentralt i byer og tettsteder. Flere får kortere avstand og flere kan reise miljøvennlig.
Det er store handelsetableringer langs E18 i dag. Nye handelsparker i eksisterende og nye E18-kryss vil øke transportbehovet og føre til ytterligere byspredning. En fortsatt utvikling av kjøpesentre langs E18 vil forsterke de negative virkningene for byene med svak handelsomsetning. En byggegrense som ikke tillater nye handelsetableringer opp mot E18, vil hindre et ytterligere kappløp mot E18 i hele fylket. Konkurranse er i utgangspunktet både nødvendig og utviklende, men en slik konkurranse mellom kommunene vil være lite
fremtidsrettet. En byggegrense som hindrer nye handelsparker opp mot E18, er antagelig det enkelttiltak som best vil bidra til å styrke opp om vedtatte målsettinger nasjonalt og regionalt.
Utvikling av handelsparkene i Aust-Agder og i Vest-Agder.
Sørlandsparken har utviklet seg til å bli et stort og attraktivt handels- og opplevelsesområde. Tilbudene er mange og tiltrekningskraften er stor. Vedtatte planer for Sørlandsparken har gitt muligheter for en handelsutvikling i Vest-Agder som oppleves å være uten begrensninger.
Dette gir en opplevelse av at det ikke er balanse i regelverket mellom Aust- og Vest-Agder. Dette er uheldig. I ATP-planen for Kristiansandsregionen er dette drøftet, og det er ikke foreslått nye handelsområder i Sørlandsparken i den delen som ligger i Vest-Agder.
Fylkesrådmannen mener at målsettingen i rikspolitiske bestemmelse og i Regionplan Agder 2020, må føre til en bevisst planstrategi som styrker utviklingen i byer og tettsteder samtidig som klimautslippene reduseres. Store varegrupper som ikke passer inn i bysentrum bør likevel kunne etableres i handelsparkene. Fylkesrådmannen mener planforslaget åpner for en balansert utvikling i regionen når det gjelder handelsetableringer, og at en har prioritert å legge til rette for utvikling av sentrumsområdene.
I Aust-Agder er det Agderparken, Stoa som har hatt størst økning i handelsarealer. Området fremstår som en regional handelspark. Flere uttalelser kommenterer at de store etableringene i Sørlandsparken/Sørlandsparken Øst og Agderparken, Stoa fører til handelslekkasjer som øker klimautslipp og svekker bysentrum. Andre uttalelser gir uttrykk for at disse etableringene er viktige for den positive utviklingen av landsdelen og det bør derfor ikke gis begrensninger for utviklingen. Det blir også hevdet at Agderparken, Stoa må gis konkurransevilkår tilsvarende Sørlandsparken. Arendal kommune har foreslått at det ikke gis etableringsbegrensninger for nyetableringer innenfor gjeldende Stoa-område annet enn at det skal være en minstestørrelse på bygg på 1500 m2• Lillesand kommune har foreslått at det i Sørlandsparken øst kan etableres inntil 100.000 m2 handelsvirksomhet med en minstestørrelse for etableringer på 3000 m2 •
De fleste bykommuner har vist til at det er åpne arealer som gir muligheter for å etablere større og mindre handelsvirksomheter innenfor sentrumssonen. Det er i handelsanalysen vist til at det er lavere omsetning pr. m2 i etablerte kjøpesentere i regionen enn landsgjennomsnittet. Dette skulle tilsi at det innenfor allerede utbygde områder er stort potensiale for bedre utnyttelse.
Handelsparkene har store åpne parkeringsplasser og det stilles relativt enkle krav til estetikk og bygningsmessig tilpasning til omgivelsene. I bysentrum vil det alltid bli stilt krav til tilpasning til omgivelsene og det er mange interessegrupper som har meninger om utvikling i byene. Det er derfor enklere å etablere nye handelsvirksomheter der det ikke stilles omfattende krav. Dersom det ikke er mange alternative områder å etablere virksomhet utenfor sentrum, vil etablerere vise vesentlig større kreativitet for å finne alternative lokaliseringer innenfor definerte sentrumsområder. Dersom formålet i RPB skal følges opp, må sentrumsområdene gis prioritet.
Handelsparkene og de øvrige sentra.
Det er flere typer handelsvirksomhet som ikke er riktig å etablere i de gamle bysentra. Dette er i all hovedsak de varegrupper som i gamle planer og bestemmelser var definert som plasskrevende varegrupper. Denne type handel må ha alternative lokaliseringer.
Det vil være nødvendig å gi ulike føringer for de regionale handelsparker og de handelsområder som har et mer lokalt handelsomland.
Planforslaget gir muligheter for at store handelsvirksomheter, som det bare er aktuelt å etablere en av i hvert fylke eller landsdelen, kan etablere seg i de regionale handelsparkene. Høringsforslaget legger opp til en minstestørrelse for handelsetableringer på henholdsvis
15.000 m2 og 10.000 m2 i Sørlandsparken Øst og i Agderparken, Stoa. Det er ikke mange konsepter som vil kunne fylle slike volumer. Deler av disse arealene vil derfor ligge som reservearealer for slike fremtidige etableringer. Fylkesmannen i Aust-Agder har signalisert at planen vil bli bragt inn for departementet dersom begrensningene for handelsparkene endres i forhold til høringsforslaget.
De områdene som skal dekke et mer lokalt handelsomland og som inngår i planforslaget er: Tingsaker i Lillesand, Bergemoen og Universitetsområdet i Grimstad, Bergsmyr Vest i Tvedestrand og Østebø i Risør. Det er videre forutsatt at kommunene på kommuneplannivå skal lage konsekvensutredninger som grunnlag for dimensjonering av områdene.
For Tingsaker, Universitetsområdet i Grimstad samt Brakelandsheia er det i høringsforslaget foreslått at det i hvert av områdene kan etableres 5000 m2 ny handelsvirksomhet uten at det er laget egne konsekvensutredninger for det. Begrunnelsen er at kommunene har behov for utviklingsmuligheter. For arealer utover dette er det i plandokumentene stilt krav om konsekvensutredninger, og at behovet vurderes i en kommuneplanI-delplansammenheng.
Grimstad kommune har laget en handelsanalyse, dekningsgradsanalyse, som konkluderer med at det er grunnlag for 7500 m2 handel i Universitetsområdet. Dette innebærer ikke en endring av senterstrukturen og vil ikke vesentlig endre prinsipielle sider ved planforslaget.
I høringsforslaget har det for Tingsaker vært forutsatt at det skal tillates handel med plasskrevende varegrupper. Siden miljøverndepartementet har gått bort fra denne definisjonen, foreslås det å settes krav til minstestørrelse på etableringer.
Risør kommune har i sin uttalelse til høringsforslaget foreslått at det skal kunne etableres inntil 15.000 m2 handel med minstestørrelse 750 m2 på Østebø. Forslaget er ikke underbygget med noen form for konsekvensutredninger. I høringsforslaget er det lagt opp til at det kan etableres virksomhet med varegrupper som det ikke er ønskelig å legge i bysentrum.
3.4.5 Sentrumssoner
I rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre er det lagt opp til at regional planmyndighet skal sørge for en regional samordning av kjøpesenterpolitikken. Dersom det skal oppnås en regional samordning kan ikke regional myndighet overlate all vedtaksmyndighet i denne type saker til den enkelte kommune.
Under drøftes sentrumssoner og nye forslag til sentrumssoner for Lillesand, Grimstad, Arendal, Risør, Brakelandsheia og Evje med bakgrunn i høringsuttalelsene.
Lillesand kommune har foreslått å utvide sentrumssonen i forhold til høringsforslaget slik at Kokkenes inngår i sentrumssonen. Det samsvarer med sentrumssonen i fylkesdelplanen fra 2001.
Grimstad kommune har foreslått å utvide sentrumssonen slik at Universitetsområdet inngår i sentrumssonen. Det vil i så fall innebære at kommunen uten begrensninger kan tillate handelsetableringer innenfor den utvidete sentrumssonen. Dette vil kunne få store lokale konsekvenser som det pr. i dag ikke er laget noen konsekvensutredning for. Kommunen har store åpne arealer blant annet i havneområdene. Universitetsområdet er definert som et lokalsenter som det i høringsforslaget er gitt anledning til å etablere 5000 m2 handel.
Arendal kommue har foreslått å beholde gjeldende sentrumssone. Samtidig foreslår kommunen at det kan etableres handel i en avstand av 300 meter langs kollektivaksene fra sentrum til Krøgenes og Stømmen og opp til E18. Dette vil i realiteten fritt åpne for handelsetableringer i området Krøgenes -Strømmen - Agderparken, Stoa. Det er ikke utredet hvilke konsekvenser dette vil få for bysentrum og/eller andre kommune- og lokalsentre. I tillegg vil det være vanskelig å få til en regional samordning uten at det gis noen begrensninger for så store områder. Innfartsveiene til Arendal sentrum har kapasitetsutfordringer i dag. Ved å åpne opp for nye og omfattende handelsetableringer langs disse veiene, vil trafikksituasjonen bli vanskeligere og enkelte steder vil trafikken til tider stoppe opp. Dersom det åpnes for etableringer som foreslått, vil dette kunne få store regionale konsekvenser. Dette er ikke utredet
Risør kommune har foreslått å utvide sentrumssonen til også å omfatte Frydendalområdet. Det er ikke utredet konsekvenser for en slik utvidelse av sentrumssonen. Kommunen har muligheter for nye handelsetableringer i sentrum, bl.a. Kragsgt. 48 (rutebilstasjonstomta).
Gjerstad kommune har foreslått å utvide sentrumssonen på Brakelandsheia slik at den kan omfatte utvidelser av dyreparken. En slik endring har små konsekvenser. Kommunen ønsker også å endre sentrumssonen for Brakelandsheia slik at virksomheter som tidligere ble omtalt som plasskrevende varegrupper, kan etableres på østsiden av E18. Kommunen har lagt til rette for det i sine planer. Kommunen mener også at en fornuftig og ønsket utvikling på vestsiden av E18 er avhengig av dette. Det er ikke utelukkende positivt å spre handelen på begge sider av E18. En slik spredning vil øke transportarbeidet i området, og over tid kan det føre til at en ønsket konsentrasjon av handelssentrum på vestsiden av E18 blir spredd på begge sider av E18 slik at målsettingene for stasjonsbyen ikke blir innfridd.
Evje og Hornnes kommune ber om at Verksmoen og Evjemoen sees i sammenheng med Evje sentrum. Kommunen har i forbindelse med kommuneplanarbeidet fått utarbeidet en handelsanalyse som beskriver konsekvenser ved ulike størrelser på nyetableringer utenfor Evje sentrum. Det fremkommer tydelig at etableringer på Verksmoen og Evjemoen vil konkurrere med Evje sentrum. Kommunen har startet opp arbeidet med Områdeplan for Evje sentrum. Hensikten har vært å styrke sentrum og høyne attraktiviteten. Det er derfor uheldig å åpne for handel andre steder nå før dette sentrumsplanarbeidet er avsluttet. Kommunen har ikke fremmet konkrete forslag til hvordan kommunens ønsker bør innarbeides i regional delplan.
3.4.6. Stimulerende tiltak kontra styring og begrensninger
Flere har i sine uttalelser gitt uttrykk for at planforslaget i for stor grad fokuserer på begrensninger og styring. Alle uttalelser og merknader følger som vedlegg til saken. Det etterlyses mer engasjement og initiativ for å stimulere og støtte opp om løsninger som kan bidra til en ønsket utvikling. I høringsuttalelsene er det i all hovedsak foreslått færre begrensninger for eget interesseområde og egen kommune. Kommunene har etterlyst initiativ fra fylkeskommunen for å få i gang utviklingsprosjekter i bysentrum.
Den historiske utviklingen begrunner behovet for styring. Det ble innført rikspolitisk bestemmelse (RPB) for kjøpesentre første gang i 1999. På bakgrunn av denne RPB-en ble det vedtatt fylkesdelplaner i de fleste fylkeskommuner. Etablering av kjøpesentre har siden blitt godkjent på bakgrunn av vedtatte fylkesdelplaner. Det ble innført ny rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre i 2008. Det må bety at nasjonale myndigheter ikke har vært fornøyd med den utviklingen som har skjedd siden 1999. Det må videre oppfattes som at det ikke har vært god nok styring av kjøpesenteretableringene samlet sett. RBP inneholder målsettinger som vanskelig kan oppnås uten at det også gis begrensninger for nyetableringer.
Fylkeskommunen er også oppfordret til å initiere og delta samarbeid med kommuner og sentrumsforeninger. Det er vanskelig å gi generelle føringer for et slikt byutviklingsarbeid. Det vil være ulike problemstillinger og konsekvenser i fylkets mange byer og tettsteder. Et slikt plan- og utviklingsarbeid må initieres lokalt og kommunen må være prosjekteier. Det vil være naturlig at fylkeskommunen deltar i slike planprosesser.
4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER
Plan- og bygningslovens krav om at konsekvenser ved ulike valg skal dokumenteres, gir en viktig forutsetning for planarbeidet. I planforslaget er det foreslått mange arealutvidelser som gir muligheter for en ønsket utvikling i kommunene. Flere av de etableringsmulighetene som er innarbeidet i planforslaget vil kunne få lokale konsekvenser. I forslag til regional planbestemmelse pkt. 11, er det gitt anledning til å vurdere andre områder som handelsområder. Forutsetningen er at det utarbeides en konsekvensutredning som dokumenterer at virkningene ikke vesentlig strider mot målene i regionale planer og/ eller målsettingene i rikspolitisk bestemmelse. Tilsvarende vil gjelde for utvidelser utover de foreslåtte arealbegrensningene.
Mange eiendomsutviklere og næringsforeninger foreslår å fjerne byggegrensen langs E18. Ingen kommuner har fremmet forslag om dette. En slik byggegrense er vedtatt gjennom Vestfold fylke, og det har bidratt til å styrke byene i Vestfold. Forslag om byggegrense langs E18 opprettholdes.
Handelsparkene bør ha mulighet for å kunne tillate etablering av handelsvirksomheter som det ikke er mulig å etablere andre steder i regionen/landsdelen. På bakgrunn av de synspunkter som er kommet frem i flere høringsuttalelser, vil fylkesrådmannen foreslå at tillatt totalareal i handelsparkene opprettholdes, men at minstestørrelsen reduseres til
10.000 m2 i Sørlandsparken Øst og til minstestørrelse 5000 m2 på Stoa. Det er sannsynlig at det fortsatt er et begrenset antall handelskonsepter som dette vil passe for, og at dette vil bidra til at de mindre handelskonseptene vil etablere seg i sentrumssonene.
Sentrumssonen for Lillesand sentrum anbefales justert som foreslått av kommunen. Dette innebærer at Kokkenes inngår i sentrumssonen. Tingsakerområdet er allerede bygget ut med ca. 13.000 m2 forretningsareal. For å muliggjøre planforslagets intensjoner om 5000 m2 nye handelsetableringer, foreslås det at totalarealet for Tingsaker økes til 18.000 m2.
Sentrumssonen for Grimstad sentrum anbefales uendret. For universitetsområdet anbefales det å øke arealet som tillates bebygd til 7500 m2. Dette er utredet i kommunens handelsanalyse. Kommunens forslag om minstestørrelse på nye bygg på 1200 m2 anbefales innarbeidet i planen.
Det er ikke foreslått endringer i sentrumssonen for Arendal sentrum. Kommunens forslag om å åpne opp for etableringer i en bredde på 300 meter langs defineret kollektivakser, vil i realiteten medføre en fri etablering i området mellom Stoa, Krøgenes og Strømmen. Dette er
ikke konsekvensutredet og forslaget er ikke i samsvar med regionale og nasjonale føringer. I senterstruktur analysen som ble utarbeidet i forkant av planarbeidet, er det vurdert større utbygginger på Krøgenes og Strømsbusletta. Analysen viser tydelig at dette vil ha negative konsekvenser for bysentrum. Deler av området Stoa-Krøgenes - Strømmen er dekket av det som betegnes som kollektivakser. Disse kollektivaksene har fylkets mest trafikkbelastede vegnett. Vegnettet nærmer seg kapasitetsgrensen og viser allerede nå tegn til at der er store kapasitetsbegrensninger. Det bør ikke legges til rette for økt handel langs disse sonene før vegnettet er bygd ut til å ha tilstrekkelig kapasitet.
Det er ikke foreslått endringer i sentrumssonen for Risør. Kommunens forslag om å tillate inntil 5000 m2 handelsetablering på Frydendal i Risør anbefales innarbeidet i planen. For Østebø i Risør anbefales det at det gis anledning for totalt 5000m2 nytt handelsareal med minstestørrelse 1000 m2.
Sentrumssonen for Brokelandsheia (vest) foreslås endret slik som kommunen har foreslått. For Brokelandsheia opprettholdes forslaget om tillatt nytt areal på 5000 m2. Under forutsetning av at virksomhet på østsiden av E18 tar hensyn til fremtidig utvidelse av E18, og at nye etableringer ikke henvender seg mot E18, foreslås det at det gis anledning til etableringer på østsiden. Krav til minstestørrelse settes til 1000 m2. Disse hensyn må innarbeides i reguleringsplan før utbygging kan skje.
Sentrumssonen for Evje sentrum anbefales opprettholdt. Kommunens egen handelsanalyse begrunner dette. Kommunen kan på et senere tidspunkt selv fremme begrunnede forslag som omtalt i høringsforslagets pkt. 11.
Følgende endringer anbefales innarbeidet i planforslaget:
REGIONAL PLABESTEMMELSE:
Pkt. 2. Nytt strekpunkt: veiserviceanlegg.
Pkt. 6. 2. Setning endres til: Viktig publikumsservice som bare gis på ett sted i kommunen skal legges til kommunesenteret. (herunder inngår også Kirkebygda i Gjerstad og kommunesenteret i Bykle)
Pkt. 8. 1. Ledd endres til: Agderparken, Stoa er en regional handelspark. Innenfor definert område, jfr. Kart datert 10.11.10, tillates etablert handelsvirksomheter. Tillatt nytt areal er 30.000 m2 BRA. Minste tillatte enhetsstørrelse er 5000 m2 BRA. Andre ledd endres til: Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan som angir soner for handel, veinett, trase med god fremføring for kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett. Samt inneholde maksimalkrav til parkering.
Pkt 9. 1. Ledd endres til: Sørlandsparken er regional handelspark beliggende delvis i Vest-Agder og delvis i Aust-Agder. For den delen av parken som ligger i Aust-Agder, Sørlandsparken Øst tillates det etablert handelsvirksomhet. Tillatt totalareal er 70.000 m2 (summen av eksisterende (IKEA) og nytt areal) Minste tillatte enhetsstørrelse er
10.000 m2 BRA.
Andre ledd endres til: Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan som abgir soner for handel, veinett, trase med god fremføring for kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett. Samt inneholde maksimalkrav til parkering.
Pkt. 10. Tingsaker, endres til: Det tillates etablert eller utvidet handelsvirksomhet som samlet sett har et bruksareal på inntil 18.000 m2 BRA. Minste enhetsstørrelse er 1200 m2 BRA.
Universitetsområdet i Grimstad, endres til: Det tillates etablert handelsvirksomhet som samlet sett har et bruksareal på inntil 7500 m2 BRA. Minste enhetsstørrelse for nye bygg er 1500 m2.
Nytt pkt: Frydendalsområet i Risør. Det tillates etablert eller utvidet
handelsvirksomhet med et samlet bruksareal 5000 m2 BRA.
Nytt pkt: Østebø i Risør. Det tillates etablert ny handelsvirksomhet med bruksareal inntil 5000 m2. Minste enhetsstørrelse for nye bygg er 1.000 m2.
Brokelandsheia; endres til: Det tillates etablert eller utvidet handelsvirksomhet. Nytt areal som tillates er 5.000 m2 BRA. Dersom det etableres handel på Østsiden av E18 gjelder følgende: Før nye handelsvirksomheter kan etableres skal reguleringsplanen for området endres slik at arealer for fremtidig utvidelse av E18 blir innarbeidet.
Reguleringsplanen skal sikre at nye virksomheter ikke henvender seg mot E18. Krav til minstestørrelse settes til 1000 m2.
Pkt. 11. utvides med flg: Det skal også utarbeides en trafikkanalyse som belyser trafikkale konsekvenser av nye handelsetableringer.
Pkt 12. Andre ledd endres til: Andre områder for handel omfatter handel med plasskrevende varegrupper.
Nytt pkt. I beregningen av bruksareal inngår ikke parkeringsareal.
RETNINGSLINJER
a) Overordnet planmessig avklaring
Tillegg: dersom konsekvensutredningene viser at nye etableringer får vesentlige og negative konsekvenser for bysentrum skal kommunen ikke gå videre med planene.
HANDLINGSPROGRAM
a) Nytt punkt: Fylkeskommunen skal være en aktiv medspiller i planarbeid som har som formål å øke aktiviteten i eksisterende bysentrum.
5. KONKLUSJON
Fylkesrådmannen anbefaler at planforslag datert 26.03.10 vedtas med de endringer som fremkommer over.
Ved behandling av regional planstrategi skal behovet for rullering av planen vurderes.
Vedlegg:
FORSLAG TIL REGIONAL DELPLAN FOR SENTERSTRUKTUR OG HANDEL. HØRINGSFORSLAG 26.03.10.
HØRINGSUTI ALELSER. HØRINGSUTIALELSER FRA PRIVATE. SENTERSTRUKTURANALYSE DAT. 28.10.09
KARTVEDLEGG (kun papirutgave til medlemmene)
A UST - A GDE R
FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen
Fylkesutvalget 25.1.2011
NOTAT
REGIONAL DELPLAN FOR SENTERSTRUKTUR OG HANDEL
NOTAT VEDRØRENDE DEFINISJON AV PLASSKREVENDE VAREGRUPPER
I høringsforslaget datert 26.03.10 er følgende områder foreslått som handelsområder for plasskrevende varegrupper: Sørlandsparken Øst, deler av Agderparken, Stoa, Tingsaker, Bergemoen, Bergsmyr Vest og Østebø.
På høringsseminaret 17.09.10 ble det, på bakgrunn av innlegg fra en representant fra miljøverndepartementet, en utbredt oppfatning av at det ikke lenger var mulig å definere plasskrevende varegrupper og detaljhandelsvarer. Som en konsekvens av dette har fylkesrådmannen i sin innstilling i sak 177/10 anbefalt fylkesutvalget å gå bort fra denne definisjoneni regional delplan for senterstruktur og handel.
Spørsmålet har dukket opp igjen i andre forbindelser og fylkesrådmannen har reist følgende spørsmål til miljøverndepartementet:
Kan vi definere plasskrevende varegrupper og detaljhandel etter gammel definisjon inntatt i RPB av 1999. Kan denne definisjonen tas inn i både a)regional planbestemmelse og b) i reguleringsplan.
I e-post 20.01.10 har departementet gitt følgende svar:
I en regional plan kan plasskrevende varegrupper og detaljhandel defineres på grunnlag av definisjonen som lå i RPB fra 1999. Fylkeskommunen står imidlertid helt fritt i å endre denne definisjonen. Definisjonen kan tas inn i planen og i de regionale planbestemme/sene. Når planen er endelig vedtatt, er planbestemmelsene juridisk bindende. De skal derfor ligge til grunn for alle reguleringsplaner.
Kommentar:
Fylkesutvalget bør være kjent med dette når saken behandles i møte 25.01.10.
Den rikspolitiske bestemmelsen for kjøpesenteretablering har en klar målsetting om å styrke byene. Ved å skille mellom plasskrevende varegrupper og detaljhandelsvarer kan den regionale planbestemmelse bedre bidra til at nyetableringer legges på "riktig sted".
Det vil i noen grad bidra til at de ulike handelsområdene kan beholde sin profil.
Dersom fylkesutvalget vedtar en justering av planforslaget som medfører ny høring, vil fylkesrådmannen anbefale at en samtidig tar opp problemstillingen om å kunne skille på varegrupper.
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Formannskapet
Møtested: frivilligsentralen, Gjerstadsenteret Dato: 07.10.2010
Tid: 11:45 – 15:00
Faste medlemmer som møtte:
Navn | Funksjon | Representerer |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Navn | Funksjon | Representerer |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Jon Olav Gryting Medlem KRF
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell rådmann
Egil Nic. Haugland enhetsleder
Representanten Jon Olav Gryting hadde meldt forfall, men pga. feil i e-postsystemet oppdaget ikke administrasjonen forfallet, og det ble ikke kalt inn vararepresentant for han.
De voterendes antall er således 6.
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 10/58 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 10/59 Referatsaker
PS 10/60 NOU 2010:5 - Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering
PS 10/61 Arbeid med rullering av kommuneplanen - endring av fremdriftsplan høsten 2010
PS 10/62 Revidert høringsuttalelse fra Gjerstad kommune - forslag til 'regional delplan for senterstruktur og handel'
PS 10/63 Tertialrapport 2. tertial 2010
PS 10/64 Etablering av ***** ***** og ***** - forhandlinger gjennom Havsjå Invest og Veidekke
2
PS 10/58 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Formannskapet - 07.10.2010 Protokollen ble godkjent.
PS 10/59 Referatsaker
Saksprotokoll i Formannskapet - 07.10.2010
Rådmannen informerte om budsjettprosessen og budsjettkonferanse mellom formannskapet og rådmannens ledergruppe 18. og 19. oktober.
Rådmannen delte ut e-post fra Bjørn Ivar og Grethe Dalen vedr. skoleveg. Økonomisjefen informerte om statsbudsjettet.
Referatsaker ble tatt til orientering.
PS 10/60 NOU 2010:5 - Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune viser til NOU 2010:5 ”Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering”, og ønsker å avgi følgende uttale:
”Gjerstad kommune mener retten til hjelpemidler fortsatt skal ligge til folketrygdloven med et statlig finansieringsansvar. Dette vil sikre funksjonshemmede tilgang til
hjelpemidler på alle livsområder, med mulighet til å leve et selvstendig liv. De økonomiske utfordringer kommunene står overfor gir lite rom for nye omfattende oppgaver på dette området. Retten til hjelpemidler må være uavhengig av geografisk bosted og kommuneøkonomi. Staten bør i stedet forbedre hjelpemiddelformidlingen ved å bidra til å styrke kommunenes ergoterapitilbud og rehabilitering samt styrke vaktmestertjenesten for reparasjon av hjelpemidler.”
Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - 24.09.2010
Mona Hoel foreslo følgende tillegg til rådmannens innstilling:
”Gjerstad kommune mener det er mange gode forslag til endringer i utredningen for å bedre den enkeltes livskvalitet.”
Rådmannens innstilling med tilleggsforslaget til Mona ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Formannskapet - 07.10.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 10/61 Arbeid med rullering av kommuneplanen - endring av fremdriftsplan høsten 2010
Saksprotokoll i Formannskapet - 07.10.2010
Notatet ble tatt til etterretning.
3
PS 10/62 Revidert høringsuttalelse fra Gjerstad kommune - forslag til 'regional delplan for senterstruktur og handel'
Kommunestyrets vedtak, sak 69/10, 23.09.10:
Det må avklares i den regionale delplanen for senterstruktur og handel, hvor Gjerstad kommune kan tillate plasskrevende varegrupper.
Gjerstad kommune mener at Brokelandsheia på østsiden av E18 er et svært godt egnet område for plasskrevende varegrupper og tyngre næringsvirksomhet. Området må derfor defineres som ’Andre områder for handel’ i den regionale delplanen, på lik linje med Tingsaker, Bergemoen, Bergsmyr vest og Østebø. Dette vil også være i henhold til eksisterende reguleringsplan for Brokelandsheia.
I kapittelet som omtaler Gjerstad kommune spesielt må det tas med at det på Brokelandsheia Øst åpnes for utvikling av næringstomter.
Sentrumssonen på Brokelandsheia må utvides i sydlig retning, helt til grensa mot Nybø, slik at ”Den Lille Dyrehage” har mulighet til nødvendig utvidelse av sin virksomhet. Det er snakk om en utvidelse på ca. 20 daa.
Rådmannens innstilling:
A)
Gjerstad kommune mener den Regionale delplanen for Senterstruktur og handel må definere handel som handel, i tråd med Miljøverndepartementets anbefalinger. Det blir vanskelig å skille mellom detaljvarehandel og plasskrevende varer med den bransjeglidningen som er innenfor dagens handelsvirksomhet.
Gjerstad kommune mener Brokelandsheia øst, med et definert areal, ca 85 000 daa, tilsvarende areal i eksisterende reguleringsplan for Brokelandsheia (datert 18.12.08), må tas inn som næringsområde for handel i den Regionale delplanen for Senterstruktur og handel. Dette er en nødvendighet for å kunne få til en naturlig utvikling av eksisterende sentrum, definert med sentrumssone i forslaget til regional delplan, som nå planlegges fortettet i en ny områderegulering for Brokelandsheia.
I kapittelet som omtaler Gjerstad kommune spesielt må det også tas med at det på Brokelandsheia øst er lagt opp til utbygging for samferdsel og veiserviceanlegg.
Gjerstad kommune støtter det som omtales under retningslinjer i den Regionale delplanen for Senterstruktur og handel med hensyn på utbygging på Stoa. Gjerstad kommune støtter også at en i Arendal som Aust-Agders regionsenter, skal satse på utbygging kun på Stoa og innenfor sentrumssonen av Arendal sentrum. Gjerstad kommune mener det er viktig at dette følges opp.
Gjerstad kommune mener at det må settes strenge krav til videre utbygging av Stoa og Sørlandsparken Øst.
Merknad:
Rådmannen foreslår at punkt 1. og 2. i kommunestyrets vedtak bakes inn i en fullstendig høringsuttalelse som punkt 3. og 4. Punkt 1. i vedtaket må da få et lite tillegg i starten, for at hele høringsuttalelsen skal få sammenheng/gi mening: ”Hvis skillet mellom detaljvarehandel og plasskrevende varer likevel opprettholdes i den Regionale delplanen for Senterstruktur og handel, må det…”, og så fortsetter punktet som vedtatt. Innholdet opprettholdes akkurat som i vedtaket.
4
Rådmannen foreslår så at punkt 3. i kommunestyrets vedtak kommer inn som punkt 6. i fullstendig høringsuttalelse.
B)
Forslag til høringsuttalelse som skal sendes fylkeskommunen blir da slik:
Gjerstad kommune mener den Regionale delplanen for Senterstruktur og handel må definere handel som handel, i tråd med Miljøverndepartementets anbefalinger. Det blir vanskelig å skille mellom detaljvarehandel og plasskrevende varer med den bransjeglidningen som er innenfor dagens handelsvirksomhet.
Gjerstad kommune mener Brokelandsheia øst, med et definert areal, ca. 85 000 daa, tilsvarende areal i eksisterende reguleringsplan for Brokelandsheia (datert 18.12.08), må tas inn som næringsområde for handel i den Regionale delplanen for Senterstruktur og handel. Dette er en nødvendighet for å kunne få til en naturlig utvikling av eksisterende sentrum, definert med sentrumssone i forslaget til regional delplan, som nå planlegges fortettet i en ny områderegulering for Brokelandsheia.
Hvis skillet mellom detaljvarehandel og plasskrevende varer likevel opprettholdes i den Regionale delplanen for Senterstruktur og handel, må det avklares hvor Gjerstad kommune kan tillate plasskrevende varegrupper.
Gjerstad kommune mener at Brokelandsheia på østsiden av E18 er et svært godt egnet område for plasskrevende varegrupper og tyngre næringsvirksomhet. Området må derfor defineres som ’Andre områder for handel’ i den regionale delplanen, på lik linje med Tingsaker, Bergemoen, Bergsmyr vest og Østebø. Dette vil også være i henhold til eksisterende reguleringsplan for Brokelandsheia. (Kommunestyrets vedtak, pkt. 1)
I kapittelet som omtaler Gjerstad kommune spesielt må det tas med at det på Brokelandsheia Øst åpnes for utvikling av næringstomter. (Kommunestyrets vedtak, pkt. 2)
I kapittelet som omtaler Gjerstad kommune spesielt må det også tas med at det på Brokelandsheia øst er lagt opp til utbygging for samferdsel og veiserviceanlegg.
Sentrumssonen på Brokelandsheia må utvides i sydlig retning, helt til grensa mot Nybø, slik at ”Den Lille Dyrehage” har mulighet til nødvendig utvidelse av sin virksomhet. Det er snakk om en utvidelse på ca. 20 daa. (Kommunestyrets vedtak, pkt. 3)
Gjerstad kommune støtter det som omtales under retningslinjer i den Regionale delplanen for Senterstruktur og handel med hensyn på utbygging på Stoa. Gjerstad kommune støtter også at en i Arendal som Aust-Agders regionsenter, skal satse på utbygging kun på Stoa og innenfor sentrumssonen av Arendal sentrum. Gjerstad kommune mener det er viktig at dette følges opp.
Gjerstad kommune mener at det må settes strenge krav til videre utbygging av Stoa og Sørlandsparken Øst.
Saksprotokoll i Formannskapet - 07.10.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt med følgende tillegg:
”Gjerstad kommune vil gå i dialog med Vegvesenet for å hensynta utbygging av en framtidig 4- felts E18 ved Brokelandsheia. Det vil da bli naturlig å se på en oppheving av 1000 meters-
5
beltet i strekket ved Brokelandsheia og lage en spesifisert grense her, slik som en for eksempel har gjort ved Stølen.”
PS 10/63 Tertialrapport 2. tertial 2010
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret tar tertialrapport for 2. tertial 2010 til orientering.
Saksprotokoll i Formannskapet - 07.10.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 10/64 Etablering av ***** ***** og ***** - forhandlinger gjennom Havsjå Invest og Veidekke
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
25.01.2011
2011/117-1 / A30
Rolf Pihlstrøm 37 11 97 22
rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/15 | Kommunestyret | 22.02.2011 |
"Kulturskoleløftet - kulturskole for alle" - høringsuttalelse
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre støtter i sin helhet det nasjonale kulturskoleutvalgets forslag til lovoppdatering, tiltak, forskrift og tilskuddordninger som lagt fram i rapporten ”Kulturskoleløftet
kulturskole for alle”.
Kommunestyret støtter at det opprettes en todelt statlig tilskuddsordning som foreslått i rapporten – Tilskuddordning nr 1: Utviklingsmidler og Tilskuddsordning nr 2: Stimuleringsmidler til kulturskolen. Det forutsettes at de økonomiske konsekvenser av innføring av makssats helt ut blir kompensert av statlige stimuleringsmidler for den enkelte kulturskole.
Vedlegg:
Sammendrag av utvalgets innstilling (Rapporten punkt 1.5 side 20 – 23)
Saksdokumenter:
Høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet
Kulturskoleutvalgets rapport ”Kulturskoleløftet – kulturskole for alle”.
Saksopplysninger:
I Kulturløftet II som er regjeringens felles prioriteringer for norsk kulturpolitikk heter det bl.a.:
2. Kulturskole for alle barn som ønsker det
Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris. Dette skal sikres ved statlige stimuleringsmidler og en solid kommuneøkonomi. Utvikling av et mer omfattende kulturskoletilbud i tilknytning til SFO/skole skal utredes. Det skal være rom for ulik lokal organisering av kulturskolen. Det skal legges til rette for synliggjøring av kulturskolen og for talentutvikling.
Det ble i statsbudsjettet for 2010 satt av 40 mill. i stimuleringsmidler i forbindelse med kulturskoleutvikling. Det ble høsten 2009 også nedsatt et utvalg som skulle utrede ” utvikling av et mer omfattende kulturskoletilbud i tilknytning til SFO/skole ”.
Kulturskoleutvalgets rapport ble avgitt 07.09 2010, og er nå sendt ut på høring med høringsfrist 14.02.2011.
Kunnskapsdepartementet inviterer nå til en bred høring for å gi flest mulig instanser anledning til å uttale seg om Kulturskoleutvalgets rapport. Rapporten finnes i sin helhet hos rektor i Kulturskolen, og sammendrag av utvalgets innstilling (Rapporten punkt 1.5 side 20 – 24) ligger som saksvedlegg.
Problemstilling:
Norsk kulturskoleråd Aust Agder mener at rapporten i utgangspunktet er god, den har interessante oppsummeringer, analyser og forslag, og den vil forhåpentligvis bli et viktig redskap for videre utvikling av kulturskolene. Derfor er det meget viktig at kommunene benytter seg av muligheten til å avgi en høringsuttalelse.
Utvalget dokumenterer kunstfagenes relative tilbakegang i grunnopplæringen og i lærerutdanningen for grunnskolen og mener dette er svært uheldig. Anbefaler at elever på ungdomstrinnet kan velge fra kunstfagene i videregående opplæring innenfor faget Utdanningsvalg.
Kulturskoleutvikling må sees i et lengre tidsperspektiv enn bare konsentrert til elever i småskolen. Vekten på talentutvikling krever noe langt mer enn SFO - perspektiv. Samspillet mellom bredde- og talentutvikling er svært viktig og gjensidig fruktbart.
Det er mange og varierte muligheter for samarbeidstiltak mellom grunnopplæring, SFO, kulturskole, frivillige kulturtiltak for og blant barn og unge, som kan styrke både skolens kunstfag og estetiske arbeidsmåter i flere fag. Utvalget mener løsninger må tilpasses lokale forhold, kulturskolens verdier og må oppleves hensiktsmessig for dem som arbeider i kulturskolen. Utviklingsmidler bør ha som siktemål å videreutvikle egenart og for å stimulere og inspirere andre.
Samarbeidet Kulturskole – SFO skal være et opplæringstilbud. Dette krever planmessig og målrettet arbeid – kompetente kulturskolelærere, gjerne i kombinerte stillinger.
Kulturskolelærernes faglige og pedagogiske kompetanse er avgjørende for kulturskolens kvalitet. Kulturskoleutvalget anbefaler at det legges bedre til rette for kombinerte stillinger i kulturskolen i samarbeid med skoleverket.
Kulturløftet II har ambisiøse målsettinger for kulturskolen, noe som må medføre en betydelig økning i den statlige ressursbruken til kulturskolesektoren. Statlige stimuleringsmidler til kulturskoleutvikling må økes betydelig fra årets 40 millioner.
Utvalget foreslår at det etableres en todelt tilskuddsordning, i tråd med mandatets ordlyd og regjeringens intensjoner: Tilskuddsordning nr 1 – Utviklingsmidler til kulturskolen. Midler tildeles etter søknad og det opprettes et tildelingsutvalg. Tilskuddsordning nr 2 – Stimuleringsmidler til kulturskolen. Den enkelte kommune mottar en viss andel av de statlige stimuleringsmidlene, forutsatt at visse kriterier er innfridd (se s. 106-108 i rapporten). Ordningen skal kompensere for kommunens merutgift knyttet til innføringen av maksimumspris og til drift av nye elevplasser. Utvalget foreslår at denne ordningen blir administrert av Kunnskapsdepartementet gjennom Fylkesmannen.
Nødvendig med forskrift og sterkere statlig budsjettstyring for kulturskolen om alle barn som ønsker det skal få et kulturskoletilbud av høy kvalitet og til rimelig pris. Utvalget foreslår at maksimumspris gjeninnføres, og at denne ikke skal overstige kr 2000 pr år. For å nå målene om kulturskoletilbud av høy kvalitet, må statlige stimuleringstiltak være omfattende, treffende, forutsigbare og langsiktige. Utvalget foreslår en forskrift for kulturskolen, knyttet til § 13-6 i Opplæringsloven og at det tas inn en forskriftshjemmel i samme lovparagraf og å oppdatere lovteksten: ”Alle kommuner skal alene eller i samarbeid med andre kommuner ha et kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles”. Forslaget innebærer ingen realitetsendring, men en oppdatering som tilsvarer realitetene i dagens kulturskole.
Realisering av Kulturskoleløftet har både faglige, organisatoriske og økonomiske konsekvenser. Behovet for dokumentasjon og forskning er stort. Vesentlige endringer i store statlige ordninger krever forskningsbaserte evalueringer. Kulturskoleutvalget foreslår to typer evalueringer: 1. Evaluering av Kulturskoleløftet som helhet. 2.
Evaluering av de ulike prosjektene som tildeles utviklingsmidler. Utvalget foreslår her å ta utgangspunkt i et miljø som har bestillerkompetanse i kulturforskning og peker på Norsk kulturråds forsknings- og utviklingsseksjon.
Faglige merknader/historikk:
Kulturelle og estetiske erfaringer er sentrale i barn og unges utvikling. Bredde i kulturtilbud er viktig, men kunst og kultur har også en verdi i seg selv. Det handler om verdiene i samfunnet og om hva som gjør oss til gode samfunnsborgere.
Kulturskoleløftet er en viktig del av regjeringens satsing på Kulturløftet II hvor målsettingen for kulturløftet er at 1% av statsbudsjettet skal gå til kultur innen 2014. Kommunestyret støtter utvalgets oppfatning at det medfører en betydelig økning i den statlige ressursbruken til kulturskolesektoren ved regjeringens målsetting om gjennomføring av Kulturskoleløftet.
Gjerstad kommunestyre mener det er en god rapport det nasjonale kulturskoleutvalget har lagt fram. Rapporten har interessante oppsummeringer, analyser og forslag. Den vil være et viktig redskap for videre utvikling av kulturskolene.
Økonomiske konsekvenser:
Å få ned ventelistene er ønskelig, men da må det komme stimuleringsmidler fra staten til drift av nye elevplasser. Hver elevplass koster Kulturskolen Øst i Agder ca kr 9 000,- pr år (netto utgifter etter fratrekk for elevbetaling, statlige prosjektmidler mv).
Dagens satser for egenandel i Kulturskolen Øst i Agder ligger på kr. 2.650,-. Med den foreslåtte makssats på kr. 2.000,- pr. år vil dette kunne innebære økt nettoutgift på ca kr. 35.000,- for Gjerstad kommune.
En bør forvente at økte kostnader pga økt kapasitet og redusert elevbetaling kompenseres via statlige stimuleringsmidler. Når det gjelder innføring av makssats (redusert elevbetaling) forutsettes det at dette kompenseres fullt ut for den enkelte kulturskole. Dette ligger som et grunnlag for en positiv høringssuttale. Det næres en viss frykt at en slik ”reform” i realiteten ikke blir fullfinansiert fra statlig hold. Dette ut i fra erfaringer med andre statlig initierte reformtiltak.
Konsekvenser for barn unge:
Rapporten vil kunne sikre barn og unge en enda bedre kulturskole.
Rådmannens vurdering/merknader:
Gjerstad kommunestyre støtter i sin helhet det nasjonale kulturskoleutvalgets forslag til lovoppdatering, tiltak, forskrift og tilskuddordninger som lagt fram i rapporten ”Kulturskoleløftet
– kulturskole for alle”. Kommunestyret bør kunne gå inn for at det opprettes en todelt statlig tilskuddsordning som foreslått i rapporten – Tilskuddordning nr 1: Utviklingsmidler og Tilskuddsordning nr 2: Stimuleringsmidler til kulturskolen. Men forutsetningen må altså være at merkostnadene som følge av innføring av en makssats på kr. 2.000,- pr. elev fullt ut blir kompetanser med statlige midler.
Melding om vedtak sendes til:
Kunnskapsdepartementet
Norsk kulturskoleråd Aust-Agder Kulturskolen Øst i Agder
Kulturskoleløftet Kulturskole for alle
har vært representert i utvalget. I tillegg har utvalgets ledere og sekretær deltatt med foredrag og innlegg på en rekke møter, seminarer og konferanser.
Utvalget har gjennomført en spørreundersøkelse til alle landets kulturskoler, der svarprosenten har vært godt over 75 %. Utvalget har også arrangert en underveiskonferanse, UNDERVEIS! - dialogkonferanse om framtidens kulturskole. Konferansen ble arrangert av sekretariatet i samarbeid med Sandnes kommune og med praktisk bistand fra KKS. Konferansen ble avholdt 28.april på Vitenfabrikken i Sandnes, og samlet ca 60 personer.
I forbindelse med utvalgsmøtet i Sandnes 29. april hadde utvalget en befaring til det nye skolebygget i Sandnes, Vågen videregående skole, som er en kombinert videregående skole med 850 elevplasser innen kunstfag, og som også skal romme Sandnes Kulturskole.
Utvalget hadde ønsket å ra til ytterligere oppsøkende virksomhet, men dette har det ikke vært rom for, verken økonomisk eller tidsmessig.
1.5 Sammendrag av utvalgets innstilling
Kunstfagenes relative tilbakegang i grunnopplæringen og i lærerutdanningen for grunnskolen er svært uheldig. Fagenes relative andel av samlet timetall er svekket de siste 15-20 årene. Estetiske valgfag er gradvis tatt bort i samme tidsrom. Kravet om minst ett obligatorisk praktisk-estetisk fag i grunnskolelærerutdanningen ble fjernet f.o.m. læreplanen i 2003. Og estetiske ferdigheter er ikke med blant de fem "grunnleggende'' i Kunnskapsløftets læreplaner fra 2006. Det er svært betenkelig dersom kunstfag og estetiske arbeidsmåter fortsatt skal svekkes både i grunnopplæringen og i lærerutdanningen.
Utvalget anbefaler at elever på ungdomstrinnet kan velge fra kunstfagene i videregående opplæring innenfor for faget Utdanningsvalg.
Utvalget anbefaler videre at det innføres kompetansekriterier for å undervise i kunstfag, tilsvarende andre fag, og at dette nedfelles i den varslede kompetanseforskriften.
Mandatet sier at ''Utvalget skal blant annet... '' Utvalget tolker uttrykket 'blant annet' slik at dette innebærer at utvalget kan bruke sitt skjønn i valg av temaer innenfor mandatets øvrige rammer. Det er derfor utvalgets klare oppfatning at det må se på kulturskoleutviklingen i et lengre tidsperspektiv enn bare konsentrert til elever i småskolen. Det er mange grunner til dette: Opplæring i kulturskole krever
20
Kulturskoleløftet Kulturskole for alle
langsiktighet. Vekten på talentutvikling i ett av mandatpunktene krever noe langt mer enn et SFO perspektiv. Og samspillet mellom bredde- og talentutvikling trenger mange år for å bli gjensidig fruktbart.
Det er mange og varierte muligheter for samarbeidstiltak mellom grunnopplæring, SFO, kulturskole, frivillige kulturtiltak for og blant barn og unge, som kan styrke både skolens kunstfag og estetiske arbeidsmåter i flere fag. Flere av mandatpunktene handler nettopp om disse mulighetene. Utvalget understreker her tre hovedutfordringer - som begge bygger på følgende hovedsyn: De viktigste, mest fornuftige og bærekraftige eksemplene og modellene er bygget ut gjennom ressurser og initiativ nedenfra og innenfra - ikke gjennom direktiver ovenfra og utenfra.
Forskjellige organisatoriske og administrative løsninger skal tilpasses lokale forhold, skal tjene kulturskolens verdier, interesser og kvaliteter og må oppleves som hensiktsmessige for dem som arbeider i kulturskolen.
Utvalget ser det som framtidsrettet og nødvendig at modellene, der kulturskoleelever, enkeltvis eller i smågrupper, tas ut fra ordinær grunnskoleundervisning, utvikles videre, og at det klargjøres fra sentralt hold hvordan dette kan løses enda smidigere i forhold til lover og forskrifter. Det må derfor gjøres endringer i Opplæringsloven.
Gjennom utvalgets kulturskoleundersøkelse, høringsmøter, seminarer og konferanser, skriftlige innspill
m.m. er utvalget blitt kjent med mange varierte faglige og pedagogiske samarbeidstiltak mellom kulturskoler og andre aktører. Det er en hovedutfordring for utvalget å foreslå hvorfor og hvordan noen av disse tiltakene bør prioriteres ved tildeling av utviklingsmidler - både for å videreutvikle sin egenart og for å kunne stimulere og inspirere andre.
Samarbeidet Kulturskole - SFO skal være et opplæringstilbud. Dette krever planmessig og målrettet arbeid - og kompetente kulturskolelærere, gjeme i kombinerte stillinger Qf. pkt. 5).
Kulturskolelærernes faglige og pedagogiske kompetanse er avgjørende for kulturskolenes kvalitet. Utdanningsinstitusjonene har her et ansvar. Men mange steder ligger den største utfordringen i mangel på kombinerte stillinger som kan bidra til samarbeid mellom kunstfaglig opplæring i grunnskole, SFO, kulturskole, frivillige lag/foreninger m.fl. Det er viktig å få fram slike modeller - og stimulere til erfaringsspredning. På denne bakgrunn anbefaler Kulturskoleutvalget at det legges bedre til rette for kombinerte stillinger i kulturskolen i samarbeid med skoleverket.
--------{ 21 )--------·
Kulturskoleløftet Kulturskole for alle
Kulturløftet II har ambisiøse målsettinger for kulturskolen. Realisering av disse målsettingene vil, etter utvalgets oppfatning, måtte medføre en betydelig økning i den statlige ressursbruken til kulturskolesektoren. Fortsatt statlige stimuleringsmidler til kulturskoleutvikling må økes betydelig fra årets 40 millioner, dersom kulturskolen skal komme videre i sitt målrettete utviklingsarbeid.
Utvalget foreslår at det etableres en todelt tilskuddsordning, i tråd med mandatets ordlyd og regjeringens intensjoner. Begge de foreslåtte ordningene skal fungere side om side:
Tilskuddsordning nr I - Utviklingsmidler til kulturskolen - er en ordning der midler tildeles etter søknad. Ordningen skal primært benyttes til å videreutvikle ulike modeller og tiltak. Utvalget foreslår at det opprettes et eget tildelingsutvalg for denne ordningen.
Tilskuddsordning nr 2 - Stimuleringsmidler til kulturskolen - er en ordning der den enkelte kommune mottar en viss andel av de statlige stimuleringsmidlene, forutsatt at visse kriterier er innfridd. De statlige stimuleringsmidlene vil, gjennom denne ordningen, kompensere for kommunens merutgifter knyttet til innføringen av maksimumspris og til drift av nye elevplasser. Utvalget foreslår at denne ordningen blir administrert av Kunnskapsdepartementet gjennom Fylkesmannen.
Kulturskoleutvalget ser det som helt nødvendig med forskrift og sterkere statlig budsjettstyring for kulturskolen, om "alle barn og unge som ønsker det skal fil et kulturskoletilbud av høy kvalitet til rimelig pris". Utvalget foreslår at maksimumspris gjeninnføres, og at denne ikke skal overstige kr 2000 pr år. I tillegg må stimuleringstiltakene være omfattende, treffende, forutsigbare og langsiktige for å nå målet om "kulturskoletilbud av høy kvalitet".
Kulturskoleutvalget foreslår forskrift for kulturskolen, knyttet til § 13-6 i Opplæringsloven.
Som en konsekvens av forslag om forskrift til § 13-6 i Opplæringslova, ber Kulturskoleutvalget om at det tas inn en forskriftshjemmel i samme lovparagraf.
I tilknytning til forslaget om forskrift til § 13-6 i Opplæringsloven, foreslår utvalget å oppdatere lovteksten til: Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit kulturskoletilbod (vår utheving) til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles. Dette forslaget innebærer ingen realitetsendring, men en oppdatering som tilsvarer realitetene i dagens kulturskoler.
22
Kulturskoleløftet Kulturskole for alle
Videre foreslår Kulturskoleutvalget en videreføring av ordningen med stimuleringsmidler som i prinsippet gis alle kommuner. Utvalget foreslår også kriterier for statlig støtte og en metode for fordeling av stimuleringsmidlene Qf. Pkt. 7).
Realisering av Kulturskoleløftet har både faglige, organisatoriske og økonomiske konsekvenser av omfattende karakter. Dette innebærer at behovet for dokumentasjon og forskning er stort. Det må i denne sammenhengen legges vekt på å ivareta det kulturfaglige perspektivet. Dette krever særlig omtanke, siden den kulturfaglige forskningskompetansen ofte synes å være mangelvare. Det bør i større grad drives utviklingsarbeid i kulturskolen.
Utvalget vil understreke betydningen av å sluttføre forskningsbaserte evalueringer før en gjør vesentlige endringer i store statlige ordninger, og understreker behovet for en løpende kunnskapsproduksjon om kunst og kultur for barn. Dette er særlig relevant i et dannelses- og utviklingsperspektiv.
Kulturskoleutvalget ser i utgangspunktet to klare behov for evaluering. Det ene er knyttet til Kulturskoleløftet som helhet, og det andre er knyttet til de ulike prosjektene som tildeles utviklingsmidler. I valget av forskningsdesign er det viktig å ta utgangspunkt i et miljø som har bestillerkompetanse i kulturforskning. Utvalget vil i denne sammenheng peke på Norsk kulturråds forsknings- og utviklingsseksjon.
23
Dato: | 21.01.2011 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2011/41-2 / 035 | 37 11 97 50 |
Dato: | 21.01.2011 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2011/41-2 / 035 | 37 11 97 50 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/16 | Kommunestyret | 22.02.2011 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/16 | Kommunestyret | 22.02.2011 |
Eventuell oppløsning av Agderrådet
Saksfremlegg
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune gir sin tilslutning til Agderrådet oppløses så snart
det er praktisk mulig, senest i forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011.
I 2011 må det arbeides aktivt med hvordan prosjekter, utvalg og initiativ, herunder økonomiske forpliktelser som Agderrådet har påtatt seg, skal ivaretas og eventuelt videreføres. Dette arbeidet må ses i sammenheng med organisering og oppfølging av Regionplan Agder 2020.
Gjerstad kommune gir sin tilslutning til at Agderrådes arbeidsutvalg forestår det videre arbeidet med oppløsning av Agderrådet.
Vedlegg:
Sak til Agderrådets arbeidsutvalg, 9. desember 2010
Vedtekter for Agderrådet av 23. april 2009
Utkast til sak til fylkestingene om oppfølging av Regionplan Agder 2020
Saksdokumenter:
Ekspedisjon fra Agderrådet av 5.1.2011
Saksopplysninger:
Agderrådets arbeidsutvalg vedtok i desember 2010 å foreslå for kommunene og fylkeskommunene at Agderrådet oppløses.
Bakgrunnen for saken er at Regionplan Agder 2020 nå er vedtatt av fylkestingene i Aust- og Vest-Agder med bred tilslutning fra kommunene og det øvrige partnerskapet på Agder.
Regionplanen avløser både fylkesplanene i de to fylkene og erstatter/viderefører Agderrådets strategidokument "Felles mål for Sørlandet 2003-2010".
I tillegg har en også de senere år fatt andre og flere arenaer for samarbeid på Agder gjennom bl.a. etablering av fem samarbeidsregioner.
Disse to forholdene gjør at tiden nå er inne til å vurdere en annen form for organisering og
oppfølging av samarbeidet på Agder. Agderrådets arbeidsutvalg anbefalte altså på sitt møte 9. desember 2010 å foreslå å nedlegge Agderrådet. Anbefalingen ble enstemmig vedtatt. Det vises her til vedlagt sak til Agderrådets arbeidsutvalg.
Det videre samarbeidet på Agder vil, dersom fylkestingene vedtar det, bli basert på den organisering som er beskrevet i utkast til fylkestingssak som følger vedlagt saken. Dette utkastet omhandler forslag til oppfølging av regionplanen og forutsetter et fortsatt tett samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunene og det øvrige partnerskapet i landsdelen. Regionplanen skal gi retning på de viktigste utfordringene i landsdelen og skal ihht. plan- og bygningsloven legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig virksomhet i regionen. En fortsatt opprettholdelse av Agderrådet vil da bety en dublering i forhold til oppfølging av regionplanen.
Økonomiske konsekvenser:
Utgiftene til rådet har vært finansiert av medlemskommunene basert på innbyggertall. For Gjerstad kommunes del var kontingenten for 2010 på kr 12 390.
Rådmannen kan ikke se at den nye organiseringen med Regionplan Agder 2020 vil få økonomiske konsekvenser for Gjerstad kommune, jfr pkt. 5 i saksframstilling til fylkestinget.
Rådmannens vurdering/merknader:
Agderrådet ber om at tilbakemelding blir gitt innen 31. mars 2011. Rådmannen anbefaler at kommunestyret gir sin tilslutning til oppløsning.
Melding om vedtak sendes til:
Agderrådet v/Aust-Agder fylkeskommune, Postboks 788, Stoa, 4809 Arendal
AGDERRÅDET
Organ: Arbeidsutvalget Sak nr.: 13-2010 | Møtedato: 09. desember 2010 | |
Apen/lukket: Aoen |
Eventuell oppløsning av Agderrådet
Bakgrunn
Etter initiativ fra bl.a. Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner og KS i de to fylkene ble det i 1994 utarbeidet et strategidokument "Felles mål for Agder". En del av oppfølgingen av strategien var å etablere en møteplass for politikere og andre aktører for å diskutere landsdelens utfordringer. I 1995 ble derfor landsdelsutvalget - Agderrådet opprettet. Rådet skulle arbeide for felles interesser for landsdelen, bidra til koordinering av aktiviteter og fremme samarbeid mellom de interesserte parter Gfr. vedtekene fra 1995).
Agderrådets satsingsområder ble videreført i "Felles mål for Sørlandet 2003 -2010-Agderrådets strategidokument", som er gjeldende for Agderrådets satsingsområder ut 2010.
Agderrådet styres av et årsmøte som består av alle medlemmene og et arbeidsutvalg som er sammensatt av fylkeskommunene, de to største byene på Agder og representanter fra regionrådene. Arbeidsutvalget kan også gi andre møte- og talerett i arbeidsutvalget. Aust-Agder fylkeskommune ivaretar sekretariatsoppgavene, etter at KS hadde sekretariatsansvaret frem til 2004.
I tillegg til Agderrådets organer har Agderrådet i egen regi, eller i samarbeid med andre aktører, nedsatt en rekke arbeidsgrupper/etablert prosjekter for å følge opp strategidokumentet. (Eks.
Universitetskomiteen, Bedre Stamveg på Sørlandet, satsing på likestilling, Likestillingsutvalget, Kjevikrådet, Sørlandets Europakontor, Omdømmeprosjektet, for å nevne noen.)
I tillegg til etablering av Agderrådet som en felles møteplass har landsdelen også fatt et mer forpliktende samarbeid kommunene i mellom gjennom fem samarbeidsregioner. Disse samarbeidsregionene arbeider for saker av felles interesse innen et mindre geografisk område enn fylkene og et av dem arbeider også på tvers av fylkesgrensen (Knutepunkt Sør).
Regionplan Agder 2020 - en videreføring av felles satsingsområder på Agder
"Regionplan Agder 2020" er nå vedtatt av de to fylkestingene med bred tilslutning fra kommunene og det øvrige partnerskapet på Agder. Regionplanen avløser både fylkesplanene i de to fylkene og vil også erstatte/videreføre Agderrådets strategidokument "Felles mål for Sørlandet 2003-2010".
Forankring av regionplanarbeidet i Agderrådet er ivaretatt ved at Agderrådets arbeidsutvalg har vært politisk styringsgruppe for regionplanarbeidet. Det legges frem en egen sak for styringsgruppa hvor oppfølging av regionplanen er tema. I saken redegjøres det for hvordan
planen skal følges opp politisk og administrativt. Denne saken planlegges behandlet av de to fylkestingene i februar 2011.
Regionplanen avløser ikke bare separate fylkesplaner, men også Agderrådets måldokument "Felles mål for Sørlandet 2003-2010". Dette er en ny situasjon for landsdelen. I tillegg er det etter at Agderrådet ble etablert blitt et fastere samarbeid mellom kommunene gjennom de fem sanrnrbeidsregionene. Tiden er derfor inne til å vurdere å nedlegge Agderrådet, og basere samarbeidet i landsdelen på den organisering som er gjort rede for i utkast til fylkestingssak med oppfølging av regionplanen i et tett samarbeid mellom fylkeskommunene, kommunene og det øvrige partnerskap.
En opprettholdelse av Agderrådet vil evt. innebære en dublering i forhold til oppfølging av regionplanen, og fylkesrådmennene/sekretariatet foreslår derfor at Agderrådet oppløses nedlegges.
Dersom oppløsning av Agderrådet vedtas, må det tas stilling til hvordan man skal sikre videreføring og finansiering av de prosjekter og oppgaver Agderrådet er engasjert i, eller har forpliktelser i, på vegne av landsdelen. Landsdelen trenger et minst like stort trykk på å videreføre påvirkningsarbeidet for viktige saker for landsdelen.
Praktisk gjennomføring og konsekvenser ved en evt. oppløsning av Agderrådet
Agderrådet er organisert som et interkommunalt samarbeid ihht. kommunelovens § 27, jfr. vedtektene fra april 2009. I loven ligger det krav om at vedtektene skal innholde bestemmelser om uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet.
I vedtektene til Agderrådel, § 11 om oppløsning, nr. 1 heter det:
Oppløsning kan skje etter forslag fra arbeidsutvalget
I vedtektene står det ikke hvem som kan nedlegge Agderrådet, og det bør derfor tolkes på samme måte som hvem som kan opprette samarbeidsorganet, dvs. kommunestyre/fylkesting, jfr. kommunelovens § 27.
Når det gjelder tidsaspektet for når oppløsning trer i kraft, vises det til kommunelovens kommentarutgave (prof. J. F. Bernt) hvor det bl.a. står:
Hvis vedtektene ikke inneholder bestemmelser om uttreden og oppløsning, må dette bety at spørsmålet må løses etter reglene i § 27 nr. 3, altså med ett års oppsigelsesfrist, men med mulighet for de andre deltakerne til å bringe oppsigelsen inn for departementet. Ved avgjørelsen av om oppsigelsen skal tas til følge, vil departementet kunne legge vekt også på om den manglende klargjøring i vedtektene medførte at det var uklarhet omkring retten til å tre ut blant deltakerne, og hvem det i den konkrete sammenheng er rimelig at uklarheten går ut over.
Videre heter det i kommentarutgaven til kommunelovens§ 27, nr. 3: Denne bestemmelsen kan klart nok fravikes ved at det i vedtektene fastsettes en kortere oppsigelsesfrist.
Etter sekretariatets oppfatning kan I års kravet om oppsigelse derfor ses bort fra dersom det er enighet om dette blant eierne (kommunestyrene og fylkestingene). Dette fordi det er de samme eierne som også bestemmer eventuell kortere frist i selve vedtektene. Forslag om ikrafttreden av oppløsningen må derfor også med i en sak til kommunestyrene og fylkestingene.
Sekretariatet vil foreslå overfor arbeidsutvalget at saken om oppløsning blir lagt frem for det enkelte kommunestyre og fylkesting så snart dette er praktisk mulig i 2011 og at avvikling skjer
senest i forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011. Sekretariatet har innhentet en juridisk vurdering fra KS-advokatene som vedlegges.
Økonomiske forpliktelser ved eventuell avvikling av Agderrådet
Om Agderrådet oppløses må man ta stilling til hvordan man sikrer videreføring og finansiering av de prosjekter og oppgaver Agderrådet er engasjert i og/eller har påtatt seg ansvaret for. Det samme gjelder Agderrådets egen økonomi, jfr. vedtektene, §11. m. 2:
Eiendeler og forpliktelser tilfaller medlemmene i samsvar med andel og bidrag siste år.
Når det gjelder eiendeler har Agderrådet ingen slike. Derimot har Agderrådet en del forpliktelser som må ivaretas i forhold til en rekke enkeltprosjekter.
De viktigste prosjektene Agderrådet bidrar økonomisk til er:
I. | Sørlandets Europakontor | 1.120.000 |
2. | Bedre Stamveg på sørdlandet | 600.000 |
3. | 10-årssatsing på likestilling | 300.000 |
4. | Senter for likestilling/likestillingsutvalget | 200.000 |
5. | Oppstartsfond Kjevik | 167.000 |
6. | Omdømmeprosjektet | 150.000 |
7. | "Felles mål"-konferansen | 150.000 |
8. | Universitetskomiteen | 100.000 |
Her er det forpliktelser som også framover må ivaretas. I tillegg til bidrag fra Agderrådet, bidrar fylkeskommunene med ytterligere midler til prosjektene I og 3-7 ut over det som dekkes av kontingenten. I 2011 vil det kunne dreie seg om samlet 3,8 mill. kroner. Arendal og Kristiansand bidrar også direkte til Sørlandets Europakontor og Omdømmeprosjektet og Kristiansand kommune i tillegg også til Kjevikfondet.
Det antas at også de andre kommunene, enkeltvis eller via regiomådene, vil være opptatt av å bidra til viktige felles tiltak for landsdelen i tiden framover. Dette er blant de forhold man bør bruke 2011 til å se hvordan en skal håndtere videre.
Når det gjelder Agderrådets kontingent for 2011 ble denne fastsatt i forbindelse med årsmøtet våren 2010. Kontingenten for 2011 influeres derfor ikke av denne saken. Evt. for mye innbetalt kontingent vil tilfalle medlemmene ved oppløsning (§11 i vedtektene), på samme måte som forpliktelser ved oppløsningen gjør det.
Konklusjon:
Agderfylkene får nå en ny strategi for felles satsingsområder på Agder gjennom Regionplan Agder 2020 og en egen organisering for oppfølging av denne. Derfor fremmer sekretariatet følgende forslag til vedtak:
Forslag til vedtak:
Arbeidsutvalg foreslår oppløsning av Agderrådet ihht. Agderrådets vedtekter og kommunelovens bestemmelser i§ 27.
Arbeidsutvalget anbefaler at kommunestyrene og fylkestingene på Agder gir sin tilslutning til at Agderrådet oppløses så snart det er praktisk mulig, senest i forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011.
I løpet av 2011 må det arbeides med hvordan prosjekter, utvalg og initiativ, herunder økonomiske forpliktelser som Agderrådet har påtatt seg, skal ivaretas og eventuelt videreføres. Dette arbeidet må ses i sammenheng med organisering og oppfølging av Regionplan Agder 2020.
Agderrådes arbeidsutvalg forestår videre arbeid med oppløsning av Agderrådet.
Vedlegg:
Vedtekter for Agderrådet av 2009 E-post fra KS-advokatene
AGDERRÅDET
VEDTEKTER
FOR
AGDERRÅDET
§ 1 Bakgrunn og formål
Agderrådet er et samarbeidsorgan for kommunene og fylkeskommunene i Aust-Agder og Vest-Agder fylker.
Formålet med Agderrådet er å arbeide for landsdelens interesser, bidra til koordinering av aktiviteter og fremme samarbeid med interesserte parter.
§ 2 Rettslig status
Samarbeidet er organisert som et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens
§ 27.
Samarbeidet er organisert som eget rettssubjekt.
§ 3 Samarbeidets organer
Samarbeidet ledes av Agderrådet (styret) - og et arbeidsutvalg.
Agderrådet er overste myndighet for samarbeidet.
§ 4 Agderrådets sammensetning
Agderrådets medlemmer er representantene fra Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner, samt representantene fra samtlige kommuner i de to fylkene.
Fylkeskommunene er representert ved medlemmene i fylkesutvalgene.
Kommunene er representert med den som til enhver tid er ordfører.
Fra Arendal og Kristiansand kommuner kan i tillegg varaordfører og opposisjonsleder møte som medlemmer.
Det velges personlige vararepresentanter for hvert medlem av styret.
Agderrådets leder og nestleder velges av og blant arbeidsutvalgets medlemmer.
Ved avstemninger har alle representanter en stemme.
Andre kan gis talerett i Agderrådet, etter nærmere bestemmelse av styret.
§ 5 Agderrådets myndighet
Agderrådet kan innenfor rammen av formålet initiere prosjekter og støtte økonomisk prosjekter initiert av andre.
Agderrådet møtes minst en gang pr. år. Agderrådet skal behandle regnskap og årsmelding for foregående år. Agderrådet behandler for øvrig de saker som fremlegges til behandling.
Agderrådet kan delegere myndighet til arbeidsutvalget. Agderrådet kan instruere arbeidsutvalget og overprøve dets avgjørelser.
§ 6 Agderrådets møter
Innkallingen til møte i Agderrådet skal skje skriftlig med minst 14 dagers varsel til representantene. I innkallingen angis de saker som skal behandles.
Vedtak fattes med alminnelig flertall.
Agderrådet er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede.
§ 7 Arbeidsutvalg
Agderrådets arbeidsutvalg består av følgende 11 medlemmer:
De to fylkesordførerne samt en representant fra hvert av fylkesutvalgene.
Ordførerne i Arendal og Kristiansand.
En representant fra hver av de 5 samarbeidsregionene; Listerrådet, Lindesnesregionen, Setesdals regionråd, Knutepunkt Sørlandet og Østre Agder.
VEDTEKTER AGDERRÅDET 23.04.2009
Side 2 av 4
Andre kan gis talerett i arbeidsutvalget, etter nærmere bestemmelser av arbeidsutvalget.
Arbeidsutvalget konstituerer seg selv. Det velges personlig vararepresentant for hvert medlem av arbeidsutvalget. Valget gjelder for 4 år. Valgperioden følger kommunestyreperioden.
Arbeidsutvalget fungerer til nytt arbeidsutvalg er konstituert.
Arbeidsutvalget kan oppnevne prosjektgrupper for gjennomføring av prosjekter.
§ 8 Sekretariat
Fylkesrådmannen/rådmannen i en av de deltakende fylkeskommuner/kommuner er sekretariatsansvarlig. Arbeidsutvalget bestemmer hvor sekretariatet skal ligge.
§ 9 Økonomi
Det føres et eget særregnskap for virksomheten, jfr. § 1, 3 ledd i forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner.
Agderrådets virksomhet blir finansiert med bidrag fra medlemmene. Arbeidsutvalget fastsetter bidragenes størrelse. Utgiftene fordeles forholdsmessig etter folketall i kommunene og fylkeskommunene.
Agderrådet har ikke myndighet til å ta opp lån eller gi noen form for garanti. Agderrådet kan heller ikke på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser ut over det årlige bidraget fra medlemmene, jfr. punkt 1.
§ 10 Uttreden
Ett medlem kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i Agderrådet og kreve seg utløst av det. For det økonomiske oppgjøret ved uttreden gjelder kommuneloven§ 27 nr. 3.
§ 11 Oppløsning
Oppløsning kan skje etter forslag fra arbeidsutvalget.
Eiendeler og forpliktelser tilfaller medlemmene i samsvar med andel av bidrag siste år.
VEDTEKTER AGDERRÅDET 23.04.2009
Side 3 av 4
§ 12 Endring av vedtekter
Forslag til vedtektsendringer behandles av fylkestingene og kommunestyrene i de respektive fylkeskommuner og kommuner.
VEDTEKTER AGDERRÅDET 23.04.2009
Side4 av 4
•
•
Saksframlegg
Dato:
Arkivref:
25.11.2010
200917528·2919712010 I 120
Saksbehandler: Ola Olsbu
I Saksnr. IUtvalg IMøtedato
Fylkestinget
REGIONPLAN AGDER 2020. ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN.
FORSLAG TIL VEDTAK
Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak:
Fylkestinget godkjenner forslag til organisering og oppfølging av arbeidet med Regionplan Agder 2020.
Det legges frem en statusrapport for fylkestinget en gang pr. år. Statusrapporten viser fremdrift og resultater av fellesprosjekt som er forankret i Regionplan Agder 2020.
SAMMENDRAG
Regionplan Agder 2020 er nå vedtatt og arbeidet med å gjennomføre planens mål er i gang. Det foreslås i denne saken en organisering av arbeidet med å gjennomføre planen som vil involvere kommunene, regionene, andre offentlige etater og næringslivet. Arendal og Kristiansand kommuner vil sammen med de to fylkeskommunene ha et særlig ansvar for å ivareta det regionale ansvaret. Planens mål og prioriteringer skal legges til grunn for all kommunal og statlig planlegging og virksomhet.
BAKGRUNN FOR SAKEN
Regionplan Agder 2020 ble etter en grundig planprosess vedtatt av fylkestingene i Vest-Agder og Aust-Agder i juni 2010. Planen er et resultat av et bredt samarbeid mellom offentlige og private deltagere. Arbeidet med oppfølging av planen er startet opp. I samsvar med Plan- og bygningslovens § 8-2 skal Regionplan Agder 2020 legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i Agder. For å lykkes med oppfølgingen av planen krever det at arbeidet organiseres på en god måte både politisk og administrativt. En av de viktigste forutsetningene for å lykkes med å gjennomføre planens ambisjoner vil være at den enkelte kommune, etat eller organisasjon tar sitt delansvar og forankrer oppfølgingen i egne styringsdokumenter.
Det foreslås i en organisering som vil involvere alle regionene i fylkene ved at de inkluderes både i den politiske og den administrative organiseringen. De to fylkeskommunene har sammen med Arendal og Kristiansand kommuner et spesielt ansvar for å følge opp og samordne arbeidet med regionplanen.
Det fremmes tilsvarende sak for fylkestingene i både Vest-Agder og Aust-Agder.
3.1 Tidligere vedtak og andre føringer
De to fylkestingene vedtok i juni Regionplan Agder 2020. For å bli involvert i det videre arbeidet ble det gjort følgende vedtak:
Politisk styringsgruppe for planarbeidet gis i oppdrag å legge fram forslag til oppfølging og gjennomføring av planen. Forslaget legges frem for fylkestingene.
Denne saken følger opp fylkestingets vedtak. Fremlagte forslag har vært behandlet i den politiske styringsgruppen som fulgte planarbeidet. Styringsgruppen anbefaler forslaget slik det er fremmet, men ønsket at det ble beskrevet nærmere hvordan den politiske innvolveringen og deltagelsen skulle skje. Saksfremlegget er justert noe for å ivareta styringsgruppens innspill.
FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER
Organiseringen av arbeidet er illustrert i pkt 4.1. Fylkeskommunene vil ha et spesielt ansvar for å følge opp planen. Arendal og Kristiansand kommune vil ha et særlig ansvar som fylkeshovedsteder. Den enkelte organisasjon vil måtte ta ansvar for å forankre oppfølgingen i egne styringsdokumenter og organisasjon både politisk og administrativt.
Fylkeskommunene vil følge opp sin del av regionplanarbeidet gjennom egne økonomiplaner og handlingsprogram, og et felles regionalt utviklingsprogram. For å få til den merverdien som er målsettingen med planen vil det kreve økt samhandling mellom alle parter.
Gjennomføring av planen krever politisk eierskap og engasjement. Det foreslås å etablere en politisk samordningsgruppe som vil være bindeleddet i dette arbeidet. Samordningsgruppen vil være bindeleddet mot sekretariatet og mot kommunene og regionale statlige etater der det er behov for det. Sammensetningen vil være lik den styringsgruppen som var i planfasen, og vil bestå av to sentrale politikere fra hver fylkeskommune, ordførerne i Kristiansand og Arendal og en representant for hver av de fem kommunale samarbeidsregionene i landsdelen. Det er en utfordring å ivareta interessene til de kommunene som har valgt å ikke delta i regionale samarbeidsfora. Disse kommunene vil kunne ivareta sine interesser gjennom å delta i aktuelle prosjekt som berører dem. I samsvar med diskusjonene som var i styringsgruppen åpnes det ikke for at disse kommunene deltar i samordningsgruppens arbeid. Regionplan Agder 2020 legger spesielt vekt på behovet for økt samhandling. Organiseringen må derfor motivere til samhold og kollektivt ansvar.
Den politiske samordningsgruppen skal følge med i framdriften i planen, kan ta initiativ til prosjekter, og være en arena for å samordne landsdelens krav og politikk i forhold til nasjonale myndigheter. Lobbyvirksomhet i forhold til felles krav fra landsdelen bør samordnes med utgangspunkt i denne gruppen. Samordningsgruppen har ikke beslutningsmyndighet, men vil bli en viktig arena som sekretariatet kan bruke til samordning og drøfting. Det vil være naturlig at en legger til rette for politiske diskusjoner, verksted o.l i denne gruppen avhengig av hvilke tema som tas opp til drøfting. Sekretariatet vil ha et særlig ansvar for å legge til rette for slikt politisk arbeid. Dette vil kunne bygge opp under planens mål om å få til økt samhandling, og samtidig kunne bidra til å få ut merverdien av felles prosjekter.
Samordningsgruppen vil med en slik arbeidsform kunne ivareta noen av de oppgavene/funksjonene som i dag er ivaretatt av ulike komiteer nedsatt av Agderrådet.
Vedtak knyttet til enkeltsaker, planer, prosjekt o.l vil bli behandlet i ordinære politiske organ i kommuner eller fylkeskommuner. Dette vil sikre forankring og eierskap. For å forsterke det politiske engasjementet knyttet til oppfølgingen av planen, vil en arrangere temakonferanser knyttet til planens hovedmål hvor det legges opp til bred deltagelse og dialog på tvers av forvaltningsnivå. Slike konferanser vil kunne utvikles til viktige møteplasser og arenaer for samhandling og dialog med organisasjoner og næringslivet. Som et eksempel planlegges nå en konferanse knyttet til temaet kommunikasjon våren 2011 som bør bli en viktig arena for politikere i landsdelen.
Det foreslås videre at det legges frem statusrapporter for fylkestingene en gang pr. år som viser status og resultater av de viktigste prosjektene som er knyttet opp mot regionplanen. Statusrapportene vil også kunne brukes til informasjon om planarbeidet i kommunene.
I tillegg til å ha en god politisk organisering foreslås det en administrativ organisering som også vil involverer regionene. Sekretariatet som ble organisert under planfasen foreslås videreført med noen justeringer. Det foreslås at alle de kommunale samarbeidsregionene blir representert i sekretariatet. Det åpnes for at Knutepunktet og Østre Agder om ønskelig kan ha en representant i tillegg til representantene fra Kristiansand og Arendal. Rådmannsutvalget vil lede sekretariatet, og vil bidra til å sikre forankring inn i kommunene. I felles handlingsprogram for 2011 er det satt av midler til å kunne styrke sekretariatet med en ny felles stilling. Dette vil være nødvendig skal en få til en kontinuitet i arbeidet.
Selve oppfølgingen av planen må skje gjennom et mangfold av prosjekter. Det foreslås at arbeidet organiseres under de 5 hovedtemaene fra planen. I den vedtatte planen er det pekt på en rekke utfordringer som skal følges opp. Det vil være prosjekt/ oppgaver som gir en merverdi å organisere/følge opp som en del av regionplanen, som en skal ta med i oppfølgingen. Noen prosjekt vil ut fra dette initieres fra sekretariatet, mens andre vil være igangværende prosjekt som det vil være naturlig at forankres mot regionplanen. Det åpnes for at sekretariatet kan vurdere behovet for å etablere nettverksgrupper med fagpersoner fra
ulike miljø knytte til hvert hovedtema. Dette vil kunne sikre bedre faglig forankring og kunnskapsbaserte utviklingsprosjekter.
Oppfølgingen av Regionplan Agder må ikke medføre dobbeltarbeid. I utgangspunktet må arbeidet kunne erstatte noen igangværende prosjekt, eller at arbeidet kan gi en merverdi til disse prosjektene. Som en følge av forslaget som er lansert i denne saken pågår det en prosess hvor en vil foreslå at Agderrådet legges ned fra høsten 2011. Noen av prosjektene som Agderrådet har jobbet med må få en god forankring i oppfølgingen av Regionplan Agder 2020. Innen flere viktige områder trenger landsdelen et stort trykk på påvirkningsarbeidet overfor sentrale myndigheter. Arbeidet må videreføres og forsterkes i en ny organisering.
4.1 Organisasjonskart for oppfølgingen
VMI-N3d0f
!yltl!St on-,muoe
AL'Ot· Agder fylk«,kornmcne,
<r Uan:sand
lorwnur,e.
Arenoa1
Kommur,e
Polltl&k
&arr.orani11!15,!ruppe,
Seire:anal
F<Mmarnsgruppe FylKe,konrnuner Reg,ordd
l
l
Se1retæJ
i
("-.-----------------------,
: - Regla:ir.ale s. a a1er I
! - J
! - J
- Orga.nlsaajor r I'
: - Bedr mer I
Utdannlr_g,'F·:h.l
Kima c-e, gc<:1e 11, l.ido<ll'11ng
-·
-·
Poj1 """' ""..'
P.oe1j """"'
F'n::aj f'I P'rm:i ti "'"""
.....,
._,
.,,,,.,
I skjemaet er det vist at de to fylkeskommunene sammen med Arendal og Kristiansand som fylkeshovedsteder har et spesielt ansvar for å drive prosessene videre. I tillegg er det vist en kobling til "Kommunene i Agder" for å vise at alle kommunene vil være helt sentrale i det videre arbeidet, samt at alle kommuner tar opp relevante tema på vanlig måte i sine administrative og politiske organer. Det skal ikke etableres noe nytt "nivå" i forbindelse med planen. Det understrekes derfor at alle beslutninger skal forankres i ordinære
beslutningsprosesser. Den politiske samordningsgruppen er et rådgivende organ som også bør ta initiativ ved behov, og samordne lobbyering i forhold til landsdelens interesser.
ØKONOMISKE KONSEKVENSER
I forslag til felles regionalt utviklingsprogram er det foreslått avsatt midler til å kunne styrke sekretariatet med en ny stilling. Ansvaret for stillingen deles mellom de to fylkeskommunene. Økonomiske forpliktelser for fylkeskommunene i forbindelse med oppfølgingen av planen fremmes som egne saker eller som en del av den ordinære budsjettprosessen.
KONKLUSJON
Fylkesrådmennene i Aust·Agder og Vest-Agder vil sammen anbefale den foreslåtte organiseringen og oppfølgingen av Regionplan Agder 2020. Som planen påpeker må en få til et forsterket samarbeid i regionen. Regionen har nå et svært godt grunnlagsdokument for å få til en slik samhandling omkring felles prioriterte områder. Å skape resultater vil kreve politisk mot og vilje. Fylkesrådmennene mener det foreslåtte opplegget vil legge til rette for dette på en god måte. Målet er at en skal legge til rette for et økt politisk engasjement knyttet til viktige regionale saker og tema.
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 08.02.2011 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2011/178-2 / 026 | 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/17 | Kommunestyret | 22.02.2011 |
Det digitale Agder – tilslutning til prosjektopplegg for innkjøp av mobildekning, bredbåndskapasitet og telefoni
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune gir sin tilslutning til Det Digitale Agder sitt prosjektopplegg. Kommunen vil delta for å bedre mobildekningen, opprettholde og forsterke bredbåndsdekning og delta i felles innkjøp av bredbåndskapasiteter og telefoni.
Kommunen forutsetter å bli informert underveis i prosessen, og legger til grunn at det ikke vil påløpe kostnader før i 2012. Det må lages forslag til kostnadsfordeling i god tid før eventuell kontraktsinngåelse.
Kommunen tar evalueringsrapporten til etterretning.
Vedlegg:
Evalueringsrapport
Saksdokumenter:
Ekspedisjon datert 24.1.2011 til fylkeskommunene og kommuner i Agder fylkene
Saksopplysninger:
Det Digitale Agder har startet arbeidet med et nytt prosjekt, der det klareste elementet av samfunnsbygging er knyttet til mobildekning. Det er gjennomført et eget forprosjekt, og ambisjonen er å løfte innvendig dekning for fastboende fra 95 % til 98 %. Utviklingen som skjer innenfor mobil kommunikasjon, viser at mobildekning vil være et viktig bidrag til god bredbåndsdekning. I tillegg til mobildekning, vil innkjøp av bredbåndskapasitet og telefoni være sentrale elementer i prosjektet. Prosjektet har dessuten ambisjon om å opprettholde “digital allemannsrett” i landsdelen. Kommunen blir bedt om å gi en viljeserklæring om deltakelse i prosjektet.
Det blir lagt opp til et stort spleiselag, der staten, fylkeskommunene og kommunene er deltakere. Forutsatt deltakelse fra alle kommunene, blir det tatt sikte på at kommunene sin
andel vil ligge innenfor en ramme på 15-20 mill. kroner, samlet sett. Fylkeskommunene vil dekke kostnader til prosjektadministrasjon m.m.
Dersom kommunen skal engasjere seg i utfordringene med mangelfull mobildekning og samarbeide om innkjøp av store volumer for telefoni og bredbånd, vil det være gunstig å delta i Det Digitale Agder sitt arbeid. Det blir nå lagt opp til å gi en positiv viljeserklæring. Endelig vedtak vil skje i forbindelse med eventuell kontraktsinngåelse på slutten av året.
Kommunale kostnader vil ikke komme før i 2012.
Det Digitale Agder har også oversendt kommunen en evalueringsrapport, til orientering. Landsdelen har fått beste tilgang på bredbånd, og priser på kapasitet og telefoni til offentlig sektor er gunstige. Prosjektet har fått mye positiv omtale på sentralt nivå, og er oppfordret til videre engasjement. Leveransen for “digital allemannsrett” ble forsinket og leverandøren sin kundekommunikasjon har vært dårlig.
Begge fylkeskommunene og alle kommunene på Agder inngikk i 2007 avtale med TDC om utbygging av bredbånd, slik at “den digitale allemannsretten” kunne oppfylles. I tillegg kjøpte fylkeskommunene og de fleste kommunene inn bredbåndskapasitet og telefoni fra samme leverandør. Prosjektet fikk 20 mill. kroner i statlig støtte, og vakte stor oppmerksomhet, også nasjonalt.
I forbindelse med innkjøpet, var det ambisjon om å bedre mobildekningen i landsdelen. Av ulike årsaker ble ikke dette en del av det endelige innkjøpet, men mange kommuner ønsket at det skulle arbeides videre med denne utfordringen. Det er derfor gjennomført et omfattende forprosjekt for å kartlegge status og utfordringer mer nøyaktig.
Kontraktene for telefoni, bredbåndskapasiteter og digital allemannsrett gjelder i snitt for fire år. Erfaringene fra tidligere store innkjøpsprosjekter, viser at prosessene tar ganske lang tid, og eventuelle nye innkjøp bør starte opp i god tid før kontraktene går ut.
Styringsgruppa for Det Digitale Agder har startet opp et nytt stort prosjekt innenfor digital kommunikasjon. Det klareste elementet av felles samfunnsbygging, vil være knyttet til utbygging av mobildekning. Men nye, prisgunstige avtaler for telefoni og bredbåndskapasiteter vil også være viktige elementer i prosjektet.
Prosjektet vil være avhengig av bred kommunal deltakelse, og kommunene blir nå bedt om å gi et signal om vilje til å delta i prosjektet.
Det Digitale Agder har gjennomført en evaluering av det siste prosjektet. Dette er gjort for å kartlegge hvordan resultatene er blitt, og for å lære hvordan ulike faktorer kan forbedres. En kortversjon av evalueringen blir nå lagt frem for kommunene.
Bedre mobildekning på Agder
Manglende økonomi og tekniske og juridiske utfordringer, var de viktigste årsakene til at mobildekning ble tatt ut av innkjøpet i 2007. Fra mange hold ble det uttrykt skuffelse over dette, og det kom flere oppfordringer om å arbeide videre med utfordringene knyttet til svak mobildekning i landsdelen.
Det Digitale Agder satte i gang et forprosjekt, med økonomisk støtte fra fylkeskommunene og KRD. Kartlegging av faktisk status ble mer komplisert en forutsatt, og Teleplan Globe AS ble leid inn til en grundig kartlegging. Kommunen har tidligere mottatt rapport utarbeidet av Teleplan Globe AS inkludert dekningskart for egen kommune som viser nå-situasjon og fremtidig dekning gitt planlagt utbygning.
Samlet sett har Agder 95 % dekning innvendig i trehus, når en slår sammen dekning fra Netcom og Telenor. I Gjerstad kommune er tilsvarende dekning 93,9 %. Prosjektet har fått beregnet hvor mange nye basestasjoner som må bygges, for at Agder skal komme opp i en
dekningsprosent på 98, innvendig i trehus. Teoretisk sett, innebærer dette bygging av 82 nye basestasjoner. I tillegg til bedre dekning i boliger, gir dette også bedret dekning langs flere veier i landsdelen. Av de ca 4000 personene som da likevel ikke får innvendig dekning, vil over 3000 kunne få ”vindusdekning” eller god dekning med utvendig antenne. De som da står igjen, må ha utvendig antenne eller eventuelle andre løsninger. Det er lagt opp til teknologiske løsninger som også passer godt til mobilt bredbånd. Mobilt bredbånd er i sterk vekst, og mye av utfordringene knyttet til å opprettholdelse av digital allemannsrett i Agder, bør løses ved hjelp av mobilt bredbånd. Det er likevel slik at dersom en skal få et robust mobilt bredbåndstilbud med stor kapasitet, vil dette også kreve fiber frem til basestasjonene. Dette understreker at det er viktig å ha et helhetlig perspektiv på utvikling av bredbånd og mobildekning.
Teleplan Globe AS har plottet nye basestasjoner i prioritert rekkefølge, etter kost/nytte prinsippet. Nytte er basert på hvor mange personer som får dekning ved en ny basestasjon. Ved dette prinsippet vil ikke alle kommunene få noen ny basestasjon. I DDA har det vært et bærende prinsipp at alle kommunene som deltar i spleiselaget, skal få tilbake en større gevinst enn innsatsen. Styringsgruppa har derfor lagt til grunn at alle kommunene som deltar, skal få minst en basestasjon. Etter beregningene fra Teleplan, får Gjerstad kommune 3 nye basestasjoner og en ny mobildekning på 99 %, innvendig i trehus.
DDA har hatt møter med flere departementer, om mobildekningsprosjektet og økonomisk støtte til dette. Prosjektet sendte søknad om 15 mill. kroner i støtte, og fikk tilsagn om 4 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2010. Tilsagnet ble gitt ut fra det arbeidet som er gjort innenfor digital utvikling i landsdelen, og prosjektet må fortsatt arbeide med å oppfylle ambisjonen om statlige bidrag. Fylkeskommunene har signalisert at de vil være med i et spleiselag, etter lignende modell som tidligere. I tillegg tar fylkeskommunene kostnadene til prosjektadministrasjon, eksterne analyser/rådgiving m.m. Det er et mål at samlet kostnad for de 30 kommunene skal ligge innenfor en ramme på 15-20 mill. kroner. Dette innebærer at en gjennomsnittskommune, målt både i folketall og dekningsutfordring, må regne med å få en kostnad på ca. kr 600.000. Styringsgruppa vil komme tilbake med en modell for kostnadsfordeling. Utbetaling fra kommunene vil foregå over tre år, første gang i 2012.
Prosjektgjennomføring
Det Digitale Agder har startet opp forberedelsene til et nytt digitalt prosjekt, med følgende visjon:
Agder går forran i tilrettelegging og bruk av digital kommunikasjon.
Visjonen gir signal om at Agder skal markere seg i nasjonal sammenheng, innenfor digital kommunikasjon. Offentlig sektor sin rolle blir å sørge for god tilgang på bredbånd og mobildekning. I tillegg må det stimuleres til at offentlig sektor selv er aktiv i utvikling av digitale tjenester. Visjonen må sees i sammenheng med Sørlandet sin ambisjon om å utvikle seg som en sterk IKT-region.
Mål:
Agder skal ha mobildekning langs trafikkerte veier og der folk bor
Alle fastboende i landsdelen skal ha tilbud om bredbånd. Det skal i stor grad tilretteleggest for mobilt bredbånd
Kommunene og fylkeskommunene skal i fellesskap kjøpe fasttelefoni, mobiltelefoni og store kapasiteter for bredbånd, som grunnlag for videreutvikling av tjenester og service for brukerne.
Det er en klar ambisjon at alle kommunene skal delta i prosjektet, som er organisert etter samme modell som tidligere. Begge fylkeskommunene er representert i styringsgruppa. Fylkesrådmann Arild Eielsen er leder for styringsgruppa. Det Digitale Vestre-Agder, Det Digitale Setesdal, Det Digitale Østre-Agder, IKT Agder kommunene og kommunene i Knutepunkt Sørlandet er alle representert med rådmenn i styringsgruppa. Prosjektledelse blir utført av Bykle- og Hovden Vekst. Innkjøpsleder i Aust-Agder fylkeskommune, IKT- sjef i Kristiansand,
IKT- sjef i Østregionen og IKT- sjef i Flekkefjord deltar i arbeidsgruppa. Det er i tillegg etablert egne faggrupper for telefoni og kommunale nett. Prosjektet vil også fortsatt holde god kontakt med Post- og teletilsynet.
Telecommarkedet er volumsensitivt og erfaringene viser at innkjøp av store volumer, gir gunstige priser. Prosjektet vil utnytte dette, også i det kommende innkjøpet.
Det klareste elementet av felles samfunnsbygging i dette prosjektet, vil være knyttet til mobildekning, og evalueringskriteriene blir lagt opp i samsvar med dette. Utbygging av mobildekning vil også være et viktig bidrag til god bredbåndsdekning, og det blir tatt sikte på å bruke ressurser til å få frem robust infrastruktur til mange av basestasjonene. Prosjektet vil dessuten sette av noen midler, som skal brukes til å sikre bredbånd i landsdelen. Felles spleiselag og stor innkjøpsmakt vil bidra til å gi bedre dekning av den viktige infrastrukturen og samfunnsgodet, som mobilteknologien representerer.
Denne type innkjøp er kompliserte og tidkrevende. Det er planlagt utlysing av innkjøpet i begynnelsen av februar, og dialogprosess med de som blir godkjent kan trolig starte i april. Inngåelse av kontrakt med kommunene kan trolig skje i innværende år. Selv om utbygging av nye basestasjoner kan starte i 2012, vil det ta opp mot tre år før hele utbyggingen er ferdig.
Prosjektet kan ikke gi presise signaler om kostnader for kommunen. Når det gjelder telefoni og bredbåndskapasiteter, så er prisene som blir betalt i dag, noe subsidiert gjennom forskottering. Foreløpige kostnadsoverslag for mobildekning, er basert på tilbakemeldinger fra Teleplan Globe AS. Det må også utarbeides en modell for kostnadsfordeling mellom kommunene.
Kommunen vil først kunne inngå avtale, når resultatene og prisbildet er kjent.
Evaluering
Innkjøp av “digital allemannsrett” bredbåndskapasiteter og telefoni var et omfattende prosjekt, og styringsgruppa vedtok å gjennomføre en evaluering av prosjektet. Dette er gjennomført ved en intern fremstilling av de ulike delene av prosjektet, inkludert dokumentasjon. Et eksternt firma har deretter gjennomført en kvalitetssikring og gitt sine kommentarer.
Kortversjon av evalueringa følger saken som vedlegg.
Det Digitale Agder hadde høye ambisjoner, og det er ingen andre landsdeler som har kontraktsfestet avtaler om “digital allemannsrett”. Det ble også oppnådd gunstige priser i innkjøpet. Dette var mulig fordi begge fylkeskommunene og alle kommunene deltok i innkjøpet av “digital allemannsrett”. Det ble gitt ca. 20 mill. kroner i statlig støtte til prosjektet, og sammen med store økonomiske bidrag fra fylkeskommunene, medførte dette en akseptabel restsum for kommunene.
Prosjektet hadde en god organisasjonsmodell, og ble gjennomført i samsvar med den måten staten ønsket, gjennom sine “Høykom- prosjekter”. Samarbeid og samhold mellom 30 kommuner og to fylkeskommuner ga innkjøpsmakt og posisjon til å etablere forsterkninger i digital infrastruktur.
Største svakheten i prosjektet har vært knyttet til leveransedelen. Det har vært store forsinkelser i utbyggingen og kundekommunikasjonen har vært dårlig. Teknologien for satellittkommunikasjon har ikke fungert så godt som forespeilet. Det har også vist seg at kommunene ikke alltid har vært oppdatert i sin informasjon til innbyggerne, i forhold til rettigheter m.m.
Med bakgrunn i svakhetene i leveransen, har prosjektet holdt tilbake ca. 2 mill. kroner av samlet kontraktssum. Dette er akseptert av leverandøren. Leverandøren må selvsagt bære størsteparten av ansvaret for mangelfull kontraktsoppfylling. Men prosjektet må også ta lærdom av de erfaringene som er gjort, og bruke dette aktivt i nye digitale prosjekter.
Selv om ikke alle delene av prosjektet har gått så godt som ønskelig, så er likevel konklusjonen at modellen gir positiv effekt. Dette ble også understreket i en “workshop” med bl.a. forskningsrådet og FAD i juni 2010. Det ble der gitt sterke oppfordringer om å fortsette utviklingsprosjekter med DDA – modellen.
VURDERINGER
Bredbånd og mobildekning er på mange måter blitt en samfunnsmessig infrastruktur på lik linje med vei, vann og avløp. I et moderne informasjonssamfunn er det et “krav” å kunne være på nett og tilgjengelig over alt.
God digital infrastruktur er en forutsetning for innovasjon og næringsutvikling. Videreutvikling av offentlige tjenester er i stor grad avhengig av digital kommunikasjon. Utviklingen innenfor IKT åpner nye muligheter innenfor kommunene sine tjenestespekter, bl.a. innenfor helse, omsorg og undervisning. Effekten av kommunen sin serviceproduksjon er også avhengig av at mottakerne har tilgang på nødvendig digital infrastruktur.
Mobildekning er et viktig samfunnsgode, som alle bør ha tilgang til. Anvendelsesområdene blir stadig utvidet, og mobilbasert kommunikasjon er en av de store driverne for digital utvikling.
Den teknologiske utviklingen skjer hurtig, og det er nå mulig å få store bredbåndskapasiteter over mobilnettet. Det er kraftig vekst av nye kunder på mobilt bredbånd. I 2010 blir tale og SMS forbigått av datatrafikken i mobilnettet. Det er spådd at om fem år vil datatrafikken være 30 ganger så stor som tale og SMS i mobilnettet. Dette viser at mobildekning blir stadig viktigere.
I utgangspunktet er det ikke en kommunal oppgave å sørge for bredbåndsdekning eller mobildekning til innbyggerne. Når statlige konsesjoner medfører at mange ikke har tilgang til et sentralt samfunnsgode, kan det likevel være riktig av kommunen å engasjere seg i denne type infrastrukturbygging. Spleiselaget med fylkeskommunene og staten, og de effektene som store volumer gir, medfører at kommunen sin kostnad blir klart lavere, enn om dette skulle vært gjennomført av kommunen alene.
Det Digitale Agder har gjennom to tidligere samarbeidsprosjekter medvirket til utbygging av digital infrastruktur i landsdelen. Prosjektet er et godt eksempel på samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunene på Agder. Leveransedelen av siste innkjøp har ikke gått så godt som forventet. Det er viktig å ta lærdom av de erfaringene som ikke har vært vellykket, men dette bør ikke overskygge de positive resultatene som er oppnådd.
Kommunen påtar seg ikke økonomiske forpliktelser ved å si ja til å delta i prosjektet som Det Digitale Agder har satt i gang. Prosjektadministrasjon og eksterne analyser/rådgivning blir dekket av fylkeskommunene. Kommunen vil bli holdt orientert om selve innkjøpsprosessen, og det er først når det blir fremlagt forslag til kontrakt, at kommunen binder seg for kostnader.
Ingen utgifter vil komme til utbetaling før i 2012, og da vil kostnadene bli fordelt over tre år. Av hensyn til prosjektet og videre arbeidsprosesser, er det likevel viktig at det ligger en reell vilje bak den tilbakemeldingen som blir gitt. Dersom kommunen mener at en ikke skal engasjere seg i utbygging av mobildekning, eller andre deler av innkjøpet, er det viktig å gi denne tilbakemeldingen nå.
Totalt sett mener rådmannen det er riktig å gi en positiv tilbakemelding til Det Digitale Agder. Prosjektet arbeider med viktige oppgaver for videre utvikling av tjenester og samfunnsgoder i landsdelen. Et stort spleiselag bør gjøre kostnadene overkommelige.
Melding om vedtak sendes til:
Det Digitale Agder, Aust-Agder fylkeskommune, 4809 Arendal
Det Digitale Agder
Evalueringsrapport
2010 <;
Kortversjon
1
INNHOLDSFORTEGNELSE:
FORORD 3
TIDLIGERE PROSJEKTER 3
DET DIGITALE AGDER 4
UTVIKLING VISJON OG MÅL 4
ORGANISERING 4
FINANSIERING 5
INNKJØPET 5
AVTALE OG PRISER 6
KONTRAKTUTFORMING 6
LEVERANSE OG OPPFØLGING 7
6. OPPSUMMERING ............................r.· 8
VEDLEGG: 9
UTTALELSE FRA GREENFIELD 9
KOSTNADSFORDELING MELLOM KOMMUNENE 9
2
FORORD
Det Digitale Agder har gjennom flere år arbeidet med prosjekter som fremmer utbygging av bredbånd.
Denne evalueringsrapporten er en kortversjon av en mer omfattende rapport, og omhandler en gjennomgang av det siste innkjøpet som er gjennomført. Innkjøpene har vært mulige, fordi det er q_rganisert store spleiselag mellom ulike offentlige aktører. Det er flere formål med evalueringen som nå er gjennomført.
Det er viktig å få fram en vurdering av hva deltakerne har fått igjen for sin deltakelse.
Det vil være viktig å få fram vurderinger av hvordan innkjøpsprosessene har fungert.
Kontraktene som er inngått, omhandler store leveranser. Det vil være viktig å få vite noe mer om hvordan disse er gjennomført, og hva som har vært de største utfordringene.
Det Digitale Agder er flere ganger tr&ket fram som et godt eksempel, i nasjonale sammenhenger. Statlige bidragsytere er opptatt av overføringsverdier og formidling. Evalueringsrapporten kan også ha en funksjon i denne sammenhengen.
Det Digitale Agder har startet opp et nytt prosjekt innenfor bredbånd og mobildekning. Læring av det som er gjennomført, vil gi et tryggere fundament for videre satsing.
TIDLIGERE. PROSJEKTER
På sluttet av 1990-tallet vokste det frem fokus på bredhåndsutbygging i landsdelen. Forprosjektet "Sørlandets Elektroniske Hovedvei" gjennomførte en kartlegging av eksisterende bredhåndsdekning, og var en forløper til Det Digitale Distriktsagder.
I struktureringen av samarbeidsregioner innenfor Det Digitale Distriktsagder, ble det lagt vekt på å gruppere kommunene ut i fra tidligere erfaringer og tradisjoner for interkommunalt samarbeid. Prosjektet ble delt inn i 3 regioner:
"Det Digitale Setesdal" med kommunene Bykle, Valle, Bygland, Evje- og Hornnes og Iveland
"Den Digitale Østregionen" med kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli
"Det Digitale Vestre Agder" med kommunene Audnedal, Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Sirdal og Åseral.
Det Digitale Distriktsagder inngikk kontrakt med Song Networks og kjøpte inn 24 Mbit/stil 20 av kommunene på Agder. Det ble også etablert nettverk med tre naturlige knutepunkter, som dannet grunnlag for økonomiske innsparinger og effektivisering av IKT-drift. Dessuten ble det bygget fiberkabler inn til alle rådhusene, med delt eierskap mellom utbygger og kommunen. Aust-Agder fylkeskommune sørget også for utbygging av fiberforbindelse til de videregående skolene.
Det Digitale Distriktsagder fikk stor oppmerksomhet. Høykom, som var staten sitt organ for stimulering og tildeling av støtte til bredhåndsprosjekter, ga ut en egen rapport om DDD.
3
DET DIGITALE AGDER
Kontrakten med Song Networks gikk ut i 2008, med mulighet til forlengelse. Erfaringene fra Det Digitale DistriktsAgder ga motivasjon for å gjennomføre et nytt felles innkjøp av bredbånd på Agder, og nytt prosjekt ble satt i gang i 2006.
UTVIKLING VISJON OG MÅL
Etter gjennomføring av workshop og analysearbeid fra Teleplan, ble følgende visjon utviklet:
"alle alltid på i Agder"
Visjon om å realisere digital allemannsrett var godt i samsvar med regjeringens ambisjoner. Analysene fra Teleplan estimerte kostnadene for realisering til ca. 50 mill. kroner, uten sluttbrukerutstyr.
Det ble etablert dialog med kommunene, for å forankre visjonen og for å finne ut om det var vilje til å delta i et stort spleiselag for å realisere digital allemannsrett. Oversikt for dekningsgrad viste at ca. 8.000 husstander på Agder ikke kunne få bredbånd. Fordelingen mellom kommunene, viste også at utfordringen ikke bare var knyttet til typiske distriktsområder.
I tillegg til visjonen "Alle alltid på i Agder" fastsatte styringsgruppa følgende mål:
De samarbeidende kommunene skal ha de beste bredbåndstilbudene i landet
Gode bredbåndstilbud skal stimulere bolyst, og gi grunnlag for økt verdiskapning og vekst i Agder
God infrastritktur skal stimulere samarbeid og utvikling av spisskompetanse i Agder
Agder skal ha mobildekning langs trafikkerte veier og der folk bor
ORGANISERING
Det ble valgt følgende organisering av prosjektet:
Styringsgruppe
6 rådmenn fra 5 regionale samarbeidsorganisasjoner
1 representant fra hver av fylkeskommunene
Ekstern styringsgruppeleder
Arbeidsgruppe
Innkjøpsleder, 2 IKT-sjefer, næringsrådgiver og prosjektleder
Prosjekteier
Fylkeskommunene er prosjekteier
Aust-Agder fylkeskommune var prosjektansvarlig
Det var viktig at fylkeskommunene stod frem som sterke regionale utviklingsaktører og tok eierskap til prosjektet. Dette var i samsvar med ønsket nasjonal politikk, men i Agder klarte fylkeskommunene å fylle denne rollen på en god måte. At kommunene var representerte i styringsgruppa med rådmenn, som igjen representerer sine regioner, har også vært en klar suksessfaktor.
Arbeidsgruppa hadde bredde i faglig bakgrunn, og alle var entusiastiske i forhold til at prosjektet skulle representere viktig samfunnsutvikling for landsdelen.
4
FINANSIERING
Fylkeskommunene ga tidlig signal om at de ville delta med betydelige økonomiske midler til prosjektet, dersom andre aktører ville være med i spleiselaget. Prosjektet hadde kontakt med Høykom, og fikk positiv respons på at visjon og mål var interessante, og innenfor Høykom sitt virkeområde. Prosjektet søkte Høykom om 20 mill. kroner i støtte, og fikk søknaden innvilget. Dette var en anerkjennelse i forhold til visjon og mål, og var svært viktig for de andre deltakerne sin entusiasme for prosjektet.
Kommunene ble raskt enige om noen grunnprinsipper for fordeling av kostnadene. Endelig modell fordelte 5 mill. kroner i forhold til folketallet i de 30 kommunene. Resten ble fordelt i forhold til hvor mange nye tilbud prosjektet utløste til husstander i den enkelte kommune.
INNKJØPET
Det Digitale DistriktsAgder erfarte at denne type innkjøp er komplekse. Prosjektet valgte å benytte "konkurransepreget dialog" som innkjøpsform. Dette viste seg å fungere godt for denne type innkjøp. c
Dialogprosessen var svært viktig for de resultatene som til slutt ble oppnådd. Gjennom dialogen og leverandørene sin vilje og evne til å utvikle leveransen, ble det klart at ambisjonen om digital allemannsrett var oppnåelig.
Det ble inngått kontrakt med TDC, og det endelige innkjøpet kan skjematisk oppsummeres slik:
Digital allemannsrett:
Alle fastboende som ikke hadde bredbånd (ca 8000 husstander) skulle få tilbud om dette ferdig installert i 2008 (garanti om 100%) Leveransene kunne skje via fiber, DSL, radio og satellitt
Maks pris for oppkobling kr 1000 inkl MVA
Leiepris er lik DSL-priser-med Kristiansand som referansemarked
Alle som ikke hadde bredhåndstilbud fra Telenor, kan få 5/5 Mbit/s hastighet. Det kan maksimalt kobles opp 160 husstander via satellitt. For disse er maksimal kapasitet 2/0,256 Mbit/s
Offentlig sektor:
Interkommunale nett i 21 kommuner:
40 ganger høyere kapasitet
1Gbit/s kapasitet på aksessen til den enkelte kommune, 10 GB i kjernenettet og redundans
200 Mbit/s felles internettaksess i knutepunktet for DDV
100 Mbit/s felles internert i knutepunktene for DDØ og DDS
Fylkeskommunale nett:
1Gbit/s kapasitet og redundans
Kraftig kapasitet til alle lokasjoner
1Gbit/s intemettkapasitet
5
Telefoni:
Fasttelefoni og mobiltelefoni i 24 kommuner og to fylkeskommuner
Langt gunsttigere priser enn i dag
Gratis tellerskritt intern i den enkelte kommune, fast til fast, mobil til fast, fast til mobil
AVTALE OG PRISER
Kommunene fikk ca. 40 ganger større bredhåndskapasitet enn tidligere, med bare små prisjusteringer. Dette var også påvirket av en forskuddsbetaling i forbindelse med oppstart av ny leveranse. Telefoniavtalen hadde ikke noe felles referansepunkt. Men det ble registrert betydelig reduksjon i prisene for fasttelefoni. I tillegg ble mye av intern trafikk gjort kostnadsfri.
Tilskuddet for digital allemannsrett i landsdelen ble 28 milJ. kroner. Den andre tilbyderen ga tilbud på 65 mill. kroner. Nærmest sbtidig med dette innkjøpet var det utarbeidet en rapport for FAD om priser for oppkobling av de som ikke kunne få bredbånd i Norge.(' Bredbånd til alle" FAD 15.01.07) Der er det gjort et grovt overslag på at en slik kostnad vil ligge på kr 8.000-115.000. per oppkobling. DDAs tilsvarende pris er kr 3.500.
Prisen for digital allemannsrett ble altså betydelig rimeligere enn overslagene i forkant av
innkjøpet. Det er også gitt tilbakemeldinger fra departementshold at de er forbauset over de gunstige prisene sol1J_ ble oppnådd.
l
Utenom lei kostnadene, ble det brukt 51 mill. kroner fra offentlig sektor til å kjøpe digital allemannsrett, sikre robuste stamnett og noe forhåndsbetaling av kapasitet til kommunene. Denne kostnaden hadde følgende fordeling:
Høykom 20 mill. kroner. Fylkeskommunene 16.5 mill. kroner. Kommunene 14,5 mill. kroner.
KONTRAKTSUTFORMING
Til tross for at kontrakten tok utgangspunkt i statens standard, ble utforming av endelig kontrakt et omfattende arbeid. Følgende områder burde nok fått større presisering:
Bruk av satellitter
Det var en omforent konklusjon at det kunne bli nødvendig å koble opp 160 kunder via satellitt, for å dekke de områdene der ikke andre løsninger kunne forsvares. Det har vist seg at satellittløsningen fungerer dårligere enn antatt. DDA mener dessuten at leverandøren har tilbudt denne løsningen til flere enn de hadde anledning til å koble opp.
Presisering av hva som er godkjent bredhåndstilbud fra andre leverandører Kontrakten presiserte ikke tydelig nok hva som kvalifiserte for at TDC kunne si at en potensiell kunde allerede hadde bredbåndstilbud. Dette løste seg imidlertid greit, med en presisering som begge parter aksepterte, rett etter kontraktsinngåelse.
6
Konsekvenser for mangelfull leveranse
Leverandøren har ikke klart oppgaven på en tilfredsstillende måte, særlig når det gjelder oppfylling av digital allemannsrett. Det ble forsinkelser på ca. ett år. Statens standard er lagt til grunn for kontrakt og for oppfølging av leverandøren. Det hadde likevel vært ønskelig med sterkere sanksjonsmuligheter mot leverandøren på dette området.
LEVERANSE OG OPPFØLGING
Leveransedelen av prosjektet har ikke fullt ut vært vellykket, og det må tas lærdom av de negative erfaringene som er gjort.
Gjennomføring av leveransen hadde stort fokus, både i innkjøpsprosessen og i forbindelse med kontraktsutforming. Alle milepeler ble fastsatt i enighet mellom DDA og TDC. I starten av leveranseperioden var det næringsrådgiver i Aust-Agder fylkeskommune som hadde hovedansvar for oppfølging av leveransen. Det ble raskt besluttet å ansette en egen medarbeider i Aust-Agder fylkeskonmmne til oppfølgingsarbeidet, og fra 2008 og frem til 2011 har DDA brukt en ansatt i tilnærmet full stilling til oppfølging av kontrakt og leveranse.
Flere kommuner ble forsinket i forhold til innrapportering, for portering av telefoni. Dette ble brukt av leverandøren, når det oppstod forsinkelser fra deres side. Prosjektet burde kanskje i større grad understreket de forpliktelsene som kommunene hadde, og ansvarliggjort kommunene for sin del av oppgavene. Det har også vist seg at ikke alle kommunene har vært klar over de rettighetene som innbyggerne har, i forhold til digital allemannsrett. Når kundekommunikasjønen fra leverandøren har vært forvirrende og mangelfull, har dette gitt uheldige resultater.
De største utfordringene i forbindelse med leveransen har klart vært knyttet til den digitale allemannsretten. Dette var et viktig tema i forbindelse med utforming av kontrakten. Det ble etablert fremdriftsplaner for hver kommune på Agder, og alle abonnenter som ønsket det, skulle få levert bredbånd i løpet av 2008. Deretter er leveringsfrist 8 uker for nye bestillinger. TDC mente de hadde nok fokus på dette og satte i gang annonsekampanjer for å få folk til å bestille bredbånd. TDC har i hovedsak overlatt selve utbyggingen og oppkoblingene til underleverandørene AgderBreiband og TelAg. Leveransen av digital allemannsrett ble ca. ett år forsinket. Forsinkelsene medførte at prosjektet holdt tilbake store utbetalinger i over ett år, og det er inngått avtale om at ca. 7% av tilskuddet ikke skal utbetales.
Fiber, xDSL, radio og satellitt ble alle godkjent som aksessteknologier i forbindelse med leveranse av digital allemannsrett. Prosjektet godkjente at leverandøren kunne bruke satellittløsning for 160 oppkoblinger i landsdelen. Dette ble sett på som nødvendig, for å kunne gi garanti om 100% dekning. I forhold til presentasjonene om satellittløsning, har praksis vist dårligere funksjonalitet. Opplegget med "fair use policy" (FUP) har gitt brukerulemper som var ukjent for prosjektet, og trolig også for leverandør. AgderBreiband viste seg å være agent for ICE, og anbefalte dette for svært mange abonnenter i indre bygder. Dette er en uheldig kombinasjon av interesser. Prosjektet mener også at TDC har brukt tilbudet om 160 satellitter etter andre prosedyrer enn intensjonen som lå til grunn. I forbindelse med kompensasjoner for forsinket leveranser, er det enighet mellom partene at tallet på satellitter skal reduseres til 125 og det er felles intensjon om å komme ned i maksimalt 110 satellitter.
7
Leveransen av kapasitet i kommunale nett og resten av avtalene rettet mot kommunene og fylkeskommunene skulle etter planen være fullført innen 01.02.2008. Totalt sett ble TDC sin leveranse til offentlig sektor forsinket med nærmere ett år. Som kompensasjon for forsinkelse og manglende redundans, ga TDC høyeste SLA-nivå uten pristillegg. Men forsinkelsen var likevel en klar svikt i forhold til kontrakt.
Det har vært klager på funksjonalitet for mobiltelefonien, hovedsaklig i Vest-Agder. TDC skal ha samme servicenivå som Telenor og dette ble påklagd sommer 2009.
Etter omfattende målinger ble noen feil i konfigureringen rettet opp, og påviste feil er i 2010 sunket. Leverandøren har fortsatt fokus på dette.
Leveransen er blitt sterkt forsinket, og det er selvsagt uheldig. Sviktende kundekommunikasjon har forsterket problemene. Hadde leverandøren hatt ryddig og god kundekommunikasjon, ville innbyggerne sin opplevelse vært bedre. Når det også er slik at leverandøren kan spare penger på å unngå nye kunder, forsterker dette de negative konsekvensene.
Prosjektet har medført mye utbyggiri av fiber i landsdelen. Bare i stamnett har leverandørene bygget over 150 km. I tillegg er det bygget, og blir fortsatt bygget, betydelig med fiber som aksessnett. Dessuten er konkurransen stimulert og andre aktører har også bygget ut mer fiber i landsdelen.
Da prosjektet ble satt i gang, viste beregningene at det var ca. 8.000 husstander på Agder, som ikke kunne få bredbånd. TDC har i utbyggingsperioden knyttet opp over 4.500 kunder på DSL, fiber og satellitt. I tillegg er det kjent at flere andre leverandører også har knyttet opp nye kunder, særlig ibyområdene. Før DDA prosjektet ble satt i gang, lå Agderfylkene blant de laveste i landet på statistikk over samlet oppkoblingsprosent for bredbånd. Nå ligger landsdelen i den øvre halvparten av fylkene i landet på denne statistikken.
OPPSUMMERING
Selv om det har vært klare forsinkelser i leveransene, så er Agder den eneste landsdelen som har oppnådd digital allemannsrett. Dette har vært et viktig løft, som også har fått mye positiv oppmerksomhet. Det er mange "solskinnshistorier" om viktige løft i bokvalitet og bedrifter som nå kan drives fra distriktpregede områder. Også på nasjonalt nivå, har Agder fått mye positiv oppmerksomhet for DDA prosjektet, og flere statlige organ har brukt DDA som et godt eksempel.
Interkommunale nettstrukturer og fiber til alle rådhusene gir fundament for fremtidig utnyttelse og utvikling. Samarbeidet rundt infrastruktur og de mulighetene dette gir, har stimulert interkommunalt samarbeid på flere områder. Felles innkjøpsløsninger har gitt betydelige kostnadsreduksjoner for de aktuelle kommunene.
Samarbeidet i DDA har gitt Agder høyest bredhåndsdekning i landet. Tilskuddet som leverandøren fikk for å etablere digital allemannsrett var lavt, og priser for kapasitet og telefoni til offentlig sektor er gunstige.
Leveransedelen av prosjektet har ikke fungert godt nok. Leveransene har hatt store forsinkelser, og kundekommunikasjonen har vært mangelfull. Leverandøren har selvsagt hovedansvaret for dette, men det er viktig at prosjektet tar lærdom av de erfaringene som er
8
gjort, og bruker dette aktivt i videre arbeid. På dette området er det også gitt nyttige innspill fra Green:field.
VEDLEGG:
UTTALELSE FRA GREENFIELD KOSTNADSFORDELING MELLOM ROMMUNENE
! '
9
greenf iel
CO"SULJlNG
Det Digitale Agdor
Ekstern evaluering
DDA 2010 Evalueringsrapport
Kunde:DDA
Utarbeidet av:
Dato/versjon:
Salvador Bai I le , s al vador.bai!le@greenfield.uo Bjøro Rønning, b jcm u o nn in g@gree nfie ld.no
Ref. side 3 i dokumentet
Evaluering s luttrapport DDA 20l0
gre e nfie
CONSULTING
Innholdsfortegnelse:
I Revisjon 3
Referansedokumenter 3
Leveranseomfangfor evalueringen 3
Vurdering av prosjektgjennomføriogen 4
Mul.ige forbedringspunkter 5
Geoerelt 5
Anbudsprosess 5
Leverandørensleveranseapparat og leveranseprosess 5
Momenter til utarbeidelseav fremtidige anbudsdokumenter 5
Produkt- og tjeneset leveranser 5
Kommersielle vilkår 5
Organisa jonsstruktur og prosjektgjennomføring 6
Konklusjon 7
{.
·,
.t
Greenfield_DDA_ Evalueringsrapport_1810I 0 Side 2 av 7
CO N-SUl n N_G
CO N-SUl n N_G
Evaluering sluttrapport DDA 2010 greenfield
Revisjon
Dato | Versjon | Beskrivelse av status/endriD1? | Ansvarli2(e) |
24.09.2010 | 1.0 | Salvador Baille/ Bjørn Rønning | |
18.10.2010 | 1.1 | Endret ordlyd i 3. avsnitt | |
20.10.2010 | 1.2 | Oversending av dokument | Biørn Rønning |
Referansedokumenter
Evalueringen har tatt utgangspunkt i følgende dokumenter som er mottatt fra prosjektet:
Prosjektbeskrivelse_DDA
Det Digitale Agder Evalueringsrapport 2010
Referat DDA TDC 041209 C
Dekningsanalyse Agder
Dekningsanalyse Agder _Vedlegg
KostnadsFordeling
Leverariseomfang for evalueringen
Greenfi ld er på oppdrag fra DDA ved Kjell Pedersen-Rise bedt om å gjøre en uavhengig evaluering av prosjektets rapport "Det Digitale Agder Evalueringsrapport 2010 ".
Våre vurderinger og evalueringer er utført med utgangspunkt i mottatt prosjektdokumentasjon, telefonsamtaler og møter med Kjell Pedersen-Rise. Omfanget av vår evaluering kan oppsummeres i følgende to hovedbolker:
Generell evaluering av DDAs egen evalueringsrapport ("Det Digitale Agder 2010 Evalueringsrapport")
Vi har tatt utgangspunkt i forelagt evalueringsrapport fra DDA med tilhørende støttedokumenter og foretatt våre vurderinger med bakgrunn i oppnådd resultat sammenholdt mot prosjektbeskrivelsens mandat og målsetning. Våre vurderinger er gjort ut fra flere uavhengige vinklinger, hovedsakelig med utgangspunkt i faktorene dekning, kapasitet (båndbredde) og priser.
Forslag til forbedringstiltak
Med utgangspunkt i prosjektleders konklusjoner i DDAs egen evalueringsrapport knyttet opp mot en eventuell videreføring av prosjektet inn i ny(e) fase(r), har vi pekt på mulige forbedringstiltak og supplert prosjektleders egne konklusjoner.
Greenfield_DDA_Evalueringsrapport_181010 Side 3 av 7
Evaluering sluttrapport DDA 2010
Vurdering av prosjektgjennomføringen
,\(\
_; :( >?
greenfield '\h;>
CONSULTING
Det er vår profesjonelle vurdering at prosjektet "Det Digitale Agder" har blitt gjennomført på en måte som etter resultatene å dømme er svært tilfredsstillende i forhold til hovedmålet med prosjektet:
"De samarbeidende kommunene skal ha de beste bredbåndstilbudene i landet"
Prosjektet stilte ifølge rapporten opp to øvrige overordnede mål:
Gode bredbåndstilbud skal stimulere bo/yst og gi grunnlagfor økt verdiskapning og vekst på Agder.
God infrastruktur skal stimulere samarbeid og utvikling av spisskompetanse på Agder
Greenfield betrakter disse målene som politisk betingede forutsetninger for prosjektet, og inngår derfor ikke som en del av vår vurdering.
Vår vurdering er i hovedsak basert på hvorvidt prosjektet oppnådde de oppsatte målsetningene knyttet til:
Dekning C
Kapasitet (båndbredde) Priser
Ut fra dokumentasjonen som vi har hatt tilgang til mener vi at prosjektet har nådd visjonen om digital allemannsrett i Agder. Dekningen er nå tilnærmet 100 % i forhold til avtalen med leverandøren og basert på en universell mulighet for tilgang til tjenester.
Tilbudt båndbredde for de aktuelle tjenestene er også tilfredsstillende, i alle tilfelle målt etter de standardene som man kunne forvente i våren 2006 da prosjektet sta1tet. Dette bortsett fra enkelte bustander koblet opp via sateJiitt pga den såkalte "Fair use policy".
Når det kommer til priser, hadde prosjektet som mål å tilby et prisnivå på tjenestene sammenliknbare med prisnivå i større byer i Norge, med Kristiansand som referanse. Vår vurdering er at markedet for bredbåndstjenester er veldig dynamisk og at dette gjør det vanskelig å garantere konkurransedyktige priser sammenliknet med de store byene (Kristiansand) kontinuerlig over tid.
Vi mener det er viktig å fremheve at den innovative modellen for innkjøpsprosessen som ble lagt til grunn i dette prosjektet, og som inkluderte elementer som "konkurransepreget dialog" og en felles innkjøpsprosess på tvers av kommunene, fremstår som svært vellykket. Vi mener at det er nettopp den innovative formen for innkjøpsprosess som ga prosjektet en optimal oversikt over teknologiske muligheter som var tilgjengelig. På samme vis ble det potensielle innkjøpsvolumet løftet til et nivå som var svært attraktivt for potensielle leverandører, og tilslutt muliggjorde de priser som ble tilbudt sluttbrukerne.
Greenfield_DDA_Evalueringsrapport_181010 Side 4 av 7
Evaluering sluttrapport DDA 2010
Mulige forbedringspunkter
Generelt
Basert på den informasjon og dokumentasjon vi har hatt tilgang til, vil vi peke på noen mulige forbedringsområder knyttet opp mot fremtidige kontraktsforhold og tjenesteleveranser i tilfelle prosjektet går inn i en ny fase.
Anbudsprosess
Anbudsprosessen ble gjennomført etter beste praksis og har fulgt retningslinjene for offentlig anskaffelse av varer og tjenester til punkt og prikke. Seleksjonskriterium for valg av leverandør var tatt med utgangspunkt i beste pris/ytelsesforhold for tilbudte tjenester. Prosjektet engasjerte revisjonsfirmaet PriceWaterhouseCoopers som gjennomførte en vurdering av den finansielle kapasiteten til leverandøren.
Leverandørens leverenseapparat og leveranseprosess
Leverandøren forpliktet seg kontraktsmessig til å dedikere et fast antall ressurser (ansatte) til prosjektet for å kunne håndtere kompleksiteten i prosjektet. På tross av dette opplevde prosjektet sviktende leveransepresisjon fra leverandøren. Med leveransepresisjon menes her leverandørens evne til å levere riktig tjeneste til riktig tid og med riktig kvalitet som avtalt med sluttkunde
Momenter til utarbeidelse av fremtidige anbudsdokumenter
Produk,t- og tjenesteleveranser
Det Digitale Agdeihar etter vårt skjønn ervervet seg verdifull kompetanse over hvilke faktorer som kan påvirke leverandørens evner og muligheter for å oppfylle etterspurt og kravsatt leveransepresisjon. Vår anbefaling er at man tar disse erfaringene med seg inn i en neste fase av prosjektet, gjennom at utarbeidelse av anbudsdokumenter inkluderer klare krav til leverandørens leveranseapparat. Vi anbefaler å sette krav til leverandørens referanser innen spesifikasjon og gjennomføring av komplekse prosjekter. Videre anbefaler vi å fokusere på leverandørens historikk for håndtering av høyt antall sluttbrukere, både med tanke på tjenesteleveranser og kundeservice/support/feilretting. Andre områder som bør vurderes er rene støtteaktiviteter i leverandørens organisasjon, som kapasitet og erfaring innen aktiv markedsføring og reklame.
Ut fra dokumenterte avvik og forsinkelser i leveransen, og leverandørens(TDC) forsøk på å rettferdiggjøre disse, stiller vi spørsmål om hvilke avtaler leverandøren hadde mot sine underleverandører. Det virker ikke som om leverandøren hadde tilstrekkelig sikring ("back-to-back") i sine avtaler med underleverandørene Agder Breiband og TeAg. Vi anbefaler at anbudsdokumentene i en mulig ny fase tar høyde for å sette betingelser for leverandørens eventuelle bruk av underleverandører, enten ved dokumentasjon av underleverandørens kompetanse og erfaring, eller ved å pålegge innleie av relevant spesialkompetanse i de tilfeller leverandøren ikke oppfyller opprinnelige kontraktsbetingelser.
Kommersielle vilkår
Når det gjelder kommersielle forhold i en mulig neste fase i prosjektet, er vår anbefaling å inkludere klausuler i kontrakten med leverandøren som muliggjør årlig revidering av kapasitet (båndbredde) i de tilfeller bærende teknologien og valgt arkitektur tillater det.
Greenfield_DDA_Evalueringsrapport_181010 Side 5 av 7
Evaluering sluttrapport DDA 2010
-llc
greenfiei -.:;-
CONSULTING
Organisasjonsstruktur og prosjektgjennomføring
I følge den dokumentasjon og informasjon Greenfield har hatt tilgang til, involverte Det Digitale Agder et bredt spekter av ressurser ved kontraktsutformingen og underveis i selve anbudsprosessen. Disse resursene hadde etterspurt kompetanse innen juss, innkjøp, teknologi osv. En fast styringsstruktur skulle sørge for å gi arbeidsgruppen de nødvendige strategiske retningslinjer for den operasjonelle gjennomføringen av prosjektet.
Vår vurdering av denne strukturen er meget positiv. Samtidig er det vår profesjonelle vurdering at den ene operative ressursen (prosjektkoordinator) som skulle sikre leveransen fra leverandørens side, ikke hadde tilstrekkelig kapasitet og kompetanse tatt i betraktning prosjektets kompleksitet. Vår anbefaling for en mulig ny fase i prosjektet er at rollen til arbeidsgruppa opprettholdes under hele leveransen, med en kompetent operativ prosjektleder i spissen. Ressursene i arbeidsgruppa kan gjeme være innleide, dersom innleid kompetanse bidrar til å sikre kvaliteten på prosjektleveransene.
På generelt grunnlag er det et tilbakevendende problem at ressurser ikke er tilstrekkelig tilgjenglige i et operativt prosjekt, uten at vi kan peke p · t dette har vært et uttalt problem i dette konkrete prosjektet.
For en effektiv gjennomføring av et prosjekt, er det viktig at prosjektlederen har tillit fra styringsgrnppa og myndighet til åta daglige beslutninger under et gitt rammeverk. Vlr erfaring tilsier også at medJemmene i arbeidsgruppa bør ha et avtalt engasjement som sikrer tilstrekkelig kontinuitet og fremdrift i prosjektet.
Dette er ofte en utfordring for den linjeorganisasjon som må avgi ressurser til prosjektet. En forpliktende avtale mot angivende linjeorganisasjon blir derfor viktig også med tanke på at denne skal kunne områ seg for å løse løpende linjeoppgaver under prosjektets levetid. Den samme forutsetningen vil naturligvis gjelde for prosjektlederrollen, som må allokeres med kapasitet for å kunne gjennomføre de definerte prosjektoppgavene, og med nødvendig bufferkapasitet for å kompensere for uforutsette oppgaver og utfordringer.
Under selve leveri seprosessen ble etablert en ny "styringsgtuppe", som bestod av medlemmer både fra kommunene og leverandøren. Vår vurdering er at dette ikke er en optimal struktur, fordi dette svekker prosjektets muligheter til å sette krav til leverandøren. (Rent formelt betyr en slik stn:iktur at prosjektkoordinatoren rapporterer delvis til leverandøren). De psykologiske implikasjonene av denne strukturen er også vikt ige . N{tr leverandøren og kunden sitter samme n i en styringsgruppe vil medlemmene i gruppa kunne oppfatte seg som en enhet. Kunden kan da ha en tilbøyelighet til å stole mer pa leverandørens uformelle tilbakemeldinger enn det som kontraktsmessig kan kreves dokumentert og rapportert av leverandøren. Vår mening er at leverandøren ikke skal sitte i en styringsgruppe, men derimot rapportere i henhold til avtalte kontraktspunkter til prosjektkoordinator og styringsgruppa.
Greenfield_DDA_Evalueringsrapport_1810 l 0 Side 6 av 7
valuering luttrapport DDA 201()
Konklusjon
Vår generelle vurdering av Det Digitale Agder er al det har oppnådd de målene som prosjektene hadde ved starten. Den digitale allemannsrett er blitt godt ivaretalL, og visjonen '"Alle alJtid på i Agder" er etter den infonnasjon og dokumentasjon vi har ffitt tilgang til langt på vei fullført.
Det er samtidig klart at prosjektet har hatt problemer i leveranseleddet, og vi har foreslått tiltak for hvordan disse kan løses i en eventuell videreføring inn i !1YC prosjekter.
Vår oppfatning er at ressursene som-har deltatt i prosjektet har akkumulert verdifull rfariug og ny kunnskap, som vil gjøre gjennomfø-ringen av et liknende prosjekt smidigere og med større suksess.
Komp le ks ite ten og innovasjonsgraden i prosjd,1et har vært høy og a dette kan man forvente at læringskurven vil gi utbytte neste gang et tilsvarende prosjekt og prosess settes i gang.
Greenfield_DDA_ Evalu eringsr apport_l 810 I 0 Side 7 a 7
Sum per
Antall lnnbygg Andel Fordeling 5 Fordelt etter kommune
Agder husstander mill i forhold husstander Digitale Forskudd leie Samla sum, pr Kommuner 01.10.2006 som får tilbud til innbyggere med nytt tilbud allemannsrett interkom nett kommune
Fylkeskommunene | 3 315 500 | 3 315 000 | ||||||
Arendal | 39 959 | 8,53% | 745 317 | 526 099 | 1 271 417 | 1 271 417 | ||
Birkenes | 4384 | 3,51 % | 81 771 | 216 449 | 298 219 | 298 219 | ||
Bygland (ODD) | 1 274 | 1,02 % | 23 763 | 62 900 | 86 663 | 158 000 | 244 663 | |
Bykle (ODD) | 898 | 0,05% | 16 750 | 2 956 | 19 705 | 158 000 | 177 705 | |
Evje og Hornnes (ODD) | 3335 | 2,31 % | 62 205 | 142 703 | 204 907 | 158 000 | 362 907 | |
Froland | 4 752 | 6,85% | 88 635 | 422 312 | 510 946 | 510 946 | ||
Gjerstad (ODD) | 2 519 | 1,34% | 46 985 | 82 913 | 129 897 | 158 000 | 287 897 | |
Grimstad | 19 524 | 6,25% | 364163 | 385 579 | 749 741 | 749 741 | ||
Iveland (ODD) | 1 161 | 1,24% | 21 655 | 76428 | 98 084 | 158 000 | 256 084 | |
Lillesand | 9 093 | 2,91 % | 169 603 | 179 577 | 349180 | 349180 | ||
Risør (ODD) | 6 897 | 3,68 % | 128 643 | 227 014 | 355 658 | 158 000 | 513 658 | |
Tvedestrand (ODD) | 5 833 | 3,11 % | 108 797 | 191 993 | 300 790 | 158 000 | 458 790 | |
Valle (ODD) | 1 323 | 0,28 % | 24677 | 17 419 | 42 095 | 158 000 | 200 095 | |
Vegårshei (ODD) | 1 862 | 1,99 % | 34730 | 122 575 | 157 305 | 158 000 | 315 305 | |
Åmli (ODD) | 1 799 | 0,48 % | 33 555 | 29607 | 63162 | 158 000 | 221162 | |
104 613 | 0 | 0 | 0 | |||||
Audnedal (ODD) | 1 588 | 0,59% | 29 619 | 36 588 | 66 208 | 158 000 | 224 208 | |
Farsund (ODD) | 9 382 | 5,01 % | 174 994 | 308 808 | 483 802 | 158 000 | 641 802 | |
Flekkefjord (ODD) | 8 874 | 2,84% | 165 518 | 175 252 | 340 771 | 158 000 | 498 771 | |
Hægbostad (ODD) | 1 597 | 1,70 % | 29 787 | 105130 | 134 918 | 158 000 | 292 918 | |
Kristiansand | 77 641 | 8,29% | 1448164 | 511 110 | 1959274 | 1959274 | ||
Kvinesdal (ODD) 5597 4,48 % ,,, 104 396 | 276 337 | 380 733 | 158 000 | 538 733 | ||||
Lindesnes (ODD) | 4 504 | 4,81 % | 84009 | 296 498 | 380 507 | 158 000 | 538 507 | |
Lyngdal (ODD) | 7 360 | 5,89% | 137 279 | 363 381 | 500 660 | 158 000 | 658 660 | |
Mandal (ODD) | 14168 | 3,78% | 264 262 | 233169 | 497 432 | 158 000 | 655432 | |
Marnardal (ODD) | 2146 | 1,72 % | 40 027 | 105 953 | 145 980 | 158 000 | 303 980 | |
Songdalen | 5 664 | 4,23% | 105 645 | 261 002 | 366 648 | 366 648 | ||
Sirdal (ODD) | 1 735 | 0,74% | 32 361 | 45686 | 78 047 | 158 000 | 236 047 | |
Søgne | 9 727 | 5,19 % | 181 429 | 320 164 | 501 592 | 501 592 | ||
Vennesla | 12 576 | 6,71 % | 234 568 | 413 938 | 648 506 | 648 506 | ||
Åseral (ODD)
| 895 163 454 | 0,48 % | 161i94 | 29459 | 46152 | 158 000 | 204152 |
Summer 268 067 5 000 000 6169 000 11169 000 6 633 500 17 802 000
Beløp å fordele (dig allemannsrett) | 11 169 000 | Sum VAfk nett | 1989300 |
Til fordeling folketal | 5 000 000 | SumAAfk nett | 1326200 |
Til fordeling husstander | 6169 000 | Sum | 3 315 500 |
Korr. juli.07
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 17.03.2011
Tid: 18:30 – 21:25
Faste medlemmer som møtte:
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Hans Martin Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Hans Martin Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Ragnhild Løvdal Kveim Medlem H
Gro Anita Gundersen Medlem FRP
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer Jonna Elisabeth Petersen Ragnhild Løvdal Kveim H
Tone Elisabeth Sølvberg Gro Anita Gundersen FRP
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell
Egil Nic. Haugland
Rådmann Enhetsleder
Leder av Østre Agder regionråd, Maya Twedt Berli, møtte og orienterte kommunestyret om Østre Agder.
2
Representanten Inger Løite bemerket at innkallingen er mangelfull ifht. til dokumenter som burde ha lagt ved innkallingen.
Med disse bemerkninger ble saklisten godkjent.
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 11/19 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 11/20 Referatsaker
RS 11/18 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 11/19 Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen
RS 11/20 Referat fra styremøte i Østre Agder 18.2.2011 (sendt medlemmene pr. e-post den 25.2.11)
RS 11/21 Årsmelding for 2010 for eldrerådet (deles ut i møtet)
RS 11/22 Årsmelding for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne for 2010 (deles ut i møtet)
RS 11/23
RS 11/24
Svar på spørsmål om barnehageplasser i kommunestyremøtet den 22.2.2011 (deles ut i møtet)
Innkalling til styremøte i Østre Agder 18.3.2011 (delt ut i møtet 17.3.11)
PS 11/21 ”EN BEDRE SAMORDNING AV DRIFTEN VED SKOLENE I
GJERSTAD” – Rapport fra utvalg nedsatt av kommunestyret
PS 11/22 Søknad om fritak fra verv som medlem og leder av forliksrådet og oppnevning av nytt medlem og leder
PS 11/23 Forslag til områdeplan for rehabilitering 2011 til 2020, HF Sørlandet Sykehus - høringsuttalelse fra Gjerstad kommune
PS 11/24 Søknad om skjenkebevilling - Cinderella Drift AS
PS 11/25 Årsmelding for kontrollutvalget for 2010
PS 11/26 Eventuelt:
PS 11/19 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.03.2011
Representanten Samuel A. Larsen viste til protokoll fra møtet 22. februar 2011 om at lovligheten av å flytte dette møtet skulle sjekkes ut.
Ordføreren bemerket at det var ingen feil i møteinnkallingen Med disse bemerkningene ble protokollen godkjent.
PS 11/20 Referatsaker
Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.03.2011
3
RS 11/18 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 11/19 Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen
Orienteringer fra rådmannen:
Møte med vegkontoret om innspill til rullering av handlingsprogram og aktuelle tiltak.
Asylmottaket på Egdehall er stengt. Det er ikke lagt opp til annen aktivitet i bygget.
Kontakt med Nettbuss om transport av flyktninger
Regionalt planforum kommer til Gjerstad 22. mars for gjennomgang av høringsutkast til kommuneplan
RS 11/20 Referat fra styremøte i Østre Agder 18.2.2011 (sendt medlemmene pr. e-post den 25.2.11) RS 11/21 Årsmelding for 2010 for eldrerådet (deles ut i møtet)
RS 11/22 Årsmelding for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne for 2010 (deles ut i møtet)
RS 11/23 Svar på spørsmål om barnehageplasser i kommunestyremøtet den 22.2.2011 (deles ut i møtet)
RS 11/24 Innkalling til styremøte i Østre Agder 18.3.2011 (ble delt ut den 17.3.11)
Referatsakene ble tatt til orientering.
PS 11/21 ”EN BEDRE SAMORDNING AV DRIFTEN VED SKOLENE I GJERSTAD” – Rapport
fra utvalg nedsatt av kommunestyret
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre tar rapporten ”En bedre samordning av driften ved skolene i Gjerstad” til orientering.
Kommunestyret ber de tre skolene om å arbeide videre med samordningsmulighetene som er skissert i rapporten innenfor IKT, bibliotektjenesten og sosialpedagogiske tiltak.
Kommunestyret ber også om at de to barneskolene innfører samme lærebokverk ved at dette samordnes når nye lærebøker skal kjøpes inn ved den enkelte skole. Dette må skje ved en gradvis innfasing innenfor skolenes egne rammer.
Videre ber kommunestyret om at alle tre skolene vurderer nærmere mulighetene for en samordning og samarbeid om vikartjenesten.
Nåværende organisering med en enhetsleder på hver av de 3 skolene oppretteholdes.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.03.2011
Knut Hagelia forslo rådmannens innstilling med følgende endringer: ”Pkt. 2 får slik ordlyd:
4
”Kommunestyret forutsetter at de tre skolene arbeider videre med samordningsmulighetene som er skissert i rapporten innenfor IKT, bibliotektjenesten og sosialpedagogiske tiltak.”’
Pkt. 3 får slik ordlyd:
”Kommunestyret forutsetter også at de to barneskolene innefører samme lærerverk ved at dette samordnes når dnye lærebøker skal kjøpes inne ved den enkelte skole. Dette må skje ved en gradvis innfasing innenfor skolenes egne rammer.
Pkt. 4 får slik ordlyd:
”Videre forutsetter kommunestyret at alle tre skolene vurderer nærmere mulighetene for en samordning og samarbeid om vikartjenesten”
Representanten Kåre Dalane foreslo nytt pkt. 5 med slik ordlyd:
”Kommunestyret ber de 3 skolene om å inkludere i tertialrapporter og årsmeldinger opplysninger om hvilke samordningstiltak som er gjennomført, og hvilke økonomiske- eller andre konsekvenser det har”
Det ble først votert alternativt over rådmannens innstilling og forslaget fra Knut Hagelia. Knut Hagalias forslag ble vedtatt med 20 stemmer. 1 representant avga stemme for rådmannens innstilling.
Deretter ble det votert over Kåre Dalanes tilleggsforslag. Forslaget ble vedtatt med 19 stemmer. 2 representanter stemte imot.
PS 11/22 Søknad om fritak fra verv som medlem og leder av forliksrådet og oppnevning av nytt medlem og leder
Rådmannens innstilling:
Gunstein Lunde fritas fra vervet som leder og medlem av forliksrådet. Som nytt medlem velges ………………….
Som ny leder velges ………………………
Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.03.2011
Representanten Jon Olav Gryting foreslo Knut Hagelia som nytt medlem og leder av forliksrådet.
Innstillinga med Jon Olavs Grytings forslag ble enstemmig vedtatt.
PS 11/23 Forslag til områdeplan for rehabilitering 2011 til 2020, HF Sørlandet Sykehus - høringsuttalelse fra Gjerstad kommune
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune slutter seg til det framlagte forslag til felles høringsuttalelse til Områdeplan for rehabilitering, utarbeidet av rådmennene i Østre Agder samarbeidet.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.03.2011
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
5
PS 11/24 Søknad om skjenkebevilling - Cinderella Drift AS
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre gir Cinderella Drift AS org nr. 996 611 108 v/ Atle Isaksen bevilling med vilkår frem til 31.02.2012 for skjenking av alkoholholdig drikk ved Cinderella Café & Hotel på Brokelandsheia;
VILKÅR:
Skjenkeareal:
Kafé og bar i 1.etasje
Avgrenset terrasse for servering ute
Lokaler som benyttes til kurs, konferanser og lukkede selskap i kafeens 2. etasje
Skjenking på avgrenset uteservering gjelder alkoholholdig drikk under 22 volum prosent.
Skjenking ute kan skje i tidsrommet kl. 09:00 til 01:00
Skjenking inne kan skje i tidsrommet kl.09:00 til 02:00.
For alkoholholdig drikk over 22 volum prosent er skjenketiden inne kl. 13:00 til 01:00
Skjenketider ved kurs, konferanser og sluttede selskap følger samme vilkår som kafé og bar– se punkt 4 og 5.
Skjenkebevillingen forutsetter at skjenkebestyrer Atle Isaksen og stedfortreder Sverre Ødegård har bestått kunnskapsprøve om alkohollovgivningen.
Virksomheten skal føre internkontroll, jf. Alkoholforskriften kapittel 8.
Skjenkebevillingen forutsetter godkjent serveringsbevilling.
Vedtaket er hjemlet i Alkoholloven §§ 1-4b, 1-7ff, 3-1, 3-2, 3-7, 4-1, 4-2, 4-3, 4-4 og forskrift av 8.juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk mv.
Tillegg i forhold til tidligere skjenkebevilling:
Alternativ I:
Søknad om skjenkebevilling knyttet til kurs- og konferanselokaler i hotellets 3.etasje avslås. Søknad om skjenking av alkoholholdig drikk for hotellets overnattingsgjester avslås.
Alternativ II:
Skjenkeareal utvides til å gjelde kurs og konferanselokalene i hotellets 3.etasje
For hotellets overnattingsgjester gis det bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk under 22 volum prosent i resepsjonen.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.03.2011
Representanten Jon Olav Gryting fremmet forslag om rådmannens innstilling, alt. I.
6
Representanten Birger Westlund fremmet forslag om rådmannens innstilling, alt II, med slik ordlyd i siste avsnitt:
”Skjenkeareal utvides til å gjelde kurs- og konferanselokalene i hotellets 3. etasje, samt skjenking for hotellets overnattingsgjester slik det er beskrevet i alkohollovens kapitel 4, § 4-4.”
Ved voteringen ble Birger Westlunds forslag vedtatt med 18 stemmer. 3 representanter avga stemme for forslaget fra Jon Olav Gryting.
PS 11/25 Årsmelding for kontrollutvalget for 2010
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding til orientering.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.03.2011
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 11/26 Eventuelt:
Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.03.2011
Representanten Knut Hagelia tok opp sandblåsing i regi av Agderfjell i fht. sjenerende støy og forurensning og bad kommunen undersøke saken og gi tilbakemelding i første formannskapsmøte.
Representanten bad også om en orientering om evaluering av asylmottaket på Egdehall, jfr. ordførerens gjøremål. Ordføreren gav en nærmere orientering.
Representanten Brit Brendalsmo tok opp spørsmål om å gi en støtte til Japan og også utfordre andre kommuner til å gi støtte. Hun ønsket at spørsmålet skal drøftes i formannskapet. Ordføreren signaliserte at spørsmålet kommer opp i formannskapet.
Representanten Samuel A. Larsen tok opp spørsmål i forhold til ”Earth Hour” lørdag 24. mars om hvordan Gjerstad kommune forholder seg.
Ordføreren opplyste at spørsmålet skal drøftes i første formannskapsmøte.
Representanten Inger Løite etterlyste svar på et tidligere spørsmål om prosjektmidler fra NAV til barnefattigdomsprosjektet.
Enhetsleder NAV var til stede i møtet og gav en orientering.
Representanten Simen Aasbø tok opp bruk av vikarbyråer og bad om en orientering om innleie av vikarer og kontrollrutiner ifht. gjeldende lover og retningslinjer.
Rådmannen besvarte spørsmålet og orienterte om kommunens bruk av vikarbyråer.
Representanten Kåre Dalane opplyste at det mangler bilde av John Aas på veggen blant de andre ordførerne og så gjerne at dette kom på plass.
Ordføreren var enig og bilde skal henges opp.
Representanten Kai Ove Sandåker bad om at alle rapporter fra statlige tilsyn legges fram for kommunestyret.
Ordføreren hadde ingen bemerkninger til dette med forbehold om at personvernet ble ivaretatt. Rådmannen stilte spørsmål om det var tilstrekkelig at rapportene ble lagt fram for kommunestyret til orientering og fikk bekreftende tilbakemelding.
7
Representanten Birger Westlund ønsket at referater fra møtene i Gjerstad ungdomsstyre legges fram for kommunestyret til orientering.
Ordføreren orienterte kort om følgende saker:
Gardiner kommer på plass i kommunestyresalen
Læreboksituasjonen på Abel ungdomsskole har bedret seg
Stortingets transportkomite kommer på befaring 9-11. mai i Aust Agder og vil tilbringe noe tid på Brokelandsheia for å drøfte bl.a. jernbane. Formannskapet vil bli invitert med på møtet med komiteen.
Gjerstad kommune Møteinnkalling
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 17.03.2011
Tid: 18:30
Forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37119750 – eller pr. e-post kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Fra FRP har Gro Anita Gundersen meldt forfall. I hennes sted innkalles Tone Elisabeth Sølvberg til å møte.
I starten av møtet vil leder av Østre Agder regionråd, Maya Twedt Berli, møte for å orientere.
Innkalling er sendt til: Navn | Funksjon | Representerer |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Birger Westlund | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Hans Martin Ulltveit | Medlem | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Saksnr Innhold
PS 11/19 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 11/20 Referatsaker
RS 11/18 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 11/19 Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen
RS 11/20 Referat fra styremøte i Østre Agder 18.2.2011 (sendt medlemmene pr. e-post den 25.2.11)
RS 11/21 Årsmelding for 2010 for eldrerådet (deles ut i møtet)
RS 11/22 Årsmelding for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne for 2010 (deles ut i møtet)
RS 11/23
RS 11/24
Svar på spørsmål om barnehageplasser i kommunestyremøtet den 22.2.2011 (deles ut i møtet)
Innkalling til styremøte i Østre Agder 18.3.2011 (delt ut i møtet 17.3.11)
PS 11/21 ”EN BEDRE SAMORDNING AV DRIFTEN VED SKOLENE I
GJERSTAD” – Rapport fra utvalg nedsatt av kommunestyret
PS 11/22 Søknad om fritak fra verv som medlem og leder av forliksrådet og oppnevning av nytt medlem og leder
PS 11/23 Forslag til områdeplan for rehabilitering 2011 til 2020, HF Sørlandet Sykehus - høringsuttalelse fra Gjerstad kommune
PS 11/24 Søknad om skjenkebevilling - Cinderella Drift AS
PS 11/25 Årsmelding for kontrollutvalget for 2010
PS 11/26 Eventuelt:
PS 11/19 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
RS 11/18 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 11/19 Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen
RS 11/20 Referat fra styremøte i Østre Agder 18.2.2011 (sendt medlemmene pr. e-po
RS 11/21 Årsmelding for 2010 for eldrerådet (deles ut i møtet)
RS 11/22 Årsmelding for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne for 2010 (del
RS 11/23 Svar på spørsmål om barnehageplasser i kommunestyremøtet den 22.2.201
RS 11/24 Innkalling til styremøte i Østre Agder 18.3.2011 (ble delt ut den 17.3.11)
Dato: | 10.03.2011 | Lars Lauvhjell |
Arkivref: | 2009/876-33 / 034 | 37119731 |
Dato: | 10.03.2011 | Lars Lauvhjell |
Arkivref: | 2009/876-33 / 034 | 37119731 |
Rådmannen
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/21 | Kommunestyret | 17.03.2011 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/21 | Kommunestyret | 17.03.2011 |
”EN BEDRE SAMORDNING AV DRIFTEN VED SKOLENE I GJERSTAD”
Rapport fra utvalg nedsatt av kommunestyret
Saksfremlegg
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre tar rapporten ”En bedre samordning av driften ved skolene i Gjerstad” til orientering.
Kommunestyret ber de tre skolene om å arbeide videre med samordningsmulighetene som er skissert i rapporten innenfor IKT, bibliotektjenesten og sosialpedagogiske tiltak.
Kommunestyret ber også om at de to barneskolene innfører samme lærebokverk ved at dette samordnes når nye lærebøker skal kjøpes inn ved den enkelte skole. Dette må skje ved en gradvis innfasing innenfor skolenes egne rammer.
Videre ber kommunestyret om at alle tre skolene vurderer nærmere mulighetene for en samordning og samarbeid om vikartjenesten.
Nåværende organisering med en enhetsleder på hver av de 3 skolene oppretteholdes.
Vedlegg:
Rapport av 14. desember 2010.
Saksdokumenter:
Rapport fra utvalg: ”En bedre samordning av driften ved skolene i Gjerstad”.
Saksopplysninger:
Gjerstad kommunestyre satte i møte 29. april 2010 ned et utvalg som skulle se på muligheter for bedre samordning av driften ved skolene i Gjerstad. Utvalget skulle ha følgende sammensetning:
2 repr. valgt av kommunestyret
2 repr. fra administrasjonen
2 repr. fra lærerne
2 repr. fra FAU (Foreldrene)
1 repr. fra Gjerstad ungdomsstyre
Etter de første møtene, ønsket utvalget selv en bredere sammensetning. I kommunestyremøtet 23. september 2010 ble utvalget utvidet med følgende nye representanter:
1 repr. fra lærerne ved Abel ungdomsskole
1 repr. fra foreldrene ved Abel ungdomsskole
1 repr. fra ledelsen ved Abel ungdomsskole
1 repr. fra ledelsen ved Fiane skole
1 repr. fra ledelsen ved Gjerstad skole
Utvalgets mandat ble gitt gjennom kommunestyrets vedtak 16. mars 2010:
Utvalget skal utrede hvordan skolen på en kostnadsbesparende og pedagogisk god måte kan samordne driften .
Undervisning for klassetrinnene 1-7 skal fortsatt tilbys på begge barneskolene.
Barneskolene må innføre samme læreverk som samkjøres i alle fag.
Det skal være økt fokus på kvalitet i skolen, som for eksempel
økt fokus på les- og skriveopplæring
det må settes inntiltak for svake elever på et tidlig stadium
Dagens SFO-modell opprettholdes.
Dette mandatet har utvalget lagt til grunn for sitt arbeid.
Det har ikke møtt noen representant fra Gjerstad Ungdomsstyre i utvalget, siden dette organet ikke fungerte på daværende tidspunkt.
Ånon Ausland har vært utvalgets leder, Anders Trydal har vært nestleder og Anne Solfrid Malmanger fra administrasjonsenheten har vært utvalgets sekretær.
Utvalget har hatt 7 møter. Et arbeidsutvalg bestående av leder, nestleder og sekretær har i tillegg hatt 3 møter for å forberede saker til utvalget.
Utvalgets drøftninger framkommer i rapporten som ble avgitt 14. desember 2010. Her forutsettes det at sluttbehandling av rapporten skal skje i kommunestyret i februar/mars 2011.
En hovedkonklusjon i rapporten er at det ikke er forsvarlig å skjære ytterligere ned på bevilgningene til skolene. Utvalget legger derfor fram en rapport uten konkrete forslag til innsparingstiltak.
Utvalget peker på en del områder hvor det kan være mulig å spare penger gjennom en tettere og bedre samordning. Alle tiltak er drøftet både ut fra en kostnadsbesparende og en pedagogisk synsvinkel (jfr. utvalgets mandat pkt 1.) Utvalget har ment at det er viktig å ha fokus på kvalitet i skolen og at skolen skal være en best mulig læringsarena.
Områder der utvalget mener at driften kan samordnes, er innenfor IKT, bibliotektjenesten i skolen, samarbeid om tiltak for enkeltelever (koordinering av spesialpedagogiske tiltak) og innføring av samme læreverk ved skolene. Innføring av samme læreverk har en kostnadsramme på ca. 460.000 kr. Dette gjelder innkjøp av bøker som nå ikke er felles for de to barneskolene.
Utvalget har drøftet en ordning med en enhetsleder for begge barneskolene, men finner ikke å ville anbefale dette. Utvalget har også drøftet om det kan være 2 enhetsledere på barneskolene som kan dele på å ha hovedansvar for ulike funksjoner.
Det vises for øvrig til rapporten fra utvalget.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen har tidligere vurdert det slik at det med den skolestrukturen vi har i Gjerstad, er det lite rom for vesentlige innsparinger. Rapporten konstaterer også det samme, og konkluderer blant annet med følgende: ”Utvalget har ikke greid å finne fram til noen omfattende innsparingstiltak innenfor dagens organisering.”
Budsjettrammene i Gjerstad kommune oppleves nok å ha blitt trangere de siste par årene innen de fleste enheter. Det gjelder også for skolene, som har ansvar for å gi et forsvarlig pedagogisk tilbud til alle elever i grunnskolen i Gjerstad. En vesentlig kostnadsreduksjon vil stort sett bare være mulig ved å kutte i lønnsutgiftene, som utgjør ca 90 % av skolenes driftskostnader. Det ville bety stillingsreduksjoner og mindre pedagogiske ressurser. Med tanke på kvaliteten i skoletilbudet, vil det kunne bli en betydelig utfordring.
Rådmannen har tidligere foreslått en endring i skolestrukturen ved de to barneskolene, noe som ble beregnet til å ville gi en innsparing på ca. 3,5 mill. kroner. Dette forslaget har kommunsetyret avvist, og rådmannen forholder seg selvfølgelig til det.
Rådmannen er enig med utvalget i at det er viktig og riktig med rektor i 100 % stilling ved begge barneskolene, og som er til stede så mye av tiden som mulig. Med begge skolene organisert som egne, selvstendige enheter, og med elever på alle klassetrinn ved begge skolene, er det behov for en rektor/enhetsleder ved hver skole. Rådmannen foreslår derfor at ordningen med en enhetsleder ved hver barneskole opprettholdes som nå.
Utvalget drøfter også i rapporten en ordning der hovedansvaret for de ulike funksjonene fordeles mellom de to barneskolerektorene, slik at en rektor for eksempel får det overordnede pedagogiske ansvaret for begge skolene, og den andre får ansvar for andre funksjoner som følger med det å være enhetsleder. En slik ordning med delt ansvar vil ikke rådmannen anbefale. Etter rådmannens oppfatning er det ikke tilrådelig, siden det lett vil føre til en del utydelige gråsoner, med uklare ansvarsforhold og styringssignaler. Dette vil være vanskelig å forholde seg til både for ansatte, elever, rådmann og kommunestyret. Det vil heller ikke gi noen innsparinger.
En ordning der enhetsleder har fastlagt bundet undervisningstid, vil heller ikke være gunstig etter rådmannens vurdering. Rektorene og enhetslederne for øvrig, har mange plikter, oppgaver og gjøremål som må utføres der og da når behovet oppstår. Tid til ledelse, strategiplanlegging og utvikling er også en viktig og nødvendig del av enhetslederfunksjonen som krever tid, sammen med daglig administrasjon og styring. Det følger også med slike stillinger at en må være med på eksterne møter, samlinger og kurs, ikke minst fordi det er nødvendig å holde seg oppdatert og orientert om det som skjer innen fagfeltet. Dette vil føre til at det i mange tilfeller vil måtte settes inn vikar med derpå økte kostnader og en dårligere helhetlig undervisning for elevene.
Rådmannen mener derfor at det må være en enhetsleder på hver av skolene uten undervisningsplikt, men at rektorene som nå, kan ta vikartimer når det passer, eller ved nødvendig behov.
Rådmannen ser positivt på de samordningsmulighetene som skisseres innenfor IKT, bibliotektjeneste og spesialpedagogiske tiltak, og anbefaler at skolene skal arbeide videre med dette for å få til en bedre samordning og ressursutnyttelse, og dermed også en kostnadsbesparelse. Rådmannen ser også at det vil være en fordel at barneskolene har samme læreverk i alle fag, og anbefaler derfor at det innføres felles læreverk ved de to barneskolene. Dette gjennomføres gradvis ved at skolene samordner seg når nye lærebokinnkjøp skal gjøres ved den enkelte skole. Dette vil nødvendigvis gå over noe tid, siden det må skje innenfor enhetenes tildelte rammer.
Det kan også ligge en mulig innsparingseffekt ved felles vikarbruk. Rådmannen vil derfor anbefale at skolene ser på mulighetene for samordning og bruk av felles vikarer. Dette kan også føre til mer en stabil og forutsigbar vikarordning, med bedre kvalifiserte og kompetente vikarer. En annen mulighet som bør vurderes er en ordning med felles ”vikarpool” for skolene, gjerne lagt fast til en skole.
Rådmannen er ellers kjent med at det allerede i dag er et bredt og godt samarbeid mellom alle 3 skolene i Gjerstad kommune, både mellom de to barneskolene, og mellom barneskolene og Abel ungdomsskole. Dette er synliggjort bl.a. med felles deltakelse i flere utviklingsprosjekter, som Leseprosjektet, Vurdering for læring og SKUP (Skole-kommune utviklingsprosjekt). Det har også de siste årene vært en økende oppmerksomhet på betydningen av kvalitet i skolen. Ikke minst kommer det fram gjennom sterk fokusering på leseopplæring og leseforståelse, og nasjonale prøver.
En bedre samordning og en bevisst og positiv holdning til samarbeid om mål og ressursutnyttelse, vil kunne gi en bedre skole i Gjerstad. Rådmannen vil derfor anbefale at de skisserte forslag til sterkere samordning som står i innstillingen, vedtas av kommunestyret.
Melding om vedtak sendes til:
RAPPORT
”En bedre samordning av driften ved skolene i Gjerstad”
Desember 2010
Innhold:
1.0: Mandat
2.0: Sammensetning av utvalget 3.0: Utvalgets arbeid
: Bakgrunn
: Møter
: Konklusjoner og rapport 4.0: Hovedpunkter i drøftingene
: Administrative ordniger
4.1.1: Rektor for barneskolene 4.1.2: Merkantile tjenester
4.1.3: Inspektørstillingen ved Abel ungdomsskole 4.1.4: Felles ledelse SFO og skolen
: Samordning av driften 4.2.1: IKT
: Bibliotektjenesten
: Samarbeid om tiltak for enkeltelever 4.2.4: Samme læreverk ved barneskolene
: Andre tema som har vært drøftet 4.3.1: Nasjonale prøver
: Nytt prosjekt i samarbeid med Utdanningsdirektoratet 4.3.3: Skoleskyss
4.3.4: Et kvalitativt godt pedagogisk tilbud 4.3.5: Skolefaglig rådgiver
5.0: Oppsummering og konklusjon
: Mandat:
Etter vedtak i kommunestyret 16. mars 2010, har følgende punkter vært grunnleggende for arbeidet i ”skolesamordningsutvalget”:
Utvalget skal utrede hvordan skolen på en kostnadsbesparende og pedagogisk god måte kan samordne driften
Undervisning for klassetrinnene 1 – 7 skal fortsatt tilbys på begge barneskolene
Barneskolene må innføre samme læreverk som samkjøres i hvert enkelt fag
Det må være økt fokus på kvalitet i skolen, som for eksempel:
økt fokus på lese- og skriveopplæring
det må settes inn tiltak for svake elever på et tidlig stadium
Dagens SFO-modell opprettholdes
2
2.0: Sammensetning av utvalget
Sammensetning av utvalget ble vedtatt av kommunestyret i møte 29. april 2010, vedtaket lød som følger:
repr. valgt fra kommunestyret 2 repr. fra administrasjonen
2 repr. fra lærerne
2 repr. fra FAU (foreldrene)
1 repr. fra Gjerstad ungdomsstyre
Etter de første møtene i utvalget ble det klart at man ønsket å ha et bredere sammensatt utvalg. Dette ble tatt opp til behandling i Kommunestyremøte 23. 09. 2010, og etter vedtak fikk utvalget følgende nye representanter:
1 repr. fra lærerne ved Abel ungdomsskole
1 repr. fra foreldrene ved Abel ungdomsskole 1 repr. fra ledelsen ved Abel ungdomsskole, 1 repr. fra ledelsen ved Fiane skole
1 repr. fra ledelsen ved Gjerstad skole
Medlemmer i utvalget har vært:
Ånon Ausland - kommunestyret - leder
Samuel Larsen /
Ragnhild L. Kveim - kommunestyret
Bente Glundberg - administrasjonen
Espen Grimsland - administrasjonen
Lars Einar Lunden /
Tonje Berger Ausland - FAU Gjerstad skole
Lars Holte - FAU Fiane skole
Arnfinn Tveit - FAU Abel ungdomsskole
Anders Trydal - Utdanningsforb., Gjerstad skole - nestleder
Per Christen Stiansen - Utdanningsforbundet, Fiane skole
Torill Eriksen - Utdanningsforbundet, Abel ungdomsskole
Jan Olav Olsen - enhetsleder, Abel ungdomsskole
Mariann Sletten - enhetsleder, Fiane skole
Kristen Øybekk, - enhetsleder, Gjerstad skole
Anne Solfrid Malmanger - administrasjonen - sekretær
Gjerstad ungdomsstyre har ikke hatt med noen representant i arbeidet da GUS ikke er kommet i arbeid før arbeidet i utvalget ble avsluttet.
3
: Arbeidet i utvalget
3.1: Bakgrunn:
Mandatets første punkt
”Utvalget skal utrede hvordan skolen på en kostnadsbesparende og pedagogisk god måte kan samordne driften”. Dette har vært hovedsaken for drøftingene i utvalget.
Mandatets andre punkt
”Undervisning for klassetrinnene 1- 7 skal fortsatt tilbys på begge barneskolene”. Dette punktet har dannet selve grunnlaget for drøftingene og rapporten.
Mandatets tredje punkt ”Barneskolene må innføre samme læreverk som samkjøres i hvert enkelt fag”. Dette temaet er tatt med i drøftingene som et punkt under samordning
(4.2.4: samme læreverk ved barneskolene)
Mandatets fjerde punkt ”Det må være økt fokus på kvalitet i skolen, som for eksempel:
økt fokus på lese- og skriveopplæring
det må settes inn tiltak for svake elever på et tidlig stadium”
Dette punktet er av de tema utvalget har drøftet spesielt (punkt 4.3.4: Et kvalitativt godt pedagogisk tilbud)
Femte punkt ”Dagens SFO-modell opprettholdes”. Dette punktet er ikke drøftet spesielt i utvalget, men nevnt under punkt 4.1.4.
3.2: Møter m.m. Det har vært avholdt 7 møter i utvalget. En arbeidsgruppe bestående av leder, nestleder og sekretær har i tillegg hatt 3 møter for å forberede saker til utvalget.
Mellom møtene har utvalgsmedlemmene bidratt med innspill og forberedende undersøkelser. Dessuten er det holdt møter i FAU ved alle tre skolene og i de lokale klubbene av Utdanningsforbundet. Ved Gjerstad skole er det i tillegg holdt felles møte for de to gruppene.
Det ble rettet en henvendelse til barnehagen ved enhetsleder hvor vi bad de ansatte om å svare på noen spørsmål om deres erfaringer med å ha felles enhetsleder for de to barnehagene.
3.3: Konklusjoner og rapport I følge vedtak i Kommunestyret 23.09.2010 skal utvalget legge fram resultat av sitt arbeid innen 15. desember 2010 – og sluttbehandling skal skje i kommunestyret i februar/mars 2011.
Konklusjonen etter drøftingene i utvalget er at det ikke er forsvarlig å skjære ytterligere ned på utgiftene i skolebudsjettet. Utvalget har derfor besluttet å legge fram en rapport uten konkrete forslag til innsparingstiltak.
Rapporten inneholder en oppsummering hvor det blir pekt på en del områder der det kan være mulig å spare penger gjennom en tettere og bedre samordning. Utvalget har også drøftet disse områdene ut fra vedtaket om å ha fokus på kvalitet i skolen og at den skolen elevene møter skal være den beste mulige læringsarena.
4
4.0: Hovedpunkter i drøftingene
4.1: Administrative ordninger
Følgende alternativer har dannet utgangspunkt for drøftingene i utvalget angående valg av administrativ løsning ved skolene. Særlig alternativene 2 A og 2 B, alt. 3, alt. 4 og alt. 6, ble drøftet som reelle. Utvalget drøftet spesielt enhetslederstillingen i disse alternativene.
Det ble også gjort en henvendelse til barnehagens ansatte med spørsmål om deres erfaringer med felles enhetsleder for de to avdelingene. Vi mottok svar fra enhetsleder, pedagogiske ledere og andre ansatte, i alt 9 svar, disse viste at ansatte i barnehagen er tilfredse med ordningen med felles enhetsleder.
Alternativene Kommentarer
Alt. 1 | En enhetsleder for alle 3 skolene Inneholder følgende adm. stillinger:
| Dette alternativet tilsvarer en ordning med ”skolesjef” noe som er vedtatt at man ikke skal ha i Gjerstad |
Alt 2-A | En enhetsleder for ungdomsskolen og en felles rektor for de to barneskolene Inneholder følgende adm. stillinger:
% stilling | Forslaget ble støttet av FAU og UFB ved Abel ungdomsskole. FAU ved Gjerstad skole foreslo et nytt alternativ - alt. 2-B |
Alt. 2-B | En enhetsleder for ungdomsskolen og en felles enhetsleder for de to barneskolene Inneholder følgende adm. stillinger:
% stilling | Samme som alt. 2-A, minus 40 % stilling som avdelingsleder ved barneskolen. 40 % stilling som inspektør ved Abel må drøftes når stillingen blir ledig. |
5
Alt. 3 | En enhetsleder på hver av de 3 skolene Inneholder følgende adm. stillinger:
% stilling | Alternativet ble av UFB ved Fiane skole omtalt som et mulig alternativ ”å leve med” |
Alt. 4: | Dagens administrative ordning - 1 enhetsleder på hver av de 3 skolene: Inneholder følgende adm. stillinger:
| Alternativet ble støttet av FAU og UFB ved Fiane skole. Forslaget er tilsvarende dagens ordning og gir slik det står ingen kostnadsbesparelse |
Alt 5: Alternativet kom som forslag fra UFB ved Gjerstad skole. |
| Forslaget går på tvers av vedtak i kommunestyret. ”Undervisning for klasse- trinnene 1-7 skal fortsatt tilbys på begge barneskolene” |
Alt. 6: | Enhetslederne ved barneskolene har fast undervisningstid og deler ansvarsområdene seg imellom:
| Enhetslederne ved barneskolene underviser tilsvarende 40 % |
Alternativet kom fram etter møte mellom FAU og UFB ved | stilling. Den ene har det pedagogiske ansvaret for begge skolene. Dette sikrer større likhet for elevene og gir økonomisk innsparing. | |
Gjerstad skole 10.11.2010 | Merkantile oppgaver overføres til administrasjonsenheten, tilsv. 20 % stilling, frigjort tid for | |
merkantilt personale benyttes til | ||
å avlaste enhetslederne. | ||
Inspektør ved ungdomsskolen | ||
underviser tilsvarende 20 % | ||
stilling, når stillingen blir ledig | ||
tas den bort. |
6
: Enhetsleder ved barneskolene
Utvalget mener det er viktig for både elever, foreldre og ansatte ved skolene, at enhetsleder er ansatt i 100 % stilling og tilstede så mye av tiden som mulig. Nærhet til leder er viktig for mange ifht trygghet og trivsel i jobben. Forskjeller mellom barnehage og skole når det gjelder oppbygning og rammeverk, samt lovgivning gjør at sjøl om de ansatte ved barnehagen er positive til å ha felles enhetsleder, mener utvalget at i skolen er den beste ordningen å ha enhetsleder i 100 % stilling.
Lønn er ikke en faktor som Gjerstad kommune kan bruke i konkurransen om de beste lærerkreftene, det må være andre ting som trekker kvalifiserte lærere til kommunen.
De to enhetslederne ved Gjerstad skole og Fiane skole kan dele på å ha hovedansvar for de ulike funksjonene slik at den ene for eksempel har det overordnede pedagogiske ansvaret og den andre har ansvar for andre funksjoner som følger med å være enhetsleder. Dette vil kunne begrense for eksempel møtevirksomhet som medfører at enhetslederne er mye borte fra skolen.
Utvalget mener at det kan være positivt at enhetslederne ved alle skolene også har undervisning. Det bør fastsettes en bestemt timeramme eller angis i prosent hvor stor del av stillingen som skal benyttes til undervisning. Undervisningsdelen kan være lik for de to enhetslederne ved barneskolene eller fordeles ulikt ifht andre funksjoner.
Utvalget mener at det er nødvendig med en grundig gjennomgang av oppgavene som enhetsleder ved skolene har, og det bør utarbeides stillingsbeskrivelser på bakgrunn av denne gjennomgangen.
: Merkantile tjenester
Ved Gjerstad skole er det ansatt kontorpersonale i 70 % stilling, hvorav 10 % av stillingen er tillagt oppgaver for barnehagen, og 10 % med oppgaver, blant annet med fakturering, for de andre skolene. Ved Fiane skole er stillingsprosenten for merkantilt personale 50. Ved Abel ungdomsskole er det per i dag ikke ansatt noen i ren merkantil stilling, her deler enhetsleder og inspektør på disse oppgavene. Merkantile oppgaver ved skolene kan skisseres slik:
betjene forværelset
telefon- og posttjenester
arkivering og rapportering
regnskap, fakturering, anvisning
oppgaver knyttet til elevrådssalg
tilrettelegging for eksempel ved besøk/møtevirksomhet
utleie av skolen
bistand til lærere
ansvar for skolebiblioteket (innkjøp, vedlikehold, utlån)
bestille lærebøker, rekvisitta, skolemateriell, m.m.
timelister for vikarer, personalmeldinger, arbeidsavtaler
kontortekniske oppgaver
brannvern
Inngående telefoner til Abel ungdomsskole går i dag via kommunens sentralbord. En ordning som betyr at alle inngående telefoner blir besvart. Dette bør gjøres til fast ordning for alle tre skolene, mener utvalget. Kostnader forbundet med å innføre en slik ordning for Fiane skole og Gjerstad skole vil bli belastet investeringsbudsjettet.
Fakturering
Utvalget mener det kan være nyttig med en fullstendig gjennomgang av de merkantile funksjonene ved skolene og ut fra dette vurdere muligheten for å overføre noen av disse til kommunens administrasjonsenhet. For eksempel bør arbeidet med fakturering kunne behandles utenfor skolen/barnehagen. En slik omlegging vil kunne bety at stillingene for merkantilt personale ved skolene kan reduseres med 20 %.
Utlån/-leie av lokaler ved skolene bør vurderes lagt inn i Outlook systemet, slik at det kan betjenes fra Fellestjenesten slik det gjøres med andre kommunale lokaler som lånes/leies ut.
: Inspektørstillingen ved Abel ungdomsskole
Utvalget mener at det er mulig å ta bort stillingen som inspektør ved ungdomsskolen. Noe som kan føre til en årlig innsparing på kr 225.000,-. Dette må derfor vurderes når stillingen blir ledig ved stillingsinnehavers fratredelse som pensjonist.
: Felles ledelse for SFO og skolen
SFO har ikke vært drøftet spesielt i utvalget da dette lå utenfor vårt mandat. Temaet kom opp kun som innspill i forhold til den administrative bemanningen ved barneskolene.
Utvalget mener det bør ses på muligheten for en samordning av ledelsen ved SFO og skolen, blant annet for å oppnå et bedre samarbeid i den daglige driften. Dette kan utgjøre en kostnads-besparelse.
4.2: Samordning av driften
: IKT
I skolene i Gjerstad er det i dag en god pc-dekning for elevene. Samlet finnes ca 300 pc-er i skolene, noe som tilsvarer ca 2 elever per maskin. På landsbasis er det gjennomsnittlig 3 elever per pc og i de andre kommunene i regionen ligger nivået på 4-5 elever per pc. Det store volumet utgjør et problem når det gjelder driften.
En PC koster i innkjøp ca kr 6.500,-, med gunstige avtaler for programvare til skolene koster dette ca kr 450,- per PC. Det regnes 5 års avskrivningstid. Skal det kunne spares noe her må nivået ned på det antall maskiner som det faktisk er bruk for. Dette bør gjøres ved å ta ut gamle maskiner.
Arbeidsmengden på IKT-området har vært sterkt økende. På hver av skolene er det en lærer som er IKT-ansvarlig, en ordning som godtgjøres ved funksjonslønn/nedsatt undervisningstid. Vanlig kapasitet beregnes til at det kreves en person i 100 % stilling for å drifte 200 pc-er.
Utvalget mener at det vil være både økonomisk og pedagogisk fornuftig å innstallere maskinene i en ”data-lab” på alle skolene slik det i dag er på Gjerstad skole. Ved Abel ungdomsskole regner man med å få dette til fra neste skoleår, men ved Fiane skole er det ingen ledige rom som kan benyttes slik situasjonen er i dag. Ordningen med egne data- ansvarlige ved hver skole bør vurderes. Det kan ligge en gevinst, økonomisk og faglig, i å samordne disse oppgavene og at arbeidet utføres av en annen fagperson enn lærer.
: Bibliotektjenesten
Skolebiblioteket er en viktig læringsarena. Det er derfor nødvendig å ha et godt fungerende skolebibliotek ved hver skole. De som bemanner biblioteket bør ha utdanning/kunnskap om bibliotekdrift i tillegg til pedagogisk utdanning.
Utvalget mener det bør satses på skolebibliotekdriften i kommunen. Dette kan gjøres ved å ansette en person med relevant kompetanse som ansvarlig for alle skolebibliotekene. Driften av skolebibliotekene bør samordnes med folkebiblioteket slik at alle elever når de går ut av grunnskolen kjenner og kan bruke biblioteket.
En slik satsing vil ikke være kostnadsbesparende, men når målet er å ha fokus på litteratur, lese- og skriveopplæring er satsingen svært viktig.
: Samarbeid om tiltak for enkeltelever
Kommunestyret har i vedtak slått fast at det må settes inn tiltak for svake elever på et tidlig stadium. Utvalget har stilt seg spørsmålet om det kan være aktuelt å være mer restriktive når det gjelder vedtak om spesialundervisning/tiltak.
Tilpasset opplæring er en rett alle elever har. Ifølge opplæringsloven skal slik tilpasset opplæring i prinsippet gis ut fra den enkelte elevs forutsetninger. Grensen mellom ordinær tilpasset opplæring og spesialundervisning er ikke fast, her vil det være glidende overganger. Erfaring viser at jo før det settes inn spesifikke tiltak overfor svake elever, jo bedre resultat gir det. Utvalget er derfor kommet fram til at på dette området må det ikke settes inn sparetiltak. Skal det spares må dette skje ifht alle elever og ikke bare de som får spesialundervisning.
Utvalget vil fremheve at det også er viktig å ha tiltak for de ”sterke” elevene. Dette er en utfordring som det kan synes som om skolen tar for lett på. Tiltakene må her også settes inn tidlig, gjerne ved å benytte aldersblandede grupper. Det er viktig å løfte de flinke opp.
Dersom det satses på de svake elevene slik at de blir godt ivaretatt, vil det gi frihet til også å ta bedre vare på de flinke i undervisningen.
Målet må være å samordne undervisningen best mulig og at skolen og PPT samarbeider med foreldrene om å finne den best tilpassede ordningen for den enkelte elev. Utvalget mener det bør vurderes å ansette en felles koordinator. Dette vil være et positivt tiltak for å oppnå en lik og best mulig praksis på alle skolene.
: Samme læreverk ved barneskolene
Barneskolene har startet samordningen for å ta i bruk samme læreverk. Noen bøker er felles ved begge skolene. Når nye bøker skal kjøpes blir det alltid vurdert å kjøpe inn det læreverket den andre skolen bruker. Foreløpig kostnadsoverslag viser at dersom alle bøkene skal kjøpes nye inn samtidig, vil den totale utgiften være 918.648 kroner. Skal de bøkene som mangler for å få felles læreverk fra 01.01.2011 kjøpes inn, vil dette anslagsvis koste 460.000 kroner.
Utvalget mener at det er fornuftig å samordne innkjøp av nye bøker for å gi elevene en felles plattform i de ulike fag. Det synes som om planer for og gjennomføring på dette området er i godt gjenge ved barneskolene.
9
: Andre tema som har vært drøftet
: Nasjonale prøver
Temaet har vært drøftet i forbindelse med skolenes behov for PC-er. Prøvene skal gjennomføres elektronisk, dette krever at hver skole minst har ett klassesett tilgjengelig. For øvrig ønsker utvalget å påpeke at resultatene av de nasjonale prøvene blir lagt fram i ”Tilstandsrapporten” hvert år.
: Nytt prosjekt i samarbeid med Utdanningsdirektoratet
Kommuner som har hatt svake resultater på nasjonale prøver i perioden 2007-2009, har fått tilbud fra Utdannngsdirektoratet om å delta i et utviklingsprosjekt. Tilbudet består av to trinn, hvor det første som Gjerstad kommune nå har inngått avtale om, er obligatorisk og består av en ekstern vurdering av skoleeier og skole for å identifisere utviklingsbehov. Formålet med arbeidet er å stimulere og styrke arbeidet med skole- og kommuneuttvikling for på sikt å forbedre elevresultatene i kommunen. Utvalget mener at dette er et viktig og spennende tiltak for å gjøre skoletilbudet i kommunen best mulig. Tilbudet gjelder fra 01. januar til juni 2011.
: Skoleskyss
Kommunen er i samarbeid med Fylkeskommunen ansvarlig for skoleskyss til elever i grunnskolen dersom eleven bor mer enn 4 km fra skolen (2 km for elever i 1.klasse). Kommunen betaler etter det som er normaltakst i området, resten betaler fylkeskommunen. Dersom kommunen velger å gi elever innenfor disse grensene rett til fri skoleskyss på grunn av andre forhold, for eksempel farlig skolevei, helseproblemer og lignende, må kommunen betale kostnadene med dette. Dersom det ikke lenger blir gitt fri skoleskyss til elever i barneskolen ut fra kriteriet ”farlig skoleveg” vil det bety en reduksjon på til sammen ca kroner 169.000.
Behandling av søknader om fri skoleskyss ut over det som grunnskoleloven § 7 – 1 sier, skal behandles individuelt og på bakgrunn av fastsatte kriterier. Utvalget mener det bør foretas en gjennomgang av skoleveiene i Gjerstad for å vurdere hvilke strekninger man skal definere som farlige eller ikke. Dette kan ha endret seg siden det sist ble foretatt en gjennomgang i samarbeid med Trygg Trafikk i 2005.
Takstøkning for skoleskyssen fra 2009 til 2010 var på 8,6 %. I løpet av 2010 har kostnader til skoleskyss økt tilsvarende 22,07 %, noe utvalget mener er en utilbørlig økning.
Spørsmålet er tatt opp med Fylkeskommunen for å få en forklaring på dette. Denne kan være at etter at Nettbuss overtok transporten har de innført en ny soneinndeling. RTB brukte en inndeling med 9 ulike soner, denne er redusert til 3 soner for transport til Abel ungdomsskole. Dette kan ha medført pluss i regnskapet for transportøren. Hos Fylkesmannen mener de at dette er en lite trolig årsak til økningen siden merkostnader skal dekkes av Fylkeskommunen. Fylkeskommunen har en 5 års avtale med Nettbuss, en eventuell ny anbudsrunde kan derfor først foretas når denne avtalen utløper.
: Et kvalitativt godt pedagogisk tilbud
Skolens visjoner og mål må være i tråd med kommunens Handlingsprogram som igjen styres av kommuneplanens prioriterte strategier. For at skolene skal ha et godt utgangspunkt for samordning og samhandling bør de som enheter ha felles visjoner og mål. Tiltakene for å nå disse målene vil måtte være noe ulike for den enkelte skole fra tid til tid.
10
Kommunestyret har vedtatt at det må være økt fokus på kvalitet i skolen, som for eksempel:
Økt fokus på lese- og skriveopplæring
Det må settes inn tiltak for svake elever på et tidlig stadium
Det er allerede satt spesielt fokus på lese- og skriveopplæring i barneskolene. Kommunen deltar i ”Leseprosjektet” – som gjennomføres i de fem kommunene i Østre Agder. Ved både Gjerstad skole og Fiane skole har elevene i 2. - 7. klasse inntil to økter per dag med stillelesing. Skolene deltar også i prosjektet ”Vurdering for læring” i regi av Utdanningsdirektoratet.
Det har vært enighet i utvalget om at undervisningstilbudet skal holdes på et så høyt nivå som mulig i skolen. En bedre samordning av driften ved barneskolene med valg av felles læreverk, IKT-ordninger, samordnet bibliotektjeneste og en felles koordinering av spesialpedagogiske tiltak, vil bedre kvaliteten og føre til at elevene har en solid felles plattform når de går over i ungdomsskolen.
: Skolefaglig rådgiver
Stillingen er i dag et samarbeid mellom Vegårshei og Gjerstad kommuner. For Gjerstad utgjør det en 45 % stilling, som deles mellom barnehage og skole. Stillingen ble opprettet for å ivareta kommunens oppgaver som skole/barnehage myndighet og eier, etter at ordningen med skolesjef falt bort. Dette er i tråd med § 13 – 1 i opplæringsloven hvor det heter at: ”Kommunen skal ha skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen over skolenivå”.
Skolefaglig rådgiver er organisasjonsmessig plassert i administrasjonsenheten og skal, i følge stillingsbeskrivelse, medvirke til at kommunens oppgaver og ansvar for skoler og barnehager, utøves i tråd med lovverk, inngåtte avtaler og vedtatte retningslinjer.
Skolefaglig rådgiver skal være pådriver og ta initiativ til igangsetting av ulike tiltak og prosjekter, og bistå til samordning av oppgaver for kommunen. Rådgiver tiltrer rådmannens ledergruppe når aktuelle saker blir behandlet.
Utvalget mener at stillingsprosenten på 45% som skal deles mellom skole og barnehage, bør vurderes utvidet dersom det finnes rom for dette økonomisk.
5.0: Oppsummering og konklusjon
Utvalgets oppgave har vært å finne fram til forslag om samordning av driften ved skolene som skulle være kostnadsbesparende, men samtidig pedagogisk gode. Dette kan i utgangspunktet synes som en umulig utfordring.
Utgangspunktet for utvalgets drøftinger var en skole der kostnadsrammene er beskåret ”til beinet”. Utvalget har ikke greid å finne fram til noen omfattende innsparingstiltak innenfor dagens organisering. Lønnsutgiftene utgjør i dag ca 90 % av skolenes budsjett. Ordinære driftsutgifter ligger på et minimumsnivå og bør ikke reduseres ytterligere. Skal det gjøres innsparinger som monner, må dette skje ved reduksjon av stillinger. Når det gjelder ordinær undervisning opererer skolene i dag med undervisningstall som er på grensen av lovens
11
minimumsnivå. Det synes derfor ikke mulig å redusere på lærerstillinger og samtidig skulle gi et pedagogisk godt opplæringstilbud.
Utvalget har drøftet mange ulike tiltak både når det gjelder å komme fram til forslag til innsparinger og med tanke på å styrke kvaliteten i undervisningstilbudet. Det har vært enighet om å verne undervisningen og tilbud som retter seg direkte mot elevene. Det som da står igjen er å kutte i den administrative delen av driften. Her har utvalget konkludert med at det av hensyn til både elever, foreldre og ansatte, er nødvendig å beholde enhetsleder ved alle tre skolene i full stilling.
Gjennom ulike tiltak for samordning av driften ved skolene mener utvalget at det kan ligge muligheter for innsparinger. Derfor anbefales en gjennomgang både av enhetsleders oppgaver og andre administrafive funksjoner ved skolene.
Gjerstad, 14. desember 2010
Ånon Ausland
- leder
Espen Grimsland Kristen Øybekk
Per Christer Stiansen Arnfinn Tveit
Anders Trydal
- nestleder
Bente Glundberg Mariann Sletten Torill Eriksen
Samuel A. Larsen / Ragnhild L. Kveim
Jan Olav Olsen Lars Holte
Tonje Berger Ausland
Anne Solfrid Malmanger
- sekretær
”Lærdom er en skatt
som følger sin eier overalt.”
Kinesisk ordtak -
”Kunnskap er næring for sjelen”
Platon -
”Å undre seg er begynnelsen til større innsikt”
- Gresk ordtak -
12
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 09.03.2011 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2011/332-1 / 033 | 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/22 | Kommunestyret | 17.03.2011 |
Søknad om fritak fra verv som medlem og leder av forliksrådet og oppnevning av nytt medlem og leder
Rådmannens innstilling:
Gunstein Lunde fritas fra vervet som leder og medlem av forliksrådet. Som nytt medlem velges ………………….
Som ny leder velges ………………………
Saksdokumenter:
Kommunestyresak 07/33
Kommunestyresak 08/32
Domstolloven
Lov om likestilling mellom kjønnene
Saksopplysninger:
Leder av forliksrådet, Gunstein Lunde, søker om fritak fra vervet av helsemessige årsaker. Kommunestyret valgte under sitt møte den 22.11.2007 følgende personer til forliksråd:
Leder: Gunstein Lunde
Medlem: Kai Ove Sandåker
Medlem: Knut Erik Ulltveit Varamedlemmer:
Kathrine Hagane Ragnhild Løvdal Kveim Gro Anita Gundersen
Pga. at Lov om likestilling ikke var oppfylt, underkjente fylkesmannen valget.
Kommunestyret valgte så i sitt møte den 24.4.2008 Ragnhild Løvdal Kveim som fast medlem og Kai Ove Sandåker som varamedlem.
Fylkesmannen godkjente senere denne oppnevningen.
I visse tilfelle er det adgang til å foreta suppleringsvalg av forliksrådsmedlemmer. Reglene om dette er fastsatt i domstolloven § 59:
"Når et forliksrådsmedlem eller varamedlem dør eller flytter fra kommunen, eller når det opplyses at vedkommende mangler noen av de betingelser som er nevnt i §§ 53 eller 56 første ledd, eller vedkommende ellers blir varig forhindret fra å gjøre tjeneste, foretar kommunestyret nytt valg av medlem eller varamedlem for den tid som er igjen. Valget foretas som flertallsvalg. Kommunestyret kan tillate et medlem eller varamedlem å fratre sin stilling før tiden og foretar i så fall nytt valg etter reglene i første ledd.”
Likestillingsmessige konsekvenser:
I Lov om likestilling heter det i § 21 (om representasjon av begge kjønn i alle offentlige utvalg m.v) :
”Når et offentlig organ oppnevner eller velger utvalg, styrer, råd, nemnder mv. skal begge kjønn være representert på følgende måte:
Har utvalget to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert.”
Domstollovens § 58 gir føringer om oppnevning og tilsyn med forliksråd. Det heter følgende:
"Valget innberettes til fylkesmannen. Finner han valget lovlig, utferdiger han oppnevnelse for de valgte etter den rekkefølge som er fastsatt ved valget. Ellers påbyr han at det i fornøden utstrekning skal holdes nytt valg.
Fylkesmannen fører tilsyn med forliksrådets virksomhet."
Funksjonsperioden for forliksrådet er fram til 1. januar 2013.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen mener søknaden er kurant og innstiller på fritak. Rådmannen gjør oppmerksom på at valg av forliksråd ikke er et valg av politisk råd eller utvalg og at kommunestyret ved valget tar hensyn til personlige forutsetninger og egenskaper hos dem som blir valgt.
Melding om vedtak sendes til:
De som er valgt Fylkesmannen i Aust-Agder
Familiehuset
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
25.02.2011
2009/1622-3 / G19
Birger Løvdal 37 11 97 97
birger.lovdal@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/23 | Kommunestyret | 17.03.2011 |
Forslag til områdeplan for rehabilitering 2011 til 2020, HF Sørlandet Sykehus - høringsuttalelse fra Gjerstad kommune
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune slutter seg til det framlagte forslag til felles høringsuttalelse til Områdeplan for rehabilitering, utarbeidet av rådmennene i Østre Agder samarbeidet.
Vedlegg:
Høringsuttalelse fra Østre Agder
Definisjoner av begreper
Kort resymé av arbeidsgruppenes arbeid
Saksdokumenter:
Utkast til Områdeplan for Rehabilitering 2011 – 2020,
Lenke til plan med vedlegg:
Utkast til Områdeplan for Rehabilitering 2011 – 2020,
Lenke til plan med vedlegg:
http://www.sshf.no/artikkel.aspx?m=1714&amid=19861
Saksopplysninger:
Alle helseforetak i Helse Sør - Øst ble gjennom styrevedtak i Helse Sør – Øst i 2010 bedt om å utarbeide områdevise planer for hvordan det spesialiserte rehabiliteringstilbudet i sykehusområdene skal utvikles. Områdeplan for rehabilitering på Agder er nå til høring, med høringsfrist 01.04.11.
I områdeplanen har Sørlandet sykehus HF valgt å se på rehabilitering i et bredt perspektiv, og lagt til rette for en bred medvirkningsprosess. Planen omfatter begge Agder - fylkene, og inkluderer somatikk (den fysiske del av kroppen), psykisk helse og rus-/avhengighetsbehandling for voksne (over 18 år).
Planen tar for seg både rehabilitering og habilitering (tilrettelegging for personer med varige sykdommer), og ser på forholdet til offentlig og privat virksomhet. Planen inneholder anbefalinger om framtidig funksjonsfordeling, samhandling og kompetanseutveksling/-utvikling mellom helsetjenestenivåene. Videre inneholder planen forslag til etablering av møteplasser mellom brukere, helseforetak og kommuner. Planen skal styrebehandles våren 2011.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen vil anbefale kommunestyret å slutte seg til utkastet til felles høringsuttalelse fra kommunene i Østre Agder til Områdeplan for rehabilitering. I forslaget til uttalelse legges det særlig vekt på:
Forsterket samhandling ved å opprette nye samhandlingsarenaer.
Samarbeid om kompetanse med særskilt vekt på gjensidig kompetanseoverføring.
Økte oppgaver for kommunene forutsettes finansiert via økte ressurser tildelt gjennom samhandlingsreformen.
Kommunene i Østre Agder ber om at videre framdrift i arbeidet med Områdeplan for rehabilitering blir stilt i bero til 2012.
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
07.03.2011
2011/261-6 / U63
Birger Løvdal 37 11 97 97
birger.lovdal@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/24 | Kommunestyret | 17.03.2011 |
Søknad om skjenkebevilling - Cinderella Drift AS
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre gir Cinderella Drift AS org nr. 996 611 108 v/ Atle Isaksen bevilling med vilkår frem til 31.02.2012 for skjenking av alkoholholdig drikk ved Cinderella Café & Hotel på Brokelandsheia;
VILKÅR:
Skjenkeareal:
Kafé og bar i 1.etasje
Avgrenset terrasse for servering ute
Lokaler som benyttes til kurs, konferanser og lukkede selskap i kafeens 2. etasje
Skjenking på avgrenset uteservering gjelder alkoholholdig drikk under 22 volum prosent.
Skjenking ute kan skje i tidsrommet kl. 09:00 til 01:00
Skjenking inne kan skje i tidsrommet kl.09:00 til 02:00.
For alkoholholdig drikk over 22 volum prosent er skjenketiden inne kl. 13:00 til 01:00
Skjenketider ved kurs, konferanser og sluttede selskap følger samme vilkår som kafé og bar– se punkt 4 og 5.
Skjenkebevillingen forutsetter at skjenkebestyrer Atle Isaksen og stedfortreder Sverre Ødegård har bestått kunnskapsprøve om alkohollovgivningen.
Virksomheten skal føre internkontroll, jf. Alkoholforskriften kapittel 8.
Skjenkebevillingen forutsetter godkjent serveringsbevilling.
Vedtaket er hjemlet i Alkoholloven §§ 1-4b, 1-7ff, 3-1, 3-2, 3-7, 4-1, 4-2, 4-3, 4-4 og forskrift av 8.juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk mv.
Tillegg i forhold til tidligere skjenkebevilling:
Alternativ I:
Søknad om skjenkebevilling knyttet til kurs- og konferanselokaler i hotellets 3.etasje avslås. Søknad om skjenking av alkoholholdig drikk for hotellets overnattingsgjester avslås.
Alternativ II:
Skjenkeareal utvides til å gjelde kurs og konferanselokalene i hotellets 3.etasje
For hotellets overnattingsgjester gis det bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk under 22 volum prosent i resepsjonen.
Vedlegg:
Søknad fra Cinderella Drift AS
Saksdokumenter:
Alkoholloven og forskrift til denne
Uttalelse fra politiet
Skatteattest
Uttalelse fra NAV
Tegninger over skjenkeareal
Saksopplysninger:
Cinderella Café AS ble begjært konkurs høsten 2010. Virksomheten er solgt videre til nye eiere som nå søker om skjenkebevilling for øl, vin og brennevin i Cinderella Café & Hotel sine kundearealer og på terrassen på Brokelandsheia - G.nr. 3, B.nr. 318.
I tillegg til tidligere skjenkebevilling søkes det om å utvide skjenkearealet til også å gjelde kurs- og konferansedelen i hotellets 3.etasje, og skjenking til overnattingsgjester i hotellets resepsjon.
Fra politi og skattemyndigheter er det ingen merknader til søknaden. Uttalelse fra NAV Gjerstad legges for øvrig frem i møtet.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen er glad for at nye eiere nå satser på serverings- og reiselivsbedriften Cinderella på Brokelandsheia. I første omgang er kommunens ansvar å ta stilling til søknad om skjenke- og serveringsbevilling.
Serveringsbevilling er delegert til rådmannen å avgjøre i eget vedtak, mens skjenkebevilling må behandles av kommunestyret.
Rådmannens innstilling tar hensyn til det som kommunestyret har gitt av føringer i ruspolitisk handlingsplan 2008 til 2012 og tidligere skjenkebevilling til Cinderella Café AS.
For søknad om skjenkebevilling som går utover det som er gitt tidligere velger rådmannen å fremme to alternativer til vedtak. Det ene alternativet er avslag på tillegg i forhold til tidligere skjenkebevilling, mens alternativ to er å innvilge som omsøkt.
Melding om vedtak sendes til: Cinderella Drift AS, 4993 Sundebru Lensmannen
Securitas
Vedlegg
Søknad
Bronkelandsheia 23.02.11
Fra
Cinderella Drift AS org nr. 996 611108
4993 Sundebru 2 3 FEB 2011
Til
Gjerstad Kommune V/ Rådmann
4980 Gjerstad
Søknad om skjenkebevilling
Arkivnr
I-/
Undertegnede med Sverre Ødegård som stedfortreder, søker herved om skjenkebevilling for øl, vin og brennevin i Cinderella Cafe & Hotel sine kundearealer og på terrasse på Bronkelandsheia G. nr 3, B.nr 318.
I tillegg til tidligere skjenkebevilling søkes det også for skjenkebevilling i kurs og konferanse aereal i hotellbygget som er i 3 etasje. Samtidlig søkes det alkoholservering for hotellets gjester som er beskrevet i alkoholloven kapitel 4 § 4-4.
Vi søker om skjenking etter maksimaltider.
Daglig Leder
Dato: | 07.03.2011 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2011/281-2 / 004 | 37 11 97 50 |
Dato: | 07.03.2011 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2011/281-2 / 004 | 37 11 97 50 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/25 | Kommunestyret | 17.03.2011 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/25 | Kommunestyret | 17.03.2011 |
Årsmelding for kontrollutvalget for 2010 Rådmannens innstilling:
Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding til orientering.
Saksfremlegg
Vedlegg:
Årsmelding for kontrollutvalget
Saksdokumenter:
Ekspedisjon fra kontrollutvalget med vedlagt årsmelding.
Utfyllende reglement for kontrollutvalget
Saksopplysninger:
Ihht. utfyllende reglement for kontrollutvalget, senest endret av kommunestyret den 16.12.04 heter det blant annet at utvalget skal legge fram årsrapport til kommunestyret om egen virksomhet til orientering.
Kontrollutvalget har i sitt møte den 23.2.då. behandlet egen årsmelding, og fattet slikt enstemmig vedtak i sak 04:
"Årsmelding for kontrollutvalget i Gjerstad kommune for 2010 oversendes kommunestyret til orientering."
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen anbefaler kommunestyret å ta årsmeldingen for kontrollutvalget for 2010 til orientering.
Melding om vedtak sendes til:
Kontrollutvalgets sekretær v/ Aust-Agder fylkesrevisjon, pb. 788, Stoa, 4809 Arendal
KONTROLLUTVALGET
ÅRSMELDING FOR 2010
1
GJERSTAD KOMMUNE
KONTROLLUTVALGET
ÅRSMELDING FRA KONTROLLUTVALGET FOR 2010
Kontrollutvalget skal årlig legge frem rapport for kommunestyret om virksomheten. Kontrollutvalget avgir med dette årsmelding for 2010. Denne skal gi et bilde av utvalgets formelle rolle, instruks, forholdet til revisjonen og de viktigste saker som er behandlet i året med vurdering.
Kontrollutvalget skal årlig legge frem rapport for kommunestyret om virksomheten. Kontrollutvalget avgir med dette årsmelding for 2010. Denne skal gi et bilde av utvalgets formelle rolle, instruks, forholdet til revisjonen og de viktigste saker som er behandlet i året med vurdering.
1. Innlednim!
2. Kontrollutvalgets medlemmer
Medlemmer: Else Uyar, leder Anders Lunden, nestleder Jan Fred Pedersen | KRF AP FRP | Varamedlemmer: I. Gjeruld Lunden | V H AP |
Brede Gustavson
AlfFjeldstad
Medlemmer: Else Uyar, leder Anders Lunden, nestleder Jan Fred Pedersen | KRF AP FRP | Varamedlemmer: I. Gjeruld Lunden | V H AP |
Brede Gustavson
AlfFjeldstad
l inneværende val,meriode består kontrollutvalget av:
Etter Kommuneloven er kommunestyret pålagt å opprette et eget kontrollutvalg som skal forestå det løpende tilsyn og kontroll med den kommunale forvaltning og de folkevalgte organ som kommunestyret har opprettet. Tilsynet og kontrollen skjer på vegne av kommunestyret. Regler for valg av medlemmer til kontrollutvalget er fastsatt i egen forskrift. Det er strenge begrensninger i hvem som er valgbare til utvalget.
Etter Kommuneloven er kommunestyret pålagt å opprette et eget kontrollutvalg som skal forestå det løpende tilsyn og kontroll med den kommunale forvaltning og de folkevalgte organ som kommunestyret har opprettet. Tilsynet og kontrollen skjer på vegne av kommunestyret. Regler for valg av medlemmer til kontrollutvalget er fastsatt i egen forskrift. Det er strenge begrensninger i hvem som er valgbare til utvalget.
3. Kontrollutvah!ets formelle stillin!!
Fra og med O1.07.04 ble kommunelovens bestemmelser om kontrollutvalg noe endret, og det ble gitt ny forskrift for kontrollutvalget med virkning fra samme dato. Forskriften er gitt i medhold av kommuneloven og er bindende. I forskriften er det tatt inn utførlige regler om saksbehandlingen i utvalget. Gjerstad kommunestyre har i tillegg vedtatt egne utfyllende regler for kontrollutvalget.
Etter kommuneloven er ansvaret for internkontrollen tillagt kommunen selv. Dette omfatter både kontroll med forvaltning av kommunens midler, legalitetskontroll og saksbehandlingsrutiner. Denne internkontrollen utøves delvis av administrasjonen eller av kontrollutvalget på vegne av kommunestyret.
Revisjonen skal se etter at den revisjonspliktige har ordnet den økonomiske internkontrollen på en betryggende måte og med forsvarlig kontroll.
Fylkesmannens eksternkontroll omfatter kommunens økonomiplaner/forvaltning og behandling av
lovlighetsklager. Fylkesmannen kan dessuten på eget initiativ ta opp saker han blir kjent med.
Fra og med O1.07.04 ble kommunelovens bestemmelser om kontrollutvalg noe endret, og det ble gitt ny forskrift for kontrollutvalget med virkning fra samme dato. Forskriften er gitt i medhold av kommuneloven og er bindende. I forskriften er det tatt inn utførlige regler om saksbehandlingen i utvalget. Gjerstad kommunestyre har i tillegg vedtatt egne utfyllende regler for kontrollutvalget.
Etter kommuneloven er ansvaret for internkontrollen tillagt kommunen selv. Dette omfatter både kontroll med forvaltning av kommunens midler, legalitetskontroll og saksbehandlingsrutiner. Denne internkontrollen utøves delvis av administrasjonen eller av kontrollutvalget på vegne av kommunestyret.
Revisjonen skal se etter at den revisjonspliktige har ordnet den økonomiske internkontrollen på en betryggende måte og med forsvarlig kontroll.
Fylkesmannens eksternkontroll omfatter kommunens økonomiplaner/forvaltning og behandling av
lovlighetsklager. Fylkesmannen kan dessuten på eget initiativ ta opp saker han blir kjent med.
4. Intern O!! ekstern kontroll
2
5. Kontrollutval2ets forhold til revisjonen 02 sekretariatet
Utvalget skal føre tilsyn med og holde seg orientert om revisjonens arbeid. Kontrollutvalget er med og prioriterer de oppgaver (herunder forvaltningsrevisjonsoppgaver og selskapskontroll) som revisjonen skal utføre i løpet av året. Samspillet med revisjonen har vært viktig. Forholdet mellom kontrollutvalget og revisjonen er godt, og utvalget har fått tilgang på de opplysninger som det har vært behov for.
Fra og med O1.01.05 har sekretærhjelp og saksforberedelse til kontrollutvalget vært kjøpt fra Aust Agder fylkesrevisjon. Dette har sammenheng med at forskrift for kontrollutvalg ble endret, med den følge at kommunens utøvende revisor ikke lenger kunne være sekretær for utvalget. Den praktiske løsningen som er valgt for Gjerstad, har fungert tilfredsstillende også i 2010.
Normalt vil kontrollutvalget få saker fremmet av revisjonen og sekretariat, men utvalget kan også ta opp saker av eget initiativ eller etter anmodning/pålegg fra kommunestyret.
Utvalget skal føre tilsyn med og holde seg orientert om revisjonens arbeid. Kontrollutvalget er med og prioriterer de oppgaver (herunder forvaltningsrevisjonsoppgaver og selskapskontroll) som revisjonen skal utføre i løpet av året. Samspillet med revisjonen har vært viktig. Forholdet mellom kontrollutvalget og revisjonen er godt, og utvalget har fått tilgang på de opplysninger som det har vært behov for.
Fra og med O1.01.05 har sekretærhjelp og saksforberedelse til kontrollutvalget vært kjøpt fra Aust Agder fylkesrevisjon. Dette har sammenheng med at forskrift for kontrollutvalg ble endret, med den følge at kommunens utøvende revisor ikke lenger kunne være sekretær for utvalget. Den praktiske løsningen som er valgt for Gjerstad, har fungert tilfredsstillende også i 2010.
Normalt vil kontrollutvalget få saker fremmet av revisjonen og sekretariat, men utvalget kan også ta opp saker av eget initiativ eller etter anmodning/pålegg fra kommunestyret.
6. Kontrollutval2ets arbeid 02 oversikt over behandlede onm,aver
I 2010 har kontrollutvalget hatt 4 møter og behandlet 25 saker.
I pkt 7 gis en oversikt over de oppgaver som var planlagt utført i 2010 og hvilke oppgaver som er overført til nytt år.
I pkt 8 gis det en nærmere kommentar til de enkelte oppgaver.
I pkt. 9 og 10 gis en skjematisk oversikt over hhv. gjennomførte forvaltningsrevisjonsprosjekter og selskapskontroller.
Pkt 11 viser en oversikt med kommentarer over oppgaver som utvalget har behandlet som ikke sto på den prioriterte listen i årsplanen. Dette er faste årlige oppgaver samt nye oppgaver som utvalget har tatt opp i løpet av året.
I 2010 har kontrollutvalget hatt 4 møter og behandlet 25 saker.
I pkt 7 gis en oversikt over de oppgaver som var planlagt utført i 2010 og hvilke oppgaver som er overført til nytt år.
I pkt 8 gis det en nærmere kommentar til de enkelte oppgaver.
I pkt. 9 og 10 gis en skjematisk oversikt over hhv. gjennomførte forvaltningsrevisjonsprosjekter og selskapskontroller.
Pkt 11 viser en oversikt med kommentarer over oppgaver som utvalget har behandlet som ikke sto på den prioriterte listen i årsplanen. Dette er faste årlige oppgaver samt nye oppgaver som utvalget har tatt opp i løpet av året.
7. Oversikt over status for planla2te onn"aver
I vedtatt plan for år 2010 ble en rekke oppgaver prioritert i samarbeid med revisjonen. Noen saker er blitt videreført fra tidligere år. Følgende saker sto oppført på årsplanen for 2010:
IKT - sikkerhet og sårbarhet
Likvidområdet
NAV- en forvaltningsreform
Store utbyggingsprosjekt
Følgende prosjekt er gjennomført i 2010:
Likvidområdet
Følgende oppgave er påbegynt, men ikke ferdigstilt:
IKT - sikkerhet og sårbarhet
NAV - en forvaltningsreform
Oppgavene videreføres i 2011 og står på kontrollutvalgets årsplan for 2011.
I vedtatt plan for år 2010 ble en rekke oppgaver prioritert i samarbeid med revisjonen. Noen saker er blitt videreført fra tidligere år. Følgende saker sto oppført på årsplanen for 2010:
IKT - sikkerhet og sårbarhet
Likvidområdet
NAV- en forvaltningsreform
Store utbyggingsprosjekt
Følgende prosjekt er gjennomført i 2010:
Likvidområdet
Følgende oppgave er påbegynt, men ikke ferdigstilt:
IKT - sikkerhet og sårbarhet
NAV - en forvaltningsreform
Oppgavene videreføres i 2011 og står på kontrollutvalgets årsplan for 2011.
8. Merknader til de behandlede saker
Likvidområdet:
Kontrollutvalgets bestilling ifm prosjektet er som følger:
"Det ønskes en kartlegging av kontantkasser og bankkonti i kommunen, med oversikt over rutiner av slike. Prosjektets formål er å kartlegge bankkonti og kontantbeholdninger samt foreta en vurdering av rutiner.
3
9. Skq"emat1"sk overs",k t over forvaItnm2srev1stonspros."ike ter
Prosjekt KU - behandlet KU -vedtak Kommentarer Likvidområdet Behandlet i Kontrollutvalget tok revisjons- Rapportens konklusjon: (revisjonsprosjekt) møte 3.3.10 rapporten til orientering og ber Det bør utarbeides et internt
Sak07/JO om tilbakemelding når regelverk for håndtering av anbefalingene i rapportens pkt 3 likvider i kommunen, som kan
er behandlet/gjennomført. legge tiI rette for ensartede rutiner Rapporten oversendes med god intern kontroll. rådmannen.
IKT-sikkerhet og Prosjektplan Vedtak:
sårbarhet behandlet i KU Kontrollutvalget tar prosjektplan Prosjektet er forsinket og vil bli 15.04.09- sak for IKT-sikkerhet og sårbarhet i gjennomført i 2011.
I 0/09. Gjerstad kommune datert
30.04.09 til orienterin .
Store
investerin.e;sprosiekter Overføres til 2011.
Prosjektplan
NAV -en ny behandlet i KU Kontrollutvalget tok prosjektplanen Prosjektet gjennomføres i 2011. forvaltningsreform 24.11.10-sak i brev av 8.11.10 til orientering.
23/10.
Selskao | KU. behandl | KU· vedtak | Kommentarer |
Lisand Industrier AS | Behandlet i KU 26.04.06, sak 09/06 | Rapporten tatt til etterretning og oversendt kommunestyret til orientering. Kontrollutvalget ber om å bli forelagt en egen sak når | Rapporten konkluderer med at Gjerstad kommunes forvaltning av sin eierinteresse i selskapet synes å fungere tilfredsstillende |
kommunen har etablert nye rutiner | iht. kommunestyrets vedtak og | ||
m.h.t. rapportering m.v. i forhold | forutsetninger. Men en har | ||
til selskapet. | registrert enkelte mangler mht | ||
formalisert rapportering. | |||
Rapporten utdelt kommunestyret | |||
til orientering 19.10.06 | |||
Selskapskontroll (fase 2) | Behandlet i KU 3.3.10 Sak 06/10 | Rapporten tatt til orientering Kontrollutvalget ber om kommunens tilbakemelding når rapportens anbefalinger er | Rapporten anbefaler at man vurderer nødvendigheten av, og eventuelt etablerer rutiner for fast rapportering fra de styrende |
behandlet/gjennomført. | organer i selskapet til de | ||
Rapporten er sendt kommunestyret | politiske organer. Videre | ||
til behandling den 4.3.10. | anbefales det at selskapets | ||
årsregnskap blir behandlet som | |||
egen sak i eierkommunene. Det | |||
anbefales at man vurderer | |||
nødvendigheten av å etablere | |||
egen instruks eller retningslinjer | |||
for kommunens representant på | |||
generalforsamling. | |||
Rapporten behandlet i | |||
kommunestyret 29.4.2010. | |||
Tilbakemelding fra rådmannen i | |||
brev av 26.3.10 om igangsetting | |||
av arbeid med å forbedre | |||
rapporteringsrutiner. |
Selskao | KU. behandl | KU· vedtak | Kommentarer |
Lisand Industrier AS | Behandlet i KU 26.04.06, sak 09/06 | Rapporten tatt til etterretning og oversendt kommunestyret til orientering. Kontrollutvalget ber om å bli forelagt en egen sak når | Rapporten konkluderer med at Gjerstad kommunes forvaltning av sin eierinteresse i selskapet synes å fungere tilfredsstillende |
kommunen har etablert nye rutiner | iht. kommunestyrets vedtak og | ||
m.h.t. rapportering m.v. i forhold | forutsetninger. Men en har | ||
til selskapet. | registrert enkelte mangler mht | ||
formalisert rapportering. | |||
Rapporten utdelt kommunestyret | |||
til orientering 19.10.06 | |||
Selskapskontroll (fase 2) | Behandlet i KU 3.3.10 Sak 06/10 | Rapporten tatt til orientering Kontrollutvalget ber om kommunens tilbakemelding når rapportens anbefalinger er | Rapporten anbefaler at man vurderer nødvendigheten av, og eventuelt etablerer rutiner for fast rapportering fra de styrende |
behandlet/gjennomført. | organer i selskapet til de | ||
Rapporten er sendt kommunestyret | politiske organer. Videre | ||
til behandling den 4.3.10. | anbefales det at selskapets | ||
årsregnskap blir behandlet som | |||
egen sak i eierkommunene. Det | |||
anbefales at man vurderer | |||
nødvendigheten av å etablere | |||
egen instruks eller retningslinjer | |||
for kommunens representant på | |||
generalforsamling. | |||
Rapporten behandlet i | |||
kommunestyret 29.4.2010. | |||
Tilbakemelding fra rådmannen i | |||
brev av 26.3.10 om igangsetting | |||
av arbeid med å forbedre | |||
rapporteringsrutiner. |
10. Ski ernatisk oversikt over øiennomførte seiskaoskontroller 2006-2010
4
Risør- og Tvedestrand | Behandlet i | Rapporten tatt til etterretning og | Rapporten konkluderer med at |
Avfallsselskap AS | KU 29.11.06, sak 23/06 | oversendt kommunestyret til orientering. Kontrollutvalget ber | Gjerstad kommunes forvaltning av sin eierinteresse i selskapet |
om å bli forelagt en egen sak når | synes å fungere tilfredsstillende | ||
kommunen har etablert nye rutiner | iht kommunestyrets vedtak og | ||
m.h.t. rapportering m.v. i forhold | forutsetninger. Det påpekes | ||
til selskapet. | manglende rutiner for | ||
rapportering m.v. i forhold til | |||
selskapet. | |||
Rapporten utdelt kommunestyret | |||
til orientering 7.12.06 | |||
Selskapskontroll | Behaodlet i | Rapporten tatt til orientering | Rapporten anbefaler at mao |
(fase 2) | KU 3.3.10 Sak 05/10 | Kontrollutvalget ber om kommunens tilbakemelding når | vurderer nødvendigheten av, og eventuelt etablerer rutiner for, |
rapportens aobefalinger er | fast rapportering fra de styrende | ||
behandlet/gjennomført. | organer i selskapet til de | ||
Rapporten er sendt kommunestyret | politiske organer. Videre | ||
til behaodling den 4.3.10. | anbefales det at selskapets | ||
årsregnskap blir behandlet som egen sak i eierkommunene. Det | |||
anbefales at man vurderer | |||
nødvendigheten av å etablere | |||
egen instruks eller retningslinjer | |||
for kommunens representant på | |||
generalforsamling. | |||
Rapporten behandlet i | |||
kommunestyret 29.4.2010. | |||
Tilbakemelding fra rådmaonen | |||
brev av 26.3.10 om igangsetting | |||
av arbeid med å forbedre | |||
rapporteringsrutiner. | |||
Aust-Agder Kultur- | Behandlet i KU | Rapport utarbeidet av Aust-Agder | Rapporten inneholder ingen |
historiske senter IKS | 12.09.07, sak 16/07 | fylkesrevisjon, datert august 2008, om gjennomført selskapskontroll i Aust-Agder Kulturhistoriske senter tas til etterretning. Kontrollutvalget ber om at kommunen vurderer å etablere rutiner for opplæring av styremedlemmer samt rapporteringsrutiner til kommune- styret. Rapporten oversendes kommunestvret til orientering. | vesentlige bemerkninger. Det fremgår av rapporten at forvaltningen av eierinteressene synes å fungere tilfredsstillende etter kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Det kommenteres muligheten for opplæring for de som opptrer på kommunens vegne i selskapet. |
Arendal | Behandlet i KU | Rapport utarbeidet av Aust-Agder | Rapporten inneholder ingen |
Revisjonsdistrikt IKS | 06.12.07, sak | fylkesrevisjon, datert oktober 2007, | vesentlige bemerkninger. Det |
20/07. | om gjennomført selskapskontroll i Arendal Revisjonsdistrikt !KS tas til etterretning. Rapporten oversendes kommunestyret til orientering. | fremgår av rapporten at forvaltningen av eierinteressene synes å fungere tilfredsstillende etter kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Det anbefales å | |
utarbeide instruks og opplæring | |||
for de som opptrer på kommunens | |||
vegne i selskaoet. |
5
11. Oversikt over andre behandlede o aver
I 2010 har kontrollutvalget behandlet en rekke saker utover de oppgavene som ble prioritert: Sak 02/10: Revisors vurdering av sin uavhengighet.
" 03/10: Ifølge forskrift om revisjon§ 15 skal oppdragsansvarlig revisor minimum hvert år avgi en skrift]ig egenvurdering av sin uavhengighet til
kontrollutvalget. Slik egenerklæring er forelagt av oppdragsansvarlig regnskapsrevisor og forvaltningsrevisor og behandlet av kontrollutvalget.
Sak 04/10: Årsmelding 2009 for kontrollutvalget.
Kontrollutvalget har iht til reglementet skrevet årsmelding for sin virksomhet i 2009. Kommunestyret har tatt årsmeldingen til orientering.
Sak 11/10: Årsregnskap for 2009 Gjerstad kommune
Kontrollutvalget har iht vedtatt prosedyre behandlet årsregnskapet for Gjerstad kommune i 2009 og avgitt uttalelse til kommunestyret.
Sak 12/10: Kontrollrapport 2009 vedr. skatteoppkreverfunksjonen årsmelding fra skatteoppkreveren.
Revisjon og kontroll av skatteregnskapet utøves av riksrevisjonen og
skattefogden. Årsmeldingen for 2009 ble tatt til orientering. Oversendt kommunestyret.
Sak 16/10: Budsjett for 2011 for den samlede kontrollvirksomhet
Iht. § 18 forskrift for kontrollutvalget fremmet kontrollutvalget forslag til budsjett for den samlede kontrollvirksomhet til kommunestyret. Forslaget ble oversendt rådmannen den 24.9.2010
Sak 17/10: Oversikt over eierkommunenes ansvar knyttet til RTA AS.
Kontrollutvalget tok revisjonens notat av 30.8.10 om Gjerstad kommunes ansvar knyttet til RTA AS og Returkraft AS til orientering.
Sak 22/10: Årsplan for 2011 for kontrollutvalget
Kontrollutvalgets årsplan for 2011 ble sendt kommunestyret for behandling. Kommunestyret tok planen til etterretning i møte 15.12.2010.
Ordfører har ikke benyttet sin rett til å delta i kontrollutvalgets møter. Rådmann/økonomisjefhar vært innkalt ved behov for å orientere om saker.
Arbeidsfordelin!! i kontrollutval!!et
For perioden har kontrollutvalget opprettholdt den praksis at kontakten med politiske utvalg fordeles blant utvalgets medlemmer. Oppgaven omfatter oppfølging av vedtak, og forutsetter at innkalling, saksliste og protokoll etter møtene blir sendt til utvalgets medlemmer. Kontrollutvalgets leder har informert kommunestyret om utvalgets arbeid og lagt fram årsmeldinger og planer. Dokumentene og ansvar for oppfølging er fordelt slik:
Kommunestyret Driftsstyret Administrasjonsutvalget
: Alle medlemmer
: Alle medlemmer
: Leder
6
Konklusjoner 02 avsluttende kommentarer
Kontrollutvalgets årsmelding legges med dette frem for kommunestyret til orientering.
Ved å sammenligne årsplan og årsmeldingfor 2010, kan kommunestyret se om de vedtatte oppgaver og målsettingfor kontrollutvalget er eller blir falgt opp.
Kontrollutvalgets årsmelding legges med dette frem for kommunestyret til orientering.
Ved å sammenligne årsplan og årsmeldingfor 2010, kan kommunestyret se om de vedtatte oppgaver og målsettingfor kontrollutvalget er eller blir falgt opp.
Gjerstad, 23. februar 2011 Else Uyar (sign.)
Leder
7
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 19.05.2011
Tid: 18:30
Faste medlemmer som møtte:
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Hans Martin Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Hans Martin Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Kåre Dalane MEDL SP
Ragnhild Løvdal Kveim MEDL H
Gro Anita Gundersen MEDL FRP
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer
Tone Vestøl Bråten Kåre Dalane SP Jonna Elisabeth Petersen Ragnhild Løvdal Kveim H Tone Elisabeth Sølvberg Gro Anita Gundersen FRP
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell rådmann
Egil Nic. Haugland Enhetsleder
Harry Svendsen fra Østre Agder møtte og informerte om Samhandlingsreformen. Enhetsleder Kristen Øybekk møtte og informerte om ”SKUP” og ”Vurdering for læring”.
2
Kommunestyret vedtok å behandle sakene om årsmelding og regnskap som første saker etter referatsakene. Nummerrekkefølgen på sakene endres ikke som følge av dette.
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 11/27 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 11/28 Referatsaker
RS 11/25 Formannskapet: Vedtak fattet i sak 11/20 i medhold av
kommunelovas § 13. Oppfølging av boligsosial handlingsplan
RS 11/26 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 11/27 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 11/28 KS: Aktuelt for april 2011 (deles ut i møtet)
RS 11/29 KS: Styrevedtak fra møte 5.4.11 (deles ut i møtet)
RS 11/30 Innkalling til styremøte i Østre Agder 15.4.2011 (deles ut i møtet) RS 11/31 Referat styremøte Østre Agder 18.3.2011 (sendt ut den 5.4.11) RS 11/32 Agder energi: Nyhetsbrev nr. 1/2011 (deles ut i møtet)
RS 11/33 Agder energi: Referat fra eiermøte den 1.4.2011 (deles ut i møtet)
RS 11/34 Kommunenes Sentralforbund, Agder: Aktivitetskalender pr. 1.5.11 (deles ut i møtet)
RS 11/35 Årsberetning Østre Agder 2010 (sendt ut den 5.4.11) RS 11/36 Rapporter etter utført salg- og skjenkekontroll
RS 11/37 Gjerstad ungdomsstyre: Protokoll fra møte 5.4.2011 (deles ut i møtet) RS 11/38 Helsetilsynet: Tilsynsmelding 2010 (deles ut i møtet)
PS 11/29 Delegerte saker
DS 11/1 Svar på søknad om serveringsbevilling - Cinderella Café og Motel
PS 11/30 Strategiplan for Sørlandet sykehus HF for perioden 2012-2014 - felles høringsuttalelse fra Østre Agder
PS 11/31 Opptak av barn til barnehagen - konsekvenser
PS 11/32 Farlig skoleveg - oppnevning av ad hoc gruppe
PS 11/33 Folkevalgtopplæring - drøftingssak
PS 11/34 Vinmonopol i Gjerstad - søknad om godkjenning av beliggenhet for utsalg
PS 11/35 Søknad om fritak
PS 11/36 Årsrapport fra skatteoppkreveren for 2010
PS 11/37 Organisering av krisesenter fra 2011
PS 11/38 Strategidokument for Østre Agder
PS 11/39 Årsmelding for 2010
PS 11/40 PS 11/41
Årsregnskap 2010
Sak om salgsbevilling alkoholholdig drikke under 4,7 volumprosent –
3
Gjerstad butikken AS
PS 11/41 Eventuelt:
PS 11/27 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
Saksprotokoll i Kommunestyret - 19.05.2011
Protokollen ble godkjent.
PS 11/28 Referatsaker
RS 11/25 Formannskapet: Vedtak fattet i sak 11/20 i medhold av kommunelovas § 13. Oppfølging av boligsosial handlingsplan
RS 11/26 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 11/27 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen RS 11/28 KS: Aktuelt for april 2011 (deles ut i møtet)
RS 11/29 KS: Styrevedtak fra møte 5.4.11 (deles ut i møtet)
RS 11/30 Innkalling til styremøte i Østre Agder 15.4.2011 (deles ut i møtet) RS 11/31 Referat styremøte Østre Agder 18.3.2011 (sendt ut den 5.4.11) RS 11/32 Agder energi: Nyhetsbrev nr. 1/2011 (deles ut i møtet)
RS 11/33 Agder energi: Referat fra eiermøte den 1.4.2011 (deles ut i møtet)
RS 11/34 Kommunenes Sentralforbund, Agder: Aktivitetskalender pr. 1.5.11 (deles ut i møtet) RS 11/35 Årsberetning Østre Agder 2010 (sendt ut den 5.4.11)
RS 11/36 Rapporter etter utført salg- og skjenkekontroll
RS 11/37 Gjerstad ungdomsstyre: Protokoll fra møte 5.4.2011 (deles ut i møtet) RS 11/38 Helsetilsynet: Tilsynsmelding 2010 (deles ut i møtet)
RS 11/39 Norsk kulturarv: Invitasjon til tildeling av Olavsrosa til Holmen Gård den 6.6.11 (delt ut i møtet)
RS 11/40 Østre Agder; Referat fra styremøte den 13.5.11 (ble delt ut i møtet)
4
PS 11/29 Delegerte saker
Saksprotokoll i Kommunestyret - 19.05.2011
Rådmannen orienterte om:
Mariann Sletten er fast ansatt som enhetsleder Fiane skole
Kommuneplanarbeidet Referatsaker ble tatt til orientering.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 19.05.2011
Saken ble tatt til orientering.
DS 11/1 Svar på søknad om serveringsbevilling - Cinderella Café og Motel
PS 11/30 Strategiplan for Sørlandet sykehus HF for perioden 2012-2014 - felles høringsuttalelse fra Østre Agder
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune slutter seg til forslaget til Høringsuttalelse fra Østre Agder til Strategiplan for Sørlandets sykehus perioden 2012 – 2014
Saksprotokoll i Kommunestyret - 19.05.2011
Inger Løite foreslo at ordet ”andre” i Vedlegg 1 til høringsuttalelsen, bokstav a, siste avsnitt, andre setning utgår.
Setningen får etter dette slik ordlyd:
”Sykehusledelsen må sørge for at omleggingen av slagbehandlingen, som styret vedtok i november 2010, ikke resulterer i at nevrologiske pasientgrupper i Aust Agder får et dårligere tilbud”
Inger Løite foreslo dessuten følgende tillegg til politisk innspill:
”Gjerstad kommunestyre ser med bekymring på den dobbeltrollen styreleder for Sørlandet sykehus har.
Vi mener at det ikke skal være mulig å sitte som styreleder for flere sykehus samtidig.
Det skal heller ikke være mulig å ha sentrale posisjoner i Helseforetaket samtidig som man er styreleder ved et sykehus”
Saken ble tatt opp til votering slik at det først ble votert over innstillingen med endringsforslaget fra Inger Løite.
Dette ble enstemmig vedtatt.
Deretter ble det votert over tilleggsforslaget fra Inger Løite som ble enstemmig vedtatt.
5
PS 11/31 Opptak av barn til barnehagen - konsekvenser
Rådmannens innstilling:
Fra og med 1. august 2011 styrkes grunnbemanningen i Visedal barnehage med en pedagogisk leder og 2 assistenter/fagarbeidere i hele stillinger på bakgrunn av opptak av 10 barn med rettighet på plass som er tatt opp for barnehageåret 2011/12.
Fra samme tidspunkt reduseres allmennpedagogisk-/tilpasset opplæring med 1 hel stilling som assistent.
Kommunestyret forutsetter at bemanningen brukes fleksibelt iht. behov i enheten.
Visedal barnehages ramme økes med kr 400.000,- for 2011. Beløpet finansieres ved bruk av udisponert regnskapsmessig mindreforbruk.
Barn fra Nissedal kommune tas opp i Visedal barnehage med forbehold om refusjon og med forbehold om at barn med rettigheter får plass.
Kommunestyret forutsetter at barnehageplanen rulleres i forbindelse med neste års budsjettbehandling til høsten.
Kommunestyret vil da, på fritt grunnlag, vurdere framtidige budsjettrammer til barnehagen i lys av denne planen, opptaket og kommunens økonomiske situasjon.
Saksprotokoll i Formannskapet - 12.04.2011
Skole- og barnehagefaglig rådgiver Bente Glundberg møtte under behandlingen av denne saken.
Rådmannen la fram ny innstilling med slik ordlyd:
”Fra og med 1. august 2011 styrkes grunnbemanningen i Visedal barnehage med en pedagogisk leder og to assistent/fagarbeidere i hele stillinger på bakgrunn av opptak av 10 barn med rettighet på plass som er tatt opp for barnehageåret 2011/12.
Visedal barnehages ramme økes med kr. 500.000,- for 2011. Beløpet finansieres ved bruk av udisponert regnskapsmessig mindreforbruk.
Barn fra Nissedal kommune tas opp i Visedal barnehage med forbehold om refusjon og med forbehold om at barn med rettigheter får plass.
Kommunestyret forutsetter at barnehageplanen rulleres i forbindelse med neste års budsjettbehandling til høsten.
Kommunestyret vil da, på fritt grunnlag, vurdere framtidige budsjettrammer til barnehagen i lys av denne planen, opptaket og kommunens økonomiske situasjon.”
Ordføreren framsatte følgende forslag:
”Fra og med 1. august 2011 styrkes grunnbemanningen i Visedal barnehage med en pedagogisk leder og to assistenter/fagarbeidere i hele stillinger, på bakgrunn av opptak av 10 barn med rettigheter på plass som er tatt opp for barnehageåret 2011/2012.
I tillegg til de ti barna med rettigheter på plass, tilbys det plass til fire barn født i perioden 01.09
- 31.12.2010.
6
Barn fra andre kommuner kan tilbys plass i Visedal barnehage under forutsetning av at barnets hjemkommune dekker utgiftene til plassen fullt ut. Det skal likevel ikke tilbys slike gjesteplasser dersom man som følge av dette risikerer at Gjerstad kommunes egne innbyggere ikke får plass.
Fondskonto 25 19 90 28 avsluttes, og saldo kr. 509.639,65 føres til inntekt i Visedal barnehage
i 2011.
Kompetanseutvikling innenfor enheten skal for fremtiden skje via enhetens rammeoverføringer, på linje med de andre enhetene i kommunen.
Kommunestyret forutsetter at barnehageplanen rulleres i forbindelse med neste års budsjettbehandling. Normtall for pedagogisk bemanning hentes inn fra sammenlignbare private og offentlige barnehager, for å fastsette andelen pedagoger/fagpersoner pr. barn på ulike alderstrinn.
Kommunestyret vil da, på fritt grunnlag, vurdere framtidige budsjettrammer til barnehagen i lys av denne planen, opptaket og kommunens økonomiske situasjon."
Ved voteringen ble ordførerens forslag enstemmig vedtatt. Saksprotokoll i Kommunestyret - 19.05.2011 Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 11/32 Farlig skoleveg - oppnevning av ad hoc gruppe
Farlig skoleveg - oppnevning av ad hoc gruppe Rådmannens innstilling:
Som medlemmer av ad hoc gruppe for å foreta en gjennomgang av skolevegene i Gjerstad
kommune med tanke på trafikksikkerhet oppnevnes:
Ad hoc gruppa konstituerer seg selv med leder og sekretær. Gruppa skal levere sin utredning til rådmannen innen 1. juli 2011.
Saksprotokoll i Formannskapet - 12.04.2011
Ordføreren foreslo at saken legges fram for kommunestyret til behandling. Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 19.05.2011
Innstillinga ble enstemmig vedtatt med følgende medlemmer av ad hoc gruppa: Anne Grethe Grunnsvoll
Jon Olav Gryting
Felles vararepresentant: Knut Erik Ulltveit. Håkon Sundsli
7
Vararepresentant: Inger Løite.
PS 11/33 Folkevalgtopplæring - drøftingssak
Rådmannens innstilling:
Ingen innstilling.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 19.05.2011
Ordføreren foreslo følgende:
”Det nyvalgte kommunestyret i Gjerstad etter valget 2011 gjennomfører en grundig folkevalgtopplæring, med kurs på danskebåten fra Oslo til København i perioden 28.30. september. Konsulent Rolf Petter Bjørke fra Utviklingspartner AS, engasjeres som kursleder.
Ordfører og rådmann tilpasser folkevalgtopplæringen sammen med konsulent”
Knut Erik Ulltveit foreslo at folkevalgtopplæringen gjennomføres etter KS opplegget i henhold til alternativ B i rådmannens drøftingsnotat.
Ved voteringen ble ordførerens forslag vedtatt med 18 stemmer. 3 representanter avga stemme for forslaget fra Knut Erik Ulltveit.
PS 11/34 Vinmonopol i Gjerstad - søknad om godkjenning av beliggenhet for utsalg
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre godkjenner plasseringen av vinmonopolbutikk i tilknytning til Eurosparbygget på Brokelandsheia.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 19.05.2011
Kai Ove Sandåker stilte spørsmål om sin habilitet da han opplyste om at han er far til Stian Sandåker som er butikksjef i Eurospar.
Kommunestyret fant representanten habil.
Rådmannens innstilling ble vedtatt med 15 stemmer. 6 representanter stemte imot.
PS 11/35 Søknad om fritak
Rådmannens innstilling:
Søknader om fritak for verv som medlemmer i eldrerådet imøtekommes ikke.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 19.05.2011
Kai Ove Sandåker foreslo følgende:
”1. Søknader om fritak for verv som medlemmer av eldrerådet imøtekommes ikke.
Eldrerådet innvilges møte og talerett med en prøveordning frem til 31.12.2012.
8
Prøveordningen evalueres før nyttår 2012.”
Det ble først votert over rådmannens innstilling, identisk med pkt. 1 i forslaget fra Kai Ove Sandåker.
Innstillinga ble enstemmig vedtatt.
Deretter ble det votert punktvis over forslaget fra Kai Ove Sandåker, pkt. 2 og 3. Begge punktene ble enstemmig vedtatt.
PS 11/36 Årsrapport fra skatteoppkreveren for 2010
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret tar saken til orientering.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 19.05.2011
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 11/37 Organisering av krisesenter fra 2011
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre slutter seg til forslag til samarbeidsavtale mellom kommunene i Østre Agder og Grimstad kommune vedrørende organisering og drift av krisesenter i Østre Agder fra og med 01.01.11.
De budsjettmessige konsekvenser ved etablering av Østre Agder krisesenter legges inn i budsjett 2011 og handlingsprogram 2011-2014.
I Gjerstad kommune legges det administrative og budsjettmessige ansvaret for Østre Agder krisesenter til enheten familiehuset med virkning fra 01.01.11.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 19.05.2011
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 11/38 Strategidokument for Østre Agder
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune slutter seg til det framlagte utkastet til strategidokument for Østre Agder.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 19.05.2011
Kjell Trygve Grunnsvoll fremmet følgende tilleggsforslag:
”Gjerstad kommunestyre ser på Østre Agder som et viktig samarbeidsforum i henhold til vedtektsfestede formål for Østre Agder.
Gjerstad kommunestyre er bekymret for at utkast til strategidokument kan bygge opp et Østre Agder organ som medfører et 4. forvaltningsnivå.
Gjerstad kommune er redd for at dette vil kunne gå utover det lokale selvstyret.
9
Gjerstad kommunestyre ber Østre Agder i det videre strategiarbeidet fokusere på konkrete samarbeidsformer i regionen i tråd med vedtatte retningslinjer.”
Det ble først votert over rådmannens innstilling som ble enstemmig vedtatt.
Deretter ble det votert over tilleggsforslaget fra Kjell Trygve Grunnsvoll som ble enstemmig vedtatt.
PS 11/39 Årsmelding for 2010
Rådmannens innstilling:
Årsmeldingen tas til etterretning.
Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 10.05.2011
Enstemmig for rådmannens innstilling. Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg - 10.05.2011 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Eldreråd 2007 - 2011 - 03.05.2011
Rådet uttrykte bekymring for det høye sykefraværet i Visedal barnehage og enhet for Samfunn og teknikk og foreslo følgende:
”Det bør settes inn grep for å få ned sykefraværet”.
Rådmannens innstilling med dette tillegget ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - 29.04.2011
Rådet mente enhet for samfunn og teknikk burde få med kommentarer til personaldelen. Med denne kommentaren ble rådmannens innstilling vedtatt.
Saksprotokoll i Formannskapet - 10.05.2011
Enstemmig for rådmannens innstilling. Saksprotokoll i Kommunestyret - 19.05.2011 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 11/40 Årsregnskap 2010
Rådmannens innstilling:
Det fremlagte driftsregnskap for 2010 som viser et regnskapsmessig mindreforbruk, kr 9.434.404, fastsettes som Gjerstad kommunes driftsregnskap for 2010.
Beløpet disponeres som følger.
Avsetning til ubundet disposisjonsfond: kr. 8.934.404
10
Avsetning til fond for kompetanseutvikling: kr 300.000
Avsetning til fond for samfunnsutvikling/kommuneplan: kr 200.000
Rådmannen gis fullmakt til å disponere fond for kompetanseutvikling og fond for samfunnsutvikling/kommuneplan.
Det fremlagte investeringsregnskapet for 2010 som viser et udekket beløp på kr.2.599.024 samt et udisponert beløp på kr. 1.890.148 fastsettes som Gjerstad kommunes investeringsregnskap for 2010.
Beløpene dekkes inn/disponeres som følger:
2 536 291 Dekkes ved ubrukte lånemidler
-1 890 148 Avsettes til ubundet investeringsfond
62 733 Dekkes ved bruk av ubundet investeringsfond
Saksprotokoll i Formannskapet - 10.05.2011
Regnskapsansvarlig Cecilie Løvdal møtte under behandlingen av denne saken. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 19.05.2011
Økonomisjef og revisor møtte under behandlingen av denne saken.
Samuel A. Larsen tok ordet og ønsket å avsette en sum til vedlikehold på kommunale bygg som tas av ubundet driftsfond.
Dette kan bl.a. gi flyktninger som gjerne vil ha noe å gjøre muligheter for å utføre vedlikeholdsoppgaver.
Ordføreren foreslo at saken oversendes formannskapet og at rådmannen utarbeider sak på vanlig måte.
Kommunestyret hadde ikke merknader. Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 11/41 Sak om salgsbevilling alkoholholdig drikk under 4,7 volum prosent - Gjerstad butikken AS
Rådmannens innstilling:
Med hjemmel i Alkoholloven §§ 1-4b, 1-7 ff, 3-1, 3-2, 3-7 og forskrift av 8.juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v., fatter kommunestyret følgende vedtak:
Gjerstad Butikken AS, org.nr. 996 770 206, med eier Tengel Hellermyr som styrer, gis salgsbevilling for alkoholholdig drikk med inntil 4,7 volum prosent frem til 31.03.2012.
Bevillingen gis på følgende vilkår:
Salg og utlevering av øl kan skje innenfor følgende tidsrom, dvs. lovens maksimalgrense:
0800-2000 på hverdager og dagen før Kr. Himmelfartsdag.
0800-1800 på dager før søn- og helligdager og på nyttårsaften
0800-1600 på jule-, påske- og pinsaften.
11
Salg og utlevering av øl er forbudt på søn- og helgedager, 1. og 17.mai, samt valgdagene, jf. Vedtatt Alkoholpolitisk retningslinjer for perioden 2008 til 2012.
Styrer og stedfortreder må dokumentere bestått kunnskapsprøve om alkohollovgivningen vedrørende salgsbevilling
Virksomheten må dokumentere internkontroll i henhold til kapittel 8 i forskrift av 8.juni 2005 nr 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 19.05.2011
Under eventuelt ble det vedtatt å behandle sak om salgsbevilling alkoholholdig drikk under 4,7 volum prosent – Gjerstad butikken AS.
Saken er tidligere sendt ut til kommunestyret. Rådmannen refererte uttalelse fra politiet i saken. Innstillinga ble enstemmig vedtatt.
PS 11/42 Eventuelt:
Saksprotokoll i Kommunestyret - 19.05.2011
Knut Hagelia tok opp spørsmålet om grupperom i Almuestua og nøkkel for gruppelederne og roste ellers ombyggingen til kommunestyresal.
Ordføreren svarte at ”dette får vi til”.
Arnhild Fone stilte følgende spørsmål som hun bad om tilbakemelding på i neste møte:
”1. Har Enhet for samfunn og teknikk utarbeidd årlig vedlikeholdsplan for kommunale boliger? Dersom ikke, har de planer om å gjøre det?
Kan det være aktuelt å selge kom.boliger, for eks. Doktergården, og bruke pengene til helt nødvendig vedlikehold av ande boliger?”
Brit Brendalsmo gav skryt for de fine gardinene som nå er kommet på plass i kommunestyresalen.
Gjerstad kommune Møteinnkalling
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 19.05.2011
Tid: 18:30
Evt. lovlige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37119750 – eller pr. e-post: kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter.
Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Fra Frp har Gro Anita Gundersen meldt forfall. I hennes sted innkalles Tone Elisabeth Sølvberg til å møte.
Fra Høyre har Ragnhild Løvdal Kveim meldt forfall. I hennes sted innkalles Jonna Elisabeth Petersen til å møte.
Ved starten av møtet møter Harry Svendsen fra Østre Agder for å informere om Samhandlingsreformen.
Enhetsleder Kristen Øybekk møter for å orientere om prosjektene ”SKUP” og ”Vurdering for læring”.
Innkalling er sendt til: Navn | Funksjon | Representerer |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Birger Westlund | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Hans Martin Ulltveit | Medlem | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Saksnr Innhold
PS 11/27 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 11/28 Referatsaker
RS 11/25 Formannskapet: Vedtak fattet i sak 11/20 i medhold av
kommunelovas § 13. Oppfølging av boligsosial handlingsplan
RS 11/26 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 11/27 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 11/28 KS: Aktuelt for april 2011 (deles ut i møtet)
RS 11/29 KS: Styrevedtak fra møte 5.4.11 (deles ut i møtet)
RS 11/30 Innkalling til styremøte i Østre Agder 15.4.2011 (deles ut i møtet) RS 11/31 Referat styremøte Østre Agder 18.3.2011 (sendt ut den 5.4.11) RS 11/32 Agder energi: Nyhetsbrev nr. 1/2011 (deles ut i møtet)
RS 11/33 Agder energi: Referat fra eiermøte den 1.4.2011 (deles ut i møtet)
RS 11/34 Kommunenes Sentralforbund, Agder: Aktivitetskalender pr. 1.5.11 (deles ut i møtet)
RS 11/35 Årsberetning Østre Agder 2010 (sendt ut den 5.4.11) RS 11/36 Rapporter etter utført salg- og skjenkekontroll
RS 11/37 Gjerstad ungdomsstyre: Protokoll fra møte 5.4.2011 (deles ut i møtet) RS 11/38 Helsetilsynet: Tilsynsmelding 2010 (deles ut i møtet)
PS 11/29 Delegerte saker
DS 11/1 Svar på søknad om serveringsbevilling - Cinderella Café og Motel
PS 11/30 Strategiplan for Sørlandet sykehus HF for perioden 2012-2014 - felles høringsuttalelse fra Østre Agder
PS 11/31 Opptak av barn til barnehagen - konsekvenser
PS 11/32 Farlig skoleveg - oppnevning av ad hoc gruppe
PS 11/33 Folkevalgtopplæring - drøftingssak
PS 11/34 Vinmonopol i Gjerstad - søknad om godkjenning av beliggenhet for utsalg
PS 11/35 Søknad om fritak
PS 11/36 Årsrapport fra skatteoppkreveren for 2010
PS 11/37 Organisering av krisesenter fra 2011
PS 11/38 Strategidokument for Østre Agder
PS 11/39 Årsmelding for 2010
PS 11/40 Årsregnskap 2010
PS 11/41 Eventuelt:
PS 11/27 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 11/28 Referatsaker
RS 11/25 Formannskapet: Vedtak fattet i sak 11/20 i medhold av kommunelovas § 1 RS 11/26 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 11/27 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen RS 11/28 KS: Aktuelt for april 2011 (deles ut i møtet)
RS 11/29 KS: Styrevedtak fra møte 5.4.11 (deles ut i møtet)
RS 11/30 Innkalling til styremøte i Østre Agder 15.4.2011 (deles ut i møtet) RS 11/31 Referat styremøte Østre Agder 18.3.2011 (sendt ut den 5.4.11) RS 11/32 Agder energi: Nyhetsbrev nr. 1/2011 (deles ut i møtet)
RS 11/33 Agder energi: Referat fra eiermøte den 1.4.2011 (deles ut i møtet)
RS 11/34 Kommunenes Sentralforbund, Agder: Aktivitetskalender pr. 1.5.11 (deles ut RS 11/35 Årsberetning Østre Agder 2010 (sendt ut den 5.4.11)
RS 11/36 Rapporter etter utført salg- og skjenkekontroll
RS 11/37 Gjerstad ungdomsstyre: Protokoll fra møte 5.4.2011 (deles ut i møtet) RS 11/38 Helsetilsynet: Tilsynsmelding 2010 (deles ut i møtet)
DS 11/1 Svar på søknad om serveringsbevilling - Cinderella Café og Motel
Familiehuset
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
03.05.2011
2011/450-2 / G00
Birger Løvdal 37 11 97 97
birger.lovdal@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/30 | Kommunestyret | 19.05.2011 |
Strategiplan for Sørlandet sykehus HF for perioden 2012-2014 - felles høringsuttalelse fra Østre Agder
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune slutter seg til forslaget til Høringsuttalelse fra Østre Agder til
Strategiplan for Sørlandets sykehus perioden 2012 – 2014
Vedlegg:
Høringsuttalelse fra Østre Agder
Høringsbrev Sørlandet sykehus HF
Utkast strategiplan 2012 – 2014 – Sørlandet sykehus HF
http://www.sshf.no/artikkel.aspx?m=91&artID=26008
Utkast strategiplan 2012 – 2014 – Sørlandet sykehus HF
http://www.sshf.no/artikkel.aspx?m=91&artID=26008
Saksdokumenter:
Nasjonal helse – og omsorgsplan 2011 - 2015
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-16- 20102011.html?id=639794
Sammendrag
Inneværende strategiplanperiode har vært preget av mye rivalisering om arbeidsfordeling mellom sykehusene i Arendal og Kristiansand. Strategiplanen for 2012
– 2014 forplikter på en tydelig måte at alle sykehusene skal ha et bredt akuttilbud inkludert fødende og barn.
Strategiplanens har også klare formuleringer om en balansert videreutvikling av områdefunksjoner (akutte og elektive) mellom sykehusene i Arendal og Kristiansand (jfr. vedtak i styret i SSHF (96/10 av 28.10.2010). Det er viktig at dette følges opp.
Ny samhandlingsreform gir kommunene et større ansvar for både forebyggende helsearbeid og større deler av behandlingsforløpet for pasientene. Kommunene i Østre Agder mener at Strategiplanen for 2012 – 2014 må forplikte kommunene og SSHF om et sterkere samarbeid. Pasientsikkerhet må ha hovedfokus.
Det forslås å opprette regionale styringsgrupper som følger opp nasjonale vedtak om innfasing av samhandlingsreformen.
Vurdering:
Rådmannen vil anbefale kommunestyret å legge til grunn felles høringsuttalelse fra kommunene i Østre Agder for sin uttalelse til Strategiplan for Sørlandets sykehus (SSHF) for perioden 2012 – 2014.
' Administrerende direktør
2011-03-31
HELSE • •• • SØR·ØST
•
Vår dato
Deres dato
Vår referanse
Deres referanse
Høringsinstansene
Høring - strategiplan for Sørlandet sykehus HF for perioden 2012 - 2014
Vedlagt følger utkast til Strategiplan for Sørlandet sykehus HF (SSHF), 2012 - 2014.
Strategiplanen beskriver retningen for foretakets utvikling i årene fremover, gir føringer og prinsipper for beslutninger i planperioden og danner grunnlaget for utarbeidelse av årlige budsjett og handlingsplanene i klinikkene og avdelingene. Dette er det viktigste interne styrende dokumentet for helseforetaket. Endringer i strategiplanen forutsetter vedtak i styret for helseforetaket.
Strategiske plan bygger på nasjonale, regionale og lokale føringer. Dokumenter som følger av Samhandlingsreformen 12 og plan for strategisk utvikling av Helse Sør-Øst RHF3 er sentrale grunnlagsdokumenter. Videre er alle fagmiljøer i helseforetaket, tillitsvalgte, brukerutvalget og kommunene på Agder sentrale, lokale premissleverandører for helseforetakets strategiske veivalg.
Planen er et resultat av en bred og involverende prosess i helseforetaket over en periode på ett år. Viktige områder har vært risikovurdert før utarbeidelse av den endelige planen. Planen skal implementere s i perioden 2012-2014, og er grunnlag for budsjettet i helseforetaket fra 2012. Implementeringen skal følges opp med årlig evaluering av de strategiske satsingsområdene.
Sentrale strategiske veivalg er:
Likeverdig tjenestetilbud til pasienter i Agder
Høy egendekning, behandling av Agderpasientene skal hos over 85% skje i eget SSHF. Akuttfunksjon ml fødeenhet, traumemottak i Arendal, Flekkefjord og Kristiansand.
Områdefunksjoner i SSA- SSK fordeles på en måte som fremstår som balansert Kvalitet og pasientsikkerhet
Kultur for helhet
Det er i valgt fem satsningsområder med særskilt fokus. I høringssvaret bes det spesielt om tilbakemeldinger på
Presentasjon, tydelighet i planen
Vurdering av om utkastet dekker alle nødvendige tjenester og fagområder i forhold til utfordringene i sykehusområdet i perioden 2012 - 2014.
Balanse i de strategiske valg og satsningsområder. Hva kan eventuelt fremhevet mer eller tones ned.
Planen styrebehandles 22.juni 2011
1 Stortingsmelding nr 47 (2008-2009)
2 Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, 2010
3 Plan for strate isk utviklin i Helse Sør-Øst 2009 - 2020
Postadresse Sørlandet sykehus HF
Administrerende direktør Postboks 416
4604 Kristiansand
Besøksadresse Eg
4615 Kristiansand
Telefon
+47 38 07 44 00
Telefaks
+47 38 07 44 03
Bankkonto
6468.05.01465
Administrasjonsadresse Foretaksregisteret Sørlandet sykehus HF NO 983 975 240 MVA
Postboks 416 Hjemmeside
4604 Kristiansand www.sshf.no
Telefon e-post
+47 38 07 30 00 postmottak@sshf.no
Sørlandet sykehus HF
Høringsinstanser:
Alle kommunene i Aust- og Vest-Agder Brukerorganisasjoner i Aust- og Vest-Agder Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Helsetilsynet i Aust- og Vest-Agder Pasientombudene i Aust- og Vest-Agder Universitetet i Agder
Helse Sør-Øst RHF (til orientering) Kommunenes Sentralforbund (til orientering) NAV i Aust- og Vest-Agder
SSA i våre hjerter
Brukerutvalget for Sørlandet sykehus HF Dokumentene sendes også til media
Høringsfrist 31.mai 2011
Svaradresse postmottak@sshf.no
Kontaktperson: Gerd Vigdis Slettedal, gerd.slettedal@sshf.no
Med vennlig hilsen Sørlandet sykehus HF
r
Ja\Ji oger Ols
Adm.direktør
Vedlegg:
Strategiplan SSHF 201
Kopi: Høringsinstansene
av 2
Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014
2012 – 2014
Sørlandet sykehus HF
Ekstern høring
utsendt 1.april, svarfrist 31.mai 2011 Arbeidsdokument Versjon 4
Trygghet når du trenger det mest
Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 1
Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014
Innhold
Om Sørlandet sykehus og strategiplan 2012-2014 5
Fem strategiske satsingsområder 5
Kvalitet og pasientsikkerhet – i trygge hender 6
Kultur for helhet 6
Samhandling for høyere kvalitet og effektivitet 6
Rusbehandling – SSHF i bresjen for kunnskapsbasert behandling 7
Kreftbehandling – det beste helseforetaket utenfor regionsykehus 7
Utfordringer i planperioden 7
Agderbefolkningens sammensetning og behov endres 7
Sykdomspanoramaet endres 8
Levekår og livsstil påvirker helsetilstanden. 8
Forebyggende medisin - oppgavefordeling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten 9
Økte krav til dokumentert kvalitet i behandling/ pleie 9
Spesialisthelsetjenesten får trangere budsjetter, den økonomiske veksten skal bremses 10
Etterlevelse av lover og forskriftskrav 10
Bestilling fra Helse Sør-Øst RHF 10
Verdigrunnlag og etikk 10
Strategi for 2012 – 2014 - foretaksnivå 11
Pasientbehandling 11
Kvalitet og pasientsikkerhet 11
Smittevern 11
Tjenestetilbudet/pasientbehandlingen 12
Forskning 13
Samarbeid med universitetene 14
Spesialkompetanse 14
Finansiering av forskningen 14
Innovasjon 14
Kunnskapsutvikling og god praksis 14
Brukermedvirkning 15
Organisering og utvikling av fellestjenester 15
Teknologi og infrastruktur 15
Bygninger 16
Medisinsk teknisk utstyr 16
IKT 16
Mobilisering av medarbeidere og ledere 17
Utdanning av helsepersonell 17
Kompetansebygging for egne medarbeidere 17
Deltid 17
Rekruttering 17
Oppgaveglidning 18
Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 2
Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014
Lederutvikling 18
Medvirkning 18
Helse, miljø og sikkerhet og arbeidsmiljø 18
Bærekraftig utvikling gjennom god økonomistyring 18
Samhandling 19
Samhandling med kommunehelsetjenesten - Samhandlingsreformen 19
Samarbeid med private avtalespesialister 20
Samarbeid mellom SSHF og NAV 20
Skape trygghet gjennom god informasjon utad og innad 20
Internasjonalt samarbeid 21
Beredskap 21
Utredninger i 2011-2014 21
Handlingsplaner som iverksettes i 2011-2014 22
Vedlegg 23
Strategi for klinikkene i SSHF 23
Klinikk for psykisk helse – psykiatri og avhengighetsbehandling 23
Faglig tilnærming 23
Organisering og utvikling av tjenestene 23
Personell 25
Medisinsk serviceklinikk (MSK) 25
Tilpasning til den teknologiske utviklingen 25
Rekruttere og beholde kritisk kompetanse 26
Tjenestetilbud og forhold til private aktører 26
Kirurgisk klinikk 26
Behandling av alvorlig skadde pasienter 26
Kirurgi og ortopedi 26
ØNH/kjeve 27
Øye 27
Gynekologi og fødetilbud 27
Prehospitale tjenester (PTSS) 28
Anestesi 28
Operasjon 28
Sengeavdelingene og poliklinikk 28
Merkantile funksjoner i kirurgisk klinikk 28
Medisinsk klinikk 29
Indremedisin – Medisinsk avdeling Arendal og Kristiansand/Medisinsk avdeling Flekkefjord 29
Barnesenteret 29
Nevrologisk avdeling 30
Revmatologisk avdeling 30
Senter for kreftbehandling 31
Rehabilitering 31
Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering 31
Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 3
Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014
Fellesavdelingen for fysioterapi, ergoterapi og sosionomtjenester 31
Avdeling for voksenhabilitering 31
Organisering 32
Funksjonsfordeling SSHF 33
Status funksjonsfordelinger, somatikk SSHF 33
Status funksjonsfordelinger, Rehab/hab, SSHF 36
Status funksjonsfordelinger, KPH, SSHF 36
Barnesenteret, anbefaling fra prosjektgruppen 38
Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 4
Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014
Om Sørlandet sykehus og strategiplan 2012-2014
Sørlandet sykehus HF (SSHF) er områdesykehus for befolkningen i Agderfylkene, og har også lokalsykehusfunksjon for kommunene Lund og Sokndal i Rogaland. Befolkningsgrunnlaget er ca 280 000 mennesker. SSHF har stor bredde i behandlingstilbudet, og god rekruttering av medarbeidere innen de fleste fagområder. Høy grad av forskning og et godt organisert kvalitetsarbeid, høy prioritering av pasientsikkerhet og høy kostnadseffektivitet gjør at helseforetaket har et godt utgangspunkt for videreutvikling av virksomheten, i tråd med befolkningens behov.
Strategiplanen for SSHF 2012-2014 er førende for prioriteringer i og utvikling av helseforetaket i planperioden. Planen skal skape nødvendig forutsigbarhet og trygghet for tjenestetilbudet for både virksomhetens pasienter, medarbeidere, samarbeidsparter, og samfunn og befolkning for øvrig. Samtidig skal planen gi nødvendig handlingsrom for videreutvikling av foretakets virksomhet, i tråd med endringer i rammebetingelser og befolkningens behov for spesialisthelsetjenester.
Selv om planen har en tidsramme på 3 år, er beskrivelser av satsingsområder, utfordringer og muligheter mer langsiktige. For at helseforetaket skal sikre kunnskapsbaserte helsetjenester i tråd medbefolkningens behov i årene fremover, må virksomheten allerede i planperioden innrette seg for å møte disse. Endringer i befolkningens aldersammensetning og gjennomføring av samhandlingsreformen, er eksempler på dette.
Helse Sør-Øst RHF har følgende mål for perioden:
Pasienten opplever ikke fristbrudd
Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 %
Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning
Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet
Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer
Måloppnåelse prioriteres av SSHF i planperioden og områdene er omtalt i ulike deler av planen.
Det er tre dominerende drivere i utvikling av spesialisthelsetjenesten: Endring i befolkningens behov, utvikling av medisinsk metode og teknologi og endring i helsetjenestens rammevilkår (politisk og økonomisk). SSHF sin strategiske plan tar hensyn til dette ved å bygge på nasjonale, regionale og lokale føringer og ble vedtatt av helseforetakets styre i juni 2011. Dokumenter som følger av Samhandlingsreformen12 og plan for strategisk utvikling av Helse Sør-Øst RHF3 er sentrale grunnlagsdokumenter. Videre er alle fagmiljøer i helseforetaket, kommunene på Agder og brukerutvalget sentrale, lokale premissleverandører for helseforetakets strategiske veivalg. Viktige områder har vært risikovurdert før utarbeidelse av den endelige planen. Planen skal implementeres i perioden 2012-2014, og er grunnlag for budsjettet i helseforetaket fra 2012. Implementeringen skal følges opp med årlig evaluering av
de strategiske satsingsområdene.
Fem strategiske satsingsområder
Med utgangspunkt i befolkningens behov, faglige vurderinger og krav fra eier velger SSHF å fremme fem strategiske satsingsområder for planperioden. Alle de fem områdene favner mange avdelinger og flere klinikker, og vil ha betydning for både befolkningen, den faglige kvaliteten og virksomheten totalt sett. Det skal utarbeides konkrete handlingsplaner for hvert av satsingsområdene i løpet av høsten 2011.
Områdene er:
Kvalitet og pasientsikkerhet – i trygge hender
Kultur for helhet
Samhandling for høyere kvalitet og effektivitet
1 Stortingsmelding nr 47 (2008-2009)
2 Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, 2010
3 Plan for strategisk utvikling i Helse Sør-Øst 2009 - 2020
Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 5
Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014
Rusbehandling – SSHF i bresjen for kunnskapsbasert behandling
Kreftbehandling – det beste foretak utenfor regionsykehus I det følgende omtales de fem områdene i større bredde:
Kvalitet og pasientsikkerhet – i trygge hender
”Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser” 4
SSHF skal utvikle bred kompetanse og en sterk kultur for å øke pasientsikkerhet og redusere risiko i pasientbehandling. Se også kapittel 5.1.1 og 5.1.3
Kunnskap om risiko og om egne resultater skal prioriteres av alle ledere
SSHF skal ha en kultur for å
vite hva som er rett: Ved kvalitetssikring av rutiner og prosedyrer, bør 25 % av fagprosedyrer være kunnskapsbaserte 5innen utgangen av perioden. SSHF skal implementere nasjonale veiledere/retningslinjer,
vite at vi gjør det rette: Komplikasjonsregister og deltakelse i lokale, regionale og nasjonale kvalitetsregistre skal gi økt kunnskap om egen kvalitet. Disse skal rapporteres åpent,
finne feil: SSHF skal være en lærende organisasjon, preget av åpenhet med lav terskel for å registrering uønskede hendelser,
analysere svake områder: gjennom risikovurderinger, og analyse av uønskede hendelser, bruk av andre relevante analyseverktøy,
utvikle en lærende kultur og utvikle evne til forbedring. kritiske områder knyttet til pasientsikkerheten skal systematisk avdekkes med forbedring av prosedyrer og rutiner
Kultur for helhet
Medarbeidere og ledere skal bidra til å bygge en sterk kultur for helhet i helseforetaket og opptre enhetlig overfor samarbeidsparter og befolkningen.
Arbeidsgiver og tillitsvalgte har plikt til å gjøre sitt beste for å skape og opprettholde et godt samarbeid på arbeidsstedet, slik at partene kan løse eventuelle problemer på en uformell og konstruktiv måte
SSHF skal bygge videre på det vi har felles og som det er enighet om.
Virkemidlene skal bidra til positiv omdømmebygging, respekt i kommunikasjon internt og eksternt og etterlevelse av visjon og verdigrunnlag
Enhetlige pasientforløp, felles prosedyrer, medikamentlister, terapianbefalinger og henvisningsrutiner skal bidra til dette målet
Tilrettelegging for økt mobilitet/fleksibilitet hos medarbeidere (mellom enheter) når målet er bedre pasientbehandling
Felles fagutvikling, forskning og utviklingsprosjekter, felles struktur for samarbeid med kommunehelsetjenesten er vesentlig
Samhandling for høyere kvalitet og effektivitet
Intensjonene i reformen og lovutkastet (kommunehelselov) skal i all hovedsak implementeres
Lovutkastet er i stor grad er en kommunehelsereform, hva gjelder både oppgaver, krav til kvalitet og pasientsikkerhet, og ansvar med konsekvenser for spesialisthelsetjenesten
Samhandlingen med fastlegene og kommunehelsetjenesten videreutvikles, blant annet gjennom praksiskonsulentordningen
Utfordring pasientflyt i SSHF og kommunene på Agder:
kronisk syke, ø.hjelp-tilbud, sykelig overvekt, kroniske smertepasienter
Ulike former for ambulant poliklinikk og annen desentralisert spesialisthelsetjeneste skal vurderes i perioden, eks. psykisk helsevern, men også somatikk – eks.Farsund.
SSHF skal bidra til kompetanseoppbygging
Pasient- og pårørende opplæring skal tilpasses ulike pasientgrupper
Meldingsløftet skal implementeres
Fokus på e-helse vil være et av satsingsområdene i forhold til samhandling.
4 Def. Pasientsikkerhet - Kunnskapssenteret
5 Kunnskapsbasert praksis innebærer en systematisk gjennomgang av tilgjengelig forskningslitteratur, dokumentasjon av erfaringsbasert kunnskap – som faglige veiledere – og dokumentasjon av brukergruppers vurderinger
Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 6
Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014
Implementeringen må skje likeverdig og i nær dialog med alle kommunene på Agder, koordinert gjennom overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS). Les mer i kapittel 5
Rusbehandling – SSHF i bresjen for kunnskapsbasert behandling
Kapasitet og kvalitet innen TSB6 skal styrkes, blant annet gjennom økt rekruttering av spesialister
Rusbehandlingstilbudet til barn og unge under 25 år skal prioriteres. Satsingen skal, i tillegg til, Avdeling for rus og avhengighetsbehandling involvere samtlige avdelinger innen psykisk helsevern, Barnesenteret og øvrige somatiske avdelinger, samt kommunehelsetjenesten på Agder og andre relevante samarbeidsparter
Kunnskap om hvilke tiltak som har effekt på fagområdet skal styrkes. Forskning skal prioriteres, og kunnskapsbasert praksis legges til grunn for de tiltak som iverksettes
SSHF vil sammen med aktuelle samarbeidsparter være i forkant av den faglige utviklingen på området, for best mulig å kunne møte et økende samfunnsproblem med særlige utfordringer for Agderfylkene
Rusfeltet har stort behov for forskning og dokumentasjon. Dette skal gis prioritet i planperioden Se også kapittel 3.og 6
Kreftbehandling – det beste helseforetaket utenfor regionsykehus
SSHF har et multimodalt og velfungerende behandlingstilbud
Det er et tett samarbeid mellom yrkesgrupper i kirurgiske og indremedisinske fag, radiologi, patologi, onkologi med stråleenheten og palliasjon samt medisinsk biokjemi og transfusjonsmedisin.
God kreftomsorg er en vesentlig indikator på helseforetakets fokus på kvalitet og pasientomsorg
Prioriteringen sikrer Sørlandets befolkning kreftbehandling som kvalitativt er på nivå med eller bedre enn regionsykehusnivå, for de kreftsykdommer som kan behandles i helseforetaket
Høy kvalitet prioriteres i alle ledd av behandlingslinjen; undersøkelse, diagnostikk, behandling og palliasjon. Nærhet til tjenesten er spesielt viktig ved langvarig behandling og i palliative fase av sykdommen
Dokumentasjon og overvåking av kvalitet og pasientsikkerhet skal særlig prioriteres, og anses som nødvendig for å sikre behandlingstilbudet på Sørlandet
Å få diagnosen kreft, og å vente på behandling, innebærer en stor mental belastning for de fleste. Gjennomføring av kirurgi, strålebehandling og medikamentell behandling har som regel stor innvirkning på øvrig helsestatus og livskvalitet. Ventetider for utredning og behandling skal ikke overskride tidsfrister som er nedfelt i regionale og nasjonale anbefalinger.. Se for kapittel 3 og 6
Utfordringer i planperioden
Pasientenes behov er førende for SSHF sin virksomhet. Tilgjengelighet og kvalitet i helsetjenestene, samhandling med kommunene samt økonomisk bæreevne er av overordnet betydning. Utfordringene knyttet til levekår og rus må særlig møtes med forebyggende tiltak.
Agderbefolkningens sammensetning og behov endres
Økning av antall eldre
Fremskriving av befolkningsutviklingen i Agder-fylkene viser en sterk økning av alderskullene over 65 år i planperioden. De eldre har noe bedre helse, og behovet for sykehusinnleggelse vil dermed ikke stige i samme takt som antall eldre de neste 10-20 årene. Forbruket av spesialisthelsetjenester vil være størst de siste leveårene (over 75 år). Det er dokumentert en betydelig økning i bruken av somatiske spesialisthelsetjenester i perioden 2001- 2005, spesielt øyeblikkelig hjelp og rehabiliteringsopphold. Utfordringene er først og fremst knyttet til kapasitet innen fagområder som onkologi, ortopedi, slagbehandling, øyesykdommer og øre-nese- halssykdommer, dialyse, intensivmedisin, palliativ medisin og psykisk helsevern.
6 TSB = tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige
Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 7
Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014
Utfordringer med utgangspunkt i etnisitet
I dag er omtrent hver syvende pasient minoritetsspråklig, og over 10 % av befolkningen på Sørlandet har minoritetsbakgrunn. For SSHF forutsetter dette økt bevissthet og ny kompetanse hos medarbeiderne.
Holdningsskapende arbeid for likeverdige helsetjenester, for eksempel ved å sikre riktig bruk av tolketjenester og nødvendig kunnskap om særlige helserelaterte utfordringer i ulike folkegrupper er også viktig. Det er en rekke utfordringer når det gjelder innvandreres helsetilstand og selvrapporterte helse, som muskel-/skjelettlidelser, diabetes, kroniske sykdommer og lidelser, svangerskap, fødsel, barsel og psykiske lidelser. Risikofaktorer er sosioøkonomiske forskjeller, traumer før, under og etter flukt/flytting, kosthold, fysisk aktivitet, røykevaner, alkoholinntak, lavere inntak av D-vitamin og overvekt.
Utfordringer med utgangspunkt i etnisitet kombinert med traumatisering og kultur hos flyktninger og asylsøkere, representerer en risiko for utvikling av helseplager. Kunnskap om dette er en forutsetning for forebygging, behandling og integrering.
Sykdomspanoramaet endres
Den gjennomsnittlige levealderen øker, og gamles helse og funksjon bedres. Særlig er det en merkbar nedgang i hjerte-/ karsykdommer sykdom. Tydeligst merkes dette i hjertemedisinen, men andre vanlige alvorlige sykdommer som hjerneslag kan også bli mindre utbredt.
De medisinske framskritt innenfor kreftbehandling har gitt økt levetid med god livskvalitet ved mange kreftformer. Effektiv medisinsk behandling er i dag en hovedårsak til økt levealder.
Folkehelserapport 2010 om helsetilstanden i Norge7 skisserer flere utfordringer som både er knyttet til endret sykdomsbilde og sosiale ulikheter i helse
Fortsatt er det økning av røykerelatert sykdom hos kvinner. Overvekt og økt forekomst av demens, psykiske lidelser, rus, diabetes , kreft, astma er den viktigste negative helseendringen. Dette gir en kapasitetsutfordring. Samtidig foreligger det en barriereutfordring for å sikre tilgang på kompetent hjelp på ulike nivå, en sileutfordring for å sikre at de som faktisk har behov for spesialiserte tjenester effektivt mottar dette og en sektoriseringsutfordring for å forhindre at pasienter gjøres til ”kasteballer”. Videre er det en tverrsektoriell utfordring å få til en målrettet innsats for universell helsefremming og forebygging slik at forekomsten av lidelser og behovet for spesialiserte tjenester reduseres.
Alder er den faktor som har størst betydning for utviklingen av sykelighet. Typisk er dette for kreft. I 2008 ble det diagnostisert 26 121 krefttilfeller i Norge, herav 1580 i Agder. Aust-Agder har relativt sett flest krefttilfeller i Norge. Vest-Agder ligger på topp hos kvinnene. Insidensen8 forventes å øke med 1,5 % pr år, prevalensen9 med 4 %. Den store veksten kommer først nærmere 2020. Det økte omfanget av vanlige krefttyper, som bryst-, tarm- og lungekreft kompenseres delvis av at det blir færre tilfeller av flere andre krefttyper, blant annet magekreft hos begge kjønn og livmorhalskreft hos kvinner. En stor del av det økte antallet kreftdiagnoser kan tilskrives at befolkningen øker, og at gjennomsnittlig levealder blir høyere.
Befolkningens bruk av rusmidler er økende, og forekomsten av samtidige psykiske lidelser og ruslidelser øker. Verdens helseorganisasjon angir psykisk helse som et av de tre viktigste globale innsatsområdene for folkehelsen. Dobbeltdiagnoseproblematikk, eksempelvis rus og psykisk sykdom, fordrer systematisk utredning og integrert behandling av rus, psykisk og somatisk lidelse på tvers av organisatoriske skillelinjer. Bruken av ulike former for medikamentell behandling ved avhengighet vil trolig øke, og dermed også behovet for langvarige og koordinerte tjenester i første- og andrelinjetjenesten
.
Levekår og livsstil påvirker helsetilstanden.
I levekårsindeksen til Statistisk Sentralbyrå 200710 ligger de fleste kommunene på Agder klart dårligere an enn gjennomsnittet for landet. Dette gjelder begge Agder-fylkene, den relativt dårlige plassering på indeksen
7 Folkehelseinstituttet 2010:2
8 Insidens = hvor mange nye individer i en bestemt gruppe som får en gitt tilstand i en gitt tidsperiode, eks nye tifeller kreft i Agder pr år
9 Prevalens= hvor mange individer i en bestemt gruppe som har en gitt tilstand eller sykdom på et gitt tidspunkt, eks hvor mange har kreft i Agder på et gitt tidspunkt
10 Prosjektrapport ”Levekårsutfordringer i region Agder” utarbeidet ved Agderforskning
Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 8
Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014
har holdt seg konstant, og snarere forverret seg enn forbedret seg det siste tiåret. Blant annet viser statistikk at ungdom og unge voksne har spesielle levekårsutfordringer på Agder. Levekår har betydning for helse.
Noen av faktorene kommenteres nedenfor:
Det er en sammenheng mellom helse og utdanning 11. I 2007 var andelen 30-39 åringer bosatt i Aust- Agder med grunnskole som høyeste utdanning på 17,7 %, mens den var 16,2 % for Vest-Agder og 15,1
% for landet
Jo høyere utdanning og inntekt, jo mer fysisk aktiv er man. Slike forskjeller i levevaner medvirker til sosiale ulikheter i helse 12. En undersøkelse13 viser at fysisk aktivitetsnivå på Sørlandet (Agder-fylkene og Rogaland) er lavere enn regionene Østlandet, Vestlandet og Trøndelag. Bare Nord-Norge har et lavere aktivitetsnivå
Overvekt. HUNT-undersøkelsen14 viser at det er blitt tre ganger så mange overvektige nordtrønderske menn siden den første undersøkelsen på midten av 80-tallet. Sannsynligvis gjelder samme forhold i Agderfylkene. Overvekt og fedme øker risikoen for diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer
Røyking. Av ungdom i alderen 15-20 år som i perioden 2004-2008 oppgav at de røykte daglig, skårer Aust-Agder dårligst i landet med en andel på drøye 21 %, mens andelen i Vest-Agder var drøye 11 %
Medikamentbruk. Begge Agderfylkene ligger over landsgjennomsnittet i forbruket av antidepressiva, sovemidler og angstdempende midler
Agderfylkene og spesielt Aust-Agder ligger høyt mht unge uføre. Aust-Agder har en andel unge uføre på 3,2% og Vest-Agder på 2,7%, mot 1,8% på landsbases.Tallene er fra 2005 og publisert i forskingsrapporten”Et liv jeg ikke valgte” (UIA,2010)
Forebyggende medisin - oppgavefordeling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten
Ansvarsfordelingen mellom helseforetak og kommuner for helsefremmende og forebyggende arbeid er i dag uklar. Samhandlingsreformen og forslaget til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester tydeliggjør imidlertid kommunenes samlede ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid, og foreslår en klarere ansvarsfordeling mellom helseforetakene og kommunene. Kommunene gis et tydeligere ansvar for opplysning, råd og veiledning, lærings- og mestringsaktiviter, frisklivstilbud, forebyggende psykisk helsearbeid og forebygging av rusmiddelavhengighet, og forebygging i omsorgstjenesten. Egenomsorg er meget viktig for å bevare sin helse eller å leve med sin sykdom.
Dersom veksten i spesialisthelsetjenesten skal begrenses, må helseforetakenes oppgaver spisses mot spesialisert utredning og behandling. Helseforetaket vil imidlertid også i fremtiden ha viktige oppgaver knyttet til pasient- og pårørendeopplæring og veiledning av helsepersonell i primærhelsetjenesten.
Forebygging har ofte en sentral rolle i behandlingen innenfor spesialisthelsetjenesten. Det blir dermed viktig i strategiplanperioden ytterligere å tydeliggjøre oppgavefordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Dette gjelder spesielt i forhold til de levekårsutfordringer hvor befolkningen på Agder kommer dårligere ut enn i resten av landet. Dette forutsetter en tett dialog mellom helsetjenestenivåene, både i forhold til tiltak for barn og unge, for voksne og for eldre.
Økte krav til dokumentert kvalitet i behandling/ pleie
Økende krav fra brukere og eiere til å levere helsetjenester som er kunnskapsbaserte (5), medfører at medarbeiderne må sikres faglig oppdatering. Dette er blant annet nedfelt i faggruppers krav til videre- og etterutdanning og økt bruk av sertifiseringsordninger, for eksempel for bruk av medisinskteknisk utstyr. En sterk satsning på kompetanseøkning er nødvendig for styrking av den enkelte medarbeiders kompetanse, og for at helseforetaket får gjennomført en nødvendig oppgradering av faglige prosedyrer. I dag finnes en rekke nasjonale og internasjonale veiledere for fag og organisering, som løpende må tilpasses og implementeres i pasientbehandlingen. SSHFs fagpersoner er involvert i dette arbeidet med å utforme kunnskapsbaserte
12 Rapport IS 1740, 2009. Yngvar Ommundsen, Anita A Aadland. Fysisk inaktive voksne I Norge. Hvem er inaktive - og hva motiverer til økt fysisk aktivitet.
Kreftforeningen, Norges Bedriftsidrettsforbund og Helsedirektoratet
13 Rapport SI 1754, 2009. Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge. Resultater fra En kartlegging i 2008 og 2009. Helsedirektoratet
Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 9
Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014
prosedyrer og behandlingslinjer basert på disse veilederne, forskningsresultater, fagpersonells erfaringer og brukernes ønsker.
Spesialisthelsetjenesten får trangere budsjetter, den økonomiske veksten skal bremses
Den medisinskteknologiske utviklingen er en av de sterkeste driverne i spesialisthelsetjenesten. Utviklingen av diagnostikk ved bilder og prøver er formidabel. Det utvikles stadig nye medikamenter og andre behandlingsformer. Felles for nyvinningene er at de er meget kostbare. Samtidig forventes lavere vekst i helsevesenets økonomiske rammer.
Etterlevelse av lover og forskriftskrav
En grunnlegende komponent i helseforetakets virksomhetsstyring (kfr Oppdrag og bestilling for Sørlandet sykehus HF med vedlegg), er en tydelig og effektiv etterlevelse av de krav som stilles til helseforetaket, både interne krav, krav fra eier, og lover og forskriftskrav. SSHF ivaretar dette gjennom en handlingsplan for pasientsikkerhet, og vil etterleve det juridiske rammeverket gjennom følgende strategiske delmål:
Tydelige bestillinger i ledelsesrapporter, på områder man ser det er behov for ekstra fokus
Oppbygging av juridisk kompetanse for ledere og medarbeider i forståelse og tolkning av lover og regler
Kjennskap til de mest brukte hverdagsavtaler
Formidling av kravene til ledere og medarbeidere
Internrevisjoner, stikkprøver og kontroller
Bruk av ledelsens gjennomgang f.eks internkontrollforskriften
Oppfølging og læring av eksterne tilsyn.”
Bestilling fra Helse Sør-Øst RHF
Omstillingsplan 2009 – 2020 for Helse Sør-Øst fokuserer på pasientbehandling, forskning, kunnskapsutvikling og god praksis, organisering og utvikling av fellestjenester, mobilisering av medarbeidere og ledere, og bærekraftig utvikling gjennom god økonomistyring. De sentrale strategiske punktene i denne planen er bygd opp etter modell fra omstillingsplanen for Helse Sør-Øst. Se også kapittel 5.
Verdigrunnlag og etikk
SSHF’s verdier skal være en del av prioriteringsgrunnlaget for ledere og medarbeidere i de valg som gjøres innenfor klinisk virksomhet, organisering og fordeling av økonomiske ressurser. Visjonen ”trygghet når du trenger det mest” og kjerneverdiene respekt, tilgjenglighet og faglig dyktighet skal etterleves i all virksomhet, og vektlegges i intern og ekstern kommunikasjon.
Det er en utfordring å implementere verdier/etikk som daglig verktøy i arbeidet i avdelingene. Den enkelte persons verdisett påvirker handlemåter i det daglige virke. Samtidig skjer en generell individualisering i samfunnet. Dette kan skape etiske utfordringer når vanskelige beslutninger skal tas. Etiske dilemmaer kan oppstå i møtet med enkeltpasienter, samtidig som tjenesten skal ta hensyn til større pasientgrupper og samfunnet rundt. En etisk refleksjon/diskusjon bevisstgjør handlingsalternativer og gir en godt fundamentert begrunnelse for de avgjørelser som tas. Den enkelte medarbeider kan tilnærme seg en slik refleksjon analytisk, både før og etter avgjørelsen.
Etiske dilemmaer kan også oppstå i den interne samhandlingen mellom medarbeiderne og mellom enhetene. SSHF vil i planperioden arbeide for å fremme respekt i den interne kommunikasjonen og utvikle en kultur for helhet på tvers av fag og geografiske enheter, for å forebygge suboptimalisering og intern konkurranse.
SSHF har siden 2004 hatt en egen klinisk etikkomité. I sitt mandat står at den skal ha en proaktiv rolle i sykehusets strategi og utvikling og ha fokus på kompetansehevende tiltak i forhold til klinisk etikk og normal praksis.
Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 10
Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014
Foretaket vil fokusere på økt kompetanse i etisk refleksjon og bruk av helseforetakets verdisett i det daglige profesjonelle arbeidet. Det er ønskelig med økt bevissthet og fokus på hvordan og hva slags kompetansehevende tiltak sykehuset ønsker i forhold til klinisk etikk, og normal praksis i det daglige profesjonelle arbeidet. Reklamere mer for sykehusets kliniske etikkomité.
Strategi for 2012 – 2014 - foretaksnivå
Pasientbehandling
Kvalitet og pasientsikkerhet
Sørlandet sykehus HF legger til grunn Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten sin definisjon av pasientsikkerhet:
”Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser”
Rask utvikling og økt kompleksitet krever en tydelig satsing på å bedre kvalitet og pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten. Dette må ivaretas gjennom flere ulike tiltak innenfor de fleste fagområder og avdelinger.Pasientsikkerhetsarbeide handler om en systematisk tilnærming til pasientbehandling (1 – 5):
Vite hva som er rett.
Fagmiljøene har alltid hatt fokus på å følge anbefalinger fra fagmiljø og forskning. Mer systematisk innhentning og sortering av forskningsdata og bruk av ekspertgruppers anbefalinger er vesentlig for raskere implementering av prosedyrer med høyest mulig kvalitet for pasienten. Slijk oppdatering av fagprosedyrer kombinert med utvikling av kunnskapsbaserte behandlingslinjer/ planer vil ha fokus i planperioden,(se p 5.1.3, kunnskapsbasert praksis).
Vite at vi gjør det rette.
Komplikasjonsregistre og deltakelse i lokale, regionale og nasjonale kvalitetsregistre gir økt kunnskap om risiko og kvalitet i egen og andre avdelingers behandling. Denne kunnskapen skal være kjent for ledere og medarbeidere – også på tvers av avdelinger, og danne grunnlag for prioriteringer og valg av satsingsområder for forbedringsarbeid og faglig videreutvikling. Sertifisering og akkreditering av deler av virksomheten skal vurderes og evt gjennomføres i planperioden.
Finne feil.
SSHF skal være en lærende organisasjon, preget av åpenhet med lav terskel for å melde uønskede hendelser.
Analysere svake områder.
SSHF vil bruke mer tid på å analysere hendelser, finne mulige systemfeil for forbedring gjennom hendelsesanalyser, ”Global Trigger Tools”/ journalaudit. Ordningen med kvalitetsråd på avdelings- klinikk- og foretaksnivå er en viktig del av dette arbeidet, som skal videreføres. Kritiske områder knyttet til pasientsikkerhet skal systematisk avdekkes og forbedres gjennom risikovurdering (ROS - analyser).
Eksempel kan være vaktsystemer som må planlegges slik at risikoen for feil i pasientbehandling minimaliseres.
Utvikle en lærende kultur og evne til forbedring.
SSHF skal være en lærende organisasjon, preget av åpenhet og registrering av risiko og uønskede hendelser.
Det systematiske pasientsikkerhetsarbeidet skal styrkes i perioden, og være et strategisk fortrinn for helseforetaket i pasientbehandling, rekruttering og faglig utvikling. Bred kompetanse og en sterk kultur for å øke sikkerhet og redusere risiko i pasientbehandlingen skal prioriteres av alle ledere
Smittevern
Overvåking og registrering av sykehuspåførte infeksjoner er et viktig hjelpemiddel for å kunne forebygge slike infeksjoner. Postoperative sårinfeksjoner, ventilatorassosierte nedre luftveisinfeksjoner (lungebetennelser) og blodbaneinfeksjoner som resultat av behandling i sykehus utgjør i antall flest
Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 11
Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014
sykehuspåførte infeksjoner, og forårsaker i tillegg størst lidelse for pasientene og økonomiske kostnader for sykehusene.
Både internasjonalt og nasjonalt har en de senere år sett med stor bekymring på økningen av mikrober med resistens mot antibiotika. Utviklingen krever større evne til å isolere pasienter i sykehusene. Det pågår en utredning for, blant annet, å vurdere behovet for flere isolater i helseforetaket.
SSHF vil i strategiplanperioden prioritere arbeidet med medarbeidernes holdninger til og kunnskap om god og riktig håndhygiene samt aksept for SSHF’s nulltoleranse for bruk av smykker i arbeidstøy. Riktig håndhygiene er en forutsetning i det forebyggende smittevernarbeidet.
SSHF vil i strategiplanperioden legge særlig vektlegge å
øke oppmerksomheten omkring tiltak for å forebygge sykehuspåførte infeksjoner, disse skal reduseres til under 3 % (Helse Sør-Øst: Mål 2011) , dette vil kreve ytterligere omstillinger og tiltak som må beskrives i en revidert handlingsplanen
utvide infeksjonsovervåking og innføre periodisk innrapportering av overvåkingsdata for postoperative sårinfeksjoner, med en definert målsetting om å ligge under 3 %, systematisk overvåking og registrering av nedre luftveisinfeksjoner hos ventilatorbehandlede pasienter og sykehuspåførte blodbaneinfeksjoner samt pålegg om systematisk forbedringsarbeid relatert til påviste resultater av infeksjonsovervåking
utvide samarbeidet med kommunene i Agder om smittevern med vektlegging av økt kunnskapsformidling, økt samhandling omkring utbruddssituasjoner og tilsvarende utbruddsøvelser, og samhandling omkring enkeltpasienter med påvist bærerskap av multiresistente mikrober
Tjenestetilbudet/pasientbehandlingen
Organisering og prioritering skal ivareta likeverdighet og tilgjengelighet til tjenestetilbudet for pasientene i Agder. Helseforetaket skal opprettholde nærhet til behandlingstilbud for de vanligste akutte og kroniske lidelsene og utvikling av gode lokalbaserte spesialisthelsetjenester. Alminnelige tjenestetilbud skal i størst mulig grad være desentraliserte i lokalsykehus. Hvis det er nødvendig for kvaliteten, skal tjenestetilbudet utvikles gjennom en samling av spesialiserte funksjoner. For noen lavvolum diagnosegrupper kan det være hensiktsmessig å videreutvikle spesialiserte team som driver pasientbehandling ved flere lokalisasjoner, eksempelvis gastro – og urologisk kirurgi ved kreft, palliativt team og innenfor rehabilitering og psykisk helse.
Bedre kvalitet i pasientbehandlingen skal sikres gjennom større fokus på helhetlige pasientforløp fra hjem, via alle tjenesteledd og tilbake til hjem, for de ulike lidelsene. Arbeidet må være kunnskapsbasert, og inkludere forpliktende samhandling med kommunehelsetjenesten.
Akuttsykehusfunksjon
Dette innebærer akuttmottak, traumemottak og fødetilbud, som bemannes og organiseres som akuttmedisinske behandlingskjeder for å sikre kvalitet i initial sortering/prioritering (triage), diagnostikk, behandling og pasientflyt. Kjennetegnes av nærhet/kortreist beredskap.
Lokal- og områdefunksjon
SSHF har et helhetlig ansvar for Agderbefolkningen, og skal tilby lokalbaserte spesialisthelsetjenester (lokalsykehusfunksjon) og mer spesialiserte tjenester (områdesykehusfunksjon) for sitt område, herunder akuttfunksjoner innenfor somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og spesialisert rehabilitering.
SSHF dekker både lokal-, område- og flerområdefunksjoner. Dekningsgraden opprettholdes på minst 85 %. Oversikten er beskrevet tabellarisk i vedlegg B.
Alle de tre somatiske sykehuslokalisasjonene skal være bærekraftige og ha rekrutterende fagmiljø som kan sikre at befolkningen får gode lokalsykehusfunksjoner, herunder akutt- og fødetilbud. Strategiplanen skal videre legge til rette for at det også i fremtiden kan vedlikeholdes og videreutvikles gode områdefunksjoner, til gode for hele befolkningen på Sørlandet.
Områdefunksjonene skal videreutvikles i samspill mellom Kristiansand og Arendal. De fagene som av hensyn til behov for større pasientgrunnlag ikke kan være fullt utbygget begge steder, skal fordeles mellom Kristiansand og Arendal på en balansert måte. Dette gjelder både for akutte og elektive funksjoner.15
15 Protokoll, SSHF-styret 28.okt 2010
Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 12
Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014
Lokalsykehusfunksjoner i SSHF, kjennetegnes av
nærhet/ kortreist beredskap
at målgruppen er pasienter med vanlige lidelser og sykdommer som kan håndteres uten ressurskrevende utredning/behandling
likeverdige tjenester sikres for pasienten
akuttfunksjon for nærområdet inkludert akuttmottak, traumemottak og fødetilbud som bemannes og organiseres som akuttmedisinske behandlingskjeder for å sikre kvalitet i initial sortering/prioritering (triage), diagnostikk, behandling og pasientflyt
døgntilbud innen indremedisin og kirurgiske tjenester
bredt spekter av polikliniske tjenester i samarbeid med mer spesialiserte sykehusfunksjoner
lokalsykehusfunksjoner innenfor distriktspsykiatriske sentra /barne- og ungdomspsykiatri /psykisk helsevern
ambulante spesialisthelsetjenester, sentra og andre lokalbaserte spesialisthelsetjenestetilbud
tilbud innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling
lokalbasert rehabiliteringstilbud i samarbeid med kommunehelsetjenesten
lærings- og mestringssentra, i et nært samarbeid med kommunene, brukerorganisasjonene og de mer spesialiserte sykehusene i sykehusområdet
Områdefunksjoner ved SSA og SSK kjennetegnes av
spesialiserte funksjoner/tjenester for lavvolumlidelser, der det er behov for samling for å sikre tilstrekkelig spisskompetanse og faglig standard
funksjoner som av faglige og ressursmessige vurderinger har et opptaksområde svarende til ett sykehusområde,
tverrfaglige team, der det foreligger en faglig avhengighet mellom ulike spesialiserte funksjoner, som i noen grad betinger at funksjoner lokaliseres samme sted
Flerområdefunksjoner ved SSHF for noen få fagområder, se vedlegg 1
Spesialiserte tjenester som dekker opptaksområde fra flere sykehusområder, se ovenfor.
Private tjenester
Private aktører inngår i oppgave- og funksjonsdelingen innenfor sine respektive sykehusområder, jf vedtatt strategi for Helse Sør-Øst. Private leverandører av spesialisthelsetjenester underlegges samme krav til omstilling, organisering og driftseffektivitet som helseforetakene.
Tiltak for å møte behovene for behandlingstilbud til et økt antall eldre
SSHF vil i planperioden starte oppbyggingen av tjenestetilbudet til eldre pasienter for å møte kapasitets utfordringene nærmere 2020. Det må legges til rette for gradvis styrking av enheter og tjenester i sykehusene som sikrer kvalitet i helsetjenesten til eldre, med spesielt fokus på eldre med flere kroniske lidelser og følgetilstander av tidligere sykdom og skade.
Behovet for fagkompetanse hos helsepersonell, og modeller for samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten skal utredes. Kompetanseoverføring og bedre kommunikasjon
mellom SSHF og kommunene skal videreutvikles.
I planperioden skal det utarbeides en egen handlingsplan for endringer som bør gjennomføres i helseforetaket i samhandling med kommunehelsetjenesten, for å dekke behovene til den eldre del av befolkningen fram mot 2020
Behandlingstilbud til minoritetsbefolkningen
SSHF er et av de første m sykehus i landet som er klassifisert som ”migrant friendly” via nettverket Helsefremmende sykehus. Arbeidet skal videreføres, for å sikre likeverdige tjenester til minoritetsbefolkningen i landsdelen. I løpet av høsten 2011 skal det utarbeides en egen handlingsplan for minoritetshelse ved foretaket
Forskning
Forskningen i SSHF skal videreutvikles i tråd med nasjonale og regionale føringer, basert på eksisterende struktur og videreutvikling av avdelingsvise forskningsmiljøer. Formell forskningskompetanse på doktorgradsnivå er et krav for å kunne utdanne kliniske spesialister og oppnå gruppe 1-status. Forskningen
Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 13
Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014
skal bidra til å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere, i tillegg til å fremskaffe ny, verdifull kunnskap. Arbeidet med å styrke intern-kontroll og infrastruktur for forskningen skal videreføres.
Resultatene av forskningen skal bidra til å bedre pasientbehandlingen, og skal publiseres i anerkjente nasjonale og internasjonale vitenskapelige tidsskrift. Forskningsmiljøet i SSHF skal bidra til videreutvikling av nasjonale og internasjonale forskningsnettverk.
Samarbeid med universitetene
Forskningsmiljøene skal videreutvikles i samarbeid med aktuelle universiteter. Samarbeidsavtale med UiO innen forskning og undervisning av medisinstudenter iverksettes. Vedtatt strategi for samarbeid med UiA iverksettes. Samarbeidet omfatter forskning, utdanning, fagutvikling og innovasjon. Det skal arbeides for å opprette profesjonsstudium i psykologi ved UiA. Samarbeid om å utvikle senter for e-helse ved Campus Grimstad er et satsingsområde. Dette samarbeidet omfatter også kommunene i Agder.
Spesialkompetanse
SSHF har høy kompetanse innenfor flåttbårne infeksjoner. Avdeling for medisinsk mikrobiologi ivaretar nasjonal referansefunksjon for borrelia (flått) og har etablert forskningssamarbeid med UiA.
Finansiering av forskningen
Forskningsaktiviteten skal være konkurransedyktig i forhold til regionale, nasjonale og internasjonale forskningsmidler. Forskningsprosjektene skal som hovedregel være eksternt finansiert. Klinisk oppdragsforskning skal være en del av sykehusets forskningsvirksomhet. Det skal i planperioden arbeides videre med å sikre forutsigbare og langsiktige økonomiske rammer for administrative og faglige forskningsstøttefunksjoner både sentralt og på avdelingsnivå ved SSHF. KPH har som mål at det til enhver tid skal være 10-15 pågående doktorgradsarbeider i klinikken.
Innovasjon
Innovative prosesser skal være drivkraften til å fornye eksisterende pasientforløp, logistikk, metoder, rutiner produkter og arbeidsprosesser. Fremtidens behov for helsetjenester krever at ledere og medarbeidere er nysgjerrige, innovative, kreative og nytenkende. SSHF vil fortsatt legge forholdene til rette for innovasjon – og e-helseprosjekter skal prioriteres
Kunnskapsutvikling og god praksis
Krav fra eier, fra fagmiljøene og fra pasientgrupper
Spesialisthelsetjenesten skal bruke av kunnskapsbasert praksis i pasientbehandlingen. Dette innebærer en systematisk gjennomgang av tilgjengelig forskningslitteratur, dokumentasjon av erfaringsbasert kunnskap (nasjonale veiledere, retningslinjer) og dokumentasjon av brukergruppers vurderinger.
Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 14
Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014
Prosedyrer og behandlingslinjer
Disse ”sertifiseres” som ”kunnskapsbaserte” ved hjelp av ulike typer verktøy. (Eksempelvis Agree16 )Helse
Sør-Øst har, siden 2006, anbefalt utvikling av ”behandlingslinjer”, også kalt ”helhetlige pasientforløp – fra hjem til hjem”. Behandlingslinjer skal være kunnskapsbaserte, og det skal utvikles kvalitetsindikatorer som måler alle 4 dimensjoner i ”verdikompasset”. Statistisk prosesskontroll (SPC) er anbefalt/foreslått som verktøy for fortløpende måling og forbedringsarbeid. Verktøyet understøtter pasientsikkerhet, kvalitetsarbeid og samhandling innen hvert pasientforløp. SSHF vil med basis i kunnskapsbasert prosedyrer utvikle slike behandlingslinjer.
I perioden vil det være viktig å styrke arbeidet med samordning og kvalitetssikring av rutiner og prosedyrer. 25 % av fagprosedyrer skal være kunnskapsbaserte innen utgangen av perioden. SSHF skal systematisk implementere nasjonale/internasjonale veiledere/retningslinjer, i tråd med bestillerdokumentet i Helse Sør- Øst.
Kompetanse og kvalitet
Kvalitet i pasientbehandlingen står og faller på helsepersonellets kompetanse. Helseforetaket vil, på alle nivåer, legge til rette for opplæring og kontinuerlig oppdatering av denne. Det vil også fokuseres på kompetanse i å hente inn validert kunnskap, til utarbeidelse av kunnskapsbaserte prosedyrer og behandlingslinjer.
Medisinsk fag- og forskningsbibliotek
Dette skal være en pådriver for å gi medarbeidere på SSHF best mulig tilgang til forskningsbasert kunnskap. Biblioteket skal delta i regionale og nasjonale fora, som er med på å legge føringer for tilgang til elektroniske ressurser for helsepersonell. Videre skal biblioteket være en tydelig aktør i implementeringen av kunnskapsbasert praksis ved SSHF.
Brukermedvirkning
Brukererfaring er et sentralt element i kunnskapsbasert praksis. Ledere på alle nivåer skal i planperioden arbeide for å styrke brukermedvirkningen på system- og individnivå. Reell brukermedvirkning innebærer og krever respekt, tilgjenglighet og faglig dyktighet fra alle medarbeidere. Pasientsikkerheten og kvaliteten skal styrkes gjennom myndiggjøring av pasienter, som deltagere i veivalg for egne helsetjenester.
Brukerutvalget videreføres, og brukere skal involveres i alle viktige prosesser og prosjekter hvor deres erfaring kan gi verdifull kunnskap.
Pasient- og pårørendeopplæring skal bidra til å fremme selvstendighet og evne til å mestre endret livssituasjon og tilbudene skal utvikles for pasienter i alle aldersgrupper; barn, undom, voksne og eldre.. SSHF vil i planperioden videreutvikle god pasient- og pårørende opplæring i samsvar med helsepolitiske føringer og målsettinger. Opplæringstiltakene skal baseres på kunnskapsbasert praksis og integreres i behandlingsforløpene.
Regionalt nettverkskompetansesenter for læring og mestring i Helse Sør-Øst (RLMS) er en av SSHFs regionale funksjoner. Arbeidet skjer i nært samarbeid med helseforetak, lærings- og mestringssentra i regionen samt andre aktuelle regionale og nasjonale fagmiljø. Lærings- og mestringssenteret i SSHF (LMS) skal videreutvikles som et helsepedagogisk ressursmiljø for medarbeidere i klinisk arbeid. LMS har en rådgivende og koordinerende funksjon i forhold til pasient- og pårørendeopplæring. I tråd med samhandlingsreformens intensjoner, skal LMS videreutvikle målrettede samhandlingsarenaer med kommuner og brukerorganisasjoner, i henhold til vedtatt regional ”veileder for pasient- og pårørendeopplæring”.
Organisering og utvikling av fellestjenester
Teknologi og infrastruktur
Medisinskteknisk utstyr, IKT- systemer og bygninger er viktige innsatsfaktorer i vår virksomhet. På alle de tre områdene er det betydelige behov for vedlikehold og utvikling. Det vil i de nærmeste årene være nødvendig å frigjøre driftsmidler til investeringer i teknologi og bygg for å kunne støtte pasientrettet arbeid
16 http://www.agreecollaboration.org/pdf/no.pdf
Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 15
Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014
på en kostnadseffektiv og kvalitetsmessig tilfredsstillende måte i takt med den medisinskfaglige utviklingen. IKT- løsninger åpner muligheter for omlegging av arbeidsprosesser og nye samhandlingsmønster både internt og eksternt. Samtidig kan begrensede midler til investering i bygg og utstyr påvirke plasseringen av funksjoner og virksomhet. Således blir teknologi og infrastruktur både en driver og et virkemiddel for organisasjons- og virksomhetsutvikling.
Bygninger
Den bygningsmessige infrastrukturen forutsettes i hovedsak å ligge fast de neste tjue årene. I dette tidsrommet vil det være nødvendig med meget omfattende oppgradering og utvikling av bygningsmassen (2- 4 mrd kroner). Eiers mål om 10 % arealreduksjon er oppnådd (utenom psykiatri/rus). Nå oppleves, særlig ved SSK, arealknapphet og uhensiktsmessige lokaler som en begrensning for optimal drift. Det byr på tilleggsutfordringer at hovedbygget i Arendal og de gamle psykiatribyggene på Eg er foreslått vernet i den nye nasjonale verneplanen for helsebygg. Helseforetakets byggeprosjekter under nasjonal opptrappingsplan for psykisk helse er sluttført, men sykehuspsykiatrien ved SSK har stort behov for bedre lokaler.
I strategiplanperioden skal SSHF
analysere og optimalisere den samlede arealbruken
utarbeide langtidsplan for vedlikehold og utvikling av bygningsmassen ved hovedlokalisasjonene
fullføre oppgraderingen av operasjons-/anestesiavdelingen ved SSK
planlegge ombygging og utbygging av akuttmottak, intensivavdeling og nyfødtpost SSK
fullføre samlingen av ABUP-SSK på Eg
utarbeide forprosjekt for oppgradering, evt. nybygg, for voksenpsykiatrien på Eg
utrede arealbehovet for medisinske servicefunksjoner på SSK
Medisinsk teknisk utstyr
Medisinsk teknologi kan ha avgjørende betydning for kvalitet i diagnostikk og behandling. På grunn av den raske medisinske og teknologiske utviklingen, blir utstyr ofte avleggs før det er teknisk utslitt. Tilgang på teknologi påvirker både kapasitet og produktivitet. Foretakets utstyrspark har en relativt høy gjennomsnittsalder, og en betydelig andel er over 10 år. Særlig innen kreftbehandling, radiologi og operasjon/intensiv er det nødvendig med omfattende utskiftinger av utstyr de nærmeste årene.
Bruk av billeddannende teknikker, miniinvasive metoder og robotteknologi ventes å øke i omfang. Samhandling og krav til dokumentasjon medfører økt behov for integrasjon med IKT-systemer, digital lagring og overføring av medisinske data, bilder og film. Fleksibilitet og mobilitet øker, fordi utstyrsenheter blir fysisk mindre og løsninger for trådløs dataoverføring bedre. Mulighetene for å bringe spesialisthelsetjenesten ut til pasienten, f.eks. ved behandling i hjemmet, øker med nye teknologiske løsninger.
I planperioden skal SSHF arbeide spesielt med
prioritering og planmessig fornyelse av kritisk utstyr
standardisering og optimal utnyttelse av utstyr på tvers av geografi
økt utnytelsesgrad på særlig kostbart utstyr
teknologisk tilrettelegging for økt samhandling gjennom diagnostikk/behandling utenfor helseforetaket
IKT
Etter betydelige oppgraderinger i 2010, har SSHF en robust teknisk plattform, god infrastruktur og en akseptabel PC-tetthet. Helseforetaket må prioritere kontinuerlig vedlikehold og videreutvikling av plattform og PC-park”. I planperioden forventes en vesentlig del av IKT- utviklingen å skje gjennom felles regionale tiltak. Satsingsområder er i første rekke samhandling/meldingsutveksling, elektronisk kurve, tilgangsstyring, digital diktering/talegjenkjenning og kvalitetssikring av informasjon og prosesser.
Med felles plattform, nettverk og applikasjoner i hele helseforetaket, ligger forholdene godt til rette for koordinerte arbeidsprosesser og ressursutnyttelse i en distribuert organisasjon. I planperioden prioriteres spesielt
kommunikasjonsløsninger mot primærhelsetjenesten, kommuner, private spesialister og andre foretak
Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 16
Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014
samhandling internt på tvers av geografi, og utnyttelse av fagpersonell andre steder
standardisering og optimalisering av arbeidsprosesser, administrativt og klinisk
riktig og enhetlig systembruk, økt kompetanse
bedret tilgang til informasjon gjennom innføring av trådløse bærbare PC/Pad-løsninger
utvikling av et senter for e-helse i samarbeid med UIA
Mobilisering av medarbeidere og ledere
SSHF skal i planperioden vektlegge medarbeideres faglige kompetanse, motivasjon og trivsel. Dette er viktige faktorer i forhold til rekruttering, arbeidsnærvær, lojalitet til organisasjonen, kulturbygging og etablering av SSHF som en lærende organisasjon med en god meldekultur. Bred involvering av medarbeidere og fagmiljøer i viktige utviklingsprosesser og endringsarbeid skal fortsatt være høyt prioritert. Det er SSHF sitt ansvar at bemanningsressursene benyttes og fordeles på en riktig måte. SSHF vil fortsatt planlegge og fordele ressursene i forhold til planlagt aktivitet og gjennomføre nødvendige prioriteringer og evt. omfordelinger. SSHF skal legge til grunn prinsipper for medvirkning i omstilling utarbeidet av Helse Sør-Øst RHF.
Samarbeid internt i helseforetaket, mellom fagmiljøer og avdelinger skal ytterligere styrkes i perioden. Dette er nødvendig for å sikre god utnyttelse av tilgjengelig infrastruktur og god oppgavefordeling. Det forventes øket mobilitet for flere grupper av medarbeidere i årene fremover.
Utdanning av helsepersonell
SSHF skal videreutvikles som en læringsarena gjennom kunnskapsbasert praksis og gode holdninger. For å sikre gode praksisplasser ved SSHF, er det nødvendig at medarbeiderne er motivert til daglig undervisning og veiledning. Ledere og medarbeidere skal legge til rette for en god dialog med studenter og utdanningsinstitusjoner, slik at studentoppgaver kan relateres til reelle utfordringer i klinikken.
Virksomhetens behov for kompetanse på alle nivåer skal kartlegges og være styrende for valg av utdanningsløp for egne medarbeidere. Klinikkene/avdelingenes kompetanseplaner skal være en del av handlingsplanen og budsjettet, for å sikre mulighetene og forutsigbarheten til satsing på utdanning for medarbeidere. Moderne IKT- løsninger brukes i forhold til utdanning, kompetanseutvikling, undervisning og veiledning.
Kompetansebygging for egne medarbeidere
Den økende kompleksiteten i spesialisthelsetjenesten krever kartlegging av foretakets behov og kontinuerlig kompetansebygging for alle yrkesgrupper. Kompetanseoppdatering, etter- og videreutdanning er et særlig viktig virkemiddel i utviklingen av SSHFs konkurranseevne., dette er også en forutsetning for at SSHF kan nyttiggjøre seg ny viten.
Deltid
SSHF har en stor utfordring knyttet til uønsket deltid blant flere yrkesgrupper. Det er et mål for perioden at det skal iverksettes tiltak som bidrar til at uønsket deltid reduseres med 20 %. Medarbeidere som ønsker hel stilling skal gis mulighet til det. En økning i antall heltidsstillinger er også viktig for kontinuitet og kvalitet. Arbeidsgiver- og arbeidstakerrepresentanter skal samarbeide om å finne fornuftige løsninger, gjennom god prosess og god dialog, og kommer frem til tiltak som øker andelen hele stillinger og reduserer uønsket deltid, som partene og sykehuset samlet sett er tjent med. Slike tiltak kan være endrede arbeidsordninger, bemanningsenhet og arbeid ved flere enheter. Det skal utarbeides kartleggings- og rapporteringsverktøy som beskriver ulike årsaker til deltid men også reduksjon i uønsket deltid.
Rekruttering
Helseforetaket har i hovedsak en god rekrutteringssituasjon.
For enkelte grupper er imidlertid rekruttering krevende, det gjelder særlig innefor grupper hvor det nasjonalt er for få personer med relevant kompetanse i forhold til etterspørselen. Innen det barnemedisinske fagfeltet, har SSHF hatt vansker med å rekruttere barneleger både til barneavd. og HABU i Arendal, og det har vært problemer med å rekruttere psykologer til HABU-Kristiansand, det samme gjelder røntgen SSK
Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 17
Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014
I Flekkefjord er det bekymring for muligheten for å beholde legespesialister, , Helseforetaket skal fortsatt sette inn nødvendige ressurser for å rekruttere nøkkelpersonell. Dette er av avgjørende betydning for å unngå langvarig og betydelig vikarbruk – noe som også kan påvirke pasientsikkerheten.
For enkelte spesialsykepleiergrupper, der helseforetaket tradisjonelt har lagt til rette for videreutdanning ved UiA, er gjennomsnittsalderen høy. Flere medarbeidere nærmer seg pensjonsalder. Behovet for å få utdannet tilstrekkelig personell med relevant kompetanse må gis høy prioritet de nærmeste årene.
Oppgaveglidning
Rett person på rett plass er en forutsetning for god ressursutnyttelse. Helseforetaket skal ha fokus på oppgaveglidning mellom flere yrkesgrupper. Mulige områder for oppgaveglidning mellom ulike profesjoner bør kartlegges i planperioden. Dette innebærer at spesialopplært personell kan ivareta oppgaver som tidligere har vært forbeholdt for eksempel leger, spesialsykepleiere og sykepleiere. Dette kan være viktige bidrag, både for å sikre tilstrekkelig spesialkompetanse , og for at ressursene kan benyttes best mulig
Lederutvikling
God ledelse er et grunnleggende element for at SSHF skal nå sine strategiske målsettinger. Ledere i SSHF skal være gode rollemodeller, faglige pådrivere, ha helhetssyn, være resultatorientert og ha fokus på sine medarbeidere. Lederutvikling må ha sitt utgangspunkt i SSHFs strategi. Målsettingen er at ledere på alle nivåer gjennomfører SSHF sine lederutviklingsprogram. Talentutvikling, etterfølgerplanlegging og langsiktig ressursplanlegging skal sikre at viktige posisjoner kan fylles, gjennom intern rekruttering. Det innebærer både å identifisere medarbeidere med lederpotensial og å lage utviklingsløp som sikrer at disse medarbeiderne motiveres og blir i stand til å bekle lederstillinger.
Medvirkning
SSHF vil legge til rette for åpne, gode og involverende prosesser, med bred medvirkning på alle nivåer i organisasjonen. Det skal legges til rette for at Helse Sør-Østs 12 prinsipper for medvirkning i omstilling for medarbeidere og 13 prinsipper for brukermedvirkning ivaretas. Prosesser skal planlegges og beskrives, slik at de er forutsigbare og forståelige for medarbeiderne og befolkningen og ikke skaper unødig utrygghet. Det skal iverksettes tiltak for å øke kompetansen innenfor prosjekt- og endringsarbeid.
Helseforetakets vedtatte prosessveileder skal være forpliktende for alle større prosesser og alle prosjekter. Det skal utvikles metodikk/verktøy for prosjektstyring, med fokus på forberedelse (prosess-/prosjekteiere), prosjektgjennomføring (prosjektledere) og medvirkning (prosjektdeltakere). Kompetansen på prosessveileder og prosessgjennomføring skal økes på alle nivåer.
Helse, miljø og sikkerhet og arbeidsmiljø
SSHF har gode verktøy for systematisk HMS - arbeid, og skal oppfylle avtaler og lovverk for Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS). SSHF vil aktivt arbeide med å fastsette konkrete mål for dette arbeidet, samt foreta systematisk overvåking og gjennomgang av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet for å sikre at det fungerer som forutsatt. (Jfr. AML §§ 3-1. (2) a og c.).
SSHF vil ha økt fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet på enhets- og avdelingsnivå og på tvers av geografiske lokalisasjoner. Det skal iverksettes tiltak som skal bidra til at alle medarbeidere deltar i oppfølgingen av den årlige medarbeiderundersøkelsen. SSHF vil i planperioden vektlegge forebygging av sykefravær og kontinuerlig tilstrebe økt jobbnærvær. Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) ligger til grunn for å sikre bred deltagelse i arbeidslivet.
Bærekraftig utvikling gjennom god økonomistyring
SSHF har, på linje med de øvrige helseforetakene, et krav om økonomisk balanse i driften og til å styre innenfor den likviditet helseforetaket tilføres årlig. Dette innebærer prioritering mellom drift og investeringer. De siste års investeringsnivå har ikke vært tilfredsstillende, og det er opparbeidet betydelige etterslep. Investeringssiden vil måtte styrkes i betydelig grad i planperioden.
Det forventes ikke en generell vekst i økonomiske rammer til sektoren i planperioden.
Det antas imidlertid at SSHF i perioden 2011-2013 vil få en økning i sine årlige rammer i størrelsesorden 200 millioner kroner, ut fra de inntektsmodeller som er etablert for somatikk og psykiatri. I løpet av våren
Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 18
Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014
2012 har SSHF innført GAT som IKT hjelpemiddel for all arbeidstidsplanlegging. Det skal iverksettes tiltak som skal sikre at styring av personell resurssene vil ha en positiv kostnadsutvikling, spesielt knyttet til: ekstern innleie, variabel lønn og uforutsette vakter.
Store deler av dette vil måtte gå til investeringer i bygningsmasse og medisinskteknisk utstyr. I tillegg ligger det en økonomisk utfordring knyttet til stadig økende bruk av nye høykostnadsmedikamenter, nye behandlingsmetoder og bedre IKT løsninger. I sum tilsier dette at det er påkrevet med driftsmessige tilpasninger og prioriteringer, også i de kommende årene. Usikkerheten rundt de økonomiske insentivene i samhandlingsreformen er også en faktor som antas å få betydning for det økonomiske handlingsrommet i helseforetaket.
Samhandling
Samhandling med kommunehelsetjenesten - Samhandlingsreformen
Innbyggerne skal etter planen få flere spesialiserte helsetjenester lokalt, både når det gjelder forebyggende helsearbeid, behandling og oppfølging av kronisk syke og eldre. Samtidig skal det satses på helsefremmende og forebyggende arbeid for å øke livskvalitet og folkehelse i befolkningen. Dette innebærer at oppgaver skal flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Utgangspunktet for den nye loven og endringene i eksisterende lovverk er St. meld. Nr 47 (2008-2009) – Samhandlingsreformen, med flere.
SSHF har gjennom mange år samarbeidet tett og systematisk med kommunene på Agder . Samarbeidet er regulert i gjensidige samarbeidsavtaler, og koordinert gjennom Overordnet Strategisk Samarbeidsutvalg (OSS),
Små kommuner og praktisk samhandling
Agderfylkene har mange kommuner med lave innbyggertall (under 5000 innbyggere). Inngåelse av samarbeidsavtaler (jfr lovutkastet) med den enkelte kommune vil måtte preges av dette, med mindre departementet gjennom forskrift pålegger interkommunalt samarbeid som sikrer et sterkt faglig og administrativt apparat i kommunene.
Samarbeid om pasientflyt
Kommunene på Agder har i lengre tid arbeidet systematisk for å sikre at spesialisthelsetjenesten skal ha mulighet til å benytte sine midler til diagnostisering og behandling, ved å sikre gode pleie- og omsorgstjenester med riktig kapasitet. Pasienter med behov for kommunale tjenester etter behandling i sykehus, får dermed disse raskt og uten unødig opphold. Samarbeidet er, i tillegg til avtaler, fundert på felles tillit og god kunnskap om lokale forhold. Foretaket og kommunene skal i planperioden fortsatt ha fokus på veiledning, kompetansebygging og ulike samarbeidsprosjekter.
Større grad av fleksibilitet
I følge HOD kan anslagsvis 20-30 % av døgn og polikliniske konsultasjoner gjøres i kommunal helse- og omsorgstjenester. I andre deler av høringsnotatet eksemplifiseres de aktuelle pasientgruppene til å være eldre med generelle symptomer som magesmerter, pasienter med kroniske lidelser som forverres (KOLS og hjertepasienter) samt pasienter med behov for palliasjon.
Lovfestet plikt til å opprette tilbud i kommunene med døgnkontinuerlig tilgjengelig medisinsk kompetanse
Dette vil bli en stor utfordring for mange kommuner. Kvalitet og pasientsikkerhet må være førende for om og hvordan dette skal innrettes. En stor variasjon i kommunenes tilbud, slik departementets redegjørelse legger opp til, vil i seg selv kunne påvirke sikkerheten for pasienter og brukere.
SSHF vil i planperioden legge betydelige ressurser inn i å sikre at intensjonene i samhandlingsreformen og de overordnede målene for reformen iverksettes. Helseforetaket legger til grunn at OSS vil ha et særlig ansvar for koordinering. SSHF vil gjennom ulike fagmiljøer aktivt bidra til helhetlig tenkning, og etablere gode samarbeids- og samhandlingsformer som bidrar til at det som kan behandles på 1- linjenivå faktisk behandles der. Det er av stor viktighet å fremme en utvikling hvor innsatsen innen helse prioriteres til forebygging og tidlig innsats fremfor reparasjon så langt det er mulig, og effektiv behandling og rehabilitering når det er riktig.
Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 19
Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014
Kompetanseoverføring
SSHF skal bidra til kompetanseutveksling for å bidra til en forsterket kommunehelsetjeneste.
Hensiktsmessige IKT-løsninger skal implementeres, i tråd med nasjonale og regionale føringer. Velferdsteknologi skal understøtte et best mulig tilbud og ivareta integritet og verdighet for den enkelte, og spesielt for utsatte pasientgrupper. Arbeidet med å sikre effektiv informasjonsutveksling mellom nivåene
skal prioriteres i planperioden. Det nasjonale prosjektet Meldingsløftet skal implementeres og bidra til å sikre effektiv dokumentflyt og optimal pasientflyt.
Fokus på e-helse
E-helse vil være et satsingsområde i forhold til samhandling. Satsingen vil ta utgangspunkt i reelle behov som avdekkes i nær dialog med brukere og pårørende. Forebyggende tiltak skal prioriteres, for å bidra at flest mulig kan bo hjemme lengst mulig, uten behov for pleie og omsorg. Tiltak som kan bidra til økt egenmestring hos pasienter med kroniske lidelser skal prioriteres.
Praksiskonsulentordningen
Samhandlingen med primærlegene og kommunehelsetjenesten videreutvikles gjennom praksiskonsulentordningen, som er et viktig bindeledd mellom helsetjenestenivåene.
Ambulant spesialisthelsetjeneste
Ulike former for ambulant poliklinikk og annen desentralisert spesialisthelsetjeneste skal utvides i perioden, i nært samarbeid med kommunehelsetjenesten. SSHF har allerede slike tilbud innen psykisk helse og rus, rehabilitering, geriatri, palliasjon, hjemmedialyse, kirurgisk og gynekologisk poliklinikk i Farsund, habiliteringstjenesten for barn og unge og voksenhabilitering. Pasientnære spesialisttilbud og ”hjemmesykehus” (hospital at home) skal videreutvikles. Ved å etablere tett kontakt med medisinsk spesialkompetanse hjemme hos pasienten, i nært samarbeid med kommunehelsetjenesten er det mulig å forebygge eller forkorte innleggelser,
Pasient- og pårørendeopplæring
Opplæring skal tilpasses ulike pasientgrupper, og dette arbeidet skal ha et sterkere samhandlingsfokus.
Samarbeid med private avtalespesialister
Behovet for helsetjenester vil ventelig øke mer enn ressurstilgangen i årene som kommer. Det er viktig å videreføre og styrke samarbeidet med private avtalespesialister, og å styrke det faglige samarbeidet med private avtaleinstitusjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Videre er samhandling med primærleger sentralt. Det er et mål å styrke kommunikasjonen mellom spesialisthelsetjenesten og primærlegene, for å sikre relevant informasjon om pasientenes behandlingsstatus, eksempelvis gjennom halvårlig utsending av oppdatert tverrfaglige behandlingsplan.
Samarbeid mellom SSHF og NAV
Det er inngått en samarbeidsavtale mellom NAV Aust- og Vest-Agder og SSHF. Et proaktivt og målrettet samarbeid med NAV om visse pasientgrupper kan legge til rette for mer effektive og koordinerte tiltak i forkant, underveis og i etterkant av et behandlingsopplegg. Dette gjelder spesielt unge personer som står i fare for å bli uføre på grunn av psykiske problemer. Tilrettelegging for tilpasset og yrkesrettet rehabilitering og ivaretakelse av sosiale og økonomiske behov, vil understøtte behandlingen i spesialisthelsetjenesten og lette overgangen etter utskrivning. Det kommunale sosial- og helsetilbudet er en viktig og integrert del av dette.
Skape trygghet gjennom god informasjon utad og innad
”Meir enn nokon gong er god kommunikasjon ein nøkkel til god kvalitet i offentleg sektor.” 17
SSHF skal på alle nivåer vise respekt og imøtekommenhet i kommunikasjonen internt og eksternt. Medarbeidere, samarbeidspartnere og befolkningen skal oppleve å være godt informert og ha mulighet for å være involvert i SSHFs planarbeid og daglige drift. Helseforetaket skal bidra til en åpen kommunikasjon gjennom etablerte informasjonskanaler og gjennom samhandling med primærleger, kommuner og
17 Statens kommunikasjonspolitikk 2009, http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Informasjonspolitikk/Statens_kom_pol_web.pdf
Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 20
Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014
brukerorganisasjoner. Foretaket skal ta i bruk sosiale medier der det kan være med på å styrke vår evne til å kommunisere og informere.
SSHF skal utvikle systemer som sikrer at informasjonen om behandling, er oppfattet ut i fra pasientenes egne forutsetninger og at informasjonen er gitt i en på en måte som pasienten og pårørende er fortrolige med.
Samtidig skal vi sikre at informasjonen går uten opphold til fastlege og kommunehelsetjenesten.
Utarbeidelse og implementering av en kommunikasjonsplan i perioden vil bidra til bedre kvalitt og effektivitet i både intern og ekstern informasjon. Dette vil bidra til trygghet og forutsigbarhet hos ledere og medarbeidere i SSHF og i befolkningen, og vil styrke en helhetlig kultur og et godt omdømme.
Internasjonalt samarbeid
Internasjonalt arbeid skal være en del av helseforetakets satsing i årene fremover.
Satsingen forutsettes å gi økt kompetanse på internasjonale forhold og sykdommer som ikke er vanlige i Norge. Slik kunnskap er spesielt viktig i en tid hvor internasjonal migrasjon preger hverdagen. Satsingen skal gi et positivt bidrag til de organisasjoner SSHF velger å samarbeide med. Samarbeidet med andre organisasjoner skal alltid baseres på likeverd, også i de tilfeller hvor prosjektet har karakter av ”bistand”.
Internasjonalt arbeid planlegges organisert i en enhet ledet av en internasjonal koordinator. Enheten skal rapportere til administrerende direktør. Enheten skal arbeide for å utvikle og koordinere SSHFs internasjonale engasjementer , være orientert om hvor man kan søke midler og kunne hjelpe til ved søknader, inneha sekretariatsfunksjonen for Internasjonalt utvalg som ledes av internasjonal koordinator, være orientert om og delta i internasjonalt samarbeid på nasjonalt vegne.
SSHF søker samarbeid med UiA, for å utvikle det internasjonale arbeidet. Begge institusjonene har allerede utstrakt internasjonalt engasjement og det er etablert godt samarbeid innen forskning. På sikt bør det utvikles en felles strategi, eller et så sterkt samarbeid at synergieffektene blir tydelige.
De internasjonale engasjementer SSHF allerede har skal videreføres, og nye skal søkes utviklet i tråd med nasjonale føringer, og/eller for å utvikle kompetanse innad i SSHF og hos samarbeidspartnere.
Beredskap
SSHF skal kontinuerlig oppdatere og videreutvikle sitt beredskapssystem. Beredskapsplaner og varslingslister er tilgjengelige i EKweb, men skal også finnes i papirversjon på definerte punkter. Planverket beskriver klare ansvarslinjer for beslutninger om iverksetting av beredskapstiltak. Rutiner for effektiv varsling, kommunikasjon og informasjonsflyt mellom beredskapselementene (akuttmedisinsk meldesentral (AMK), akuttmottakene, stedlig og overordnet beredskapsledelse) inngår i det faste øvingsopplegget. I beredskapssituasjoner skal intranett og internett tas i bruk, for å gi informasjon til medarbeidere på jobb og til medarbeidere som har fri. Det skal gjennomføres minimum 2 årlige øvelser på foretaksnivå, inkludert den årlige øvelsen i LRS-regi. SSHF skal være et foregangssykehus i det regional beredskapsarbeidet.
Foretaket skal ha planmessig beredskap for nødvendige medikament, væsker, blod forbruksmateriell til pasientbehandlingen.
Utredninger i 2011-2014
Våren 2011 er det startet utredning av hvordan man på kort (2011) og lang (2012-2014) sikt kan bedre kapasiteten for behandling av intensiv- og intermediærpasienter, SSK.
Nytt bygg i Kristiansand for psykiatrisk sykehusavdeling skal være ferdig planlagt og klart for bygging i løpet av planperioden. Eventuelle behov for å samlokalisere bemannede boliger i regi av kommuner, utredes
Behovet for å styrke behandlingstilbudet til kronisk syke innen psykisk helsevern skal utredes
Behovet for opprettelse av en ny avdeling for ungdom/unge voksne skal vurderes
Utrede arealbehovet for medisinske servicefunksjoner på SSK
Det fremtidige behovet for PET- skanner etter planperioden bør utredes, særlig sett i sammenheng med satsingsområde kreft. Dette krever utredning av drift samt behov for utstyr og kompetanse
Etablering av behandlingstilbus i brakioterapi ved prostatacancer utredes i 2011
Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 21
Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014
Et helhetlig behandlingstilbud inkl kirurgi for sykelig overvekt utredes for evt. implementering i planperioden
Behovet for etablering av ablasjonsbehandling skal utredes i planperioden
Behov for intervensjonsradiologi bør utredes
Handlingsplaner som iverksettes i 2011-2014
Handlingsplan for smittevern oppdateres i forhold at sykehusinfeksjoner skal reduseres til under 3 %
Innen høsten 2011 skal det utarbeides
handlingsplaner for hvert av de fem satsningsområdene for helseforetaket i planperioden
klinikkvise handlingsplaner for relevante områder
handlingsplan for minoritetshelse ved foretaket
Plan for ombygging og utbygging av akuttmottak, intensivavdeling og nyfødtpost SSK skal være klar i perioden
Det skal utarbeides kommunikasjonsplan for effektiv intern og ekstern
Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen gjennomføres i 2011
Det skal utarbeides handlingsplan for ” Endring av behandlingstilbudet som følge av økningen av antall eldre 2011-2020
Det skal utarbeides områdeplaner for psykisk helse, rus, habilitering og rehabilitering,
Behandlingstilbud for pasienter med kroniske smerter implementeres i 2011
Behandlingstilbud for ME- pasienter utredes og implementeres i 2011
Behandlingstilbud for ortogeriatriske pasienter implementeres ved SSA fra 2011
Behandlingstilbud (strakstiltak) for sykelig overvekt utredes og implementeres i 2011
Det utarbeides en handlingsplan for klinisk etikkarbeid i planperioden
Det utarbeides en handlingsplan vedtatt strategi for samarbeid med UiA i planperioden
En handlingsplan skal beskrive implementeringen av regional traumeplan (fotnote 16), se ovenfor
Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 22
Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014
Vedlegg
STRATEGI FOR KLINIKKENE I SSHF
Klinikk for psykisk helse – psykiatri og avhengighetsbehandling
Klinikk for psykisk helse skal yte innbyggere på Agder som trenger psykisk helseverntjenester og/eller rusbehandling rask og god helsehjelp tilpasset deres individuelle behov. Klinikken tilbyr utredning, diagnostisering, behandling og rehabilitering av god kvalitet. Opplæring i egenmestring og egenomsorg for både pasienter og pårørende er integrert i tjenestene.
Forekomst av akuttinnleggelser og tvungen psykisk helsevern i den voksne befolkningen på Agder er høy. Dette representerer en stor utfordring som krever tiltak, bl.a. av organisatorisk art. Det er et mål at forekomsten av tvangsinnleggelser skal reduseres og at bruk av tvang ytterligere kvalitetssikres. Andelen eldre i befolkningen vil øke markant i årene som kommer og behovet for tjenester innen alderspsykiatri forventes å øke. Kapasitet i eksisterende behandlingstilbud for denne gruppen må styrkes og tjenesteinnholdet videreutvikles. Innen gruppen eldre vil trolig somatiske og psykiske problemstillinger stille nye og større krav til velfungerende tverrfaglig samhandling og koordinerte tjenester, både internt ved SSHF og mellom første– og andrelinjetjenesten. Andelen pasienter med vedvarende og sammensatte somatiske, psykiske og rusrelaterte lidelser forventes å øke, og med det også behovet for langvarig spesialistbehandling blant personer med alvorlig problematikk. Dette stiller nye og større krav til tilbudet i spesialisthelsetjenesten, samt til samhandling og samarbeid mellom tjenestetilbydere på ulike nivå.
Et godt utbygd tilbud innen psykisk helsevern for barn- og ungdom er viktig, ikke minst sett i lys av levekårsundersøkelser for Agder og et forebyggingsperspektiv. Gode forløp i overgangen fra psykisk helsevern barn- og ungdom til psykisk helsevern voksne skal prioriteres.
Faglig tilnærming
Den faglige tilnærming innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling bygger på to sideordnede perspektiver: det relasjonsbyggende dialogpregede og det psykopatologiske, inklusive det biologiske. Disse perspektivene må eksistere side om side og innvevd i hverandre. Det ene kan ikke fungere uten det andre. Opptrappingsplanen for psykisk helse beskriver verdier som innebærer en profildreining av tjenestetilbudet, hvor brukermedvirkning, forebygging og tidlig hjelp er blant grunnpilarene. Med utgangspunkt i brukerfokus og ressurstenking skal behandlingen fremme personlig ansvar og medbestemmelse. Tjenestetilbudet skal i stor grad gis i nærmiljøet. Denne tenkingen fremheves også i opptrappingsplanen for rusfeltet hvor folkehelseperspektiv og solidaritet blir pekt på som grunnsteiner for utviklingen.
I planperioden prioriteres følgende grupper særskilt:
Personer med rusavhengighet og sammensatte lidelser
Eldre
Barn og unge
Organisering og utvikling av tjenestene
Framtidig organisering av tjenestene skal understøtte målet om sammenhengende og helhetlig pasientbehandling. Det er et mål å sikre relasjonell kontinuitet, bl.a. ved å legge til rette for at pasienter skal måtte forholde seg til så få ulike behandlere som mulig i løpet av et behandlingsforløp. Tjenestene skal ytes på laveste effektive omsorgsnivå og innleggelser i sengepost skal benyttes kun der det er faglig berettiget. Det er et mål å vri aktiviteten ytterligere i retning av mer poliklinisk og ambulant behandling.
Ny kunnskap om sykdomstilstander og effektive behandlingstilnærminger vil kunne endre innhold i og organisering av tjenestene som ytes. Mye av dette må skje innen allerede tilgjengelige økonomiske rammer. En utvikling i retning av å integrere kunnskapsbasert traumeforståelse ved behandling av pasienter med alvorlig personlighetsproblematikk vil kunne innebære mer ressurskrevende behandlingsforløp, men vil være
Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 23
Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014
kvalitetshevende og sannsynligvis ressurssparende på sikt. Også slike ”prosjektorienterte” pasientforløp må finne sine økonomiske løsninger ved intern prioritering i klinikken.
Distriktspsykiatriske sentra (DPS) skal utgjøre hovedfundamentet innen psykisk helsevern for voksne og skal være ”veien inn og ut” av spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer at DPS skal ha hovedansvaret for tilbudet innen psykisk helsevern for voksne og skal ivareta målet om en desentralisert spesialisthelsetjeneste.
Prosessen med omfordeling av ressurser fra psykiatrisk sykehus til distriktspsykiatriske sentre må i planperioden videreføres i tråd med nasjonale føringer om en 40/60 prosent fordeling mellom de to innen 2015. Parallelt med dette vil oppgaver måtte flyttes fra sykehusavdeling til DPS.
En tverrgående sykehusavdeling med lokalisasjoner i Kristiansand og Arendal videreføres. Tjenestetilbudet innen sykehusavdeling skal spisses og vil innbefatte tjenester som krever særskilt tilrettelegging av bygg og utstyr, eksempelvis sikkerhetspsykiatri og lukket akuttbehandling, samt tjenester som fordrer spesiell kompetanse. Mål om ressursfordeling mellom psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og ungdom (80/20) er oppfylt og skal opprettholdes.
For å understøtte målet om at DPSer skal være ’veien inn’ til psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten, skal DPS i løpet av planperioden rustes opp til å kunne yte døgnkontinuerlig akutt- og krisetjeneste. Disse skal samtidig ha en ”dørvokter” funksjon i forholdt til innleggelser i sykehusavdeling. DPS vil i større grad yte tjenester også til den eldre befolkningen, mens sykehusavdeling skal ivaretar et mer spisset alderspsykiatrisk behandlingstilbud.
Innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er det behov for å tilføre ressurser for å kunne ivareta en døgnkontinuerlig akuttfunksjon, samt øke kapasitet innen avrusning, døgn- og poliklinisk behandling. Økt ruskompetanse i DPS vil bedre tilgjengeligheten for pasienter med både rus- og psykisk lidelse. Det vil i løpet av planperioden ferdigstilles en områdeplan for TSB på Agder og i denne vil ventelig tiltak for å nå målsetningen om å sikre en effektiv akuttkjede i behandling av rusavhengige pasienter være identifisert. Det er etablert et behandlingstilbud for innsatte ved Arendal fengsel, Evje avdeling og det vil arbeides med å videreutvikle samarbeidet mellom kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten.
Mange rusmiddelavhengige har vedvarende og sammensatte somatiske, psykiske og rusrelaterte lidelser, og kommer først til somatisk behandling i forbindelse med eksempelvis ulykker, intoksikasjon eller annen lidelse. Svært mange av disse blir ikke fanget opp for videre behandling av sitt avhengighetsproblem, verken i primær- eller i spesialisthelsetjenesten. Rusfaglig kompetanse og godt samarbeid mellom de ulike tjenesteyterne er derfor viktig, og må styrkes. Økt rekruttering av spesialister innen TSB er nødvendig for å kunne yte ønsket nivå og kvalitet på tjenestene til rusmiddelmisbrukere.
En stor andel rusavhengige trenger langvarige og godt koordinerte tjenester. Samhandling og koordinering av behandlingstilbudet, både internt i SSHF og eksternt i forhold til kommuner og andre samarbeidende etater, er derfor svært viktig.
Øyeblikkelig hjelp tilbudet til ruspasienter må videreutvikles og tiltak for å sikre forpliktende samarbeid mellom Avdeling for rus og avhengighetsbehandling og øvrige avdelinger i Klinikk for psykisk helse er viktig.
Rusfeltet er generelt forskningssvakt, og selv om forskningsmiljøet ved SSHF er sterkt sammenlignet med andre helseforetak, må forskningsinnsatsen styrkes.
Innen psykisk helsevern for barn- og ungdom videreføres utviklingen i retning av mer desentraliserte og lokalbaserte tjenester. Etablering av flere leiligheter for barn, unge og deres familier vil sammen med økt tilgjengelighet til døgnpost i Arendal, kunne bidra til at færre ungdommer blir innlagt i akuttposter i sykehusavdeling.
Unge mennesker med sammensatt problematikk trenger sammensatte tjenester. Det er en utfordring å samordne tjenestene som ytes innen TSB og psykisk helsevern barn- og unge (og barnevern), til beste for unge med sammensatt problematikk. Tiltak for å sikre forpliktende samarbeid mellom alle relevante tjenesteytere er derfor viktig og vil bli prioritert i planperioden. ABUP etablerte i 2010 et samarbeidsprosjekt med Barnesenteret for å sikre bedre kordinerte og helhetlige tjenester for barn. Dette samarbeidet vil videreutvikles i strategiplanperioden.
Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 24
Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014
En flerkulturell befolkning fordrer økt kulturforståelse og bedre kunnskap om migrasjonshelse. Fysisk og psykisk traumatisk stress hos blant annet flyktninger og asylsøkere kan gi økt risiko for utvikling av psykiske lidelser. Kunnskap og oppmerksomhet omkring etnisitet, kultur og traumatisering er en forutsetning for god forebygging og behandling, og for å ivareta målet om likeverdige helsetjenester til hele befolkningen.
Pasienter som i utgangspunktet utredes for somatiske lidelser kan ha uoppdagede psykiske og/eller ruslidelser. Dette er gjerne pasienter som har et omfattende forbruk av spesialisthelsetjenestene. Et godt tverrfaglig samarbeid internt mellom klinikkene, herunder et godt utbygd tilbud innen psykosomatisk liaisontjeneste er derfor viktig. Samhandling omkring områder som rus, medikamentavhengighet og kronisk smerte må også ha fokus. Et akuttilbud innen rus bør videreutvikles i nært samarbeid med eksisterende akuttilbud i somatikk og psykiatri. Det arbeides med å få på plass forpliktende og gode samarbeidsrutiner, godt samarbeidsklima og god kunnskap om kompetanse og ressurser tilgjengelig internt i helseforetaket og i klinikken. Dette kan til en viss grad kunne kompensere for manglende fysisk nærhet mellom de ulike aktørene. Det er viktig å sikre gode og koordinerte pasientforløp på tvers av klinikker og avdelinger, og å iverksette tiltak som ivaretar målet om helhetlig og effektive behandlingsforløp.
Personell
Endring i tjenestetilbudet i retning av mer poliklinisk og ambulant virksomhet krever endring i retning av økt spesialisering. Endring i pasientsammensetning vil også endre krav til kompetanse blant medarbeidere.
Antall legehjemler til klinikken må økes. Ruskompetansen må styrkes. Andelen avtalespesialister innen psykisk helsevern i Agder bør økes.
Klinikken vil i planperioden fortsatt arbeide for å sikre at personalet har tilstrekkelig kompetanse og vil prioritere kompetanseoppbygging hos medarbeidere. Klinikken vil i samarbeid med Universitetet i Agder (UiA) arbeide for å få på plass et embetsstudium i psykologi. Det gode samarbeidet med UiA for øvrig skal videreføres, herunder utvikling av kliniske studier og relevante mastergradsstudier og gjennom medarbeideres bidrag i undervisning, veiledning og praksis.
Medisinsk serviceklinikk (MSK)
De medisinske servicefunksjoner omfatter laboratoriespesialitetene medisinsk biokjemi, medisinsk mikrobiologi, immunologi og transfusjonsmedisin (inkl. spesiallaboratorium for klinisk immunologi), samt patologi. Billeddiagnostikk er representert med spesialitetene radiologi og nukleærmedisin.
På SSF er fysio- og ergoterapitjenester organisert i MSK. Sykehusapotekene er representert i klinikkledermøtene i MSK, dette for å ivareta den organisatoriske kontakten mot helseforetaket.
Hovedmålsettingen for MSK er å gi pasientene riktige tjenester av god kvalitet til riktig tid. Tjenestene skal ytes kostnadseffektivt og med respekt for pasient og prøvemateriale.
SSHF skal ha medisinske servicefunksjoner av god, internasjonal standard. Repertoaret skal dekke behovet til de kliniske avdelinger og primærhelsetjenesten på Agder innenfor fagområdene som tilligger MSK og utviklingen må følge utviklingen i de kliniske fagene. Det er en målsetting å oppnå en samlet akkreditering av alle laboratoriene i SSHF i planperioden.
Tilpasning til den teknologiske utviklingen
Den teknologiske utviklingen innen de medisinske servicefagene stiller store krav til investeringer og utskiftning/nyanskaffelser av utstyr. SSHF må ha tilstrekkelig kapasitet på radiologi- og laboratorieutstyr til å levere de tjenestene som skal utføres i helseforetaket. Det må reserveres investeringsmidler til anskaffelse av nytt teknologisk utstyr, både for å møte kravene til nye undersøkelsesmetoder og økt undersøkelsesvolum. I tillegg skal det i samarbeid med Medisinsk teknisk avdeling utarbeides en plan over utskriftning av medisinsk teknisk utstyr i forhold til estimert levealder på dette utstyret.
Særlig for de store utstyrsinvesteringene er det viktig at driften i SSHF samordnes og tilrettelegges for optimal bruk av utstyr, arealer og personell. I utstyrstunge fagområder må det vurderes endrede åpningstider slik at virksomhet som krever store investeringer i større grad kan brukes utenfor ordinær arbeidstid.
SSHF skal være selvforsynt med blodkomponenter og levere plasma i et omfang som minst tilsvarer helseforetakets forbruk av plasmaderiverte legemidler. Hensiktsmessige produksjonslinjer og oppgavefordeling mellom sykehusene skal ligge til grunn for produksjon av blodkomponenter.
Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 25
Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014
Utviklingen de senere år viser økende etterspørsel etter tjenester fra de medisinske serviceavdelingene. Bakgrunnen for dette er blant annet bedre muligheter for diagnostikk, større andel eldre med behov for helsetjenester, økt vekt på betydningen av undersøkelser, bedre kontrollmuligheter for evaluering av kreftbehandling, påtrykk fra pasienter, samt juridiske aspekter ved ikke å gjennomføre undersøkelser.
MSK skal bidra til riktig bruk av undersøkelser gjennom å tilrettelegge sin virksomhet på et hensiktsmessig og kostnadseffektivt servicenivå. Dette innebærer at klinikken i samarbeid med interne og eksterne rekvirenter skal bidra til å utarbeide lett tilgjengelige, standardiserte prosedyrer, retningslinjer og anbefalinger.
Rekruttere og beholde kritisk kompetanse
Forholdene må legges til rette for å sikre riktig og tilstrekkelig personellressurser i alle avdelinger. Rekrutteringssituasjonen har vært særlig vanskelig for legespesialister innen de medisinske servicefagene. Løsningen har vært å satse på utdanning av spesialister lokalt da det viser seg å være lettere å rekruttere til LIS-stillinger. SSHF må prioritere å legge til rette for å beholde leger som er under utdanning gjennom et kvalitetsmessig godt undervisningstilbud og tilbud om lønn som ligger på nivå med andre, sammenliknbare helseforetak. Tidlig i utdanningsløpet må det legges til rette for muligheten for å tiltre en overlegestilling ved endt utdanningstid.
Det må være en høyt prioritert oppgave å rekruttere personell til å ivareta akuttberedskap ved SSF, dette gjelder både bioingeniører og radiografer.
Tjenestetilbud og forhold til private aktører
Det må i planperioden avklares hvilket omfang av radiologibehovet i Agder som skal dekkes i SSHF. Tilpassing av utstyr og bemanning må gjennomføres i henhold til dette på de forskjellige lokalisasjoner. Under dette arbeidet må MSK ha en åpen dialog med private aktører som bl.a. innebærer forslag til funksjonsfordeling mellom sykehus og private røntgeninstitutt.
Kirurgisk klinikk
Kirurgisk klinikk har følgende visjon for sin virksomhet i planperioden:
Kirurgisk klinikk SSHF – det naturlige førstevalg for pasientene i vår region. Våre tjenester kjennetegnes ved god faglig kvalitet, tilgjengelighet og høy pasientsikkerhet.
Behandling av alvorlig skadde pasienter
Traumepasienten ivaretas av en kjede, fra skadested via AMK og PTSS, akuttmottak, undersøkelse og behandling, til rehabilitering. Dette betyr samhandling og samordning på tvers av avdelinger og klinikker, og krever bl.a. systematisk, vedvarende opplæring i vurdering, teknikker og samhandling, samt koordinering, systembygging og registrering. Dette følger også av regional traumeplan18 Det skal legges til rette for mottak og stabilisering av alvorlig skadde pasienter (traumemottak) ved alle tre sykehus, inkludert nødkirurgiske prosedyrer.
Kirurgi og ortopedi
SSHF skal sikre videreutvikling av solide fagmiljøer innen kirurgi og ortopedi i helseforetaket. Økning i antall eldre i befolkningen de nærmeste årene vil gi øket behov for avdelingenes tjenester, det er viktig å forberede for dette i perioden. Sørlandet sykehus sin geografiske beliggenhet nødvendiggjør høy grad av egenbehandling. Dette både for elektive pasienter og ikke minst i akutt situasjoner. Som beskrevet i rapport ad traumebehandling fra 2007, må volumet av større kirurgi opprettholdes, for å kunne løse denne oppgaven på en god måte for befolkningen.
De kirurgiske avdelingene skal samarbeide nært, og det skal stilles like krav til kvalitet og pasientsikkerhet. Alle tre avdelingene har basisfunksjoner, spesialiserte funksjoner fordeles i tråd med SSHFs strategiplan og krav til kvalitet og pasientsikkerhet – i et nært samarbeid mellom de medisinskfaglige ansvarlige for avdelingenes virksomhet. Det generellkirurgiske behandlingstilbudet i Flekkefjord skal videreføres på dagens nivå, inkludert generellkirurgisk vaktordning. Arendal skal fortsatt ha en relativt høyere andel elektiv virksomhet, for å sikre god ressursutnyttelse av tilgjengelig infrastruktur. Dette vil også kreve mobilitet av
18 : http://www.helse-sorost.no/aktuelt/nyheter/Sider/behandling-av-alvorlig-skadde-pasienter-.aspx
Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 26
Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014
personell. Avdelingene ved SSA og SSK skal være grenspesialisert (ved SSA gen/gastro og urologi og ved SSK gen/gastro, urologi, mamma/endokrin og karkirurgi).
Oppgavene som løses ved den enkelte avdeling eller kirurgteam ved lavvoluminngrep skal være avtalte og beskrevet innen utgangen av 2011, blant annet for å dokumentere god volum/ kvalitetsammenheng – ansvarlige for dette er avdelingslederne. Et nært og systematisk faglig samarbeid mellom operatører og samarbeidende avdelinger som for eksempel onkologisk avdeling skal sikres og følges nøyaktig opp.
Avdelingene skal prioritere kvalitet og pasientsikkerhet i oppgavefordelingen, innen både gastro og uro skal operasjoner gjøres både ved SSA og SSK i tråd med beskrevet plan og med dedikerte kirurger i team.
Det karkirurgiske senteret i Kristiansand videreføres i nært faglig samarbeid med regionsykehuset. Mammae/ endokrinseksjonen i Kristiansand videreføres. Det skal være urologi ved både SSK og SSA, og virksomheten skal organiseres slik at begge seksjoner er attraktive og rekrutterer godt. En felles faglig plattform er en forutsetning for å kunne videreutvikle urologi som fag og behandlingstilbud på Sørlandet. Urologisk seksjon ved SSA skal ha et særlig ansvar for forskning og utvikling innen urologi v SSHF. Dette innbærer blant annet å være pådriver og tilrettelegger for FoU-arbeidet innen fagområdet, og videreføring av forskningstradisjonen ved enheten. Det skal i størst mulig grad samarbeides også om FoU ved de to urologiske seksjonene, og begge skal delta i dette arbeidet
Urologisk grenvakt videreføres i Kristiansand. SSHF ønsker å etablere et felles vakt- eller beredskapssystem for urologi. I Arendal skal vaktordningen videreføres for gen/gastro.
Det miniinvasive senteret er lagt til Arendal, og det påligger ledere i kirurgisk klinikk i stadig større grad nyttiggjøre seg dette til kompetanseutvikling for kikkhullskirurgi. Avdelingene i Arendal og Kristiansand skal samarbeide om utdanning av leger i spesialisering. Praksis for medisinstudenter forutsettes videreført ved SSA, og søkes utvidet til også å gjelde i SSK.
Ortopedisk avdeling ved SSA skal ha det største behandlingsvolumet av den elektive ortopedien på Sørlandet. Avdelingen skal ha hovedansvaret for faglig utvikling og forskning innen helseforetaket. En faglig god ballansering av elektive og ø-hjelps oppgaver skal sikres ved de to ortopediske avdelingene. Det skal legges til rette for at forholdstallet mellom ø-hjelp og elektiv ortopedi opprettholdes på dagens nivå ved begge avdelingene. Den avklarte funksjonsfordelingen mellom de to ortopediske avdelingene innen lavvolumsinngrep videreføres. Ortopedisk virksomhet utført av spesialister innen ortopedi i Flekkefjord skal ha et tett faglig samarbeid med øvrig fagmiljø ved SSHF.
Enhet for gamle med brudd skal etableres ved hver av de to ortopediske avdelingene i nært samarbeid med geriatrisk seksjon.
ØNH/kjeve
ØNH har hoveddelen av sin virksomhet og vaktordning i Kristiansand. I Arendal er det dagkirurgi/ dagbehandling og poliklinikk kun på dagtid, mandag – fredag. Dette videreføres i perioden.
Oppgavefordelingen krever et nært faglig og praktisk samarbeid mellom fagfolk og ledere på ulike nivåer. Det medisinskfaglige ansvaret for den totale ØNH- virksomheten tilligger avdelingsleder SSK. Kjevekirurgisk seksjon i Arendal har et delregionalt ansvar, og videreføres på dagens nivå i perioden.
Øye
Øyeavdelingen har all operasjonsaktivitet og vaktordning i Arendal. Dette videreføres i planperioden. I Kristiansand har avdelingen poliklinikk på dagtid, mandag til fredag. Funksjonsfordelingen videreføres i perioden. Oppgavefordelingen krever et nært faglig og praktisk samarbeid mellom fagfolk og ledere på ulike nivåer. Det medisinskfaglige ansvaret for den totale øye- virksomheten tilligger avdelingsleder SSA.
Gynekologi og fødetilbud
Gynekologi og fødetilbud ved de tre sykehusene videreføres, med fødeavdeling i Arendal, Kristiansand og Flekkefjord. Det tilligger Kvinneklinikken i Kristiansand et særlig ansvar for å være faglig pådriver og koordinere samordning av faglig virksomhet og samordne seleksjonskriterier, retningslinjer og prosedyrer for fødeavdelingene, i tråd med helsedirektoratets anbefalinger. Vaktordninger videreføres på nivå med 2010, legebemanningen må kontinuerlig vurderes i henhold til oppgavemengde m.m. Regionale og nasjonale retningslinjer for å sikre et trygt fødetilbud legges til grunn. Pasientsikkerhet overvåkes og tiltak vurderes kontinuerlig gjennom arbeidet i avdelingsvise kvalitetsråd, klinikkens kvalitetsråd og Perinatalkomiteens arbeid.
Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 27
Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014
Avdelingene vil prioritere samordning og felles faglig utvikling innen gynekologifaget. Den polikliniske og operative virksomhet kontinueres på alle tre sykehus, men behov for endring i fordeling og samordning av spesielle behandlingsformer og faglige oppgaver kan komme på tvers av sykehusavdelingene. Dette kan f. eks gjelde gynekologisk cancerkirurgi men også andre operasjoner dersom dette skulle være ønskelig og hensiktsmessig. Som tidligere skal grunnlaget for tilstrekkelig faglig basis for rekruttering og utvikling vektlegges. Avdelingene vil vektlegge økende aktivitet og søkelys på prosedyrearbeid, opplæring og forskning innenfor fødselshjelp og kvinnesykdommer.
Prehospitale tjenester (PTSS)
PTSS skal videreføre arbeidet med stadig systemutvikling og kompetansebygging, for å underbygge pasientsikkerheten innen virksomheten. AMK og nødmeldetjenesten står trolig foran endringer på nasjonalt nivå. SSHF vil arbeide for at PTSS kan ivareta regional og delregionale tjenester i en evt. ny struktur, gjennom strategisk tilpasning av virksomheten og en sterk prioritering av faglig kvalitet, samarbeid med andre fagområder og primærhelsetjenesten. For ambulansetjenesten videreføres dagens struktur, dette inkluderer luftambulansetjenesten.
Anestesi
Anestesiavdelingenes virksomhetsområde innebærer brede samarbeidsflater mot de fleste av helseforetakets avdelinger. Samarbeid og samhandling, faglig utvikling og pasientsikkerhet er avgjørende prioriteringsområder for disse avdelingene, for å sikre god kvalitet for pasienter i alle avdelinger i helseforetaket.
De tre akuttmottakene og de tre intensivavdelingene skal utvide sitt samarbeid på tvers, for å i økende grad bidra med felles systemer, rapportering og grunnlag for evaluering av virksomheten og drift.
Det vil i planperioden arbeides med en ytterligere styrking av lege og sykepleierkompetansen i akuttmottakene. Man vil fortsatt arbeide med triagering av pasienter, og det vektlegges kurs for pleiepersonale og ytterligere systematisering av teamtreningskonsepter for å sikre at alle som deltar i akuttbehandling også er med på trening. I tillegg startes det et prosjektsom skal vurdere effekten av en øket tilstedeværelse av erfarne leger i akuttmottakene.
Det må vurderes tiltak for å styrke legekompetanse og legekontinuitet i akuttmottaket (f.eks Teamtriage) Det må utredes hvordan man på kort (2011) og lang (2012-2014) sikt kan bedre kapasiteten for behandling av intensiv- og intermediærpasienter, SSK.
Det er behov for bygningsmessige utbedringer ved akuttmottak og intensivavdeling SSK. Prosjekt om felles akuttmottak/legevakt v SSK skal gjennomføres i perioden. Det må planlegges for og gjennomføres utbedringer også for intensivenheten i perioden. Klinikken vil arbeide for at disse byggeprosjektene prioriteres i helseforetaket..
Operasjon
De tre operasjonsavdelingene er avgjørende for god logistikk og faglig kvalitet innen den operative virksomheten. Dagkirurgi forventes å øke fortsatt i årene fremover, dette skal prioriteres for å frigjøre ressurser i andre enheter til nødvendig behandlingskapasitet for å kunne ta imot økt pasienttilstrømming pga økningen i antall eldre i befolkningen i årene fremover. Kompetansebygging, logistikk og faglig kvalitet er de sentrale satsingsområdene for operasjonsavdelingene fremover.
Sengeavdelingene og poliklinikk
Sengeavdelingene inkluderer for Arendal og Kristiansand også interne pasienthotell, og til dels poliklinikk. Sengekapasitet skal til enhver tid utnyttes optimalt, og tilpasninger skal gjøres i tråd med pasienters behov og endringer i behandlingstilbud. Tilstrekkelig og kvalifisert personell i poliklinikkene er avgjørende for å sikre god pasientbehandling og nødvendig kapasitet. Samarbeid og koordinering på tvers mellom sykehusene skal prioriteres for å sikre lik kvalitet, tilgjengelighet og beste praksis.
Merkantile funksjoner i kirurgisk klinikk
De merkantile funksjoner i avdelingene er organisatorisk fordelt på mange enheter. Et prioritert område er likevel samarbeid og samordning av rutiner og internkontroll. Arbeidet i de merkantile tjenestene har stor påvirkning på pasientsikkerhet, kvalitet og økonomi. Det skal prioriteres et tett samarbeid mellom de ulike merkantile enheter og mellom merkantilt personell og behandlere for å sikre beste praksis gjennomgående i klinikken.
Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 28
Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014
Medisinsk klinikk
Indremedisin – Medisinsk avdeling Arendal og Kristiansand/Medisinsk avdeling Flekkefjord
Nesten alle de store folkesykdommene, og de viktigste sykdommer som behandles i de indremedisinske avdelingene, fremkommer i hovedsak som en funksjon av økende alder. De indremedisinske avdelingene står derfor ovenfor store utfordringer knyttet til endringer i befolkningssammensetningen i denne og kommende planperiode.
Indremedisin er et samlefag for 8 ulike grenspesialiteter (hjertemedisin, lungemedisin, fordøyelses- sykdommer, nyremedisin, geriatri, blodsykdommer, endokrinologi og infeksjonsmedisin). Den grenspesialiserte kompetansen er i dag en nødvendighet i all indremedisin, også ved lokalsykehuset i Flekkefjord. Det som holder indremedisin sammen som spesialitet, er den generelle vaktkompetansen.
Det er et mål å utvikle gode samarbeidsrelasjoner innenfor de ulike fagområdene på tvers av de tre sykehusene. Dette er nødvendig for å sikre behandlingskvalitet, kompetanseutvikling og videreutvikling av fagmiljøene.
Medisinsk avdeling i Arendal og Kristiansand har gruppe 1 status for utdanning i indremedisin. I tillegg har lungeseksjonen i Kristiansand og seksjon for fordøyelsessykdommer i Arendal gruppe 1 status. Medisinsk avdeling i Flekkefjord er godkjent med 3½ år for spesialistutdanning i generell indremedisin, og samarbeider med Kristiansand i å fullføre spesialistutdanningen. Det er et mål å få gruppe 1 status innen geriatri ved SSA/SSK i løpet av planperioden. Gruppe 1 status er viktig for å sikre rekruttering til de ulike fagområdene.
De delregionale funksjoner i hjertemedisin, med PCI-senter i Arendal og elektrofysiologi i Kristiansand, krever fortsatt utvikling av samarbeidet innenfor det hjertemedisinske miljøet ved Sørlandet sykehus. PCI- senteret i Arendal har nå 24 timers vaktordning, noe som er krevende å ivareta i forhold til dekning av spesialister. Behovet for etablering av ablasjonsbehandling skal utredes i planperioden
Innen infeksjonsmedisin er det viktig å få tilsatt infeksjonsmedisinere som betjener både SSF, SSK og SSA. På grunn av økning av antall infeksjonspasienter, er det nødvendig å styrke isolatkapasiteten. I samarbeid med Senter for kreftbehandling har de medisinske avdelingene ansvar for lindrende behandling i Arendal og Flekkefjord. Denne pasientgruppen trenger samordnet innsats og oppmerksomhet fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Innen geriatri og i flere av de andre fagområdene vil de indremedisinske avdelingene være sentrale i i forhold til samhandlingsreformen, med økt samhandling og oppgavefordeling med kommunehelsetjenesten. I løpet av planperioden bør det etableres ortogeriatrisk tilbud i Arendal og Kristiansand. Eksisterende tilbud i Flekkefjord må videreutvikles. Tilbudet innen hematologi og endokrinologi må sikres og videreutvikles i løpet av planperioden.
Barnesenteret
Barnesenteret består av Barneseksjonen og Habiliteringsseksjonen for barn og ungdom (HABU), med lokalisasjoner i Arendal og Kristiansand.
Barnesenterets visjon er å være ledende utenom universitetssykehusene i Helse Sør-Øst. Avdelingen må da gi et bredt tjenestetilbud innenfor pediatrien. Forskning skal være en del av avdelingens naturlige virksomhet og avdelingen skal til enhver tid ha minst en medarbeider i PhD prosjekt. Avdelingen skal være en attraktiv utdanningsavdeling og har som mål å oppnå gruppe 1 status for utdanning av legespesialister i planperioden. Avdelingen skal ha et godt samarbeid med UiA i forhold til forskning og utdanning av spesialsykepleiere.
Begge enhetene i barneseksjonen skal ha øyeblikkelig hjelp for sitt opptaksområde og avdelingen vil fordele områdefunksjoner der det er hensiktsmessig ut ifra kompetanse og volum. Se vedlegg c, arbeidsgruppens anbefaling. Det ventes ingen store demografiske eller sykdomspanorama endringer i kommende planperiode. Man vil ta i bruk nye behandlingsmetoder som kjøling av nyfødte etter asfyksi, samt utvide bruken av ultralyd ved mage/tarm lidelser.
Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 29
Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014
Endring i vaktfunksjon ved barneseksjonen SSA med mindre tilstedetid av lege på kveld og natt, samt nasjonale retningslinjer for fødselsomsorg19, vil føre til noe endret pasientstrøm i SSHF. For å kunne møte dette, og for å kunne bygge opp gode områdefunksjoner, vil det være nødvendig med større mobilitet av personale mellom de forskjellige stedene og seksjonene. Dette vil samtidig sikre en god spesialistutdanning av leger.
18 års grense bør innføres i tråd med nasjonale føringer i Handlingsplan for habilitering av barn og unge. Læring og egenmestring hos barn med kroniske lidelser er satsingsområde. Avdelingen vil i perioden tilrettelegge for at en større andel barn kan få dag - eller poliklinisk tilbud. Riktig prioritering av tilbud i forhold til førstelinjetjenesten må få større fokus.
Barnesenteret ved HABU drifter et eget pasienthotell (Familiehuset) ved sykehuset i Kristiansand, hvor hovedtyngden av brukerne er foreldre til barn som er innlagt på Nyfødtposten. Tilbudet må videreutvikles.
Sørlandet sykehus skal følge opp tilrådningene i Handlingsplan for habilitering av barn og unge (Heldedirektoratet, 2009). Handlingsplanen har som et av sine hovedtiltak en ressursmessig styrking av Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU). Program intensivert habilitering (PIH) er et regionalt henvisningskompetansesenter til førskolebarn med alvorlige funksjonsnedsettelser i Helse Sør-Øst. Tilbudet i HABU og PIH må styrkes og videreutvikles. Det er spesielt nødvendig å bedre tilbudet til barn og unge med autismespekterforstyrrelser, ervervede hjerneskader og med alvorlige kommunikasjonsvansker. Det må også legges vekt på å kunne tilby gode opplærings- og LMS-tilbud til ungdom og foreldre. Samarbeidet med Avdeling for barn og unges psykiske helse må styrkes for å oppnå et bedre tverrfaglig tilbud til barn med kroniske eller alvorlige lidelser.
Barneseksjonens lokale ved SSK er over 40 år gammel og det er behov forutvidelse av nyfødtposten og ombygging av barneposten og poliklinikken.
Nevrologisk avdeling
Avdelingen tilbyr poliklinisk utredning og akuttinnleggelse av alle nevrologiske lidelser for Agders befolkning. Nevrologisk sengepost med akuttmottak er lokalisert i Kristiansand. Akuttmottak av hjerneslagpasient skjer 24/7/365 ved SSF, SSA og SSK. Vaktapparatet ved Nevrologisk avdeling lokalisert i Kristiansand bistår SSA og SSF med teleslag supervisjon og nevrologisk rådgivning ifb med slagbehandling og trombolyse. Ved SSF vil indremedisiner ha ansvar for slagpasientene, ved SSA har nevrologer ansvar dagtid mandag - fredag, mens indremedisinere har ansvar resten av tiden. Nevrologisk avdeling har systemansvar for all slagbehandling i Agder.
Det tilbys poliklinisk tjeneste ved SSA og SSK på dagtid. Dette tjenestetilbudet vil bli styrket i perioden.
Nevrologisk avdeling må sikre hele Agders befolkningen et faglig solid tilbud ved akutte og elektive nevrologiske sykdommer. For å få dette til må personell være faglig godt oppdatert. Gode samarbeidsrutiner og kunnskapsoverføring må sikres til samarbeidende grupper. Det vil også være behov for mobilitet og godt samarbeid internt i avdelingen for å sikre gode tjenester ved SSA og SSK, og for å sikre en robust vakttjeneste. LIS har fast tjeneste i Kristiansand, men skal også delta i poliklinisk tjeneste ved SSA. Avdelingen har gruppe I status for utdanning av LIS. Tydelig satsing på forskning, og utvikling av nye relevante tjenester, må fortsette.
Revmatologisk avdeling
Revmatologien er samlet i Kristiansand, men har poliklinikk, rehabilitering og tilsynsvirksomhet i Arendal. Faget er i rivende utvikling med bedre mulighet for tidlig diagnostikk og nye terapiformer. Pasientforløpene vil fortsatt endres mot mer dagaktivitet og poliklinikk.
Det vil fortsatt være behov for døgnplasser ved akutte, alvorlige eller komplekse revmatologiske tilstander. Høy grad av tilgjengelighet og revmatologisk kompetanse er påkrevet. De høye ambisjoner for revmatologifaget skal videreføres, og avdelingen vil ha høy fokus på forskning og fagutvikling. Avdelingen vil sikre kvaliteten i utdanning av legespesialister slik at avdelingen beholder gruppe I-status.
19 ”Veilederen, Et trygt fødetilbud”,
Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 30
Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014
Senter for kreftbehandling
Behovet for onkologisk behandling vil øke med 5-6 % pr. år i perioden 2012-2014. Den viktigste årsaken til denne veksten ligger i økt insidens kombinert med stadig bedre behandlingsmuligheter. Takket være medisinske framskritt vil en stadig større andel av pasientene bli friske. For de som fortsatt har uhelbredelig sykdom vil gjennomsnittlig levetid øke signifikant. Målsettingen om å tilby ikke-kirurgisk kreftbehandling som dekker 90 - 95 % av alle indikasjonsområder står ved lag. Resterende 5 -10 % dekkes av region- sykehuset.
Behandlingen skal ha høy faglig kvalitet, tilgjengeligheten skal være god for hele Agders befolkning og gjennomføringen skal kjennetegnes av forutsigbarhet og smidighet. Dette gjelder kurativ og palliativ (lindrende) behandling. God kvalitet forutsetter vedlikehold og videreutvikling av faglig kompetanse.
Nettverksbygging, tid til fordypning, deltakelse på kurs og kongresser samt forskning vil bidra til dette. Utredning og behandling skal baseres på multimodal tilnærming og tverrfaglig samarbeid.
Behandlingsresultatene skal kvalitetssikres. Tilgjengeligheten skal sikres gjennom utvidet kapasitet i Arendal, Kristiansand og Flekkefjord. Veksten vil kreve nye personellmessige ressurser, forbedring av eksisterende arbeidsrutiner med innføring av effektive verktøy for kommunikasjon og dokumentasjon samt oppgaveglidning internt i SSHF og i samarbeidet mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Satsning på intern utdanning vil være den sikreste kilden for framtidig rekruttering.
Stråleterapiutstyret ved SFK må skiftes ut i løpet av planperioden. Dette er en omfattende prosess som krever store investeringer både av økonomisk og personellmessig karakter. Forståelig og målrettet pasientinformasjon skal bidra til kunnskap, trygghet og mestring. Kombinert med optimaliserte merkantile funksjoner, gode interne samarbeidsrutiner, brukermedvirkning samt verdibasert ledelse, vil dette danne grunnlag for forutsigbare og smidige behandlingsforløp.
Rehabilitering
SSHF har utarbeidet en egen områdeplan for rehabilitering/habilitering for voksne, som tydeliggjør arbeidsfordelingen mellom helseforetaket og kommunene på Agder. Et bærende prinsipp er at spesialisthelsetjenesten skal begrense seg til oppgaver som forutsetter spesialistkompetanse. Områdeplanen foreslår flere nye samhandlingsarenaer. Områdeplanen må følges opp med handlingsplaner i planperioden.
Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering
Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering er en flerfaglig sammensatt avdeling med et bredt pasienttilbud. Avdelingen har gruppe 1-status, og utdanner egne legespesialister i fysikalsk medisin og rehabilitering.
Avdelingen ønsker å utvikle tilbud om oppfølging og behandling etter akuttfasen til pasienter med milde og moderate hodeskader. Avdelingen ønsker å beholde og videreutvikle flerområdefunksjonen for alvorlig traumatisk hjerneskade (ATBI). Avdelingens rolle innen trafikkmedisin/førerkortvurderinger må avklares. Avdelingen har hovedansvar for pasienter med sykelig overvekt, et økende helseproblem. Helses totale tilbud til pasientgruppen må gjennomgås og avklares i planperioden.
Fellesavdelingen for fysioterapi, ergoterapi og sosionomtjenester
Avdelingen har ansvar for fysioterapi, ergoterapi og sosionomtjenester i sykehusene i Arendal og Kristiansand, på sengeposter og poliklinikker. Avdelingens utfordring er å komme inn i prosesser som berører avdelingens tjenesteleveranser på et tidlig tidspunkt, siden andre avdelinger i stor grad er premissleverandører for avdelingens virksomhet.
Avdeling for voksenhabilitering
Voksne pasienter med autisme utgjør en stor andel av pasientene innenfor voksenhabilitering, og avdelingens særskilte kompetanse må ivaretas. Det regionale fagrådet for habilitering skal gi råd om hvorvidt autismefeltet skal ha tilknytning til psykisk helse eller habilitering. Avdelingen vil prioritere arbeid og plan for personer med utviklingshemming og psykiske lidelser, i samarbeid med klinikk for psykisk helse.
Avdelingen ønsker å styrke samarbeidet med HABU for å sikre overgangen fra barn til voksen, spesielt ved store atferdsproblemer. Helse Sør-Øst RHF vurderer oppgavene for regionale kompetansesentre for personer
Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 31
Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014
med utviklingshemming og psykiske lidelser. En endret oppgavefordeling vil kunne få betydning for avdelingen.
Organisering
Bortsett fra Medisinsk avdeling i Flekkefjord er alle avdelinger i Medisinsk klinikk tverrgående organisert, med ansvar for pasienttilbudet i hele Agder. Det legges vekt på å etablere og drifte samarbeidsfora på tvers av avdelingsgrenser og lokalisasjoner, også for å understøtte målet om å bygge en felles kultur. I alle avdelinger er sengeressurser og merkantile tjenester organisert som en integrert del av avdelingens virksomhet.
Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 32
Vedlegg 1: Status funksjonsfordeling somatikk , SSHF, høst 2010
FUNKSJONSFORDELING SSHF
Status funksjonsfordelinger, somatikk SSHF
Tabellen viser hvordan funksjoner/ tjenester er fordelt ved SSHF høsten 2010, * = se merknad på samme rad til hø
Lokalsykehus | SSK | Øhj | Pol | Seng | SSA | Øhj | Pol | Seng | SSF | Øhj | Pol | Seng | Vakt leger e kl 16 | Kommentar | |
Akuttfunksjoner | |||||||||||||||
Prehospital | x | x | x | x | x | x | tilstede 24/7 | Til sammen 17 ambulansestasjoner | |||||||
(ambulanse) | |||||||||||||||
observasjonspost | x | x | x | x | x | x | |||||||||
mottak | |||||||||||||||
Anestesi, akuttmedisin | x | x | x | x | x | x | tilstede 24/7 SSA, SSK SSF hj.vakt natt | Akuttmottak, akutteam på sykehuset | |||||||
Postoperativ enhet | x | x | x | ||||||||||||
Intensiv enhet kir/med | x | x | x | x* | tilstede 24/7 SSA, SSK SSF hj.vakt natt | Respiratorbeh. > 24 t ved SSF flyttes til SSK/SSA | |||||||||
Fødeenhet | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | tilstede 24/7 SSA, SSK , SSF | Seleksjon ved SSF, SSA (2011): premature > 34 u, tilpasset | |
seleksjon | |||||||||||||||
Traumesykehus ( = traumemottak i | x | x | x | tilstede 24/7 SSA, SSK , SSF | akuttsykehusene som tilfredsstiller kravene til å ha traumefunksjon” jfr nasj retn.linjer | ||||||||||
akuttsykehus) | |||||||||||||||
Akutt generell kirurgi | x | x | x | tilstede 24/7 SSA ,SSK og SSF | |||||||||||
Akutt ortopedi | x | x | Tilsted/ hjemme SSA ,SSK | SSF: gen kir vakt beh ak ortpedi | |||||||||||
Gynekologi | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | 24/7 SSA ,SSK, hjemme SSF | ||
Indremedisin | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | tilstede 24/7 SSA, SSK , SSF |
Vedlegg 1: Status funksjonsfordeling somatikk , SSHF, høst 2010
SSK | Øhj | Pol | Seng | SSA | Øhj | Pol | Seng | SSF | Øhj | Pol | Seng | Vakt leger e kl 16 | Kommentar | ||
Hjerteovervåkning | x | x | x | tilstede 24/7 SSA, SSK , SSF | |||||||||||
Akutt | x | x | x | ||||||||||||
slagbehandling | |||||||||||||||
Radiologi | x | x | x | x | x | x | x | ||||||||
Lab fag (klin | x | x | x | x | x | x | x | x | x | ||||||
kjemisk) | |||||||||||||||
Blodbank | x | X | x | x | x* | x | Tapping SSF | ||||||||
Elektive | |||||||||||||||
funksjoner | |||||||||||||||
Generell Kirurgi | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | |||
Gynekologi | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | |||
Ortopedi | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | |||
Indremedisin | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | Generelt alle indremed tilstander | ||
Radiologi | x | x | x | x | x | x | x | x | x | ||||||
Lab fag (klin | x | x | x | x | x | x | x | x | x | ||||||
kjemisk) | |||||||||||||||
Områdesykehus | |||||||||||||||
AMK*, PTSS- | Lokalisert Lillesand, Dekker hele SSHF | ||||||||||||||
ledelse | |||||||||||||||
Kir gen/ gastro | x | x | x | x | x | x | x | x | |||||||
Kir mamma | x | x | x | x | |||||||||||
endokrin | |||||||||||||||
Kir. urologi | x | x | x | x | x | x | x | x | |||||||
Karkirurgi | x | x | x | x | |||||||||||
Ortopedi | x | x | x | x | x | x | x | x | |||||||
Barne ortopedi | x | x | x | x | |||||||||||
Revmakirurgi | x | x | x | x | |||||||||||
Gynekologi | x | x | x | x | x | x | x | x |
Vedlegg 1: Status funksjonsfordeling somatikk , SSHF, høst 2010
SSK | Øhj | Pol | Seng | SSA | Øhj | Pol | Seng | SSF | Øhj | Pol | Seng | Vakt leger e kl 16 | Kommentar | ||
Medisin - kardiologi | x | x | x | x | x | x | x | x | |||||||
Medisin - | x | x | x | x | x | x | x | x | |||||||
hematologi | |||||||||||||||
Medisin - endokr | x | x | x | x | x | x | x | x | Må defineres | ||||||
Medisin - lunge | x | x | x | x | x | x | x | x | |||||||
Medisin - nefrologi | x | x | x | x | x | x | x | x | |||||||
Dialyseenhet | x | x | x | x | x | ||||||||||
Medisin - infeksjon | x | x | x | x | x | x | x | x | Skal utredes | ||||||
Medisin - gastro | x | x | x | x | x | x | x | x | Felles vakt SSA/SSK | ||||||
Medisin -geriatri | x | x | x | x | x | x | x | x | |||||||
Revmatologi | x | x | x | x | x | x | |||||||||
Nevrologi | x | x | x | x | x | x* | x | x | Iflg styrevedtak, ingen øhj e kl 16 fra høst 2011 | ||||||
Barn | x | x | x | x | x | x | x | x | |||||||
Barn- nyfødt > 32 u | x | x | x | x | x | x | x | x | Fra 2011 er grensen 34 u | ||||||
Barn- nyfødt intens | x | x | x | x | |||||||||||
>26 u | |||||||||||||||
Barn onkologi | x | x | x | x | |||||||||||
Kreftbehandling | x | x | x | x | x | x | |||||||||
-Strålebeh | x | x | |||||||||||||
-Onkologisk beh | x | x | x | x | Cyt beh alle tre lokalisasjoner | ||||||||||
-Lindr enhet/team | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | Mangler egen sengeenhet SSA | ||||
-Kreftkirurgi | x | x | x | x | x | x | x | x | |||||||
ØNH | x | x | x | x | x | x | Kun dag SSA | ||||||||
Øye | x | x | x | x | Kun dag SSK | ||||||||||
Klin kjemisk | x | x | x | x | |||||||||||
Blodbank | x | x | x | x | x | x | |||||||||
Immunologi | |||||||||||||||
Radiologi | x | x | x | x | x | x | |||||||||
Mikrobiologi | x | x | x* | x | Begrensede analyser i SSA | ||||||||||
Patologi | x | x | |||||||||||||
Vedlegg 1: Status funksjonsfordeling somatikk , SSHF, høst 2010
Flerområdefunksjon | SSK | Øhj | Pol | Seng | SSA | Øhj | Pol | Seng | SSF | Øhj | Pol | Seng | Vakt leger e kl 16 | Kommentar | |
PCI | x | x | x | x | Vakt 24/7 SSA | ||||||||||
El fys kardiologi | x | x | x | Vakt 24/7 SSK | |||||||||||
Oral kirurgi | x | x | x | x | |||||||||||
Luftambulansebase* | x | x | Organisert eksternt | ||||||||||||
Rehabilitering av alvorlig traumatisk | x | x | x | Vestfold, Telemark, Agder Også ambulant team | |||||||||||
hodeskade (ATBI) | |||||||||||||||
Program intensivert habilitering (PIH) | x | x | x | PIH er regionalt henvisningskompetansesenter for Helse Sør-Øst i forhold til førskolebarn med hjerneskader. |
Status funksjonsfordelinger, Rehab/hab, SSHF
Seng | Pol | Dag | ambulant | ||
Voksenhab | x | x | SSA/ SSK | ||
Rehab (døgn) | x | x | SSK | ||
Rehab (dag/ pol) | x | x | SSA/ SSK, SSF |
KPH | Ø-hj | Døgntilbud | Dagtilbud | Poliklinikk / Ambulant | Nasjonal utvikl |
KPH | Ø-hj | Døgntilbud | Dagtilbud | Poliklinikk / Ambulant | Nasjonal utvikl |
Status funksjonsfordelinger, KPH, SSHF
Krsan | Arenda | Liste | Krsan | Arenda | Liste | Krsan | Arenda | Liste Krsan | Arenda | Liste Kristiansan |
d | l | r | d | l | r | d | l | r d | l | r d |
Vedlegg 1: Status funksjonsfordeling somatikk , SSHF, høst 2010
KPH Ø-hj Døgntilbud Dagtilbud Poliklinikk / Ambulant Nasjonal
utvikl
Krsan d
Arenda l
Liste r
Krsan d
Arenda l
Liste r
Krsan d
Arenda l
Liste r
Krsan d
Arenda l
Liste r
Kristiansan d
Avd. for rus- og avhengighets
-beh (ARA)
LAR x x
Avgiftning x x
Gruppebehandl x x
Poliklinikk x x x
Amb.ute x x x
Tvang fleromr x
Rus/psykiatri/flerom x
r
Psykatrisk sykehusavd
Liaison x x
Akutt x x
Alderspsyk x x x
Sikkerhetspsyk x
Dobbeldiagnose x x x
Alvorlig x
allmennpsyk
Psykose rehab x x x
Førstegangs psykose
x x x x x
PST x
Barns Beste x
DPS x 4 x x x x x x x x
ABUP x x x x x x x
Vedlegg 1: Status funksjonsfordeling somatikk , SSHF, høst 2010
BARNESENTERET, ANBEFALING FRA PROSJEKTGRUPPEN
Prosjektgruppen finner innenfor mandatets økonomiske rammer og antallet tilgjengelige legestillinger, ikke å kunne anbefale noen av de tre driftsalternativene som er vurdert i prosessen så langt.
Med utgangspunkt i Barnesenterets visjon, føringene i Nasjonal kvalitetsstrategi, samt under hensyntagen til at områdefunksjonene skal videreutvikles og fordeles mellom Arendal og Kristiansand på en måte som fremstår som balansert, til beste for barnepasienten i Agder, vil Prosjektgruppen komme med følgende anbefaling til sykehuset strategiplan 2012-2014:
Det diagnostiske og behandlingsmessige tilbudet til barn ved SSA videreføres med en heldøgns barnepost og nyfødtpost.
Øyeblikkelig hjelp-mottak av barn skal foregå 24/7, men med nødvendig adgang til overføring SSK når vakthavende pediater i SSA vurderer at det er faglig eller ressursmessig nødvendig.
Tilgjengelighet til pediatrisk kompetanse for føde/barsel og Nyfødtpost opprettholdes i tråd med ny vaktordning.
Dette forutsetter også fokus på å sikre nødvendig kompetanse i anestesilegestaben, i samarbeid med Barnesenteret og Fødeavdelingen.
Det etableres en vaktfunksjon med tilstedevakt minimum 12 timer på hverdager og minimum 7 timer lørdager/helligdager, samt hjemmevakt de øvrige av døgnets timer.
Elektive funksjoner på dagtid videreføres og søkes videreutviklet i tråd med kompetanse og kapasitet, ved begge sykehus.
Denne omforente løsningen forutsetter at SSA tilføres ressurser tilsvarende én lege i spesialisering (LIS), og i den nåværende legeressurssituasjon engasjeres midlertidig én overlege i pediatri.
Seleksjon av fødende i tråd med nye nasjonale retningslinjer og drøftinger i lokalt fagmiljø, forutsettes å medføre endret pasientstrøm mellom sykehusene.
Nødvendig ressursallokering mellom SSA og SSK må foretas i tråd med endret pasientstrøm.
Ordningen forutsettes evaluert etter ett år (pasientstrømmer, vaktbelastning og total ressurssituasjon) i tillegg til den løpende evaluering som tilligger Barnesenterets ledelse i samarbeid med ansatterepresentanter.
Prosjektgruppen står samlet bak de anbefalingene som her er presentert. Revsnes, 1. desember 2010
Aud Askvold
Avdelingsleder Kvinneklinikken SSK
Kåre Danielsen
Avdelingsleder Barnesenteret SSHF
Per Engstrand
Fagdirektør SSHF
Tone Kr. Hansen
Stedlig leder Barneseksjonen SSA
Jasmina Kejalic
Overlege/medisinsk faglig rådgiver Barneseksjonen SSA
Anita Torland Kivle
Enhetsleder Nyfødtposten SSK
Vedlegg 1: Status funksjonsfordeling somatikk , SSHF, høst 2010
Ole Bjørn Kittang
Overlege Barneseksjonen SSK
Mette S. Kjos-Hanssen
Foretakstillitsvalgt
Astrid Helene Liavaag Stedfortredende avdelingsleder Gyn/obst. avdeling SSA
Geir Noraberg
Foretakstillitsvalgt
Espen Huldt Nystrøm Avdelingsleder/overlege Anestesiavdelingen SSA
Bente Karin Reiersølmoen
Fagutviklingssykepleier Nyfødtposten SSA
Øyvind Rosenvinge
Hovedverneombud
Oliver Scheck
Overlege Barneseksjonen SSA
Svein Svenningsen
Avdelingsleder Ortopedisk avd. SSA
Jorunn Ulriksen
Stedlig leder/overlege Barneseksjonen SSH
Strategiplanen for SSHF 2012 - 2014 Høringsuttalelse fra Østre Agder
Innledning
Dette er en felles høringsuttalelse fra kommunene som deltar i det interkommunale samarbeidet i Østre Agder. Samarbeidet omfatter kommunene Åmli, Vegårshei, Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Arendal.
Det følger to vedlegg til høringsuttalelsen:
Innspill fra politisk arbeidsgruppe.
Forslag om satsing på to utvalgte fagområder, intervensjonsradiologi og flått.
Generelt
Kommunene i Østre Agder, heretter forkortet ØA, mener at SSHF er et foretak som leverer gode helsetjenester til hele befolkningen på Sørlandet innenfor de økonomiske rammer som er stilt til rådighet.
Diskusjonen om sykehusstruktur på Agder med mye rivalisering har i inneværende periode flyttet oppmerksomhet bort fra nødvendig effektivt samarbeid mellom kommunene og SSHF.
ØA er tilfreds med formuleringer i strategiplan hvor det understrekes på en tydelig måte at alle sykehusene skal ha et bredt akuttilbud inkludert fødende og barn.
Overordnet mål
Befolkningen i Agder-fylkene skal gis et kvalitetsmessig godt spesialisthelsetjenestetilbud hvor målet må være å gi helhetlige og sammenhengende pasientforløp i samsvar med prinsippene i samhandlingsreformen.
Dette forutsetter at det er en avldart arbeidsfordeling mellom sykehusene, og en god dialog med kommunene"
Stortingets vedtak om samhandlingsreformen med en ny kommunerolle i helsetjenesten må legge til rette for et forsterket samarbeid mellom kommunene og SSHF. Pasientsikkerhet må være overordnet, og SSHF og kommunene må samarbeide spesielt om overgangene ved innskrivning og utslaivning av pasienter fra sykehuset.
Samarbeidsstruktur
For å møte utfordringene som samhandlingsreformen stiller kommunene og sykehusforetakene er det nødvendig at samarbeidet styrkes og struktureres effektivt utover det samarbeid som i dag foregår innenfor Overordnet Strategisk Samarbeidsutvalg (OSS).
Det foreslås opprettet innenfor Agder regionale styringsgrupper for iverksettelse av samhandlingsreformen som bygger på likeverdig partnerskap Gfr. Helsedialogs overordnede verdier: likeverd, respekt og tillit).
Regionale styringsgrupper måforankres i foretakets og kommunenes øverste ledelse, og Sørlandet sykehus HFs ledelse må delta sammen med ledelsen i kommunene. Helseforetaket må medfinansiere sammen med kommunene prosjektstillinger og samhandlingsprosjekter.
2
Vi forutsetter at SSHF legger til rette for aktiv kommunal medvirkning under hele prosessen med utvikling av handlingsplaner og strategier m.m. som er av betydning for kommunenes tjenestetilbud, jfr Strategiplanens punkter 6 og 7.
Samarbeid med kommunene om utvikling av akuttilbud
I Nasjonal helse- og omsorgsplans. 35, (St. meld. 16, 2010-2011) foreslår Regjeringen at kommunene pålegges å utvikle et kommunalt øyeblikkelig hjelp-døgntilbud. I en slik sammenheng er nærhet til spesialiserte sykehustjenester av særlig betydning ved tilstander der tidsfaktoren er kritisk. For å sikre et helhetlig og likeverdig akuttilbud i hele pasientforløpet er det nødvendig at kommunene og Sørlandet sykehus HF i større grad samarbeider om å utvikle de akuttmedisinske tjenester slik at tilbudet samlet sett blir tilstrekkelig tilgjengelig og av god kvalitet.
Felles FoU- og utdanningssamarbeid.
Kommunenes nye og forsterkede rolle i samhandlingsreformen vil medføre et betydelig behov for styrket kompetanse i kommunehelsetjenesten. For å tilpasse undervisningsoppleggene bedre til behovene for fremtidig kompetanse i kommunene er det nødvendig med et styrket samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, sykehus og kommuner. Det er også viktig å legge til rette for kommunal medvirkning i forskning, utredning og innovasjon for å fremme omsetting av ny kunnskap i helse- og omsorgstjenestene og styrke forskningens relevans gjennom praksisnær forskning.
Derfor foreslås det opprettet i løpet av 2011 et formalisert trepartssamarbeid mellom Sørlandet sykehus HF, Universitetet i Agder (UiA) og KS Agder.
Områdefunksjoner
Kommunene i Østre Agder støtter opp om strategiplanens formulering om en balansert videreutvikling av områdefunksjoner (akutte og planlagte oppgaver) mellom sykehusene i Arendal og Kristiansand. ØA forutsetter at plan for implementering følges opp og forankres i berørte kommuner. Det forslås at SSHF under pkt. 6 i strategiplanen følger opp prinsippvedtaket med en egen utredning i løpet av 2011.
Organisering av sykehustjenester (helseforetaksmodellen)
ØA vil understreke at spesialisthelsetjenestene i Agder må videreutvikles i samsvar med Nasjonal helse- og omsorgsplan, jfr. St. meld. 16 (2010-2011). I denne planen varsler Regjeringen at den vil gjennomgå helseforetaksmodellen med sikte på mulige forbedringer av modellen og endringer i lovverket. Styringspraksis og lokal forankring vil bli vurdert.
ØA ser frem til at en slik gjennomgang blir gjennomført i løpet av de neste to år.
Kilde: NHOP, St. meld. 16, punkt 6.1 s. 74: Videre utvikling av helseforetaksmodellen, siste avsnitt.
Foregående strategiplanperiode 2009 - 2013 var preget av uro og bidrog til utrygghet i befolkningen, spesielt i Aust - Agder.
ØA ønsker at perioden 2012-2014 skal ha fokus på fagutvikling og forsterket samarbeid mellom SSHF og kommunene på Agder.
3
Vedlegg 1. Politisk forberedte innspill til strategiplanen
Fire ordførere oppnevnt av Østre Agder har stått for saksbehandlingen av denne delen av høringsuttalelsen. Det er ordførerne i Arendal, Gjerstad, Åmli og Nissedal. Leder for helse og sosialkomiteen i Arendal har vært sekretær.
a) Det er viktig å opprettholde og videreutvikle et bredt akuttilbud ved SSA
Sykehuset i Arendal har en gunstig beliggenhet i forhold til å betjene hovedtyngden av Aust Agders befolkning på en effektiv måte. For ca 90.000 mennesker, en tredjedel av befolkningen i sykehusområde Sørlandet, er sykehuset i Arendal det nærmeste sykehuset.
Nærhet til sykehuset er viktig, særlig for personer med kroniske sykdommer og behov for hyppige sykehusbesøk. Beliggenheten senker risikoen for komplikasjoner eller fatale utfall når det er behov for øyeblikkelig hjelp.
SSA tar imot pasienter fra Risør/Gjerstad i øst, fra Nissedal og Fyresdal i nordøst, fra Valle og Bykle i Nord og fra Lillesand og Birkeland i vest. Det er et stort oppland.
Avstand/distriktsproblemstillinger bør derfor synliggjøres bedre i den nye strategiplanen.
Det er avgjørende for befolkningens trygghet at det ved SSA finnes et bredt akuttilbud. Faglig bredde er også betingelse for god kvalitet. Dette er viktig også for de mange ferierende som besøker området. Når noen trenger hjelp så er tidsfaktoren (nærheten) viktig. Fra Nissedal og Fyresdal kan en feks med blålys forflytte seg på en times tid til Arendal. Med luftambulanse tar det kortere tid.
Strategiplanen bør gi et signal om at legedekningen på sykehuset skal styrkes. Både oppgavene og vaktbelastningen må fremstå som attraktiv for leger og andre yrkesgrupper.
Det er viktig å videreutvikle luftambulansetjenestens basefunksjon i Arendal. Også for å fylle områdefunksjoner er luftambulansetjenesten viktig, for eksempel for PCI-senteret som har et ekstra stort område å betjene.
Et bredt akuttilbud er påkrevd for å skape trygghet i befolkningen, men er også en nødvendig forutsetning for å legge utvalgte medisinske tilbud på områdenivå til SSA.
Det er fare for at det alminnelige nevrologitilbudet til befolkningen er svekket som følge av nytt behandlingsopplegg for slagpasienter. Sykehusledelsen må sørge for at omleggingen av slagbehandlingen, som styret vedtok i november 2010, ikke resulterer i at andre nevrologiske pasientgrupper i Aust-Agder får et dårligere tilbud. Endring av vaktordning for barn må ikke redusere akuttfunksjonen. Det er viktig å holde fokus på at kronikere og alvorlig syke barn trenger helsehjelp hele døgnet.
SSA's områdefunksjoner må konkretiseres
Styret for SSHF har bestemt at det skal være en balansert fordeling av områdefunksjoner. Dette er en viktig prinsipiell beslutning som bør legge klare føringer for innholdet i den nye strategiplanen. Vi etterlyser en konlaetisering av hva som menes med områdefunksjoner og hvordan ledelsen ser for seg at disse skal fordeles. Det foreslås at SSHF i 2011 utreder hvordan vedtaket om balansert fordeling av områdefunksjoner skal følges opp.
Utgangspunktet bør være at det finnes en rekke nye oppgaver som kan være aktuelle å legge til Arendal. Ledelsen kan feks se etter hvilke oppgaver der det nasjonalt er lang ventetid. To eksempler på dette er: Mange barn med epilepsi må vente lenge på tjenester, et tilbud innen
4
barnenevrologi kan være interessant både for Agder og Sør-Norge. Et medisinsk fedmesenter for barn er et annet eksempel på et tiltak som kan være viktig å bygge opp i Agder, da levekår og kosthold her en ekstra stor utfordring. Andre eksempler er kompetansesenter innen flåttbehandling eller intervensjonsradiologi, som utdypes senere i uttalelsen. Skapes det tro på at sykehuset skal videreutvikles vil det bli mye lettere å rekrutteres dyktige leger.
Det skal i 2011 og de kommende år utredes hvordan en rekke ulike sykehustjenester skal gis, vi viser til strategiplanens punkt 6 og 7. Alle disse sakene blir enklere å behandle dersom en på forhånd har utformet en plan for hva balansert fordeling av områdefunksjoner betyr.
Barneavdelingen ved SSA har en gastromedisinsk områdefunksjon som har betydd mye for avdelingen, og som derfor bør utvikles. Legedekningen innen pediatri er i dag svakere i Arendal enn i Kristiansand. Barneavdelingen må gis en legebemanning som er på linje med barneavdelinger på andre sykehus.
Strategiplanen sier noe om behovet for bærekraftige og rekrutterende fagmiljøer. Hva er det? Hva er forutsetningen for at leger skal søke seg til et sykehus. Strategiplanen må vise hvordan en vil sikre seg god rekruttering i SSA og de andre enhetene, ikke minst ut fra den nedbygging som styret har vedtatt (karkirurgi, slagbehandling, nevrologi, ambulansetjeneste). Hvordan tenker ledelsen ved SSHF seg at det skal være mulig å rekruttere leger til nevrologistillinger i Arendal framover? Eller barneleger til en avdeling med høy vaktbelastning? For å rekruttere nye leger er det nødvendig å være mye mer tydelig på hva sykehuset framover skal gi av tjenester.
Det må utformes en ny organisasjonsmodell for SSHF
Aust-Agder fylkeskommune drev Aust-Agder sentralsykehus fram til 2002. Det ble da organisert som et eget helseforetak, i tråd med ny lovregulering. Organiseringen av sykehuset både som et sentralsykehus og som et selvstendig helseforetak bidro til en gradvis oppbygging av sykehusets tjenester og en trinnvis forbedring av den bygningsmessige infrastrukturen.
Stedlig ledelse ble i 2003 fjernet ved SSA, både på sykehusnivå og klinikknivå. På avdelingsnivå er det delvis stedlig ledelse, delvis ikke. ØNH, nevrologi og barneenheten er eksempler på avdelinger som mangler stedlig leder. Å innføre stedlig ledelse er helt nødvendig for å skape forutsigbarhet og framtidstro. Dagens organisering er også uheldig for ikke-medisinske støttefunksjoner. Mangel på stedlig ledelse i Driftsklinikken er også uheldig, fordi lederne mangler viktig kunnskap om drift og personale i Arendal. Medarbeiderne i Arendal, enten de arbeider med kjøkkentjenester, renhold, teknisk støtte, ikt eller portørtjenester kommer lett på sidelinjen, både når det handler om den daglige drift og hver gang mulige endringer vurderes.
Sykehusene i Flekkefjord, Kristiansand og Arendal bør fortsette under en samlet SSHF ledelse. Det er kun som et samlet sykehus sykehuset kan framstå som nasjonalt interessant. Det kan være behov for overordnede klinikksjefer, men under dette nivået må det være stedlig ledelse. Dette både for skape et faglig fokus, for å unngå geografiske konflikter og for å sette sykehuset i stand til å samhandle med kommunene. Det er jo SSA som har de beste forutsetningene for å samhandle med kommunene i Aust-Agder.
Valg av organisasjonsform legger avgjørende føringer for hvordan tjenestene utvikles, for medarbeidernes motivasjon og for hvordan sykehuset oppleves fra kommuner og andre samarbeidspartnere. Utvalget mener at dagens organisasjonsmodell med tverrgående
5
avdelinger uten stedlig leder er destruktiv for sykehuset i Arendal og vil derfor foreslå en endret organisering av SSHF. Dagens organisasjonsmodell er bare hensiktsmessig dersom målet er å tappe SSA for ressurser.
Å endre organisasjonsform er den mest grunnleggende forutsetningen for å videreutvikle tjenestene ved SSA. Strategiplanen bør derfor signalisere at organisasjonsmodellen må endres, med sikte på at det skal være stedlig ledelse, dette bør gjelder for alle avdelinger under klinikksjefnivå. Legeforeningen anbefaler at hvert sykehus må ha stedlig ledelse.
Det er investeringsutfordringer også ved SSA
Det er et faktum at sykehuset i Kristiansand trenger omfattende bygningsmessig oppgradering. Vi vil likevel peke på at dette ikke må resultere i at sykehuset i Arendal skal bli forsømt bygningsmessig eller utstyrsmessig. Uten et kontinuerlig vedlikehold og oppgradering av enkelte avdelinger, feks intensiv avdeling, vil sykehuset gradvis få en dårligere standard.
Den store investeringssatsingen som er nødvendig i Kristiansand må ikke benyttes til i neste omgang flytte funksjoner fra Arendal.
Bedre medvirkning i omstillingsprosesser
Det er maktpåliggende - og en selvfølge - at SSHF følger Helse Sørøsts prinsipper når det gjelder medvirkning i omstillingsarbeid. Det vil sikre en god prosess, det vil sikre at fagfolk får sagt sin mening og det vil bidra til at sykehuset gjenvinner tillit.
Alle prosjektledere og utvalgsledere som SSHF skal engasjere må i fortsettelsen sertifiseres i forhold til de prosessregler som foretaket er forpliktet til å følge, for eksempel de 12 prinsippene for gjennomføring av omstillingsarbeid. Enhver større omstilling må etterfølges av en uavhengig evaluering.
Styresammensetning
Styret for SSHF bør sammensettes på en ny måte. Vi begrenser oss her til åta opp noen momenter som bør drøftes i denne sammenheng:
Kommunesektoren bør få plass rundt styrebordet. Sykehuset og kommunene blir mer og mer avhengige av hverandre. Dette kan løses ved at hver region får i oppgave å utpeke en representant, eventuelt at Fylkestingene gis en rolle her.
Styret bør bestå av erfarne folkevalgte og tillitsvalgte.
På bakgrunn av at Sørlandet sykehus skal dekke to fylker bør styret være godt geografisk fordelt.
For tillitsvalgtes representasjon bør styret sørge for at det fastsettes geografiske kvoter.
Hvis foretaksmodellen videreføres bør Sørlandets sykehus søke Helse Sørøst om en ny styringsmodell slik at styret består av folkevalgte som står ansvarlig ovenfor sine parti og som er koblet til fylkestingene.
6
Vedlegg 2: fagområder som bør ha fokus i strategiplanen 2012 - 2014
Deler av kommuneoverlegemiljøet har fremmet spesifikke fagområder som de mener bør utvikles videre i perioden. Det gjelder intervensjonsradiologi og behandling av flått.
Dette utdypes mer her:
Intervensjonsradiologi
Intervensjonsradiologi er viet svært liten plass i strategiplanen. Kun angitt med "Intervensjonsradiologi vurderes" (side 20).
Strategiplanen bør ha tanker om at SSHF skal drive intervensjonsradiologi. Ny teknologi vil trolig gjøre det mulig å utføre slik virksomhet ved flere lokalisasjoner i området til Sørlandet Sykehus. En bør tenke synergieffekter gjennom samarbeid med andre intervensjonsmiljø ved sykehuset, som PCI-senteret ved sykehuset i Arendal, og tenke utvikling på tvers av radiologiske og andre fagmiljø i foretaket (PCI: Percutan Coronar Intervensjon).
Flått
En ekspertgruppe nedsatt av Helsedirektoratet leverte i november 2009 rapporten "Diagnostikk og behandling av lyme borreliose". Rapporten anbefalte at det etableres et prosjekt der hovedfokus er lagt på pasienter som i dag mener de er borreliasyke, men som innen de etablerte testmetoder/behandlingsregimer ikke opplever å få nødvendig hjelp og bistand. Det bør kartlegges grundigere hvilke tiltak som kan gjøres i forhold til å bedre forholdene for denne pasientgruppen med "kronisk borreliose".
Det foreslås å opprette en borreliapoliklinikk med landsfunksjon, eller et nasjonalt kompetansesenter for flåttbåme sykdommer kan være et slikt tiltak.
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
01.04.2011
2011/422-1 / A10
Bente Glundberg
37 11 97 45
bente.glundberg@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/24 | Formannskapet | 12.04.2011 |
11/31 | Kommunestyret | 19.05.2011 |
Opptak av barn til barnehagen - konsekvenser
Rådmannens innstilling:
Fra og med 1. august 2011 styrkes grunnbemanningen i Visedal barnehage med en pedagogisk leder og 2 assistenter/fagarbeidere i hele stillinger på bakgrunn av opptak av 10 barn med rettighet på plass som er tatt opp for barnehageåret 2011/12.
Fra samme tidspunkt reduseres allmennpedagogisk-/tilpasset opplæring med 1 hel stilling som assistent.
Kommunestyret forutsetter at bemanningen brukes fleksibelt iht. behov i enheten.
Visedal barnehages ramme økes med kr 400.000,- for 2011. Beløpet finansieres ved bruk av udisponert regnskapsmessig mindreforbruk.
Barn fra Nissedal kommune tas opp i Visedal barnehage med forbehold om refusjon og med forbehold om at barn med rettigheter får plass.
Kommunestyret forutsetter at barnehageplanen rulleres i forbindelse med neste års budsjettbehandling til høsten.
Kommunestyret vil da, på fritt grunnlag, vurdere framtidige budsjettrammer til barnehagen i lys av denne planen, opptaket og kommunens økonomiske situasjon.
Saksprotokoll i Formannskapet - 12.04.2011
Skole- og barnehagefaglig rådgiver Bente Glundberg møtte under behandlingen av denne saken.
Rådmannen la fram ny innstilling med slik ordlyd:
”Fra og med 1. august 2011 styrkes grunnbemanningen i Visedal barnehage med en pedagogisk leder og to assistent/fagarbeidere i hele stillinger på bakgrunn av opptak av 10 barn med rettighet på plass som er tatt opp for barnehageåret 2011/12.
Visedal barnehages ramme økes med kr. 500.000,- for 2011. Beløpet finansieres ved bruk av udisponert regnskapsmessig mindreforbruk.
Barn fra Nissedal kommune tas opp i Visedal barnehage med forbehold om refusjon og med forbehold om at barn med rettigheter får plass.
Kommunestyret forutsetter at barnehageplanen rulleres i forbindelse med neste års budsjettbehandling til høsten.
Kommunestyret vil da, på fritt grunnlag, vurdere framtidige budsjettrammer til barnehagen i lys av denne planen, opptaket og kommunens økonomiske situasjon.”
Ordføreren framsatte følgende forslag:
”Fra og med 1. august 2011 styrkes grunnbemanningen i Visedal barnehage med en pedagogisk leder og to assistenter/fagarbeidere i hele stillinger, på bakgrunn av opptak av 10 barn med rettigheter på plass som er tatt opp for barnehageåret 2011/2012.
I tillegg til de ti barna med rettigheter på plass, tilbys det plass til fire barn født i perioden 01.09 - 31.12.2010.
Barn fra andre kommuner kan tilbys plass i Visedal barnehage under forutsetning av at barnets hjemkommune dekker utgiftene til plassen fullt ut. Det skal likevel ikke tilbys slike gjesteplasser dersom man som følge av dette risikerer at Gjerstad kommunes egne innbyggere ikke får plass.
Fondskonto 25 19 90 28 avsluttes, og saldo kr. 509.639,65 føres til inntekt i Visedal barnehage
i 2011.
Kompetanseutvikling innenfor enheten skal for fremtiden skje via enhetens rammeoverføringer, på linje med de andre enhetene i kommunen.
Kommunestyret forutsetter at barnehageplanen rulleres i forbindelse med neste års budsjettbehandling. Normtall for pedagogisk bemanning hentes inn fra sammenlignbare private og offentlige barnehager, for å fastsette andelen pedagoger/fagpersoner pr. barn på ulike alderstrinn.
Kommunestyret vil da, på fritt grunnlag, vurdere framtidige budsjettrammer til barnehagen i lys av denne planen, opptaket og kommunens økonomiske situasjon."
Ved voteringen ble ordførerens forslag enstemmig vedtatt.
Vedlegg:
Saksdokumenter:
Saksopplysninger:
Til hovedopptak for barnehageåret 2011/12 er det 32 barn som har søkt plass i Visedal barnehage. Av disse er det 22 søkere med lovfestet rett til barnehageplass.10 av barna er født i 2010. Barn under 3 år teller for 2 bemanningsmessig. Det er i alt 7 barn fra nye familier som har flyttet til Gjerstad. Viser til enhetsleders orientering til F-skap 22.mars : Innenfor vedtatt budsjett ramme for Visedal barnehage 2011, kan barnehagen ta opp 12 av de 22 barna med rettighet på plass.
Lovfestet rett til barnehageplass er hjemlet i barnehagelovens § 12a, ”Rett til plass dersom barnet fyller 1 år innen utgangen av august det året det søker plass”. Denne retten ble innført fra 01.01.2009. Retten gjelder barnets bostedskommune. For øvrig skal barn med nedsatt funksjonsevne og barn det er fattet vedtak om fra barnevernet prioriteres.
Kommunen har ansvar for at retten til barnehageplass oppfylles.
Det er i tillegg 4 søkere uten rett (født etter august 2010) og det er 6 søkere fra barn bosatt i andre kommuner.
Helsestasjonen opplyser at det er født 26 barn i 2010. Det betyr at det er 13 barn som av ulike årsaker ikke har søkt plass.
Hovedopptak til barnehagen er gjennomført 25. mars etter føringer i F-skap den 22.3 og alle barn med rettighet til plass, bosatt i kommunen er tatt opp.
Antall barn etter opptak i barnehagen er 108. Av disse er 56 barn tre år og yngre.
Det er mange små barn i Visedal barnehage og det er blitt en veldig stor barnehage med mange avdelinger fordelt på 2 hus.
Private barnehager fastsetter egne vedtekter og derav egne opptaksregler og opptakskretser. Barn fra Gjerstad kan derfor tas opp av private barnehager i andre kommuner. Barnets hjemmekommune må da eventuelt dekke kostnadene til den private barnehagen etter nasjonale gjennomsnittsatser.. Dette gjelder også barn som ikke har rettighet og er født etter utgangen av august. For barn under 3 år er tilskuddsatsen (hel plass) kr 180.000, for barn over 3 år er satsen kr 91.000 (hel plass). Det kan medføre store utgifter for en kommune dersom barn tas opp i andre kommuner. Kommuner kan gjøre avtaler seg imellom for opptak av barn fra andre kommuner i kommunale barnehager. Departmentet anbefaler å benytte nasjonale satser eventuelt fastsette interkommunale satser. De 4 søkere fra Gjerstad uten rettighet søker også plass i private barnehager i andre kommuner.
Der er 3 søkere fra Nissedal over 3 år, og 3 søkere under 3 år fra Risør som har søkt Gjerstad til hovedopptaket.
Nissedal kommune har gitt signaler om at de er villige til å betale for barn som tas opp i Gjerstad, og skal behandle saken politisk. Det kan gi vår kommune ca 200.000 i inntekt fra Nissedal.
Fra 01.01.2010 ble det innført rammefinansiering av barnehagesektoren. Konsekvensen for Gjerstad kommune ble en redusert ramme fra 2010, da en del parametre har slått negativt ut for vår kommune. Gjerstads økonomiske situasjon har i tillegg medført reduserte rammer for barnehagen fra 2011.
Bemanning:
Barnehagelovens § 18, og forskrift om pedagogisk bemanning.
Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Norm for pedagogisk bemanning: Det skal være minimum en pedagogisk leder pr 14-18 barn over 3 år, og en pedagogisk leder pr 7-9 barn under 3 år.
I tillegg til pedagogiske ledere utgjør barnehagenes bemanning assistenter/fagarbeidere, og spesialpedagog og assistenter til spesialpedagogisk arbeid og tilpasset opplæring.
Erfaringsmessig er grunnbemanning i barnehager 3 stillinger pr 18 barn(over 3år) og 3 pr 9 barn(under 3år). Bemanningsnormen har vært uendret i 30 år, og den har ikke tatt høyde for at så mange små barn er kommet inn i barnehagene. Gjerstad kommune har til nå fulgt denne normen.
Kommunestyret har også gitt klare kvalitetsføringer, blant annet vedtatt i barnehageplanen en styrking av den pedagogiske ressurs ved å gjøre om assistentstillinger til pedagogstillinger.
Dette innebærer ikke flere ansatte, men en styrking av innhold og kvalitet, og en fleksibilitet i forhold til organisering av grupper.
Det er barnehageeier, dvs. kommunen, som har ansvar for at den totale bemanningen er tilstrekkelig slik at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Kommunen har ansvar for å påse at barn får gode utviklings og aktivitetsmuligheter i barnehagen. Hva som er tilstrekkelig må vurderes ut fra barnegruppenes behov og størrelse og barnas behov.
Tilfredsstillende pedagogisk bemanning skal sørge for at barnehagen kan drives i samsvar med krav til formål.
I Barnegruppene i Visedal barnehage er det et betydelig antall barn med nedsatt funksjonsevne/tilpasset opplæring, og barn som har rettigheter til spesialpedagogiske tiltak etter opplæringsloven. Før rammefinansieringen var tilskudd til barn med nedsatt funksjonsevne et øremerket tilskudd som kunne benyttes til økt bemanning, utstyr, ombygginger mm. Gjerstad kommune mottok kr 360.000 i 2010. Nå er dette tilskuddet lagt inn i rammen. Det er en sammenheng mellom reduksjon av midler til tilpasset opplæring/allmennpedagogisk styrking og økning i antall enkelt vedtak. Konsekvensene av dette er tydelig allerede i mange kommuner.
Tilskudd til spesialpedagogikk er lovpålagt og er overført som tidligere jf opplæringsloven. Allmennpedagogiske tiltak er nå opp til den enkelte kommune.
Gjerstad kommune/Visedal barnehage har 1 årsverk til spesialpedagog og 1 årsverk til assistent for å ivareta barn i barnehage med vedtak/rettigheter etter opplæringsloven.
Gjerstad kommune/Visedal barnehage har 2 årsverk til tilpasset opplæring/allmennpedagogisk styrking for å ivareta barn med spesielle behov. KOSTRA- tall viser at Gjerstad kommune har lavere utgifter enn sammenlignbare kommuner.
Der er også mange språklige minoritetsbarn fra ulike land i barnehagen, og disse trenger ekstra stimulering av språk/begrep i f. eks språkgrupper slik at de mestrer livet nå og lærer seg norsk til skolestart.
Rådmannens vurdering/merknader
Vurdering:
Det er foretatt opptak av alle barn med rettigheter. Det innebærer en økning av 10 barn under tre år utover den økonomiske rammen som er lagt for barnehageåret 2011. Økningen innebærer et behov for styrking av bemanningen i barnehagen. Det er med utgangspunkt i praksis for grunnbemanning, et behov for en økning på 3 stillinger, for å ivareta kvalitet og krav til tilfredsstillende bemanning og forsvarlighet. Visedal barnehage har et høyt antall små barn, disse har behov for mye voksenkontakt og oppfølging. Gruppene i barnehagen for øvrig, er bemannet i henhold til antall barn og alder. Dette er i tråd med gjeldende praksis i barnehagene
i Norge. Visedal barnehage ble etter sammenslåing av Renstøl og Alvheim en veldig stor barnehage på landsmålestokk.
Tilskudd til allmennpedagogiske styrking til barn med nedsatt funksjonsevne/tilpasset opplæring er ikke lenger øremerkede midler, men inkludert i rammetilskuddet. Det betyr at kommunen står fritt til å disponere disse midlene. En reduksjon i disse allmennpedagogiske stillingene vil redusere barnehagens mulighet til å jobbe forebyggende med tidlig innsats overfor barn før skolestart.
Det er arealmessig plass til å øke den ene småbarnsgruppen med de 4 barn født etter august som søkte til hovedopptaket, men ikke har rettighet på plass i år. Opptak av disse barna vil få bemanningsmessige konsekvenser.
Dersom disse barna tas opp i en privat barnehage i en av våre nabokommuner må Gjerstad kommune betale vertskommunen kr 180.000 pr barn etter gjeldende nasjonale satser. I så tilfelle vil være kostnadsbesparende for Gjerstad kommune å ta opp alle 4 barna i egen barnehage.
Dersom øvrige barn født i 2010 søker, er det ikke plass i Visedal barnehage.
Det er jf barnehageloven krav til kommunen om et årlig opptak. Kommunene kan velge det, men også innføre fortløpende opptak gjennom året. På denne måte får barn født etter august også mulighet til plass når de fyller 1 år, og slipper å vente til året etter. Kan få bemanningsmessige konsekvenser.
Inntak av barn fra Nissedal vil kunne gi kommunen en inntekt på ca. kr 200.000. Tas barna opp må det likevel være plass til barn over 3 år som kommer flyttende til kommunen i løpet av året. Erfaringsmessig gjelder det få barn. Det er sterke signaler fra politisk nivå i Nissedal kommune på å vedta refusjonsordninger tilsvarende nasjonale satser. Barna kan tas opp i de store basene i barnehagen uten at bemanningen må økes.
Visedal barnehage har begrenset mulighet til å ta opp flere barn i løpet av året. Det er nødvendig med en rullering av barnehageplanen for å vurdere muligheter for opprettelse av flere plasser. Et alternativ kan være utbygging av eksisterende barnehagebygg på Alvheim.
Melding om vedtak sendes til:
Dato: | 28.03.2011 | Egil Nic. Haugland |
Arkivref: | 2011/424-1 / 036 | 37 11 97 33 |
Dato: | 28.03.2011 | Egil Nic. Haugland |
Arkivref: | 2011/424-1 / 036 | 37 11 97 33 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/26 | Formannskapet | 12.04.2011 |
11/32 | Kommunestyret | 19.05.2011 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/26 | Formannskapet | 12.04.2011 |
11/32 | Kommunestyret | 19.05.2011 |
Farlig skoleveg - oppnevning av ad hoc gruppe
Saksfremlegg
Rådmannens innstilling:
Som medlemmer av ad hoc gruppe for å foreta en gjennomgang av skolevegene i Gjerstad
kommune med tanke på trafikksikkerhet oppnevnes:
Ad hoc gruppa konstituerer seg selv med leder og sekretær. Gruppa skal levere sin utredning til rådmannen innen 1. juli 2011.
Saksprotokoll i Formannskapet - 12.04.2011
Ordføreren foreslo at saken legges fram for kommunestyret til behandling. Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Vedlegg:
Saksdokumenter:
Saksopplysninger:
Det er kommet henvendelse om skolevegen fra Holmen Gård til Gjerstad skole der formannskapet blir bedt om å se på saken.
Når det gjelder gjelder skolevegen fra Gjerstad skole til Mostad, skal det som kjent utarbeides reguleringsplan i forbindelse med bygging av gang/sykkelveg.
Det skal være oppstartsmøte med Statens Vegvesen 12. april i år.
Det er en del veger som defineres som ”farlig skoleveg” i kommunen og formannskapet har tidligere signalisert et ønske om å foreta en drøfting av skolevegene i Gjerstad.
Det er, etter rådmannens oppfatning, ikke riktig å se isolert på en strekning.
Alle skolevegene bør befares og vurderes og så tas det stilling til hvilke veger som eventuelt må/bør defineres som ”farlig skoleveg” og for hvilke årstrinn.
Det kan være at strekningen er farlig for de mindre barna men ikke for de større.
Rådmannen vil derfor foreslå at det nedsettes en hurtigarbeidende komite som foretar en gjennomgang av alle skolevegene i kommunen og deretter definerer hvilke strekninger som er farlig.
Komiteen må også foreslå avbøtende tiltak som eksempelvis fri skoleskyss og en grov vurdering av hva tiltaket vil koste.
Disse tiltakene har en kostnadsside som man skal være klar over. I tillegg til at avbøtende tiltak medfører direkte utgifter, vil en definisjon av farlig skoleveg kunne ”binde opp” arealbruken i kommunen i andre sammenhenger ved at man eksempelvis blir hindret i å legge områder ut til boligfelt.
En slik ad hoc komite bør ha representanter fra Samfunn og teknikk, administrasjonen ved skolene, foreldreutvalgene og fra formannskapet.
Skolene og foreldreutvalgene kan evt. oppnevne fellesrepresentanter.
Innstillingen fra komiteen bør legges fram for formannskapet som egen sak i første møte etter sommerferien.
Rådmannens vurdering/merknader:
Melding om vedtak sendes til:
Dato: | 10.05.2011 | Egil Nic. Haugland |
Arkivref: | 2011/610-1 / 085 | 37 11 97 33 |
Dato: | 10.05.2011 | Egil Nic. Haugland |
Arkivref: | 2011/610-1 / 085 | 37 11 97 33 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/33 | Kommunestyret | 19.05.2011 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/33 | Kommunestyret | 19.05.2011 |
Folkevalgtopplæring - drøftingssak Rådmannens innstilling:
Ingen innstilling.
Vedlegg:
Saksfremlegg
Spørsmålet om folkevalgtopplæring etter kommunestyrevalget i 2011 har vært drøftet i formannskapet/kommunestyret og ordføreren ber om at det lages en sak til kommunestyret.
Rådmannen har valgt å utarbeide saken som en ren drøftingssak der kommunestyret kan drøfte saken på grunnlag av nærværende notat.
Det er av stor betydning for kommunestyrets funksjon som det øverste politiske organ i kommunen at de nyvalgte representantene har et så godt grunnlag som mulig for å utøve vervet som representant.
En grundig og god folkevalgtopplæring som tar for seg kommunestyrets plikter og rettigheter, kommunens oppgaver, både som forvaltningsorgan, samfunnsutvikler og som tjenesteyter, men også kommunestyrets rolle som øverste arbeidsgiver er det viktig å ha fokus på.
Folkevalgtopplæringen kan organiseres på flere måter.
KS har tilbud om folkevalgtopplæring.
KS sitt folkevalgtprogram skal ”skape engasjement og forståelse for det lokale selvstyret og kommunens unike oppdrag med å drive samfunnsutvikling og yte tjenester. Inspirere til og gi trygghet til rollen som folkevalgt. Gi innføring i/tilpasse til lokale forhold, prioriteringer og utfordringer”
KS folkevalgtprogram legger opp til tre folkevalgtdager i perioden. Hovedstrukturen vil være to dager etter konstituering og en oppfølgingsdag som en forlengelse av det første tilbudet. Det er åpent for lokal tilpasning av gjennomføringen, men med en kjernedel som alle skal gjennomføre. Folkevalgtdagene i kommunene ledes av en prosessleder som velges av kommunen blant regionens prosessveiledere og som betales av KS.
Nærmere informasjon om KS sitt folkevalgtprogram finnes på KS sin hjemmeside.
”Eget” folkevalgtprogram.
Gjerstad kommune har god erfaring med gjennomføring av sitt ”eget folkevalgtprogram” i regi av Utviklingspartner v/Rolf Petter Bjørke.
I 2009 ble det gjennomført en to dagers samling på Danskebåten til København. Dette kostet kr. 94.500,- i reise, opphold for deltakerne og utgifter til foreleser. I tillegg kom dekning av tapt arbeidsfortjeneste. Disse utgiftene har vi ikke oversikt over.
Dersom kommunestyret velger å gjennomføre ”eget” program, kan dette tilpasses det behov som kommunestyret har og det vil da etter rådmannens oppfatning være fornuftig å nedsette et ad hoc utvalg for å utarbeide forslag til program i samarbeid med for eksempel Utviklingspartner.
Dersom kommunestyret vil gjennomføre KS-opplæringen, antas det at ordfører og rådmann kan tilpasse opplæringen sammen med den prosessveilederen som blir valgt ut fra programmet.
Tidsmessig er det uansett fornuftig å gjennomføre et opplegg raskt etter konstituering av det nye kommunestyret og så et oppfølgingsopplegg når representantene er blitt ”varme i trøya”.
Det kan diskuteres hvordan man skal gjennomføre tiltaket. Her er det forskjellige alternativer som kan tenkes.
Gjennomføre opplegget i kommunestyresalen med flere kveldssamlinger.
Gjennomføre opplegget i kommunestyresalen som en kombinert løsning med dag og kveldssamlinger, evt. bare som dagsamlinger.
Gjennomføre opplegget eksternt på et hotell i Norge.
Gjennomføre opplegget eksempelvis på Danskebåten som i 2009.
Fordelen med alternativ A er at dette kostnadsmessig blir det rimeligste alternativet. Ulempen er at kommunestyret ikke får mulighetene til å bli kjent gjennom sosiale aktiviteter og at opplæringen trekker i langdrag.
Når det gjelder alternativene C og D, vil rådmannen tro at dette kostnadsmessig ikke vil bety de store differansene. Fordelen er at kommunestyret blir bedre kjent gjennom sosiale aktiviteter utenom selve kursaktiviteten og at opplæringen er intensivert gjennom kursdagene.
Gjennomføring av opplæringen utenfor Norge – selv om dette kostnadsmessig trolig ikke vil ha de store konsekvensene – vil likevel kunne gi en viss ”signaleffekt” til kommunens befolkning som man skal være oppmerksom på.
Saken legges med dette fram for kommunestyret til drøfting.
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
09.05.2011
2006/2448-7 / U62
Birger Løvdal 37 11 97 97
birger.lovdal@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/34 | Kommunestyret | 19.05.2011 |
Vinmonopol i Gjerstad - søknad om godkjenning av beliggenhet for utsalg
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre godkjenner plasseringen av vinmonopolbutikk i tilknytning til Eurosparbygget på Brokelandsheia.
Vedlegg:
Søknad fra Vinmonopolet om godkjennelse av beliggenhet for vinmonopolbutikk i Gjerstad kommune
Tegninger fra Asplan Viak vedr. vinmonopolbutikk i Eurosparbygget
Brev fra Brokelandsheia Sentrumsforening
Saksdokumenter:
K-sak 10/86; Bevilling til salg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7% - etablering av vinmonopolbutikk
Saksopplysninger:
Vinmonopolet søkte om salgsbevilling i Gjerstad kommune 24.11.2010. Gjerstad kommunestyre gjorde følgende vedtak i K-sak 10/86;
”AS Vinmonopolet gis bevilling for salg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent i nytt selvbetjent utsalg i Gjerstad kommune. Bevilling gis med
virkning fra oppstart i 2011. Bevillingsperioden følger bestemmelsen i Alkoholloven § 1-6 første ledd.
Salgstid er i henhold til alkoholloven § 3-4. Vilkår for bevillingen;
Kommunen avventer søknad fra AS Vinmonopolet om godkjenning av beliggenhet for butikk, jfr. alkoholloven § 3-3.”
Den 3. mai 2011 søkte Vinmonopolet om godkjennelse av beliggenhet for vinmonopolbutikk i Gjerstad kommune.
Etter annonsering i lokalpressen hadde Vinmonopolet mottatt 3 tilbud om lokaler i kommunen. De har valgt å gå videre med tilbudet om lokaler i Eurosparbygget på Brokelandsheia, som de anser som det beste alternativet. Blant annet gjelder dette krav til god adkomst, sentral beliggenhet i handelsområdet, god parkering og driftsmessige krav til varemottak.
Brokelandsheia Sentrumsforening har sendt et brev til ordføreren i sakens anledning. De oppfordrer politikerne til å bruke sin mulighet til å plassere vinmonopolbutikken mer strategisk på Brokelandsheia. Hensikten er å få til en god kundegjennomstrømning gjennom hele området.
Rådmannens vurdering/merknader:
Iht. Alkoholloven § 3-3 er det kommunestyret som godkjenner utsalgets beliggenhet. Videre skal Alkohollovens § 1-7a første ledd første punktum anvendes for å vurdere mulige hensyn i saken, dvs. at alle hensyn som fremmer alkohollovens formål er relevant.
Vinmonopolet har gjennom kommunestyrevedtak 10/86 fått bevilling for opprettelse av vinmonopolbutikk i Gjerstad kommune. I henhold til vilkår for bevillingen søkes det nå om godkjennelse av plassering.
Fra Gjerstad kommune vil rådmannen trekke frem behovet for en god og tydelig avskjerming til matbutikken Eurospar. I følge planskissen så legges inngangsdøren til vinmonopolbutikken inne i matbutikken. I samtale med saksbehandler i Vinmonopolet går det frem at de i planleggingen bestreber seg på at vinmonopolbutikken ikke skal fremstå som ”butikk i butikk.”.
VINMONOPOLET
VINMONOPOLET
0
0
-'o
Gjerstad kommune
MOTTATT
GJERSTAD KOMMUNE
4980 Gjerstad D 4 MAI 2011
Deres ref: Vår ref:
Str
Direkte innvalg:
22 01 50 91
Dato:
3. mai 2011
Søknad om godkjennelse av beliggenhet for vinmonopolbutikk i Gjerstad kommune.
Det vises til Vinmonopolets søknad av 24.11.10 om salgsbevilling i Gjerstad kommune, der det også fremgår at Vinmonopolet etter å ha fått bevilling vil søke kommunen om godkjennelse av beliggenhet, jfr. alkohollovens § 3-3.
Etter annonsering i lokalpressen mottok Vinmonopolet tre tilbud om lokaler i kommunen. Vi valgte å gå videre med tilbudet om lokaler i Eurosparbygget på Brokelandsheia, som vi ser som det beste alternativet. Lokalene innfrir våre krav om god adkomst, sentral beliggenhet i handelsområdet, god parkering, samt driftsmessige krav om blant annet varemottak.
Under henvisning til alkohollovens § 3-3 søker vi derfor Gjerstad kommune om godkjennelse av beliggenhet for Vinmonopolets butikk i Eurosparbygget på Brokelandsheia (gnr 3, bnr 373).
Eventuelle spørsmål til søknaden kan rettes til undertegnede pr telefon eller pr e-post til birger.stromsheim@vinmonopolet.no.
V lig hilse
4/?ie, 4-t
Birger Strømsheim
Advokat
Side 1 av 1
MOTTATT GJERSTAD KOMMUNE | |
0 3 MAI 2011 | |
Arkivnr. |
MOTTATT GJERSTAD KOMMUNE | |
0 3 MAI 2011 | |
Arkivnr. |
Brokelandsheia Sentrumsforening.
Til
Ordfører Rune Hagestrand
Angående plassering av Vinmonopolet.
Da vi ser med bekymring på at trafikken Nord på Brakelandsheia har blitt vesentlig redusert ettersom alle de store kundeskaperne er plassert Sør på området.ber vi nå om at kommunen benytter sin mulighet til å få plassert den siste store kundeskaperen strategisk til i området.På denne måten mener vi at vi kan få en god kundegjennomstrømning gjennom hele området.
Da vi vil at Brakelandsheia skal være et handelssted også for de fastboende.er detviktig at grunnlaget for all næring er tilstede og ikke bare et tilbud til de veifarende
Det er ledige lokaler nord på området med bra eksponering mot E-18 og som gjør ,1
at plasseringen blir bedre for området totalt sett. Vinmonopolet er ute etter å finne den beste løsningen for dem selv om det måtte gå på bekostning av fremdriften.
Vi håper at formannskapet ser viktigheten av dette for å få til et bra handelssentrum også for lokalbefolkningen her på Brakelandsheia. Vi tar gjerne et møte med formannskapet om videreutvikling av handelen på Brokelandheia.
Håper på rask og positiv tilbakemelding.
Kopi sendt til formannskapet.
16A
W6 Bak&-Oft 16A
W7 Mccold 16A(0,9kw)
we Mc\&fffl 16A.(3. )
®
!lo!
Vl
1-- - - - -+
0
TIL B YGG -\
<
-"' 3 11
.!:!
>c:l=±==± = = k;;;;;=±=d = = ±;;;;=d= = k = d = = k;;;;;=;;;;;b=d== = = = = = = = = = =
0 I 2 3 4 j
(.)
(.)
:f-- - ----;:=R==A==MMES ØKNAD = = =Opp=dr.N=r. =526=901= =Da=t o: =13.0=4. 11=Kn=tr1=:
= K=nt=r2: = =Teg=ne=t:P.=Ch.M=Ol e=sto=kk=: 1:1=5 0 = = = = = = = = = = = = = = = = = =
.wilAN\WCM
.wilAN\WCM
Arendal ia,.-.......n, Longum
EUROS P AR , BROK ELA DSHEI A PL A NU TS NI TT
1. ETG .
-- 701, .._ Arw,dal
Tit. 370 l55IO Fmc 370 23280
AF0 1- 00 1
z
5
i
;
d
ffl
102
BUTIKKAREAL
+95 70
L'.J
L'.J
>
CD
cc!
f---
..........
z>
!,' t-- - - - - - - - - - - - - - - ----i
!,' t-- - - - - - - - - - - - - - - ----i
f== = = = = = = = = = = = = = ===== ======= == --------;-;;;;;;;;rn;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;-;H= ;;:=:::::;;t;:= ::::il 1
.>.
I
t----- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -----l
t----- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -----l
l!i
®
C:
C, t i
(I)
<(
(.)
RAMM ES ØKNAD Oppdr .Nr . 526901 Dato :13.04 .11 Kntr1: Kntr2: Teg net:P.Ch.M61estokk: 1100/200
EUR OSP AR, BROKE LA DSH EI A S I T T - 0PPR I S S mpla1n1 VO<CJlk
A!PIM WK ,a
Arondd kunook-cn. l..onl'Jm Son!- 701, '4808 Arwldal llf. J70 J55eO fox: o 23280
AS - 01
AS OOIN[ TE(- ER BESKYTTET VED LOV IJ1 OPPHAVSRETT TL JNOSVERIC AV 12.05.19'1 06 Kl *KE KOPIRES ELLER BENYTTES UTEN (OPPHAVSMANNENS) SAMTYKKE.
/ / / I
/
/
I
I
/ I ,Ø /
/ /
/ / I
/ /
\
/
/
/ | |
RAMMES ØKNAD Oppdr.Nr. 526901 Dat o:13. 04.11 Kntr1 : Kntr2: Tegnet :P.Ch. MOlestokk : 1:500 EUROSPAR, BROKELANDSHEI A PLANUTSNITT | |
A C - 01 |
102 BUTIKK AREA L +95 70 = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = - ----;;;;i;;-- t-= -''"='°'-- - - ---==- ------==- - =--=----- ---'-,j-.... - - - - - - - - - - - ----='°"-'-- ------,, E_K _SI_S T_ E_R_EN_D_E _ B_Y _G G_ -------- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - | -. ltl - - - - -== =-- - - - ---'-'--- - - - - - - -------Jf,b)<lf--- - -T IL _BY_G_G --+ - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - --------ii | ||||||
===;:====::::::;:====:::;::======:;=== | |||||||
C, | |||||||
C, | |||||||
r- | |||||||
-- | -- | ---- --- | |||||
NYTT TILB YGG | |||||||
CD | 0 | CD | ® ® | ||||
RAMMES ØKNAD ELJROSP AR, | Oppd r.Nr. 526901 Dat o:13.0 4 .11 Kn tr1: BROKELA DSHE I A OPPR I SS | Kn tr 2: | Tegnet :P.Ch.MOl estokk: 1:100 | ØUN WI( Ill ,ø.Gljpie!llll voalk Arendal kunOllcapapcrk, l.anl',lm -T-·if. 370 357580,01 F"4a8x:08:s7-0d2a32l80 | |||
AS - 01 |
102 BUTIKK AREA L +95 70 = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = - ----;;;;i;;-- t-= -''"='°'-- - - ---==- ------==- - =--=----- ---'-,j-.... - - - - - - - - - - - ----='°"-'-- ------,, E_K _SI_S T_ E_R_EN_D_E _ B_Y _G G_ -------- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - | -. ltl - - - - -== =-- - - - ---'-'--- - - - - - - -------Jf,b)<lf--- - -T IL _BY_G_G --+ - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - --------ii | ||||||
===;:====::::::;:====:::;::======:;=== | |||||||
C, | |||||||
C, | |||||||
r- | |||||||
-- | -- | ---- --- | |||||
NYTT TILB YGG | |||||||
CD | 0 | CD | ® ® | ||||
RAMMES ØKNAD ELJROSP AR, | Oppd r.Nr. 526901 Dat o:13.0 4 .11 Kn tr1: BROKELA DSHE I A OPPR I SS | Kn tr 2: | Tegnet :P.Ch.MOl estokk: 1:100 | ØUN WI( Ill ,ø.Gljpie!llll voalk Arendal kunOllcapapcrk, l.anl',lm -T-·if. 370 357580,01 F"4a8x:08:s7-0d2a32l80 | |||
AS - 01 |
z
5
ei
al
il,'.l
"
,!
l!i
oi f>
i
s
s
I
0
!;:
C:
(/)
(/)
<
(.)
Dato: | 27.04.2011 | Egil Nic. Haugland |
Arkivref: | 2011/462-2 / 033 | 37 11 97 33 |
Dato: | 27.04.2011 | Egil Nic. Haugland |
Arkivref: | 2011/462-2 / 033 | 37 11 97 33 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/35 | Kommunestyret | 19.05.2011 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/35 | Kommunestyret | 19.05.2011 |
Søknad om fritak Rådmannens innstilling:
Saksfremlegg
Søknader om fritak for verv som medlemmer i eldrerådet imøtekommes ikke.
Saksdokumenter:
Søknad fra eldrerådet av 4. april 2011.
Saksopplysninger:
I brev av 4. april 2011, underskrevet av samtlige medlemmer i eldrerådet, heter det:
”Undertegnede medlemmer av eldrerådet ber med dette om å bli fritatt fra våre verv med snarest mulig virkning.
Vi kan ikke se at vi har noen som helst mulighet til å utføre den oppgaven vi er tiltenkt fra departementets side. Vi blir ikke sett på fra kommunestyrets side med unntak av noen få som seriøse medspillere i saker som spesielt gjelder eldre eller saker som gjelder den øvrige befolkningen her i bygda.
Vi kan gå mange år tilbake og se på saker som eldrerådet har fremmet tilråding til som har vært svært viktige for eldre og spesielt minstepensjonister som det ikke er tatt hensyn til, bare oversett.
Vi ber om snarlig svar på vår anmodning.”
Uttreden, herunder søknader om fritak, reguleres av kommuneloven. I § 15 nr. 2 i kommuneloven heter det:
”Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet.”
I note 3 til ovennevnte lovbestemmelse heter det i kommentarutgaven til kommuneloven: ”Fritak er betinget av at vedkommende ”ikke uten uforholdsmessig vanskeligheter eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet”. Fritaksgrunn vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlig helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervet medfører. Avgjørelsen må nødvendigvis bli temmelig skjønnsmessig. Forhold som politisk motgang, endret politisk oppfatning eller utilfredshet med organets arbeid vil imidlertid etter tradisjonell lære som utgangspunkt ikke kunne kvalifisere til fritak. Men etter at man i loven nå også har tatt inn ordet ”belastning” som alternativ til ”vanskelighet”, kan man ikke helt utelukke slike forhold som fritaksgrunn i situasjoner hvor de har ført til helsemessige eller sosiale belastninger for et medlem.
I note 3 heter det videre at dersom kommunestyret finner ”at lovlig fritaksgrunn er til stede, må det deretter vurdere om det er rimelig å innvilge søknaden.
Her må det tas hensyn både til søkerens og kommunens situasjon. Blant annet må en ha det for øye at en ikke fritar så mange personer at det blir for få igjen å velge mellom, for eksempel til ordførervervet. Det har ikke vært meningen at de nye bestemmelsene skal bli brukt til å frita personer i særlig stor utstrekning. Kommunestyret bør være varsomme med å innvilge søknader om fritakelse.”
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen kan ikke se at lovens fritaksgrunner er oppfylt i dette tilfellet. Loven er klar på at ”politisk motgang” eller ”utilfredshet med organets arbeid” ikke kvalifiserer til fritak med mindre slike forhold kan medføre helsemessige eller sosiale belastninger for et medlem. Det er neppe tilfelle i denne saken.
Eldrerådet har imidlertid med sin søknad om fritak for samtlige medlemmer fått markert sine meninger i media og har derfor oppnådd å få satt fokus på eldrerådets funksjon i kommunen.
Melding om vedtak sendes til:
Søkerne (Eldrerådets medlemmer)
Dato: | 26.04.2011 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2011/512-2 / 200 | 37 11 97 50 |
Dato: | 26.04.2011 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2011/512-2 / 200 | 37 11 97 50 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/36 | Kommunestyret | 19.05.2011 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/36 | Kommunestyret | 19.05.2011 |
Årsrapport fra skatteoppkreveren for 2010 Rådmannens innstilling:
Kommunestyret tar saken til orientering.
Vedlegg:
Årsrapport fra skatteoppkreveren for 2010
Brev fra skatteetaten
Saksdokumenter:
Årsrapport for 2010 fra skatteoppkreveren Brev fra skatteetaten av 15.2.11 Kontrollutvalgssak 10/11
Instruks for skattekontorenes kontroll av skatteoppkrevere
Saksopplysninger:
Saksfremlegg
Skatteregnskapet avgis overfor Skattedirektoratet. Skattedirektoratet stiller ingen krav til formell behandling av kontrollrapporten i den enkelte kommune, men forutsetter at eventuelle anmerkninger og forbedringspunkter blir fulgt opp.
Kontrollutvalget plikter imidlertid å følge opp at kommunen ivaretar skatteoppkreverfunksjonen på en tilfredsstillende måte, og at funksjonen blir utøvd i samsvar med regelverket og eventuelle pålegg fra skatteetaten. Skatteetaten gjennomfører løpende kontroll med skatteoppkrever. I forbindelse med denne kontrollen utarbeides det årlig en kontrollrapport som sendes til kommunestyret i den enkelte kommune, med gjenpart til kontrollutvalget.
Ved denne kontrollrapporten får kommunestyret og kontrollutvalget en tilbakemelding mht. hvorledes skatteoppkreverfunksjonen er blitt ivaretatt og utført. Rapporten vil også kunne inneholde konkrete forslag til tiltak og forbedringspunkter.
Kontrollutvalget har gjort følgende vedtak i sak 12/10:
” Kontrollutvalget tar skatteoppkreverens årsmelding for 2010 samt skatteetatens kontrollrapport for 2010 til orientering. Saken oversendes kommunestyret for videre behandling.”
Skatteetaten skriver bl.a. følgende:
”Etter en samlet vurdering finner skattekontoret at skatteoppkreverkontoret ikke har vært organisert slik at gjøremålene i henhold til skatteoppkreverinstruksen kan utføres tilfredsstillende.
Det anmerkes at det er avdekket følgende vesentlige forhold hvor gjeldende lov, forskrift eller instruks ikke er overholdt:
Skatteoppkreveren har ikke utarbeidet virksomhetsplan for kontoret slik skatteoppkrever- instruksen § 2-2 nr. 2 krever.
Skattekontoret har også merket seg at skatteoppkrever i sin årsrapport har anført at internkontrollen i 2010 ikke har vært tilfredsstillende.”
For øvrig vises det til rapporten som følger vedlagt.
Rådmannens vurdering/merknader:
Fra 1.1.2011 er skatteoppkreverfunksjonen nå inngått i interkommunalt samarbeid med Tvedestrand som vertskommune, og en forutsetter at de mangler som skatteetaten påpeker vil bli rettet opp.
Melding om vedtak sendes til:
Skatteetaten, Postboks 2412, 3104 Tønsberg
Kemneren i Østregionen, postboks 38, 4901 Tvedestrand Kontrollutvalget v/Aust-Agder fylkesrevisjon, p.b. 788, Stoa, 4809 Arendal
•
•
Skatteetaten Saksbehandler
Else-Gunn Palland
Halvorsen Telefon 35585742
Kommunestyret i Gjerstad kommune 4980 GJERSTAD
Deres dato Vår dato 15.02.2011
Deres referanse Vår referanse 2011/3156
Kontrollrapport 2010 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Gjerstad kommune
Vi har gjennomført kontroller knyttet til skatteoppkreverfunksjonen for Gjerstad kommune for 2010. Regnskapet viser per 31. desember 2010 en skatte- og avgiftsinngang1 til fordeling mellom skattekreditorene (etter fradrag for avsetning til margin) på kr 160 422 753 og utestående
restanser2 på kr 6 973 960 herav berostilte krav på kr 1 269 201. Skatteregnskapet er avgitt av
kommunens skatteoppkrever den 21. januar 2011.
Oppgaver og kontroll
Grunnlaget for skatteetatens kontroll av skatteoppkreverfunksjonen er "Instruks for skattekontorenes kontroll av skatteoppkreverne" av 29. november 2007.
Skattekontoret har ansvaret for å avklare at skatteoppkreverfunksjonen utøves tilfredsstillende i henhold til gjeldende regelverk på følgende områder:
Ressurser og tilpasset organisering
Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskapet
Skatte- og avgiftsinnkreving
Arbeidsgiverkontroll
Riksrevisjonen har ansvaret for revisjon av skatteoppkreverfunksjonen. Skatteetaten utfører oppgavene med kontroll av skatteoppkreverfunksjonen.
Omfanget av kontrollen
Skattekontoret har i 2010 ikke gjennomført stedlig kontroll av skatteoppkreverkontoret for områdene skatteregnskap og innkreving. Siste stedlige kontroll ble avholdt 28. mai 2008.
Skattekontoret har 16. og 17. november 2010 gjennomført stedlig kontroll av Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Agder.
1 Sum innbetalt og fordelt til skattekreditorene
2 Sum åpne (ubetalte) forfalte debetkrav
Postadresse Postboks 2412
3104 Tønsberg
Besøksadresse
Se www.skatteetaten.no Org. nr: 991733078
Sentralbord 800 80 000
Telefaks
For elektronisk henvendelse se www.skatteetaten.no 33 74 12 00
2011/3156 Side 2 av 3
Skattekontoret har i 2010 gjennomført kontorkontroll av skatteoppkreverkontoret for områdene skatteregnskap, innkreving og arbeidsgiverkontroll.
Skatteoppkreverkontoret har gitt tilbakemelding på pålegg og anbefalinger som er gitt.
Resultat av utført kontroll
Basert på utført kontroll mener skattekontoret følgende:
Ressurser og tilpasset organisering
Etter en samlet vurdering finner skattekontoret at skatteoppkreverkontoret ikke har vært organisert slik at gjøremålene i henhold til skatteoppkreverinstruksen kan utføres tilfredsstillende.
Det anmerkes at det er avdekket følgende vesentlige forhold hvor gjeldende lov, forskrift eller instruks ikke er overholdt:
Skatteoppkreveren har ikke utarbeidet virksomhetsplan for kontoret slik skatteoppkreverinstruksen
§ 2-2 nr. 2 krever.
Skattekontoret har også merket seg at skatteoppkrever i sin årsrapport har anført at internkontrollen i 2010 ikke har vært tilfredsstillende.
Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskap
Etter en samlet vurdering finner skattekontoret at regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen av skatteregnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk og gir et rettvisende uttrykk for skatteinngangen i regnskapsåret.
Det anmerkes imidlertid at det er avdekket følgende vesentlige forhold hvor gjeldende lov, forskrift eller instruks ikke er overholdt:
Skatteoppkrever er gitt pålegg om mangelfull avstemming av arbeidsgivere i henhold til skatteoppkreverinstruksen.
Skatte og avgiftsinnkrevingen
Etter en samlet vurdering finner skattekontoret at utførelsen av innkrevingsarbeidet i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk, men utføres ikke i tilstrekkelig omfang.
2011/3156 Side 3 av 3
Det anmerkes at det er avdekket følgende vesentlige forhold hvor gjeldende lov, forskrift eller instruks ikke er overholdt:
Skatteoppkrever er gitt gjentatt pålegg om å sørge for at misligholdte betalingsavtaler blir fulgt opp med innfordringstiltak i henhold til Skattedirektoratets melding nr. 2/08.
Skatteoppkrever er gitt gjentatt pålegg om å sørge for at innfordringen skjer uten unødig opphold slik skatteoppkreverinstruksen krever.
Arbeidsgiverkontroll
Etter en samlet vurdering finner skattekontoret at utførelsen av arbeidsgiverkontrollen i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk, retningslinjer og utføres i tilstrekkelig omfang.
Ytterligere informasjon om kontrollene
Skattekontoret har gjennom sine kontrollhandlinger i 2010 gitt pålegg som er meddelt skatteoppkrever i brev av 20. januar 2011. I tillegg er anbefaling meddelt Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Agder i brev av 13. desember 2010 med kopi til skatteoppkrever.
J'
J'
Med hilsen
,W/
\Å '· ·
Kathrine Stein avdelingsdirektør Avdeling for innkreving Skatt sør
Kopi til:
Kontrollutvalget i Gjerstad kommune Kemneren i Østregionen, Aust-Agder Riksrevisjonen
Skattedirektoratet
MOTTATT GJERSTAD KOMMUNE | |
2 4 JAN 2011 | |
Arkivnr. | |
MOTTATT GJERSTAD KOMMUNE | |
2 4 JAN 2011 | |
Arkivnr. | |
FOR KEMNEREN I GJERSTAD
2010
INNLEDNING
Det følger av instruks for skatteoppkrevere§ 2-5 nr. 1 at skatteoppkreveren skal utarbeide en årsrapport som skal omtale alle ansvarsområder angitt i skatteoppkreverinstruksen. Det vil si at skatteoppkreverens virksomhet, skatteregnskapet, innfordring av krav og arbeidsgiverkontrollen skal omtales.
I henhold til instruksens § 3-1 nr. 3 skal årsregnskapet vedlegges rapporten.
I henhold til instruksens§ 2-5 nr. 2 skal rapporten sendes skattekontoret og kommunale styringsorganer innen 20. januar. Rapportering til kommunen, som er administrativt overordnet myndighet, skal sikre at den er kjent med skatteoppkreverens resultater og måloppnåelse.
Rapporten er avgitt med utgangspunkt i de ovennevnte krav. GENERELT OM KEMNERENS VIRKSOMHET KEMNERKONTORET
Kontoret har i 2010 bestått av følgende personer: Kemner 40 % stilling Espen Grimsland
Kontoret har i 2010 benyttet 0,49 årsverk til arbeid som angitt i skatteoppkreverinstruksen. Årsverkene ble fordelt på følgende måte:
Føring av skatteregnskap
Innfordring av skatt og arbeidsgiveravgift Kontrollvirksomhet
Informasjon og veiledning av skatteytere og regnskapsførere Skatteutvalg
Administrasjon
0,2 årsverk
0,2 årsverk
0,09 årsverk
0,0 årsverk
0,0 årsverk
0,0 årsverk
Gjerstad er med i et interkommunalt samarbeid om arbeidsgiverkontroll hvor det i 2010 ble kjøpt tjenester (kontroller) som tilsvarer 0,09 årsverk. Kontrollvirksomheten er således ikke utført av ansatte ved kemnerkontoret. Kontrollenheten har også ytt noe informasjonsvirksomhet rettet mot regnskapsførere.
Gjerstad kommune har med virkning fra 1. januar 2011 trådt inn i interkommunalt samarbeid om kemnerfunksjon med Tvedestrand, Åmli og Risør kommuner med kontorsted i Tvedestrand. Kontorets navn er Kemneren i Østregionen, Aust-Agder, og kemner er Hugo Røen. Denne rapport er ført i pennen av Hugo Røen. Espen Grimsland har medvirket med nødvendig informasjon.
INTERNKONTROLL
Kemneren er pålagt å sørge for at kontoret har en tilfredsstillende intern kontroll med rutiner og prosedyrer slik at krav til fremdrift og kvalitet blir oppfylt.
Ett samarbeid mellom NKK (Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund) og Skatt Sør med utarbeidelse av detaljerte beskrivelser for internkontroll og arbeidsrutiner ved kemnerkontorene antas å være ferdigstilt innen relativt kort tid. Disse vil bli tilpasset vårt kontor, og tatt i bruk så snart de er klar.
Det utarbeides, for hvert år, en virksomhetsplan i tråd med krav oppstilt i skatteoppkrever
instruksen§ 2-2 nr. 2, og skattedirektoratets retningslinjer.
Det har i 2010 ikke vært tilfredsstillende internkontroll ved kontoret. Det er gitt flere pålegg etter kontorkontroll fra Skattekontoret, både på innfordrings- og regnskapsvirksomheten.
Overgang til interkommunalt kontor vil sikre bedre kvalitet for fremtiden. VURDERING AV SKATTEINNGANGEN
Fra 2009 og frem til 2010 er følgende beløp innbetalt til Gjerstad kommune. Oversikten under viser totalt innbetalt skatt (ikke arbeidsgiveravgift) til staten, fylket og kommunen. Videre er kommunens andel spesifisert. Tallene er gitt i hele tusen kroner.
Totalt innbetalt skatt
132.589
132.004,
Kommunens Andel
38.656
41.441
De totale skatteinntektene har, som det fremgår av tabellen, blitt redusert noe fra 2009 til 2010.
For Gjerstad kommunes del hadde man for 2010 budsjettert med en skatteinngang på kr. 42.018.000, mens resultatet ble kr. 41.441.412. Gjerstad kommune hadde en vekst i skatteinntektene på 7,2 % fra 2009 til 2010.
Vekstsanslagene i revidert statsbudsjett for 2010 var 6,4 %, i forhold til skatteinngangen for 2009, samlet for alle landets kommuner. Det siste anslaget for 2010, i statsbudsjettet for 2011, var på 7,0 %.
Den totale skatteinngangen er redusert med kr. 585.000 fra foregående år. Det kommunale skatteøret forble uendret fra 2009 til 2010, og var 12,8 %.
SKATTEUTVALG
Det har ikke vært saker til behandling i skatteutvalget i 2010.
SKATTEREGNSKAPET
Skatteregnskapet er ført, avstemt og avlagt i samsvar med forskrift av 31.08.2005 nr. 943 om føring av skatteregnskapet. Årsregnskapet følger som vedlegg til denne rapport i tråd med skatteoppkreverinstruksen§ 3-1, nr. 3.
MARGINOPPGJØRET FOR 2009
Avsetning margin for 2009 pr 31.12.2009 | Kr 12.676.473 | |
Avsetning margin for 2009 periode 1-6 i 2010 | + | Kr 2.327.335 |
= sum avsetning margin for 2009 | = | Kr 15.003.808 |
- bruk av margin for 2009 | - | Kr 15.003.808 |
innestående margin | Kr 0 | |
Utbetalt overskytende forskudd for 2009 | Kr 15.450.512 |
I = For lite avsatt margin 1 = 1 Kr 446.104
Prosentsats marginavsetning er 11 %.
Marginavsetning for 2010 pr. 31.12.10 kr. 13.063.858. INNFORDRING AV KRAV RESTANSEUTVIKLINGEN SISTE ÅR
Prosentsats for 2010: 11
153 199
623 606 694 698'
22 810
'
32 18
- --------,
1400: 1600
4 186 009; 3 823 254
-------«««i
2 062 453 1607947,
I
I
59 119 0
Sum: 7 451231 6973960
Restansene for skatt og arbeidsgiveravgift pr. 31.12.2010 var kr. 6.973.960 mot kr. 7.451.231 pr. 31.12.2009.
Det har vært marginale økninger i de fleste kravtyper siste år. Men for kravtypene restskatt person og utskrevet forskuddsskatt person har det vært en nedgang i restansene. Det kan bero på at det har vært en økning av innfordringsvirkemidler fra foregående år.
Det er ikke foretatt avskrivninger i 2010. RESTANSEUTVIKLINGEN ELDRE ÅR
Det er viktig å være oppmerksom på at eldre krav utgjør en stor del av restansemassen. Restanser f.o.m. 1995 t.o.m. 2008 utgjør kr. 5.325.295. Eldre krav skal følges regelmessig opp for å prøve å finne dekningsmuligheter, samt med sikte på å unngå foreldelse. For eldre krav er ofte innfordringsmulighetene uttømt ved tidligere pågang, og en vesentlig del av kravene vurderes som uerholdelig.
INNFORDRINGENS EFFEKTIVITET
Pr. 30.06.10 var resultatkravet fra Skatt Sør til totalt innbetalt, restskatt for 2008 ikke oppfylt. Av fem måleparametre ble resultatkrav innfridd for tre. For kravtypen arbeidsgiveravgift var måloppnåelse 0,1 % under kravet.
Det ble avholdt 13 utleggsforretninger og nedlagt 45 utlegstrekk i 2010. Det er inngått 39 betalingsavtaler. Dette anses som noe høyt, da kemneren skal forholde seg til ny innfordringsstrategi fra overordnet forvaltningsorgan. En del av innfordringsstrategien er at kemneren skal være restriktiv med inngåelse av betalingsavtaler. Innfordringsstrategien vil føre til at det går noe lengre tid å få inn utestående krav. Det forutsettes at de fleste skatteytere skal betale ved forfall.
Mulighet for motregning av krav ved dekning i tilgodehavende beløp er benyttet.
ANVENDELSE AV SÆRNAMSKOMPETANSE
Kemneren er tillagt sæmamskompetanse på skatteinnfordringsområdet. Denne har blitt benyttet i 2010. Sæmamskompetansen har vært et godt middel i innfordringsarbeidet, og har ført til bedring i restansesituasjonen fra 2009 til 2010. Kompetansen innbærerer at man f'ar sikret krav, og nedlagt utleggstrekk raskt. Dette vil i mange tilfeller øke sannsynligheten for dekning av krav, da man har mulighet for å komme eventuelle andre kreditorer i forkjøpet.
ARBEIDSGIVERKONTROLL
Gjerstad er med i et interkommunalt samarbeid om arbeidsgiverkontroll. En løsning som fungerer svært bra, blant annet fordi ordningen innebærer at særlig god kompetanse på området er tilgjengelig i kontrollarbeidet.
Det er avholdt totalt 5 kontroller i 2010, hvorav 4 fullstendig stedlige kontroller, og 1 begrenset stedlig kontroll. Dette utgjør ett resultat på 6,2 %, noe over målet på 5 % fastsatt av skattedirektoratet.
Kontrollene har resultert i forslag om økning av grunnlag for arbeidsgiveravgift og inntektsgrunnlaget med kr. 747.597. Kontrollene har så langt ikke resultert i vedtak om økning av grunnlag for arbeidsgiveravgift eller økning i inntektsgrunnlaget.
Det er ikke utført informasjonsvirksomhet fra kontrollenhetens side overfor nye arbeidsgivere i kommunen., mens slik informasjon er gitt til regnskapsførere.
Kemnerkontoret driver fortløpende informasjonsvirksomhet overfor arbeidsgivere og skatteytere generelt.
Kemneren i Gjerstad
V/Kemneren i Østr nen, Aust-Agder, den 21.01.11
Kemner /Skatteoppkrever
Årsregnskap - kommune - sammendrag
Utvalgskriterier: Komm nr: '0911', Ar: '2010', Hovedbokstype: 'k'
Valgt år Forrige år
Likvider | 14 176 465 | 14 018 422 | |
Skyldig skattekreditorene | -1 040 696 | -1 287 693 | |
Skyldig andre | -71 908 | -54 253 | |
Innestående margin | -13 063 858 | -12 676 473: | |
Udisponert resultat | -3 | -3 | |
Sum | 0 | 0 | |
Arbeidsgiveravgift | -28 418 816 | -29 013 747 | |
Kildeskatt | 0 | 0 | |
Personlige skatteytere | -128 512 717 | -125 011 608 | |
Selskapsskatt | -3 813 522 | -7 963 406 | |
Renter | 313 518 | 385 829 | |
Innfordring | 8 784 | 394 | |
Sum | -160 422 753 | -161602538 | |
Fordelt til Folketrygden - arbeidsgiveravgift | 28 418 816 | 29 013 746 | |
Fordelt til Folketrygden - medlemsavgift | 35 892 420 | 36 953 233 | |
Fordelt til Fylkeskommunen | 8 226 019 | 7 549 284 | |
Fordelt til kommunen | 41 441 412 | 38 655 814 | |
Fordelt til Staten | 46 444 086 • | 49430460 | |
Krav som er ufordelt | 0 | ||
Sum | 160 422 753 | 161602538 | |
Sum totalt | 0 | 0 |
no,tn· 17 n1 ?011 .1? ?Q Arc:rønnc:J<:::an - knmm1,nø - c::::lmmønrir:::an !=:irfø 1
Dato: | 09.05.2011 | Elfi Brit Jonassen |
Arkivref: | 2010/645-7 / 026 | 37 11 97 62 |
Dato: | 09.05.2011 | Elfi Brit Jonassen |
Arkivref: | 2010/645-7 / 026 | 37 11 97 62 |
Familiehuset
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/37 | Kommunestyret | 19.05.2011 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/37 | Kommunestyret | 19.05.2011 |
Organisering av krisesenter fra 2011
Saksfremlegg
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre slutter seg til forslag til samarbeidsavtale mellom kommunene i Østre Agder og Grimstad kommune vedrørende organisering og drift av krisesenter i Østre Agder fra og med 01.01.11.
De budsjettmessige konsekvenser ved etablering av Østre Agder krisesenter legges inn i budsjett 2011 og handlingsprogram 2011-2014.
I Gjerstad kommune legges det administrative og budsjettmessige ansvaret for Østre Agder krisesenter til enheten familiehuset med virkning fra 01.01.11.
Vedlegg:
Samarbeidsavtale - Østre Agder Krisesenter
Saksopplysninger:
Bakgrunn for saken
Lov om krisesenter i kraft trådte i kraft 01.01.10. Loven pålegger kommunen å sørge for godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn utsatt for vold i nære relasjoner. 2010 har vært et overgangsår, hvor statlige og kommunale tilskudd til krisesentrene har vært stort sett som tidligere.
Gjerstad kommune har i likhet med samtlige kommuner i Aust-Agder i flere år hatt en avtale med Aust-Agder krisesenter på frivillig basis og gitt driftstilskudd. Når nå kommunene har fått oppgaven lovpålagt, har Østre Agder samarbeidet initiert en interkommunalt samarbeid. Det er utarbeidet et forslag til samarbeidsavtale gjeldende fra 01.01.11. Forslaget følger vedlagt.
Problemstilling
Hvordan vil Gjerstad kommune møte lovens krav om krisesentertilbud for sine innbyggere? Er forslag om en interkommunal ordning tilfredsstillende for Gjerstad kommune?
Faglige merknader/historikk
Østre Agder samarbeidet oppnevnte våren 2010 en arbeidsgruppe for å utrede hvordan kommunene i Østre Agder i fellesskap kunne ta tak i utfordringen i forhold til dette nye kommunale ansvaret. Arbeidsgruppens mandat har vært å utarbeide et forslag til en samarbeidsavtale om fortsatt drift av Aust-Agder krisesenter som et interkommunalt tiltak med Arendal kommune som vertskommune.
Gruppen har bestått av
Rune Hagestad, ordfører i Gjerstad,
Torill Skår, kommunalsjef i Arendal,
Bjørn Haugersveen, enhetsleder i Risør.
Kåre Andersen, Arendal kommune, har vært sekretær for arbeidsgruppa.
Saken om organisering av krisesenter fra 2011 fremlegges nå parallelt i flere kommuner innenfor Østre Agder.
Historikk
Krisesenteret i Aust-Agder ble opprettet som en nødtelefon i 1981, og var i begynnelsen basert på frivillige ufaglærte vakter. I dag er alle tilsatt og har ordnede lønns- og arbeidsforhold samt forsikrings- og pensjonsordninger i hht gjeldende regelverk. Alle ledige stillinger blir utlyst eksternt og den enkelte blir tilsatt på bakgrunn av kompetanse, erfaring og egnethet.
Krisesenteret har i dag 9,41 årsverk (inkludert 1,5 nye årsverk fra 2010) fordelt på 16 fast tilsatte. Alle tilsatte er kvinner.
Dagens organisering
Krisesenteret ble i 1996 organisert som en stiftelse, med Arendal kommune som vertskommune. I dag er senteret registrert som en KS-bedrift og medlem i Krisesentersekretariatet.
Styret har det overordnede faglige, administrative og økonomiske ansvaret og har representanter fra vertskommunen, KS, og de tilsatte. Den daglige ledelse av krisesenteret ligger hos daglig leder.
Økonomi frem til 31.12.10
Arendal kommune har som vertskommune ansvar for godkjenning av budsjett og regnskap. Fram til 31.12. 2010 dekker staten 80 % av budsjettet, mens kommunene spleiser på de resterende 20 %. Krisesenteret har i dag driftsavtale med samtlige kommuner i Aust-Agder.
Aust-Agder krisesenter for kvinner er et døgnåpent tilbud til kvinner og barn utsatt for vold og mishandling.
I Gjerstad kommunes budsjett for 2010 ligger det inne 22 097,- til krisesenteret.
Saksdokumenter:
Hvilket tilbud gis i dag?
Tilbudet er bl.a.:
Å ta imot telefonhenvendelser (gir krisehjelp hele døgnet).
Å gi kvinnen og hennes barn et midlertidig og trygt botilbud.
Å gi råd, veiledning og praktisk hjelp.
Å formidle kontakt med offentlige kontorer, advokat, politi og lignende.
Å gjennomføre samtaler – grupper og dagbrukere.
Å gi ettervern.
Å gi barna trygghet og positiv opplevelse.
Å gi barna samtaler, hjelp og støtte.
Å gi hjelp til å løsrive seg og starte et liv uten overgrep.
Krisesenteret skal være et lavterskeltilbud – en trenger ingen henvisning og det skal alltid være plass.
Statistikk
Krisesenteret hadde i 2009 høy aktivitet. 40 kvinner og 34 barn har overnattet på senteret med til sammen 3715 overnattingsdøgn, hvilket betyr et gjennomsnitt på over 10 brukere hver natt.
I løpet av 2009 ble det gjennomført 467 dagsamtaler fordelt på 79 dagbrukere.
Flere av kvinnene har utenlandsk opprinnelse, men blant disse har mer enn 60 % av overgriperne norsk opprinnelse.
I tillegg til dette kommer telefonisk dialog med kvinner som av ulike årsaker ikke ønsker å oppsøke Krisesenteret.
I 2009 hadde Krisesenteret 1449 telefonhenvendelser som omhandlet brukere. Av disse var 215 krisetelefoner.
Gjeldende regelverk på området
Krisesenterlova ( 01.01.10) har slik formulering i §§ 1-4 som tydeliggjør kommunens ansvar:
§ 1. Formålet med lova
Formålet med denne lova er å sikre eit godt og heilskapleg krisesentertilbod til kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar.
§ 2. Krav til krisesentertilbodet
Kommunen skal sørgje for eit krisesentertilbod som skal kunne nyttast av personar som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, og som har behov for rådgjeving eller eit trygt og mellombels butilbod.
Tilbodet skal gi brukarane støtte, rettleiing, hjelp til å ta kontakt med andre delar av tenesteapparatet og skal omfatte:
eit krisesenter eller eit tilsvarande gratis, heilårs, heildøgns, trygt og mellombels butilbod, og
eit gratis dagtilbod, og
eit heilårs og heildøgns tilbod der personar nemnde i første ledd kan få råd og rettleiing per telefon, og
oppfølging i reetableringsfasen, jf. § 4.
Enkeltpersonar kan vende seg direkte til krisesentertilbodet som nemnt i andre ledd, utan tilvising eller timeavtale.
Kommunen skal sørgje for god kvalitet på tilbodet, mellom anna ved at dei tilsette har kompetanse til å ta vare på dei særskilte behova til brukarane.
Butilbodet til kvinner og butilbodet til menn skal vere fysisk skilde.
Departementet kan gi forskrift om krav til kompetanse hos dei tilsette og krav til fysisk sikring av lokale.
§ 3. Individuell tilrettelegging av tilbod
Kommunen skal sørgje for at tilbodet så langt råd er blir lagt til rette slik at det kjem dei individuelle behova til brukarane i møte.
Kommunen skal sørgje for å ta vare på barn på ein god måte som er tilpassa deira særskilte behov, og skal også sørgje for at barn får oppfylt dei rettane dei har etter anna regelverk.
Kommunen skal sørgje for at brukarar av bu- og dagtilbodet får tilgang til kvalifisert tolk dersom det er nødvendig for at dei skal få eit fullgodt tilbod. Kommunen skal sørgje for rutinar for kvalitetssikring, bestilling og betaling av tolketenester.
§ 4. Samordning av tenester
Kommunen skal sørgje for at kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, får ei heilskapleg oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbodet og andre delar av tenesteapparatet.
Tilbod og tenester etter denne lova kan inngå som ledd i samordninga av ein individuell plan etter anna lovgiving, jf. sosialtjenesteloven § 4-3 a, pasientrettighetsloven § 2-5, psykisk helsevernloven § 4-1 og lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 6-2 a.
Kommuneloven har i § 28b. Bestemmelse om administrativt vertskommunesamarbeid :
En kommune (samarbeidskommune) kan avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning.
Bestemmelsen i nr. 1 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner.
Delegasjon av myndighet som nevnt i nr.1 skjer ved at kommunestyret eller fylkestinget selv gir instruks til egen administrasjonssjef om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen.
Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet der delegasjon er skjedd i samsvar med nr. 3.
En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndighet i saker som alene gjelder samarbeidskommunen eller berørte innbyggere.
For vedtak vertskommunen treffer etter delegasjon fra en samarbeidskommune, har samarbeidskommunen samme omgjøringsmyndighet som etter forvaltningsloven § 35 første ledd.
Tidligere vedtak
Livsløpskomiteen ble orientert om den nye loven om Krisesenter i sitt møte den 8. desember 2009.
Styret i Østre Agder behandlet arbeidsgruppens forslag til organisering/forslag til samarbeidsavtale i møte den 27.9.2010 og det refereres fra protokollen:
Kommunalsjef Torill Skår i Arendal informerte om saken. Grimstad kommune var tilstede under presentasjonen. Styret vedtok å anbefale en vertskommunemodell for organisering av krisesenteret. Utdelt forslag til vedtekter for krisesenteret ble gjennomgått. Styret ba om at vedtektene ble justert i tråd med innspill fremkommet i møtet. I forhold til styringsmodell anbefales at rådmennene og ordførerne i de
aktuelle kommunene kalles inn til et drøftingsmøte før budsjettbehandlingen hver høst. Videre anbefales at evt. overskudd setts av på eget fond. Dette skal bidra til å sikre en forutsigbar økonomi for de deltakende kommunene.
I forbindelse med dialogen som har vært mellom Aust-Agder krisesenter og Arendal kommune/Østre-Agder fattet styret i Aust-Agder krisesenter 01.09.10 følgende vedtak:
”Arendal kommune har bedt om styrets oppfatning ifm med virksomhetsoverdragelsen. Styret ser positivt på at kommunen har valgt en løsning med vertskommunemodell og at virksomhetsoverdragelse vil skje fra 01.01.11.
Styret er svært glad for at kommunen har innsett at krisesenteret trenger umiddelbart nytt hus, da eksisterende lokaler ikke fungerer.
Styret har startet opphevelsen av stiftelsen, og ser positivt på overføring av alle stiftelsens verdier til det nye interkommunale krisesenteret. Dette forutsetter imidlertid godkjenning av lotteri og stiftelsestilsynet.”
Rådmannens vurdering/merknader:
Gjeldende budsjettforutsetninger
Forslaget til ny organisering, innebærer at Arendal kommune utarbeider driftsbudsjett fra og med 2011.
Fra 2011 vil deler av kommunens merkostnader i forbindelse med de lovpålagte tiltak i forhold til krisesenter bli innlemmet i rammetilskuddet.
I vedlagte forslag til samarbeidsavtale, foreslås det at netto drifts- og kapitalutgifter fordeles prosentvis på de deltagende kommunene etter siste endelige innbyggertall.
Som det fremkommer nedenfor, er Gjerstad kommunes kostnader fra 2011 anslått til å bli i kr 193.645,-.
Alternative løsninger og konsekvenser
Frem til 01.01.11 har samtlige av Aust-Agders kommuner deltatt med driftstilskudd i forhold til Aust-Agder krisesenter. Styret i Østre Agder har i løpet av 2010 gjennomført en prosess for å avklare hvilke kommuner som vil være med i felles krisesenterløsning fra 01.01.2011 og hvordan dette bør organiseres.
Følgende kommuner har gitt signaler om at de ønsker å være med:
Arendal, Tvedestrand, Risør, Gjerstad, Froland, Åmli, Vegårshei og Grimstad. De øvrige kommuner i fylket er forespurt, men har foreløpig valgt å stå utenfor samarbeidet.
Forslag til organisering fra 2011
Arbeidsgruppen har tilrådd at driftskonseptet slik det er i dag ved Aust-Agder krisesenter opprettholdes. Lokalitetene er ikke tilfredsstillende, og på et senere tidspunkt må en forvente at det vil bli igangsatt arbeid i forhold til nye lokaler.
Krisesentertilbudet til menn skal være klart adskilt fra kvinner og barn. Det er ikke tilfredsstillende å utvide kapasiteten i eksisterende lokaliteter. Det totale krisesentertilbudet utvides i første omgang med en kommunal utleiebolig for menn, i Arendal og det foreslås å inngå leiekontrakt for utleieboligen med Arendal kommune eiendom KF.
Aust-Agder krisesenter foreslås organisert etter samme modell som legevakten og Østre Agder Brannvesen. Det vil si at krisesenteret etableres som en enhet med enhetsleder på linje med øvrige enheter i Arendal kommune. Dette innebærer at virksomheten følger kommunens årshjul og knyttes organisatorisk opp til kommunalsjef helse og omsorg i Arendal kommune.
Forslag til navn
Navnet foreslås endret til Østre Agder krisesenter.
Virksomhetsoverdragelse
Det er foreslått at Aust-Agder krisesenter overføres til Arendal kommune i tråd med bestemmelsene om virksomhetsoverdragelse i Arbeidsmiljøloven.
Vertskommunesamarbeidet skal videreføre driften av krisesenter slik det i all hovedsak drives i dag. På den måten er virksomhetens identitet bevart ved overføringen.
Oppløsning av stiftelsen:
Styret i stiftelsen må igangsette og gjennomføre prosessen med oppløsning av stiftelsen overfor stiftelsestilsynet. Denne prosessen innbefatter også realisering av eiendommen hvor krisesenteret i dag driver sin virksomhet. Styret må da søke stiftelsestilsynet om tillatelse til å overføre midlene fra realisering av eiendommen til den nye virksomheten (vertskommunesamarbeidet). Hvorvidt stiftelsen vil være avviklet pr. 01.01.11 vil være avhengig av saksbehandlingstiden ved stiftelsestilsynet.
Bygningsmessige forhold:
I dag holder krisesenteret til i gamle lokaler. Lokalene er trange, med lav takhøyde og i følge krisesenteret lite egnet til formålet uten en totalrenovering. Det vesentligste argumentet for å vurdere utbygging eller nye lokaler er likevel behovet for større plass tilpasset dagens behov. Bygget er registrert i SEFRAK – registeret som verneverdig og gjør det vanskelig å foreta eksteriørmessige endringer. Krisesenteret overtok eiendommen av Arendal kommune, og i kjøpsavtalen ble det avtalt at kr 600 000,- skulle utbetales til Arendal kommune dersom bygget selges.
Arbeidsgruppen som var nedsatt av Østre Agder har sett på ulike forslag med hensyn til lokaler i framtiden. Gjennomgangen har vist at det sannsynligvis må finnes nye lokaler til krisesenteret. Det er enighet med stiftelsen om at hele verdien av dagens bygg legges inn i et nytt prosjekt. En autorisert takstmann har vurdert bygget og har satt verdien til kr 3 150 000,-.
Fram til nytt bygg er på plass driftes krisesenterets tilbud fra dagens lokaler. I tillegg leies det 2 eksterne leiligheter. Den ene er et tilbud til menn og den andre er en gjennomgangsleilighet til kvinner med etter hvert noe mindre oppfølgingsbehov. Begge leilighetene innredes med kontorer og samtalerom, som ikke er tilfredsstillende løst i dagens lokaler.
Videre drift av krisesenteret vil over tid fordre betydelige utbedringer eller nybygg. Plasseringen av et nytt bygg er åpent, og Arendal kommune som vertskommune vurderer flere alternativer til plassering. Konkret beslutning om lokalisering samt tidspunkt for bygging vil det være nødvendig å komme tilbake til i de løpende budsjett- og handlingsplanprosessene.
Et nybygg er kostnadsmessig anslått til kr 20 mill. Dette vil kunne bli en avskrivningskostnad på 1,3 mill. Avskrivingskostnadene er foreslått fordelt på de samarbeidende kommunene med samme norm som fastsetting av driftstilskuddet. Dette blir en problemstilling når et nybygg eventuelt kommer.
Økonomi - fordeling av utgifter mellom medlemskommunene fra og med 2011 Driftsutgifter
Krisesenteret har i 2010 hatt et brutto utgiftsbudsjett på kr 5 252 000. I tillegg har krisesenteret den 3.5.2010 etter søknad fra Arendal kommune til barne-, ungdoms- og familiedirektoratet fått følgende tilleggsbevilgning for 2010 og 2011:
2010 | 2011 | |
Tolketjeneste | 50 000 | 50 000 |
Kompetanseoppbygging | 50 000 | 50 000 |
Lønnsutgifter til 50 % stilling som miljøterapeut tilbud | 150 000 | 252 500 |
menn (7 måneders virkning i 2010) | ||
Lønnsutgifter til 1 stilling barnefaglig ansvarlig (7 måneders virkning i 2010) | 287 500 | 505 000 |
SUM | 537 500 | 857 500 |
Helårsvirkningen av tilleggsbevilgningen for 2010 videreføres og blir en del av det som innlemmes i rammefinansieringen fra 2011. Det er derfor naturlig å ta utgangspunkt i følgende grunnlag for budsjettet til Krisesenteret i 2011 når det gjelder driftsutgifter:
Driftsbudsjett videreført fra 2010 | kr 5 252 000 |
Diverse økninger knyttet til 2 leiligheter utenom senteret og evt andre mindre endringer | kr 300 000 |
Tilleggsbevilgninger fra 2010 (helårsvirkning) | kr 857 500 |
Justering for lønn og pensjon | 290 312 |
Totalt | kr 6 699 812 |
Med nåværende innbyggertall vil dette gi følgende fordeling mellom kommunene:
Til fordeling | |||
Driftskostnader | kr 6 699 812 | ||
Kapitalkostnader | kr 0 | ||
Kommune | Endelig folketall 01.jan.10 | %-andel-11 (alle) | kr 6 699 812 |
0901 Risør | 6 895 | 8,00 % | kr 536 218 |
0904 Grimstad | 20 430 | 23,71 % | kr 1 588 824 |
0906 Arendal | 41 660 | 48,36 % | kr 3 239 863 |
0911 Gjerstad | 2 490 | 2,89 % | kr 193 645 |
0912 Vegårshei | 1 890 | 2,19 % | kr 146 984 |
0914 Tvedestrand | 5 935 | 6,89 % | kr 461 560 |
0919 Froland | 4 990 | 5,79 % | kr 388 068 |
0929 Åmli | 1 860 | 2,16 % | kr 144 651 |
86 150 | 100,00 % | kr 6 699 812 |
For Gjerstad kommune vil kostnadene medføre en merutgift på kr 171.558.
Arbeidsgruppen tilrår at dagens bemanning i krisesenteret beholdes på tross av nedgang i antall deltakende kommuner, men det forutsettes samtidig at disse også tar ansvaret for tilbudet til menn. Det forutsettes videre at det er rom for å ta imot evt. andre kommuner i Aust-Agder innenfor eksisterende bemanningsramme, dersom dette på et senere tidspunkt blir aktuelt.
Ansvar i egen kommune
Som det fremgår av forslag til samarbeidsavtale, foreslås at styret i Østre Agder utgjør samarbeidsutvalget for det nye Østre Agder krisesenter.
Administrativt må Østre Agder krisesenter plasseres organisatorisk og budsjettmessig i egen kommune. Rådmannen anser det hensiktsmessig å legge ansvaret til Familiehuset også i fortsettelsen.
Konklusjon
Gjerstad kommune har på ingen måte mulighet for på egenhånd å etablere et krisesenter med de oppgaver som er nedfelt i loven, jfr. ovenfor.
Krisesenterets målsettinger og plattform er nedfelt i Aust-Agder krisesenters årsmelding. Oppgavene og tilbudet er i tråd med de oppgaver som kommunen nå er pålagt gjennom lov, med unntak at det nå også er menn som skal omfattes av tilbudet.
I tråd med tilrådingen fra Østre Agder samarbeidet tilrår rådmannen at kommunestyret slutter seg til tilrådingen fra Østre Agder og godkjenner samarbeidsavtalen, med Arendal kommune som vertskommune for et vertskommunesamarbeid organisert etter kommunelovens § 28b.
Melding om vedtak sendes til: Arendal kommune,
Torill Skår,
Kommunalsjef helse og omsorg.
SAMARBEIDSAVTALE ØSTRE AGDER KRISESENTER
(Behandlet i de deltakende kommuner …..)
Formål
Østre Agder krisesenter (heretter kalt Krisesenteret) skal sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner.
Østre Agder krisesenter er et vertskommunesamarbeid organisert etter kommunelovens
§ 28 bokstav b.
Deltakerne
Deltakere i Krisesenteret er de kommuner som har inngått denne avtale., og de kommuner som senere tiltrer Krisesenteret, se avtalens pkt. 3.
Vertskommunens ansvar
Arendal kommune er arbeidsgiverkommune med budsjett- og arbeidsgiveransvar. Kommunen står for den daglige ledelse av Krisesenteret og er sekretariat for samarbeidsutvalget.
Vertskommunen kan inngå avtale med nye kommuner om deltagelse i Krisesenteret. Før nye avtaler inngås skal samarbeidsutvalget uttale seg.
De øvrige kommuners ansvar
De øvrige deltagende kommunene kjøper tjenester av Arendal kommune i henhold til vilkårene i denne avtalen.
Samarbeidsutvalg
Styret i Østre Agder utgjør samarbeidsutvalget.
Rådmennene og ordførerne i de deltakende kommunene i Østre Agder krisesenter møter i samarbeidsutvalget i september hvert år til et statusmøte. Rådmannen i vertskommunen skal på disse møtene presentere neste års budsjett.
Vertskommunen kan forelegge saker for samarbeidsutvalget som administrasjonen ønsker uttalelse/råd om.
Samarbeidsutvalget kan selv ta opp saker med vertskommunen som utvalget mener har betydning for Krisesenterets funksjon.
Finansiering/ økonomi
Netto drifts- og kapitalutgifter fordeles prosentvis på de deltagende kommunene etter siste endelige innbyggertall.
Arendal kommune fakturerer A-konto de øvrige deltagende kommunene en gang pr. år, med betalingsfrist 1. juli. Endelig oppgjør for regnskapsåret foretas i sammenheng med revisjonsbekreftet regnskap.
Dersom endelig regnskap for krisesenteret viser regnskapsmessig overskudd, skal vertskommunen sette beløpet av på bundet fond.
Dersom endelig regnskap for krisesenteret viser regnskapsmessig underskudd, og fondsmidler fra tidligere år ikke dekker opp dette, skal hver enkelt deltakerkommunes andel av underskuddet legges til ved A-kontobetalingen for kommende regnskapsår.
Oppsigelse/ oppløsning
Hver av partene kan si opp avtalen med 1 års varsel regnet fra 01/01. Det gis ingen form for økonomisk kompensasjon til en kommune dersom den velger og si opp avtalen og tre ut av samarbeidet.
Den kommunen som eventuelt trer ut av samarbeidet, er ved uttreden forpliktet til å innbetale restverdi av kapitalkostnaden som vedkommende kommune svarer for.
Tvister
Enhver tvist om forhold etter avtalen, eller med utspring i denne, avgjøres ved frivillig voldgift i henhold til tvisteloven § 7-1.
Dato: | 12.05.2011 | Lars Lauvhjell |
Arkivref: | 2011/530-2 / 026 | 37119731 |
Dato: | 12.05.2011 | Lars Lauvhjell |
Arkivref: | 2011/530-2 / 026 | 37119731 |
Rådmannen
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/38 | Kommunestyret | 19.05.2011 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/38 | Kommunestyret | 19.05.2011 |
Strategidokument for Østre Agder
Saksfremlegg
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune slutter seg til det framlagte utkastet til strategidokument for Østre Agder.
Vedlegg:
Utkast til strategidokument for utvikling av Østre Agder-samarbeidet. (Sendt ut tidligere)
Innspill til framtidig strategi fra Gjerstad kommune
Saksopplysninger:
Utkast til strategidokument ble behandlet i styret i Østre Agder 15.04.2011. Styret ønsket at den enkelte kommune skulle behandle dokumentet politisk i løpet av mai måned, og eventuelt komme med innspill til utkastet. Styret vil deretter utarbeide et endelig strategidokument, som så vil bli lagt fram til behandling og godkjenning i kommunene i løpet av høsten 2011.
Arbeidet med dette strategidokumentet startet opp med en samling for styret (ordførerne) og rådmenn 27. – 28. september 2010. I etterkant av denne samlingen kom ordførerne og rådmennene med innledende innspill med ønsker og behov til framtidig strategi fra hver kommune. Dette ble så fulgt opp med et felles møte for alle kommunestyrene 17.01.2011, der strategi og videre samarbeid i Østre Agder var tema.
Det framlagte utkastet til strategidokument er utarbeidet av sekretæren i Østre Agder, i samarbeid med styreleder og rådmannsgruppa, og er drøftet med styret underveis i prosessen.
Gjerstad kommunestyre inviteres med dette til å gi innspill til utkast til strategidokument for Østre Agder.
Rådmannens vurdering/merknader:
Behovet for samarbeid og samhandling mellom kommunene synes å bli stadig større. Vi opplever økte krav til kvalitet og kompetanse i den kommunale tjenesteytingen, i takt med flere og mer omfattende tjenestetilbud innen kommunal sektor. På mange områder blir tjenestene stadig mer krevende og komplekse, noe som innebærer en løpende utfordring for mindre kommuner med små fagmiljøer. En gjennomgående svak kommuneøkonomi gjør det også vanskelig å ivareta alle krav og pålegg, og ikke minst møte forventninger blant innbyggerne på en god nok måte. Store statlige reformer som er på gang, bare forsterker disse utfordringene. Samhandlingsreformen, som gradvis vil tre i kraft fra 1. januar 2012, er et klart eksempel på det.
Etter rådmannens vurdering er det derfor viktig for Gjerstad kommune å være med i et interkommunalt regionsamarbeid. Østre Agder-samarbeidet vil gi oss mulighet til å yte et fortsatt godt tjenestetilbud til våre innbyggere, og vil også bidra til å styrke både egen kommune og hele regionen.
Interkommunalt samarbeid er krevende på mange måter, og innebærer at en både må gi og ta. Derfor er det viktig at vi er tydelige på våre ønsker, krav og behov, og er med på å påvirke både innhold og retning for samarbeidet.
Samarbeidet innen Østre Agder er under stadig utvikling og forbedring, og dette strategidokumentet er et viktig ledd i denne prosessen. Rådmannen mener at dette dokumentet legger et godt grunnlag for et nyttig og nødvendig samarbeid videre.
Melding om vedtak sendes til:
Østre Agder
Tilbakemelding fra Gjerstad kommune 20.10.2010.
Med utgangspunkt i vedtekter, formål og organisering for Østre Agder
Hva skal Østre Agder prioritere videre?
Hva er viktig for den enkelte kommune i videre samarbeid?
Styrking av regionen Øst i Agder
Gjøre regionen mer attraktiv
Øke innflytelsen og ”makta” til regionen
Styrke felles arbeidsmarked i regionen
Bedre samferdsel og infrastruktur
”Det som er godt for Gjerstad/Østregionen er godt for Sørlandet”
Samarbeid innen tjenesteproduksjon
Gi et godt tjeneste- og servicetilbud til innbyggerne i Gjerstad ved å samarbeide om tjenester
Oppretteholde kompetanse i kommunene og regionen
Rekruttering av ny kompetanse
-
Hvilke forventninger og krav har den enkelte kommune til samarbeidet?
Samarbeid skal styrke og bedre den enkelte kommunes framtidsmuligheter.
Alle kommunene må ”få” noe – lokalisering
Raushet og forståelse for den enkelte kommunes behov og egenart.
Bedre og mer oversiktlig struktur på styringen av interkommunale samarbeidtiltak og prosjekter.
Kartlegge aktuelle områder som er aktuelle for interkommunalt samarbeid, og ta noen prinsipielle og overordnede beslutninger. Lage en langsiktig strategi, - ikke bare ta en ting om gangen etter som det dukker opp.
Årlig fellesmøte for alle kommunestyrene i Østre Agder.
Hva er aktuelle samarbeidsområder?
Areal- og transportplanlegging, næringsutvikling, tjenesteproduksjon, kompetanseutvikling (event. hva/hvilket område)
Areal, transport og infrastruktur
Næringsutvikling
”Samfunnsbygging”
Kompetanseheving – kursing
Konkrete tiltak (i tillegg til Samhandlingsreformen):
Lønn, regnskap økonomi
Tekniske tjenester: bygg - byggesak, VA - Klima/energi: styring/drift
Logopeditjenester
Regionplan Agder 2020 – hva er, blir og kan være Østre Agders rolle i det videre arbeidet?
Status: For liten gjennomslagskraft og tyngde på Sørlandet
Sørlandets ”problemområde”
Prøver å balansere Sørlandet, men greier det ikke helt.
For beskjedne – for dårlig selvtillit
Kontaktpunkt mot øst – nærhet til Østlandet/Oslofjordområdet
Attraktivt boområde
Rekreasjonsområde – turisme/reiseliv
Mye attraktive arealer
Kompetansenæringer
Kultur - festivaler
Hva det blir til er mye opp til oss selv, - hvilke grep vi tar, og hva vi gjør og bestemmer oss for, - hva vi vil!
Dato: | 19.04.2011 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2011/170-4 / 004 | 37 11 97 50 |
Dato: | 19.04.2011 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2011/170-4 / 004 | 37 11 97 50 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/11 | Administrasjonsutvalg | 10.05.2011 |
11/7 | Arbeidsmiljøutvalg | 10.05.2011 |
11/11 | Eldreråd 2007 - 2011 | 03.05.2011 |
11/8 | Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne | 29.04.2011 |
11/30 | Formannskapet | 10.05.2011 |
11/39 | Kommunestyret | 19.05.2011 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/11 | Administrasjonsutvalg | 10.05.2011 |
11/7 | Arbeidsmiljøutvalg | 10.05.2011 |
11/11 | Eldreråd 2007 - 2011 | 03.05.2011 |
11/8 | Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne | 29.04.2011 |
11/30 | Formannskapet | 10.05.2011 |
11/39 | Kommunestyret | 19.05.2011 |
Årsmelding for 2010 Rådmannens innstilling:
Årsmeldingen tas til etterretning.
Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 10.05.2011
Enstemmig for rådmannens innstilling.
Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg - 10.05.2011
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Eldreråd 2007 - 2011 - 03.05.2011
Saksfremlegg
Rådet uttrykte bekymring for det høye sykefraværet i Visedal barnehage og enhet for Samfunn og teknikk og foreslo følgende:
”Det bør settes inn grep for å få ned sykefraværet”.
Rådmannens innstilling med dette tillegget ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - 29.04.2011
Rådet mente enhet for samfunn og teknikk burde få med kommentarer til personaldelen. Med denne kommentaren ble rådmannens innstilling vedtatt.
Saksprotokoll i Formannskapet - 10.05.2011
Enstemmig for rådmannens innstilling.
Vedlegg:
Årsmelding for 2010
Saksdokumenter:
Rådmannens årsmelding for 2010
Saksopplysninger:
Årsmeldingen er en rapportering på de målsettinger som kommunestyret har vedtatt i handlingsprogram og årsplan.
Meldingen gir en vurdering av måloppnåelse og aktivitet, og beskriver status for året 2010. Årsmeldingen er bygd opp etter samme struktur som handlingsprogrammet for 2010-2013. Årsmeldingen er formelt sett rådmannens årsmelding. Dette innebærer i praksis at årsmeldingen ikke skal vedtas av kommunestyret, men tas til etterretning. Kontrollutvalget og de politiske organ som meldingen sendes til på høring, kan komme med kommentarer og merknader til meldingen.
Rådmannens vurdering/merknader:
Måloppnåelse i 2010 har gjennomgående vært god når det gjelder tjenesteproduksjonen, og det har vært god oversikt og kontroll over den økonomiske utviklingen gjennom året. Den enkelte enhet har hatt god måloppnåelse på de fleste tjenesteområder, og det har også vært jobbet godt med felles mål. Behovet for god oversikt og styring av økonomien er stor siden lånegjelden har økt mye, og den økonomiske handlefriheten vil bli tilsvarende dårligere.
Rådmannen viser ellers til årsmeldingen og til regnskapet for 2010 og finner ikke grunn til å gi ytterligere kommentarer i saksutredningen.
Melding om vedtak sendes til:
Dato: | 29.04.2011 | Anne Solfrid Malmanger |
Arkivref: | 2011/538-1 / 006 | 37119737 |
Dato: | 29.04.2011 | Anne Solfrid Malmanger |
Arkivref: | 2011/538-1 / 006 | 37119737 |
Administrasjonsenheten
Saksnr Utvalg Møtedato
Administrasjonsutvalg Arbeidsmiljøutvalg
Likestillingsrapportering 2010
Saksfremlegg
Rådmannens innstilling:
Rapport om likestilling for 2010 tas til etterretning
Rapporten legges fram som kommunens likestillingsrapport for 2010 fra administrasjonsutvalget og følger årsmelding for 2010
Rapportering for kommende perioder innarbeides som en del av årsmeldingen slik kravet er nedfelt i Kommuneloven § 48.
Saksprotokoll i administrasjonsutvalget den 10.5.2011:
Innstillinga ble enstemmig vedtatt.
Vedlegg:
Oversikt over ansatte fordelt på stillingsprosent og kjønn
Oversikt over antall menn og kvinner ansatt i de ulike sektorer
Oversikt over lønnsutvikling
Oversikt over fortjeneste per månedsverk og gjennomsnittlig grunnlønn for kvinner i
% av menns lønn
Oversikt over sykefravær i perioden 4. kvartal 2009 til 3. kvartal 2010
Oversikt over uttatt permisjon i perioden 4. kvartal 2009 til 3. kvartal 2010
Saksdokumenter:
Handlingsplan for likestillingsarbeidet 2008-2012 i Gjerstad kommune
Likestillingsloven
Diskrimineringsloven
Diskriminerings og tilgjengelighetsloven
Arbeidsmiljøloven
Saksopplysninger:
Gjerstad kommunestyre vedtok 16.09.2004 ”Handlingsplan for likestilling”. Denne planen ble sist rullert i 2008 (Adm.utv.), og gjelder for perioden 2008 - 2012. I planen er følgende visjon satt opp for likestillingspolitikken: Gjerstad kommune skal ha full likestilling mellom kvinner og menn både i kvalitet og kvantitet.
I kommunelovens § 48 er det nedfelt en plikt for kommunene til å rapportere/redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i kommunen. Det skal redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
I Gjerstad kommune har det vært lagt fram egne rapporter om likestillingsarbeidet, denne rapporteringen kan skje ved at det innarbeides i kommunens årsmelding.
Rapporteringsplikten omfatter at det i årsberetningen skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling mellom kjønn blant de ansatte. Det skal også redegjøres for planlagte og gjennomførte tiltak for å fremme likestilling, sikre muligheter og hindre diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet og nedsatt funksjonsevne.
I Gjerstad kommunes Handlingsplan for likestilling er det kun satt mål for likestilling mellom kjønnene. Det blir derfor viktig å ta med i handlingsplanen for neste periode, tiltak for å fremme likestilling også på grunnlag av etnisitet og nedsatt funksjonsevne. Å ha fokus på disse områdene når det gjelder likestilling er et virkemiddel til gode tjenester, inkludering, rekruttering, bolyst og stedsutvikling. At det i lovverket også er et krav om rapportering på disse områdene gjør det til et absolutt å ta disse aspektene med i framtidige planer.
Det er Likestillings- og diskrimineringsombudet og diskrimineringsnemnda som har ansvar for å føre tilsyn med og medvirke til gjennomføring av det regelverk som likestillingsarbeidet reguleres av. I Gjerstad kommune har det til nå ikke vært gjennomført tilsyn fra Likestillings- og diskrimineringsombudet.
I følge handlingsplanen er hovedmålet for likestillingsarbeidet i Gjerstad kommune at kvinner og menn skal være sikret like muligheter til å delta i og påvirke Gjerstad kommunes drift og utvikling. Målene er spesifisert på fire ulike områder: personalpolitikk, organisasjon og ledelse, politikk og forvaltning/tjenesteyting.
Personalpolitikk:
Dette området omfatter rekruttering, stillinger og lønn. De skisserte tiltakene er fulgt opp ved utlysninger og ansettelser. Det er fortsatt forskjeller når det gjelder andel kvinner og menn i full stilling, se vedleggene: Oversikt over ansatte fordelt på stillingsprosent og kjønn og Oversikt over antall menn/kvinner ansatt i de ulike sektorer.
Det er heller ikke oppnådd reell likelønn mellom menn og kvinner, men tendensen går riktig veg. Se vedleggene: Oversikt over lønnsutvikling og Oversikt over fortjeneste per månedsverk og gjennomsnittlig grunnlønn for kvinner i prosent av menns lønn.
Organisasjon og ledelse:
Dette området omfatter kjønnsballanse ved nedsettelse av administrative prosjektgrupper og midlertidige utvalg, samt rekruttering av ledere. Det har ikke vært gjort noen organisatoriske endringer i løpet av året. Rådmannens ledergruppe har hatt samme kjønnsballanse som fra høsten 2009, 4 kvinner og 6 menn. En indikator på 50/50 innen 2012 synes å være en urealistisk målsetting.
Som kommunens største arbeidsgiver, bør Gjerstad kommune utvise størst mulig bevissthet ifht utlysing av stillinger både når det gjelder å oppfordre menn til å søke stillinger i kvinnedominerte yrker og vise versa. I utlysningstekstene bør det også tas med en oppfordring til søkere med annen etnisk bakgrunn enn
norsk om å søke stillingen. Når det gjelder etnisk bakgrunn kan for eksempel et framtidig mål være at andelen ansatte i kommunen skal gjenspeile andelen bosatte i kommunen.
Området politikk:
Sammensetningen i kommunens styrer, råd og utvalg har stort sett vært uendret i 2010 med unntak av en utskiftning i kommunestyret pga flytting fra kommunen. Vedkommende mann ble erstattet av en kvinnelig representant, noe som gav en økt kvinneandel, fordelingen er nå 13 menn og 8 kvinner.
Området forvaltning og tjenesteyting:
Det blir gitt det samme tilbudet om tjenester til kvinner og menn bosatt i kommunen. Det kan være aktuelt å ta inn i den planlagte brukerundersøkelsen om kommunens servicetilbud om det er forskjell på hvordan kvinner og menn opplever kommunens tilbud.
Rapportering på andre områder:
Permisjoner:
Oversikten over uttatt permisjon i perioden 4. kv.2009 til 3. kv. 2010 er utarbeidet av KS. Den viser at det har vært en økning i uttatte permisjoner i denne perioden. Den største andelen av permisjonene er på området svangerskap-/omsorgspermisjon. Det har i perioden ikke vært tatt ut permisjon uten lønn. Se vedlegg: Oversikt over uttatt permisjon….. .
Sykefravær:
Oversikten over sykefravær i perioden 4. kv. 2009 til 3. kv 2010 viser at det totalt er en økning i sykefraværet. Kvinner har høyest andel både for korte fravær (1-10 dager) og for lengre fravær(11->40 dager). Se vedlegg: Oversikt over sykefravær…. .
Livsfasepolitikk:
Gjerstad kommune har ingen vedtatt politisk plan for livsfasepolitikk. men fra 2008 har det vært en aktiv seniorpolitikk med formål å få beholde arbeidstakere i jobb lengst mulig etter fylte 62 år. I perioden 2008 til 2010 har 30 personer gjort bruk av tiltakene, 2/3 av disse er menn. 7 kvinner og 3 menn har benyttet seg av redusert arbeidstid, mens de øvrige 7 menn og 13 kvinner har inngått avtale om bonusbeløp. Det er planlagt en evaluering av seniortiltakene i forbindelse med utarbeidelse av en ny plan for livsfasepolitikk i kommunen.
Kompetanseheving:
Rapportering innenfor dette feltet kommer vi tilbake til når kommunen får en overordnet kompetanseplan basert på enhetenes kompetanseplaner.
Vedlegg
Oversikt over fortjeneste per månedsverk og gjennomsnittlig grunnlønn for kvinner i % av menns lønn Oversikt over lønnsutvikling
Oversikt over ansatte fordelt på stillingsprosent og kjønn Oversikt over antall menn/kvinner ansatt i de ulike sektorer
Oversikt over sykefravær i perioden 4. kvartal 2009 til 3. kvartal 2010
Oversikt over uttatt permisjon i perioden 4. kvartal 2009 til 3. kvartal 2010
Oversikt over fortjeneste per månedsverk og gjennomsnittlig grunnlønn for kvinner i % av menns lønn.
2008 | 2009 | 2010 | ||||
Justert for | Kvinners måneds- fortjeneste i % av menns | Kvinners grunnlønn i % av menns | Kvinners måneds- fortjeneste i % av menns | Kvinners grunnlønn i % av menns | Kvinners måneds- fortjeneste i % av menns | Kvinners grunnlønn i % av menns |
Alder | 92 | 87 | 91 | 86 | 91 | 88 |
2008 | 2009 | 2010 | ||||
Justert for | Kvinners måneds- fortjeneste i % av menns | Kvinners grunnlønn i % av menns | Kvinners måneds- fortjeneste i % av menns | Kvinners grunnlønn i % av menns | Kvinners måneds- fortjeneste i % av menns | Kvinners grunnlønn i % av menns |
Ansiennitet | 92 | 87 | 91 | 86 | 90 | 87 |
Arbeidstakergruppe | 99 | 96 | 99 | 96 | 100 | 98 |
Stillingskode | 97 | 95 | 97 | 96 | 99 | 98 |
Utdanning | 94 | 91 | 93 | 91 | 93 | 92 |
Oversikt over lønnsutvikling for fast- og timelønte i hoved- og bistillinger i Gjerstad kommune.
Kjønn | Måneds- fortjeneste 2010 | Grunn- lønn 2010 | Endring måneds- fortjeneste 2009-2010 | Endring i grunn- lønn 2009-2010 | Ansatte 2010 | Årsverk 2010 | Endring i årsverk 2009-2010 |
Kvinner og menn | 32.872 | 31.089 | 4,5 % | 5,1 % | 262 | 202 | -0,6 % |
Kvinner | 32.150 | 30.130 | 4,4 % | 5,4 % | 214 | 162 | 1,2 % |
Menn | 35.790 | 34.959 | 5,5 % | 5,0 % | 48 | 40 | -7,3 % |
Oversikten viser at Det har vært en endring i fortjeneste både for kvinner og menn ansatt i Gjerstad kommune.
Det var i 2010 ansatt 262 kvinner og menn mens tallet i 2009 var 259. Det har vært en endring i antall årsverk som viser at kvinner har en økt andel av de totale årsverk utført i kommunen.
Oversikt over ansatte fordelt på stillingsprosent og kjønn
2008 | 2009 | 2010 | |||||
Stillingsprosent | Kjønn | Antall ansatte | Prosent | Antall ansatte | Prosent | Antall ansatte | Prosent |
0 - 24,9 % | Kvinner og menn | 11 | 4,5 | 13 | 5,0 | 14 | 5,3 |
Kvinner | 8 | 4,1 | 9 | 4,3 | 9 | 4,2 | |
Menn | 3 | 6,1 | 4 | 8,2 | 5 | 10,4 | |
25 - 49,9 % | Kvinner og menn | 15 | 6,1 | 12 | 4,6 | 21 | 8,0 |
Kvinner | 15 | 7,6 | 11 | 5,2 | 19 | 8,9 | |
Menn | . | . | 1 | 2,0 | 2 | 4,2 | |
50 - 74,9 % | Kvinner og menn | 64 | 26,0 | 64 | 24,7 | 58 | 22,1 |
Kvinner | 61 | 31,0 | 61 | 29,0 | 53 | 24,8 | |
Menn | 3 | 6,1 | 3 | 6,1 | 5 | 10,4 |
2008 | 2009 | 2010 | |||||
Stillingsprosent | Kjønn | Antall ansatte | Prosent | Antall ansatte | Prosent | Antall ansatte | Prosent |
75 - 99,9 % | Kvinner og menn | 50 | 20,3 | 60 | 23,2 | 60 | 22,9 |
Kvinner | 48 | 24,4 | 58 | 27,6 | 58 | 27,1 | |
Menn | 2 | 4,1 | 2 | 4,1 | 2 | 4,2 | |
100 % | Kvinner og menn | 106 | 43,1 | 110 | 42,5 | 109 | 41,6 |
Kvinner | 65 | 33,0 | 71 | 33,8 | 75 | 35,0 | |
Menn | 41 | 83,7 | 39 | 79,6 | 34 | 70,8 |
Oversikten som er utarbeidet av KS, viser at det er stor andel kvinner ansatt i Gjerstad kommune med ulik stillingsbrøk. Spesielt med en prosent på 50 - 74,9 % er andelen kvinner høy. De fleste ansatte har 75 – 100 % stilling. Det jobbes bevist med å redusere andelen som ufrivillig er ansatt i lave stillingsbrøker.
Oversikt over antall kvinner og menn ansatt i de ulike sektorer
Kvinner | Menn | |||
Sektor | Andel kvinner i % | Andel menn i % | ||
I ALT | 214 | 48 | 82 | 18 |
Sentraladministrasjonen | 7 | 6 | 54 | 46 |
Oppvekst | 75 | 19 | 80 | 20 |
PP-tjeneste | 2 | 0 | 100 | 0 |
Grunnskole | 37 | 18 | 67 | 33 |
Barnehager | 35 | 1 | 97 | 3 |
Fritidshjem / SFO | 7 | 0 | 100 | 0 |
Helse/sosial | 121 | 11 | 92 | 8 |
Administrasjon | 0 | 2 | 0 | 100 |
Alm helsevern | 13 | 0 | 100 | 0 |
Alders- og sykehjem | 67 | 6 | 92 | 8 |
PU | 24 | 1 | 96 | 4 |
Hjemhjelp/-sykepl | 19 | 1 | 95 | 5 |
Sosialhjelp | 8 | 2 | 80 | 20 |
Andre virksomheter | 1 | 1 | 50 | 50 |
Kultur | 1 | 1 | 50 | 50 |
Teknisk sektor | 12 | 10 | 55 | 45 |
Ymse | 3 | 3 | 50 | 50 |
Oversikten som er utarbeidet av KS viser at det er stor forskjell mellom de ulike sektorene når det gjelder andel ansatte av kvinner og menn, i alt utgjør kvinner 82 % av de ansatte i Gjerstad kommune.
Oversikten må leses med bakgrunn i at inndelingen i enheter i Gjerstad ikke stemmer helt med inndelingen i tabellen.
Vedlegg: Oversikt over sykefravær
Sykefravær i Gjerstad kommune -
erioden 4. kvartal 2009 til 3. kvartal 2010
0 | |||||
I alt | 8,0 | 0,6 | 0,8 | 1,9 | 4,8 |
Menn | 6,4 | 0,4 | 0,8 | 1,5 | 3,6 |
Kvinner | 8,4 | 0,6 | 0,7 | 1,9 | 5,1 |
Undervisnin | 4,7 | 0,2 | 0,5 | 1, I | 2,8 |
Menn | 9,9 | 0,1 | 1,0 | 1,1 | 7,7 |
Kvinner | 1,6 | 0,2 | 0,2 | 1,1 | 0,0 |
Turnus | 9,0 | 0,6 | 0,9 | 2,8 | 'i |
Menn | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 0,0 |
Kvinner | 9,1 | 0,6 | 0,9 | 2,9 | 4,7 |
Annet | 8,6 | 0,7 | 0,8 | 1,6 | 5,6 |
Menn | 4,7 | 0,6 | 0,8 | 1,8 | 1,5 |
Kvinner | 9,9 | 0,7 | 0,7 | 1,5 | 7,0 |
Samlet sykefravær i perioden 4. kvartal 2008 - 3. kvartal 2009 var 7,2 mot 8,0 for perioden vist i tabellen over. Størst økning har det vært på fravær over 40 dager. Opplysningene er gitt av KS.
Vedlegg: Oversikt over uttatt permisjon Permisjoner i Gjerstad kommune -
I alt | 3,0 | 0,2 | 0,3 | 0,0 | ||
Menn | 1,4 | 0,1 | 0,9 | 0,0 | ||
Kvinner | 3,4 | 0,2 | 0,2 | 0,0 | ||
Undervisnin | 2,6 | 0,1 | 1,8 | 0,7 | 0,0 | |
Menn | 2,3 | 0,0 | 0,8 | 1,5 | 0,0 | |
Kvinner | 2,8 | 0,1 | 2,4 | 0,3 | 0,0 | |
Turnus | 5,7 | 0,1 | 5,4 | 0,3 | 0,0 | |
Menn | 0,4 | 0,0 | 0,0 | 0,4 | 0,0 | |
Kvinner | 5,8 | 0,1 | 5,4 | 0,3 | 0,0 | |
Annet | 1,6 | 0,3 | 1,0 | 0,2 | 0,0 | |
Menn | 1,0 | 0,2 | 0,2 | 0,6 | 0,0 | |
Kvinner | 1,8 | 0,3 | 1,3 | 0,1 | 0,0 | |
I alt | 3,0 | 0,2 | 0,3 | 0,0 | ||
Menn | 1,4 | 0,1 | 0,9 | 0,0 | ||
Kvinner | 3,4 | 0,2 | 0,2 | 0,0 | ||
Undervisnin | 2,6 | 0,1 | 1,8 | 0,7 | 0,0 | |
Menn | 2,3 | 0,0 | 0,8 | 1,5 | 0,0 | |
Kvinner | 2,8 | 0,1 | 2,4 | 0,3 | 0,0 | |
Turnus | 5,7 | 0,1 | 5,4 | 0,3 | 0,0 | |
Menn | 0,4 | 0,0 | 0,0 | 0,4 | 0,0 | |
Kvinner | 5,8 | 0,1 | 5,4 | 0,3 | 0,0 | |
Annet | 1,6 | 0,3 | 1,0 | 0,2 | 0,0 | |
Menn | 1,0 | 0,2 | 0,2 | 0,6 | 0,0 | |
Kvinner | 1,8 | 0,3 | 1,3 | 0,1 | 0,0 | |
i erioden 4. kvartal 2009 til 3. kvartal 2010
Permisjon med lønn (ved barns sykdom, svangerskaps- /omsorgspermisjon) har totaltsett økt fra fo1Tige periode(4. kv. 2008 - 3. kv. 2009), 2,1 mot 3,0 i siste periode. Størst økning var det på området svangerskaps-/omsorgspermisjon hvor andelen naturlig nok var størst for kvinner.
Dato: | 14.04.2011 | Cecilie A. Løvdal |
Arkivref: | 2010/1856-5 / 210 | 37119734 |
Dato: | 14.04.2011 | Cecilie A. Løvdal |
Arkivref: | 2010/1856-5 / 210 | 37119734 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/31 | Formannskapet | 10.05.2011 |
11/40 | Kommunestyret | 19.05.2011 |
11/12 | Administrasjonsutvalg | 10.05.2011 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/31 | Formannskapet | 10.05.2011 |
11/40 | Kommunestyret | 19.05.2011 |
11/12 | Administrasjonsutvalg | 10.05.2011 |
Årsregnskap 2010
Saksfremlegg
Rådmannens innstilling:
Det fremlagte driftsregnskap for 2010 som viser et regnskapsmessig mindreforbruk, kr 9.434.404, fastsettes som Gjerstad kommunes driftsregnskap for 2010.
Beløpet disponeres som følger.
Avsetning til ubundet disposisjonsfond: kr. 8.934.404 Avsetning til fond for kompetanseutvikling: kr 300.000
Avsetning til fond for samfunnsutvikling/kommuneplan: kr 200.000
Rådmannen gis fullmakt til å disponere fond for kompetanseutvikling og fond for samfunnsutvikling/kommuneplan.
Det fremlagte investeringsregnskapet for 2010 som viser et udekket beløp på kr.2.599.024 samt et udisponert beløp på kr. 1.890.148 fastsettes som Gjerstad kommunes investeringsregnskap for 2010.
Beløpene dekkes inn/disponeres som følger:
2 536 291 Dekkes ved ubrukte lånemidler
-1 890 148 Avsettes til ubundet investeringsfond
62 733 Dekkes ved bruk av ubundet investeringsfond
Saksprotokoll i Formannskapet - 10.05.2011 - -
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling:
Formannskapet behandler saken i møte den 10.05.2011 og innstillingen ettersendes.
Saksdokumenter:
Gjerstad kommunes regnskap for 2010
Revisjonsberetning for 2010
Kontrollutvalgets protokoll vedrørende regnskap 2010
Saksopplysninger:
Regnskapet for 2010 ble avsluttet 28.03.2011 og overlevert revisjonen samme dato. Arendal revisjonsdistrikt avga sin revisjonsberetning 07.04.2011.
Rådmannens vurdering/merknader:
DRIFTSREGNSKAPET
Overskudd er virkelig resultat målt mot regulert budsjett. Kommunen har et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr. 9.434.404. Kr. 8.934.404 av overskuddet foreslås overført ubundet disposisjonsfond, og kommunen vil etter et slikt vedtak ha totalt kr 26.607.519 på det generelle disposisjonsfondet. Disposisjonsfondet er viktig å ha med seg for å møte våre fremtidige utfordringer knyttet til økte kapitalkostnader som følge av store investeringer, samt endring av regnskapsreglene knyttet til merverdiavgiftskompensasjon og kostnader knyttet til premieavvik.
Rådmannen ønsker å sette av et sentralt styrt fond på kr. 300.000 til kompetanseutvikling, lederutvikling mv, samt et sentralt styrt fond på kr 200.000 til samfunnsutvikling/kommuneplanarbeid.
Rådmannen vil benytte anledningen til å takke samtlige enheter for god budsjettstyring gjennom 2010. Økonomireglementet tilsier at enheter kan få med seg deler av overskudd til neste år og tilsvarende at underskudd kan gi trekk i neste års ramme. Vurderingen foretas av rådmannen i lys av måloppnåelse, kvalitet på tjenesteleveranse og medarbeidertilfredshet. For 2010 er det tilført følgende midler til disposisjonsfond for enhetene:
Fiane skole 200.000kr PLO 200.000kr
Adm.enheten 185.000kr Barnehage 100.000kr
INVESTERINGSREGNSKAPET
De enkelte investeringsregnskapene fremgår av regnskapet, og er også omtalt i årsmeldingen. Etter at finansieringen av investeringene er gjort i henhold til budsjett, har kommunen et udekket beløp på kr 2.599.024 samt et udisponert beløp på kr 1.890.148 som stammer fra kapitalnedsettelser fra Agder Energi samt nedbetalt lån fra Holmen gård på 1.200.000.
Det udekkede beløpet foreslås dekket/disponert som følger:
2 536 291 Dekkes ved ubrukte lånemidler
-1 890 148 Avsettes til ubundet investeringsfond
62 733 Dekkes ved bruk av ubundet investeringsfond
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 14.06.2011
Tid: 18:30
Faste medlemmer som møtte:
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Hans Martin Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Hans Martin Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Knut Hagelia MEDL AP
Ragnhild Løvdal Kveim MEDL H
Gro Anita Gundersen MEDL FRP
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer
Jan Erik Borgli Knut Hagelia AP Jonna Elisabeth Petersen Ragnhild Løvdal Kveim H
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell rådmann
Egil Nic. Haugland Enhetsleder
Espen Grimsland Økonomisjef
Det lyktes ikke å få tak i vararepresentanter for Gro Anita Gundersen. De voterende antall er dermed 20.
2
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 11/43 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 11/44 Referatsaker
RS 11/41 Ordføreren: Gjøremål m.v. siden forrige møte
RS 11/42 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 11/43 Innkalling til styremøte i Østre Agder 10.6.2011 (sendt medlemmene pr. e-post)
RS 11/44 Protokoll fra møte i Gjerstad ungdomsstyre i mai (sendt medlemmene pr. e-post)
RS 11/45 Fylkesmannen: Gjerstad forliksråd - valg av nytt medlem og formann RS 11/46 Agder Energi: Nyhetsbrev nr. 2/2011 (deles ut i møtet)
RS 11/47 Agder Energi: Referat fra eiermøte den 18.5.11 (deles ut i møtet) RS 11/48 KS, Agder: Aktuelt (deles ut i møtet)
PS 11/45 Kjøp av tomt - Forskuddering finansering
PS 11/46 Tertialrapport 1. tertial 2011
PS 11/47 2.gangs behandling av detaljregulering av boligfelt på Mostad. PS 11/48 Fritak for eiendomsskatt
PS 11/49 Samhandlingsreformen - ansettelse av samfunnsmedisiner i et tre-årig prosjekt i Østre Agder
PS 11/50 Prisvurdering av næringstomter på Brokelandsheia
PS 11/51 Forslag om utplassering av kriminelle asylsøkere i kommunene – brev til regjeringen
PS 11/52 Eventuelt:
PS 11/43 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.06.2011 - -
Protokollen ble godkjent.
3
PS 11/44 Referatsaker
RS 11/41 Ordføreren: Gjøremål m.v. siden forrige møte RS 11/42 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 11/43 Innkalling til styremøte i Østre Agder 10.6.2011 (sendt medlemmene pr. e-post) RS 11/44 Protokoll fra møte i Gjerstad ungdomsstyre i mai (sendt medlemmene pr. e-post) RS 11/45 Fylkesmannen: Gjerstad forliksråd - valg av nytt medlem og formann
RS 11/46 Agder Energi: Nyhetsbrev nr. 2/2011 (deles ut i møtet)
RS 11/47 Agder Energi: Referat fra eiermøte den 18.5.11 (deles ut i møtet) RS 11/48 KS, Agder: Aktuelt (deles ut i møtet)
Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.06.2011 - -
I tillegg til oppførte referatsaker orienterte rådmannen om følgende:
Besvarte spørsmål fra representanten Arnhild Fone framført i sist kommunestyremøte og opplyste om at det ikke er utarbeidet en fullstendig vedlikeholdsplan for kommunale bygninger og orienterte om vedlikeholdsoppgavene.
Rådmannen opplyste også om at det kan være aktuelt å selge kommunale boliger og begrunnelse for dette.
Rådmannen viste til innspill fra Samuel A. Larsen i sist kommunestyremøte om å avsette en sum fra ubundet driftsfond til vedlikeholdsoppgaver.
Rådmannen opplyste om at saken ikke er ferdig utredet og kommer til behandling i kommunestyret over sommerferien.
Rådmannen orienterte om at det nå ser ut til at Jernbaneverket og Vegvesenet kommer til enighet om koordinering av sine innspill til kommuneplanen.
Dette gjør til at planen trolig kan behandles av kommunestyret i første møte etter sommerferien.
Rådmannen opplyste om at han har fått tilbakemeldinger fra brukere av tjenestene om at ny avtale med Risør/organisering av landbrukstjenestene fungerer greit.
PS 11/45 Kjøp av tomt - Forskuddering finansering
Formannskapets tilråding til vedtak:
Formannskapets innstilling vil bli lagt fram i møtet.
Rådmannens innstilling:
På bakgrunn av de boligsosiale utfordringer Gjerstad kommune står overfor, anbefaler rådmannen at prosjektet iverksettes.
4
Gjerstad kommune kjøper arealet fra Jan Olav Ausland til en pris av kr. 150.000.
I tillegg til kjøpesummen godkjenner kommunestyret kostnadene for opparbeidelse av boligtomten med en prosjektkostnad inntil kr. 200.000.
Låneopptak for 2011 økes med kr. 350 000,-
Saksprotokoll i Formannskapet - 07.06.2011
Uttrykket ”robust bolig” ble kommentert.
Formannskapet ba administrasjonen undersøke om det er flere beboere i området som ønsker å koble seg på det kommunale vannverket.
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.06.2011 - -
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 11/46 Tertialrapport 1. tertial 2011
Formannskapets tilråding til vedtak:
Formannskapets innstilling vil bli lagt fram i møtet.
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret tar tertialrapport for 1. tertial 2011 til orientering.
Saksprotokoll i Formannskapet - 07.06.2011 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.06.2011 - - Varaordfører Kjell Trygve Grunnsvoll foreslo: ”Kommunestyret tar tertialrapporten til orientering.
Kommunestyret er bekymret for det høye sykefraværet ved Visedal barnehage. Bedriftshelsetjenesten engasjeres til å kartlegge årsaksforholdene rundt det høye sykefraværet i enheten.
Administrasjonsutvalget skal forelegges rapport om årsakene og eventuelle iverksatte tiltak i sitt møte i september”
Ved alternativ votering mellom rådmannens innstilling og forslaget fra Kjell Trygve Grunnsvoll ble Grunnsvolls forslag enstemmig vedtatt.
5
PS 11/47 2.gangs behandling av detaljregulering av boligfelt på Mostad.
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre vedtar, i medhold av plan- og bygningsloven § 12-12, detaljert reguleringsplan for Mostad gnr. 14 bnr. 7 m/fl med plankart datert 21.01.11 sist revidert
og bestemmelser datert 22.01.11, sist revidert 03.06.11.
Kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan kan påklages jf. § 1-9 i plan- og bygningsloven.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.06.2011 - -
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 11/48 Fritak for eiendomsskatt
Fritak for eiendomsskatt Rådmannens innstilling:
Eiendommer som nyttes til kirker, menighetshus, grendehus, klubbhus og lignende gis i medhold av eigedomsskattelova §7 a) etter søknad fritak for eiendomsskatt. Dette gjelder eiendommer som drives av lag, foreninger og stiftelser på et ideelt eller humanitært grunnlag.
Bygninger med historisk verdi gis i medhold av eigedomsskattelova §7 b) etter søknad fritak for eiendomsskatt. Dette gjelder bygninger fredet etter kulturminneloven §§4, 15 og 20.
Rådmannen gis fullmakt til å innvilge søknader som oppfyller ovenstående kriterier.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.06.2011 - -
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 11/49 Samhandlingsreformen - ansettelse av samfunnsmedisiner i et tre-årig prosjekt i Østre Agder
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune slutter seg til forslaget om ansettelse av samfunnsmedisiner i et treårig prosjekt i Østre Agder.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.06.2011 - -
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
6
PS 11/50 Prisvurdering av næringstomter på Brokelandsheia
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune setter ned prisene på næringstomter på Brokelandsheia.
Prisene utenfor sentrumsområdet settes til:
260 kr/m2 for råtomt med VVA til tomtegrense (en reduksjon på vel 35 % ift dagens pris)
395 kr/m2 for grovopparbeidet tomt med VVA til tomtegrense (en reduksjon på vel 25 % ift dagens pris)
Det gis rom for forhandlinger på pris utenfor sentrumsområdet, hvis kjøper selv ønsker å bygge ut VVA.
Prisene innenfor definert sentrumsområde settes til:
260 kr/m2 for råtomt med VVA til tomtegrense
420 kr/m2 for grovopparbeidet tomt med VVA til tomtegrense
500 kr/m2 for opparbeiding av fellesareal kommer som et tillegg i prisen, for både råtomt og grovopparbeidet tomt, innenfor definert sentrumsområde.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.06.2011 - -
Saksbehandler Tone Berger Ausland møtte ved behandlingen av denne saka. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 11/51 Forslag om utplassering av kriminelle asylsøkere i kommunene.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.06.2011 - -
Kommunestyret voterte over forslag fra ordføreren om å sende brev til Regjeringa. 12 representanter stemte for å sende brev i samsvar med ordførerens utkast.
8 representanter stemte imot.
PS 11/52 Eventuelt:
Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.06.2011 - -
Under eventuelt ble følgende saker behandlet:
Inger Løite viste til at Kriminalomsorgen har ansvar for gjennomføring av samfunnsstraff og uttrykte skuffelse over at Gjerstad ikke har skaffet arbeidsplasser for straffedømte.
Hun signaliserte at kommunen bør være positiv til å finne plasser slik at de straffedømte kan få en ny sjanse i egen kommune og ikke må sendes til andre kommuner.
Samuel Larsen etterlyste melkepulver til kaffen.
Ånon Ausland stilte spørsmål om hva som kan gjøres av tiltak for uorganisert ungdom og fremmet følgende forslag på vegne av Gjerstad Venstre:
7
”Gjerstad kommunestyre innvilger kr. 20.000 til asfaltering og grusing av en skatepark ved Klokkargården stadion.
Pengene dekkes av formannskapets disposisjonskonto.”
Det ble besluttet å votere over forslaget som ble enstemmig vedtatt.
Gjerstad kommune Møteinnkalling
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 14.06.2011
Tid: 18:30
Evt. lovlige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37119750 – eller pr. e-post; kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter.
Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Gro Anita Gundersen og Ragnhild Løvdal Kveim har meldt forfall. I deres sted innkalles Tone Elisabeth Sølvberg og Jonna Elizabeth Petersen til å møte.
Innkalling er sendt til: Navn | Funksjon | Representerer |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Birger Westlund | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Hans Martin Ulltveit | Medlem | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Side 1
Saksnr Innhold
PS 11/43 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 11/44 Referatsaker
RS 11/41 Ordføreren: Gjøremål m.v. siden forrige møte
RS 11/42 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 11/43 Innkalling til styremøte i Østre Agder 10.6.2011 (sendt medlemmene pr. e-post)
RS 11/44 Protokoll fra møte i Gjerstad ungdomsstyre i mai (sendt medlemmene pr. e-post)
RS 11/45 Fylkesmannen: Gjerstad forliksråd - valg av nytt medlem og formann RS 11/46 Agder Energi: Nyhetsbrev nr. 2/2011 (deles ut i møtet)
RS 11/47 Agder Energi: Referat fra eiermøte den 18.5.11 (deles ut i møtet) RS 11/48 KS, Agder: Aktuelt (deles ut i møtet)
PS 11/45 Kjøp av tomt - Forskuddering finansering
PS 11/46 Tertialrapport 1. tertial 2011
PS 11/47 2.gangs behandling av detaljregulering av boligfelt på Mostad. PS 11/48 Fritak for eiendomsskatt
PS 11/49 Samhandlingsreformen - ansettelse av samfunnsmedisiner i et tre-årig prosjekt i Østre Agder
PS 11/50 Prisvurdering av næringstomter på Brokelandsheia
PS 11/51 Forslag om utplassering av kriminelle asylsøkere i kommunene – brev til regjeringen
PS 11/52 Eventuelt:
Side 2
PS 11/43 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
Side 3
RS 11/41 Ordføreren: Gjøremål m.v. siden forrige møte RS 11/42 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 11/43 Innkalling til styremøte i Østre Agder 10.6.2011 (sendt medlemmene pr. e-p
RS 11/44 Protokoll fra møte i Gjerstad ungdomsstyre i mai (sendt medlemmene pr. RS 11/45 Fylkesmannen: Gjerstad forliksråd - valg av nytt medlem og formann
RS 11/46 Agder Energi: Nyhetsbrev nr. 2/2011 (deles ut i møtet)
RS 11/47 Agder Energi: Referat fra eiermøte den 18.5.11 (deles ut i møtet) RS 11/48 KS, Agder: Aktuelt (deles ut i møtet)
Side 4
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
13.05.2011
2008/1399-10 / F17
Simon Gukasjan
37119724
simon.gukasjan@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/38 | Formannskapet | 07.06.2011 |
11/45 | Kommunestyret | 14.06.2011 |
Kjøp av tomt – Budsjettregulering
Formannskapets tilråding til vedtak:
Formannskapets innstilling vil bli lagt fram i møtet.
Rådmannens innstilling:
På bakgrunn av de boligsosiale utfordringer Gjerstad kommune står overfor, anbefaler rådmannen at prosjektet iverksettes.
Gjerstad kommune kjøper arealet fra Jan Olav Ausland til en pris av kr. 150.000.
I tillegg til kjøpesummen godkjenner kommunestyret kostnadene for opparbeidelse av boligtomten med en prosjektkostnad inntil kr. 200.000.
Låneopptak for 2011 økes med kr. 350 000,-
Vedlegg:
Kopi av eiendomstakst
Saksopplysninger:
Bygging av 2 robuste boliger til personer med spesielle behov ble videreført i handlingsprogrammet for 2011-2014. Robuste boliger er i tråd med intensjonen i Boligsosial handlingsplan 2009-2013, mennesker med avhengighetssyndrom. Kommunens mål for god boligpolitikk er å skaffe nok boliger til vanskeligstilte. På bakgrunn av dette ønsker Gjerstad kommunen erverve tomt til 2 boliger.
Kommunen har vært i kontakt med eier av eiendom gnr. 13 bnr. 23 ved Langvei. Eier av eiendommen Jan Olav Ausland fremviste eiendomstaksten som var på kr. 150.000,-.
Kommunen har inngått en muntlig avtale at eiendommen kjøpes dersom formannskapet vedtar at noe av midlene som er avsatt i investeringsbudsjettet 2012 kan brukes til kjøp av boligtomta.
Kommunen trenger da kr. 350.000,- til kjøp av boligtomt og opparbeidelse av tomta. I tillegg bør boligene knyttes til kommunalt vann.
Side 5
Prosjektet er tidligere finansiert av kommunestyret for 2012, og budsjettregulering må gjøres.
Lokalisering
Tomten som foreslås kjøpt, er valgt ut fra en samlet vurdering av blant annet følgende forhold:
avstand og avskjermet beliggenhet i forhold til naboer
avstand til buss eller sentrum
bomiljø med hensyn på støy, utsyn og lignende
kostnader for opparbeiding av tomt og framføring av infrastruktur
Konsekvenser i forhold til kommuneplan:
Tomten som foreslås er privat eiendom og har bolig som formål i kommuneplan.
Rådmannens vurdering/merknader:
Boligsosial handlingsplan har som mål at kommunens innbyggere skal disponere en god og egnet bolig uavhengig av blant annet helsemessige eller sosiale forutsetninger. Gjerstad kommune har stort antall boliger for ulike kategorier leietakere. Robuste boliger er ny type bolig som representerer et ønsket tilskudd i boligmassen for å oppnå bedre tilpasning til enkeltes behov. Tomten som er beskrevet ovenfor egner seg godt til brukergruppen.
Melding om vedtak sendes til:
Side 6
Generell beskrivelse
Takstmann Thomas Kildahl
Tømrer/ bygningstekniker
I
LJ
Tomt beliggende ved Melås i Gjerstad. På tomten har det tidligere vært oppført en enebolig. Denne ble totalskadet i brann. Tomten er ryddet.
Tomten har privat septik og brønnvann.
Det er ca. 1,5 km til Gjerstad sentrum, hvor det er forretninger, skole, jernbane, buss pg servicetilbud.
Tomt beliggende ved Melås i Gjerstad. På tomten har det tidligere vært oppført en enebolig. Denne ble totalskadet i brann. Tomten er ryddet.
Tomten har privat septik og brønnvann.
Det er ca. 1,5 km til Gjerstad sentrum, hvor det er forretninger, skole, jernbane, buss pg servicetilbud.
Andre opplysninger
Hjemmelshaver: Jan Olav Ausland Konsesjonsplikt: Nei.
Siste omsetning/ år: 400 000,-/ 2003.
Hjemmelshaver: Jan Olav Ausland Konsesjonsplikt: Nei.
Siste omsetning/ år: 400 000,-/ 2003.
Arealer
Bruttoareal | m2 | Bruksareal | m2 | Byggeår | Tomteareal |
985 m2 eiet tomt | |||||
Teknisk verdi
Normale tomtekostnader inkl. opparbeidelse:
Sum teknisk verdi:
kr 150 000
kr 150 000
På bakgrunn av ovenstående settes dagens markedsverdi til:
Kr 150 000,-
På bakgrunn av ovenstående settes dagens markedsverdi til:
Kr 150 000,-
Risør, 12.02.2008
Taksbnann MNTF
Adresse: Myrstad, 4990 Søndeled Mobil: 410 46 178
E-post: thomas@kildahl.net Side 2av 2
Konto nr: 2907 11 29738
Org. nr: 981 263 286 MVA
Utskriftsdato:27.06.2008
Side 7
TAKsERINGsF
Takstmann Thomas Kildahl
Tømrer/ bygningstekniker
Tomtetakst
Granheim
Gårdsnummer: 13 Bruksnummer: 23 Gjerstad kommune
Utført av
Thomas Kildahl
Forutsetninger og mandat
Denne vurderingen er gjort på bakgrunn av takstmannens kjennskap til området, sammenlignbare omsetninger, opplysninger fra lnfoland/ Norges Eiendommer og opplysninger gitt av rekvirenten.
Denne vurderingen er gjort på bakgrunn av takstmannens kjennskap til området, sammenlignbare omsetninger, opplysninger fra lnfoland/ Norges Eiendommer og opplysninger gitt av rekvirenten.
Oppdraget | ||
Rekvirent | Dato rekvirert | Befarin / tilstede |
Jan Olav Ausland | 06.11.2007 | 06.11.2007/ Jan Olav Ausland |
Adresse: Myrstad, 4990 Søndeled Mobil: 410 46 178
post: thomas@kildahl.net Side 1 av 2
Side 8
Konto nr: 2907 11 29738
Org. nr: 981 263 286 MVA
Utskriftsdato: 27.06.2008
Dato: | 27.05.2011 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2011/693-1 / 153 | 37 11 97 36 |
Dato: | 27.05.2011 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2011/693-1 / 153 | 37 11 97 36 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/37 | Formannskapet | 07.06.2011 |
11/46 | Kommunestyret | 14.06.2011 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/37 | Formannskapet | 07.06.2011 |
11/46 | Kommunestyret | 14.06.2011 |
Tertialrapport 1. tertial 2011 Formannskapets tilråding til vedtak:
Formannskapets innstilling vil bli lagt fram i møtet.
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret tar tertialrapport for 1. tertial 2011 til orientering.
Saksdokumenter:
Tertialrapport 1. tertial 2011
Saksopplysninger:
Ingen ut over vedlagte rapport.
Rådmannens vurdering/merknader:
Intet spesielt.
Saksfremlegg
Side 9
Økonomisk oversikt for Gjerstad kommune
30. april 2011
1. Generelle kommentarer | side | 2 |
2. Finansrapportering i henhold til finansreglementet pkt. 6.1 og 7.7 | side | 2 |
3. Generelle inntekter og utgifter drift (regnskapsskjema 1A) | side | 3 |
4. Regnskap for enhetene | side | 4 |
5. Investeringsregnskapet | side | 14 |
Side 10
Generelle kommentarer
Enhetenes økonomiske resultater i 1. tertial vitner om god budsjettstyring, og per i dag tyder alt på at kommunen som helhet i 2011 vil kunne komme i mål noenlunde i henhold til budsjett. Til tross for kutt i rammene fra 2010 til 2011, later det altså til at enhetene har tilpasset seg den nye situasjonen på en svært god måte.
Hva angår over- og underforbruk i de enkelte enheter, vises det til enhetenes egne kommentarer. Folketallet i kommunen har i første kvartal 2011 utviklet seg slik:
Folketallet 01.01.2011 | 2 497 |
+ Fødte | 3 |
- Døde | 3 |
+ Innvandring | 4 |
- Utvandring | 0 |
+ Innflytting, innenlandsk | 26 |
- Fraflytting, innenlandsk | 39 |
= Folketallet 01.04.2011 | 2 488 |
Nedgangen i folketall gir grunn til bekymring hva fremtidige skatte- og rammetilskuddsinntekter angår, og innbyggertallet per 01.07.2011 vil danne grunnlaget for rammetilskuddet i 2012.
Kommunens disposisjonsfond utgjorde 01.01.2011 kr 17.673.115. I tillegg ble kr 8.934.404 av regnskapsmessig mindreforbruk fra 2010 den 19.05.2011 vedtatt avsatt til fondet (kommunestyresak 11/40). Fondet utgjør etter dette kr 26.607.519.
Den store økningen i lånegjeld i 2010 har gjort oss betydelig mer sårbare enn tidligere med hensyn til svingninger i rentenivået. Det vil derfor være av avgjørende betydning å bevare disposisjonsfondet, for å kunne møte eventuelle renteøkninger uten å måtte foreta brå og drastiske kutt i kommunens tjenestetilbud.
Finansrapportering i henhold til finansreglementet pkt. 6.1 og 7.7
Det er ikke foretatt finansielle plasseringer i 2011.
Kommunens midler til driftsformål er i sin helhet plassert på konto i Gjerstad Sparebank. Saldo per 30.04.2011 var kr 68.547.218,60. Rentebetingelsene er 3 mnd NIBOR +0,40%. Det foretas daglig avlesning, slik at vår rente endres fra dag til dag i takt med markedsrentene. Per 30.04.2011 utgjorde 3 mnd NIBOR 2,71%, og vår innskuddsrente i Gjerstad Sparebank var følgelig 3,11% denne dagen.
Det er i 2011 tatt opp lån i Husbanken kr 5.000.000 til videreformidling startlån, i henhold til kommunestyrevedtak 15.12.2010.
Kommunen har per 30.04.2011 kr 257.618.096 i gjeld til Kommunalbanken, med p.t.-rente 2,60%. I tillegg kommer kr 32.732.915 i gjeld til Husbanken (startlån) med p.t.-rente 2,70%.
2
Side 11
Generelle inntekter og utgifter drift
REGNSKAPSSKJEMA 1A | |||
Budsjett HELE 2011 | Regnskap 30.04.2011 | ||
1 | Skatt på inntekt og formue | -37 871 000 | -12 016 919 |
2 | Ordinært rammetilskudd | -87 720 000 | -31 475 530 |
3 | Skatt på eiendom | -2 000 000 | 0 |
4 | Andre direkte eller indirekte skatter | 0 | 0 |
5 | Andre generelle statstilskudd | -6 602 000 | -3 544 368 |
5.1 Rente- og avdragskompensasjon PLO | -1 546 000 | 0 | |
5.2 Investeringskomp. reform '97 | -234 000 | -117 144 | |
5.3 Momskompensasjon fra investeringsutg. | -1 602 000 | -3 232 024 | |
5.4 Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester | -2 576 000 | 0 | |
5.5 Rentekompensasjon skoleanlegg | -309 000 | 0 | |
5.6 Rentekompensasjon kirkebygg | -140 000 | 0 | |
5.7 Vertskommunetilskudd asylmottak | -195 000 | -195 200 | |
6 | Sum frie disponible inntekter | -134 193 000 | |
7 | Renteinntekter og utbytte | -4 790 000 | -474 834 |
7.1 Renteinntekt/avkastning plasseringer | -650 000 | -474 834 | |
7.2 Utbytte/garantiinnt. fra lån Agder Energi | -4 140 000 | 0 | |
8 | Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter | 8 589 000 | 2 310 340 |
8.1 Renteutgifter på eksisterende gjeld | 8 125 000 | ||
8.2 Renteutgifter på ny gjeld | 464 000 | ||
9 | Avdrag på lån | 10 300 000 | 367 342 |
9.1 Avdrag på eksisterende gjeld | 10 300 000 | ||
9.2 Avdrag på ny gjeld | 0 | ||
10 | Netto finansinntekter/-utgifter | 14 099 000 | |
11 | Til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk | 0 | 0 |
12 | Til ubundne avsetninger (disposisjonsfond) | 0 | |
13 | Til bundne avsetninger | 0 | |
14 | Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk | 0 | |
15 | Bruk av ubundne avsetninger (disposisjonsfond) | -5 052 000 | 0 |
16 | Bruk av bundne avsetninger | 0 | |
17 | Netto avsetninger | -5 052 000 | 0 |
18 | Overført til investeringsbudsjettet | 641 000 | 0 |
19 | Til fordeling drift | -124 505 000 | |
20 | Sum fordelt til drift (enhetene/rammeområdene) | 124 505 000 | |
21 | Merforbruk (+)/mindreforbruk (-) | 0 |
Vi har her valgt å vise budsjettet for hele 2011 uten å periodisere dette. Grunnen til dette er at inntekter og utgifter kommer svært ujevnt gjennom året. Dette er også grunnen til at enkelte poster er angitt med null i regnskapet - dette er tilskudd som ennå ikke er utbetalt, men som vi vet kommer. Avsetninger er også angitt med null, da alle avsetninger først gjøres i forbindelse med regnskapsavslutningen.
3
Side 12
Administrasjonsenheten
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2011 | Budsj. 30.04.2011 | Avvik | Forbruk % | |
1100 | Kontroll og revisjon | 145 000 | 122 668 | -22 332 | 118,21 |
1200 | Administrasjonsenheten | 2 694 543 | 2 692 328 | -2 215 | 100,08 |
1205 | Felles IT-tjenester | 1 068 332 | 850 996 | -217 336 | 125,54 |
1803 | Arbeidsmiljøutvalget | 0 | 16 668 | 16 668 | 0,00 |
1809 | Velferdstiltak ansatte | 0 | 17 268 | 17 268 | 0,00 |
2020 | Grunnskoleundervisning | 16 443 | 0 | -16 443 | 0,00 |
3920 | Tilskudd til frimenigheter | 0 | 36 668 | 36 668 | 0,00 |
100 | Administrasjonsenh. | 3 924 317 | 3 736 596 | -187 721 | 105,02 |
Kommentarer fra enheten:
Innledningsvis bemerkes det at det pr. 30.04.2011 ikke er grunnlag for alarmerende meldinger om budsjettsituasjonen i enheten. Selv om regnskapstallene er høyere enn budsjettallene, har dette med periodisering av utgiftene å gjøre. Så langt er situasjonen under kontroll.
Fravær
Administrasjonsenhetens sykefravær 1. kvartal 2011 er 4,84% og nødvendiggjør ingen spesielle kommentarer.
Medarbeidersamtaler
Medarbeidersamtaler er for størstedelen avholdt og enkelte stillingsbeskrivelser ajourført som følge av samtalene.
Prosjektstatus
Enheten deltar i prosjektet innføring av eiendomsskatt som pågår. Enheten er også representert i Portalprosjektet i interkommunal styringsgruppe og arbeidsgruppe. Dette prosjektet har med kommunens hjemmesider å gjøre og er et fellesprosjekt i DDØ. Ellers deltar enheten også med representant i interkommunal arbeidsgruppe for tilrettelegging av opplæring/kompetanseheving i forbindelse med innføring av Windows 7 og Office 2010.
Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker Ingen spesielle kommentarer
Spesielle forhold
Enheten ”sliter” med å tilpasse oppgavene til ny virkelighet med 2 årsverk mindre. Det er en krevende øvelse, men vi skal klare å tilpasse oss.
Status likestillingstiltak
Ingen spesielle merknader. I administrasjonsenheten arbeider det 5 menn og 6 kvinner. Tar vi med rådmannen som får sin lønn m.v. over administrasjonsenhetens budsjett, blir det 6 menn og 6 kvinner.
Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler Budsjettsituasjonen gjør det umulig å utvide stillingshjemlene.
4
Side 13
Politisk virksomhet
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2011 | Budsj. 30.04.2011 | Avvik | Forbruk % | |
1000 | Pol.aktivitet,møtevirksom | 540 540 | 629 256 | 88 716 | 85,90 |
1001 | Utgifter til valg | 30 374 | 45 632 | 15 258 | 66,56 |
1002 | Politiske partier | 32 500 | 0 | -32 500 | 0,00 |
1100 | Kontroll og revisjon | 1 050 | 21 904 | 20 854 | 4,79 |
1801 | Tillitsvalgte | 372 | 0 | -372 | 0,00 |
1805 | Overformynderiet | 5 618 | 4 892 | -726 | 114,83 |
1807 | Eldrerådet | 588 | 0 | -588 | 0,00 |
8805 | Formannskap / ordf disp. | 0 | 555 000 | 555 000 | 0,00 |
110 | Politisk virksomhet | 611 041 | 1 256 684 | 645 643 | 48,62 |
Kommentarer fra enheten:
Tjenesten ”Formannskapets / ordførers disposisjonskonto” er ikke periodisert, men viser sum for hele 2011. Disposisjonskontiene har ikke vært benyttet i 1. tertial 2011.
Abel ungdomsskole
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2011 | Budsj. 30.04.2011 | Avvik | Forbruk % | |
2020 | Grunnskoleundervisning | 3 426 049 | 3 203 692 | -222 357 | 106,94 |
2230 | Skoleskyss | 225 522 | 214 700 | -10 822 | 105,04 |
211 | Abel u-skole | 3 651 571 | 3 418 392 | -233 179 | 106,82 |
Kommentarer fra enheten:
Fravær
Fraværet etter 1. kvartal er 10,45%. Dette er svært høyt og skyldes at 3 lærere er langtidssykemeldt
Medarbeidersamtaler
I henhold til oppsatt plan ble medarbeidersamtaler gjennomført i mars/april
Prosjektstatus
Prosjekt Abel ungdomsskole
Det er Samfunn og teknikk som eier prosjektet, men skolen er sterkt involvert. Gjenstående i prosjektet er ferdigstillelse av uteområdet. De avsluttende arbeidene ble påbegynt i uke 18.
Prosjekt ”Leseopplæring”
Skolen deltar i prosjekt Leseopplæring fra august 2009. Leseopplæring må forstås som leseforståelse. Arbeidet er i gang i henhold til vedtatt plan.
Prosjekt ”Vurdering for læring”. Skolen deltar i prosjektet som er initiert av Utdanningsdirektoratet. Oppstart august 2010.
Skolen deltar i prosjekt SKUP (skole-kommune utviklingsprogram). Skolen har hatt besøk av ekstern veileder og det skrives i løpet av mai rapport til Utdanningsdirektoratet
Prosjekt ”Arbeidslivsfag”. Skolen deltar som en av 7 skoler i Aust-Agder. Arbeidslivsfag er et praktisk orientert tilvalgsfag som tilbys i 8. kl, fra høsten 2011 også i 9. kl. Skolen får tilskudd fra Utdanningsdirektoratet, max 50.000 pr. år
Oppfølging/manglende oppfølging av politiske vedtatte saker Midlertidig stilling utgår pr. 31.07.2011.
5
Side 14
Spesielle forhold i den enkelte enhet
Regnskapet viser balanse per 30.04.2011 med følgende merknader: Driftbudsjettet er belastet innkjøp av lærebøker som normalt vil komme i august.
Likestillingstiltak
Enheten har pt 8 kvinner og 9 menn i staben.
Opprettelse av nye eller utvidelse av eksisterende stillingshjemler
Det opprettes eller utvides ikke stillinger. Per 01.08.2011 blir bemanningen redusert med 1,6 stilling (en midlertidig stilling forsvinner, en 60% stilling lyses ikke ut)
Gjerstad skole
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2011 | Budsj. 30.04.2011 | Avvik | Forbruk % | |
2020 | Grunnskoleundervisning | 3 000 654 | 3 222 276 | 221 622 | 93,12 |
2150 | SFO | 116 931 | 188 188 | 71 257 | 62,14 |
2230 | Skoleskyss | 54 805 | 110 212 | 55 407 | 49,73 |
212 | Gjerstad skole | 3 172 391 | 3 520 676 | 348 285 | 90,11 |
Kommentarer fra enheten:
Fravær
Sykefraværet i første kvartal ligger totalt på 2,22%. Langtidssykefraværet har gått markert ned i forhold til i fjor. I en forholdsvis liten enhet får få personer forholdsvis stort utslag. Korttidssykefraværet er fremdeles lavt
Medarbeidersamtaler
Medarbeidersamtalene ble gjennomført i løpet av februar og mars.
Prosjektstatus
Leseprosjektet, felles prosjekt i Østregionen
3. året er snart over. Tiltak som er gjennomført, er nå inne ”i daglig drift”.
En omfattende leseplan fra 1. til 7. kl. er skrevet og blir brukt. Planen evalueres/rulleres i mai juni.
Leseutviklingsskjema brukes aktivt i alle klasser og i læringssamtaler med foresatte
Prosjektet finansieres i store trekk gjennom prosjektmidler gitt av Udir. Vikarutgifter dekkes av prosjektmidler fra Fylkesmannen
Vurdering for læring:
Skolen er inne i sitt 2. år. Prioritert utviklingsområder har vært:
Elevene forstår hva som forventes av dem
Gode tilbakemeldinger om kvalitet på arbeid og prestasjoner
Prosjektet er i utgangspunktet tenkt fullfinansiert av Utdanningsdirektoratet.
Vikarutgifter dekkes av prosjektmidler fra Fylkesmannen
Vår månelanding:
Prosjektet er nå inne i fasen der tillært kompetanse skal omsettes i praksis
Kursing er fortsatt aktuell og nødvendig. Utgiftene til dette dekkes av prosjektmidler
Stadig blir kunnskap fra prosjektet spredd både på landskonferanser både i innland og i utland USA)
SKUP (Skole- og kommuneutviklingsprogram)
Den første delen av prosjektet er gjennomført. Den har bestått av analyser og undersøkelser i personalet og hos ledelsen. Disse undersøkelsene har konkludert med hva som er skolens styrker, svakheter, mulig og trusler
I del to velges det hva skolen skal utvikle seg framover. Skolen har valgt ”Læreplananalyse”
I store trekk dekkes utgiftene av Utdanningsdirektoratet
Status likestillingstiltak
Enheten sliter fortsatt med å få ansatt nok menn. Det er en stor utfordring at bare 22% av de ansatte er menn
6
Side 15
Fiane skole
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2011 | Budsj. 30.04.2011 | Avvik | Forbruk % | |
2020 | Grunnskoleundervisning | 2 832 849 | 2 995 128 | 162 279 | 94,58 |
2150 | SFO | 139 040 | 137 528 | -1 512 | 101,10 |
2230 | Skoleskyss | 139 919 | 156 668 | 16 749 | 89,31 |
213 | Fiane skole | 3 111 808 | 3 289 324 | 177 516 | 94,60 |
Kommentarer fra enheten:
Fravær
Per i dag har vi en person som er under avklaring hos NAV og er ikke i jobb. Det er ellers bort i mot 100 % jobbnærvær på Fiane skole. Utfordringen er å dekke opp fraværet ved alle kursene. Det er også stor hyppighet av deltakelse som meddommer. Vi har ca 10 dager til nå i 2011 hvor en av de ansatte er meddommer.
Medarbeidersamtaler
Undertegnede har gjennomført medarbeidersamtaler i februar. Alle de ansatte har i samarbeid med leder utviklet en handlingsplan som resultat av denne. Vi brukte malen til kommunen.
Prosjektstatus
Leseprosjektet: Vi utvikler oss på dette området og har satset kraftig på biblioteket. Lærerne har fått faglig veiledning fra fagpersonen/koordinatoren i prosjektet, Liv Epletveit. Vi jobber med å lære oss en teknikk for å se hvor elevene er i sin leseutvikling. Til forskjell fra før, da fokus var på teknisk lesing, er nå fokus flyttet over på forståelse. Elevene ved skolen leser 20 minutter hver morgen, dette gjelder alle klasser fra og med 2.klasse. Vi er nå inne i en mellomfase der rutinene utvikles og kultiveres.
Vurdering for læring: Dette er virkelig en storsatsing. Rektor følger den nasjonale satsingen ved Udir og har vært på 4 samlinger av 2 dager i Oslo. Ved skolen er to lærere utpekt som ressurspersoner, samt at hele personalgruppen skoleres av prosjektet sin lokale koordinator Erik Hjelmberg. Planleggingsdagene i januar, mars og april er alle brukt til dette temaet. Vi jobber på systemnivå og med å opparbeide vår kunnskap og forståelse for denne måten å tenke undervisning på.
SKUP: Her er vi nå ferdig med undersøkelsesfasen. Skolene og kommunen har fått utarbeidet en SWOT analyse. Det vil si en klargjøring av hva som er skolenes og kommunen sin styrke, svakhet, mulighet og trusler sett med blikk for skoleutvikling. Neste trinn er at Udir kommer med anbefalte tiltak til å følge opp. Det følger med penger til dette, men disse midlene kan ikke brukes til vikarutgifter. Det er en stor utfordring.
Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker Jeg kjenner ikke til at det er noe som nå involverer vår enhet
Spesielle forhold som kommunestyret bør ha kjennskap til
Når det ikke er penger til å lønne vikarer ved etterutdannelse og prosjekter betalt av Udir kan skolene gå glipp av store muligheter.
Status likestillingstiltak
Vi har to flyktinger som har språkpraksis ved skolen. De er inne både i skoletida og på SFO. Dette er et samarbeid med flyktningtjenesten.
En ansatt har tinnitusplager og det er tatt sterke hensyn til dette ved utarbeidelse av timeplanen.
Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler
En ansatt har søkt om å utvide sin stilling fra 50 – 60 %, gjeldene fra 01.01.2011. Dette er innvilget. Det vil fra høsten 2011 reduseres stilling på Fiane skole med 40%. Dette er på grunn av budsjettrammene. Dessuten er skolene pålagt å ha spesialpedagogisk rådgiver og dette vil redusere den totale undervisningstiden med 3 timer i uka. Disse kuttene vil medføre mindre tid til styrkning av klassene.
Felles kommentar fra Abel ungdomsskole, Gjerstad skole og Fiane skole:
Rektorene har "rektormøte" ca hver 3dje uke, dette kommer i tillegg til alle de andre møtene vi deltar på sammen. Vi har til nå i 2011 hatt 2 planleggingsdager, disse har vært arrangert for alle tre skolene sammen. I
7
Side 16
tillegg har barneskolene hatt en felles pedagogisk ettermiddag der vi har jobbet ut en mal for felles læringsplaner (tidligere kalt ukeplaner).
Alle tre skolene deltar i leseprosjektet, vurdering for læring og i SKUP.
Skolene holder på å utarbeide like stillingsinstrukser og samarbeidsdokumenter for IT ansvarlig og spes.ped. koordinator.
Rektorene har hatt opplæring på Unique skole, skoleadministrasjonsprogram som alle tre skolene skal benytte. SFO samler elevene i feriene, og veksler på å være ved Fiane og på Gjerstad barneskole.
Visedal barnehage
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2011 | Budsj. 30.04.2011 | Avvik | Forbruk % | |
2010 | Visedal barnehage | 3 953 745 | 3 738 540 | -215 205 | 105,76 |
2111 | Spesiell hjelp førskoleb. | 161 519 | 208 688 | 47 169 | 77,40 |
221 | Visedal barnehage | 4 115 265 | 3 947 228 | -168 037 | 104,26 |
Kommentarer fra enheten:
Fravær
Enheten sliter fortsatt med et svært høyt sykefravær, 17,05% i første kvartal 2011. Mange tiltak blir jobbet med, og utprøvd. De ansatte melder om et høyt arbeidspress i enheten, men at det i all hovedsak er sykefravær som ikke har sitt utspring i arbeidsmiljø/jobben. Enhetsleder har ved to anledninger vært i administrasjonsutvalget og orientert om tiltak og organisering i forhold til dette. Siste kvartal viser en svak nedgang i forhold til kvartalet før, og 2.kvartal for 2011 ligger an til en markant nedgang når statistisk materiale foreligger der.
Medarbeidersamtaler
Gjennomføres for alle ansatte to ganger pr år.
Prosjektstatus
Prosjekt med språkoppfølging av nye flyktninger avsluttes i juni 2011.
Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker
Alle barn som søkte plass ved hovedopptaket pr mars 2011, har nå fått tilbud om plass. Dette vil føre til behov for en budsjettjustering av Visedal barnehages økonomiske ramme.
Spesielle forhold som kommunestyret bør ha kjennskap til
I løpet av perioden mai tom desember 2011 skal enheten rekruttere 7 nye medarbeidere. Fire faste stillinger og tre vikariater. Vikariatene er pedagogstillinger, og de faste stillingene er en ped.leder og tre fagarbeidere. Det å rekruttere nye mennesker er ressurskrevende både med tanke på tid og penger. Det kreves mye arbeid i forhold til organisering og tilrettelegging. Pedagogkompetansen er svært vanskelig å få tak i, og vil framover i tid by på store utfordringer.
Fra og med 1.august har barnehagen en bemanning akkurat i tråd med minstenorm, og det er ikke ressurser knyttet til allmennpedagogisk arbeid lenger. Disse er ikke lovpålagte, og dermed i forbindelse med budsjett. Dette vil gjøre det vanskelig å jobbe forebyggende, og vil sannsynligvis ganske raskt føre til flere enkeltvedtak hjemlet etter opplæringsloven.
Status likestillingstiltak
Ingen endring, kun en mannlig medarbeider. Menn oppfordres videre til å søke ledige stillinger i barnehagen.
Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler
Tre nye årsverk blir opprettet på bakgrunn av flere små barn som trenger barnehageplass. Av disse tre stillingene er en av dem en allerede eksisterende ped.lederstilling. Den var planlagt redusert fra og med 1.august.
8
Side 17
Pleie og omsorg
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2011 | Budsj. 30.04.2011 | Avvik | Forbruk % | |
1203 | Administrasjon PLO | 953 256 | 1 043 408 | 90 152 | 91,36 |
2414 | Fysioterapi/ergoterapitjeneste | 89 811 | 94 220 | 4 409 | 95,32 |
310 | Administrasjon PLO | 1 043 067 | 1 137 628 | 94 561 | 91,69 |
2341 | Dagsenter | 86 556 | 102 900 | 16 344 | 84,12 |
2530 | Institusjonspleie | 4 395 517 | 4 540 520 | 145 003 | 96,81 |
316 | Gjerstadheimen | 4 482 073 | 4 643 420 | 161 347 | 96,53 |
2540 | Hjemmehjelp/amb.vaktmester | 549 854 | 656 136 | 106 282 | 83,80 |
2541 | Hjemmesykepleie distrikt | 2 625 245 | 3 169 156 | 543 911 | 82,84 |
2544 | Personlige assistenter | 386 049 | 353 588 | -32 461 | 109,18 |
2545 | Omsorgslønn | 72 955 | 82 612 | 9 657 | 88,31 |
317 | Hjemmetjenesten | 3 634 103 | 4 261 492 | 627 389 | 85,28 |
2341 | Dagsenter | 26 811 | 24 388 | -2 423 | 109,93 |
2344 | Støttekontakt (eldre/fh) | 177 733 | 124 964 | -52 769 | 142,23 |
2541 | Hjemmesykepleie distrikt | 15 050 | 0 | -15 050 | 0,00 |
2546 | Hoppehagen 10 | 2 402 294 | 2 453 696 | 51 402 | 97,91 |
2547 | Hoppehagen 14-15 | 1 186 954 | 1 260 440 | 73 486 | 94,17 |
318 | Tjenester til funksj.hemm. | 3 808 842 | 3 863 488 | 54 646 | 98,59 |
2343 | PLO-buss | 994 | 0 | -994 | 0,00 |
2535 | Kjøkkentjen/vaskeri/renh. | 888 864 | 892 716 | 3 852 | 99,57 |
2610 | Drift/renhold institusjoner | 175 769 | 238 724 | 62 955 | 73,63 |
3203 | Catering kjøkken PLO-avd. | -24 354 | -65 332 | -40 978 | 37,28 |
319 | Servicetjenester | 1 041 273 | 1 066 108 | 24 835 | 97,67 |
Sum Pleie og omsorg | 14 009 358 | 14 972 136 | 962 778 | 93,57 |
Kommentarer fra enheten:
Fravær
Sykefravær for første kvartal er 7,39%, en økning på 0,43 i fht tilsvarende periode i 2010. Enheten er aktiv til å benytte virkemidler gjennom NAV for å forebygge sykemeldinger.
Medarbeidersamtaler
Er i gang med medarbeidersamtaler, medarbeidersamtaler gjennomføres gjennom hele året.
Prosjektstatus
Deltar i prosjekt sammen med de andre kommunene i DDØ om innføring av Meldingsløftet.
(Programmet Meldingsløftet i kommunene skal sørge for utveksling av elektroniske basismeldinger, f eks epikrise, henvisning, og pleie- og omsorgsmeldinger mellom pleie- og omsorgstjenesten, legekontor, helseforetak og helsestasjoner i kommunene.)
Representanter fra enheten deltar i styringsgruppe og i en av arbeidsgruppene.
Deltar i faggruppe vedr. innføring av Samhandlingsreformen sammen med de andre kommunene i Østre-Agder.
Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker. Enheten ligger bra an i forhold til årsplan.
9
Side 18
Spesielle forhold
Inngått avtale med Senter for Omsorgsforskning-Sør om å være omsorgsforskningskommune.
I samarbeid med tillitsvalgte er det innført bonusordning for ansatte i forbindelse med sommerferieavvikling, dette for å sikre faglig forsvarlig bemanning og belønne ansatte som bidrar med en ekstra innsats i denne perioden. I tillegg vil det bli brukt vikarbyrå i hovedferien.
Status likestillingstiltak
Det vil fortsatt være en utfordring å kunne nå målsetning om 100% stillinger og å øke andelen av mannlige ansatte.
Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler Ingen nyopprettede eller utvidelse av stillingshjemler.
NAV
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2011 | Budsj. 30.04.2011 | Avvik | Forbruk % | |
2331 | Forebygg.edruskapsarbeid | 201 628 | 243 480 | 41 852 | 82,81 |
2332 | Annet forebygg.h/s-arbeid | 0 | 3 632 | 3 632 | 0,00 |
2420 | Sosialkontortjenester | 1 156 786 | 837 672 | -319 114 | 138,10 |
2422 | Forebygg. edruskapsarb. | -26 011 | -11 668 | 14 343 | 222,93 |
2430 | Tilbud til rusmisbrukere | 0 | 3 452 | 3 452 | 0,00 |
2730 | Sysselsettingstiltak | 11 504 | 15 140 | 3 636 | 75,98 |
2760 | Kvalifiseringsordningen | 299 482 | 139 884 | -159 598 | 214,09 |
2810 | Økonomisk sos.hjelp | 1 224 792 | 894 996 | -329 796 | 136,85 |
320 | NAV | 2 868 181 | 2 126 588 | -741 593 | 134,87 |
Kommentarer fra enheten:
Fravær
Det er ikke sykefravær i enheten.
Medarbeidersamtaler
Medarbeidersamtaler gjennomføres i juni. Vår mal er en blanding av statlig og kommunal praksis. Den statlige har fokus på utvikling av kompetanse, mens den kommunale har fokus på LØFT.
Prosjektstatus
Enheten strever sammen med andre med å finne formen på gjennomføring av ”Boligsosial handlingsplan.”.
Oppfølging av politisk vedtatte saker Kommentert under ”Prosjektstatus”.
Forhold som kommunestyret bør ha kjennskap til
Tradisjonelt har Gjerstad hatt en høy arbeidsledighet. Det har vi ikke lenger – selv etter nedleggelse av Gunnebo.
Tradisjonelt har Gjerstad hatt et svært høyt sykefravær. Det har vi ikke lenger.
Utgifter til strøm utgjør en raskt økende andel av utgiftene til økonomisk sosialhjelp. Ca 15% av utgiftene går til hjelp til strømregninger.
Det har vært en betydelig reduksjon i rusrelatert uro og kriminalitet.
Stillingshjemler
Har hatt 0,20 stilling over vedtatt bemanning i første kvartal. Kompenserer med 0,20 stilling under vedtatt bemanning i 2. kvartal.
Økonomi
Har et forbruk pr 1. tertial som er over budsjett.
Rusomsorgen har et forbruk under budsjett. Trolig blir det også regnskapsresultatet.
10
Side 19
Lønn og kontordrift ligger over budsjett. Refusjon fra NAV stat i juli og desember vil rette opp dette.
KVP har et forbruk betydelig over budsjett. Utgiftene vil bli redusert og merforbruket dekket av øremerkede, overførte midler fra -09 og -10.
Utgiftene til økonomisk sosialhjelp viser et forbruk over budsjett. Vi trenger litt tid til å analysere hvorfor og å iverksette tiltak. Store strømutgifter forklarer noe, men ikke alt.
Familiehuset
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2011 | Budsj. 30.04.2011 | Avvik | Forbruk % | |
1207 | Familiehuset | 420 342 | 387 648 | -32 694 | 108,43 |
1805 | Overformynderiet | 21 598 | 0 | -21 598 | 0,00 |
2021 | PP-tjenesten | 346 897 | 351 864 | 4 967 | 98,59 |
2130 | Voksenoppl.fremmedspråkl. | -1 406 000 | -96 324 | 1 309 676 | 1 459,66 |
2320 | Helsestasjonstjenester | 350 822 | 385 508 | 34 686 | 91,00 |
2321 | Jordmor | 139 | 44 716 | 44 577 | 0,31 |
2322 | Skolehelsetjeneste | 53 678 | 32 332 | -21 346 | 166,02 |
2323 | Helsestasjon for ungdom | 0 | 3 112 | 3 112 | 0,00 |
2332 | Annet forebygg.h/s-arbeid | -21 000 | 0 | 21 000 | 0,00 |
2344 | Støttekontakt (eldre/fh) | 197 404 | 345 948 | 148 544 | 57,06 |
2410 | Kommunelege | 99 441 | 91 340 | -8 101 | 108,87 |
2412 | Driftstilskudd fysioterapi | 279 106 | 298 284 | 19 178 | 93,57 |
2413 | Legevakt/legevaktsentral | 88 | 157 796 | 157 708 | 0,06 |
2414 | Fysioterapi/ergoterapitjeneste | 18 328 | 24 476 | 6 148 | 74,88 |
2416 | Logopedtjeneste | 4 981 | 8 632 | 3 651 | 57,71 |
2417 | Legekontor Brokelandsheia | 843 894 | 541 408 | -302 486 | 155,87 |
2421 | Flyktningekontor | 262 945 | 335 564 | 72 619 | 78,36 |
2440 | Barnevernstjenesten | 280 798 | 451 760 | 170 962 | 62,16 |
2510 | Barnevernstiltak i familien | 129 203 | 199 768 | 70 565 | 64,68 |
2520 | Barnevernstiltak utenfor fam. | 849 779 | 638 500 | -211 279 | 133,09 |
2543 | Psykiatritjeneste | 686 023 | 659 372 | -26 652 | 104,04 |
2750 | Introduksjonsstønad flyktn. | 1 385 928 | 1 149 216 | -236 712 | 120,60 |
2815 | Økon.sos.hjelp flyktn. | 342 722 | 261 404 | -81 318 | 131,11 |
8500 | Flyktningetilskudd | -1 547 875 | -2 515 656 | -967 781 | 61,53 |
400 | Familiehuset | 3 599 243 | 3 756 668 | 157 425 | 95,81 |
Kommentarer fra enheten:
Fravær
Statistikken viser 6,27 i 1.kvartal, noe som skyldes langtids sykefravær i en tjeneste og kortidsfravær/aktiv sykmelding i en annen.
Medarbeidersamtaler Gjennomført hovedsakelig i april.
Prosjektstatus
Enheten har til enhver tid driftsprosjekter innen de ulike tjenestene og forebyggingsprosjekter som driftes på kommunenivå: Kjærlighet og Grenser, MOT, Helsekilden, Ung fritid, Folkehelsekoordinator.
Spesielle forhold som kommunestyret bør ha kjennskap til
Regnskapstallene tilsier at vi ligger i rute, men vi har usikkerhet knytta til økning i flere tjenester. Store kostnader i barneverntjenesten med 4 nye fosterbarn i 2011. Utgiftsdekning og frikjøp utgjør 70 000 pr måned med virkning fra februar. Dette krever en budsjettregulering etter hvert. Jeg har overforbruk på lønn
11
Side 20
barneverntjenesten i tre måneder før tilsagnet om øremerkede midler kom. Legekontoret har merutgifter til leievask fordi det er overtatt av firmaet Renhold service til en annen pris og standard enn tidligere vask. Dette er en kostnad på 9500 pr mnd, en økning med 100.000 pr år i forhold til tidligere.
Status likestillingstiltak Ingenting å rapportere.
Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler
I barneverntjenesten økte vi med 0,4 stilling fra januar, vi mottok øremerkede midler etter søknad til dette fra mars. Enheten har i lengre tid synliggjort behovet for økt bemanning i henhold til oppgavene. Enheten har mottatt 200 000 ifra helsedirektoratet til økt skolehelsetjeneste i 2011. Det opprettes en ny stillingshjemmel for en person i henhold til HTA.
Samfunn og teknikk
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2011 | Budsj. 30.04.2011 | Avvik | Forbruk % | |
1206 | Samf.og teknikk adm. | 290 240 | 310 720 | 20 480 | 93,41 |
1210 | Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltn. | 413 970 | 138 000 | -275 970 | 299,98 |
1300 | Drift administrasjonsbygg | 237 781 | 270 120 | 32 339 | 88,03 |
1302 | Gjerstadsenteret | -44 184 | 16 100 | 60 284 | -274,43 |
1305 | Investeringer adm.lokaler | 2 271 | 0 | -2 271 | 0,00 |
2211 | Drift barnehagelokaler | 238 035 | 208 388 | -29 647 | 114,23 |
2221 | Drift skolelokaler | 1 959 155 | 1 878 279 | -80 876 | 104,31 |
2225 | Investeringer skolelokale | 1 828 | 0 | -1 828 | 0,00 |
2312 | Ungdommens kommunestyre | 364 | 332 | -32 | 109,51 |
2313 | Andre barne-/ungd.tiltak | 0 | 16 332 | 16 332 | 0,00 |
2342 | Frivillighetssentral | 60 000 | 20 000 | -40 000 | 300,00 |
2346 | Drift bygg dagsenter o.l. | 26 632 | 43 944 | 17 312 | 60,61 |
2547 | Hoppehagen 14-15 | 30 662 | 0 | -30 662 | 0,00 |
2610 | Drift/renhold institusjoner | 676 570 | 575 924 | -100 646 | 117,48 |
2612 | Drift alderssenter | 26 605 | 0 | -26 605 | 0,00 |
2650 | Drift kommunale boliger | -661 484 | -584 905 | 76 579 | 113,09 |
3010 | Plansaksbehandling | 48 602 | 49 092 | 490 | 99,00 |
3020 | Bygge-og delesaksbehandling / seksj. | 120 623 | 100 104 | -20 519 | 120,50 |
3030 | Kart og oppmåling | 183 915 | 117 360 | -66 555 | 156,71 |
3152 | Tomter boligformål | -706 | -9 668 | -8 962 | 7,30 |
3200 | Kommunale skoger | 0 | 0 | 0 | 0,00 |
3253 | Næringsbygg/areal | 1 872 | 51 656 | 49 784 | 3,62 |
3255 | Annen tilrettelegging | 410 703 | 170 308 | -240 395 | 241,15 |
3290 | Landbruksforvaltning og næringsutv. | 265 986 | 262 496 | -3 490 | 101,33 |
3300 | Div.samf./transp.tiltak | 69 197 | 70 060 | 863 | 98,77 |
3330 | Vedlikeh.veier/gater | 80 094 | 203 996 | 123 902 | 39,26 |
3331 | Vintervedlikehold veier | 749 668 | 531 260 | -218 408 | 141,11 |
3350 | Parker og lekeplasser | 790 | 12 660 | 11 870 | 6,24 |
3381 | Feiervesen | -277 097 | -8 335 | 268 762 | 3 324,49 |
3390 | Brannvesen | 498 021 | 709 283 | 211 262 | 70,21 |
3400 | Vannproduksjon | 12 810 | 2 716 | -10 094 | 471,65 |
3450 | Distribusjon av vann | -699 343 | -682 690 | 16 653 | 102,44 |
3500 | Avløpsrensing | 611 002 | 547 687 | -63 315 | 111,56 |
3501 | Behandling kloakk (slam) | 0 | 45 000 | 45 000 | 0,00 |
3502 | Innsamling kloakk(komm.) | 0 | 90 000 | 90 000 | 0,00 |
3531 | Kommunalt avløpsnett | -1 138 161 | -1 001 333 | 136 828 | 113,66 |
12
Side 21
3540 | Tømming slam (privat) | 27 396 | 28 196 | 800 | 97,16 |
3550 | Innsamling renovasjon | 4 508 | -1 668 | -6 176 | -270,26 |
3601 | Friluftsliv | 0 | 5 000 | 5 000 | 0,00 |
3602 | Viltarbeid | -738 | -4 | 734 | 18 450,00 |
3700 | Bibliotek | 321 633 | 279 496 | -42 137 | 115,08 |
3770 | Sang og musikk | 1 598 | 18 332 | 16 734 | 8,72 |
3800 | Drift av idrettsanlegg | 6 288 | 48 604 | 42 316 | 12,94 |
3801 | Støtte til idrettslag | 16 488 | 9 000 | -7 488 | 183,20 |
3830 | Kulturskolen | 4 465 | 241 000 | 236 535 | 1,85 |
3850 | Kulturkontoret | 97 824 | 118 848 | 21 024 | 82,31 |
3852 | Div. kulturaktiviteter | 0 | 35 668 | 35 668 | 0,00 |
3853 | Drift kulturbygg | 38 342 | 19 667 | -18 675 | 194,96 |
3860 | Kommunale kultur - og idrettsbygg | 0 | 13 668 | 13 668 | 0,00 |
600 | Samfunn og teknikk | 4 714 225 | 4 970 693 | 256 468 | 94,84 |
Kommentarer fra enheten:
Fravær
Sykefraværet 1. kvartal ligger i overkant på 9 %, fordelt på 7 % langtidsfravær litt over 2 % på korttidsfravær. En langtidssykemeldt er nå tilbake på aktiv/gradert sykemelding.
Medarbeidersamtaler
Det ikke gjennomført noen medarbeidersamtaler, årsaken til dette er sykefravær.
Prosjektstatus
Se kommentarer under investeringsregnskapet
Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker Ingen merknader
Spesielle forhold i den enkelte enhet som kommunestyret bør ha kjennskap til
Bemanningen på utedrifta er styrket med en person i 100% stilling, og vedkommende ble ansatt 1. mai. Nåværende driftsoperatør kommer til å flytte ut av bygda i løpet av august måned og har opplyst at han søker ny jobb, og at han slutter når dette er på plass. Dette resulter i at nyansatt må være med driftsoperatør på full tid framover for å sikre så god opplæring som mulig. Resultatet blir redusert kapasitet.
Økonomi
Pr. i dag ser det ut til at vi får en overskridelse på ca. 300.000,-. Dette skyldes i hovedsak merutgifter til vintervedlikehold, strømutgifter og høyere utgifter på kommunale VA gebyrer.
Status likestillingstiltak Ingen merknader
Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler Kommentert under ”Spesielle forhold”
13
Side 22
Investeringsregnskapet
Prosjekt | Regnsk. 30.04.2011 | Budsj. HELE 2011 | Forbr % | |
UTGIFTER | 234 658 | 2 000 000 | 11,73 | |
INNTEKTER | 0 | -2 000 000 | 0,00 | |
0020 | Brokelandsheia (næring) | 234 658 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 1 050 | 0 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | 0 | 0,00 | |
0027 | Utviklingsplan Brokelandsheia | 1 050 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 1 000 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -1 000 000 | 0,00 | |
0029 | Brokelandsheia (næring) - Salg tomter | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | -12 190 | 1 500 000 | -0,81 | |
INNTEKTER | 0 | -1 500 000 | 0,00 | |
0030 | VAR - Vannbehandlingsanlegg | -12 190 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 3 974 841 | 5 000 000 | 79,50 | |
INNTEKTER | -1 660 926 | -5 000 000 | 33,22 | |
0270 | Startlån | 2 313 915 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 2 547 401 | 3 300 000 | 77,19 | |
INNTEKTER | 0 | -3 300 000 | 0,00 | |
0322 | Kommunehuset - Ventilasjonsanlegg | 2 547 401 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 200 | 300 000 | 0,07 | |
INNTEKTER | 0 | -300 000 | 0,00 | |
0340 | Lagerbygg Egddalen - Sanitæranlegg | 200 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 1 524 | 0 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | 0 | 0,00 | |
0370 | Brannvesen - Ombygging brannstasjon | 1 524 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 42 951 | 0 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | 0 | 0,00 | |
0390 | Almuestaua - Ombygging kommunestyresal | 42 951 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 100 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -100 000 | 0,00 | |
0410 | Kveim - Boligområde, planlegging | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 500 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -500 000 | 0,00 | |
0421 | VAR - Oppgradering av ledningsnett | 0 | 0 | 0,00 |
14
Side 23
Prosjekt | Regnsk. 30.04.2011 | Budsj. HELE 2011 | Forbr % | |
UTGIFTER | 0 | 150 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -150 000 | 0,00 | |
1300 | Brokelandsheia Sørvest (bolig) - Planl. | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 300 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -300 000 | 0,00 | |
1310 | VAR - Kloakkledn. Gjerstad-Sunde, planarb. | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 76 750 | 2 500 000 | 3,07 | |
INNTEKTER | 0 | -2 500 000 | 0,00 | |
1320 | VAR - Tilknytning av Løite vannverk | 76 750 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 450 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -450 000 | 0,00 | |
1330 | VAR - Vannforsyning til Mostad | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 1 450 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -1 450 000 | 0,00 | |
1340 | Flyktningebolig 1 2011 | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 1 450 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -1 450 000 | 0,00 | |
1350 | Flyktningebolig 2 2011 | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 1 500 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -1 500 000 | 0,00 | |
1360 | Flyktningebolig 3 2011 | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 11 866 | 1 000 000 | 1,19 | |
INNTEKTER | 0 | -1 000 000 | 0,00 | |
2130 | Veier - Standardheving | 11 866 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 100 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -100 000 | 0,00 | |
2180 | Egenkapital KLP | 0 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 0 | 450 000 | 0,00 |
B | INNTEKTER | 0 | -450 000 | 0,00 |
8115 | Lindvollheia 1. byggetrinn - Salg tomter | 0 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 224 071 | 1 310 000 | 17,10 |
B | INNTEKTER | 0 | -1 310 000 | 0,00 |
8200 | IKT - Lokale investeringer utenom DDØ | 224 071 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 56 953 | 0 | 0,00 |
B | INNTEKTER | 0 | 0 | 0,00 |
8202 | IKT - Nytt møterom med utstyr | 56 953 | 0 | 0,00 |
15
Side 24
Prosjekt | Regnsk. 30.04.2011 | Budsj. HELE 2011 | Forbr % | |
A | UTGIFTER | 18 625 | 0 | 0,00 |
B | INNTEKTER | 0 | 0 | 0,00 |
8208 | IKT - Investeringer i skolene | 18 625 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 2 571 796 | 300 000 | 857,27 |
B | INNTEKTER | 0 | -300 000 | 0,00 |
8300 | Abel ungdomsskole - Nybygg inkl. fyr.anl. | 2 571 796 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 0 | 300 000 | 0,00 |
B | INNTEKTER | 0 | -300 000 | 0,00 |
9020 | Diverse bygg - Legionellabeskyttelse | 0 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 795 186 | 2 500 000 | 31,81 |
B | INNTEKTER | 0 | -2 500 000 | 0,00 |
9080 | PLO - Ny heis Gjerstadheimen | 795 186 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 262 500 | 4 000 000 | 6,56 |
B | INNTEKTER | 0 | -4 000 000 | 0,00 |
9110 | VAR - Sundsmyra, avkloakkering | 262 500 | 0 | 0,00 |
Totalt investert per 30.04.2011 | 9 147 256 | 0 | 0,00 |
Kommentarer fra Samfunn og teknikk:
Ventilasjon kommunehuset er ferdig, og får et underforbruk på ca 0,5 mill. Ny heis på Gjerstadheimen er også ferdigstilt, og prosjektet er avsluttet innenfor økonomisk ramme.
Følgende prosjekter er påbegynt: Sluttføring av tiltak rundt det ny vannbehandlingsanlegget, sluttføring utomhus arbeider Abel u-skole, sluttføring avkloakkering Sundsmyra, planarbeid Brokelandsheia, planarbeid Lindeberga boligområde, forprosjekt - avløpsledning fra Gjerstad renseanlegg til Sunde renseanlegg, vannledning til Løite vannverk.
Følgende prosjekter er ikke påbegynt: Legionellabeskyttelse bygg, sanitæranlegg Lagerbygg, standardheving kommunale veier, oppgradering vannledningsnett og vannforsyning nytt boligområde Mostad.
16
Side 25
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
03.06.2011
2010/598-24 / L12
Astrid Haugen Gustavson
37 11 97 70
Saksnr | Utvalg | Møtedato | |
11/47 | Kommunestyret | 14.06.2011 |
2.gangs behandling av detaljregulering av boligfelt på Mostad.
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre vedtar, i medhold av plan- og bygningsloven § 12-12, detaljert reguleringsplan for Mostad gnr. 14 bnr. 7 m/fl med plankart datert 21.01.11 sist revidert
og bestemmelser datert 22.01.11, sist revidert 03.06.11.
Kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan kan påklages jf. § 1-9 i plan- og bygningsloven.
Vedlegg:
Planforslag datert 22.01.11
Reviderte bestemmelser
Revidert plankart,21.05.2011
Saksdokumenter:
Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid på Mostad bnr.14/7.
Planprogram for regulering av Mostad bnr. 14/7 med oppsummering av innspill datert 30.05.10
Planforslag datert 24.11.11 fra MNLA Ingunn Hellerdal i samarbeid med Klaro renseanlegg norge AS.
Planutvalget, 1.gangs behandling av detaljregulering av boligfelt på Mostad.
Saksopplysninger:
Formålet med planen er å tilrettelegge for inntil 28 nye boliger på Mostad gnr.14 bnr. 7 m.fl. Området ligger i kommuneplanen avsatt som landbruk, natur og friluftsområde.
Melding om oppstart av planarbeid og forslag til planprogram ble sendt ut til offentlige instanser, organisasjoner og berørte naboer i brev av 07.04.2010, samt annonsert i Aust Agder Blad. I tillegg har planprogrammet ligget ute på kommunens nettside. Frist
Side 26
for merknader var 22.05.10 Det kom tilbakemelding fra 5 offentlige instanser og 2 private.
Fylkesmannen i Aust-Agder (19.05.10):
Aust-Agder fylkeskommune (19.05.10 og 24.11.10):
Statens vegvesen (12.05.10): Agder Energi Nett AS (06.05.10):
Risør og Tvedestrand Avfallsselskap AS (14.05.10): Gunstein Lunde (20.05.10):
Mostad bilverksted v/Frode Hansen
Disse innspillene har planlegger tatt hensyn til ved utarbeidelse av detaljregulering. Planprogrammet ble tatt opp til politisk behandling i Planutvalget i Gjerstad kommune i møte 17.08.10 (sak10/06). Planprogrammet ble vedtatt og planlegger har utarbeidet detaljregulering av området.
Planutvalget i Gjerstad kommune vedtok i møte 01.03. 2011 å legge reguleringsplan for boligfelt på Mostad ut på offentlig høring.
Da fristen for innspill gjekk ut den 5 april 2011 var det kommet inn 4 innspill. Fylkesmannen i Aust – Agder, 19.04.11
Aust- Agder Fylkeskommune,14.04.11 Statens Vegvesen, 14.04.11
Risør og Tvedestrand Avfallsselskap AS(11.04.11)
Utdrag av uttalelser til høring: Fylkesmannen i Aust – Agder: Miljøvernavdelingen:
Fylkesmannen minner om at kommunen har ansvar for å ivareta støyhensyn ved arealplanlegging etter plan- og bygningsloven, og i lys av forskrift om miljøretta helsevern. På bakgrunn av kartlegging av støy fra bilverkstedet, tar miljøvernavdelingen dette til etterretning. Miljøvernavdelingen finner det positivt at det fastsettes bestemmelser i forhold til støy, men vil anbefale at det fastsettes bestemmelser kun med tanke på fremtidig virksomhet. Det påpekes at bestemmelsene er vage og upresise og de vil anbefale at det fastsettes mer konkrete og klare bestemmelser med hensyn på hva som tillates av utstyr og tidspunkt for drift.
Landbruksavdelingen vil påpeke at nødvendige installasjoner i forbindelse med renseanlegget og etterpolering på jordbruksareal må plasseres slik at de vil medføre minst mulig ulempe for driften av jordbruksarealet.
Administrasjonens merknad:
Kommunen mener at bestemmelsene for næringsvirksomheten ivaretar øvrige interesser i det regulerte feltet godt nok. Det er vist til at virksomheten ikke må medføre fare for forurensing eller medføre sjenanse for naboer med hensyn til trafikk, støy og lukt. Det er foretatt kartlegging av støy fra virksomheten.
Etter innspill fra landbruksavdelingen er infiltrasjonsanlegget flyttet lenger mot øst. Aust – Agder fylkeskommune:
Kommunen bør være mer tydelig i forhold til vurderinger av behov for universelt utformede bygg. Planavdelingen vil sterkt oppfordre til at bestemmelsene bør være tydelige på at en viss andel av boligene skal ha universell utforming og /eller bolig med livsløpsstandard.
Side 27
Det vises også til at det bør legges større begrensninger i forhold til støy fra eksisterende bedrift, for å unngå fremtidige konflikter.
Administrasjonens merknad:
En er enig i at bestemmelsene bør endres til at: ….” leilighetene på bakkeplan skal utformes etter prinsippene om universell utforming…”
Når det gjelder hensyn i forhold til støy, se kommentar under fylkesmannen.
Statens Vegvesen:
I krysset ved fv 71 ønskes det at det reguleres inn en siktsone på 20x 100 meter (retning Røed) og 10x 100 m(retning Gjerstad kirke). I reguleringsbestemmelsene i pkt.
må det presiseres at det i frisiktsonen ikke skal være noe som hindrer fri sikt høyere enn 0,5 meter over vegbanen.
Det anbefales at veg A i planområdet flates noe ut da stigningen ligger rundt 10 %. Av hensyn til planlegging av fremtidig gang/sykkelvei bør det avsettes 10 meter til annet veiformål på sydsiden langs fylkesvei.
Det bør vurderes behov for kollektiv, noe de ikke kan se er gjort i planbeskrivelsen. Det bør tilrettelegges for busstopp med universell utforming i etterkant av krysset.
Det vises også til at flere avkjøringer bør samles i et kryss. Det vises spesielt til naboeiendom gnr. 14 bnr. 40.
Infiltrasjonsanlegget er plassert for nærme vegen og må flyttes til minst 10 meters avstand fra fv 71.
Etter møte med Gjerstad kommune ble det enighet om ikke å gå til innsigelse på manglende gang- og sykkelvei langs fylkesvei 71 fra nytt boligfelt til skole. Det presiseres derfor at det er viktig at kommunen prioriterer arbeidet med å få godkjent reguleringsplan for gang- og sykkelveg/fortau på denne vegstrekningen.
Administrasjonens merknad:
Siktsoner reguleres inn og bestemmelsene endres i tråd med dette.
Intern vei A er flatet ut i krysset mot felt As i tråd med merknad. Plankartet endres. Behov for kollektiv og busstopp i tilknytning til boligfelt blir ivaretatt i reguleringsplanarbeid for ny gang/sykkelvei. Planarbeid er startet opp.
Til samling av kryss. Det er samlet avkjøring fra eksisterende bolig, verksted og nytt boligfelt i en avkjøring. Dette gjør avkjøringsforholdene bedre enn dagens løsning. Kommunen har ikke sett på sammenkobling av avkjøring til naboeiendom, da den private avkjøringen til boligeiendommen er godkjent og oversiktelig.
Reguleringsplanarbeid for gang/sykkelvei er startet opp og kommunen prioriterer dette høyt.
Risør og Tvedestrand Avfallsselskap AS:
RTA ber om at kurver, stigningsforhold og snuplasser blir tilpasset renovasjonsbilen, og blir utformet etter normaler for landbruksveier, veiklasse 5.
Administrasjonens merknad:
Adkomst og stikkveier ligger innenfor angitte normer, og anses som imøtekommet. Felles renovasjonsanlegg ligger i kryss ved stikkvei til felt A.
Rådmannens vurdering/merknader:
Det har vært et sterkt ønske om boligtomter i øvre del av bygda, og kommunen er positiv til det private planforslaget.
Gjennom innspillene er det ikke kommet negative merknader til at planprosessen videreføres.
Side 28
For å sikre sikker skolevei, har Gjerstad kommune startet reguleringsplanarbeid for gang- og sykkelvei/fortau mellom Gjerstad kirke og Røed. Dette er svært viktig for å ivareta trafikksikkerheten, spesielt nå med utlegging av flere boligtomter på Mostad. Siden dette er en fylkesvei må fylkeskommunen bevilge penger til utførelse av arbeidet. Gjerstad kommune har sterkt ønske om å få på plass gangvei så raskt som råd.
På bakgrunn av godkjenning av planprogram ble detaljregulering av området foretatt. Planbeskrivelsen gir en utfyllende beskrivelse av området, der natur, landbruk, friluftsinteresser, landskap og estetikk, kulturminner og barn og unges interesser blir omtalt.
Bebyggelsen er omtalt og tilpasset terrenget på en god måte. De 28 nye enhetene er fordelt på 3 firemannsboliger, 4 tomannsboliger og 8 eneboliger. Alle leiligheter på bakkeplan blir universelt utformet, og er tilpasset terrenget med angitte kotehøyder. Adkomst til feltet er lagt mellom eksisterende bolig og verksted.
Vann og avløp løses med kommunal vanntilknytning og avløpet løses med privat renseanlegg.
Det er utarbeidet risiko og sårbarhetsanalyse for uønskede hendelser. Eventuell forurensing fra renseanlegg blir ivaretatt med jevnlig prøvetaking i Sandåkerhølen. Bilverksted vil kunne fortsette sin virksomhet, da det er foretatt kartlegging av støy fra bedriften. Målinger viser at dagens virksomhet i liten grad utfører støyende handlinger. Det er foretatt grunnundersøkelse av området. Det er anbefalt å sikre skråninger med etablering av murer, for å sikre stabile skråninger.
Det er foreslått noen mindre endringer etter offentlig ettersyn. Bakgrunnen for dette er oppfølging av innspill til planforslaget, og kommentarer fra administrasjonen. I tillegg til innkomne innspill ønsker kommunen at det legges til et punkt i bestemmelsen under tekniske anlegg som sier at strømkabel skal legges i grunn.
Endringene er ikke av en slik karakter at planforslaget bør ut på nytt offentlig ettersyn.
Endringene kan kort oppsummeres slik, og blir endret i bestemmelser og plankart:
Infiltrasjonsanlegget er flyttet mer mot øst (imøtekomme merknad fra FM- landbruk) Endret i plankart.
Frisiktsone i krysset mot fv 71 er endret til 20 x 100 m i retning Røed, og 10x 100 meter i retning Gjerstad kirke (vegvesenets merknad). Endret både i plankart og bestemmelser.
Intern vei A er flatet ut i krysset mot felt A (vegvesenets merknad). Endret i plankart.
Hele fv 71 er regulert inn på planen med sideareal min. 10 m (vegvesenets merknad). Endret i plankart.
Infiltrasjonsanlegget flyttes slik at det er min 10 m fra fv 71 (vegvesenets merknad). Endret i plankartet.
Strømkabel skal legges i grunnen innenfor planområdet. Endret i bestemmelsene.
Punkt 3.2.2 i bestemmelsene endres til: Leiligheter på bakkeplan skal utformes etter prinsippene om universell utforming. Endret i bestemmelsene.
Rådmannen vil etter en samlet faglig vurdering anbefale at planforslaget vedtas som fremlagt, med de endringer som er gjort i tråd med innspill.
Side 29
REGULERINGSPLAN FOR:
MOSTAD Gnr/Bnr 14/7 m/flere
BESTEMMELSER
Bestemmelsenes dato: 22.01.2011, endret 03.06.11
GENERELT
Disse bestemmelsene gjelder for området som er vist med reguleringsgrense på plankartet.
Området reguleres til følgende formål ihht. PBL § 12-5:
Byggeområder - Boliger
Næring
Grønnstruktur - Lek/rekreasjon
Buffersone
Samferdselstiltak og teknisk infrastruktur
Kjøreveg
Annen veggrunn
Kommunaltekniske tiltak/renovasjon
Hensynssone -Naturvern
Kombinerte formål -Næring/frittliggende bolig
-Landbruk/renseanlegg/infiltrasjon
Landbruk -Landbruk
FELLESBESTEMMELSER
Nye bygg skal plasseres innenfor byggegrensene.
Forstøtningsmurer skal ha en enhetlig utforming og oppføres i naturstein.
Nødvendig infrastruktur som kabler og tekniske anlegg skal så langt som mulig legges i vegene i området.
Det kan ikke inngås privatrettslige avtaler i strid med reguleringsbestemmelsene.
BYGGEOMRÅDER
Side 30
Byggeområde boliger, fellesbestemmelser
Sammen med byggesøknad skal det foreligge detaljert situasjonsplan som viser opparbeidelse av tomt, fasadetegninger med kotesatte terrenglinjer før og etter bygging. Kommunen kan kreve ytterligere dokumentasjon hvis nødvendig. For felt B kreves tomtedelingsplan.
I boligområdene A – D skal ny bebyggelse oppføres med saltak, takvinkel 28 – 35 grader. Taktekkingen skal utføres med materialer som gir en mørk og matt fargevirkning. Ytterkledning skal være av tre. Fargesettingen skal være dempet.
Boligene skal terrengtilpasses.
Felt A
Innenfor Felt A kan det oppføres konsentrert bebyggelse. Utnyttelsesgraden kan være opp til BYA 35 %. Bebyggelsen kan oppføres i 3 leilighetsbygg, hver med 4 leiligheter. Maks mønehøyde 8,5 m over høyder angitt på plankartet. Bebyggelsen kan oppføres i 2 etasjer med loft. Topp grunnmur/pilarer skal ikke overstige 0,6 meter over gjennomsnittlig terreng.
Leilighetene på bakkeplan skal utformet etter prinsippene om universell utforming. Dette gjelder også størstedelen av utearealene. Det skal være tilgjengelighet for alle fra felles parkeringsanlegg til leilighetenes adkomstparti.
Alt uteareal som er regulert til boligformål, inkludert garasjeanlegg og parkeringsplasser, skal være felles for felt A.
Det kreves 1,5 biloppstillingsplass pr leilighet, opparbeidet i fellesanlegg som vist på planen. Felles parkeringsplasser kan ikke benyttes til oppbevaring av båter, campingvogner, tilhengere eller lignende, eller hensetting av utstyr.
Felt B
Innenfor Felt B kan det oppføres konsentrert bebyggelse. Utnyttelsesgraden kan være opp til BYA 30 %. Bebyggelsen kan oppføres i 4 leilighetsbygg, hver med 2 leiligheter. Maks mønehøyde 6,5 m over høyder angitt på plankartet. Bebyggelsen kan oppføres i 1 etasje med loft. Topp grunnmur/pilarer skal ikke overstige 0,6 meter over gjennomsnittlig terreng.
Boligene kan kreves utformet etter prinsippene om universell utforming. Dette gjelder også størstedelen av utearealene. Det skal være tilgjengelighet for alle fra felles parkeringsanlegg til leilighetenes adkomstparti.
Det kreves 1,5 biloppstillingsplass pr leilighet, opparbeidet i fellesanlegg som vist på planen. Felles parkeringsplasser kan ikke benyttes til oppbevaring av båter, campingvogner, tilhengere eller lignende, eller hensetting av utstyr.
Felt C og D
Innenfor feltene C og D kan oppføres eneboliger. Utnyttelsesgraden kan være opp til BYA 25 % innenfor felt C. Innenfor felt D kan utnyttelsesgraden være opp til BYA 30%. Maks mønehøyde 6,5 m over høyder angitt på plankartet for felt C.
Side 31
For felt D kan høyden være opp til 9 m over høyder angitt på plankartet. Møneretningen for boligene skal være i samme hovedretning som kotene, dvs parallelt med terrenget.
Garasje kan oppføres som separat bygning. Det kreves 2 biloppstillingsplasser pr bolig på egen tomt.
Kombinert område Næring/Bolig
Området kan nyttes til bolig og/eller næring, eller kombinert næring/bolig. Utnyttelsesgraden kan være opp til BYA 15 %. Næringsvirksomheten skal være av en slik karakter at den ikke er til vesentlig sjenanse for naboer.
Det kreves minimum 2 biloppstillingsplasser på egen tomt for boligen. Kommunen kan kreve annen parkeringsdekning avhengig av hvilken type næringsvirksomhet som utøves.
Byggeområde for næringsvirksomhet
Området kan nyttes til bilverksted eller annen næringsvirksomhet. Utnyttelsesgraden kan være opp til BYA 20 %. Næringsvirksomheten må være av en slik karakter at den ikke er til vesentlig sjenanse for naboer mht trafikk, støy og lukt. Virksomheten må ikke medføre fare for forurensning for omgivelsene.
Innenfor næringsområdet skal stort lønnetre søkes bevart.
GRØNNSTRUKTUR
Lek/rekreasjon
Område for lek/rekreasjon skal være felles for alle boligene innenfor planområdet. Området kan opparbeides til lekeplass/akebakke, samt felles grillplass, sitteplass med mer. Deler av området skal være tilgjengelig for alle, og planlagt ut fra prinsippet om universell utforming.
Buffersone mot annen arealbruk
I buffersonen mot næringsområdet kan det beplantes eller vokse til med naturlig vegetasjon. Det kan også settes opp annen form for skjerming som tilfredsstiller estetiske krav og som er godkjent av kommunen.
I hensynssonen langs bekken skal det ikke foretas inngrep som kan påvirke bekken eller kantsonen negativt. Kantsonen skal fortrinnsvis ha naturlig tre- og krattvegetasjon. Det kan foretas tynningshogst innenfor hensynssonen.
SAMFERDSELSTILTAK
1 Privat veg
Kjøreveg skal opparbeides som vist på planen. Kjøreveg skal ha minimum asfaltert bredde 4 meter, i tillegg 0,5 m skuldre og 2,5 m til snøopplag på hver side. Området til snøopplag (annen veggrunn) kan opparbeides med plen eller annen beplantning som tåler snøopplag. I denne sonen kan det ikke etableres hekker eller annen beplantning som vil bli ødelagt ved normal snørydding eller annet vedlikehold av vegen.
Side 32
Private veger skal være åpne for gangtrafikk.
I frisiktsonen mot Fv 71 kan det ikke etableres beplantning eller gjerder høyere enn 0,5 meter over vegbanen, som kan hindre fri sikt i begge retninger.
KOMMUNALTEKNISK INFRASTRUKTUR 6. 1 K/R 1
6.1.1 I område avsatt til K/R 1 kan det etableres trafo-stasjon.
K/R 2
I område avsatt til K/R 2 skal det etableres fellesanlegg for renovasjon. Renovasjonsanlegget skal være felles for alle nye boliger (Felt A – D). Anlegget skal være nedgravd i bakken eller plassert i bod.
K/R 3
Område K/R 3 er avsatt til kommunal trykkforsterker for vann.
KOMBINERT OMRÅDE
Landbruk/renseanlegg/infiltrasjon
Innenfor området kan det plasseres minirenseanlegg og opparbeides infiltrasjonsgrøfter til rensing av avløpsvann. Infiltrasjonsgrøfter skal plasseres så dypt at det ikke vil hindre normal landbruksdrift, minimum 0,5 m under markoverflata.
Renseanlegget skal plasseres i øvre del av området. Rundt renseanlegget må det være fri tilgang til kumlokk, og det kan ikke drives landbruk på et areal ca 30 m2.
REKKEFØLGEKRAV
Tekniske anlegg
Følgende krav stilles før igangsetting av byggearbeidene:
Før utbygging kan påbegynnes skal det foreligge godkjent vann- og avløpsplan.
Vann og avløpsledning skal være ferdig opparbeidet for felt A og B, og føres fram til tomt innenfor felt C og D når feltene omsøkes.
Ved rammetillatelse skal det foreligge dokumentasjon på at grunnforholdene er ivaretatt mht stabilitet.
Trafo skal være etablert i område K/T 1.
Strømkabel skal legges i grunnen.
Trykkeforsterker skal være i funksjon når boligene i felt C og D etableres.
Fellesanlegg
Følgende krav stilles før ferdigtillatelse av første bolig:
Lekeplass og fellesområde skal være ferdig opparbeidet, inkludert utstyr.
Parkeringsplasser og veganlegg A fram til skal være ferdig opparbeidet med asfalt.
Felles renovasjonsanlegg skal være etablert.
Natursteinsmurer
Side 33
Når veg A opparbeides skal tilhørende murer etableres samtidig.
Mur nord for felt A skal ferdigstilles samtidig med byggearbeidene for boliger innenfor feltet.
Mur sør for felt B (mot felt C) skal ferdigstilles samtidig med byggearbeidene for boligene innenfor feltet.
Mur sør for felt D skal være etablert samtidig med ferdigstillelse av veganlegget fram til snuhammer.
Avkjørsel til fv 71
Følgende krav stilles før ferdigstillelse av første bolig:
Det skal være etablert ny avkjørsel med tilfredsstillende utforming for atkomst til feltet og eksisterende bolig og næringsvirksomhet.
Eksisterende avkjørsler stenges fysisk.
Statens Vegvesen skal godkjenne detaljplanene for kryss og eksisterende avkjørsler.
Arendal, 22.01.2011, med endring av 03.06.11
Side 34
Side 35
I I I I I I I I I I I I
I Forslag til
Detaljreguleringsplan for boliger på Mostad
I
gnr 14, bnr 7 m/flere, Gjerstad kommune.
I Dato 22.01 2011
I I I I
Side 36
I
I
I Innledning
Mostad 14/7 - IH 22.01.11
I
I
I
I
Formålet med planen er å legge til rette for bygging av inntil 28 nye boliger på Mostad på eiendommen gnr/bnr 14/7 tilhørende Kari og Olaf Henning Ausland. Gjerstad kommune ble orientert om planarbeidet i møte 02.06.09. I hht den nye plan og bygningsloven ble det krevd planprogram i oppstartsmeldingen og at tiltaket vurderes opp mot forskrift om konsekvensutredning, ettersom formålet er i strid med overordnet kommuneplan. Planprogrammet ble godkjent av Gjerstad kommune i
I møte 17.08.10. På denne bakgrunnen er det utarbeidet foreliggende planforslag.
I
I
Klare renseanlegg i samarbeid med Landskapsarkitekt MNLA Ingunn Hellerdal ble
I
I
høsten 2009 engasjert til å utforme reguleringsplanen. Ansvarlig for utarbeidelse av plandokumentene er landskapsarkitekt Ingunn Hellerdal. Ansvarlig for planlegging av avløpsanleggetog ROS-analyse er bygg- og anleggstekniker Halvor Skåli.
Karttegning er utført av arealplanlegger Kristian de Lange. Det har underveis vært møter med Gjerstad kommune.
I
I
I
Innhold:
I
I
Bakgrunnen og premisser for planarbeidet
Planprosessen
Melding m/planprogram
I
I
Innkomne merknader m/kommentar
Behandling av planprogrammet
Beskrivelse
I
I
Natur, landbruk og friluftsliv
Landskap og estetikk
I
I
Kulturminner
Barn og unge
Bebyggelsen
I
I
Veier og infrastruktur
Renovasjon
I
I
Vann og avløpsanlegg
Samfunnssikkerhet og mulig forurensningsfare
Plankart
I
I
Reguleringsplan (nedfotografert)
Illustrasjonsplan (nedfotografert)
Lengdeprofil av vei
I 5. Planbestemmelser
I Vedlegg:
2
2
I
I Side 37
Melding om oppstartet planarbeid Planprogram
Innspill til planarbeidet Godkjenning av planprogrammet Vann og avløp
I
Mostad 14n - IH 22.01.11 I
I I
I
I
ROS-analyse Støyvurdering Grunnundersøkelser
I
Bakgrunnen og premisser for planarbeidet
Grunneierne Kari og Olaf Ausland ønsker å legge til rette for bygging av boliger på I
I
I
I
I
I
I
en del av sin eiendom på Mostad gnr/bnr 14n. Området er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde i kommuneplanen, og saken har vært til politisk drøfting/behandling i Gjerstad kommune ved flere anledninger. Første gang var i juni 2009, hvor spørsmål om regulering ble drøftet, og andre gang ved fradelingen av eiendommen 14n med formål å bygge boliger. Sistnevnte behandling fant sted i Formannskapet 10.11.09, og vedtaket var enstemmig positivt. Seinere er også planprogrammet behandlet (møte 17.08.10).
I
I
I
I
Det ble avholdt forhåndskonferanse med Gjerstad kommune 21.10.2009. Det ble da slått fast at planen skulle være en detaljreguleringsplan og at det måtte utarbeides et planprogram. I og med at formålet vil være i strid med overordnet kommuneplan, ble det krevd at tiltaket skulle vurderes i henhold til forskrift om konsekvensutredning.
I
I
Utarbeidelse av planprogram og vurdering av konsekvensutredningsbehov er nye krav som har blitt innført i ny plan- og bygningslov, som trådte i kraft 1.07 2009.
Kommunens nye digitale kart med 1-meters koter er lagt til grunn for planarbeidet.
I
Planprosessen I
I
I
Melding med planprogram
I
I
Melding om oppstartet planarbeid og forslag til planprogram ble sendt ut til offentlige instanser, organisasjoner og berørte naboer i brev av 07.04. 2010 (se vedlegg), samt annonsert i Aust Agder Blad. I tillegg har meldingen og forslag til planprogram ligget ute på kommunens nettsider. Frist for innsending av merknader var 22.05.10.
Det kom tilbakemeldinger fra 5 offentlige instanser og 2 private. Brevene vedlegges. I
Merknadene kan oppsummeres slik:
Innkomne merknader I
3 I
Side 38 I
I
I
I
I
Fylkesmannen i Aust-Agder (19.05.10):
Mostad 14/7- IH 22.01.11
Støy: Gjør oppmerksom på at kommunen er ansvarlig for å ivareta støyhensyn i sin planlegging, og at det er eksisterende støykilder innenfor planområdet
I (bilverkstedet). Det vises til retningslinjer for behandling av støy i area/planlegging T-
I
I
1442. Retningslinjene skal forebygge støyplager. I retningslinjene anbefales det at
I
I
anleggseier foretar støyberegninger som viser støysonekart med røde og gule soner, og at dette legges til grunn for planleggingen. Miljøvernavdelingen ber om at støy omtales i planbeskrivelsen.
I
I
Tiltakshaver/plan/eggers kommentar: Støy skal omtales i planbeskrive/sen.
I
I
I
I
I
I
I
I
I
I
Barn og unge - grønnstruktur og friområder: Hensynet til barn og unge skal ivaretas i planleggingen. Rikspolitiske retningslinjer skal legges til grunn for planleggingen. Det er pekt på at barns talsperson skal tas med i planprosessen. Det skal finnes områder i nærmiljøet hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø, tilpasset forskjellige årstider og aldre. Ved omdisponering av arealer innen planområdet som blir brukt til barns lek, skal det skaffes fullverdige erstatningsarealer. Gjør oppmerksom på at det er et nasjonalt mål at det ved boliger, skoler og barnehager skal være god tilgang på trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur i sammenheng med omkringliggende naturområder. Miljøvernavdelingen forventer at det i planbeskrivelsen gjøres rede for hvordan barn er sikret en trygg skolevei og at det settes av tilstrekkelig lekearealer innenfor planområdet.
Tiltakshaver/plan/eggers kommentar: Hensynet til barn og unge skal omtales i
I
I
planbeskrive/sen og tas med i planleggingen. Kommunen har ansvaret for å trekke inn barns talsperson i planleggingen.
Landskap og estetikk: Miljøvernavdelingen gjør oppmerksom på at all planlegging etter PBL skal ivareta estetiske hensyn. Ny bebyggelse bør plasseres og utformes ut
I fra de premisser landskapet legger, og som hindrer at bebyggelsen medfører
silhuettvirkning.
I Tiltakshaver/plan/eggers kommentar: Tas hensyn til i planleggingen. Ny bebyggelse vil ha god forankring i landskapet og vil ikke medføre silhuettvirkning.
I Strandsone langs vassdrag: Kommunen oppfordres til å sikre miljøverdier og
I
I
friluftsliv langs vassdrag ved å hindre nedbygging. Miljøvernavdelingen minner om§
I
I
11 i vannressursloven som sier at "Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr."
Tiltakshaver/plan/eggers kommentar: Det er ikke dokumentert at bekken i vest har
I årssikker vannføring. Det settes av et vegetasjonsbelte langs bekken.
4
4
I
I Side 39
I
Mostad 14/7 - IH 22.01.11 I
I
I
Naturmangfold : Planlegging etter PBL skal skje i hht naturmangfoldloven. Miljøvernavdelingen forventer at temaet omtales i det videre planarbeidet, og at kommunen foretar og synliggjør relevante vurderinger i hht de aktuelle
bestemmelsene i naturmangfoldloven. I
Tiltakshaver/plan/eggers kommentar: Naturmangfold og spesielle arter skal
undersøkes/omtales i planbeskrive/sen. I
I
I
Samfunnssikkerhet og beredskap: Det skal gjennomføres risiko- og
I
I
sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Dersom det ikke gjennomføres en slik analyse, eller Fylkesmannen finner at analysene er mangelfulle, kan Fylkesmannen fremme innsigelse til planforslaget.
I
I
Tiltakshaver/plan/eggers kommentar: Det skal gjennomføres en ROS-analyse.
I
I
I
I
I
I
Landbruk: Planområdet inkluderer ca 13 daa kulturmark og dyrka jord. I området sør for fylkesveien er det beite/kulturmark i svært skrånende terreng. Dette er arealer som landbruksavdelingen vurderer til å være av en slik karakter at omdisponering til boliger vil være forsvarlig i forhold til jordvernet. Det påpekes samtidig at arealene nord for fylkesveien er del av et større sammenhengende jordbruksareal som er viktig å opprettholde intakt. Det forventes at reguleringsformålet her blir landbruk, eller at plangrensen settes langs fylkesveien.
I
I
Tiltakshaver/plan/eggers kommentar: Hensynet til landbruksinteressene vil bli ivaretatt. Det anbefales at dyrka mark på nordsida av Fv 71 tas med i planen og reguleres til landbruksformål.
I
I
I
I
I
I
Miljørettet helsevern: Påpeker faren for kryssende interesser mellom boliger og næringsvirksomhet. Viser til at forskrift om miljørettet helsevern skal fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold, samt sikre befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helse. Mulige helsekonsekvenser skal belyses i planarbeidet. Saker som innebærer støy, støv, lukt eller smitteproblemer skal oversendes kommunelegen for uttalelse. Det bes om at kommunelegen tas med i den videre planprosessen.
I
I
Tiltakshaver/plan/eggers kommentar: Det må avklares hvordan næringsvirksomheten vil påvirke boligene mht støy, støv eller annen aktivitet. Kommunen har ansvaret for å trekke inn kommunelegen i planleggingen.
I
I
I
I
Universell utforming: Det gjøres oppmerksom på at prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen. Dette betyr at det skal sikres god tilgjengelighet for alle brukergrupper i befolkningen.
I
I
Tiltakshaver/plan/eggers kommentar: Universell utforming skal omtales i beskrivelsen og tas med i planleggingen.
5 I
Side 40 I
I
I
Aust-Agder fylkeskommune (19.05.10 og 24.11.10):
Mostad 14/7 - IH 22.01.11
I Det konstateres at detaljplanen ikke er i samsvar med overordnet plan, da
I
I
kommuneplanen har avsatt området til LNF. Det skal da vurderes om det kreves konsekvensutredning. Planavdelingen i fylkeskommunen gir tilbakemelding på at de er enig i planlegger/kommunens vurdering om at det ikke er nødvendig med en
I konsekvensutredning.
Det pekes på at det forventes at det opparbeides tilstrekkelige lekeområder for barn,
I og at barn og unge sikres en sikker skolevei.
Det minnes om at universell utforming skal legges til grunn for planarbeidet.
I Avdeling for kulturminnevern har befart området og finner det nødvendig å foreta
I
I
arkeologiske undersøkelser av området da det er potensial for funn av automatisk
I
I
fredete kulturminner i området. Kostnadene dekkes av tiltakshaver, og kostnadsoverslag oversendes i eget brev.
Tiltakshaver/plan/eggers kommentar: Det tas til etterretning at FK er enig i at planleggingen ikke utløser krav om konsekvensutredning, samt at kravet om
I arkeologiske undersøkelser er frafalt. De andre punktene er kommentert tidligere.
I Statens vegvesen (12.05.10):
I
I
Planområdet grenser tett opp til Fv 71. Gjør oppmerksom på at veien med tilhørende eiendomsområde må reguleres til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur.
I
I
I
I
I
I
Trafikksikkerheter meget viktig for Statens vegvesen og at det tilrettelegges for sikker skolevei. Boligområdet vil ligge nær sentrale funksjoner som barneskole, kommunehus og butikk. Peker på at det er viktig at gang- og sykkelvei/fortau er på plass før boligfeltet tas i bruk. Etablering av denne må påregnes gjennomført som en del av utbyggingen.
Det må reguleres inn byggegrense mot fylkesveien. Denne er i hht veiloven§ 29 50 meter fra riks- og fylkesvei. For gang- og sykkelvei er avstanden 15 meter.
I
I
Avstanden regnes fra midten av veien.
I
I
Det gjøres oppmerksom på at det er flere avkjørsler langs sletta. Før å øke trafikksikkerheten er det ønskelig at eksisterende avkjørsler blir samlet, og at det etableres et felles kryss mot Fv 71. Det må reguleres inn siktsoner og andre tekniske
I
I
krav. Annen veigrunn skal bl.a sikre tilfredsstillende drift og vedlikehold og areal til snøopplag. Det er en forutsetning at krysset er ferdig etablert før boligfeltet kan tas i bruk, og dette må nedfelles i reguleringsbestemmelsene som et rekkefølgekrav.
I Det må vurderes om det er behov for busslommer med tanke på kollektivtrafikk.
6
6
I
I Side 41
I
Mostad 14ll - IH 22.01.11 I
I
I
Det gjøres oppmerksom på at Statens vegvesen vil vurdere å fremme innsigelse til planen dersom ikke momentene nevnt ovenfor tas til følge.
I
I
I
I
I
I
Tiltakshaver/plan/eggers kommentar: Behovet for gang- og sykkelvei/fortau utløses ikke av denne planen, men behovet forsterkes. Det synes urimelig dersom gjennomføringen av boligfeltet skal gjøres avhengig av at det er etablert gang- og sykkelvei/fortau, da dette er et stort prosjekt i seg selv. Her er kommunen og fylkeskommunen/vegvesenet sentrale aktører, og det vil være i alles interesse at planleggingen og finansiering av GS-veienlfortauet får fortgang. Et rekkefølgekrav
om en tidsfrist kan være en mulig løsning. Kommunen må påta seg ansvaret for å få
avklart planpremissene på dette punktet.
Vedr. opparbeidelse av felles avkjørsler/etablering av nytt kryss: Innenfor I
I
I
planområdet er det i dag en avkjørsel som er benyttet av eksisterende bolig og
I
I
bilverkstedet. Det er denne som er tenkt strammet inn og utformet mer presist, og som også skal benyttes av det nye boligfeltet. Andre avkjørsler innenfor planområdet anses ikke aktuelt at vil bli opprettholdt i forslag til planløsning.
De tekniske kravene i reguleringen vil i størst mulig grad bli ivaretatt.
I
I
I
Agder Energi Nett AS (06.05.10):
· 1
· 1
I
I
I
I
I
I
Det gjøres oppmerksom på at det finnes lavspentledninger i området som ønskes regulert (vedlagt kart der disse er inntegnet). Det er ikke kapasitet i bestående lavspentanlegg til å forsyne 15 - 25 nye boliger, og det må etableres en egen transformator for feltet. AE ber om å komme inn i planleggingen på et tidlig stadium for å finne et egnet område til transformatorkiosk. Siden bestående høyspentlinje ikke er i nærheten av feltet, kan planleggingen for å få fram høyspenning til området være tidkrevende. Det antydes at kostnader med å framføre høyspenning til området og for å tilknytte boligene til nettet vil være i størrelsesorden 1 million. Det gis et anleggstilskudd på inntil kr 10.000 pr bolig. Kostnader ut over dette, må dekkes av tiltakshaver.
I
I
Tiltakshaver/plan/eggers kommentar: Kravet om framføring av ny høgspent og etablering av trafo vil innebære en stor kostnad for prosjektet, og det tas kontakt med AE om mulige løsninger.
I
Risør og Tvedestrand Avfallsselskap AS (14.05.10):
Det må settes av tilstrekkelig areal til renovasjon i området. Det må settes av areal til I
I
I
fellesløsninger ved flermannsboliger. Renovasjonsanlegget må legge til rette for
kildesortering. Næringsvirksomheten må ha renovasjonsløsninger adskilt fra boligene. Renovasjonsforskriftens krav til adkomst må tilfredsstilles.
7
7
I
Side 42 I
I
I Mostad 14n - IH 22.01.11
I
I
I
I
Tiltakshaver/plan/eggers kommentar: Hensynet til renovasjonsløsninger vil bli ivaretatt i planarbeidet.
Private:
I Gunstein Lunde (20.05.10):
I
I
I
I
I
I
Viser til et vedlagt kart hvor det er inntegnet brønn og vannledning til deres eiendom, gnr/bnr 13/2-4. Peker på at vannledningen sannsynligvis går i ei sløyfe innom 14/7 i ei ca 80 cm dyp grøft. Brønnen ligger på hans grunn i umiddelbar nærhet øst for planområdet. Han ber om at utformingen av detaljplanen tar hensyn til vannledning og brønn, slik at det ikke oppstår negative påvirkninger for hans vannforsyning, verken under anleggsperioden eller seinere. Dersom brønnen blir forurenset, tørrlagt eller ledningen får skade, vil det bli krevd full erstatning.
I
I
Tiltakshaver/plan/eggers kommentar: Det skal tas hensyn til at brønnen og vannledningen gjennom området ikke skades.
I
I
I Mostad bilverksted v/Frode Mostad har muntlig gitt beskjed om at de ønsker å opprettholde sin virksomhet, og at boligfeltet ikke må få negative konsekvenser for deres verksted.
I
I
Tiltakshaver/plan/eggers kommentar: Tas til etterretning.
I Behandling av planprogrammet
I
I
I
I
Etter at forslag til planprogram hadde ligget ute til høring i hht PBL § 12-9, ble det tatt opp til politisk behandling i Planutvalget i Gjerstad kommune i møte 17.08.10 (sak 10/06). I saksutredningen har rådmannen følgende vurderinger: " Det er stort behov for boligtomter i øvre del av bygda, og kommunen har arbeidet med å finne egnede områder for tilrettelegging for boligutbygging. Vi er derfor positive til at private aktører
setter i gang regulering.
I Gjennom innspillene er det ikke kommet negative merknader til at planprosessen
I
I
I
I
videreføres. Med unntak av vegvesenets merknad, er ingen av innspillene av slik karakter at planarbeidet vil stoppe opp. På bakgrunn av Statens Vegvesens innspill, der det kreves at gang- og sykkelvei/fortau må være på plass før boligfeltet tas i bruk, har Gjerstad kommune hatt møte med Statens Vegvesen i sakens anledning.
I
I
Gjerstad kommune har i handlingsplan for 2010 avsatt midler til planlegging/regulering av gang- og sykkelvei/fortau mellom Gjerstad kirke og Røed. Dette planarbeidet vil bli satt i gang høsten 2010. Siden dette er en fylkesvei må
8
8
I
I Side 43
I
Mostad 14/7 - IH 22.01.11 I
I
I
fylkeskommunen bevilge penger til utførelse av arbeidet. Dette vil kunne ta noe tid, siden det ikke er avsatt penger innenfor nåværende budsjettperiode. Gjerstad kommunen har sterkt ønske om å få på plass gangvei så raskt som råd.
Statens Vegvesen har forståelse for situasjonen og vil kunne godta dagens løsning I
frem til gang- og sykkelvei/fortau er på plass, men peker på at det er svært viktig at
sikkerheten for bam og unge ivaretas, og at dette prioriteres. I
Rådmannens innstilling: "I henhold til§ 12-9 i plan- og bygningsloven godkjennes
planprogram for detaljregulering av boligfelt på Mostad gnr. 14 bnr. 7 m.fl." I
I
I
Saksprotokoll i Planutvalg - 17.08.2010: Representanten Kåre Dalane stilte spørsmål
I
I
om gang- og sykkelvei. Representanten Ånon Ausland stilte spørsmål om offentlig avløpsanlegg til Mostad. Barnas representan,t Bente Glundberg, opplyste at det må settes av lekeområde, og at det må være trygg skolevei.
Rådmannen opplyste at det trolig ikke vil bli noen innsigelse til reguleringsplanen selv om gang- og sykkelvei ikke er på plass før boligfeltet utbygges.
Rådmannen opplyste også at det foreløpig ikke er tatt stilling til evt. utbygging av I
kommunalt avløpsnett til Mostad.
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. I
I I I I I I
9
Side 44
I
I
I 3. Planbeskrivelsen
Natur, landbruk og friluftsliv
I Natur
Mostad 14/7 - IH 22.01.11
I
I
I
I
Tilgjengelige databaser på internett om spesielle arter og verneverdier er sjekket. I "Artsdatabanken" ble det ikke gjort funn. I "Naturbasen" ble det vist et skravert felt for kategorien "artsforekomst" i tilgrensende område mot sørvest, men ytterligere informasjon kom ikke fram. Det er ingen andre observasjoner eller opplysninger om natur som er kommet fram ved befaringer eller andre innspill. Planlegger tolker dette slik at det ikke påvirker planleggingen spesielt.
I Det renner en mindre bekk (Mostadbekken) gjennom planområdet i vest. Det er
I
I
uvisst om bekken på den aktuelle strekningen har årssikker vannføring. Bekkeløpet
I
I
er imidlertid tydelig å se i terrenget. Det vokser kratt og noen trær langs bekken, og i partier har vegetasjonen preg av at bekken flommer. Det vil derfor være hensiktsmessig å avsette en kantsone omkring bekken med tanke på å ivareta biologiske og landskapsmessige verdier, og også funksjonelt. Det er i planen foreslått en hensynssone på ca 5 meter omkring bekken.
I Landbruk
I
I
Planområdet inkluderer ca 13 daa kulturmark og dyrka jord. Det er området på
I
I
I
I
I
I
sørsida av Fylkesveien som ønskes omdisponert til boligformål, og terrenget her er sterkt skrånende. Fylkesmannens landbruksavdeling har i sin vurdering ment at området her er av en slik karakter at omdisponering til boligformål vil være forsvarlig i forhold til jordvernet. Det påpekes samme sted at arealene på nordsida av fylkesveien er del av et større sammenhengende jordbruksareal som er viktig å opprettholde intakt. Dette området er foreslått regulert til landbruksformål. Avstanden til de nye boligene vil være omlag 30 meter. Mot sør, ovenfor planområdet, er det i dag et ekstensivt beiteområde som grenser inntil. Det vil være en viss høydeforskjell mot boligene.
I
I
Friluftsinteresser
I
I
Det er ingen kjente friluftsinteresser i området, og det er ikke kommet fram nye opplysninger om dette i innspillene til planarbeidet. Det er mange flotte friluftsområ der i Gjerstad, og det er bare noen hundre meter til et vernet naturområde, Lundeåsen. Innen boligområdet legges det til rette for felles samlingsplass/lekeplass.
I
Landskap og estetikk
I Eksisterende forhold
I
I
Planområdet ligger i et - til dels sterkt - skrånende terreng mot nordøst. Det er
brattest i sør. Der boligene blir liggende skråner landskapet fra kote 115 til omkring
I
I
10
Side 45
Mostad 14/7 - IH 22.01.11 1
kote 95. Innenfor planområdet, på nordsida av vegen faller terrenget videre mot ca
kote 80. I
I
I
Som beskrevet i avsnittet om landbruk, er området på sørsida av fylkesveien del av et kulturlandskap. Den delen av dette landskapsrommet, som ligger nærmest veien,
ønskes nå omdisponert til boliger.
Planområdet sett mot sør. I
Byggeområdet er nedre del av
det åpnelandskapet. I
Pila peker mot sentrum av ny I
I
I
bebyggelse.
I
I
Vegetasjonen som bildet viser (til venstre og høyre for pila), er nå hogd. Det finnes ett markant
I
I
tre, ei spisslønn, like sør for bilverkstedet, og dette treet er ønskelig å bevare.
I
I
I
I
Mot øst og vest er det tilgrensende skogsområder. I sør grenser planområdet til gården Høgbråt, omgitt av dyrka jord og beite. Mot nord danner fylkesvei 71 ei grense, og nord for veien er det jorder omkranset av naturlig kantskog og bekkedaler. I nordvest ligger flere bruk på Mostad.
Bebyggelsen i planområdet består av en bolig fra slutten av 1960-åra, hvor det også drives noe næringsvirksomhet i under etasjen (solstudio). Her har tidligere vært butikk (dagligvare). Dessuten et bilverksted (Mostad Bilverksted) som er i
aktiv drift. Både mot øst og vest ligger det boliger langs fylkesveien.
Ny bebyggelse
Ny bebyggelse vil i liten grad bli synlig fra omkringliggende spredt bebyggelse pga skog. Fra fylkesveien vil de nye boligene bli eksponert over en kortere strekning (150
- 200 meter). Ny bebyggelse vil også bli synlig fra bebyggelsen i nord, men her vil avstanden være stor. De nye boligene vil alle sammen ha god ryggdekning i bakenforliggende terreng.
I
I
11
Side 46
I
I Mostad 14/7 - IH 22.01.11
I
I
I
I
Den nye bebyggelsens karakter er planlagt som hustyper med innbyrdes "slektskap", men med variasjoner i forhold til boligtyper og størrelser. Bebyggelsen vil framstå som samlet og konsentrert i ett felt. I området for øvrig er det enkelte gårdsbruk og en del spredte eneboliger, og slik sett vil flerbolighus og boliger i felt oppfattes som avvikende byggeskikk i dette området.
I
I
I
I
Det er en utfordring å bygge i et så vidt sterkt skrånende terreng. Bebyggelsen vil ligge "trinnvis" oppover i skråningen. Det er lagt vekt på at flerbolighusene innbyrdes skal ligge på samme nivå, slik at en oppnår universell tilpasning. I utformingen av veger og tilgrensende tomter/felt er det lagt vekt på at terrengtilpasning skal skje ved oppbygging av kraftige natursteinsmurer. Disse må bygges samtidig med veger og
I grunnplanering. Terrengutfordringene er størst i feltet med eneboliger.
I Kulturminner
I
I
I
I
I
I
Kulturvernseksjonen i Aust-Agder fylkeskommune opplyste først at det vil være nødvendig med forundersøkelse etter fredete kulturminner, da det er potensial for funn av automatisk fredete kulturminner, men har seinere frafalt dette kravet (brev av 24.11.10). Det gjøres særlig oppmerksom på at dersom det under arbeidets gang skulle komme fram gjenstander eller andre spor fra eldre tid, skal arbeidene straks stanses og kulturminnevernseksjonen i Aust-Agder fylkeskommune straks varsles.
Det er ingen eldre bygningsregistreringer i området, og ingen andre kjente
I kulturminner som påvirkes av planen.
I Barn og unge
I
I
I
I
I
I
Ved flerboligene planlegges det opparbeidet felles samlingsplass og lekeområde for hele feltet. Det ligger til rette for at det kan lages en naturlig akebakke, og det er tilstrekkelig med areal til at det kan lages en felles grillplass, settes ut bord, benker, sandkasse og evt. mindre lekeapparater. Ved opparbeidelsen av uteområdene bør det planlegges for at flere aldersgrupper kan møtes. En del skal være universelt utformet.
I
I
Trafikksikker skolevei har vært sterkt fokusert på, både fra lokalt og regionalt hold. Det vises til kommunens behandling av planprogrammet:
I
I
Gjerstad kommune har i handlingsplan for 2010 avsatt midler til planlegging/regulering av gang- og sykkelvei/fortau mellom Gjerstad kirke og Røed. Dette planarbeidet vil bli satt i gang høsten 2010. Siden dette er en fylkesvei må fylkeskommunen bevilge penger til utførelse av arbeidet. Dette vil
I kunne ta noe tid, siden det ikke er avsatt penger innenfor nåværende
I
I
12
I Side 47
I
Mostad 1417 - IH 22 .01 .11 I
I
I
budsjettperiode. Gjerstad kommunen har sterkt ønske om å få på plass gangvei så raskt som råd.
I
I
Statens Vegvesen har forståelse for situasjonen og vil kunne godta dagens løsning frem til gang- og sykkelvei/fortau er på plass, men peker på at det er svært viktig at sikkerheten for barn og unge ivaretas, og at dette prioriteres.
I møte med Gjerstad kommune 09.12.10 ble den foreløpige reguleringsplanen I
I
I
presentert. Spørsmålet om hvordan gang-sykkelvei/fortau langs Fv 71 vil påvirke
I
I
boligfeltet ble drøftet. Kommunen opplyste at planleggingen av gang-sykkelvei/fortau vil bli igangsatt i 2011.På denne bakgrunn har en valgt å dele planen, slik at selve fylkesveien med noe sideareal er unntatt fra planen. Det er tatt høyde for at det kan legges inn g/s-vei/foratu på sørsida av tv-veien. Byggegrense er satt 23 meter fra senterlinje av fylkesveien i dag. Minimumskravet er 15 meter utenfor gis-vei/fortau.
I
I
I
Bebyggelsen
I
I
I
I
I
I
Planen legger til rette for at det kan bygges 28 nye boenheter, fordelt på 3 firemannsboliger (felt A), 4 tomannsboliger (felt 8) og 8 eneboliger (felt C). Ved plasseringen av bebyggelsen i landskapet er det lagt vekt på at den "tyngste" bebyggelsen blir liggende lavest, og den "lettere" bebyggelsen høyere i terrenget. Feltene kan bygges ut trinnvis, noe som anses gunstig mht å tilpasse utbyggingen til etterspørselen. Felt A og B er tenkt bygget ut først, og dette vil også inkludere utbygging av fellesområde/lekeplass, samt felles renovasjonsanlegg.
I
I
I
I
I
I
Flermannsboligene som ligger nærmest veien er tenkt bygd samlet, som ett prosjekt. De skal bygges med universell utforming for boliger med inngang på grunnflatenivå. Firemannsboligene er planlagt bygd i to etasjer, og i disse er det bare leilighetene i 1. etasje som har universell utforming. Parkering (1,5 plass pr leilighet) løses som fellesanlegg med mulighet til å kjøre nær inngangen. Et mindre antall parkeringsplasser kan omgjøres til garasjeplasser. I dette feltet er planlagt en rundkjøring for renovasjonsbiler, drosjer, utrykningskjøretøy med mer.
Firemannsboligene vil være leilighetsbygg, der målgruppen ønsker en mindre,
lettstelt leilighet. Utearealene er derfor tenkt planlagt som felles grøntanlegg og
oppholdsarealer. I
I
I
Tomannsboligene planlegges med et lite privat uteoppholdsareal til hver enhet.
I
I
Parkering (1,5 plasser pr boenhet) skjer i fellesanlegg fordelt på flere områder. Garasjer kan opparbeides (1 pr bolig).En av tomannsboligene blir liggende ca 2 meter lavere i terrenget. Alle tommansboligene vil få universellutforming.
I
I
Eneboligene er planlagt lengst sør i planområdet. Disse vil få den vanskeligste adkomstveien og terrengtilpasningen, men også den beste utsikten. Det planlegges garasje + 1 ekstra biloppstillingsplass på hver tomt. Boligene er planlagt med 1 %
I
I
13
Side 48 I
I
I Mostad 14n - IH 22.01.11
I
I
etasje som tradisjonelle eneboliger med tomter på 500 - 700m2, samt et par større tomter.
I
I
I
I
Det er generelt satt byggegrense 4 meter fra formålsgrensa. Mot fylkesveien er byggegrense 15 meter fra (antatt) ytterkant av gang-/sykkelvei/fortau.
I
I
Veier - infrastruktur
I
I
Fylkesvei 71 går gjennom planområdet. Det er bestemt at det i nær framtid skal planlegges sammenhengende fortau eller gang-sykkelvei på strekningen forbi Mostad, fram til skolen. Planleggingen har imidlertid ikke startet. Foreliggende reguleringsplan har derfor avsatt en åpen korridor i samme trase som fylkesveien har
i dag (se også omtale under barn og unge).
I Hovedatkomsten til de nye boligene er lagt i grensa mot eksisterende bolig og
I
I
næringsvirksomhet. Krysset skal stramme opp kjøremønsteret, som i dag er noe utflytende, og andre avkjøringer stenges. Frisiktsone er regulert til 10 x 100 m.
I
I
Intern boligvei er planlagt med regulert veibredde 8 meter, dvs 4 meter asfaltert bredde + 0,5 m skulder + 1,5 m snøopplag på hver side. Skråningsutslag gjør at siderarealet til dels er betydelig større. Stigningen er lik 1:10 eller slakere. Et veiprofil
I over hovedveien vedlegges.
I Renovasjon
I
I
I
I
Det er planlagt felles renovasjonsanlegg for alle de nye boligene (K/R 2). Eksisterende bolig og bilverkstedet beholder sine separate renovasjonsløsninger.
I
I
Vann og avløpsanlegg
I
I
Spørsmål om påkopling til kommunalt avløpsnett har vært drøftet og framlagt i brev for Gjerstad kommune. Saken ble lagt fram for formannskapet 09.11.10. I møte med kommunen 09.12.10 ble det opplyst at feltet skal prosjekteres for bruk av privat renseløsning. Renseanlegget er biologisk men benytter kjemisk felling av fosfor.
I
I
Ren set avløpsvann føres til etterpolering i et opparbeidet areal nord for fylkesvegen. Siget fra området fører mot en bekk som har sitt utløp ved Sandåkerhølen.
I
I
Sandåkerhølen er regulert til badeplass. Det skal derfor anlegges anordning for prøvetaking av renset avløpsvann i renseanlegget og i forbindelse med etterpoleringen. Det bør tas prøver av vannet i bekken et stykke ovenfor
I Sandåkerhølen i forbindelse med prosjekteringen av rensløsningen for boligfeltet.
I
I
14
I Side 49
I
Mostad 14/7 - IH 22.01.11 I
I
I
Dette for å kunne dokumentere bekkens vannkvalitet før anleggelse av renseanlegget.
I
I
Boligfeltet tilknyttes den kommunale vannforsyningen. Det skal anlegges en trykkforsterker.
I
I
I
I
Slokkevann baseres på vann fra den kommunale vannforsyningen, samt brannvesenets brannslokningsutstyr.
Samfunnssikkerhet og mulig forurensningsfare
Risiko- og sårbarhetsanalyse for uønskede hendelse ligger vedlagt. Evt. I
forurensningskilde fra boligfeltet kan være avløpsvann fra renseanlegget. Her er det
planlagt et sikkerhetsopplegg med prøvetakinger oppstrøms Sandåkerhølen. I
I
I
Det foreligger ingen kjente farer som vil utgjøre en trussel for ny bebyggelse. Dagens
I
I
næringsvirksomhet, Mostad bilverksted, vil kunne fortsette sin aktivitet. Det foreligger en kartlegging av støy fra bilverkstedet som viser at dagens virksomhet i liten grad utfører støyende handlinger (vedlagt). Det avsettes en mindre buffersone omkring bilverkstedet.
I
I
Det er foretatt en grunnundersøkelse som viser at løsmassene består av humusholdig sand 1,3 - 1.8 meter ned til fastbunn/fjell i 4 borepunkter. Det er gitt anbefalinger mht skråningsvinkler/murer for å sikre stabile skråninger både under
anleggsperioden og for varig terrengbearbeiding. Grunnundersøkelsen er vedlagt. I
I I I I I I I
I
I
15
Side 50 I
Dato: | 30.05.2011 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2010/719-10 / 232 | 37 11 97 36 |
Dato: | 30.05.2011 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2010/719-10 / 232 | 37 11 97 36 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/48 | Kommunestyret | 14.06.2011 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/48 | Kommunestyret | 14.06.2011 |
Fritak for eiendomsskatt
Saksfremlegg
Rådmannens innstilling:
Eiendommer som nyttes til kirker, menighetshus, grendehus, klubbhus og lignende gis i medhold av eigedomsskattelova §7 a) etter søknad fritak for eiendomsskatt. Dette gjelder eiendommer som drives av lag, foreninger og stiftelser på et ideelt eller humanitært grunnlag.
Bygninger med historisk verdi gis i medhold av eigedomsskattelova §7 b) etter søknad fritak for eiendomsskatt. Dette gjelder bygninger fredet etter kulturminneloven §§4, 15 og 20.
Rådmannen gis fullmakt til å innvilge søknader som oppfyller ovenstående kriterier.
Saksopplysninger:
Eigedomsskattelova §7 lyder:
§ 7. Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt:
Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.
Bygning som har historisk verde.
Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven § 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak.
Bygning og grunn i visse luter av kommunen. e) - – –
Rådmannens vurdering/merknader:
Eiere av fredede bygninger legger ned et betydelig arbeid, ofte ledsaget av store økonomiske utlegg, for å ivareta vår felles kulturarv. Rådmannen finner det derfor rimelig at de aktuelle eiendommene fritas for eiendomsskatt. En slik lettelse antas å kunne være av betydning for den enkelte eier, mens kommunens tap ved et fritak må sies å være svært begrenset. Det finnes per i dag kun 15 fredede bygninger i Gjerstad kommune, og disse utgjør følgelig en marginal andel av det totale skattegrunnlaget.
Side 51
Rådmannen er videre opptatt av å gi lag, foreninger og trossamfunn best mulig vilkår for å kunne drive sin virksomhet i kommunen, og mener fritak for eiendomsskatt vil kunne være et viktig bidrag i så måte. Også her vil inntektstapet være begrenset.
Menighetshus, klubbhus og lignende har ofte lav markedsverdi, og følgelig lav skattetakst. Samtidig kan det konkluderes med at dette også gjelder et begrenset antall eiendommer, selv om rådmannen per i dag ikke kjenner det eksakte antallet.
Rådmannen vil minne om at visse typer eiendom automatisk er fritatt for eiendomsskatt, og at det følgelig ikke vil være nødvendig med noe vedtak vedrørende disse.
Om dette sier eigedomsskattelova:
§ 5. Fri for eigedomsskatt er:
Eigedom som staten eig, så langt
eigedomen vert nytta av Kongen eller kongehuset, Stortinget eller Regjeringa
eigedomen vert nytta til kulturelle føremål, slik som idrettsanlegg, musé, teater, skulpturar m.v.
eigedomen har historisk bygg eller anlegg
eigedomen vert nytta av Forsvaret til forsvarsanlegg eller avgrensa leirområde
eigedomen tilhøyrer staten sine samferdselsforetak så langt dei tener ålmennyttige føremål
eigedomen er vassfall, fabrikk eller anna føretak som staten eig og som tener ålmennyttige føremål
Eigedom som høyrer til jernvegar til ålmenn bruk, så langt og så lenge eigedomen vert nytta i verksemda.
Kyrkjer.
Eigedomar som kommunen sjølv eig.
Legasjons- og konsulateigedomar som ein annan stat eig, når den andre staten fritek norsk eigedom for tilsvarande skatt hjå seg.
Eigedom som statens lufthamnselskap eig, i same omfang som fritaket for statens eigedom etter bokstav a femte strekpunkt.
Eigedom som helseforetak eig, i same omfang som fritaket for statens eigedom etter bokstav a sjette strekpunkt.
Eigedom som vert driven som gardsbruk eller skogbruk, herunder gartneri og planteskule tilknytta slik drift.
Ikkje utbygde delar av Finnmarkseiendommen sin grunn i Finnmark fylke. Dette fritaket gjeld likevel ikkje tomteareal, jamvel om arealet ikkje er utbygd enno.
Departementet kan gje nærare regler til utfylling og avgrensing av denne bestemmelsen.
Side 52
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 06.06.2011 | Birger Løvdal |
Arkivref: | 2010/891-2 / 024 | 37 11 97 97 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/49 | Kommunestyret | 14.06.2011 |
Samhandlingsreformen - ansettelse av samfunnsmedisiner i et treårig prosjekt i Østre Agder
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune slutter seg til forslaget om ansettelse av samfunnsmedisiner i et treårig prosjekt i Østre Agder.
Vedlegg:
Felles saksutredning Østre Agder
Sammendrag
Innfasingen av samhandlingsreformen krever økt interkommunalt samarbeid, og det er behov for mer samfunnsmedisinsk kompetanse i kommunene. Det foreslås derfor å opprette en prosjektstilling for samfunnsmedisiner i et treårig prisjekt i regi av Østre Agder.
Prosjektstillingen som samfunnsmedisiner kommer i tillegg til nåværende kommuneoverlege - ressurser på til sammen 2.7 årsverk i Østre Agder-kommunene.
Oppgavene til en samfunnsmedisiner vil være:
initiere systematisk arbeid med helseovervåking og kartlegging av helsetilstand
utvikle systemer og gode rutiner for samarbeid og samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten
utvikle systematisk kvalitets- og forbedringsarbeid i tjenestene innenfor den kommunale pleie – og omsorgssektoren
planlegge og iverksette tiltak innen folkehelsearbeid og forebyggende helsetjenester, herunder sektorovergripende planarbeid
Side 53
styrke planlegging og styring av Østre Agder kommunenes samlede legeressurser, både i fastlegevirksomhet og legetjeneste i sykehjem, og herunder ta i bruk nasjonale kvalitets – og funksjonskrav
utrede kommuneoverlegerollen i Østre Agder kommunene etter de betydelige endringene i ansvars – og oppgavefordeling innen helsetjenesten som samhandlingsreformen vil medføre
Det foreslås en vertskommuneorganisering for prosjektet med Arendal kommune som vertskommune.
Det foreslås videre at stillingen som felles samfunnsmedisiner finansieres etter folketall i kommunen i tråd med § 5 i vedtektene. I den forbindelse kan det opplyses om at Østre Agder, ved Arendal kommune, har søkt om statlige prosjektmidler som helt eller delvis kan finansiere en slik stilling. Det foreligger ikke svar på denne søknaden ennå.
Vurdering:
Rådmannen vil anbefale kommunestyret å legge til grunn saksutredning om prosjektansettelse av felles samfunnsmedisiner i Østre Agder i et treårig prosjekt for å understøtte kommunenes innfasing av samhandlingsreformen.
Side 54
VEDLEGG
Østre Agder
Interkommunalt samarbeid for kommunene Arendal, Froland, Gjerstad, Risør, Tvedestrand,
Vegårshei og Åmli
Dato: 11.05.2011
Opprettelse av prosjektstilling som samfunnsmedisiner i Østre Agder
Sammendrag
Innfasingen av samhandlingsreformen vil kreve økt samfunnsmedisinsk kompetanse i kommunene. Det vil være nødvendig at kommunene samarbeider tett for å bygge opp nye helsetilbud. På bakgrunn av dette vedtok styringsgruppa for Østre Agder å utrede ansettelse av en felles prosjektstilling som samfunnsmedisiner i tre år.
Nasjonale utredninger har over flere år understreket betydningen av en styrket kommuneoverlegefunksjon. I nasjonal helse og omsorgsplan understrekes dette (lov om kommunale helse – og omsorgstjenester, kap. 18 kommunelegens rolle ). De seks samarbeidskommunene i Østre Agder har i dag 2.7 årsverk knyttet til et befolkningsgrunnlag på over 60.000 innbyggere. Kommunene i Østre Agder vil som følge av ny samhandlingsreform få flere oppgaver knyttet til:
initiere systematisk arbeid med helseovervåking og kartlegging av helsetilstand
utvikle systemer og gode rutiner for samarbeid og samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten
utvikle systematisk kvalitets- og forbedringsarbeid i tjenestene innenfor den kommunale pleie – og omsorgssektoren
planlegge og iverksette tiltak innen folkehelsearbeid og forebyggende helsetjenester, herunder sektorovergripende planarbeid
styrke planlegging og styring av Østre Agder kommunenes samlede legeressurser, både i fastlegevirksomhet og sykehjemslegetjenesten, og herunder ta i bruk nasjonale kvalitets – og funksjonskrav.
utrede kommuneoverlegerollen i Østre Agder kommunene etter de betydelige endringene i ansvars – og oppgavefordeling innen helsetjenesten som samhandlingsreformen vil medføre
Prosjektstillingen som samfunnsmedisiner bør plasseres i et fagmiljø med tilstrekkelig bredde, nærhet til spesialisthelsetjenesten og nærhet til sekretariatet for Østre Agder. En samfunnsmedisiner må ha interesse for analysearbeid, statistikk og tolkning av helsedata, være initiativrik og inkluderende. Personen må drive med nettverksledelse, ha erfaring med strategisk planlegging og håndtere sammensatte og komplekse oppgaver.
Forslag til vedtak:
Det foreslås derfor å opprette en prosjektstilling som samfunnsmedisiner (100 %) i et tre – årig prosjekt i Østre Agder. Arendal kommune blir vertskommune for prosjektet.
Total årlig kostnad blir i underkant av 1.500.000 (inkluderer lønn, sos.utg, fagutvikling og permisjonsavtaler etter overenskomst).
Side 55
1.0 Bakgrunn og mandat:
Stortinget behandler to nye helselover (lov om folkehelse og ny kommunal helse – og omsorgslov ) og ny nasjonal helse – og omsorgsplan 2011 – 2015 denne vårsesjonen. Endelig vedtak i Stortinget er 14. juni.
Vedtakene i Stortinget vil ventelig ha den konsekvens at kommunene fåret større ansvar for mer krevende medisinsk behandling av ulike pasientgrupper. En del pasientgrupper vil bli tidligere overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunene da større deler av behandlingsforløpt skal utføres av kommunene. Krevende oppgaver venter derfor i forhold til planlegging av nye helsetjenester, oppbygging av gode forebyggende tiltak og et forsterket behandlingstilbud for pasientgrupper innenfor den kommunale pleie – og omsorgssektor.
Samhandlingsreformen stiller krav om å utvikle felles behandlingstilbud sammen med bl.a sykehuset og distriktspsykiatriske sentre (spesialisthelsetjenesten). I like stor grad krever reformen økt samhandling mellom kommunene. Interkommunale tilbud vil være aktuelt både innenfor forebyggende helsetjenester, og for pasientgrupper med ulike behov. Det vil være nødvendig å etablere tilbud til innbyggerne innenfor folkehelse, forebyggende behandlingstiltak, rehabiliteringstjenester, eldremedisin og behandling av andre brukere med relativt omfattende behov for kommunale pleie – og omsorgstjenester.
Østre Agder er en felles bo – og arbeidsmarkedsregion, og utvikling av et likeverdig og felles helsetilbud i alle kommunene må være en klar målsetting. Vi er derfor avhengige av samarbeid om de nye utfordringene som trer i kraft ved iverksettelsen av samhandlingsreformen fra 2012.
Denne erkjennelsen var bakgrunnen for at styringsgruppa for Østre Agder vedtok følgende på Lyngørporten 27.09.2010:
”Det var enighet om å utrede ansettelse av en felles samfunnsmedisiner for kommunene i Østre Agder (prosjektstilling), knyttet til arbeidet med samhandlingsreformen. Funksjonen vil sannsynligvis koste brutto kr. 1-1,5 millioner. Stillingen bør ev. være på plass innen 1.1.2012, og ansettes i løpet av 2011. Sekretariatet gis i oppdrag å utrede saken videre, primært med sikte på behandling innen 1.1.2011.”
2.0 Nåværende tilgjengelig samfunnsmedisinsk kompetanse i kommunene
Kildetilgang i utredningsarbeidet:
I dette utredningsarbeidet har vi innhentet informasjon fra Den norske legeforening, fylkeslegen i Aust – Agder, Kristiansand kommune v/ samfunnsmedisinsk enhet, og avholdt flere møter med kommuneoverlegeforumet i Østre Agder. Faktagrunnlaget bygger også på Regjeringens framleggelse av to nye helselover som nå er til behandling i Stortinget, og diverse departementale utredninger noe tilbake i tid.
Kommunelegen i Risør, Ottar Christiansen og kommuneplanlegger i Arendal kommune, Ole Jørgen Etholm har bistått særskilt i utredningen.
Side 56
Nasjonale vurderinger og anbefalinger
Samfunnsmedisinsk kompetanse må få en sentral plass i den nye samhandlingsreformen. Nasjonale myndigheter, legeforeningen og blant kommuneoverlegene selv er det påpekt at funksjonen som samfunnsmedisiner i kommunene ikke er tilstrekkelig utbygd.
Allerede i 1999 i forbindelse med innføring av Fastlegeordningen, foreslo Helse – og omsorgsdepartementet (HOD) i egen i Ot.prp tiltak som skal styrke samfunnsmedisinsk arbeid i kommunene. Departementet anmodet kommunene om en økning av stillingsressursene til kommuneoverlegefunksjonen. Det pekte også på interkommunale løsninger. Det ble videre angitt en veiledende ressursdimensjonering som sier at kommuner med mindre enn 10.000 innbyggere bør ha en kommuneoverlege i halv stilling med stedfortreder, og kommuner med mer enn 10.000 innbyggere bør ha kommuneoverlege i full stilling.
I 2007 påpekte et utvalg nedsatt av Helsedirektoratet utfordringene med dårlig utbygd kommuneoverlegefunksjon i kommunene. Av gruppens mange forslag var et at interkommunalt samarbeid kan være et grep som sikrer økt tilgang på samfunnsmedisinsk kompetanse. Lansering av samhandlingsreformen og planlagt iverksettelse av nasjonal helse – og omsorgsplan understreker dette.
Nåværende ressurser til kommuneoverlegefunksjonen i Østre Agder
De seks kommunene som er tilknyttet samarbeidet om samhandlingsreformen i Østre Agder har i underkant av 60.000 innbyggere. De har i dag følgende ressursbruk knyttet til kommuneoverlegefunksjonen:
Kommune innbyggertall | Stillingsprosent |
Risør 6.871 | 60 |
Arendal 42.229 | 70 |
Tvedestrand 5.969 | 40 |
Vegårshei 1.922 | 20 |
Åmli 1.829 | 50 |
Gjerstad 2.497 | 30 |
Totalt ant innb: 61.317 2,7 årsverk fordelt på 6 brøkstillinger
Kommuneoverlegeressursene i Østre Agder består således av 2,7 stillinger i et område med befolkningsgrunnlag på over 60.000 innbyggere. Det er 6 brøkstillinger som innehas av til sammen 6 forskjellige leger. En lege dekker to kommuner (Vegårshei og Tvedestrand), mens to leger dekker en kommune (Arendal). I mange kommuner er det brøkstillinger med en uklar posisjon i organisasjonen hvor kommunelegen ofte kombinerer stillingen med andre oppgaver for eks. egen fastlegepraksis.
Arbeidsoppgavene i dag omfatter tradisjonelle funksjoner som en kommuneoverlegefunksjon skal fylle. Kort nevnes:
styring av kommunens samlede legeressurser (tilpliktning av fastlegene)
planarbeid knyttet til ulike beredskapsoppgaver (ulykkeshåndtering, pandemi/smittevern etc.)
medisinsk – faglig rådgivning i tråd med kommunehelsetjenesteloven, spesielt spørsmål knyttet til miljørettet helsevern
i ulik grad rådgivningsoppgaver knyttet til helseplanlegging, kvalitetskontroll og internkontroll i helsetjenesten
Side 57
Dagens kommuneoverlegeressurser i Østre Agder har begrenset kapasitet til å planlegge samhandlingsreformen som skal innfases i perioden 2012 – 2015. Dette er en del av argumentasjonen for å tilsette en felles samfunnsmedisiner i en prosjektstilling i tre år.
3.0 Utfordringene fra 2012 med ny kommunerolle og økt ansvar
Samhandlingsreformen er en ny helsereform som særlig representerer utfordringer for kommunene. Regjeringen bruker begrepet retningsreform. Flere av tiltakene i nasjonal helse – og omsorgsplan iverksettes allerede fra 2012. Kommunene bør av den grunn styrke den helsefaglige kompetansen med mer ressurser i innfasingsperioden 2012 - 2015.
Kommunene i Østre Agder bør i perioden 2012 – 2015 i sterkere grad samordne planlegging og drift av primærhelsetjenesten i regionen. Østre Agder bør i denne sammenheng beskrive og utvikle en kommuneoverlegefunksjon som dekker de behovene kommunene får når Samhandlingsreformen gradvis innføres fra 01.01.2012.
Følgende områder peker seg ut som sentrale oppgaver: 3.1 Initiere systematisk arbeid med helseovervåking – kartlegging av helsetilstand
En god helse - og omsorgstjeneste må være basert på sikker kunnskap. Planer og tiltak må være kunnskapsbaserte. Dette gjelder både for forebyggende tiltak, behandling og rehabilitering. Som nevnt er primæroppgaven til dagens kommuneoverlegefunksjon rettet bl.a mot planlegging og beredskapsoppgaver, smittevern, helseberedskap og miljørettet helsevern. Akuttberedskap med tilstrekkelig hastevedtakskompetanse og vaktordninger er også en del av oppgaven. Framover vil det også være behov for mer tid til det langsiktige planarbeidet med å kartlegge helsetilstanden i kommunene. I en slik sammenheng må det etableres programmer som innhenter faste styringsdata om sykdomsforekomst og udekket
behandlingsbehov i kommunene. Dette må organiseres i et samspill med nasjonale myndigheter, regional overvåking (helsemonitorering) og lokalt fastlegemiljø.
Bl.a vil felles kvalitetsindikatorer bidra til at det blir mulig å dimensjonere kommunenes
fremtidige helsetjenester i samhandling med spesialisthelsetjenesten.
Utvikle systemer og gode rutiner for samarbeid og samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten
Nasjonal helse – og omsorgsplan foreslår at kommunene og helseforetakene skal pålegges å inngå samarbeidsavtaler. Mange vil hevde at spesialisthelsetjenesten sitter med definisjonsmakta når avtaler om pasientansvar, samarbeidsløsninger og pasientforløp skal inngås. Det er derfor viktig at kommunene står samlet og samordnet i dialogen, og når avtaler skal inngås med spesialisthelsetjenesten. I en slik sammenheng er den interkommunale administrasjon som skal representere kommunene avhengig av medisinsk – faglig rådgivning. Det er også viktig at en samfunnsmedisiner med interkommunal tilhørighet tar initiativ til at det utformes gode avtaler, og utvikles systemer og gode rutiner for daglig samarbeid. Av oppgaver som skal planlegges og etableres med gradvis innfasing fra 2012 – 2015 er et døgnbasert kommunal øyeblikkelig hjelp – tilbud. Formålet er å unngå unødvendige innleggelser, utrede samarbeid om bedre utredninger av pasienter med diffuse lidelser m.v. En videreføring av dette vil være utforming av likeverdige samhandlingsavtaler ved utskrivning av pasienter, utredning av ulike modeller og vurdere å etablering interkommunal organisering av lokal medisinske sentra. Forslaget nasjonal helse – og omsorgsplan 2011 – 2015 om etablering
Side 58
av kommunal øyeblikkelig hjelp – døgn enhet, åpner for nye grenseflater mellom kommunene og sykehuset.
Utvikle systematisk kvalitets – og forbedringsarbeid i tjenestene innenfor den kommunale pleie – og omsorgssektoren
Kommunene har allerede forut for samhandlingsreformen store utfordringer med å dekke et stadig økende behov for pleie – og omsorgstjenester. Kommuneoverlegefunksjonen må framover delta mer aktivt i kommunal planlegging, styring og evaluering av kommunens daglige leveranser av helsetjenester. Dette området vil ha et kontinuerlig fokus med stadig økende behov i årene framover. En sterkere samordning av et geriatrisk kompetansemiljø i Østre Agder vil være en mulig måte å møte disse utfordringene på. Styrket medisinsk – faglig rådgivning, tilsyn og tverrfaglig innsats i forhold til pleie – og omsorgssektoren blir derfor spesielt sentralt. Nylig innført forskrift med verdighetsgaranti understreker dette.
Planlegge og iverksette tiltak innen folkehelsearbeid og forebyggende helsetjenester, herunder sektorovergripende planarbeid
Satsing på forebyggende og helsefremmende arbeid er selve grunntenkningen i ny helse- og omsorgsplan. Primærforebyggende tiltak som er sektorovergripende må ha større fokus inn i planarbeidet i hver enkelt kommune og på tvers av kommunene. Andre folkehelseoppgaver som helsestasjonsvirksomhet, ambulant helsesøsterordning, lavterskeltilbud og assisterte selvhjelpsgrupper er tiltak som bør initieres. Pasientgrupper med feks. diabetes 2, kols, hjerte/karlidelser, lettere overvekt og lettere angst – og depresjonsplager trenger bedre behandlingstilbud. Disse tilbudene må bygges ut på en slik måte at de er fleksible slik at de kan flyttes til ulike steder i kommunene, og endres ved behov. Samtidig er det nødvendig å bygge opp struktur og rammer som gjør det mulig å etablere et stabilt fagmiljø som kan utvikle gode tiltak. Slik utvikling bør ha forankring i et samfunnsmedisinsk miljø som samhandler tett med fastlegene. I tråd med forslag til ny folkehelselov vil det være nødvendig med en sterkere samfunnsmedisinsk tilnærming ved utarbeidelse av det strategiske planarbeidet i kommunene som er sektorovergripende (utover helseområdet) f.eks. kommuneplaner, handlingsprogrammer og årsbudsjett.
Styrke planlegging og styring av Østre Agder kommunenes samlede legeressurser, både fatslegevirksomheten og sykehjemslegetjenesten, herunder innføre nasjonale kvalitets – og funksjonskrav.
Flere pasientgrupper trenger et tverrfaglig tilbud som er bedre enn dagens, som av mange brukere beskrives som oppsplittet og dårlig koordinert. Andelen personer med sammensatte lidelser er økende. Kommuneoverlegefunksjonen bør i framtida ta et større ansvar for å kople sammen ulike fagmiljøer til felles innsats for samme pasientgrupper. Det fordrer at det legges til rette for samhandling mellom feks. psykiatriske sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og fastleger. Det er behov for den samme helhetlige og tverrfaglige innsatsen mot pleie – og omsorgssektoren (jfr. pkt 3.2).
Kommunens samlede legeressurser må anvendes slik at de helsepolitiske målsettinger og vedtak som kommunestyrene vedtar blir realisert. Dette oppnås bl.a ved et mer samlet og integrert samspill mellom fastleger og øvrig kommunehelsetjeneste. Innføring av nye nasjonale kvalitets – og funksjonskrav for fastlegene som fremmes i egen forskrift våren 2011 blir en viktig del av denne samhandlingen.
Samarbeidsutvalget for fastlegeordningen er en sentral arena, og god ledelse av legevaktordningen er inkludert i dette. Dette er oppgaver som kan løses i en interkommunal sammenheng koordinert og ledet av en felles samfunnsmedisiner.
Side 59
Praksisnær forskning og kompetanseutvikling
Kommunehelsetjenestenes nye oppgaver vil kreve en egen FoU – strategi med sterk vektlegging på kompetanseutvikling av medarbeidere og praksisnær forskning. Forskning bør inngå i avtaleverket mellom Sørlandets sykehus og kommunene.
En ventet økende andel legestillinger i kommunehelsetjenesten gjør at kommunene må tilrettelegge for opprettelse av såkalte undervisningsstillinger. Det kreves solid medisinsk – faglig kompetanse å lede slike funksjoner.
Egenskaper til en samfunnsmedisiner
En samfunnsmedisiner i Østre Agder må ha følgende personlige egenskaper for å oppnå forventet resultater:
trives med nettverksledelse og ha samhandlingskompetanse
ha tilstrekkelig erfaring med strategisk planlegging, og ha arbeidet med utviklingsoppgaver
være initiativrik (proaktiv) og nytenkende
ha en inkluderende væremåte som fremmer kommunesamarbeid
ha god erfaring med organisering av sammensatte oppgaver (utrede nye kommunale/interkommunale tilbud)
ha interesse for analysearbeid, statistikk og tolkning av helsedata.
4.0 Tiltak
Med utgangspunkt i framtidige utfordringer for kommunene i Østre Agder i forbindelse med samhandlingsreformen foreslås: å opprette en stilling som samfunnsmedisiner på heltid i Østre Agder i et tre – årig prosjekt fra 2012. Stillingen som opprettes kommer i tillegg til nåværende kommuneoverlegeressurser.
Konsekvensvurdering av foreslåtte tiltak
Det vil være både en økonomisk og en organisatorisk utfordring for kommunene i Østre Agder å ansette en samfunnsmedisiner i et tre – årig prosjekt på heltid for å bistå innfasingen av samhandlingsreformen i perioden 2012 – 2015.
Økonomiske konsekvenser knyttet til avlønning og øvrige betingelser
Lønnsfastsettelsen av en samfunnsmedisiner skjer lokalt i hver kommune.
Sentrale forbundsvis særavtale mellom KS og legeforeningen regulerer betingelsene. Kommuneoverleger i fulle stillinger har gjennomgående høyere lønnsnivå enn de som kombinerer stillingen med fastlegepraksis. Basert på Legeforeningens statistikk er lønnsspennet for stillinger som samfunnsmedisiner mellom 850.000.- og 1.100.000.-. I dette forslaget er det lagt inn en avlønning på 900.000.-
I tillegg til stillingsstørrelse har forhold som spesialitet, erfaring, antall søkere til stillingen, arbeidstidskrav utenom kontortid (beredskapskrav) og innplassering i kommunens ledelsesstruktur innflytelse på lønnsfastsettelse. Det må i en kostnadsberegning også legges inn utgifter til fagutvikling. Det er vanlig praksis at en samfunnsmedisiner får 4 måneders lønnet utdanningspermisjon etter 5 års tjeneste. Det vil innebære en årlig tilleggskostnad.
Side 60
En enkel oppstilling over samlende kostnader pr. år vil da være:
Lønn inkl sos. utg (basert på 900.000.- x 1.4 ) = 1.260.000.-* Fagutvikling 100.000.-
Årlig avsetning til vikar hvert 5. år 84.000.-
Sum: 1.444.000.-
*Det tas forbehold om at lønnsnivå på 900.000.- er tilstrekkelig. Avhenger av resultatet av personlige forhandlinger ved ansettelse.
Finansiering av stillingen:
Østre Agder har søkt om 1.995.000 for inneværende år til å utvikle samhandlingstiltak, herunder ansettelse av felles samfunnsmedisiner i et tre – årig prosjekt. Vi vet i løpet av mai måned hvor mye vi får tildelt i prosjektmidler.
Det foreslås at stillingen som felles samfunnsmedisiner finansieres etter folketall i kommunen i tråd med § 5 i vedtektene.
Organisering
Funksjonen som samfunnsmedisiner i Østre Agder må tilhøre et fagmiljø hvor det både er god tilgang på aktører som sitter i besluttende organer, samtidig som en slik funksjon må føle tilhørighet til annet personell som arbeider med helsefaglige oppgaver og som har faglige grenseflater til samfunnsmedisinerfunksjonen. I et interkommunalt samarbeid kan en slik funksjon bli isolert hvis det ikke tilrettelegges for faglig inspirasjon og utvikling. Opprettelse av en funksjon som samfunnsmedisiner vil av den grunn fungere best med en vertskommmuneorganisering. Stillingen bør plasseres i tilknytning til rådmannens stab.
Varighet
Funksjonen som samfunnsmedisiner knyttes tett opp mot prosjektet helseovervåking som har en foreløpig tidsramme på 3 år (2012 – til desember 2014), som tilsvarer innfasings-perioden for samhandlingsreformen. Derfor foreslås det at stillingen som samfunns-medisiner lyses ut som en 3 – årig prosjektansettelse. Det tas i prosjektperioden stilling til om det etter prosjektperioden skal opprettes et interkommunalt samarbeid på kommuneoverlegenivå med fast tilsatte leger.
Vertskommune
Arendal kommune peker seg ut som den naturlige vertskommunen av følgende grunner:
kommunen har muligheter for å etablere et samfunnsmedisinsk fagmiljø (enhet) med tilknytning til andre fagpersoner som arbeider med nærliggende funksjoner, herunder funksjonen med ansvar for prosjektarbeid og saksutredning for adm. prosjektgruppe.
rådmannen i Arendal representerer Østre Agder repr. i Overordnet Strategisk Samarbeidsutvalg (OSS) .
geografisk kort avstand til viktige samarbeidspartnere som områdesykehuset SSA og UiA (senter for omsorgsforskning og fakultet for helse – og idrett i Grimstad), evt annet forskningsmiljø.
Kilder:
Regjeringens høringsnotat for ny lovgivning: folkehelselov og helse – og omsorgslov Diverse utredninger fra Helse – og omsorgsdepartementet
Legeforeningens enhet: Leger i samfunnsmedisinsk arbeid
Eget brev fra Den norske legeforening til kommunelege Ottar Christiansen ang. avlønning samfunnsmedisiner Møte med Fylkeslegen i Aust – Agder
Møte med samfunnsmedisinsk enhet i Kristiansand kommune
Side 61
Dato: | 06.06.2011 | Tonje Berger Ausland |
Arkivref: | 2011/554-2 / 231 | 37 11 97 74 |
Dato: | 06.06.2011 | Tonje Berger Ausland |
Arkivref: | 2011/554-2 / 231 | 37 11 97 74 |
Enhet for samfunn og teknikk
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/50 | Kommunestyret | 14.06.2011 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/50 | Kommunestyret | 14.06.2011 |
Prisvurdering av næringstomter på Brokelandsheia
Saksfremlegg
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune setter ned prisene på næringstomter på Brokelandsheia.
Prisene utenfor sentrumsområdet settes til:
260 kr/m2 for råtomt med VVA til tomtegrense (en reduksjon på vel 35 % ift dagens pris)
395 kr/m2 for grovopparbeidet tomt med VVA til tomtegrense (en reduksjon på vel 25 % ift dagens pris)
Det gis rom for forhandlinger på pris utenfor sentrumsområdet, hvis kjøper selv ønsker å bygge ut VVA.
Prisene innenfor definert sentrumsområde settes til:
260 kr/m2 for råtomt med VVA til tomtegrense
420 kr/m2 for grovopparbeidet tomt med VVA til tomtegrense
500 kr/m2 for opparbeiding av fellesareal kommer som et tillegg i prisen, for både råtomt og grovopparbeidet tomt, innenfor definert sentrumsområde.
Vedlegg:
Oversikt over dagens indeksregulerte priser på Brokelandsheia
Oversikt over priser på næringstomter i Risør, Kragerø og Vegårshei NB! Kart som definerer sentrumsområdet blir delt ut i kommunestyret 14.06.11.
Saksdokumenter:
PS 11/32, formannskapet 10.05.11
Saksopplysninger:
Prisene på næringstomter (råtomt og grovplanert) på hele Brokelandsheia næringsområde, ble
01.01.08 justert opp med henholdsvis 100 og 90 prosent i forhold til 2007-priser.
Side 62
Vi har siden des. 2007 ikke solgt noen næringstomter på Brokelandsheia. Dette kan ha flere årsaker; bl.a. pris, men også økonomiske nedgangstider og fremtidige tomter som ennå ikke er tilgjengelige på grunn av uavklart omlegging av infrastruktur. Kommunen har vært i dialog med flere interessenter, men det har foreløpig ikke resultert i salg. Vi opplever at dette nesten utelukkende strander på grunn av pris når det gjelder tomtene utenfor sentrumsområdet. Inne i sentrumsområdet har det i større grad handlet om plassering og størrelse på tomt.
Dagens priser for næringstomter på Brokelandsheia ligger på 413 kr/m2 for råtomt og 576 kr/m2 for grovplanert tomt. Begge priser er inkluder VVA til tomtegrensa. I tillegg ligger det inne i sentrumsområdet, en m2-pris på kr 555,- for opparbeiding av fellesarealer. (Vedlegg)
For å kunne sammenligne prisene i regionen og vurdere en eventuell prisjustering eller annen prisfastsetting utenfor definert sentrumsområde, på Brokelandsheia, har vi sett på priser på næringstomter i våre nabokommuner:
Kragerø kommune har nå bare næringstomter på Fikjebakke. Prisen her ble oppjustert for ca. fire år siden fra 8,63 kr/m2 til 100 kr/m2. Dette ble ikke gjort fordi en i utgangspunktet ville ha prisen opp, men fordi en så at prisen ble for lav. En så dette ut ifra hvem som etablerte seg og hva som ble etablert. På den annen side ble det bom stopp på salg av tomter etter prisjusteringen. (Vedlegg)
For kjøp av areal nede i Kragerø sentrum, ligger prisen på ca. 2700 kr/m2.
Drangedal kommune ser på pris på næringstomter som et forhandlingstema, men erfaringsmessig ligger prisene på 35-50 kr/m2.
Åmli kommune jobber med å fastsette priser for sine næringstomter, men dette er ikke avklart enda. Foreløpig er dette et forhandlingstema.
Vegårshei kommune har differensiering på prisene i og utenfor sentrumsområdet. Priser med VVA ligger fra 120 kr/m2. Priser uten VVA ligger på 20 kr/m2 utenfor sentrumsområdet og 50 kr/m2 innenfor sentrumsområdet. (Vedlegg)
Risør kommune har en pris på 215-265 kr/m2 avhengig av beliggenhet, på sine næringstomter på Moland/Akland. I prisen ligger det i utgangspunktet VVA til tomtegrensa. (Vedlegg)
En næringstomt på Stoa koster til sammenligning ca. 1000 kr/m2.
Prisene på Brokelandsheia ligger hhv. nesten seks ganger så høyt som på Fikjebakke og over dobbelt så høyt som på Moland/Akland, de to nærmeste næringsområdene langs E18. Dette er dog snakk om reine industriområder. Prisene inni sentrumsområdet på Brokelandsheia ligger rett i overkant av prisene på Stoa.
Prisjustering på næringstomter på Brokelandsheia, ble drøftet i formannskapet 10.05.11, PS 11/32. Det ble der vedtatt at saken skulle legges frem for kommunestyret, med forslag om reduserte priser for kjøp av næringstomter på Brokelandsheia. Differensierte priser for råtomt og grovopparbeidet tomt, og differensierte priser for tomter inne i og utenfor definert sentrumsområde, iht. regional plan for senterstruktur og handel. Pris for vei, vann og kloakk ble også drøftet. En fikk her signaler om at dette bør vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Rådmannens vurdering/merknader:
Med bakgrunn i henvendelser og forhandlinger med næringsinteressenter de siste årene, er det et klart inntrykk at prisene på råtomt og grovopparbeidet tomt utenfor definert sentrumsområde på Brokelandsheia, ligger for høyt. Innenfor definert sentrumsområde har det vært flere grunner til at det ikke har kommet etableringer de siste årene, slik som avventing pga planer om omlegging av infrastruktur/vei, som vil frigi ønskede tomter, altså plassering, og størrelse på tomter. Vi har hatt én henvendelse hvor pris har blitt en sak ved ønske om kjøp av tomt innenfor definert sentrumsområde. Gjerstad kommune ønsker å få til positiv utvikling på Brokelandsheia, med en jevn og naturlig ekspansjon. Da blir det viktig å ikke prise seg ut.
Side 63
Når vi ser på våre nabokommuners priser, er det et veldig vidt spenn. Likevel ligger alle priser langt under prisene Gjerstad kommune har på næringstomter på Brokelandsheia, bortsett fra på Stoa, hvor det ikke er så stor forskjell. Men Brokelandsheia ligger også her litt over prismessig. Det er kanskje mest naturlig å sammenligne seg med Fikjebakke i Kragerø kommune og Moland/Akland i Risør kommune med tanke på tomtene utenfor sentrumsområdet. Kanskje skal prisene her ligge noe over prisene på sammenlignbare tomter langs E18, pga attraktivitet, men vi bør likevel gjøre noe med prisnivået. Innenfor definert sentrumsområde, er det vanskelig å finne et sted som gir godt sammenligningsgrunnlag, men det vil kanskje være naturlig å ligge noe under Stoa prismessig.
Hvis en ser det hele i et økonomisk perspektiv, så vil en selvfølgelig få mindre fortjeneste på tomtene ved å sette ned prisene, men samtidig vil konsekvensene forhåpentligvis bli økt salg. Dette vil igjen gi en positiv virkning for hele området.
Vi har vurdert tre strategier for justering av prisnivå. Det ene er å fastsette pris for grovplanert tomt og råtomt med og uten VVA. Det andre vil være å ha en fastpris for råtomt og en for grovplanert tomt, begge med VVA, og forhandle på pris ut ifra om en ønsker å legge VVA selv. Det tredje er å forhandle på pris i hvert enkelt tilfelle ut ifra hvilke grunnlagsinvesteringer som er gjort og hvor stor jobb det vil være å legge til rette for VVA. Det var det siste alternativet som ble innstilt for formannskapet med forslag om at endelig pris fastsettes politisk, etter endte forhandlinger. Formannskapet ønsket imidlertid en innstilling med faste priser.
Det vil være litt forskjell på grunnlagsinvesteringene på de forskjellige tomtene utenfor definert sentrumsområde, men de er generelt ganske lave. Innenfor sentrumsområdet er grunnlagsinvesteringene som er gjort kostbare. I tillegg vil det ha noe å si om kommunen skal tilrettelegge VVA til tomtegrense eller ikke. Hvis det gis rom for forhandlinger uten fastpriser, vil en ha et større og bedre forhandlingsgrunnlag, og prisen i det enkelte tilfelle vil bli mer riktig.
Om en velger å operere med faste priser, så bør de uansett differensieres bedre og nedjusteres til en pris som er mer i tråd med nabokommunene. Når en ser på de sprikende prisene her, så er det ikke lett å sette en fast pris som vil være mest mulig riktig sett under ett. Prisfastsettingen på Fikjebakke viser hvor vanskelig det er å sette en riktig fastpris på et helt næringsområde. Likevel vil dette gi kjøper større forutsigbarhet.
Det ble mye drøfting rundt spørsmålet om priser med eller uten VVA til tomtegrense i formannskapet. Om vi setter ned prisene og velger å ha dem uten VVA til tomtegrense, for at kjøper skal ta denne biten selv, så kan vi med stor sikkerhet si at den reelle kostnaden for kjøper vil bli høyere enn kostnaden er med dagens priser for svært mange av tomtene.
Rådmannen vil derfor foreslå at det settes faste priser med VVA til tomtegrense.
Rådmannen foreslår at det settes faste priser for råtomt og grovplanert tomt, med forskjellig pris innenfor og utenfor sentrumsområdet som i dag, men at prisen settes ned. Utenfor sentrumsområdet vil rådmannen anbefale å sette ned prisen vel 25 % i forhold til dagens priser for grovopparbeidet tomt og vel 35 % for råtomt, mens en innenfor sentrumsområdet må tenke litt annerledes med tanke på at det her er en todelt pris.
I tillegg vil rådmannen forslå at alle priser fastsettes med VVA til tomtegrense, men at kjøper kan forhandle på pris utenfor sentrumsområdet, hvis en ønsker å bygge ut VVA selv. Det bør da administrativt gis rom for å forhandle på pris på næringstomter utenfor sentrumsområdet, i hvert enkelt tilfelle der kjøper ønsker å bygge ut VVA selv. Den enkelte tomts grunnlagsinvesteringer må da vurderes, i tillegg til kostnadene ved å bygge ut VVA til den enkelte tomt. I tillegg må en vurdere ut ifra om det er snakk om grovplanert tomt eller råtomt. Formannskapet godkjenner endelig pris, etter endte forhandlinger.
Innenfor sentrumsområdet er det en todelt m2-pris. Prisen på 555 kr/m2 for opparbeiding av fellesområdet foreslås justert ned til 500 kr/m2, mens den største justeringen vil vær på prisen for grovopparbeidet tomt og råtomt. Prisen for opparbeiding av fellesareal blir liggende
Side 64
tilnærmet lik dagens nivå for at kommunen skal kunne opparbeid området med samme standard som i dag.
Prisene innenfor sentrumsområdet settes ned vel 18 % (grovopparbeidet tomt) og vel 21 % (råtomt).
Melding om vedtak sendes til:
Side 65
Brokelandsheia ind.omr. | SP-eiendom | leil.nr.2(3/304) | 8 Kr/mnd | 5 494 5 598 | I | ||
Brokelandsheia ind.omr. | SP-eiendom | leil.nr.3(3/304\ | 8 Kr/mnd | 5 494 5 596 | I | ||
Brokelandsheia ind.omr. | SP-eiendom | leil.nr.413/304) | 8 Kr/mnd | 5 494 5 596 | . | I | |
Brokelandsheia ind.omr. | SP-eiendom | leil.nr.5(3/304) | 8 Kr/mnd | 5 494 5 596 | I | ||
Brokelandsheiaind.omr. | SP-eiendom | leil.nr.6(2/304\ · | 7 Kr/mnd | 4 807 4 898 | |||
Innleide boliger til utleie | |||||||
- | |||||||
Lokaler/rom | |||||||
Gvmnastikksal <leie or.aanal | Kr | 440 448 | 1,90 % | ||||
Klasserom, møterom, rom ved barnehaqer, kjøkkeno.l. oris or. rom pr. gang | Kr | 294 300 | |||||
"Gamlebanke"nFørste etasie <leie or.aanal | Kr | 294 300 | |||||
"Gamlebanke"nAndre etasie /leie or.aanq) | Kr | 737 751 | |||||
Større arr. oris or. døqn | Kr | 1 471 1 499 | |||||
Kommunehus | - | ||||||
Statskoa ( + 10% for lvs, varme, renhold) | Kr/m2 i året | 904 921 | |||||
Landbrukskontor | Kr/m2 i året | 904 921 | |||||
Gierstadheimen | - | ||||||
Fysioterapeutene | Kr/m2 | 904 921 | |||||
Gierstadsenteret | - | ||||||
Kommunestyresal | (leie av sal pr. døqn) | Kr | 727 741 | ||||
Leiepris av kontorlokaler pr. m2 pr. år for nye leieavtaler (lnndeksreguleres) | Kr | ||||||
904 921 | |||||||
DIVERSE | Avg. 2010 eks. mva | Avg. 2011 eks. mva | Avg. 2011 inkl._ m va | Økning i% 2011 | |||
Personalutleie | 4,00 % | ||||||
Manuell arbeidskraft (salq av tieneste) | kr/time | 331 | 344 | 430 | |||
Renhold ved utleie | kr/time | 331 | 344 | 430 | |||
Vaktmestertilsyn ved utleie | kr/time | 331 | 344 | 430 | |||
Vilt- ettersøk | kr/time | 220 | 229 | 286 | |||
Strøinq for Private inkl. strøsand | kr/time | 767 | 798 | 997 | |||
Utleie av vaskemaskin til Coop | Pr. qanq | 46 | 48 | 60 | |||
Utleie av skuremaskin til Cooo | Pr. aana | 274 | 285 | 356 | |||
Brakelandsheia, sprengstein. inntil 100m3 Minus 10% for entreprenører. | kr/m3 | 71 | 74 | 92 | |||
over 100 m3. Minus 10% for entreprenører. | kr/m3 | 52 | 54 | 68 | |||
Brakelandsheia, sprengstein.Til næringsdrivende Brokelandsheia | kr/m3 | 48 | 50 | 62 | |||
Renhold etter faste avtaler Ufr. statskontorene i sentrumsbvnnet oå lianende [ | kr/m2 pr. vask | 1,88 | utgått | ||||
Betaling for kopiering og utarbeidelseav kart fastsettes etter priser som er utarbeidet ved teknisk etat. Prisene kan variere fra oppdrag til oppdraa avhenaia av tidsbruk oa menade. | |||||||
Når utleie av lokalene er hovedinntekt, kommer vask av de sammelokalene som et tillegg, og skal da ikke faktureres med m.v.a. | |||||||
.. Det er tre bedrifter/institusjoner som er tilknyttet alarmsentralen. Det er Biordammen AS, Gjerst | ad sparebank oq Gierstad kirke. | ||||||
AVG. 2010 | Avg. 2011 in kl. mva | Økning i % 2011 | |||||
NÆRINGSTOMTER. RENSTØL Med tekniske anlegg menes vann, kloakk, strøm, telefon til eiendomsgrensen. Tilkoplinqsavqift for VIA kommer som tilleqq til kvadratmeterprisen. | Kr/m2 | 228 | 237 | 4,00 % | |||
NÆRINGSTOMTER. BROKELANDSHEIA Med tekniske anlegg menes vann, kloakk, strøm, telefon til eiendomsgrensen. Tilkoplinqsavqift for VIA kommer som tilleqq til kvadratmeterprisen. | |||||||
Utenfor sentrumsområde | |||||||
Tomt m/teknisk anleaa (Utenfor sentrumsområde) | Kr/m2 | 397 | '- 413 | ||||
Pris pr. '!l. netto tomteareal for grovplanert tomt med vei, vann og avløp fram | 554 | r- 57& | |||||
til tomtearensa. | Kr/m2 | ||||||
Innenfor sentrumsområde | |||||||
"Følaende realer oa satser leaaes til arunn for fastsettina av oriser oå tomtene i sentrumsområdet oå Brokelandsheia: | |||||||
1. Pris pr. m2 netto tomteareal for råtomt med vei, vann og avløp fram til tomteqrensa. | Kri m2 | 397 | 413 | ||||
2. Pris pr. m2 netto tomteareal for grovplanert tomt med vei, vann og avløp fram til tomtearensa.lGK avaiør om oooarbeidet tomtskal selaesl | Kr/m2 | 554 | I 576 | ||||
3. Utgiftene til opparbeidelse av fellesanleggene settes til: (Areal= tomteareal). | Kr/m2 | 534 | 555 | ||||
4. Rådmannen vurderer i hvert enkelt tilfelle hvor mye areal tomtekjøper må erverve og hvor mye vedkommende, ut fra en kosVnytte-vurdering,må bekoste av fellesanleaaene for at ounkt 2 skal innfries. | |||||||
6. Kontraktstidspunktet skal danne arunnlaaet for prisfastsetina av tomtene. | |||||||
7. Tomter som ikke allerede er grovplanert, selaes i hovedsak som råtomt innenfor og utenfor sentrumsområde. |
Brokelandsheia ind.omr. | SP-eiendom | leil.nr.2(3/304) | 8 Kr/mnd | 5 494 5 598 | I | ||
Brokelandsheia ind.omr. | SP-eiendom | leil.nr.3(3/304\ | 8 Kr/mnd | 5 494 5 596 | I | ||
Brokelandsheia ind.omr. | SP-eiendom | leil.nr.413/304) | 8 Kr/mnd | 5 494 5 596 | . | I | |
Brokelandsheia ind.omr. | SP-eiendom | leil.nr.5(3/304) | 8 Kr/mnd | 5 494 5 596 | I | ||
Brokelandsheiaind.omr. | SP-eiendom | leil.nr.6(2/304\ · | 7 Kr/mnd | 4 807 4 898 | |||
Innleide boliger til utleie | |||||||
- | |||||||
Lokaler/rom | |||||||
Gvmnastikksal <leie or.aanal | Kr | 440 448 | 1,90 % | ||||
Klasserom, møterom, rom ved barnehaqer, kjøkkeno.l. oris or. rom pr. gang | Kr | 294 300 | |||||
"Gamlebanke"nFørste etasie <leie or.aanal | Kr | 294 300 | |||||
"Gamlebanke"nAndre etasie /leie or.aanq) | Kr | 737 751 | |||||
Større arr. oris or. døqn | Kr | 1 471 1 499 | |||||
Kommunehus | - | ||||||
Statskoa ( + 10% for lvs, varme, renhold) | Kr/m2 i året | 904 921 | |||||
Landbrukskontor | Kr/m2 i året | 904 921 | |||||
Gierstadheimen | - | ||||||
Fysioterapeutene | Kr/m2 | 904 921 | |||||
Gierstadsenteret | - | ||||||
Kommunestyresal | (leie av sal pr. døqn) | Kr | 727 741 | ||||
Leiepris av kontorlokaler pr. m2 pr. år for nye leieavtaler (lnndeksreguleres) | Kr | ||||||
904 921 | |||||||
DIVERSE | Avg. 2010 eks. mva | Avg. 2011 eks. mva | Avg. 2011 inkl._ m va | Økning i% 2011 | |||
Personalutleie | 4,00 % | ||||||
Manuell arbeidskraft (salq av tieneste) | kr/time | 331 | 344 | 430 | |||
Renhold ved utleie | kr/time | 331 | 344 | 430 | |||
Vaktmestertilsyn ved utleie | kr/time | 331 | 344 | 430 | |||
Vilt- ettersøk | kr/time | 220 | 229 | 286 | |||
Strøinq for Private inkl. strøsand | kr/time | 767 | 798 | 997 | |||
Utleie av vaskemaskin til Coop | Pr. qanq | 46 | 48 | 60 | |||
Utleie av skuremaskin til Cooo | Pr. aana | 274 | 285 | 356 | |||
Brakelandsheia, sprengstein. inntil 100m3 Minus 10% for entreprenører. | kr/m3 | 71 | 74 | 92 | |||
over 100 m3. Minus 10% for entreprenører. | kr/m3 | 52 | 54 | 68 | |||
Brakelandsheia, sprengstein.Til næringsdrivende Brokelandsheia | kr/m3 | 48 | 50 | 62 | |||
Renhold etter faste avtaler Ufr. statskontorene i sentrumsbvnnet oå lianende [ | kr/m2 pr. vask | 1,88 | utgått | ||||
Betaling for kopiering og utarbeidelseav kart fastsettes etter priser som er utarbeidet ved teknisk etat. Prisene kan variere fra oppdrag til oppdraa avhenaia av tidsbruk oa menade. | |||||||
Når utleie av lokalene er hovedinntekt, kommer vask av de sammelokalene som et tillegg, og skal da ikke faktureres med m.v.a. | |||||||
.. Det er tre bedrifter/institusjoner som er tilknyttet alarmsentralen. Det er Biordammen AS, Gjerst | ad sparebank oq Gierstad kirke. | ||||||
AVG. 2010 | Avg. 2011 in kl. mva | Økning i % 2011 | |||||
NÆRINGSTOMTER. RENSTØL Med tekniske anlegg menes vann, kloakk, strøm, telefon til eiendomsgrensen. Tilkoplinqsavqift for VIA kommer som tilleqq til kvadratmeterprisen. | Kr/m2 | 228 | 237 | 4,00 % | |||
NÆRINGSTOMTER. BROKELANDSHEIA Med tekniske anlegg menes vann, kloakk, strøm, telefon til eiendomsgrensen. Tilkoplinqsavqift for VIA kommer som tilleqq til kvadratmeterprisen. | |||||||
Utenfor sentrumsområde | |||||||
Tomt m/teknisk anleaa (Utenfor sentrumsområde) | Kr/m2 | 397 | '- 413 | ||||
Pris pr. '!l. netto tomteareal for grovplanert tomt med vei, vann og avløp fram | 554 | r- 57& | |||||
til tomtearensa. | Kr/m2 | ||||||
Innenfor sentrumsområde | |||||||
"Følaende realer oa satser leaaes til arunn for fastsettina av oriser oå tomtene i sentrumsområdet oå Brokelandsheia: | |||||||
1. Pris pr. m2 netto tomteareal for råtomt med vei, vann og avløp fram til tomteqrensa. | Kri m2 | 397 | 413 | ||||
2. Pris pr. m2 netto tomteareal for grovplanert tomt med vei, vann og avløp fram til tomtearensa.lGK avaiør om oooarbeidet tomtskal selaesl | Kr/m2 | 554 | I 576 | ||||
3. Utgiftene til opparbeidelse av fellesanleggene settes til: (Areal= tomteareal). | Kr/m2 | 534 | 555 | ||||
4. Rådmannen vurderer i hvert enkelt tilfelle hvor mye areal tomtekjøper må erverve og hvor mye vedkommende, ut fra en kosVnytte-vurdering,må bekoste av fellesanleaaene for at ounkt 2 skal innfries. | |||||||
6. Kontraktstidspunktet skal danne arunnlaaet for prisfastsetina av tomtene. | |||||||
7. Tomter som ikke allerede er grovplanert, selaes i hovedsak som råtomt innenfor og utenfor sentrumsområde. |
•
.•.
•
•
,
Utskriftsdato: 08.12.2010 5 av 8 Sist revidert: 10.11.2010
Forholdene er lagt til rette på hele 180.000 m 2,
og gir de beste forutsetninger for vekst og utvikling.
Teknisk informasjon og kontaktin formasjo n:
Eier: Risør kommune Omkostninger: Avhenger av størrelse på tomt og bygning.
Beliggenhet: Sentralt beliggende på Moland , ved
siden av nye E-18 i Risør.
Svært enkel adkomst med direkte av- og påkjørsel fra motorvegen.
Areal: Tota lt 180 dekar, hvorav 115 dekar er netto byggeareal. 35 dekar er
allerede klargjo rt for vann, kloakk og bredbånd.
Regulering: Tomtene er ment for lett industri og
næringsrelate rt virksomhet.
Prisant ydning: Kr. 215,- t il kr 265,- pr m2,
Pr eiendom engangsavgift (tilko bling) ti l vann: kr 6500
Pr eiendom engangsavgift (tilkobling) t il avløp: kr 6500
Bebyggelsesomkostninger for over 600 m2, kr 25,50 pr m2.
Oppmålingsgebyr må fastsettes
avhengig av tomtestørrelser, og følger vedtatt gebyrregulativ .
Prisen e er eksklusiv m.v.a.
avhen gig av beliggenhet. Visning: Kontakt oss for visning
Konta ktper son: Næringssjef Reidar Grøsle,
t lf: 37 14 96 23,
e-post: reidar.grosle@risor. kommune.no
Ordfører Knut Henning Thygesen, t lf: 37 14 96 35
e-post: kht @risor.kommune .no
Kragerø kommune - Kjøp av bolig- og næringstomter Side 1 av 1
Du er her: Priser og gebyrer 2011 > Kjøp av bolig- og næringstomter
Kjøp av bolig- og næringstomter
Oppdatert av: stein ove sannes (04.jan.2011)
Kjøp av boligtomt i kommunalt boligfelt
Priser
Boligfelt | Refusjon/ anleggsb idrag | Kr / m 2 | Refusjon / anleggsbidrag |
Sjådamveien | Kr 103 619, - | Kr 51,70 | Kr 103 619,- |
Stabbestad | Kr 200 581, - | Kr 47,00 | Kr 200 581, - |
Sjådammen | Kr 304 940,- | Kr 51,70 | Kr 304 940, - |
Sollia | Kr 75 000,- | Kr 31, 00 | Kr 75 000, - |
Tinglysningsgebyr : Ett er gjeldende satser, for tiden 1.548, - Dokumentavgif t : Ett er gjeldende satser, for tiden 2,5%
I tillegg kommer kostnader til oppmåling av parsellen (se eget gebyr) .
Priser for kjøp av næringstomter
Kr 100,- per m2
http://www.kragero.kommune.no/print/kjop-av-bolig--og-neringstomter 29.04.2011
)
)
• 1
RETNINGSLINJER FOR PRISFASTSETTING AV NÆRINGSAREALER
Vedtatt av formannskapet i sak 4/10 - 26.01.10
For prisfastsetting av næringsarealer legger en til grunn følgende begreper:
Råtomt, utenfor sentrumsområder, uten infrastruktur. Tomter uten noen form for bearbeidelse/tilretteleggelse.
Råtomt, innenfor sentrumsområdene (Myra og Ubergsmoen), uten infrastruktur. Tomter uten noen form for bearbeidelse/tilretteleggelse.
Råtomt med infrastruktur. Vei, vann og avløp (vva) fram til tomtegrense/ eller rimelig nærhet av tomtegrense.
Bearbeidet tomt. Tomter som er grovplanert i tillegg til vva-anlegg.
Sentrumsområder: Med dette menes innenfor sentrumsområdene for Myra og Ubergsmoen.
Vurderingskriterier | Råtomt ul infrastruktur utenfor sentrumsom råder | Råtomt ul infrastruktur innen sentrumsområ der (Myra og Ubergsmoen) | Råtomt mlvva | Bearbeidet tomt |
Prisantydning | Fra kr. 20,- /m2 | Fra kr. 50.-/m2 | Fra kr. 120,- /m2 | |
Vurder tomtas beskaffenhet | X | X | ||
Vurder kostnader med vva på konkret tomt | X | |||
Tomter skal prisvurderes ifm ny regulering/profilering (grunnundersøkelser) | X | |||
Tomter prises etter reell kostnad | X | |||
Tomter skal prisvurderes ifm ny regulering/ profilerinQ/bearbeidinQ | X | |||
Tillegg for bolig. (utg.pkt leiligh. 80 m2 for 12.500,-) Utnyttelsesgrad på tomta avgjørende for pris, må utreones | Fra kr. 25,- /m2 | Fra kr. 25,- /m2 | ||
Arlig regulering etter bvooekostnadsindeksen | X | X | ||
Arlig regulering etter konsumprisindeksen | X | X |
Vurderingskriterier | Råtomt ul infrastruktur utenfor sentrumsom råder | Råtomt ul infrastruktur innen sentrumsområ der (Myra og Ubergsmoen) | Råtomt mlvva | Bearbeidet tomt |
Prisantydning | Fra kr. 20,- /m2 | Fra kr. 50.-/m2 | Fra kr. 120,- /m2 | |
Vurder tomtas beskaffenhet | X | X | ||
Vurder kostnader med vva på konkret tomt | X | |||
Tomter skal prisvurderes ifm ny regulering/profilering (grunnundersøkelser) | X | |||
Tomter prises etter reell kostnad | X | |||
Tomter skal prisvurderes ifm ny regulering/ profilerinQ/bearbeidinQ | X | |||
Tillegg for bolig. (utg.pkt leiligh. 80 m2 for 12.500,-) Utnyttelsesgrad på tomta avgjørende for pris, må utreones | Fra kr. 25,- /m2 | Fra kr. 25,- /m2 | ||
Arlig regulering etter bvooekostnadsindeksen | X | X | ||
Arlig regulering etter konsumprisindeksen | X | X |
·
Tomtenes beliggenhet kan også tas med som et moment i prisvurderingen.
Alle arealkjøp skal til politisk behandling i formannskapet som også ivaretar oppgaven som kommunens tiltaks-/ og næringsorgan.
Ordføreren
Den norske regjering v/statsminister Jens Stoltenberg
Deres dato: Deres ref:
Vår dato: Vår ref:
07.06.2011
2011/744-1 /F30
Saksbeh: Direkte tlf.nr:
Rune Hagestrand 37 11 97 30
Forslag om utplassering av kriminelle asylsøkere i kommunene.
Gjerstad kommunestyre vil med dette protestere mot regjeringens forslag om å utplassere kriminelle asylsøkere fra storbyene til ulike distriktskommuner i landet vårt.
For oss er det uvesentlig om asylsøkerne er tatt for å omsette et mindre parti narkotika, da vi ønsker en nulltoleranse på dette området. Dette bør være klargjort for alle som ønsker å søke asyl i Norge.
Gjerstads utfordringer innenfor kriminalitet og rus er mer synlige enn i større kommuner. Det er verken ønskelig eller mulig for oss å ta over noen av storbyenes utfordringer med ruskriminelle. Mennesker som omsetter narkotika har i de aller fleste tilfellene store nettverk rundt seg. Disse vil naturlig nok flytte med rundt i landet, og vil bidra til å skape utrygge lokalsamfunn.
Regjeringens forslag i denne saken er ingen god distriktspolitikk. I små kommuner som vår sliter vi med å opprettholde innbyggertallet, mens man i storbyene opplever sterk vekst.
Regjeringens forslag vil bidra til å øke distriktskommunenes utfordringer i så måte.
Med hilsen
Gjerstad kommunestyre
Rune Hagestrand
ordfører
Adresse: 4980 Gjerstad Epost: postmottak@gjerstad.kommune.no Hjemmeside: www.gjerstad.kommune.no
Telefon: Telefax: Org. nr: 964 964 998 Bankgiro: 2907 07 91011
Side 70
Side 71
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 18.08.2011
Tid: 18:30 – 20:45
Faste medlemmer som møtte:
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Hans Martin Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Hans Martin Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Kathrine Hagane MEDL AP
Gro Anita Gundersen MEDL FRP
Knut Erik Ulltveit MEDL SP
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer
Alf Fjeldstad Kathrine Hagane AP Tone Elisabeth Sølvberg Gro Anita Gundersen FRP
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell Rådmann
Kai Høgbråt Utvalgssekretær
Knut Erik Ulltveit møtte ikke. De voterendes antall er således 20.
2
Det ble holdt 1 minutts stillhet for å minnes de som omkom under tragediene på Utøya og i Oslo.
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 11/53 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 11/54 Referatsaker
RS 11/49 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 11/50 Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen
RS 11/51 Referat fra styremøte i Østre Agder 10.6.2011 (sendt ut i juni)
RS 11/52 IMDI: Orientering om behov for bosetting av flyktninger (deles ut i møtet)
RS 11/53
RS 11/54
RS 11/55 RS 11/56
Kjell Olav Masdalen: Åpent brev til kommunestyremedlemmene om riving av fabrikkbygninger på Stifoss (sendt kst som e-post).
Innkalling til styremøte i Østre Agder den 19.8.2011 (ble delt ut i møtet)
KS-aktuelt for uke 33 (ble delt ut i møtet)
Aust-Agder utviklings- og kompetansefond – årsberetning og regnskap for 2010 (ble delt ut i møtet)
PS 11/55 Delegerte saker
DS 11/2 Søknad om skjenkebevilling i forbindelse med åpning av sommerutstilling - Studio D'arte
PS 11/56 Rullering av kommuneplan 2011 - 2023 - sluttbehandling PS 11/57 Budsjettendring - Prosjekt 1320, tilknytning Løite vannverk PS 11/58 Frivilligsentralen - framtidig drift
PS 11/59 Kathrine Hagane - søknad om fritak fra politiske verv pga. flytting
PS 11/60 Strategidokument for utvikling av Østre Agder-samarbeidet - sluttbehandling
PS 11/61 Eventuelt:
PS 11/53 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 18.08.2011 Protokollen ble godkjent.
PS 11/54 Referatsaker
Saksprotokoll i Kommunestyret - 18.08.2011
Referatsaker ble tatt til orientering.
3
RS 11/49 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 11/50 Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen
RS 11/51 Referat fra styremøte i Østre Agder 10.6.2011 (sendt ut i juni)
RS 11/52 IMDI: Orientering om behov for bosetting av flyktninger (deles ut i møtet)
RS 11/53 Kjell Olav Masdalen: Åpent brev til kommunestyremedlemmene om riving av fabrikkbygninger på Stifoss (sendt kst som e-post).
RS 11/54 Innkalling til møte i styret for Østre Agder den 19.8.11 (ble delt ut i møtet). RS 11/55 KS: KS-aktuelt for uke 33 (ble delt ut i møtet)
RS 11/56 Aust-Agder utviklings- og kompetansefond; Årsberetning og regnskap for 2010 (ble delt ut i møtet)
PS 11/55 Delegerte saker
Saksprotokoll i Kommunestyret - 18.08.2011
Delegert sak ble tatt til orientering.
DS 11/2 Søknad om skjenkebevilling i forbindelse med åpning av sommerutstilling - Studio D'arte
PS 11/56 Rullering av kommuneplan 2011 - 2023 - sluttbehandling
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre vedtar kommuneplanen for perioden 2011-2023.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 18.08.2011
Ordfører Rune Hagestrand foreslo at nåværende visjon (Best når det gjelder!) fortsatt skal gjelde.
Representanten Kåre Dalane fremmet følgende endringsforslag til kommuneplanens arealdel
§ 11-11.
Kulepunkt 1, underpunkt 2 endres til:
”Tomter kan ikke ligge nærmere enn 100 m fra vann og vassdrag”
Kulepunkt 2 endres til:
”Det er forbudt å sette i verk bygge og anleggstiltak, herunder også terrenginngrep, langs vasssdrag inntil 100 m fra vannkant. Nye tomter tillates ikke fradelt innenfor 100 m grense.”
Arbeiderpartiet forlangte så gruppemøte.
Inger Løite foreslo følgende visjon: ”Gjerstad – best for alle!”
Inger Løite trakk så sitt forslag om ny visjon.
4
Ordfører Rune Hagestrands forslag om at nåværende visjon beholdes ble enstemmig vedtatt.
Ved votering fikk forslag til kulepunkt 1, underpunkt 2 fra Kåre Dalane 15 stemmer. 5 representanter stemte imot.
Dalanes forslag til kulepunkt 2 fikk 14 stemmer. 6 representanter stemte imot.
Hele planen ble så tatt opp til endelig votering.
Rådmannens innstilling med de endringsforslag som representanten Dalane foreslo ble enstemmig vedtatt.
PS 11/57 Budsjettendring - Prosjekt 1320, tilknytning Løite vannverk
Rådmannens innstilling:
Følgende endringer gjøres i investeringsbudsjett for 2011:
Prosjekt 1320 VAR - Tilknytning av Løite vannverk økes med kr 400.000 til kr 2.900.000
Låneopptak for 2011 økes med kr 400.000 til kr 18.819.000 Saksprotokoll i Kommunestyret - 18.08.2011 Representanten Kai Ove Sandåker fremmet følgende forslag:
”Økningen på kr 400.000 blir ikke finansiert med økning av gebyrinntektene, men blir finansiert med besparelser fra andre prosjekter.”
Ved votering fikk forslaget fra representanten Sandåker 6 stemmer og falt. Rådmannens innstilling fikk 14 stemmer og ble vedtatt.
PS 11/58 Frivilligsentralen - framtidig drift
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret oppnevner følgende utvalg til å vurdere framtidig drift av frivilligsentralen:
Kommunestyret gir utvalget følgende mandat:
Utvalget skal vurdere organisering av frivilligsentralen, herunder om sentralen skal være et frittstående organ med eget styre eller innlemmes i den kommunale virksomheten.
Utvalget skal vurdere sentralens framtidige drift og oppgaver, herunder de oppgaver sentralen utfører i dag og om det kan være aktuelt å tilføre sentralen nye oppgaver.
Denne vurderingen ses også i lys av Samhandlingsreformen.
Utvalget skal vurdere sentralens økonomiske forhold, herunder hvor et eventuelt kommunalt tilskudd skal utgiftsføres og muligheter for ytterligere tilskudd/samarbeid med andre instanser som kan styrke de økonomiske rammene for virksomheten.
5
Utvalget skal levere sin innstilling innen 15. oktober 2011.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 18.08.2011
Representanten Jon Olav Gryting foreslo følgende medlemmer til utvalget:
Arnhild Fone
Kai Ove Sandåker
Representanten Knut Hagelia foreslo følgende medlem til utvalget:
Samuel Arnt Larsen
Rådmannens innstilling med de forslag på medlemmer som kom fram i møtet ble enstemmig vedtatt.
PS 11/59 Kathrine Hagane - søknad om fritak fra politiske verv pga. flytting
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret viser til Kommunelovens § 15, 1 og gir Kathrine Hagane fritak fra sine politiske verv for resten av valgperioden.
Jan Erik Borgli rykker opp som fast medlem av kommunestyret. De øvrige varamedlemmene rykker opp.
Som nytt medlem av formannskapet og planutvalget velges…………..
Som nytt medlem av valgstyret velges ………………
Som nytt medlem av styret til Frivilligsentralen velges ………………
Som nytt varamedlem til forliksrådet velges …………………………..
Saksprotokoll i Kommunestyret - 18.08.2011
Det ble opplyst feil i innstillingen. Det er Senada Begic som rykker opp som fast medlem av kommunestyret.
Som nye medlemmer til hhv. formannskap/planutvalg og valgstyret samt varamedlem til forliksrådet ble Inger Løite foreslått.
Som nytt medlem til styret av Frivilligsentralen ble Knut Hagelia foreslått.
Rådmannens innstilling med den korreksjon og de forslag som ble satt fram i møtet ble enstemmig vedtatt.
Vedtaket er dermed slik:
”
Kommunestyret viser til Kommunelovens § 15, 1 og gir Kathrine Hagane fritak fra sine politiske verv for resten av valgperioden.
Senada Begic rykker opp som fast medlem av kommunestyret. De øvrige varamedlemmene rykker opp.
Som nytt medlem av formannskapet og planutvalget velges Inger Løite.
Som nytt medlem av valgstyret velges Inger Løite.
Som nytt medlem av styret til Frivilligsentralen velges Knut Hagelia.
Som nytt varamedlem til forliksrådet velges Inger Løite.”
6
PS 11/60 Strategidokument for utvikling av Østre Agder-samarbeidet - sluttbehandling
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre godkjenner for sin del Endelig strategidokument for Østre Agder.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 18.08.2011
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 11/61 Eventuelt:
Saksprotokoll i Kommunestyret - 18.08.2011
Under eventuelt ble følgende saker tatt opp:
Representanten Jon Olav Gryting stilte spørsmål om utviklingen og status i saka vedr. Agderfjell.
Rådmannen orienterte.
Representanten Arnhild Fone tok opp manglende vedlikehold av uteområdene rundt kommunehuset og omsorgssenteret, og kommunale bygninger.
Hun fremmet følgende forslag:
”Doktorgården” legges ut for salg og penger brukes i sin helhet til vedlikehold av kom. boliger og uteområder.”
Rådmannen orienterte.
Ordføreren foreslo at dette ble tatt opp som sak i neste møte. Dette gav representanten sin tilslutning til.
Representanten Birger Westlund viste til utdelt årsmelding og regnskap fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond og spurte om det var mulig å melde seg ut, og om så Gjerstad kommunes andel (kr 2 mill) kunne frigjøres.
Rådmannen orienterte og ville lage et notat til neste møte.
Representanten Hans Martin Ulltveit stilte spørsmål om hvem som er ansvarlig for vedlikehold av rasteplassene i kommunen, og om det var mulig å flytte rasteplassen ved Fone til Stranda.
Rådmannen orienterte om at vedlikeholdsansvaret lå hos Risa og Lemminkainen, og opplyste at en evt. flytting av rasteplassen måtte komme som et initiativ fra Gjerstad kommune.
Representanten stilte også spørsmål om mulige næringsetablerere. Ordføreren orienterte om at dette var saker som var unntatt offentlighet.
Representanten Samuel Arnt Larsen stilte spørsmål om hvem som har ansvar for å fjerne ulovlig oppsatt skilt/plakater ved Brokelandsheia handelssenter og om når trafikkreguleringa blir igangsatt.
Rådmannen orienterte, og opplyste at formannskapet vil bli orientert i neste møte.
7
Representanten Elise Aasbø gav ros til enhet for pleie og omsorg og helsetjenesten i kommunen.
Representanten Inger Løite stilte spørsmål om ordførerens gjøremål. Ordføreren orienterte.
Representanten Kai Ove Sandåker stilte spørsmål til ordførerens gjøremål. Ordføreren orienterte.
Gjerstad kommune Møteinnkalling
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 18.08.2011
Tid: 18:30
Lovlige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, 37119750 – eller pr. e-post: kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Fra Frp har Gro Anita Gundersen meldt forfall. Tone Elisabeth Sølvberg kalles inn til å møte. Fra Ap har Kathrine Hagane meldt forfall. Senada Begic kalles inn til å møte.
Til sak 11/56 (rullering av kommuneplan) har Kragerø kommune kommet med en innsigelse som angår framtidig jernbanetrase. Rådmannen skal i dag (11.8.11) ha et møte med Kragerø kommune og jernbaneverket. Kommunestyret vil bli orientert om dette i møtet.
Innkalling er sendt til: Navn | Funksjon | Representerer |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Birger Westlund | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Hans Martin Ulltveit | Medlem | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Saksnr Innhold
PS 11/53 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 11/54 Referatsaker
RS 11/49 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 11/50 Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen
RS 11/51 Referat fra styremøte i Østre Agder 10.6.2011 (sendt ut i juni)
RS 11/52 IMDI: Orientering om behov for bosetting av flyktninger (deles ut i møtet)
RS 11/53
RS 11/54
RS 11/55 RS 11/56
Kjell Olav Masdalen: Åpent brev til kommunestyremedlemmene om riving av fabrikkbygninger på Stifoss (sendt kst som e-post).
Innkalling til styremøte i Østre Agder den 19.8.2011 (ble delt ut i møtet)
KS-aktuelt for uke 33 (ble delt ut i møtet)
Aust-Agder utviklings- og kompetansefond – årsberetning og regnskap for 2010 (ble delt ut i møtet)
PS 11/55 Delegerte saker
DS 11/2 Søknad om skjenkebevilling i forbindelse med åpning av sommerutstilling - Studio D'arte
PS 11/56 Rullering av kommuneplan 2011 - 2023 - sluttbehandling PS 11/57 Budsjettendring - Prosjekt 1320, tilknytning Løite vannverk PS 11/58 Frivilligsentralen - framtidig drift
PS 11/59 Kathrine Hagane - søknad om fritak fra politiske verv pga. flytting
PS 11/60 Strategidokument for utvikling av Østre Agder-samarbeidet - sluttbehandling
PS 11/61 Eventuelt:
PS 11/53 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
RS 11/49 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 11/50 Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen
RS 11/51 Referat fra styremøte i Østre Agder 10.6.2011 (sendt ut i juni)
RS 11/52 IMDI: Orientering om behov for bosetting av flyktninger (deles ut i møtet)
RS 11/53 Kjell Olav Masdalen: Åpent brev til kommunestyremedlemmene om riving av fabrikkbygninger på Stifoss (sendt kst som e-post).
RS 11/54 Innkalling til møte i styret for Østre Agder den 19.8.11 (ble delt ut i møtet).
RS 11/55 KS: KS-aktuelt for uke 33 (ble delt ut i møtet)
RS 11/56 Aust-Agder utviklings- og kompetansefond; Årsberetning og regnskap for 2010 (ble delt ut i møtet)
DS 11/2 Søknad om skjenkebevilling i forbindelse med åpning av sommerutstilling - Studio D'arte
Dato: | 14.07.2011 | Birger Løvdal |
Arkivref: | 2009/393-47 / 140 | 37 11 97 97 |
Dato: | 14.07.2011 | Birger Løvdal |
Arkivref: | 2009/393-47 / 140 | 37 11 97 97 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/56 | Kommunestyret | 18.08.2011 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/56 | Kommunestyret | 18.08.2011 |
Rullering av kommuneplan 2011 - 2023 - sluttbehandling Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre vedtar kommuneplanen for perioden 2011-2023.
Saksfremlegg
Vedlegg:
Kommuneplan for Gjerstad 2011 til 2023 datert 11.juli 2011
Samfunnsdel og tekstdel arealplan
Plankart datert 23.06.2011
Konsekvensutredning m/vurdering, ny- innspilte utbyggingsområder.
Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel.
Vedleggene til saken er forhåndsutsendt til kommunestyrerepresentantene i uke 28.
Saksdokumenter som følger saken:
Egen perm er tilgjengelig i kommunens resepsjon. Kopi av aktuelle dokumenter kan fås ved henvendelse til resepsjonen.
Endelig utkast til kommuneplan 2011 til 2023 for behandling i K-styret 18.08.2011.
Plankart datert juli 2011
Begrenset høring vedrørende forslag til endring av hensynssone landbruk på Eikeland.
Begrenset høring vedrørende forslag til endringer jernbanekorridor mv.
Frafall innsigelser; Fylkesmann, fylkeskommunen, Jernbaneverket og Statens vegvesen
Høringsuttalelser samlet, se liste nedenfor
Plankart datert 20.01.2011.
Høringsdokument kommuneplan 2011 – 2023, januar 2011
Saksutredning med vedlegg og vedtak i planutvalget sak 11/3; Kommuneplan 2011 til 2023
– utlegging til offentlig høring .
K-sak 10/40 og resymé ad hoc og folkemøte om befolkningsutvikling 10.06.2010·
Referat fra kommunestyreverksted 20.05.2010
Resymé av skriftlige innspill pr. 12.04.2010.
Resymé folkemøte om omsorg, oppvekst og utdanning 24.03.2010
Resymé folkemøte om senterutvikling, 18.03.2010
Innspill fra ad hoc utvalg hensynssoner landbruk
Innspill fra ad hoc utvalg senterutvikling
Innspill fra ad hoc utvalg omsorg, oppvekst og utdanning
Uttalelse fra Eldrerådet i Gjerstad datert 01.12.2009.
Uttalelse fra Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne datert 26.11.2009
Brev og innspill fra Gjerstad Bondelag datert 02.12.2009
Brev og innspill fra Havrefjell Turlag datert 01.12.2009
Brev og innspill fra Jernbaneverket datert 04.12.2009
Brev og innspill fra Norges vassdrags- og energidirektorat datert 08.12.2009
Brev og innspill fra Statens vegvesen datert 09.12.2009
Brev og innspill fra Aust Agder fylkeskommune datert 08.12.2009
Brev og innspill fra fylkesmannen i Aust Agder datert 14.12.2009
Vedtatt planprogram for revisjon av kommuneplan
Referat fra kommunestyreverksted 06.10.2009
Gjeldende kommuneplan 2006 – 2018 med plankart
Høringsuttalelser samlet:
Uttalelser ved utgang av frist 31.mars 2011:
Fylkesmannen i Aust-Agder, 30.mars 2011
Aust-Agder fylkeskommune, datert 22.mars 2011
Statens vegvesen, 28.mars 2011
Jernbaneverket, datert 16.mars 2011
2
Norges vassdrags- og energidirektorat, datert 24.mars 2011
Knut Hartveit, datert 21.februar 2011
Gryting Trevare AS, datert 11.mars 2011
Friluftsrådet Sør, datert 4.mars 2011
Havrefjell Turlag, datert 14.mars 2011
Beboere på Skorstøl, datert 17.mars 2011
Eldrerådet i Gjerstad kommune, datert 4.mars 2011
Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Gjerstad, datert 4.mars 2011
Barnehagen v/ enhetsleder Lina Flaten Persen, datert 7.mars 2011
Familiehuset v/enhetsleder Elfi Jonassen, datert 3.mars 2011
Brev fra fylkesmannen i Aust Agder 31.05.2011 – frafall av innsigelser
Brev fra Aust Agder fylkeskommune – frafall av innsigelser
Brev fra Statens vegvesen 05.07.2011 – enighet med Jernbaneverket om trasé.
Uttalelser i forbindelse med begrenset høring vedrørende forslag til endring av jernbanetrasé mv. - frist for uttale 11.august 2011:
Brev fra fylkesmannen i Aust Agder 04.07.2011
Brev fra Aust Agder fylkeskommune 05.07.2011
Brev fra Statens vegvesen 05.07.2011
Uttalelser i forbindelse med begrenset høring vedrørende forslag til endring av hensynssone landbruk på Eikeland - frist for uttale 11.august 2011:
Brev fra Aust Agder fylkeskommune 05.07.2011
Saksopplysninger:
Gjerstad kommunestyret vedtok våren 2009 å starte arbeidet med å revidere kommuneplanen. Planprogram og strategi ble utarbeidet og vedtatt høsten 2009. I den anledning var politikere og ledere i kommunen sammen om å gi føringer i kommunestyreverksted oktober 2009.
For å bedre levekårene for alle og legge grunnlaget for en sunn og god vekst i kommunen, ble det valgt å fokusere på følgende hovedområder i kommuneplanen;
Omsorg & helse
Oppvekst & utdanning
Senterutvikling
Befolkningsutvikling (som ble tatt inn våren 2010, jfr. K-sak 10/40.)
Planprogrammet ble lagt ut til offentlig gjennomsyn i perioden 23.oktober 2009 til 5.desember 2009. Med bakgrunn i dette dokumentet inviterte fylkeskommunen og fylkesmannen Gjerstad kommune til kommuneplanmøte7.desember 2009 for å gjennomgå planprogrammet til Gjerstad, og å drøfte problemstillinger knyttet til den forestående revisjon av kommuneplanen. Med på møtet var representanter fra fagavdelingene hos fylkesmannen og fylkeskommunen i Aust – Agder. Fra Gjerstad kommune møtte ordfører, rådmann, enhetsledere og aktuelle fagpersoner og rådgivere. Etter møtet mottok Gjerstad kommune skriftlige kommentarer og innspill fra fylkesmannen, fylkeskommunen og Statens vegvesen.
Gjennom 2010 har det foregått en bred prosess i arbeidet med å revidere kommuneplanen. Ad hoc grupper og folkemøter innenfor hvert fokusområde har hatt bred deltakelse og stort engasjement. Brukerorganisasjonene er blitt utfordret til å delta aktivt og komme med innspill. Gjennom et par kommunestyreverksteder har lokalpolitikere og ansatte fått anledning til å gi signaler og komme med forslag til planen. For temaene omsorg, helse, oppvekst og utdanning har fagpersoner i aktuelle enheter som Familiehuset, barnehage og skole vært trukket inn underveis.
3
Enhet for samfunn og teknikk har bistått ved utformingen av utviklingsstrategier for næring, kultur og boligtiltak. De er også ansvarlig for utarbeidelsen av arealdel med plankart og tekstdelen til denne. I den anledning har enheten hatt møter og løpende kontakt med fylkesmannen og fylkeskommunen.
I forbindelse med revisjon av kommuneplanen har Gjerstad kommune søkt å ivareta nasjonale og regionale føringer der det er aktuelt.
En egen administrativ kommuneplangruppe har arbeidet med å sy sammen det som er kommet frem i løpet av prosessen. Hvert fokusområde er omtalt i hvert sitt kapittel med beskrivelse av hovedmålsettinger, strategier og hovedtiltak. Når det gjelder barna og de unges behov
må temaene omsorg, oppvekst og utdanning sees i sammenheng.
Planutvalget vedtok i januar 2011 å legge forslag til kommuneplan ut på høring i tidsrommet 3.februar til 17.mars 2011. Fristen ble senere utvidet til ut mars 2011, dette for å imøtekomme ønske fra regionalt planforum om et møte med Gjerstad kommune 22.mars for å avklare enkelte spørsmål knyttet til planen. Her møtte representanter fra fylkesmann, fylkeskommunen, Statens vegvesen og Friluftsrådet Sør.
Rådmannens merknader:
Kommuneplanen 2011 – 2023 som kommunestyret skal ta stilling til har hatt en omfattende og bred prosess. Fylkesmannen har gitt skryt for at Gjerstad kommune legger frem en kommuneplan av høy kvalitet, med god sammenheng mellom samfunnsdelen og arealdelen, totalt sett.
Høringsuttalelser og innsigelser vedrørende arealdel og tekstdelen til denne, er gjennomgått og behandlet av arbeidsgruppe i enhet for samfunn og teknikk. Det har vært ført forhandlingsmøter med fylkemannen, Aust Agder fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket om innsigelsene de hadde til planen. Resultatet er omforente løsninger og avklaringer som gjør at innsigelsene er frafalt.
Punktet om fremtidig jernbanetrasé har vært gjenstand for drøftinger mellom Jernbaneverket og Vegvesenet for å komme til en felles enighet. Foreslått utvidelse av hensynssone jernbane og infrastruktur med 100 meter i sørøstlig retning fra Gjerstadvassdraget til Kragerø grense, og utvidelse av jernbanetraseen ved Skorstøl, er sendt på en begrenset høring til de partene som blir berørt av det reviderte forslaget til arealplan. Det samme gjelder forslag til endring av hensynssone landbruk på Eikeland for å sikre et større sammenhengende areal. Frist for uttale er satt til mandag 11.august 2011. Eventuelle uttalelser vil følge saken i kommunestyret i august.
Øvrige innspill til samfunnsdelen ble gjennomgått og anbefalt av administrativ kommuneplangruppe den 31.mai 2011.
I samfunnsdelen er kapittel om ”Befolkning – utvikling og levekår” flyttet lenger frem i planen, og det er lagt til aktuell ny statistikk innenfor områdene levekår og sysselsetting. Det er videre gjort enkelte redaksjonelle endringer og tilføyelser til tema om folkehelse, oppvekst og barnefattigdom.
Alle endringer er innarbeidet i kommuneplanen 2011 – 2023 – versjon datert 11.juli 2011.
4
Rådmannens vurdering og konklusjon av høringsuttalelser vedrørende arealdelen
Gryting Trelast A/S
Kartfesting av Gryting Trelast som industriområde
Området markeres i kommuneplanenes arealdel som industriområde.
Morten Bråten
Boligfelt på Øvre Haugen, Løite, ligger inne i eksisterende kommuneplan. Dette var tatt ut i forslag til ny kommuneplan 2011-2023.
Boligfeltet skal opprettholdes i ny kommuneplan.
Havrefjell Turlag
Presisering av at nordre del av Gjerstad er av høy nasjonal verdi og innehar flere godt benytta turområder, som må bevares som friområde for fremtiden.
Dette tas til orientering
Det bør ved utarbeiding av reguleringsplaner legges inn traseer for turstier og gamle ferdselsårer
Gjerstad kommune har forsøkt å markere de viktigste turstiene og gamle ferdselsårene i kommunen, i forslag til kommuneplan for 2011-2023, men vi tar gjerne imot konkrete forslag, hvis det er noe vi har uteglemt. Kommunen vil bl.a. markere “vestlandske hovedvei”, pluss sti til Øygardslia (kulturminne) og Barlinden, i revidert utgave av kommuneplanen.
Knut Hartveit
“Kværnåsen hyttefelt” ikke arealmessig riktig inntegnet
Dette er sjekket opp, uttalelsen stemmer og det rettes opp i kommuneplanens arealdel
Ønske om utvidelse av hyttetomt ved Holmvann, gnr.20 bnr.6, vestover inn på eiendommen gnr.20 bnr.1 – ca. 50 daa
Gjerstad kommune mener innspillet kommer noe seint, da det har vært annonsert for over et år siden at kommuneplanarbeidet er i gang. Dette betyr at vi føler at vi ikke får konsekvensvurdert området godt nok til å ta det inn i denne omgang. I tillegg er det flere brikker som må på plass før området evt. kan tas inn i kommuneplanen, bl.a. veirett, vann og avløp. Gjerstad kommune har likevel hatt en befaring i området, for å få et bilde av sammenhengen med eksisterende hyttefelt. Området består av et tynt jordlag med lav (til middels) bonitet. Deler av arealet har en grei beliggenhet landskapsmessig, med tanke på hyttetomter, men beliggenheten kan være utfordrende med tanke på å få til høy sanitærteknisk standard. Ved en nærmere avklaring av nevnte ting som må på plass, kan en ved en seinere anledning ta området opp til vurdering som en utvidelse av eksisterende hyttefelt, men i denne omgang tas området ikke med kommuneplanen.
5
Det bør settes en generell 100-meters byggegrense mot vann og vassdrag
Gjerstad kommune har vurdert differensieringen mellom 50- og 100-meters byggegrense fra de forskjellige vannene/vassdragene i kommunen nøye.
Kommunen mener allmennhetens interesser blir godt ivaretatt. Grensene som ligger i forslag til kommuneplan 2011-2023 opprettholdes.
Nytt innspill til utbyggingsområde, Urvassmoen (Statskog), mangler et viktig moment i saksutredningen
Urvassmoen er ikke tatt inn i planen som utbyggingsområde. Gjerstad kommune tar likevel det nye momentet om opparbeidet badestrand ved Urvasshølen, med i planen under konsekvensvurderingen.
Friluftsrådet Sør
Fokus på fysisk aktivitet i det daglige og gode turmuligheter i nærområdene, pluss lavterskeltilbud for de med dårlig førlighet, nedsatt syn etc.
Gjerstad kommune vil jobbe mer konkret med dette i områdereguleringer og detaljreguleringer i nye utbyggingsområder. Turnettet som ligger i tilknytning til næringsområdet på Brokelandsheia vil f.eks. integreres i områdereguleringen der. I tillegg ser en her på et lavterskeltilbud ved å utbedre og tilrettelegge for en kort rundløype i noe skogsterreng.
Oppfordring til at de grønne sonene rundt Lindtjenn og Nybøtjenn på Brokelandsheia opprettholdes som i eksisterende kommuneplan.
Det er i forslag til ny kommuneplan 2011-2023 benyttet samlefarge på områdene i utsnittet av Brokelandsheia; senterfunksjon (brun farge) og boligområder (gul farge). Disse funksjonene ivaretar også grøntareal. Det ville blitt veldig mye farger og lite oversiktlig, hvis alle detaljer skulle markeres i kommuneplanen. Grøntområdene vil bli opprettholdt. Detaljene vil komme i områdereguleringen for Brokelandsheia.
Beboerne på Skorstøl
Forslag til ny jernbanetrasé gjennom gården på Skorstøl aksepteres ikke.
Gjerstad kommune ser at Skorstøl er en historisk gammel gård, og at det er rom for å se på andre løsninger for jernbanetrasé i området. Kommunen vil sammen med jernbaneverket (JBV) se på muligheten for å utvide traseen her, slik at både JBVs alternativ og grunneiernes alternativer tas inn i kommuneplanen som en noe bredere korridor for jernbane på Skorstøl. Dette vil si at hensynssonen for jernbane blir bredere i området, og at det da ved utbygginger innenfor denne sonen må søkes om dispensasjon. Disse må sendes fylkeskommunen, fylkesmannen og JBV for uttale, før Gjerstad kommune kan behandle søknaden.
NVE
Merknader knyttet til samfunnssikkerhet og ivaretakelse av naturfare, i hovedsak flom- og skredfare
6
Retningslinjen for byggeforbud knyttet til områdene med flomfare bes gjort om til en bestemmelse
Gjerstad kommune vil ta inn byggeforbud i områder med flomfare i kommuneplanens bestemmelser
Det anbefales at kommunen innarbeider hensynssoner for skred med bakgrunn i aktsomhetskartene for snøskred/steinsprang og at hensynssonene tilknyttes bestemmelser som ivaretar videre utredning og avklaring av faren
Det er få områder i Gjerstad som er utsatt for skredfare. Aktsomhetskartet som det refereres til viser likevel veldig mange små og mellomstore skraveringer av områder for skredfare i Gjerstad kommune. Kartet sier dog ingen ting om hvor stor fare det er for skred i de enkelte områdene. Hvis disse skulle markeres som hensynssoner i kommuneplankartet, ville dette gjøre kartet svært rotete og uoversiktlig. Gjerstad kommune vil derfor ikke markere dette i plankartet, men heller få med i bestemmelsene at en på reguleringsplannivå skal utrede og ivareta reell fare for flom, erosjon og skred.
Jernbaneverket (JBV)
Retningslinjen som omhandler jernbane/infrastruktur er ikke helt dekkende.
Gjerstad kommune vil se på formuleringen her og gjøre ordlyden mer presis, iht.
JBVs uttalelse.
JBV fremmer innsigelse til kommuneplanen for Gjerstad for manglende bruk av arealformål jernbane på Gjerstad stasjon og på fri sporlinje.
Gjerstad kommune vil i tillegg til avmerking av traseen som linjesymbol avsette jernbanenes arealer som eget arealformål (sosikode 2020), både for stasjonsområdet og de frie sporlinjene som ikke går i tunnel.
Jernbanelovens § 10 om 30 meters bygge- og graveforbud mot jernbane
Gjerstad kommune tar inn jernbanelovens § 10 i kommuneplanenes generelle bestemmelser.
Statens Vegvesen
Det er uheldig at byggeområder er tegnet helt inntil veg. Byggeområdene bes tydeliggjort ved at området mellom veg og byggegrense tegnes inn som grønn korridor.
Med målestokken som er i plankartet i kommuneplanens arealdel, vil dette være lite formålstjenlig. Kommunen mener at dette heller vil gjøre kartet mer rotete enn det vil gi bedre forståelse. Områdene er gitt en samlefarge, som også ivaretar grøntområder. Grøntarealer med mer vil konkretiseres på reguleringsplannivå.
Vegvesenet er skeptisk til utvikling på østsiden av E18, Brokelandsheia – det henvises til regional plan for senterstruktur og handel.
Gjerstad kommune vil forholde seg til regional plan for senterstruktur og handel.
Det anbefales å benytte byggegrense i Vegloven § 29, som sier byggegrense mot kommunal veg er 15 meter.
7
Gjerstad kommune vil benytte byggegrense i Vegloven § 29, som sier at byggegrense mot kommunal veg er 15 meter. Annen byggegrense vil bli vurdert i forbindelse med reguleringsplanarbeid der det virker naturlig, og ved oppføring av bygg i tilknytning til eksisterende bebyggelse som ligger nærmere kommunal veg enn 15 meter. Det vil da kunne foretas dispensasjon.
Hensynssone jernbanetrasé og konsekvensutredninger. Vegvesenet fremmer innsigelse til hensynssone jernbanetrasé, da denne er smal og kan få stor konsekvenser for E18- korridoren. I tillegg påpekes det at antall krysningspunkt på E18 må reduseres.
Angående konsekvensutredning, så er denne gjort i mindre skala fordi strekket foreløpig ikke ligger inne i nasjonal transportplan (NTP). Korridoren for jernbane som ligger i eksisterende kommuneplan, kan ikke videreføres, da denne har lagt i kommuneplanen i to perioder uten å bli effektuert, eller tatt inn som prosjekt i NTP. Gjerstad kommune har de siste årene, sammen med JBV og Aust-Agder Fylkeskommune jobbet med å få smalnet inn korridoren for jernbane gjennom Gjerstad kommune. Når en i fremtiden skal planlegge for utbygging av jernbane og en firefelts E18 i området det vises til, vil dette forhåpentligvis bli et samprosjekt, med felles prosjektering. Gjerstad kommune ønsker at det skal legges til rette for både vei og bane og vil utvide bredden på traseen med 100 meter i østlig retning, slik at den går fra å være 100 meter bred til å bli 200 meter bred. Dette vil gi større spillerom for planlegging av både vei og jernbane i fremtiden.
Når det gjelder jernbanetraseens krysninger av E18, så vil alle krysninger bortsett fra én gå i tunnel under veien. Den krysningen som går i dagen, vil gå i bro langt over veibanen. Når jernbanen skal bygges her i framtiden, vil en måtte foreta en grundig konsekvensutredning før en kan gjennomføre en utbygging. E18 vil bli tatt med i dette arbeidet, for å få til et godt samspill mellom vei og bane.
Gjerstad kommune kan ikke løse varsel om innsigelse på dette punktet, annet enn å gi rom for en utvidelse av traseen i østlig retning. 1) Det vil ikke være lovlig å opprettholde jernbanekorridoren slik den vises i eksisterende kommuneplan, jf. § 11- 8 om hensynssoner, underpunkt d om båndlegging. 2) Slik traseen er tegnet inn i forslag til ny kommuneplan, varsler Vegvesenet innsigelse. 3) Tas traseen ut, noe som ikke er ønskelig fra kommunens side, så vil JBV komme med innsigelse. JBV har vært i dialog med Statens Vegvesen, for å se om en kan finne en omforent løsning, som skissert ovenfor. Partene er kommet til enighet om at innsigelse trekkes hvis traseen utvides som skissert ovenfor. Gjerstad kommune vil legge dette inn i revidert forslag til kommuneplan 2011-2023.
Aust-Agder Fylkeskommune
Jernbanetrasé – Fylkeskommunen ser at det kan være konfliktpunkter mellom fremtidig E18 og forslag til jernbanetrasé, men at en innenfor korridoren bør kunne finne omforente løsninger
JBV og Vegvesenet går i dialog på dette. Gjerstad kommune vil se hva de to institusjonene kommer fram til gjennom sin dialog, og ta en vurdering ut ifra utfallet her.
Kulturminnevern
8
Kulturminnevernavdelingen ønsker å få alle nye utbyggingsområder inn for vurdering om undersøkelse etter Kulturminneloven § 9
Gjerstad kommune vil sette dette inn i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel.
Kulturminnevernseksjonen foreslår en ny ordlyd i pkt. 7 i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, som omhandler bevaring av bygninger og kulturmiljø.
Gjerstad kommune forandrer ordlyden iht. kulturminnevernseksjonens forslag.
Eikelands Verk – Fylkeskommunen påpeker at områdets kvaliteter både når det gjelder opplevelsesverdi og historisk verdi bør sikres gjennom reguleringsplan, i og med at de vedtaksfredete kulturminnene kun omhandler de enkelte bygningene. Det foreslås at området gis et formelt vern, som markeres med hensynssone med henvisning til bevaringsverdig bygningsmiljø.
I påvente av reguleringsplan for vern, har Eikelands Verk i forgående kommuneplan og kommuneplanen før det vært avsatt som verneverdig område, med egen skravur. Gjerstad kommune har tidligere forsøkt å få på plass en reguleringsplan for området, uten at en har lykkes i å få det til. I eksisterende kommuneplan, måtte skravuren fjernes, jf. krav om utvikling/handling innen fire år, med mulighet for forlengelse i ytterlig fire år. Dette iht. § 11-8 om hensynssoner, underpunkt d om båndlegging. Gjerstad kommune ser ikke at det vil bli mulig å få laget reguleringsplan for Eikelands Verk i nærmeste framtid og vil derfor ikke legge området inn som hensynssone bevaringsverdig bygningsmiljø i ny kommuneplan.
Vestlandske hovedvei – Kulturminnevernseksjonen vil anbefale at vegen markeres på plankartet som turveg med historisk verdi.
Gjerstad kommune legger Vestlandske hovedveg inn i plankartet som turveg med historisk verdi.
Fylkeskommunen fremmer innsigelse til forslag til kommuneplan 2011-2023 grunnet manglende samsvar med regional plan for senterstruktur og handel.
Varsel om innsigelse til Kirkebygda definert som lokalsenter
Gjerstad kommune fjerner kommuneplanens bestemmelser til arealformål som omhandler Kirkebygda definert som lokalsenter. I tillegg kuttes begrepet lokalsenter der Kirkebygda omtales, også utover dette.
Brokelandsheia er gjennom sin status som kommunesenter (handelssenter) utpekt som det området i Gjerstad hvor en ønsker å utvikle handel. Gjerstad kommune har ingen intensjoner om å tilrettelegge for spredning av handelsvirksomhet i kommunen, og har heller ikke avsatt områder utover Brokelandsheia til større handelsvirksomhet.
Kartutsnittet over Kirkebygda opprettholdes i plankartet, men definisjonen lokalsenter fjernes. Det er heller ikke avsatt egne områder til handelsvirksomhet her.
9
Varsel om innsigelse til avgrensing av senterområde for handel på Brokelandsheia i forslag til kommuneplan 2011-2023. Kommuneplanens arealavgrensninger og bestemmelser for senterområde for handel på Brokelandsheia, må samsvare med vedtatt regional plan for senterstruktur og handel.
Kommuneplanen skal forholde seg til regional plan for senterstruktur og handel.
Gjerstad kommune vil ta dette inn i kommuneplanens bestemmelser til arealformål.
Sentrumssonen som er avsatt for Brokelandsheia i den regionale planen innarbeides i kommuneplankartet, og vil også følges opp i områdereguleringen for Brokelandsheia.
Fylkeskommunen støtter fylkesmannens forslag til endringer av bestemmelser for arealdel og arealformål, og forutsetter at kommunen retter opp disse i tråd med fylkesmannens anbefalinger.
Gjerstad kommune vil gå igjennom kommuneplanens bestemmelser for arealdel og arealformål og gjøre diverse omstruktureringer og rettinger her. En vil i stor grad ta hensyn til fylkesmannens råd og anbefalinger. (Se Gjerstad kommunes vurderinger av Fylkesmannens uttalelser nedenfor).
Snøscooterområde i Digerdal – Fylkeskommunen er i utgangspunktet positiv til formålet, men forutsetter at bestemmelse om plankrav for området blir innarbeidet i kommuneplanen, jfr. Fylkesmannens innsigelse.
Krav til øvingsområde for snøscooter i Digerdal endres i tråd med innspill fra Fylkesmannen. (Se mer utfyllende kommentarer i vurderingen av Fylkesmannens uttalelser nedenfor).
Fylkesmannen i Aust-Agder
Konsekvensutredning og ROS-analyse – totalt sett fremstår konsekvensutredningen som relativt god. Fylkesmannen bemerker likevel at utredningen ville fremstå noe mer oversiktlig, dersom kommunen ikke hadde tatt med vurderinger for områder som ikke er tatt inn i planen. Videre savnes en helhetlig vurdering av konsekvensene av planen, sett under ett, samt en omtale og vurdering av områdene som er lagt inn som LNFR – spredt boligbebyggelse.
Gjerstad kommune har bevisst valgt å ta med vurderingene av områder som ikke er tatt inn i planen, for å synliggjøre vurderingene for de det måtte vedkomme.
Kommunen konstaterer ellers bemerkningene.
Arealbruksendringer;
Sentrumsområdene
o Brokelandsheia – Kommunesenter for handel:
Fylkesmannen forutsetter at det foretas en omregulering, slik at fremtidige utvidelser av E18 innarbeides i reguleringsplanen for området, spesielt med tanke på østsiden av E18. Fylkesmannen forventer at sentrumssonen på østsiden av E18 kartfestes i
10
kommuneplanen. Fylkesmannen forventer at endelig vedtatt kjøpesenterplan blir lagt til grunn for videre kommunal planlegging og virksomhet, jf. pbl. § 8-2.
Gjerstad kommune Gjerstad kommune vil gå i dialog med Vegvesenet for å se på fremtidig E18 ved Brokelandsheia. Dette vil gjøres i forbindelse med arbeidet med en ny områderegulering på Brokelandsheia. Ellers vil kommunen forholde seg til en hver tids gjeldende kjøpesenterplan. Aust-Agder Fylkeskommune har signalisert at de vil justere kartet som skal ligge vedlagt ny regionale plan for senterstruktur og handel, slik at østsiden også kommer med i sentrumssonen, slik vedtaket i Fylkestinget sier. Dette vil Gjerstad kommune kartfeste i kommuneplanen.
Kirkebygda
Fylkesmannen påpeker at Kirkebygda ikke er definert som “lokalsenter” i ny regional plan for senterstruktur og handel, og at denne planen må følges, jf. pbl. § 8-2.
Fylkesmannen finner det videre uheldig at det er fastsatt rektangulær avgrensning av området.
Gjerstad kommune fjerner begrepet lokalsenter i kommuneplanen og bruker kun betegnelsen Kirkebygda, for å være i tråd med ny regional plan for senterstruktur og handel. Kommunen beholder den rektangulære avgrensningen, da dette kun er for å synliggjøre et kartutsnitt av Kirkebygda i plankartet, og dette kartutsnittet får med seg det essensielle.
Boligområder
Lindeberga (Kveim) – Fylkesmannen viser til uttalelser i forbindelse med oppstart av planarbeid.
Gjerstad kommune vil bearbeide alle høringsuttalelser i det videre arbeidet med reguleringsplanen på Lindeberga.
Mostad – Fylkesmannen viser til brev fra Klaro Renseanlegg og uttalelse fra Fylkesmannen i forbindelse med arbeidet.
Gjerstad kommune har vært i dialog med alle parter gjennom prosessen med reguleringsplanarbeidet og holder på å revidere planene iht. høringsuttalelser.
Lindtjenn og Lindvollheia – Fylkesmannen finner det positivt at gjeldende reguleringsplaner og kommuneplanen er brakt i overensstemmelse.
Dette tas til orientering.
LNFR – spredt boligbebyggelse.
Fylkesmannen bemerker at det ikke foreligger noen nærmere beskrivelse eller KU i forhold til de fem nye områdene (Tollheia, Lindkleivvollen, Mo, Hegdsbråte og Holte). Fylkesmannen mener forslaget imidlertid fremstår som nøkternt, da kommunen bare har lagt inn de felt som anses realistisk å bygge ut innenfor tidsperioden. Det påpekes at det foreligger noen registreringer av rødlistearter (nær truet) innenfor og rett utenfor området som er avsatt på Mo, samt at det sør i
11
området på Holte er et stort våtmarksområde med mange verdifulle kvaliteter (verdi B – viktig).
Ved senere fradeling og plassering av bebyggelse, vil det gjøres en vurdering i forhold til dette, og nevnte arter og naturtyper vil bli tatt hensyn til.
Øvrige boligområder;
Fylkesmannen påpeker at områdene inneholder eksisterende boliger, som tidligere er lovlig omdisponert til bolig, men ikke regulert. I praksis er disse områdene ikke lenger LNFR-områder, slik som gjeldende kommuneplan viser. Fylkesmannen har ingen merknader til at områdene avsettes til boligområder som sådan, da dette er for å få overensstemmelse med virkeligheten, men det bør imidlertid fastsettes bestemmelser til områdene, slik at kommunen fortsatt skal ha kontroll med type tiltak som kan tillates uten dispensasjon. Fylkesmannen sier videre at det bør fastsettes i bestemmelsene at søknad om tiltak også innenfor disse områdene, skal sendes kulturminnemyndighetene for uttale.
Begge nevnte punkt (type tiltak som tillates uten krav om reguleringsplan og at alle tiltak skal sendes kulturminneseksjonen for uttale) tas med i reviderte bestemmelser og retningslinjer til plankartet.
Boligområder som ikke er tatt inn i planen – Bråten og Moen.
Fylkesmannen finner det positivt at KU er lagt til grunn i så stor grad, ved vurdering av hvorvidt en skal ta inn et nytt utbyggingsområde eller ikke.
Dette tas til orientering.
Område for fritidsbebyggelse
Kommunen har fått innspill om ett nytt hytteområde, Urvassmoen. Området er ikke tatt inn i forslag til ny kommuneplan 2011-2023. Fylkeskommunen finner dette positivt, jf. merknad over (boligområder som ikke er tatt inn i planen).
Dette tas til orientering.
Områder for næring og industri
Her nevnes at et lite område i Kirkebygda, nærmere bestemt i Egddalen, er omgjort fra å være avsatt til fremtidig forretning i eksisterende kommuneplan til nå å bli lagt inn som næring. Endringen av arealformål i aktuelle sak innebærer i realiteten ingen vesentlig endring, og berører uansett ingen nasjonale eller regionale interesser.
Dette tas til orientering.
Jernbanetrasé
Iht. pågående jernbaneprosjekt, et samarbeidsprosjekt mellom Gjerstad kommune, JBV og AAFK, er korridoren fra gjeldende kommuneplan snevret inn til en 100 m. bred trasé. Fylkesmannen finner at bruk av LNFR i kombinasjon med hensynssone,
12
er tilstrekkelig for å ha kontroll med evt. utbygging innenfor traséområdet. Det presiseres at retningslinjen som er fastsatt med henblikk på dette, følger av pbl. § 19-1, og således er unødvendig å ha med.
Gjerstad kommune merker seg Fylkesmannens uttalelse, men velger å ha med punktet om at Fylkesmannen, Fylkeskommunen og JBV skal ha alle utbyggingsplaner innenfor hensynsone jernbane/infrastruktur til uttale, for å tilfredsstille JBVs ønske om at dette er med i arealdelens retningslinjer. Setningen er noe justert iht. JBVs uttalelse.
Digerdal – snøscooterområde
Fylkesmannen fremmer innsigelse til at området blir lagt inn i planen, slik det er framstilt i forslag til kommuneplan 2011-2023, i hovedsak på grunn av manglende plankrav. Innsigelsen fremmes på grunnlag av at det foreligger uklarheter med hensyn til forholdet mellom tidligere reguleringsplan og kommuneplanen, og i forhold til hvilken plan og hvilke bestemmelser kommunen har ment skal ha forrang. Det er heller ikke tatt hensyn til reglene for motorisert ferdsel etter Forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag av 15.05.88 nr. 356 (motorkjøretøyforskriften), jf. lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10.06.77 nr. 82 (motorferdselloven). Da reguleringsplanen kun gjelder frem til desember 2012, er det ikke logisk å gi denne planen forrang, da det etter 2012 ikke vil foreligge noen gyldig reguleringsplan for området.
Gjerstad kommune vil stille plankrav til fortsatt bruk av området etter 2012. Dette er lagt inn i kommuneplanens bestemmelser til arealformål under § 11-9, 1.
Plankrav. Snøscooterklubben er gjort oppmerksom på dette, iht. notat av Rolf Pihlstrøm 05.05.11. Ellers er både motorkjøretøyforskriften og motorferdselloven tatt hensyn til i reguleringsplanen som gjelder frem til des. 2012.
Meåna – steinbrudd/område for steinuttak
Fylkesmannen påpeker her noen negative konsekvenser for en utvidelse av området, og påpeker behov for avklaring i reguleringsplan. Det påpekes at en må være særlig oppmerksom på at det er registrert nattravn i nærområdet.
Det stilles plankrav før videre uttak evt. kan forekomme. Dette er tatt med i bestemmelsene i forslag til kommuneplan 2011-2023, og er også videreført i revidert utgave.
Solem
Fylkesmannen påpeker det samme her som under punktet for Meåna (bortsett fra registrering av nattravn). Fylkesmannen anbefaler krav om reguleringsplan også for Solem. Dette blir presisert ytterligere og mer bestemt i nytt brev fra Fylkesmannen, datert 31.05.11.
Plankrav for Solem ble ikke diskutert i møtet Gjerstad kommune, Fylkesmannen og Fylkeskommunen hadde om kommuneplanen 24.05.11, derfor har kommunen bare høringsuttalelsen å forholde seg til. Gjerstad kommune mener Solem ikke er et område det vil være nødvendig å stille plankrav til, da dette bare er snakk om en arrondering av terrenget i forbindelse med tidligere masseuttak i området, for å få et
13
mindre synlig sår i landskapsbildet. Det er ikke snakk om et permanent masseuttak. Massene som tas ut i forbindelse med arronderingen av terrenget, kan naturlig brukes til veiutbygging ved Skorva (ferdig regulert hyttefelt).
Hensynssoner
Fylkesmannen finner at Gjerstad kommune har gjort bruk av hensynssoner på en riktig og fornuftig måte, dvs. at det er vist hensyn og restriksjoner i “nødvendig utstrekning”, men heller ikke i større eller mindre grad enn det loven legger opp til. Kommunen har ut fra dette utnyttet de muligheter som ligger i dette virkemiddelet, uten å overdrive bruken. Spesielt er Fylkesmannen tilfreds med hensynsone landbruk som viser arealer som er svært viktige for jordbruket i kommunen. Det ses fram til at dette følges opp i fremtidig revidering av kommunes landbruksplan.
Dette tas til orientering.
Bestemmelser og retningslinjer
Fylkesmannen fremmer innsigelse til bestemmelsene til kommuneplanenes arealdel, sett under ett, og til enkelte bestemmelser. Innsigelsen fremmes på bakgrunn av at bestemmelsene generelt sett er upresise, uklare, mangelfulle og unødvendige (gjentakelse av loven). Fylkeskommunen har kommet med flere konkrete bemerkninger og forslag til justeringer og forbedringer.
Gjerstad kommune har tatt kommentarer og anbefalinger fra Fylkesmannen til etterretning og foretatt flere justeringer og endringer både i bestemmelsene og retningslinjene til kommuneplanenes forslag til revidert arealdel.
14
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: | 29.07.2011 | Ole Arthur Løite |
Arkivref: | 2010/935-26 / 145 | 37 11 97 82 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/57 | Kommunestyret | 18.08.2011 |
11/47 | Formannskapet | 09.08.2011 |
Budsjettendring - Prosjekt 1320, tilknytning av Løite vannverk
Rådmannens innstilling:
Følgende endringer gjøres i investeringsbudsjett for 2011:
Prosjekt 1320 VAR - Tilknytning av Løite vannverk økes med kr 400.000 til kr 2.900.000
Låneopptak for 2011 økes med kr 400.000 til kr 18.819.000
Saksopplysninger:
Budsjett for tilknytning av Løite vannverk er på 2,5 mill. Dette er laget på bakgrunn av kostnadsoverslag som ble gjort i forbindelse med søknaden fra Nye Løite vannverk om kommunal overtakelse.
I oppstartfasen av prosjektet har det oppstått nye elementer som medfører økte utgifter. Planen var å legge vannledningen i den gamle veien som går fra Øygarden til Åsbø. Dette har Aust-Agder fylkeskommune, ved Seksjon for kulturminnevern, gått i mot da nevnte vei oppfattes som et automatisk fredet kulturminne. De vil heller ikke anbefale en eventuell dispensasjonssøknad.
Dette medfører at det blir noe lenger ledningstrasè, mer komplisert anleggsdrift, og mer tømmerhogst.
Ett annet element som er underbudsjettert er strømforsyning. Agder Energi hadde ikke tilstrekkelig kapasitet i området, og må derfor bygge ny trafo til den nye pumpestasjonen. Kommunen vil bli krevd ca kr. 200.000,- i anleggsbidrag. Det presiseres at dette er et kostnadsoverslag, og at kommune vil bli krevd for 50% av faktiske kostnader.
I prosjektbeskrivelsen for pumpestasjonen er det prosjektert 2 stk.10 kW pumper, der den ene går kontinuerlig for å opprettholde nødvendig trykk hos abonnentene på Åsbø og Løite. Dette mener pumpeleverandørene ikke er en optimal løsning, og anbefaler sterkt å plasser et nedgravd høydebasseng på 50m3 nær dagens vannkilde til Løite vannverk. Ved en slik løsning kan
pumpestørrelsen reduseres til 2 stk. 3 kW pumper, og med en forventet gangtid på ca 15 timer i døgnet. Dette gir selvfølgelig en betydelig reduksjon i strømforbruket. Uavhengig av løsning vil det under normal driftssituasjon bare være en pumpe som går av gangen.
Kostnadene til kjøp og legging av høydebasseng er estimert til kr. 300.000,-.
Økonomiske konsekvenser:
Kommunens utgifter innen vann og avløp kan dekkes av gebyrinntekter.
Miljømessige konsekvenser:
Kommunen får en miljømessig gevinst i form av reduserte strømutgifter ved bygging av høydebasseng.
Beredskapsmessige konsekvenser:
Ved strømbrudd vil høydebassenget ha en kapasitet på ca ett døgns vannforbruk, og økt kapasitet ved behov for brannslukkingsvann.
Rådmannens vurdering/merknader:
Med unntak av kostnadene til strømforsyning kunne opprinnelig prosjekt blitt gjennomført innenfor vedtatt budsjettramme.
Etter en nærmere vurdering av fordeler kontra kostnader ved bygging av høydebasseng er konklusjonen at kommunen bør ta disse kostnadene. Fordelene vil være bedre teknisk løsning, og reduserte driftskostnader i form av strømforbruk. En antar også at årskostnadene over tid reduseres ved bygging av basseng.
For investeringer og utgifter innen drikkevannsforsyning vil det være reglene for selvkostregnskap som gjelder. Dette innebærer at kommune får dekt utgiftene gjennom gebyrinntekter.
I driftssammenheng er det viktig for kommunen å få gode og kostnadseffektive løsninger.
Dato: | 12.07.2011 | Egil Nic. Haugland |
Arkivref: | 2011/924-1 / 033 | 37 11 97 33 |
Dato: | 12.07.2011 | Egil Nic. Haugland |
Arkivref: | 2011/924-1 / 033 | 37 11 97 33 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/58 | Kommunestyret | 18.08.2011 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/58 | Kommunestyret | 18.08.2011 |
Frivilligsentralen - framtidig drift Rådmannens innstilling:
Saksfremlegg
Kommunestyret oppnevner følgende utvalg til å vurdere framtidig drift av frivilligsentralen:
Kommunestyret gir utvalget følgende mandat:
Utvalget skal vurdere organisering av frivilligsentralen, herunder om sentralen skal være et frittstående organ med eget styre eller innlemmes i den kommunale virksomheten.
Utvalget skal vurdere sentralens framtidige drift og oppgaver, herunder de oppgaver sentralen utfører i dag og om det kan være aktuelt å tilføre sentralen nye oppgaver.
Denne vurderingen ses også i lys av Samhandlingsreformen.
Utvalget skal vurdere sentralens økonomiske forhold, herunder hvor et eventuelt kommunalt tilskudd skal utgiftsføres og muligheter for ytterligere tilskudd/samarbeid med andre instanser som kan styrke de økonomiske rammene for virksomheten.
Utvalget skal levere sin innstilling innen 15. oktober 2011.
Vedlegg:
Ingen vedlegg
Saksdokumenter:
Ingen spesielle dokumenter
Saksopplysninger:
I formannskapets møte 12. april 2011 tok ordføreren opp spørsmål om frivilligsentralen og følgende er protokollert fra møtet:
”Ordføreren tok også opp spørsmål om Frivilligsentralen.
Formannskapet konkluderte med at det skal lages sak til kommunestyret for å nedsette et ad hoc utvalg for å vurdere fremtidig drift av Frivilligsentralen. I saken må mandatet utformes nøye.”
Styrelederen i frivilligsentralen har bedt om at utvalget nedsettes og kommer i arbeid. Dette av hensyn til sentralens økonomiske situasjon som er bekymringsfull.
Det antas at sentralen ved utløpet av regnskapsåret 2011 vil ha et akkumulert underskudd på rundt kr. 30.000,- og rammene som sentralen opererer under er ikke tilstrekkelig til å opprettholde driften.
Tilskuddet fra kommunen har stått uendret over flere år.
Styreleder opplyser at sentralen i dag fungerer som en ordinær forening eid av kommunen og menighetsrådet.
Øvrige samarbeidspartnere har trukket seg ut av virksomheten.
Rådmannens vurdering/merknader:
Når kommunestyret nå skal nedsette et utvalg, er det viktig at utvalget har fokus på følgende områder:
Organisering av sentralen
Her må utvalget vurdere om nåværende organisasjonsform skal opprettholdes med eget styre eller om kommunen skal overta driften.
Dersom nåværende organisasjonsform velges, må det vurderes om det er rett om det kommunale tilskuddet fortsatt skal høre inn under rammen for Samfunn og teknikk eller om det skal velges en annen løsning.
Det er viktig at utvalget er oppmerksom på de sentrale retningslinjene for drift av frivilligsentraler når utvalget vurderer organiseringen.
Framtidig drift –vurdere behov for frivillighet
Her må utvalget se på framtidig drift for sentralen. Er det naturlig at sentralen utfører de oppgaver den gjør i dag og kan det være aktuelt å tilføre sentralen nye oppgaver.
Hva slike oppgaver eventuelt skal/kan bestå av bør skisseres. Behovet for sentralen og ”frivillighet” bør derfor vurderes/utredes.
Samhandlingsreformen kommer og utvalget bør se på frivilligsentralen også i lys av denne reformen.
Jeg vil tro det er naturlig å se på samarbeidet mellom kommunen og en aktiv frivillig sektor. Samordning av frivillige ressurser kan organiseres av frivilligsentralen.
Det er derfor viktig å utrede behovet for ”frivillighet”, jfr. avsnittet ovenfor.
Det er også naturlig at utvalget kontakter tidligere samarbeidspartnere for å klarlegge årsakene til at disse har trukket seg ut av virksomheten.
(eldresenteret og pensjonistforeningen).
Økonomisk ramme for frivilligsentralen
Dersom frivilligsentralen skal videreføres i tiden framover, må sentralen gis en ramme som gjør til at sentralen kan utføre de oppgavene den blir pålagt.
Den økonomiske rammen må stå i forhold til oppgavene.
Utvalget bør se på muligheter for ytterligere tilskudd/samarbeid med andre instanser som eventuelt kan gi sentralen nye muligheter og bedre økonomi til å utføre oppgavene.
Diverse forhold
Denne saken er utredet i administrasjonsenheten fordi kultur- og næringskonsulenten som hadde vært naturlig som saksbehandler er inhabil som styreleder i sentralen.
Så vidt mulig bør innstillingen og kommunestyrets behandling av den samordnes med HP/årsplanprosessen høsten 2011 slik at eventuelle konsekvenser kan innarbeides i budsjettet.
I sitt utredningsarbeid er det naturlig at utvalget samarbeider med frivilligsentralen og kommunens enheter, spesielt gjelder det Samfunn og teknikk, PLO og Familiehuset.
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 08.06.2011 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2011/750-2 / 033 | 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/59 | Kommunestyret | 18.08.2011 |
Kathrine Hagane - søknad om fritak fra politiske verv pga. flytting
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret viser til Kommunelovens § 15, 1 og gir Kathrine Hagane fritak fra sine politiske verv for resten av valgperioden.
Jan Erik Borgli rykker opp som fast medlem av kommunestyret. De øvrige varamedlemmene rykker opp.
Som nytt medlem av formannskapet og planutvalget velges…………..
Som nytt medlem av valgstyret velges ………………
Som nytt medlem av styret til Frivilligsentralen velges ………………
Som nytt varamedlem til forliksrådet velges …………………………..
Vedlegg:
Ingen.
Saksdokumenter:
Kommunelova
Domstollova
Lov om likestilling
Saksopplysninger:
Kathrine Hagane opplyser i e-post at hun den 1. juli d.å. flytter fra kommunen, og søker av den grunn om fritak fra sine politiske verv.
I Kommunelovas § 15 om uttreden/suspensjon heter det i pkt. 1:
”Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. Hvis tap av valgbarhet skyldes registrert utflytting fra kommunen eller fylkeskommunen for to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer.
I Kommunelovas § 16, 2 heter det:
”Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt.”
Og videre i § 16, 3:
”Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn.”
I Domstollovens § 59 heter det:
Når et forliksrådsmedlem eller varamedlem dør eller flytter fra kommunen, eller når det opplyses at vedkommende mangler noen av de betingelser som nevnt i §§ 53 eller 56 første ledd, eller vedkommende ellers blir varig forhindret fra å gjøre tjeneste, foretar kommunestyret nytt valg av medlem eller varamedlem for den tid som er igjen. Valget foretas som flertallsvalg.
Når det gjelder valg av medlemmer og varamedlemmer til forliksrådet må dette skje i hht. Domstollovas §§ 52 – 59.
Fylkesmannen skal kontrollere at kommunestyrets valg av forliksrådsmedlemmer er lovlig, og foretar den formelle oppnevnelsen.
Rådmannen gjør oppmerksom på at Arbeiderpartiets kommunestyregruppe har nå bare to varamedlemmer igjen. Siden funksjonstiden nå nærmere seg slutten anses det ikke nødvendige med suppleringsvalg.
Likestillingsmessige konsekvenser:
Kommunestyret må ta hensyn til Lov om likestilling, § 21. Når det skal velges nytt medlem til formannskapet/planutvalget og valgstyret betyr dette at det må velges en kvinne.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen mener saken er kurant og har ingen spesielle kommentarer utover det som kommer fram av saksopplysningene.
Melding om vedtak sendes til: Kathrine Hagane Fylkesmannen
De som er valgt
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 27.07.2011 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2011/530-5 / 026 | 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/60 | Kommunestyret | 18.08.2011 |
Strategidokument for utvikling av Østre Agder-samarbeidet - sluttbehandling
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre godkjenner for sin del Endelig strategidokument for Østre Agder.
Vedlegg:
Kommunestyresak 11/38
Endelig strategidokument vedtatt i styret i Østre Agder den 10.6.2011
Saksdokumenter:
E-post fra Østre Agder av 14. juni 2011
Saksopplysninger:
Kommunestyret behandlet saken den 19. mai d.å. og fattet slikt vedtak:
”Gjerstad kommune slutter seg til det framlagte utkastet til strategidokument for Østre Agder. Gjerstad kommunestyre ser på Østre Agder som et viktig samarbeidsforum i henhold til vedtektsfestede formål for Østre Agder.
Gjerstad kommunestyre er bekymret for at utkast til strategidokument kan bygge opp et Østre Agder organ som medfører et 4. forvaltningsnivå.
Gjerstad kommune er redd for at dette vil kunne gå utover det lokale selvstyret.
Gjerstad kommunestyre ber Østre Agder i det videre strategiarbeidet fokusere på konkrete samarbeidsformer i regionen i tråd med vedtatte retningslinjer.”
Styret i Østre Agder behandlet så endelig strategidokument under sitt møte den 10. juni d.å. I styreprotokollen heter det:
”Ordførerne redegjorde for behandlingen i sine kommuner. Styret anser på bakgrunn av disse tilbakemeldinger at strategidokumentet ikke trengs å endres. Dokumentet sendes derfor ut til kommunene for sluttbehandling i august 2011.”
Rådmannens vurdering/merknader:
Ingen spesielle kommentarer til saken.
Melding om vedtak sendes til:
Østre Agder
Dato: | 12.05.2011 | Lars Lauvhjell |
Arkivref: | 2011/530-2 / 026 | 37119731 |
Dato: | 12.05.2011 | Lars Lauvhjell |
Arkivref: | 2011/530-2 / 026 | 37119731 |
Rådmannen
Saksnr Utvalg Møtedato
Kommunestyret
Saksfremlegg
Strategidokument for Østre Agder
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune slutter seg til det framlagte utkastet til strategidokument for Østre Agder.
Vedlegg:
Utkast til strategidokument for utvikling av Østre Agder-samarbeidet. (Sendt ut tidligere)
Innspill til framtidig strategi fra Gjerstad kommune
Saksopplysninger:
Utkast til strategidokument ble behandlet i styret i Østre Agder 15.04.2011. Styret ønsket at den enkelte kommune skulle behandle dokumentet politisk i løpet av mai måned, og eventuelt komme med innspill til utkastet. Styret vil deretter utarbeide et endelig strategidokument, som så vil bli lagt fram til behandling og godkjenning i kommunene i løpet av høsten 2011.
Arbeidet med dette strategidokumentet startet opp med en samling for styret (ordførerne) og rådmenn 27. – 28. september 2010. I etterkant av denne samlingen kom ordførerne og rådmennene med innledende innspill med ønsker og behov til framtidig strategi fra hver kommune. Dette ble så fulgt opp med et felles møte for alle kommunestyrene 17.01.2011, der strategi og videre samarbeid i Østre Agder var tema.
Det framlagte utkastet til strategidokument er utarbeidet av sekretæren i Østre Agder, i samarbeid med styreleder og rådmannsgruppa, og er drøftet med styret underveis i prosessen.
Gjerstad kommunestyre inviteres med dette til å gi innspill til utkast til strategidokument for Østre Agder.
Rådmannens vurdering/merknader:
Behovet for samarbeid og samhandling mellom kommunene synes å bli stadig større. Vi opplever økte krav til kvalitet og kompetanse i den kommunale tjenesteytingen, i takt med flere og mer omfattende tjenestetilbud innen kommunal sektor. På mange områder blir tjenestene stadig mer krevende og komplekse, noe som innebærer en løpende utfordring for mindre kommuner med små fagmiljøer. En gjennomgående svak kommuneøkonomi gjør det også vanskelig å ivareta alle krav og pålegg, og ikke minst møte forventninger blant innbyggerne på en god nok måte. Store statlige reformer som er på gang, bare forsterker disse utfordringene. Samhandlingsreformen, som gradvis vil tre i kraft fra 1. januar 2012, er et klart eksempel på det.
Etter rådmannens vurdering er det derfor viktig for Gjerstad kommune å være med i et interkommunalt regionsamarbeid. Østre Agder-samarbeidet vil gi oss mulighet til å yte et fortsatt godt tjenestetilbud til våre innbyggere, og vil også bidra til å styrke både egen kommune og hele regionen.
Interkommunalt samarbeid er krevende på mange måter, og innebærer at en både må gi og ta. Derfor er det viktig at vi er tydelige på våre ønsker, krav og behov, og er med på å påvirke både innhold og retning for samarbeidet.
Samarbeidet innen Østre Agder er under stadig utvikling og forbedring, og dette strategidokumentet er et viktig ledd i denne prosessen. Rådmannen mener at dette dokumentet legger et godt grunnlag for et nyttig og nødvendig samarbeid videre.
Melding om vedtak sendes til:
Østre Agder
Tilbakemelding fra Gjerstad kommune 20.10.2010.
Med utgangspunkt i vedtekter, formål og organisering for Østre Agder
Hva skal Østre Agder prioritere videre?
Hva er viktig for den enkelte kommune i videre samarbeid?
Styrking av regionen Øst i Agder
Gjøre regionen mer attraktiv
Øke innflytelsen og ”makta” til regionen
Styrke felles arbeidsmarked i regionen
Bedre samferdsel og infrastruktur
”Det som er godt for Gjerstad/Østregionen er godt for Sørlandet”
Samarbeid innen tjenesteproduksjon
Gi et godt tjeneste- og servicetilbud til innbyggerne i Gjerstad ved å samarbeide om tjenester
Oppretteholde kompetanse i kommunene og regionen
Rekruttering av ny kompetanse
-
Hvilke forventninger og krav har den enkelte kommune til samarbeidet?
Samarbeid skal styrke og bedre den enkelte kommunes framtidsmuligheter.
Alle kommunene må ”få” noe – lokalisering
Raushet og forståelse for den enkelte kommunes behov og egenart.
Bedre og mer oversiktlig struktur på styringen av interkommunale samarbeidtiltak og prosjekter.
Kartlegge aktuelle områder som er aktuelle for interkommunalt samarbeid, og ta noen prinsipielle og overordnede beslutninger. Lage en langsiktig strategi, - ikke bare ta en ting om gangen etter som det dukker opp.
Årlig fellesmøte for alle kommunestyrene i Østre Agder.
Hva er aktuelle samarbeidsområder?
Areal- og transportplanlegging, næringsutvikling, tjenesteproduksjon, kompetanseutvikling (event. hva/hvilket område)
Areal, transport og infrastruktur
Næringsutvikling
”Samfunnsbygging”
Kompetanseheving – kursing
Konkrete tiltak (i tillegg til Samhandlingsreformen):
Lønn, regnskap økonomi
Tekniske tjenester: bygg - byggesak, VA - Klima/energi: styring/drift
Logopeditjenester
Regionplan Agder 2020 – hva er, blir og kan være Østre Agders rolle i det videre arbeidet?
Status: For liten gjennomslagskraft og tyngde på Sørlandet
Sørlandets ”problemområde”
Prøver å balansere Sørlandet, men greier det ikke helt.
For beskjedne – for dårlig selvtillit
Kontaktpunkt mot øst – nærhet til Østlandet/Oslofjordområdet
Attraktivt boområde
Rekreasjonsområde – turisme/reiseliv
Mye attraktive arealer
Kompetansenæringer
Kultur - festivaler
Hva det blir til er mye opp til oss selv, - hvilke grep vi tar, og hva vi gjør og bestemmer oss for, - hva vi vil!
Interkommunalt samarbeid for kommunene Arendal, Froland, Gjerstad, Risør, Tvedestrand,
Vegårshei og Åmli
STRATEGIDOKUMENT
- FOR UTVIKLING AV ØSTRE AGDER-SAMARBEIDET
Vedtatt i styret i Østre Agder 10.6.2011
Østre Agder
– et interkommunalt samarbeidsforum
Innhold:
Bakgrunn
Strategiprosessen
Vedtektsfestede formål for Østre Agder
Organisering Østre Agder
Sekretariat og prosjektressurser
Bo- og arbeidsmarkedsregioner i Østre Agder
Samarbeid i Østre Agder – status, utfordringer og veien videre
Samarbeid i regionen
NIVI Analyse sine vurderinger og påpekning av behov Østre Agder
Strategi for styrket samarbeid
Hva er visjonen for Østre Agder?
Strategi - bevisst jobbing ut fra formålet
Samarbeidsforum for kommunene i regionen
Samordne regionens og kommunenes interesser ovenfor fylke, stat m.fl.
Arbeide for å styrke regionens infrastruktur
Systematisk arbeid for at regionen velges som lokaliseringssted
Bidra til etablering av samarbeidsløsninger for to eller flere kommuner
Stimulere til at regionen gjennomfører prosjekter for å øke kompetansen i regionens kommuner
Utvikle løsninger knyttet til levering av kommunale tjenester
Oppsummering av videre strategi for utvikling av Østre Agder
Linker:
Kommuneloven § 27
Kommuneloven § 4
Offentlighetsloven § 1
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (samordning, planstrategi, planlegging)
Dokumenter:
Regionplan Agder 2020 – Med overskudd til å skape
Notat fra rådmannsgruppa, etter møte 11.02.2011
Felles kommunestyresamling, Froland 17.01.2011
Innledning v/ styreleder
Utfordringer og veivalg i Østre Agder v/ Geir Vinsand, NIVI Analyse
Sammendrag innledende innspill - notater fra ordførere og rådmenn
Styresamling Lyngørporten 27-28.09.10
Innledning v/ styreleder
Geir Vinsand, NIVI Analyse
Vedtekter Østre Agder
Viljeserklæring om samarbeid i regionen
Agderforskning prosjektrapport 25/2008: Østre Agder 2015 Utredning av alternative styringsmodeller
BAKGRUNN
Det foregår mye praktisk samarbeid i Østre Agder- regionen, på ulike områder, der to eller flere kommuner deltar. Samarbeidet er utviklet over tid, men er i liten grad satt inn i et felles system for oppfølging og rapportering. Kommunene i regionen er enige om at interkommunalt samarbeid er nødvendig for å løse oppgaver og tjenestetilbud på en hensiktsmessig måte. Samfunnsutviklingen og stadig større krav og forventninger til kommunene gjør behovet for samarbeid stadig større.
Balansegangen mellom det lokale selvstyret og det interkommunale samarbeidet er krevende. Mange er redde for at lokalpolitisk styring og kontroll svekkes. Samarbeid kan utfordre lokaldemokratiet i den enkelte kommune, og mange påpeker fare for å etablere ”ordfører- og rådmannsvelder” i mer eller mindre lukkede rom. Det er utfordrende å få alle by- og kommunestyremedlemmer, administrasjon, ansatte, innbyggere og media involvert i – og godt nok kjent med - det interkommunalt samarbeidet. Det er viktig å være observant på disse utfordringene. Staten har gjennom lovverk pålagt kommunen å ha en bevisst holdning til et levende demokrati, åpenhet og informasjon. Både Kommunelovens §4 og Offentlighetsloven § 1 tydeliggjør dette.
Slik kommunenorge ser ut i 2011, vil behovet for samarbeid mellom kommuner øke, snarere enn å minke. Det vises i denne sammenheng til reformer som er på gang, og Stortingets manglende vilje mot bruk av tvang for å endre kommunestruktur.
Interkommunalt samarbeid er krevende, men det representerer også mange muligheter som kan komme innbyggerne til gode, og det kan bidra til å styrke regionen. Dette ønsker styret i Østre Agder å sette økt fokus på, og det er derfor igangsatt en prosess for videre utvikling av samarbeidet.
Arbeidet skal i første omgang lede til utarbeidelse av et strategidokument som kan behandles i alle kommunestyrene før valget høsten 2011.
STRATEGIPROSESSEN
Som et ledd i arbeidet ble Geir Vinsand fra NIVI Analyse leid inn til å holde foredrag om temaet interkommunalt samarbeid. Han holdt først foredrag for styret og rådmennene høsten 2010, siden for alle kommunestyrene i Østre Agder i et felles møte for kommunestyrene den 17.1.2011. Geir Vindsand har i etterkant av dette møte kommet med ytterlige innspill til videre prosess. Han har bidratt med viktig kunnskap om status for kommunesamarbeid i Norge, – og utfordringer og muligheter fremover. Gjennom dette er det lagt et felles grunnlag for refleksjon og diskusjon i de ulike by- og kommunestyrene.
Ordførere og rådmenn har også gitt innledende innspill til strategiprosessen, gjennom korte notater. Notatene er skrevet med utgangspunkt i dagens vedtekter, formål og organisering for Østre Agder – og fokus var rettet mot hva skal Østre Agder prioritere videre?
Hva er viktig for den enkelte kommune i videre samarbeid?
Hvilke forventninger og krav har den enkelte kommune til samarbeidet?
Hva er aktuelle samarbeidsområder? areal- og transportplanlegg, næringsutvikling, tjenesteproduksjon, kompetanseutvikling (evnt hva/hvilket område) eller annet?
Regionplan Agder 2020 – hva er, blir og kan være Østre Agders rolle i det videre arbeidet?
Selv om svarene fra ordførerne og rådmennene spriker, er det fra de fleste uttrykt et klart behov for å videreutvikle et forpliktende interkommunalt samarbeid, med fokus på god ressursutnyttelse og større fokus på regional utvikling.
Rådmennene utarbeidet den 11.2.2011 et notat til styret i Østre Agder. I møtet deltok også styreleder Maya Twedt Berli. Innspill fra dette møtet er tatt med i det videre arbeidet med strategidokumentet. Rådmennene har gjennom systematisk og langsiktig arbeid bygd opp kjennskap og tillit til hverandres kommuner, og har uttrykt et klart ønske og behov for å utøve sin rådmannsrolle i samarbeid med sine kolleger. Et godt samarbeid mellom rådmennene er avgjørende for en god utvikling av det videre samarbeid mellom kommunene. Tilsvarende er det viktig at både ordførere og kommunestyrer også bygger gode relasjoner og samhandler på tvers av kommunegrensene.
Strategidokumentet er for øvrig utarbeid av sekretæren i samarbeid med styreleder og rådmannsgruppa, og er drøftet med styret underveis. Før det blir oversendt til behandling i hvert enkelt kommunestyre, inviteres kommunene til å gi innspill til utkastet før det sluttbehandles i styret, og endelig behandling i kommunestyrene.
VEDTEKTSFESTEDE FORMÅL FOR ØSTRE AGDER
Østre Agder er et samarbeidsforum for kommunene i regionen. Det skal bidra til å samordne regionens og kommunenes interesser overfor fylket, staten og andre organer på region-, fylkes- og/ eller riksplan. Samarbeidet skal arbeide for å styrke regionens infrastruktur og systematisk arbeide for at regionen velges som lokaliseringssted for offentlige og private virksomheter.
Østre Agder kan bidra til etablering av samarbeidsløsninger for to eller flere kommuner knyttet til områder av kommunenes virksomhet og tjenesteproduksjon der kommunene finner det formålstjenelig. I tillegg skal samarbeidet stimulere til at regionen gjennomfører prosjekter for å øke kompetansen i regionens kommuner og utvikle løsninger knyttet til levering av kommunale tjenester.
Østre Agder kan fatte vedtak knyttet til den løpende drift innenfor rammen av innbetalt deltakeravgift, men kan ikke forplikte den enkelte kommune utover dette uten etter særskilt avtale.
ORGANISERING
Samarbeidet er hjemlet i vedtekter fastsatt av de deltakende kommuner, og er organisert med hjemmel i Kommunelovens § 27, interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid.
Finansiering:
Virksomheten i Østre Agder finansieres gjennom kontingent fra de deltakende kommunene basert på innbyggertallet pr.31.12 året før. Kontingenten utgjør nå kr. 10.- per innbygger. I tillegg kan styret søke om eksterne bidrag til enkeltprosjekt på vegne av de deltakende kommuner.
Styret:
Ordførerne + opposisjonsleder i Arendal bystyre utgjør styret. Rådmennene innkalles til alle styremøter (styret ønsker at de møter fast, personlig eller ved stedfortreder). Fylkesordfører og fylkesrådmann inviteres til å delta på møtene.
Styremøter:
Etter vedtektene minimum 4 per kalenderår, samt temasamlinger og seminarer for et bredere utvalg av politikere og administrasjon. Erfaringsmessig er det behov for flere møter i året. I 2011 er det planlagt 1 møte per mnd.
Underutvalg (temporære eller faste):
Arbeidsutvalg: styreleder, en valgt rådmann og sekretær – saker til styrebehandling
Prosjektgrupper Samhandlingsprosjekt: Rådmennene + faggrupper
Leseprosjektet: Prosjektleder - faglig e prosjektgrupper
SEKRETARIAT OG ADMINISTRATIVE PROSJEKTRESSURSER
Østre Agder leier en 50 % sekretærstilling fra Arendal kommune. I tillegg er det engasjert administrative prosjektledere til Samhandlingsprosjektet og Leseprosjektet. De enkelte kommuner bidrar i tillegg med fagpersoner i forberedelsen av saker til styret og felles saksfremlegg til kommunestyrene.
BO- OG ARBEIDSMARKEDSREGIONER I ØSTRE AGDER
Østre Agder består i 2011 av 7 kommuner, beliggende øst i Aust- Agder. Regionen har et samlet innbyggertall på i overkant av 66 000 innbyggere og et samlet areal på 3 340 km2. Regionen kan vise til befolkningsvekst det siste tiåret, men det er utfordrende forskjeller mellom kommunene både når det gjelder både innbyggerantall og areal. Det vises til nedenstående tabell, som viser forskjellene mellom kommune.
Areal: | År 2000 | År 2002 | År 2004 | År 2006 | År 2007 | År 2008 | År 2009 | År 2010 | År 2011 | |
Kommune | km2 | Innbygg | innbygg | innbygg | innbygg | innbygg | Innbygg | Innbygg | innbygg | Innbygg |
Arendal | 270 | 39446 | 39554 | 39495 | 39826 | 40057 | 40701 | 41241 | 41655 | 42 229 |
Risør | 192 | 7000 | 7027 | 6938 | 6863 | 6873 | 6888 | 6889 | 6894 | 6 871 |
Tvedestrand | 217 | 5967 | 5957 | 5887 | 5838 | 5822 | 5874 | 5939 | 5939 | 5 969 |
Froland | 643 | 4497 | 4630 | 4698 | 4764 | 4759 | 4853 | 4896 | 5002 | 5 127 |
Gjerstad | 323 | 2509 | 2486 | 2541 | 2506 | 2513 | 2519 | 2496 | 2478 | 2 497 |
Vegårshei | 356 | 1838 | 1831 | 1856 | 1849 | 1864 | 1884 | 1881 | 1886 | 1 922 |
Åmli | 1 130 | 1862 | 1853 | 1859 | 1785 | 1815 | 1836 | 1855 | 1861 | 1 829 |
Sum: | 63119 | 63338 | 63274 | 63431 | 63 703 | 64555 | 65 197 | 65715 | 66 444 |
I en NIBIR rapport fra 2002 er landet delt inn i funksjonelle bo- og arbeidsmarkedsregioner. Grunnlaget for inndelingen er geografiske områder med begrensede interne reiseavstander, der avgrensningen er knyttet til forholdet mellom bosted og arbeidssted. I denne inndelingen er Risørregionen (Gjerstad og Risør) en region, mens de øvrige kommune (+Grimstad) er samlet i Arendalsregionen. I NIBIR-rapporten blir det påpekt at en sammenslåing av Risørregionen og Arendalregionen er aktuell. Utviklingen fra rapporten ble utarbeid og frem til i dag viser også at de 2 regionene over tid veves tettere sammen, noe bl.a. de ulike interkommunale samarbeidsløsningene og nyere pendlingsdata viser. Ny E-18 mellom Brokelandsheia og Akland har kortet ned reisetiden, og det jobbes nå med konkrete planer for ny E-18 mellom Tvedestrand og Arendal. Ny E-18 mellom Grimstad og Kristiansand påvirker også arbeidsmarkedet i regionen.
SAMARBEID I ØSTRE AGDER – STATUS, UTFORDRINGER OG VEIEN VIDERE
Dagens formelle Østre-Agder er en arvtager etter det tidligere 8K samarbeidet. Samarbeidet representerer mye positivt, men det er også klare utfordringer som det bevisst bør tas tak i for å styrke samarbeidet ytterlige. Tydeligere rammer for arbeidet og felles forståelse for hva samarbeidet er – og skal være – er vesentlig i så måte.
SAMARBEID I REGIONEN
Kommunene i regionen samarbeider om svært mye, blant annet: brannvesen, overformynderi, krisesenter, friluftsråd, legevakt, IKT, kulturskole, PPT, renovasjon, skatteinnkreving, arbeidsgiverkontroll, næringsfond, landbruksforvaltning, etablererveiledning m.m. Samarbeidet er organisert på ulike måter; som AS’er, IKS’er, vertskommuneløsninger og samarbeidsavtaler etter kommunelovens bestemmelser. Østre Agder utarbeidet i 2008 publikasjonen Samarbeid på tvers i Østre Agder som viser svært mye av det to eller flere av kommunen i regionen samarbeider om.
Østre Agder har også etablert nettsiden www.ostreagder.no for å bidra til informasjon om virksomheten.
Det foregår også samarbeid med Grimstad og Froland på en rekke områder. Grimstad har valgt å stå utenfor Østre-Agder samarbeidet, og Froland har vedtatt utmeldelse fra 01.01.12. Disse kommunene blir dermed de eneste kommunene på Agder som ikke er med i et forpliktende regionsamarbeid.
Dette utfordrer koordineringen av samarbeidet i regionen. Rådmennene og administrasjonene samarbeider likevel med Grimstad og Froland der dette er naturlig. Ideelt sett burde både administrativt og politiske nivå vært bedre samordnet, da dette kunne styrket regionen som helhet.
Østre Agder har ved flere anledninger tatt initiativ til og utredet samarbeid på ulike områder, men etter utredningsfasen er over er samarbeidet overlatt til de kommunene som deltar. Ingen samarbeids-løsninger driftes av Østre Agder. De ulike samarbeidsløsningene er hjemlet i egne avtaler mellom de kommunene som deltar i det respektive samarbeidet. Østre Agder har også tatt initiativ til tidsavgrensa prosjektorganisert samarbeid. Prosjektene driftes i regi av Østre Agder, med innleide eksterne prosjektledere. Prosjektmedarbeiderne rapporterer jevnlig til styret.
Geir Vinsand/ Nivi Analyse påpeker i sine foredrag at det generelt sett er lettest å samarbeide om typiske støttefunksjoner, som publikum ikke merker i det daglige. Lokaliseringsdebatter er som regel krevende, og vi har sett eksempler i Østre Agder på at disse har ført til at samarbeid ikke er iverksatt.
NIVI ANALYSES VURDERINGER AV ØSTRE AGDER OG PÅPEKNING AV BEHOV FOR UTVIKLING AV VIDERE SAMARBEID
Nivi Analyse/Geir Vinsand sine vurderinger av Østre Agder:
en fornuftig samarbeidsregion
problematisk at Grimstad ikke er med (Agderbyen naturlig vokser frem langs kysten)
samarbeid som hittil har vært preget av en rekke praktiske samarbeidsløsninger
ikke et forpliktende og strategisk overordnet samarbeid, med en klar politisk målsetting
Vinsand påpeker behov for:
sterkere fokus på overordna mål
uttrykt vilje og intensjon om å utvikle Østre Agder som en sterk samarbeidsregion med enighet om strategiske fellessatsinger
å etablere tydeligere prinsipper for organisering og styring
å tilrettelegge slik at alle kommunene får en opplevelse av ”å få” når det gjelder lokalisering, selv om alle ikke kan få alt…
at kommunenes beste kompetanse må settes på arbeidet med denne saken
STRATEGI FOR ET STYRKET SAMARBEID
Det foregår som nevnt svært mye praktisk samarbeid i regionen, men styret i Østre Agder ser behov for å samordne og strukturere dette bedre. Styret ønsker å styrke samarbeidet ytterlige. Regionen har felles samfunnsmessige utfordringer som det i større grad må tas tak i. Strategien må knyttes til hva vi skal ha gjort, og hva som er viktig for å nå mål og visjoner. En uttalt strategi tydeliggjør hva som skal gjøres, og i utgangspunktet ikke så mye om hvordan ting skal gjøres. Styret mener det er helt nødvendig å tydeliggjøre ansvarsforhold og arbeidsformer, og dette støttes også av Vinsands sine innspill.
VISJONEN FOR ØSTRE AGDER
Selv om formålet i vedtektene sier noe om hva det skal jobbes med i Østre Agder-samarbeidet er det ikke i fastsatt konkrete felles overordna mål. Østre Agder har heller ingen uttalt felles visjon for regionen. Dette bør det jobbes mer med. Det vil være naturlig å knytte visjon for det regionale samarbeidet opp mot den nylig vedtatte Regionplan 2020. Skal en slik visjon bli verdifull, må den forankres i de enkelte kommuner. Dette er en utfordring som ordførerne som velges til høsten må ta ansvar for å ta tak i.
3. Å JOBBE BEVISST UT FRA FORMÅLSBESTEMMELSENE I VEDTEKTENE
Det sentrale spørsmålet videre er hva Østre Agder skal drive med. Det er sentralt at både by- og kommunestyrene, ordførerne, rådmenn og kommunenes administrasjoner har en felles forståelse av hva samarbeidet skal handle om og ha fokus på, og at det er gitt tydelige rammer og prinsipper for det felles arbeidet. Når det nå utarbeides et strategidokument for å styrke samarbeidet i regionen, er det tatt utgangspunkt i dagens formål. Gjennom endrede krav i ny Plan- og bygningslov, vedtatt Regionplan Agder 2020 og arbeidet med strategidokumentet er det tydeliggjort et behov for å vurdere formålsbestemmelsene for samarbeidet.
Strategisk tiltak:
Større bevissthet – og styrka fokus – på felles visjoner for regionen og formålet for samarbeidet
Formålet for Østre Agder samarbeidet tydeliggjøres og styrkes. I formålet må det fremgå at regionen vil ta et regionalt ansvar og ta konkrete posisjoner vi ønsker å bli gode på, gjennom planmessig og langsiktig arbeid.
Styret tar ansvar for at det utarbeides en felles visjon for Østre Agder-samarbeidet. De nye kommunestyrene skal aktivt involveres i dette arbeidet.
ET SAMARBEIDSFORUM FOR KOMMUNENE I REGIONEN
I regionen er det 7 by- og kommunestyrer med selvstendig ansvar og myndighet. Mange er bekymret for at kommunestyrene ved opprettelse av interkommunale samarbeid mister makt og myndighet.
Det finnes en rekke eksempler på at kommunene samarbeider svært godt på administrativt og faglig nivå, gjennom kjøp av tjenester fra hverandre, eller i samarbeid som er bygd på formelle samarbeidsavtaler, felles interkommunale selskaper, eller vertskommunemodeller. Dette gjelder spesielt innenfor typiske støttefunksjoner, men også innen publikumsrettede funksjoner, som for eksempel brannvern. Det er i svært liten grad delegert myndighet til Østre Agder. Den reelle styringen ligger derfor ikke til styret for Østre Agder, men styremøtene er en hensiktsmessig arena der ordførere og rådmenn får felles informasjon, drøfter aktuelle saker og felles strategier for pågående samarbeid og nye samarbeidsområder.
Forholdet politikk og administrasjon. I kommunens virksomhet er det et skille mellom politikk og administrasjon. Grunnpilaren i vårt lokaldemokrati er at de folkevalgte vedtar og bestiller, mens rådmennene med sine fagfolk utreder og utfører. Det er rådmannens oppgave å sørge for at de aktuelle tjenestene leveres, med den kvalitet og pris kommunestyret har bestemt. Det interkommunale samarbeidet i Østre Agder har i stor grad vært av praktisk / administrativ karakter. Det forventes at rådmennene er bevisst på hvilke typer samarbeid de kan igangsette innenfor sine administrative rammer, og hvilke saker som krever overordnede politiske avklaringer.
Rapportering til styret og by- og kommunestyrer. Politisk styring og kontroll må ivaretas også der det samarbeides på tvers av kommunegrenser. Det er svært viktig med klare bestillinger, formålsbestemmelser og målformuleringer fra de folkevalgte, samt tilbakerapportering til de folkevalgte fra administrasjonen. Fokuset må være om de tjenester som leveres har den ønskede kvalitet, og om de leveres i forhold til avtalt økonomi og målsetting.
De folkevalgtes rolle og oppgaver i samarbeidet. Det er viktig å understreke betydningen av å ha sterke by- og kommunestyrer. Disse har en helt avgjørende rolle i å uttrykke folkemeningen og behovene i de enkelte lokalsamfunn. Dette må vernes om, ved at kommunestyrene sikres gode arbeidsvilkår og settes i stand til å trekke de store linjene for sin kommune og en samlet region. De folkevalgte skal:
stille krav (definere og sette mål)
gi armslag (tildele rammer og ressurser, gi ansvar)
spørre etter resultater underveis
markere støtte når det er behov for dette
evaluere resultatene grundig og redelig
ivareta medbestemmelse og medinnflytelse
Skal man lykkes i å utvikle det interkommunale samarbeidet er det viktig at alle kommunestyre- representantene føler fellesskap med de andre kommunene, og at viktige saker har en god politisk forankring. Felles møter for alle kommunestyrene kan bidra til å styrke fellesskapsfølelsen.
Styrets rolle og oppgaver. Styrets rolle må være klart definert. Styret har ikke omfattende fullmakter til å fatte vedtak på vegne av kommunene. Styret må forholde seg til vedtatt budsjett for Østre Agder. Styret kan ha en viktig rolle i forbindelse med høringsuttalelser fra kommunene. Disse er ofte omfattende og krevende å saksbehandle, og det vil være arbeidsbesparende for alle om saksbehandlingen gjøres felles. Det er likevel det enkelte kommunestyre som avgir høringsuttalelse for den respektive kommune dersom ikke annet er bestemt.
Felles administrativ ressurs. I dagens Østre Agder- samarbeid er det satt av 50 % stilling til sekretariatsoppgaver, og sekretæren er ansatt i Arendal kommune. Det forutsettes at det settes av inntil 100% stilling til arbeidet fremover, men det skal ikke bygges opp et eget administrativt nivå. Stillingens betegnelse endres til sekretariatsleder. Når nye oppgaver skal utredes, må rådmennene bli enige om hvilke ressurser som skal settes inn, og hva den enkelte kommune kan bidra med av personell.
Strategisk tiltak:
Tydeliggjøre ”oppdraget” og de ulikes roller og ansvar i samarbeidet Styrke forankringen mot kommunestyrene
Styrke og strukturere det administrative samarbeider på rådmannsnivå Styrke sekretariatsressursene, uten å øke den felles stillingsressursen
Samarbeidet skal fortsatt bygges på at konkrete samarbeidsløsninger skal være hjemlet i egne vedtekter eller samarbeidsavtaler mellom de kommunene som deltar. Bevissthet om rolleforståelse skal økes, og kan frigjøre kapasitet til reelle styringsoppgaver. Overordnede, prinsipielle og strategiske saker behandles politisk.
For å sikre forankring og god informasjonsflyt skal det være faste, strukturerte møtepunkter mellom rådmenn og ordførere. Ordfører/ rådmannsmøtene for Østre Agder-kommunene formaliseres som faste møtepunkter for informasjon og drøftinger av viktige saker for regionen. Politikerne/Styret har et særskilt ansvar for å sette dagsorden for viktige regionale saker. Både ordførere og rådmenn skal prioritere deltakelse og møtevirksomhet i Østre Agder-samarbeidet. Ordførerne har et særskilt ansvar for å orientere kommunestyrene om viktige saker, tilsvarende har rådmenn et særskilt ansvar for å orientere administrativt nivå i de respektive kommuner om viktige saker som pågår, eller ligger foran oss.
Styret skal være den viktigste politiske samordningsarenaen for kommunene. Felles saker som krever behandling i kommunene skal forelegges, og drøftes i, styret før sakene sendes ut til politiske behandling i de respektive by- og kommunestyrer. Dette gjelder også for rapportering og saker som er hjemlet i egne samarbeidsavtaler mellom kommunene. Målsettingen med dette vil være at kommunestyrenes vedtak alltid får med det regionale perspektivet, og at kommunene har mulighet til å opptre samlet der det er ønskelig og hensiktsmessig. Styret kan iverksette prosjekter og bestille utredninger. Styret kan ikke forplikte kommunen utover innbetalt kontingent. Styret skal innstille i høringsuttalelser, men det er det enkelte kommunestyre som formelt må avgi høringsuttalelser dersom ikke annet er bestemt i det enkelte tilfelle.
Forankringen mot kommunestyrene skal styrkes. Kommunestyrene samles minst en gang i året til et felles møte. Tema for slike møter kan være fokus på store saker, som for eksempel regionale planstrategier, politi, sykehus eller samferdsel, men det kan også være samlinger hvor målsettingen er å gi de folkevalgte samlet informasjon om nye reformer, utviklingstrekk i landet mv. Fylkeskommunen trekkes aktivt inn i planleggingen av disse møtene, med spesielt fokus på oppfølgingen av regionplanen/regionale saker.
For å utvikle det videre samarbeid i Østre Agder må det planmessige samarbeid på rådmannsnivå styrkes. Rådmennene skal ha et uttrykt politisk mandat i ryggen for å finne
gode løsninger på administrative problemstillinger, og skal ha mulighet til å utnytte kreativitet og kompetanse, også på tvers av kommunegrenser.
Rådmannsmøtene skal struktureres, og skal følge kommunenes årshjul for viktige budsjett- og beslutningsprosesser. Rådmennene skal være oppdatert i saker hvor den ene kommunen er vertskommune, slik at alle kommunestyrene kan få oppdatert informasjon på aktuelle fagfelt.
Rådmennene skal fortsatt gi vanlige rapportering til sine kommunestyrer gjennom års- og tertialrapporter, i tillegg skal det rapporteres jevnlig til kommunestyrene på de ulike samarbeidsområdene som kommunene samarbeider om.
Sekretariatsoppgaven utvikles til mer saksbehandling for styret. Saker som fremlegges bør fortrinnsvis inneholde forslag til vedtak.
Betegnelsen på funksjonen endres til sekretariatsleder.
BIDRA TIL Å SAMORDNE REGIONENS OG KOMMUNENES INTERESSER OVENFOR FYLKE, STAT M.FL.
Kommunal planstrategi. Planlegging etter Plan- og bygningsloven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.
Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter.
Kommunestyrene skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunene skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Det er grunn til å anta at de kommuner som kan vise til konkrete forsknings- resultater vil stå sterkere i forhold til statlige myndigheter for å tiltrekke seg ytterligere statlige virkemidler.
Regionplan Agder 2020. I samsvar med Plan- og bygningslovens § 8-2 skal Regionplan Agder 2020 legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i Agder. Planen gir viktige føringer for arbeidsområder Østre Agder-kommunene må jobbe med. Hovedmålet i Regionplan Agder 2020 – Med overskudd til å skape – er:
å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene. I planen blir det lagt til grunn at:
hele landsdelen skal tas i bruk, med vekt på balansert utvikling og helhetstenkning
et spesielt fokus på å videreutvikle regionens sterke sider gjennom økt samhandling
fellesskap er en forutsetning for å nå de ambisiøse målene
Planen har fem hovedsatsingsområder:
Klima: Høye mål – lave utslipp
Det gode livet: Agder for alle
Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap
Kommunikasjon: De viktige veivalgene
Kultur: Opplevelser for livet
Regionplanen er ikke et detaljert handlingsprogram, den er først og fremst en prioritering av viktige mål for landsdelen. Fylkestingene i Agder har vedtatt en organisering av arbeidet som vil involvere alle regionene i fylkene ved at de inkluderes både i den politiske og administrative organiseringen.
Det skal nedsettes administrative prosjektgrupper, og regionrådssekretariatene skal delta i administrativ sekretariatsgruppe. Videre skal en representant fra Østre Agder skal delta i politisk samordningsgruppe. Samordningsgruppen har fått fullmakt til å nedsette politiske ad hoc- og eller referansegrupper. Samordningsgruppen er for øvrig et rådgivende organ som også skal ta initiativ ved behov, og samordne lobby virksomhet i forhold til landsdelens interesser.
Strategisk tiltak:
Ta større fellesansvar for regional samordning og utvikling
Østre Agder skal bidra aktivt i arbeidet med å nå regionplanens målsettinger.
Både kommunestyrer og styret skal aktivt engasjeres i prioritering av oppgaver det bør og må jobbes med på tvers av kommunegrensene. Østre Agder-kommunene skal i større grad enn tidligere sammenstille statistikk og analysegrunnlag, og bruke dette som et grunnlag for å se på felles utfordringer. Særskilte fellesutfordringer skal tas inn i den enkelte kommune ved utarbeidelse av kommunal planstrategi, kommuneplaner og økonomiplaner.
Styret i Østre Agder vil aktivt bidra til samarbeid med de øvrige regionråd på Agder. Dette kan bl.a. skje gjennom felles møter mellom regionrådssekretariatene, felles opplegg for folkevalgtopplæring mv.
Det etableres tettere dialog med forskningsmiljøer, og settes i gang forskningsprosjekter knyttet til for eksempel Samhandlingsreformen.
ARBEIDE FOR Å STYRKE REGIONENS INFRASTRUKTUR
En viktig oppgave for Østre Agder skal være å styrke regionens infrastruktur. Dette gjelder både vei, tog og fly. God kommunikasjon er en viktig forutsetning for et styrka og variert arbeidsmarked, og bedret levekår i regionen.
Strategisk tiltak
Økt felles fokus på regionens infrastruktur – og betydning den har for regional utvikling
- Kommunene i Østre Agder skal arbeide for felles prioriteringer for kommunene som innspill til kommende fylkeskommunale handlingsplaner.
SYSTEMATISK ARBEIDE FOR AT REGIONEN VELGES SOM LOKALISERINGSSTED
Det er en viktig oppgave å tiltrekke ny offentlig og privat virksomhet til regionen. Skal man lykkes med dette må kommunene samarbeide, og være villig til å fordele nye arbeidsplasser mellom seg.
Strategisk tiltak:
Økt fokus på en balansert utvikling for alle Østre Agder-kommunene
Østre Agder skal utvikle en felles strategi for å tiltrekke seg ny virksomhet.
Det skal utarbeides en felles overordnet næringsplan for regionen.
BIDRA TIL ETABLERING AV SAMARBEIDSLØSNINGER FOR TO ELLER FLERE KOMMUNER
Gjennom felles arbeid i styret og rådmannsmøtene vil de enkelte kommuners behov for samarbeid alltid være i fokus, og det må tilstrebes at det finnes nye fellesløsninger som gir god ressursutnyttelse.
Strategisk tiltak:
Økt fokus på at Østre Agder er ”førstevalget” for videreutvikling av eksisterende og nye samarbeid
Dersom en kommune ønsker samarbeid med andre i regionen på nye områder er vedkommende kommune ansvarlig for å informere om dette i felles ordfører/ rådmannsmøter i Østre Agder. Kommunene tar hver for seg stilling til om de ønsker å være med på utredninger. Ingen kommuner plikter å være med på mer enn det de selv ønsker.
Utredninger kan foregå i regi av Østre Agder og kan finansieres av kontingentmidler. Dersom kommuner som står utenfor samarbeidet skal delta i utredningen, må disse faktureres spesielt.
STIMULERE TIL AT REGIONEN GJENNOMFØRER PROSJEKTER FOR Å ØKE KOMPETANSEN I REGIONENS KOMMUNER
Rådmennene har spesielt pekt på at det allerede nå er problematisk å skaffe fagfolk til alle relevante fagfelt i kommunene. Et tettere faglig samarbeid over kommunegrensene kan derfor være avgjørende for om vedkommende kommune i det hele tatt kan utføre alle sine oppgaver fremover. Et godt eksempel på felles opplæringstiltak er søknad om BKA midler (basiskompetanse i arbeidslivet). Her kan Østre Agder ta initiativ til og samordne søknader og tiltak.
Strategisk tiltak:
Større fokus på felles kompetansehevingstiltak i regionen
Kommunene skal i større grad samordne sine opplæringsbehov og så langt som mulig gjennomføre opplæringen lokalt i regionen. Dette er både billigere og gir normalt større effekt enn om bare enkeltmedarbeidere sendes på dyre kurs i andre deler av landet. Ved at kommunene står sammen har man i stedet mulighet til å hente gode forelesere inn til regionen.
Samarbeidet med fylkeskommunen skal bedres med tanke på lærlingplasser, fagutdannelse og viktige utdanningstilbud på videregående nivå
Østre Agder skal bedre kontakten mot Universitetet i Agder og andre utdanningsmiljøer for å styrke mulighetene for lokalt tilrettelagte undervisningstilbud og kompetansehevingstiltak i tråd med våre kommuners behov
UTVIKLE LØSNINGER KNYTTET TIL LEVERING AV KOMMUNALE TJENESTER
Erfaringsmessig er det lettest å samarbeide om typiske støttefunksjoner, som publikum ikke merker i det daglige. Geir Vinsand i NIVI Analyse påpeker at utviklingen i Norge sannsynligvis også vil føre til behov for økt samarbeid om lovpålagte tjenesteytende oppgaver, noe Samhandlingsreformens målsettinger tydeliggjør nokså klart. Det vil være behov for en rekke spesialiserte tjenester, hvor kommunene bør gi seg selv mulighet til å samarbeide.
I det interkommunale samarbeidet er det vesentlig at alle kommunene opplever å få, men alle kan ikke få alt. Dette utfordrer, og det er viktig å være bevisst dette. Raushet fra de største blir ofte trukket frem som en viktig forutsetning for å lykkes med interkommunalt samarbeid.
I dag er det en rekke samarbeid i regionen. Samarbeidet er bygd opp over tid, og er ikke strukturert gjennom enhetlige organisasjonsformer og tydelige styringsmodeller. Dette svekker den politiske styringen og kontrollen med virksomhetene, og mange føler at samarbeidene lever sitt eget liv.
Mange politikere opplever dette som vanskelig, særlig i forhold til budsjettprosesser i den enkelte kommune.
Strategiske tiltak:
Bedret struktur, styring og kontroll med regionens samarbeidsløsninger
Det gjennomføres en opprydding i dagens ulike samarbeidsordninger, i den hensikt å etablere tilnærmet like styringsorganer og administrativ organisering. Politisk styring og kontroll skal ivaretas, samtidig må de administrative oppgavene tydeliggjøres. Rapporteringen til kommunestyrene skal systematiseres og styrkes.
Det opprettes ikke samkommuneløsninger eller flere interkommunale selskaper i regionen. Samarbeidet i Østre Agder skal bygges videre på systemet med vertskommuner og samarbeidsavtaler mellom kommunene. Alle avtaler skal forelegges styret i Østre Agder til uttalelse, før de går videre til behandling i hvert enkelt by- eller kommunestyre.
Det skal tilstrebes at alle kommunene får ta del i oppgaveløsningen på vegne av øvrige kommuner i regionen. Grunnlaget for fordeling må bygges på den enkelte kommunes styrker og spesielle forutsetninger, samt hensiktsmessighet for den tjenesten som skal leveres.
Rådmennene skal samarbeide systematisk om budsjettarbeid innenfor alle vertskommuneløsninger som er etablert.
Rådmennene kan vurdere kjøp av tjenester av de andre kommunene for klart avgrensede oppgaver, gjerne tidsbegrenset, uten at dette krever politiske vedtak i den enkelte kommune.
Rådmennene/kommunens administrasjoner kan samarbeide med Grimstad og Froland der dette er naturlig, men det må klart fremgå hvordan Grimstad og Froland (eller andre kommuner utenfor samarbeidet) skal bidra til finansiering av det de nyter godt av.
Oppsummering av hovedstrategi for utvikling av Østre Agder
Hovedstrategien for utvikling av Østre Agder-samarbeidet baseres på følgende hovedelementer:
Styrke forankringen av Østre Agder-samarbeidet i by/kommunestyrene.
Ordfører/rådmannsmøter som strategisk samarbeidsorgan.
Vertskommuneløsninger som hovedprinsipp for organisering av samarbeidet mellom to eller flere kommuner om praktiske oppgaver – organisert med hjemmel i Kommuneloven §27.
Systematisk samarbeid mellom rådmennene om budsjettarbeid innenfor alle vertskommuneløsninger.
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret - 2011 - 2015 Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 20.10.2011
Tid: 20:00
Faste medlemmer som møtte:
Navn Funksjon Representerer
Kjell Trygve Grunnsvoll Medlem SP
Ragnhild Løvdal Kveim Medlem H
Samuel Arnt Larsen Medlem AP
Kai Ove Sandåker Medlem V
Arne Bjørn Sunde Medlem SP
Knut Hagelia Medlem AP
Inger Haldis Løite Medlem AP
Håkon Sundsli Medlem AP
Knut Erik Ulltveit Medlem SP
Eddny Øybekk Medlem KRF
Birger Westlund Medlem H
Tone Elisabeth Sølvberg Medlem FRP
Jan Fred Pedersen Medlem FRP
Rune Hagestrand Medlem H
Åse Kristine Mæsel Trydal Medlem SP
Guro Hem Vevstad Medlem SP
Ole Einar V. Seierdalen Medlem AP
Lasse Fosse Medlem AP
Rolf Arne Skogli Medlem H
Gunnar Fløystad Medlem H
Morten Sverre Presthagen Medlem H
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell rådmann
Egil Nic. Haugland enhetsleder
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 11/1 Godkjenning av kommunestyrevalget
PS 11/2 Valg av formannskap
PS 11/3 Valg av ordfører
PS 11/4 Valg av varaordfører
PS 11/5 Valg av administrasjonsutvalg
PS 11/6 Valg av kontrollutvalg
2
PS 11/1 Godkjenning av kommunestyrevalget
Godkjenning av kommunestyrevalget Rådmannens innstilling:
Kommunestyret godkjenner kommunestyrevalget for 2011.
Saksprotokoll i Valgstyret - 13.09.2011
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 20.10.2011 - -
Innstillinga ble enstemmig vedtatt.
PS 11/2 Valg av formannskap
Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 20.10.2011 - -
Ordføreren foreslo at valget skjer ved forholdstallsvalg og bad om listeforslag.
Samuel A. Larsen la fram følgende listeforslag på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Kjell Trygve Grunnsvoll, SP
Inger Løite, AP
Samuel Arnt Larsen, AP
Åse Kristine Mæsel Trydal, SP
Håkon Sundsli, AP
Knut Erik Ulltveit, SP
Knut Hagelia, AP
Guro Hem Vevstad, SP
Ole Einar Seierdalen, AP
Arne Bjørn Sunde, SP
Lasse Fosse, AP
Birger Westlund la fram følgende listeforslag på vegne av Høyre:
Stein Runde Hagestrand
Ragnhild Løvdal Kveim
Rolf Arne Skogli
Gunnar Fløystad
Morten Sverre Presthagen
Birger Westlund
Kai Ove Sandåker la fram følgende listeforslag på vegne av Frp, Venstre og Kr.F:
Tone Elisabeth Sølvberg
Kai Ove Sandåker
Edny Øybekk
Som tellekorps ble valgt rådmann Lars Lauvhjell og enhetsleder Egil Nic. Haugland.
3
Ved valget fikk:
Listeforslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet 11 stemmer Listeforslaget fra Høyre 6 stemmer
Listeforslaget fra Frp, Venstre og Kr. F 4 stemmer. Mandatutregningen blir som følger:
Divisjon med | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 |
AP/SP | 11,00 | 5,50 | 3,67 | 2,75 | 2,20 |
Høyre | 6,00 | 3,00 | 2,00 | 1,50 | 1,20 |
Fr.p, Venstre og Kr.F | 4,00 | 2,00 | 1,33 | 1,00 | 0,80 |
Listeforslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet får 4 mandater. Listeforslaget fra Høyre får 2 mandater
Listeforslaget fra Frp, Venstre og Kr.F får 1 mandat
Følgende er valgt som medlemmer og varamedlemmer i formannskapet: Fra Arbeiderpartiet og Senterpartiets liste:
Kjell Trygve Grunnsvoll, medlem Inger Løite, medlem
Samuel Arnt Larsen, medlem
Åse Kristine Mæsel Trydal, medlem Håkon Sundsli, varamedlem
Knut Erik Ulltveit, varamedlem Knut Hagelia, varamedlem
Guro Hem Vevstad, varamedlem Ole Einar Seierdalen, varamedlem Arne Bjørn Sunde, varamedlem
Fra Høyres liste:
Stein Rune Hagestrand, medlem Ragnhild Løvdal Kveim, medlem Rolf Arne Skogli, varamedlem Gunnar Fløystad, varamedlem
Morten Sverre Presthagen, varamedlem Birger Westlund, varamedlem
Fra Frp, Venstre og Kr.F sin liste:
Tone Elisabeth Sølvberg, medlem Kai Ove Sandåker, varamedlem Edny Øybekk, varamedlem
PS 11/3 Valg av ordfører
Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 20.10.2011 - -
Samuel Arnt Larsen foreslo Kjell Trygve Grunnsvoll som ordfører.
4
Birger Westlund foreslo Rune Hagestrand som ordfører og bad om skriftlig votering.
Ved voteringen fikk Kjell Trygve Grunnsvoll 11 stemmer og ble valgt som ordfører. Rune Hagestrand fikk 10 stemmer.
PS 11/4 Valg av varaordfører
Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 20.10.2011 - -
Samuel Arnt Larsen foreslo Inger Løite som varaordfører.
Ved voteringen fikk Inger Løite 15 stemmer og ble valgt som varaordfører. 6 representanter avga blank stemme.
Ragnhild Løvdal Kveim fikk nå ordet og takket Rune Hagestrand for godt utført ordførergjerning i perioden.
Nyvalgt ordfører og varaordfører tok nå sete.
PS 11/5 Valg av administrasjonsutvalg
Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 20.10.2011 - -
Ordføreren foreslo valget avholdt som forholdstallsvalg og bad om listeforslag
Samuel Arnt Larsen la fram følgende listeforslag på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Inger Løite, Ap
Kjell trygve Grunnsvoll, Sp
Samuel Arnt Larsen, Ap
Åse Kristine Mæsel Trydal, Sp
Håkon sundsli, Ap
Knut Erik Ulltveit, Sp
Knue Hagelia, Ap
Guro Hem Vevstad, sp
Ole Einar Seierdalen, Ap
Arne Bjørn Sunde, Sp
Lasse Fosse, Ap
Jan Fred Pedersen la fram følgende listeforslag på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti:
Rolf Arne Skogli
Tone Elisabeth Sølvberg
Ragnhild Løvdal Kveim
Kai Ove Sandåker
Morten Presthagen
Gunnar Fløystad
5
Ved valget fikk listeforslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet 11 stemmer.
Listeforslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti fikk 10 stemmer. Mandatutregningen blir som følger:
Divisjon med: | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 |
AP/SP | 11 | 5,50 | 3,67 | 2,75 | 2,20 |
H/Fr.P/V/Kr.F | 10 | 5,00 | 3,33 | 2,50 | 2,00 |
Arbeiderpartiet og Senterpartiet får tre mandater.
Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti får 2 mandater. Følgende er valgt som medlemmer og varamedlemmer:
Fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Inger Løite, medlem
Kjell Trygve Grunnsvoll, medlem Samuel Arnt Larsen, medlem
Åse Kristine Mæsel Trydal, varamedlem Håkon Sundsli, varamedlem
Knut Erik Ulltveit, varamedlem Knut Hagelia, varamedlem
Guro Hem Vevstad, varamedlem
Fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti: Rolf Arne Skogli, medlem
Tone Elisabeth Sølvberg, medlem Ragnhild Løvdal Kveim, varamedlem Kai Ove Sandåker, varamedlem Morten Presthagen, varamedlem Gunnar Fløystad, varamedlem
PS 11/6 Valg av kontrollutvalg
Valg av kontrollutvalg Rådmannens innstilling:
Som medlemmer av kontrollutvalget velges:
, leder
, nestleder
Som varamedlemmer velges:
6
Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 20.10.2011 - -
Birger Westlund foreslo saken utsatt til neste møte. Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt
Gjerstad kommune Møteinnkalling
Utvalg: Kommunestyret - 2011 - 2015 Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 20.10.2011
Tid: 20:00
Evt. gyldige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37119750 – eller pr. e-post; kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter.
Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Valg av formannskap og administrasjonsutvalg er tenkt holdt som forholdstallsvalg, og partiene bes om å ha listene klare til møtet.
Innkalling er sendt til: Navn | Funksjon | Representerer |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Ole Einar V. Seierdalen | Medlem | AP |
Lasse Fosse | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Medlem | SP |
Åse Kristine Mæsel Trydal | Medlem | SP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Guro Hem Vevstad | Medlem | SP |
Arne Bjørn Sunde | Medlem | SP |
Eddny Øybekk | Medlem | KRF |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Rune Hagestrand | Medlem | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Rolf Arne Skogli | Medlem | H |
Gunnar Fløystad | Medlem | H |
Morten Sverre Presthagen | Medlem | H |
Birger Westlund | Medlem | H |
Tone Elisabeth Sølvberg | Medlem | FRP |
Jan Fred Pedersen | Medlem | FRP |
Saksnr Innhold
PS 11/1 Godkjenning av kommunestyrevalget
PS 11/2 Valg av formannskap
PS 11/3 Valg av ordfører
PS 11/4 Valg av varaordfører
PS 11/5 Valg av administrasjonsutvalg
PS 11/6 Valg av kontrollutvalg
Dato: | 05.09.2011 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2011/1284-1 / 014 | 37 11 97 50 |
Dato: | 05.09.2011 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2011/1284-1 / 014 | 37 11 97 50 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/16 | Valgstyret | 13.09.2011 |
11/1 | Kommunestyret - 2011 - 2015 | 20.10.2011 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/16 | Valgstyret | 13.09.2011 |
11/1 | Kommunestyret - 2011 - 2015 | 20.10.2011 |
Godkjenning av kommunestyrevalget Rådmannens innstilling:
Kommunestyret godkjenner kommunestyrevalget for 2011.
Saksprotokoll i Valgstyret - 13.09.2011
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Vedlegg:
Valgstyrets protokoll (vil bli delt ut i valgstyremøtet)
Saksfremlegg
Saksdokumenter:
Valgloven
Valghåndboka
Saksopplysninger:
Det framgår av valglovens § 13.4 at det nyvalgte kommunestyret treffer vedtak om kommunestyrevalget er gyldig.
I Kommunal- og regionaldepartementets valghåndbok heter det i pkt. 22.2 om kontroll og godkjenning av kommunestyrevalget:
Bestemmelser om kontroll av valget står i valgloven § 13-4. Det er det nyvalgte kommunestyret som skal treffe vedtak om å godkjenne – eventuelt underkjenne – valget.
Fylkesmannen fører ikke lenger kontroll med valgstyrens møtebøker ved kommunestyrevalget. Kommunestyret godkjenner selv valget på bakgrunn av en innstilling fra valgstyret. Kopi av ferdig utfylt møtebok for valgstyret må følge med som vedlegg til denne innstillingen.
Godkjenningen av valget skal skje i det nye kommunestyrets konstituerende møte, jf. kommuneloven § 17. Valget skal godkjennes før kommunestyret velger formannskap og
ordfører. Godkjenning - eventuelt underkjenning - av valget skal tas opp som sak nr. 1 i det konstituerende møtet. Tjenestegjørende ordfører innkaller til dette møtet og leder behandlingen av saken.
Dersom kommunestyret finner at valget er gjennomført i henhold til regelverket, godkjennes valget. Deretter velges formannskap, ordfører osv.
Valgstyrets møtebøker er grunnlaget for valgstyrets innstilling og således kommunestyrets beslutning. Feil som valgstyret har blitt klar over, men som ikke kan rettes, bør nevnes i innstillingen til kommunestyret. Valgstyret bør i innstillingen gi sin vurdering av betydningen av denne feilen i forhold til gyldigheten av valget.
Valget kan og skal kjennes ugyldig hvis det er begått feil som har betydning for mandatfordelingen mellom listene, og som det ikke er mulig å rette på andre måter enn ved å avholde omvalg.
Dersom kommunestyret kjenner valget ugyldig, skal det sendes melding til departementet. Det er departementet som påbyr omvalg, jf. § 13-4 fjerde ledd.
Departementet skal ikke ha kopi av vedtak om godkjenning av kommunestyrevalget.
Protokollen vil bli delt ut i valgstyremøtet. Denne vil bli lagt som vedlegg når det nye kommunestyret får saken til behandling.
Rådmannens vurdering/merknader:
Godkjenningsordningen for kommunestyrevalget innebærer at valgstyret først må behandle saken og avgi innstilling til det nyvalgte kommunestyret.
Det nyvalgte kommunestyret behandler saken som første sak i det konstituerende møtet.
Melding om vedtak sendes til:
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Side 1 av 22
Kommunestyre- og Valgprotokoll for
fylkestingsvalg valgstyret
Kommune:
År: 2011 0911 GJERSTAD
Fylke........:
0900 AUST-AGDER
A Administrative forhold
Al Valgstyret
Valgstyrets sekretær: Egil Nic. Haugland |
Telefon: 37119733 |
Faksnr: 37119701 |
Valgstyrets leder: Rune Hagestrand |
Øvrige medlemmer (inkl. møtende varamedlemer) Inger Haldis Løite, Medlem Knut Hagelia, Medlem Ragnhild Løvdal Kveim, Medlem Kjell Trygve Grunnsvoll, Nestleder |
https://valg.ergogroup.no/regr/R844NO11C844?XYT=5HOQOOOSOUHVI&PRM=S2& 13.09.2011
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Side 2 av 22
A2 Valgtinget - Stemmekretser og tid
Navn på alle kretsene i kommunen
Krets | Åpningstid | |
0001 | Fiane | Man. kl.09.00 - kl.19.00 |
0002 | Sunde | Man. kl.09.00 - kl.19.00 |
0003 | Gjerstad | Man. kl.09.00 - kl.20.00 |
https://valg.ergogroup.no/regr/R844/V01 l C844?XYT=5HOQOOOSOUHVI&PRM=S2& 13.09.2011
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Side 3 av 22
B Foreløpig opptelling av forhåndsstemmer
Bl Forhåndsstemmegivninger mottatt totalt
Bl.1 Mottatt - forkastet - godkjent | kol 1 mottatt | kol 2 forkastet | kol 3 godkjent |
a. Antall forhåndsstemmegivn. innenriks fra 1. juli - 9. august (tidlig-stemmegivn.) | 3 | 0 | 3 |
b. + Antall forhåndsstemmegivn. innenriks fra 10. august | 299 | 1 | 298 |
c. + Antall brevstemmer utenriks | 0 | 0 | 0 |
d. + Antall øvrige forhåndsstemmegivninger utenriks og på Svalbard og Jan Mayen | 0 | 0 | 0 |
e. = Totalt antall godkjente stemmegivninger etter § 10 - 1 | 301 | ||
f. - Stemmeseddelkonvolutter til foreløpig opptelling senest fire timer før valglokalene stengte. Til 82.1a | 279 | ||
g. - Stemmeseddelkonvolutter til behandling etter at valglokalene stengte, inkl. sent innkomne. Til 82.2a | 22 | ||
h. = KONTROLLSUM | 0 |
Bl.2 Grunnene til atforhåndsstemmegivningene ble forkastet | a Innenriks Bl.la+b kol 2 | b Utenriks, Svalbard og Jan Mayen Bl.lc+d kol 2 |
Totalt antall forkastede stemmegivninger Fra B1.1 | 1 | 0 |
a. - Velgeren var ikke manntallsført i kommunen§ 10-1(1) a) | 0 | 0 |
b. - Det var ikke mulig å identifisere velgeren§ 10-1(1) b) | 0 | 0 |
c. - Stemmegivningen var ikke avgitt til rett tid§ 10-1(1) c) | 0 | 0 |
d. - Stemmegivningen var ikke levert rett stemmemottaker§ 10-1(1) d) | 0 | 0 |
e. - Noe tyder på at omslagskonvolutten har vært åpnet§ 10-1(1) e) | 0 | 0 |
f. - Velgeren har allerede fått godkjent en stemmegivning § 10-1(1) t) | 1 | 0 |
g. - Stemmegivningen kom for sent frem§ 10-1(1) g) | 0 | 0 |
h. SUM= | 0 | 0 |
Bl.2.1 Kontroll
JA Isum Bl.2 rad h.) = 0 |
Årsak til eventuell differanse: |
https://valg.ergogroup.no/regr/R844/V01l C844?XYT=5HOQOOOSOUHVl&PRM=S2& 13.09.2011
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Side 4 av 22
B2 Forhåndsstemmer til foreløpig opptelling
B2.1 Stemmer til foreløpig opptelling senest fire timer [ør valglokalene stengte | Antall | |
a. Stemmeseddelkonvolutter til foreløpig opptelling senest fire timer før valglokalene ble stengt. Fra B1.1f | 279 | |
Innholdet fordelte seg slik: | I Fvalg kol l I Kvalg kol 2 I | |
b. Stemmeseddelkonvolutter lagt til side etter§ 10-5(4) for nærmere vurdering av innholdet (tvilsomme). Til D2.la | 0 | |
c. Blanke stemmesedler 'fH B4.5 | 5 | 2 |
d. Godkjente stemmesedler til fordeling på de ulike valgene Til fordeling i B3.la og B3.2a | 251 | 277 |
B2.2 Stemmer til foreløpig opptelling etter at valglokalene stengte | Antall | |
a. Stemmeseddelkonvolutter til behandling etter at valglokalene var stengt, inkl. sent innkomne. Fra B1.1g | 22 | |
Innhold: Stemmesedlene fordelte seg slik | I Fvalg kol I IKvalg kol 2 I | |
b. Stemmeseddelkonvolutter lagt til side etter § 10-5(4) for nærmere vurdering av innholdet. Til D2.1b | 0 | |
c. Blanke stemmesedler 'fH B4.5 | 0 | 0 |
d. Godkjente stemmesedler til fordeling på de ulike valgene Til fordeling i B3.lb og B3.2b | 18 | 22 |
https://valg.ergogroup.no/regr/R844/V011C844?XYT=5HOQOOOSOUHVI&PRM=S2& 13.09.2011
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Side 5 av 22
B3 Fordeling av godkjente stemmesedler på de ulike valglistene
B3.1 Fylkestingsvalget-Resultatfraforeløpigopptelling
a | b | C | ||
Valgliste | Forhåndsstemmer Fra foreløpig opptelling fire timer før valglokalene stengte ----------------------- Fra B2. ld kol l | Forhåndsstemmer Fra opptelling etter at valglokalene stengte ---------------------- Fra B2.2d kol l | Totalt | |
Det norske Arbeiderparti | 107 | 6 | 113 | |
+ | Sosialistisk Venstreparti | 14 | 1 | 15 |
+ | Rødt | 2 | 1 | 3 |
+ | Senterparti et | 28 | 2 | 30 |
+ | Kristelig Folkeparti | 26 | 0 | 26 |
+ | Venstre | 11 | 0 | 11 |
+ | Høyre | 48 | 7 | 55 |
+ | Fremskrittspartiet | 13 | 1 | 14 |
+ | Demokratene i Norge | 0 | 0 | 0 |
+ | Kystpartiet | 1 | 0 | 1 |
+ | Miljøpartiet De Grønne | 0 | 0 | 0 |
+ | Pensjonistpartiet | 1 | 0 | 1 |
SUM | 251 | 18 | 269 |
Til sammenstilling D3.la koll
B3.1.1 Kontroll
Ja I 82.ldkol 1 erliksum83.la |
Årsak til eventuell differanse: |
Ja I 82.2d kol I er lik sum 83.lb |
Årsak til eventuell differanse: |
https://valg.ergogroup.no/regr/R844/VO11C844?XYT=5HOQ000SOUHVl&PRM=S2& 13.09.2011
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Side 6 av 22
B3.2 Kommunestyrevalget - Resultat fra foreløpig opptelling
a | b | C | ||
Forhåndsstemmer | Forhåndsstemmer | |||
Fra foreløpig | Fra opptelling | |||
Valgliste | opptelling fire timer før valglokalene stengte ----------------------- Fra B2. ld kol 2 | etter at valglokalene stengte ---------------------- Fra B2.2d kol 2 | Totalt | |
Det norske Arbeiderparti | 101 | 8 | 109 | |
+ | Senterpartiet | 55 | 4 | 59 |
+ | Kristelig Folkeparti | 20 | 0 | 20 |
+ | Venstre | 18 | 0 | 18 |
+ | Høyre | 76 | 9 | 85 |
+ | Fremskrittspartiet | 7 | 1 | 8 |
SUM | 277 | 22 | 299 |
Til sammenstilling D3.la kol 2
B3.2.l Kontroll
Ja I B2.ld kol 2 er lik sum B3.2a |
Årsak til eventuell differanse: |
Ja I B2.2d kol 2 er lik sum B3.2b |
Årsak til eventuell differanse: |
https://valg.ergogroup.no/regr/R844/V011C844?XYT=5HOQOOOSOUHVI&PRM=S2& 13.09.2011
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Side 7 av 22
C Foreløpig opptelling av valgtingsstemmer
Cl Oversikt over stemmegivninger mottatt i alle kretsene
Stemmekrets | Sted for foreløpig opptelling | Manntall | Antall stemmegivninger avgitt på valgtinget | ||||
a Kryss i manntallet | b Ordinære (urnene) | C Særskilt omslag | d Særskilt omslag | ||||
Søndag | Mandag | Fvalg koll | Kvalg kol 2 | Fremmede | Forhånds- avkryss/ ikke i mannt. | ||
0001 Fiane | Valgstyret | 0 | 322 | 270 | 315 | 3 | 0 |
0002 Sunde | Valgstyret | 0 | 280 | 243 | 281 | 7 | 0 |
0003 Gjerstad | Valgstyret | 0 | 408 | 339 | 407 | 1 | 1 |
SUM | 0 | 1010 | 852 | 1003 | 11 | 1 | |
Videreføres | ev. C2.2a kol I | ev. C2.2a kol2 | C2.l.la eller Dl.la | Dl.2a |
Cl.1 Kontroll av stemmestyrenes valgprotokoller
Ja | Det er ikke mottatt flere ordinære stemmegivninger til fylkestingsvalget (C1b kol 1) enn det er kryss i manntallet totalt søndag og mandag (Cla) |
Ja | Det er ikke mottatt flere ordinære stemmegivninger til kommunestyrevalget (C1b kol 2) enn det er kryss i manntallet totalt søndag og mandag (Cla) |
Årsak til eventuell differanse: |
https://valg.ergogroup.no/regr/R844/VO11C844?XYT=5HOQOOOSOUHVI&PRM=S2& 13.09.2011
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Side 8 av 22
C2 Valgtingsstemmer til foreløpig opptelling hos valgstyret
C2.1 Fremmede stemmer som ble tatt med i foreløpig opptelling
C2.1.1 Godkjenning av stemmegivninger | Antall |
a. Antall stemmegivninger (konvolutter) Fra Clc | |
b. - forkastet fordi velgeren ikke stod i manntallet i kommunen§ 10-2(1) a) | |
C. - forkastet fordi velgeren hadde stemt i den kretsen der vedkommende var manntallsført§ 10-2(1) c) | |
d. - forkastet fordi velgeren hadde avgitt godkjent forhåndsstemme § 10-2(1) c) | |
e. =Godkjentstemmegivninger til foreløpig opptelling Til C2.1.2a |
C2.1.2 Godkjenning av stemmesedlene | Antall | ||
a. | Godkjente stemmegivninger fra fremmede Fra C2.1.le | ||
Innhold: Stemmesedlene fordelte seg slik | Fvalg kol I | Kvalg kol 2 | |
b. | Blanke stemmesedler Til D4.5 | ||
C. | forkastet fordi: seddelen mangler off. stempel§ 10-3(1) a) | ||
d. | forkastet fordi: fremgår ikke hvilket valg seddelen gjelder§ 10-3(1) b) | ||
e. | forkastet fordi: fremgår ikke hvilken liste velger har stemt på§ 10-3(1) c) | ||
f. | forkastet fordi: partiet/gruppen stiller ikke liste § 10-3(1) d) | ||
g. | Godkjente stemmesedler til foreløpig opptelling Til C2.2b |
https://valg.ergogroup.no/regr/R844/VO11C844?XYT=5HOQ000SOUHVI&PRM=S2& 13.09.2011
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Side 9 av 22
C2.2 Stemmesedler til foreløpig opptelling hos valgstyret | Antall Fvalg kol I | Antall Kvalg kol 2 | |
a. Ordinære valgtingsstemmesedler fra stemmekretser som ikke teller selv. (Ev. fra Cl b kol 1 og kol 2) | 841 | 1003 | |
b. + | Stemmesedler blant de som ble avgitt "fremmed" Fra C2.1.2g | 0 | 0 |
C. = | Mellomsum | 841 | 1003 |
d. - | Stemmesedler lagt til side etter§ 10-5(4) for nærmere vurdering. Til D2.2a | 0 | 0 |
e. - | Blanke stemmesedler Til Bof..5 | 20 | 6 |
f. Godkjente stemmesedler til fordeling på de ulike valglistene. Til fordeling i C3.1a og C3.2a | 821 | 997 |
https://valg.ergogroup.no/regr/R844N011C844?XYT=5HOQOOOSOUHVI&PRM=S2& 13.09.2011
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Side 10 av 22
C3 Fordeling av godkjente stemmesedler på de ulike valglistene
C3.J Fylkestingsvalg - Resultat fra foreløpig opptelling
Valgliste | a | b Valgtingsstemmer Fra foreløpig opptelling hos stemmestyrene Fra* | C | ||
Valgtingsstemmer Fra foreløpig opptelling hos valgstyret Fra C2.2f kol 1 | Totalt | ||||
Det norske Arbeiderparti | 275 | 0 | 275 | ||
+ | Sosialistisk Venstreparti | 27 | 0 | 27 | |
+ | Rødt | 8 | 0 | 8 | |
+ | Senterpartiet | 125 | 0 | 125 | |
+ | Kristelig Folkeparti | 76 | 0 | 76 | |
+ | Venstre | 31 | 0 | 31 | |
+ | Høyre | 176 | 0 | 176 | |
+ | Fremskrittspartiet | 89 | 0 | 89 | |
+ | Demokratene i Norge | 2 | 0 | 2 | |
+ | Kystpartiet | 1 | 0 | 1 | |
+ | Miljøpartiet De Grønne | 3 | 0 | 3 | |
+ | Pensjonistpartiet | 8 | 0 | 8 | |
SUM | 821 | 0 | 821 |
Til sammenstilling D3.ld kol 1
Tallene fra foreløpig opptelling hos stemmestyrene hentes fra stemmestyrenes møtebøker post B3.2
C3.1.1 Kontroll
Ja / C3.la er lik sum C2.2fkol 1 |
Årsak til eventuell differanse: |
Ja I C3.lb er lik sum B3.2 i stemmestyrets møtebok |
Årsak til eventuell differanse: |
https://valg.ergogroup.no/regr/R844/VO11C844?XYT=5HOQOOOSOUHVI&PRM=S2& 13.09.2011
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Side 11 av 22
CJ.2 Kommunestyrevalg-Resultatfraforeløpig opptelling.
Valgliste | a Valgtingsstemmer Fra foreløpig opptelling hos valgstyret Fra C2.2f kol 2 | b Valgtingsstemmer Fra foreløpig opptelling hos stemmestyrene Fra* | C | |
Totalt | ||||
Det norske Arbeiderparti | 283 | 0 | 283 | |
+ | Senterpartiet | 243 | 0 | 243 |
+ | Kristelig Folkeparti | 52 | 0 | 52 |
+ | Venstre | 44 | 0 | 44 |
+ | Høyre | 280 | 0 | 280 |
+ | Fremskrittspartiet | 95 | 0 | 95 |
SUM | 997 | 0 | 997 |
Til sammenstilling 03.ld kol 2
*Tallenefra foreløpig opptelling hos stemmestyrene hentes fra stemmestyrenes møtebøker post B3.4
C3.2.1 Kontroll
Ja I C3.2a er lik sum C2.2f kol 2 |
Årsak til eventuell differanse: |
Ja I C3.2b er lik sum B3.4 i stemmestyrets møtebok |
Årsak til eventuell differanse: |
https://valg.ergogroup.no/regr/R844/VO11C844?XYT=5HOQOOOSOUHVI&PRM=S2& 13.09.2011
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Side 12 av 22
D Endelig opptelling
Dl Behandling av stemmegivninger i særskilt omslag
Dl.l Stemmegivninger fra velgere som stemte "fremmed" (skal bare fylles ut dersom fremmede stemmer ikke ble tatt med i foreløpig opptelling) | Antall | |
a. | Antall stemmegivninger Fra Clc | 11 |
b. - | forkastet fordi velgeren ikke stod i manntallet i kommunen § 10-2(1) a) | 0 |
C. - | forkastet fordi velgeren hadde stemt i den kretsen der vedkommende var manntallsført§ 10-2(1) c) | 0 |
d. - | forkastet fordi velgeren hadde avgitt godkjent forhåndsstemme § 10-2(1) c) | 0 |
e. = | Godkjente stemmegivninger (konvolutter) Til D1.3a | 11 |
Dl.2 Stemmegivninger fra velgere som var forhåndsavkrysset eller som ikke stod i manntallet i kommunen | Antall | |
a. | Antall stemmegivninger Fra Cld | 1 |
b. - | forkastet fordi velgeren ikke stod i manntallet i kommunen § 10-2(1) a) | 1 |
C. - | forkastet fordi velgeren har avgitt godkjent forhåndsstemme § 10-2(1) c) | 0 |
d. = | Godkjente stemmegivninger (konvolutter) Til D1.3b | 0 |
https://valg.ergogroup.no/regr/R844N01l C844?XYT=5HOQOOOSOUHVI&PRM=S2& 13.09.2011
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Side 13 av 22
Dl.3 Godkjenning av stemmesedler fra særskilt omslag | Antall | ||
a. | Stemmeseddelkonvolutter fra fremmede Fra Dl.le | 11 | |
b. + | Stemmeseddelkonvolutter fra forhåndsavkrysset / ikke i manntall. Fra D1.2d | 0 | |
C. = | Godkjente stemmegivninger fra særskilt omslag | 11 | |
Innhold: Stemmesedlene fordelte seg slik | Fvalg kol 1 | Kvalg kol 2 | |
d. | Blanke stemmesedler Til D4.5 | 0 | 0 |
e. | forkastet fordi: seddelen mangler off. stempel§ 10-3(1) a) | 0 | 0 |
f. | forkastet fordi: fremgår ikke hvilket valg seddelen gjelder § 10-3(1) b) | 0 | 0 |
g. | forkastet fordi: fremgår ikke hvilken liste velger har stemt på § 10-3(1) c) | 0 | 0 |
h. | forkastet fordi: partiet/gruppen stiller ikke liste § 10-3(1) d) | 0 | 0 |
1. | Godkjente stemmesedler til fordeling på de ulike listene. Til sammenstilling D3.1e | 10 | 11 |
https://valg.ergogroup.no/regr/R844/VO11C844?XYT=5HOQOOOSOUHVI&PRM=S2& 13.09.2011
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Side 14 av 22
D2 Behandling av tvilsomme stemmer
D2.J Behandling av tvilsomme stemmer blant forhåndsstemmene | Antall | ||||
a. | Stemmeseddelkonvolutter med innhold lagt til side i forbindelse med foreløpig opptelling. Fra B2.1b | 0 | |||
b. + | Stemmeseddelkonvolutter med innhold lagt til side blant de som ble behandlet etter valglokalene stengte, inkl. sent innkomne. Fra B2.2b | 0 | |||
C. = | Totalt antall stemmeseddelkonvolutter | 0 | |||
Innhold: Stemmesedlene fordelte seg slik | Fvalg kol 1 | Kvalg kol 2 | |||
d. | Blanke stemmesedler. Til D4.5 | 0 | 0 | ||
e. | forkastet fordi: fremgår ikke hvilket valg seddelen gjelder § 10-3(1) b) | 0 | 0 | ||
f. | forkastet fordi: fremgår ikke hvilken liste velger har stemt på § 10-3(1) c) | 0 | 0 | ||
g. | forkastet fordi: partiet/gruppen stiller ikke liste§ 10-3(1) d) | 0 | 0 | ||
h. | Godkjente stemmesedler til fordeling på de ulike listene. Til sammenstilling D3. lb | 0 | 0 |
https://valg.ergogroup.no/regr/R844/VO11C844?XYT=5HOQOOOSOUHVI&PRM=S2& 13.09.2011
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Side 15 av 22
D2.2 Behandling av tvilsomme stemmer blant valgtingsstemmene | Antall Fvalg kol I | Antall Kvalg kol 2 | |
a. | Stemmesedler lagt til side for nærmere vurdering i forbindelse med valgstyrets foreløpige opptelling. Fra C2.2d | 0 | 0 |
b. + | Stemmesedler lagt til side for nærmere vurdering i forbindelse med stemmestyrenes foreløpige opptelling. Fra B3.1d i stemmestyrenes møtebøker. | 0 | 0 |
C. = | Mellomsum: Totalt antall stemmesedler | 0 | 0 |
d. | Blanke stemmesedler Til D4.5 | 0 | 6 |
e. - | forkastet fordi: seddelen mangler off. stempel § 10-3(1) a) | 0 | 0 |
f. - | forkastet fordi: fremgår ikke hvilket valg seddelen gjelder § 10-3(1) b) | 0 | 0 |
g. - | forkastet fordi: fremgår ikke hvilken liste velger har stemt på § 10-3(1) c) | 0 | 0 |
h. - | forkastet fordi: partiet/gruppen stiller ikke liste § 10-3(1) d) | 0 | 0 |
1. = | Godkjente stemmesedler til fordeling på de ulike valgene. Til sammenstilling D3.1f | 0 | 0 |
https://valg.ergogroup.no/regr/R844/VO11C844?XYT=5HOQOOOSOUHVl&PRM=S2& 13.09.2011
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Side 16 av 22
D3 Resultat fra endelig opptelling
D3.J Sammendrag - samlet antall godkjente stemmesedler til endelig opptelling | Antall Fvalg kol 1 | Antall Kvalg kol 2 | |||
Forhånd | a. | Godkjente stemmesedler fra foreløpig opptelling av forhåndsstemmer. Fra B3.1c og B3.2c | 269 | 299 | |
b. | + | Godkjente fra "tvilsomme" forhåndsstemmer Fra D2.lh | 0 | 0 | |
c. | = | Forhånd: Antall stemmesedler til endelig telling | 269 | 299 | |
Valgting | d. | Godkjente stemmesedler fra foreløpig opptelling av valgtingsstemmer. Fra C3.lc og C3.2c | 821 | 997 | |
e. | + | Godkjente stemmesedler fra særskilt omslag Fra D1.3i | 10 | 11 | |
f. | + | Godkjente fra "tvilsomme" valgtingsstemmer Fra D2.2i | 0 | 0 | |
g. | = | Mellomsum: | 831 | 1008 | |
h. | - | Blanke stemmesedler Til D4.5 | |||
1. | - | forkastelsesgrunn: seddelen mangler off.stempel§ 10-3(1) a) | |||
J. | - | forkastelsesgrunn: fremgår ikke hvilket valg seddelen gjelder § 10-3(1) b) | |||
k. | - | forkastelsesgrunn: fremgår ikke hvilken liste velger har stemt på § 10-3(1) c) | |||
1. | - | forkastelsesgrunn: partiet/gruppen stiller ikke liste§ 10-3(1) d) | |||
m. | = | Valgting: Antall stemmesedler til endelig telling | 831 | 1008 |
https://valg.ergogroup.no/regr/R844/VO11C844?XYT=5HOQOOOSOUHVI&PRM=S2& 13.09.2011
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Side 17 av 22
D3.2 Fylkestingsvalget - Resultat fra endelig opptelling
Antall stemmesedler | ||||||
a. Forhåndsstemmer | b. Valgtingsstemmer | c. Stm.tall | ||||
Valglistens navn | Rettede | Drettede | Rettede | Drettede | Totalt | |
Det norske Arbeiderparti | 0 | 113 | 0 | 277 | 390 | |
+ | Sosialistisk Venstreparti | 0 | 15 | 0 | 28 | 43 |
+ | Rødt | 0 | 3 | 0 | 8 | 11 |
+ | Senterpartiet | 0 | 30 | 0 | 128 | 158 |
+ | Kristelig Folkeparti | 0 | 26 | 0 | 77 | 103 |
+ | Venstre | 0 | 11 | 0 | 31 | 42 |
+ | Høyre | 0 | 55 | 0 | 179 | 234 |
+ | Fremskrittspartiet | 0 | 14 | 0 | 89 | 103 |
+ | Demokratene i Norge | 0 | 0 | 0 | 2 | 2 |
+ | Kystpartiet | 0 | 1 | 0 | I | 2 |
+ | Miljøpartiet De Grønne | 0 | 0 | 0 | 3 | 3 |
+ | Pensjonistpartiet | 0 | 1 | 0 | 8 | 9 |
0 | 269 | 0 | 831 | |||
KONTROLLSDMMER | = 269 | = 831 | = 1100 |
D3.2.1 Kontroll
Ja I D3.lc kol. 1 erlik sum 03.2a |
Årsak til differanse: |
Ja I D3.lmkol.1 erliksumD3.2b |
Årsak til differanse: |
https://valg.ergogroup.no/regr/R844/VO11C844?XYT=5HOQOOOSODHVI&PRM=S2& 13.09.2011
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Side 18 av 22
D3.3 Kommunestyrevalget - Resultat fra endelig opptelling
Antall stemmesedler | ||||||
a. Forhåndsstemmer | b. Valgtingsstemmer | c. Stm.tall | ||||
Valglistens navn | Rettede | Drettede | Rettede | Drettede | Totalt | |
Det norske Arbeiderparti | 54 | 55 | 147 | 137 | 393 | |
+ | Senterpartiet | 37 | 22 | 152 | 94 | 305 |
+ | Kristelig Folkeparti | 7 | 13 | 31 | 22 | 73 |
+ | Venstre | 11 | 7 | 25 | 19 | 62 |
+ | Høyre | 49 | 36 | 145 | 141 | 371 |
+ | Fremskrittspartiet | 2 | 6 | 35 | 60 | 103 |
160 | 139 | 535 | 473 | |||
KONTROLLSDMMER | = 299 | = 1008 | = 1307 |
D3.3.1 Kontroll
Ja I D3.lc kol. 2 er lik sum D3.3a |
Årsak til differanse: |
Ja I D3.lm kol. 2 er lik sum D3.3b |
Årsak til differanse: |
https://valg.ergogroup.no/regr/R844/VO11C844?XYT=5HOQOOOSOUHVl&PRM=S2& 13.09.2011
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Side 19 av 22
D4 Sammenstilling og statistikk- kommunestyrevalget
D4.J Kryss i manntallet | Antall |
Antall kryss i manntallet SØNDAG | 0 |
Antall kryss i manntallet MANDAG | 1010 |
D4.2 Forhåndsstemmegivninger | Antall stemmegivninger | |||
Referanse | Forkastet | Referanse | Godkjent | |
Tidligstemmer innenriks (mottatt 1. juli - 9. august) | Bl.la kol Il | 0 | B1.1a kol III | 3 |
Øvrige forhåndsstemmegivninger innenriks (mottatt fra 10. august) | Bl.lb kol Il | 1 | B1.1b kol III | 298 |
Brevstemmer utenriks | Bl.le kol Il | 0 | Bl.le kol Ill | 0 |
Øvrige forhåndsstemmegivninger utenriks og på Svalbard og Jan Mayen | Bl.Id kol II | 0 | B1.1d kol III | 0 |
D4.3 Valgtingsstemmegivninger | Antall stemmegivninger | |||
Referanse | Forkastet | Referanse | Godkjent | |
Stemmegivninger i umen(e) | Clb kol Il | 1003 | ||
Fremmede stemmegivninger (dersom tatt med i foreløpig opptelling) | C2.l.lb-d | C2.l.le | ||
Fremmede stemmegivninger (dersom ikke tatt med i foreløpig opptelling) | Dl.lb-d | 0 | Dl.le | 11 |
Stemmegivninger (forhåndsavkrysset - stod ikke i manntallet) | D1.2b-e | 1 | D1.2d | 0 |
https://valg.ergogroup.no/regr/R844/VO11C844?XYT=5HOQOOOSOUHVI&PRM=S2& 13.09.2011
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Side 20 av 22
D4.4 Forkastelsesgrunner for stemmegivninger
Hjemmel | Forhånd | Valgting | ||
Referanse | Antall | Referanse | Antall | |
Velgeren var ikke manntallsført i kommunen - §10-l(l)a/ §10-2(1)a | Bl.2a | 0 | C2.l.lb + Dl.lb+ Dl.2b | 1 |
Det var ikke mulig å identifisere velgeren - §10-l(l)b | Bl.2b | 0 | ||
Stemmegivningen var ikke avgitt til rett tid - §10-l(l)c | Bl.2c | 0 | ||
Stemmegivningen var ikke levert rett stemme- mottaker - §10-l(l)d | Bl.2d | 0 | ||
Noe tyder på atomslagskonvolutten har vært åpnet - §10-l(l)e | Bl.2e | 0 | ||
Velgeren har allerede ratt godkjent en stemme- givning - §10-l(l)f | Bl.2f | 1 | ||
Stemmegivningen kom for sent frem - §10-l(l)g | Bl.2g | 0 | ||
Velgeren hadde stemt i den kretsen der vedk. var manntallsført - §10-2(1)c | C2.l.lc+ Dl.le | 0 | ||
Velgeren hadde avgitt godkjent forhåndsstemme - §10-2(1)c | C2.l.ld + Dl.Id+ Dl.2c | 0 |
D4.5 Stemmesedler | Forhånd | Valgting | ||
Referanse | Antall | Referanse | Antall | |
Godkjente stemmesedler | D3.lc | 299 | D3.lm | 1008 |
Forkastede stemmesedler | D2.le-g | 0 | C2.l.2c-f+ Dl.3e-h + D2.2e-h + D3.li-l | 0 |
Blanke stemmesedler | 0 | C2.l.2b + | 6 | |
C2.2e I Dl.3d + D2.2d+ D3.lh + St.Mø B3.le | ||||
B2.le I | ||||
B2.2e I D2.ld |
https://valg.ergogroup.no/regr/R844/VO11C844?XYT=5HOQOOOSOUHVI&PRM=S2& 13.09.2011
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Side 21 av 22
D4.6 Forkastelsesgrunner for stemmesedler
Hjemmel | Forhånd | Valgting | ||
Referanse | Antall | Referanse | Antall | |
C2.l.2c + | ||||
Seddelen mangler off. stempel - §10-3(l)a | D1.3e + D2.2e + D3.li | 0 | ||
C2.l.2d + | ||||
Fremgår ikke hvilket valg seddelen gjelder -§10-3(1)b | D2.le | 0 | D1.3f + D2.2f+ D3.lj | 0 |
C2.l.2e + | ||||
Fremgår ikke hvilken liste velgeren har stemt på - §10-3(1)c | D2.l.f | 0 | DI.3g+ D2.2g+ D3.lk | 0 |
C2.I.2f+ | ||||
Partiet/gruppen stiller ikke liste - §10-3(1)d | D2.1.g | 0 | D1.3h + D2.2h+ D3.li | 0 |
https://valg.ergogroup.no/regr/R844/VO11C844?XYT=5HOQOOOSOUHVI&PRM=S2& 13.09.2011
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Side 22 av 22
Dato: / -//" Leder: °:J r. Q
Øvrige medlemmer:
....
Vedlegg:
E1.1 Listestemmetall og antall mandater til listene E1.2 Mandatenes fordeling på partier
E2.1 Stemmetillegg og personlige stemmer
E2.2 Valgte representanter og vararepresentanter
https://valg.ergogroup.no/regr/R844N O11C844?XYT=5HOQOOOSO UHVI&PRM=S2& 13.09.2011
PS 11/2 Valg av formannskap PS 11/3 Valg av ordfører
PS 11/4 Valg av varaordfører
PS 11/5 Valg av administrasjonsutvalg
Dato: | 03.10.2011 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2011/1241-5 / 033 | 37 11 97 50 |
Dato: | 03.10.2011 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2011/1241-5 / 033 | 37 11 97 50 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/6 | Kommunestyret - 2011 - 2015 | 20.10.2011 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/6 | Kommunestyret - 2011 - 2015 | 20.10.2011 |
Valg av kontrollutvalg Rådmannens innstilling:
Som medlemmer av kontrollutvalget velges:
Saksfremlegg
, leder
, nestleder
Som varamedlemmer velges:
Vedlegg:
Artikkel i ”Kommunerevisoren” nr. 5/2011
Saksdokumenter:
Kommuneloven
Lov om likestilling
Saksopplysninger:
Ihht. Kommuneloven heter det bl.a. følgende i § 77:
”1. Kommunestyret og fylkestinget velger selv et kontrollutvalg til å forestå det løpende tilsyn med den kommunale og fylkeskommunale forvaltning på sine vegne. Utvalget skal ha minst tre medlemmer. Kommunestyret og fylkestinget velger selv medlemmer og varamedlemmer til utvalget, og blant medlemmene leder og nestleder. Minst ett av utvalgets medlemmer skal
velges blant kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer. Utvalgets leder har møte- og talerett i kommunestyret og fylkestinget når utvalgets saker behandles.
Utelukket fra valg er ordfører, fylkesordfører, varaordfører, medlem og varamedlem av formannskap og fylkesutvalg, medlem og varamedlem av kommunal eller fylkeskommunal nemnd med beslutningsmyndighet, medlem av kommuneråd eller fylkesråd og ansatte i kommunen eller fylkeskommunen.
Kommunestyret og fylkestinget kan når som helst foreta nyvalg av utvalgets medlemmer - - - ”.
I kommunelovas § 10a nr. 2 heter det bl.a.:
”Medlemmer av kontrollutvalget som også sitter i kommunestyret eller fylkestinget, er utelukket fra valg til komiteene”
Likestillingsmessige konsekvenser:
I § 21 i likestillingsloven heter det:
”Når et offentlig organ oppnevner eller velger utvalg, styrer, råd, nemnder mv. skal begge kjønn være representert på følgende måte:
1. Har utvalget to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert. - - - ”
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen ber kommunestyret merke seg spesielt bestemmelsen i § 10 a, nr. 2. Utover dette er oppnevning av styrer, råd og utvalg rene politiske oppnevninger og rådmannen fremmer ikke forslag på medlemmer.
Melding om vedtak sendes til:
Sekretæren for kontrollutvalget, Aust-Agder fylkesrevisjon, Arendal
Valg av kontrollutvalg
I høst skal det velges nye kommunestyrer og fylkesting, som i sin tur skal velge medlemmer av diverse kommunale organer, herunder kontrollutvalg. Det viste seg i 2007 at valgene av kontrollutvalg skapte problemer enkelte steder, og noen feil ble gjort. Kommunerevisoren bringer derfor her en artikkel om valg av kontrollutvalg.
Av Bernt Frydenberg, juridisk rådgiver, NKRF
Tilrådinger for styrket egenkontroll
I desember 2009 avga en arbeidsgruppe som var nedsatt av Kommunal-- og regional- departementet (KRD), rapporten 85 til- rådingarfor styrkteigenkontroll i kom- munane. På dette grunnlaget har depar tementet utarbeidd et høringsnotat. Saks- behandlingen har imidlertid ikke kommet så langt at lovendringer er vedtatt. Enkelte av tilrådingene er av interesse i samband
"Når det er avgjort at valg som nevnt i første og annet punktum er gyldige, foretas valg av formannskap eller fylkes- utvalg, ordfører eller fylkesordfører og varaordførere, og kontrollutvalg for den nye valgperioden".
Funksjonstiltredelsestidspunkt
Ifølge kom!. § 17 nr. 3 andre setning trer "andre folkevalgte organer" (herunder KU)
lemmer kontrollutvalet har, dess meir sann- synleg er det at (medlemmer av) utvalet set søkjelys på kritikkverdige forhold". Departe mentet gjør framlegg om følgende endring av bestemmelsen:
"Utvalget skal ha minst fem medlem- mer".
Dette er, som nevnt, ennå
med valg av kontrollutvalg (heretter kalt KU), og det vil derfor likevel bli vist til disse i det følgende.
Tidspunkt for valget
Det første møtet i et nyvalgt kommunestyre og fylkesting kalles konstituerende, jf. kom muneloven (kom!.) § 17. I dette møtet skal formannskap/fylkesutvalg, ordfører/fylkesord fører og varaordfører velges. Videre heter det: "I møtet bør (kursivert av oss) det også vel ges medlemmer av kommunale eller fylkes- kommunale nemnder, og ledere for disse hvis det ikke er overlatt til vedkommende nemnd selv å foreta dette valget".
Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) har merket seg at en del kommuner ikke har valgt kontrollutvalg i det konstituerende
i funksjon fra det tidspunkt de er valgt. Or- ganer som er valgt i det konstituerende møtet trer derfor i funksjon da, mens tilsvarende organ fra forrige periode sjølsagt trer ut av funksjon fra samme tidspunkt. For å tilpasse denne regelen til det framlegget som er nevnt i forrige avsnitt, har departementet i sitt hør ingsnotat gjort følgende framlegg til endring av § 17 nr. 3 første setning:
"Kommunestyre og fylkesting, for- mannskap og fylkesutvalg og kontroll- utvalg trer i funksjon fra det konstitu erende møte".
Valgmåte. Kjønnsmessig balanse
KU velges på samme måte som andre kom munale nemnder, enten som forholdsvalg etter kom!. § § 36 og 37 eller avtalevalg etter
ikke gjeldende rett, men NKRF rår for sin del til at det velges minst fem med- lemmer. Dette vil gi flere partier mulighet for slikt innsyn som utvalget har rett til, samtidig som det vil bidra til å understreke ut- valgets betydning.
Hvor mange varamedlemmer?
Ifølge kom!. § 77 nr. 1 tredje setning skal det vel ges varamedlemmer til KU, men det sies ikke noe om hvor mange. Vi finner ikke noen andre bestem-- meise i kommuneloven om
Regelverket inne holder ikke bestem melser eller føringer om partitilknytning for leder/nestleder.
Vi har imidlertid inntrykk av at leder ofte velges fra opposisjonen.
Kommunesektorens etikkutvalg har nylig Guni 20 I I) anbefalt at opposisjonen har
både rertallet og
møte og noen har valgt dette utvalget etter at andre nemnder er valgt. Dette har i noen kommuner ført til at man "ikke har fått kabalen til å gå opp", og KU'er valgt i strid med reglene om sammensetningen. Slike valg er opphevd som ulovlige av fylkesman nen i lovlighetskontroll.
NKRF har derfor rådd til at KU'ene blir valgt i det konstituerende møtet, og før valget av andre nemnder. Det samme har den nevnte arbeidsgruppa kommet til, og KRD gjør i høringsnotatet framlegg om følgende endring av kom!. § 17 nr. 2 tredje setning (endringer i kursiv):
kom!. § 38a, og reglene i disse bestemmel sene om kjønnsmessig balanse gjelder også for KU. Det går ikke klart fram av lovteksten, men ved underhåndshenvendelse til KRD har vi fått opplyst at ved vurderinga om kravet til kjønnsmessig balanse er oppfylt, skal man se på valget av faste representanter og varamed- lemmer hver for seg.
Hvor mange medlemmer skal KU ha?
Ifølge kom!. § 77 nr. 1 andre setning skal KU ha minst tre medlemmer. Spørsmålet er drøftet av arbeidsgruppa og departementet, og departementet sier bl.a.: "Dess fleire med--
antall varamedlemmer av lederen i utvalget.
kommunale organer enn
bestemmelsene i §§ 37 og
38a om valgoppgjøret. Etter § 37 (om for holdsvalg) nr. 4 skal hver liste "så vidt mulig tildeles så mange varamedlemmer som den får medlemmer, med et tillegg av to". I§ 38a (om avtalevalg) nr. 2 sies det mer ubestemt at innstillingen kan "inneholde et antall vara- medlemmer for hver gruppe som tilsvarer antall medlemmer gruppen skal ha, med til- legg av to". Ved underhåndshenvendelse til KRD har vi fått opplyst at ordet kan her er misvisende og skal leses som skal.
Forts. side 10
KOMMUNEREVISOREN 5/11 9
Forts. fra side 9 )
Leder og nestleder
Når kommunestyret/fylkestinget velger KU, velger det samtidig leder og nestleder for utvalget blant medlemmene, jf. § 77 nr. 1 tredje setning. Det er ikke adgang til å over late dette valget til utvalget sjøl. Regelverket inneholder ikke bestemmelser eller føringer om partitilknytning for leder/nestleder. Vi har imidlertid inntrykk av at leder ofte vel ges fra opposisjonen. Kommunesektorens etikkutvalg har nylig (juni 2011) anbefalt at opposisjonen har både flertallet og lederen i utvalget.
Hvem skal være med i KU?
Ifølge kom!. § 77 nr. 1 femte setning skal minst ett av utvalgets medlemmer velges blant kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer (varamedlem er ikke tilstrek-
kelig). Det kan ikke dis penseres fra denne be-
Medlem av styret for stemmeisen. Det er særlig
sitter i kommunestyret eller fylkestinget, er utelukket fra valg til komiteene".
Departementet har uttalt at heller ikke vara medlemmer av KU kan være medlemmer av disse komiteene.
Dersom man ikke følger rådet om å velge KU før man velger øvrige nemnder, innebærer regelen altså at medlem av kommunestyre- komite ikke kan velges som medlem eller varamedlem av KU. Skjer dette likevel, kan saken løses ved at vedkommende trer ut av komiteen.
Arbeidsgruppa og departementet har gjort framlegg om at denne utelukkelsesregelen "av pedagogiske omsyn" blir tatt inn i kom!.
§ 77 nr. 2.
KRD har avgitt en del uttalelser om enkelte spesifiserte persongrupper er utelukket fra valg eller ikke:
Overformynderiet er i denne sammen
I høringsnotatet har departementet imidler tid sagt at det ikke vil følge denne tilrådinga, bl.a. ut fra at verva i folkevalgte organer bør være åpne for flest mulig av innbyggerne.
NKRF vil peke på at med virkning fra 1. november 2011 er forvaltningsloven § 6 første ledd e) endret slik at også styremed lemmer i offentlig heleide selskaper vil være ugilde til som medlemmer av kommunale organer (som for eksempel kommunestyrer og kontrollutvalg) å behandle saker hvor vedkommende selskap er part. (Hittil har denne ugildhetsregelen bare gjeldt for sel skaper som "ikke helt ut eies av stat eller kommune"). I klartekst innebærer endringa at KU-medlemmer heretter vil være ugilde til å behandle saker hvor revisjons- eller sekretariatsselskaper som de er medlemmer av styret fot; er part i saken.
Etter dette vil det være særs viktig hvordan begrepet "part" skal forstås. NKRF antar for sin del at en interkommunal revisjon, organ isert som egen juridisk person, vil være å anse
en slik revisjon vil da bli ugild så ofte at det etter vår oppfatning ikke vil være hensikts messig å kombinere vervet som medlem av KU med vervet som medlem av styret
denne bestemmelsen som har ført til de vanskene som er nevnt.
Hvem kan ikke være medlem av KU?
For det første gjelder de generelle utelukkelses reglene i kom!. § 14 nr. 1 b) også for valg til KU.
hengen ikke å betrakte som en kommunal nemnd. Medlem av overformynderi kan derfor også være medlem av KU.
Styret for et kommunalt foretak må anses som en "nemnd med beslutningsmyndig het". Medlemmer av slike styrer er derfor ikke valgbare til KU.
Frivillige brannmannskaper kan velges til kontrollutvalget.
NKRF har for sin del uttalt at medlemmer
som part i de sakene den legger fram for KU. Medlem av styret for en slik revisjon vil da bli ugild så ofte at det etter vår oppfatning ikke vil være hensiktsmessig å kombinere vervet som medlem av KU med vervet som medlem av styret for en interkommunal revisjon.
Medlemmer av styret for et interkommunalt KU-sekretariat vil ikke komme i en tilsvar ende ugildhetssituasjon så ofte. Men også her vil ugildhetssituasjoner kunne oppstå, for
for en interkommunal For det andre gjelder det
revisjon. særlige utelukkelsesreg ler spesielt for KU i og med at KU, på vegne av
kommunestyret, skal føre tilsyn med de øvrige kommunale instansene. Ifølge kom!.
§ 77 nr. 2 er følgende persongrupper uteluk ket fra å bli valgt som medlemmer av KU:
Ordfører, fylkesordfører, varaordfører
Medlem og varamedlem av formannskap eller fylkesutvalg og av kommunal eller fylkeskommunal nemnd med beslutningsmyndighet
Tilsatte i kommunen eller fylkeskommunen.
For det tredje finnes en utelukkelsesregel bortgjemt i kom!.§ 10a (om kommunestyre- og fylkestingskomiteer) nr. 2 andre setning. Denne lyder:
"Medlemmer av kontrollutvalgetsom også
I O KOMMUNEREVISOREN 5/ I I
av eldreråd kan velges som medlemmer av kontrollutvalget, da dette rådet bare er råd givende.
Visse vervskombinasjoner
Det finnes ingen lovbestemmelse som gjør det ulovlig å kombinere vervet som medlem av kontrollutvalg med vervet som medlem av styret for en interkommunal revisjon elle styret for et interkommunalt KU-sekretariat. Men arbeidsgruppa har gitt følgende tilråd ing (nr. 7):
"Leiarar og styremedlemmer i kom munalt åtte selskap bør ikkje kunne sitje i kontrollutvala ".
Da tilrådinga altså gjelder "selskap" vil den gjelde for bl.a. IKS'er og de § 27-virksom hetene som er organisert som egne juri diske personer. Tilrådinga er grunngitt med at ugildhetsreglene ikke er tilstrekkelige for å sikre rolleklarhet.
eksempel hvis det er på tale å endre sekre tariatets geografiske virkeområde.
Plikt til å motta valg
Kom!. § 14 inneholder bestemmelser om plikt til å ta imot valg til de mest sentrale kommunale nemndene, herunder KU.
Pliktig til å ta imot valg er enhver som har stemmerett ved kommunevalget og som på valgdagen står innført i folkeregisteret som bosatt i vedkommende kommune (for fylkes tingsvalget: bosatt i en kommune i vedkom mende fylke).
Den som ikke har nådd stemmerettsalder, er valgbar, men ikke pliktig til å ta imot valg.
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret - 2011 - 2015 Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 17.11.2011
Tid: 20:00
Faste medlemmer som møtte:
Navn | Funksjon | Representerer |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Ordfører | SP |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Arne Bjørn Sunde | Medlem | SP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Varaordfører | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Eddny Øybekk | Medlem | KRF |
Birger Westlund | Medlem | H |
Jan Fred Pedersen | Medlem | FRP |
Rune Hagestrand | Medlem | H |
Guro Hem Vevstad | Medlem | SP |
Ole Einar V. Seierdalen | Medlem | AP |
Lasse Fosse | Medlem | AP |
Rolf Arne Skogli | Medlem | H |
Gunnar Fløystad | Medlem | H |
Morten Sverre Presthagen | Medlem | H |
Navn | Funksjon | Representerer |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Ordfører | SP |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Arne Bjørn Sunde | Medlem | SP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Varaordfører | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Eddny Øybekk | Medlem | KRF |
Birger Westlund | Medlem | H |
Jan Fred Pedersen | Medlem | FRP |
Rune Hagestrand | Medlem | H |
Guro Hem Vevstad | Medlem | SP |
Ole Einar V. Seierdalen | Medlem | AP |
Lasse Fosse | Medlem | AP |
Rolf Arne Skogli | Medlem | H |
Gunnar Fløystad | Medlem | H |
Morten Sverre Presthagen | Medlem | H |
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Samuel Arnt Larsen MEDL AP
Åse Kristine Mæsel Trydal MEDL SP
Tone Elisabeth Sølvberg MEDL FRP
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer Tone Vestøl Bråten Åse Kristine Mæsel Trydal SP
Tanja Øverland Samuel Arnt Larsen AP Vigdis Synnøve Brubakken Tone Elisabeth Sølvberg FRP
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell Rådmann
Egil Nic. Haugland Enhetsleder adm.enheten
Styreleder Jon Olav Gryting i Holmen Gård Eiendom møtte og orienterte om selskapet og situasjonen ved Holmen Gård
2
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 11/7 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 11/8 Referatsaker
Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen
Statens bygningstekniske etat: Brosjyre om god kommunal eiendomsforvaltning (deles ut i møtet)
Agder energi: Resultat pr. 3. kvartal 2011 (deles ut i møtet)
Østre Agder: Referat fra styremøte den 21. oktober 2011 (sendt medlemmene pr. e-post)
Kgl. Justis- og politidept.: Svar på kommunestyrets brev om kriminelle asylsøkere (deles ut i møtet)
Landsorganisasjonen i Norge: Uttalelse vedtatt på LO's fylkeskonferanse 18-19 Okt. (deles ut i møtet)
Rapporter etter utført salg- og skjenkekontroll
PS 11/9 Delegerte saker
Svar på søknad om serveringsbevilling - Bankplassen Inger Haaland Røed
PS 11/10 Endring av godtgjørelse mellom ordfører og varaordfører PS 11/11 Valg av leder og nestleder i administrasjonsutvalget
PS 11/12 Valg av styrer, råd og utvalg for perioden 2011 - 2015
PS 11/13 Samuel Arnt Larsen - søknad om permisjon fra verv som folkevalgt PS 11/14 Rammevedtak vedrørende bosetting av flyktninger i Gjerstad 2012 til
2015
PS 11/15 Sekretariatsfunksjon for kontrollutvalget for 2012 og 2013
PS 11/16 Søknad om skjenkebevilling - Bankplassen Inger Haaland Røed
PS 11/17 Planleggingsprosessen på Brokelandsheia fra 2008 og fram til i dag PS 11/18 Møteplan for formannskap, administrasjonsutvalg og kommunestyre
for 2012
Gjerstad Venstre: Interpellasjon angående Holmen Gård
PS 11/19 Eventuelt
PS 11/7 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 17.11.2011 - -
Protokoll fra sist møte ble enstemmig godkjent.
3
PS 11/8 Referatsaker
Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen
Statens bygningstekniske etat: Brosjyre om god kommunal eiendomsforvaltning (deles ut i møtet)
Agder energi: Resultat pr. 3. kvartal 2011 (deles ut i møtet)
Østre Agder: Referat fra styremøte den 21. oktober 2011 (sendt medlemmene pr. e-post)
Kgl. Justis- og politidept.: Svar på kommunestyrets brev om kriminelle asylsøkere (deles ut i møtet)
Landsorganisasjonen i Norge: Uttalelse vedtatt på LO's fylkeskonferanse 18-19 Okt. (deles ut i møtet)
KS: "Aktuelt" for november 2011 (ble delt ut i møtet)
Østre Agder: Innkalling til styremøte i november (ble delt ut i møtet)
Kommunenes Sentralforbund: Styrevedtak fra hovedstyrets møte i oktober (ble delt ut i møtet) Rapporter etter utført salg- og skjenkekontroll
Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 17.11.2011 - -
Referatsaker ble tatt til orientering.
PS 11/9 Delegerte saker
Svar på søknad om serveringsbevilling - Bankplassen Inger Haaland Røed
Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 17.11.2011 - -
Delegerte saker ble tatt til orientering.
PS 11/10 Endring av godtgjørelse mellom ordfører og varaordfører
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret godkjenner en endring av arbeidsfordeling mellom ordfører og varaordfører. Endringen innebærer at ordfører får 90 % verv og varaordfører 20 % verv. Godtgjørelsen endres tilsvarende.
Ordningen gjelder fra 1. desember 2011 og gjelder for denne valgperioden.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 17.11.2011 - -
Birger Westlund foreslo følgende endring:
”Kommunestyret godkjenner en endring av godtgjørelsen mellom ordfører og varaordfører. Godtgjørelsen endres slik at ordfører får 90 % av tidligere fastsatt godtgjørelse og varaordføreren får 20 %.”
Ordføreren foreslo følgende tillegg:
4
”Øvrige godtgjørelser i ”Regulativ for godtgjøring til folkevalgte” endres ikke.” Forslaget fra Birger Westlund og tilleggsforslaget fra ordføreren ble enstemmig vedtatt. Saksoverskriften endres til” Endring av godtgjørelse mellom ordfører og varaordfører”
PS 11/11 Valg av leder og nestleder i administrasjonsutvalget
Rådmannens innstilling:
Som leder av administrasjonsutvalget velges ……………
Som nestleder av administrasjonsutvalget velges ………………
Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 17.11.2011 - -
Knut Hagelia foreslo Inger Løite som leder og Kjell Trygve Grunnsvoll som nestleder i administrasjonsutvalget.
Forslaget ble enstemmig vedtatt.
PS 11/12 Valg av styrer, råd og utvalg for perioden 2011 - 2015
Valgnemndas innstilling:
Valg av kontrollutvalg:
Else Uyar, leder
Jan Fred Pedersen, nestleder Hans Martin Ulltveit
Varamedlemmer: Halvard Skaaland Tanja Øverland
representant fra AP/SP
Valg til KS fylkesmøte for perioden
Representant: Kjell Trygve Grunnsvoll Vararepresentant: Inger Løite
Valg av takstnemnd for ligninga
Representant: Morten Sverre Presthagen Representant: Håkon Sundsli Representant: Guro Hem Vevstad
Vararepresentant: Elise Aasbø Vararepresentant: Annie Vika Vararepresentant: Gjeruld Lunden
Valg av representant til representantskapet i Aust-Agder kulturhistoriske senter
5
Representant: Kåre Dalane Vararepresentant: Mona Hoel
Valg av forhandlingsutvalg
Representant: Trond Valle Representant: Samuel Arnt Larsen Representant: Inger Løite
Vararepresentant: Åse Kristine Mæsel Trydal Vararepresentant Tormod Sødal Vararepresentant Kerstin Flaten
Som leder velges:
Valg av representant til stiftelsen Holmen Gård
Representant: Håkon Sundsli
Vararepresentant
Valg av representant til representantskapet i revisjonsdistriktet
Representant: Else Uyar Vararepresentant: Jan Fred Pedersen
Valg av representant til interkommunal legevakt
Representant: Ragnhild Løvdal Kveim Vararepresentant: Tellev Presthagen
Valg av representant til barnevernssamarbeidet i østregionen
Representant: Tone Elisabeth Sølvberg Vararepresentant: Lasse Fosse
Valg av representanter til samarbeidsutvalg i skolene og barnehagen Gjerstad skole
Representant: Gunnar Fløystad Vararepresentant: Åse Kristine Mæsel Trydal
Fiane skole
Representant: Ole Einar Seierdalen Vararepresentant: Aina Såmundsen
Abel ungdomsskole
Representant: May Yvonne Eng Vararepresentant: Lasse Fosse
Visedal barnehage
Representant: Renate Brubakken
6
Vararepresentant: Knut Erik Ulltveit
Valg av medlem til menighetsrådet
Representant: Samuel Arnt Larsen Vararepresentant: Ragnhild Løvdal Kveim
Valg av representant til Aust-Agder Utviklings- og kompetansefond
Representant: Kjell Trygve Grunnsvoll Vararepresentant: Inger Løite
Valg av medlem til Frivilligsentralen
Representant: Else Uyar Vararepresentant: Samuel Arnt Larsen
Representasjonsordning - mennesker med nedsatt funksjonsevne Representant Personlig vararepresentant
Mona Hoel , leder Samuel Arnt Larsen
Tor Arne Nøst, nestleder Vigdis Brubakken
Vivi Ausland Bakler Kjersti Brendalsmo
Else Uyar Edny Øybekk
Knut Hagelia Ole Einar Seierdalen
Oppnevning av støttegruppe til GUS
Representant: Samuel Arnt Larsen Representant: Else Uyar
Vararepresentant:
Valg av legatstyre
Representant: Else Uyar Representant: Knut Hagelia Representant: Håkon Sundsli
Valg av eldreråd
Representant Personlig vararepresentant
Nils Audun Gryting Alf Fjeldstad
Kjersti Brendalmo Karen Margit Sandåker
Anders Moe Eldbjørg Hagestrand
Hans Martin Ulltveit Jon Olav Gryting
Inger Løite Edny Øybekk
Valg av medlem til oppnevningsutvalget i konfliktrådet
Representant: Kai Ove Sandåker
Valg av skatteutvalg
7
Representant: Knut Hagelia, leder Representant: Hans Martin Ulltveit Representant: Tonje Berger Ausland
Valg av næringsutvalg
Representant personlig vararepresentant
Kjell Trygve Grunnsvoll, leder Samuel Arnt Larsen Morten Sverre Presthagen, nestleder Gunnar Fløystad Trond Valle Kai Ove Sandåker
Inger Løite Annie Vika
Guro Hem Vevstad Åse Kristine Mæsel Trydal
Valg av Heimevernsnemnd
Representant: Arnhild Fone Representant: Arne Bjørn Sunde
Vararepresentant: Samuel Arnt Larsen Vararepresentant:Inger Løite
Valg av representanter til forstanderskapet i Gjerstad sparebank
Representant: Birger Westlund Representant: Tanja Øverland Representant:Knut Erik Ulltveit Representant: Tone Vestøl Bråten
Vararepresentant: Kai Ove Sandåker Vararepresentant: Kerstin Flaten
Valg av overformynderi
Representant: Nils Audun Gryting
Friluftsrådet Sør – valg av politiske representanter Til årsmøtet.
Representant: Arne Bjørn Sunde Vararepresentant: Tanja Øverland
Friluftsrådet Sør – valg av politiske representanter Til styret
Representant: Samuel Arnt Larsen Vararepresentant: Elise Aasbø
Valg av klagenemnd
Representant: Knut Hagelia Representant: Håkon Sundsli Representant: Edny Øybekk
Vararepresentant: Guro Hem Vevstad
8
Vararepresentant: Tone Vestøl Bråten
Valg av valgstyre
Representant: Kjell Trygve Grunnsvoll, leder Representant: Inger Løite, nestleder Representant: Samuel Arnt Larsen Representant: Ragnhild Løvdal Kveim Representant: Åse Kristine Mæsel Trydal
Vararepresentant: Kai Ove Sandåker
Vararepresentant:Rolf Arne Skogli
Møtefullmektiger til forliksrådet
Representant: Samuel Arnt Larsen Representant: Representant: Representant:
Sakkyndig nemnd (eiendomsskatt)
Representant personlig vararepresentant
Kai Ove Sandåker, leder Kåre Dalane Arnhild Fone, nestleder Inger Løite
Jan Erik Borgli Knut Erik Ulltveit
Sakkyndig ankenemnd (eiendomsskatt) Representant personlig vararepresentant
Birger Westlund, leder Elise Aasbø Brit Brendalsmo, nestleder Håkon Sundsli
??? Ulltveit Tor Arne Nøst
Valg av representant til kommunenes eiermøte i Agder energi
Representant: Kjell Trygve Grunnsvoll Vararepresentant: Inger Løite
Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 17.11.2011 - -
Ved behandlingen tok kommunestyret utgangspunkt i valgkomiteens innstilling og behandlet og voterte over valg i hvert enkelt utvalg.
Knut Hagelia foreslo Knut Hagelia som vararepresentant.
Valgnemndas forslag med tilleggsforslag fra Knut Hagelia ble enstemmig vedtatt.
Inger Løite foreslo Samuel A. Larsen som vararepresentant istedenfor Inger Løite. Valgkomiteens forslag med tilleggsforslag fra Inger Løite ble enstemmig vedtatt.
Knut Hagelia foreslo Annie Vika som representant istedenfor Guro Hem Vevstad og Marie Bakka som vararepresentant istedenfor Annie Vika.
Valgnemndas innstilling med endringsforslaget fra Knut Hagelia ble enstemmig vedtatt.
9
Knut Hagelia foreslo Mona Hoel som representant og Kåre Dalane som vararepresentant. Knut Hagelias forslag ble enstemmig vedtatt.
Knut Hagelia foreslo Samuel A. Larsen som leder.
Valgnemndas forslag med tilleggsforslag fra Knut Hagelia ble enstemmig vedtatt.
Knut Hagelia foreslo Knut Hagelia som representant istedenfor Håkon Sundsli og Marie Bakka som vararepresentant.
Knut Hagelias forslag ble enstemmig vedtatt.
Valgnemndas forslag enstemmig vedtatt.
Valgnemndas forslag enstemmig vedtatt.
Valgnemndas forslag enstemmig vedtatt.
Valgnemndas forslag enstemmig vedtatt.
Rådmannen bemerket at ”menighetsrådet” i overskriften endres til ”fellesrådet” Valgnemndas forslag enstemmig vedtatt.
Valgnemndas forslag enstemmig vedtatt
Valgnemndas forslag enstemmig vedtatt
Valgnemndas forslag enstemmig vedtatt.
Knut Hagelia foreslo Tanja Øverland som vararepresentant.
Valgnemndas forslag med tilleggsforslag fra Knut Hagelia enstemmig vedtatt.
Valgnemndas forslag enstemmig vedtatt.
Valgnemndas forslag enstemmig vedtatt.
Valgnemndas forslag enstemmig vedtatt.
Knut Hagelia foreslo Lasse Fosse som medlem og leder istedenfor Knut Hagelia. Valgnemndas forslag med Knut Hagelias endringsforslag ble enstemmig vedtatt.
Valgnemndas forslag ble enstemmig vedtatt.
Valgnemndas forslag ble enstemmig vedtatt.
Kai Ove Sandåker foreslo Tonje Berger Ausland som representant istedenfor Tanja Øverland.
Knut Hagelia foreslo Tanja Øverland som vararepresentant istedenfor Kai Ove Sandåker. Valgnemndas forslag med endringsforslag fra Kai Ove Sandåker og Knut Hagelia ble enstemmig vedtatt.
10
Valgnemndas forslag ble enstemmig vedtatt.
Valgnemndas forslag ble enstemmig vedtatt.
Valgnemndas forslag ble enstemmig vedtatt.
Knut Hagelia foreslo Lasse Fosse som medlem og leder istedenfor Knut Hagelia. Valgnemndas forslag med endringsforslag fra Knut Hagelia ble enstemmig vedtatt.
Valgnemndas forslag ble enstemmig vedtatt.
Edny Øybekk foreslo Turid Ausland og Tonje Berger Ausland som representanter. Knut Hagelia foreslo Arne Bjørn Sunde som representant.
Valgnemndas innstilling og forslagene fra Edny Øybekk og Knut Hagelia ble enstemmig vedtatt.
Valgnemndas forslag enstemmig vedtatt.
30 Navnet på siste representant skal være Hans Martin Ulltveit. Valgnemndas forslag enstemmig vedtatt.
31. Valgnemndas forslag enstemmig vedtatt.
PS 11/13 Samuel Arnt Larsen - søknad om permisjon fra verv som folkevalgt
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret viser til Kommunelovens § 15, 2 og gir Samuel Arnt Larsen permisjon fra sine politiske verv fram til 31.12.2011.
I permisjonstida:
rykker Tanja Øverland opp som fast medlem av kommunestyret. De øvrige varamedlemmene rykker opp.
velger kommunestyret som medlem av formannskapet
velger kommunestyret som medlem av administrasjonsutvalget
Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 17.11.2011 - -
Knut Hagelia foreslo Håkon Sundsli som medlem av formannskapet i fritaksperioden og Åse
K.M. Trydal som medlem av administrasjonsutvalget. Innstillinga med Knut Hagelias forslag ble enstemmig vedtatt.
PS 11/14 Rammevedtak vedrørende bosetting av flyktninger i Gjerstad 2012 til 2015
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre ønsker å ta imot inntil 40 nye flyktninger fordelt over årene 2012 til og med 2015.
11
Behov for gjennomgangsboliger for flyktninger følges opp i henhold til boligsosial handlingsplan.
Det utarbeides en felles plan på tvers av enhetene i løpet av 2012 med tiltak som sikrer en best mulig inkludering av barn og voksne innvandrere i Gjerstad.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 17.11.2011 - -
Rune Hagestrand foreslo saken utsatt til neste møte. Utsettelsesforslaget falt med 10 mot 11 stemmer.
Familiehuset, representert med enhetsleder Elfi Jonassen, Liv D. Gjetmundsen og Birger Løvdal, orienterte om mottak av flyktninger før kommunestyret behandlet saken.
Innstillinga ble enstemmig vedtak.
PS 11/15 Sekretariatsfunksjon for kontrollutvalget for 2012 og 2013
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre velger Aust-Agder fylkesrevisjon som kontrollutvalgets sekretær for årene 2012 og 2013.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 17.11.2011 - -
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 11/16 Søknad om skjenkebevilling - Bankplassen Inger Haaland Røed
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre gir serveringsstedet Bankplassen, org nr 997 437 365 v/ eier og daglig leder Inger Haaland Røed, bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk på følgende vilkår frem til 31.02.2012:
Det tillates skjenking av alkoholholdig drikk med innhold lavere enn 22 volumprosent, begrenses til lokaler på Brokelandsheia gnr 3, bnr 314/2 fra kl. 09:00 til 24:00. Gjelder kafé inne og på avgrenset terrasse ute.
Skjenkebevillingen forutsetter at skjenkebestyrer Inger Haaland Røed har bestått kunnskapsprøve om alkohollovgivningen.
Virksomheten skal føre internkontroll, jf. Alkoholforskriften kapittel 8.
Skjenkebevillingen forutsetter godkjent serveringsbevilling.
Vedtaket er hjemlet i Alkoholloven §§ 1-4b, 1-7ff, 4-1, 4-2, 4-3, 4-4 og forskrift av 8.juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk mv.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 17.11.2011 - -
Innstillinga ble vedtatt med 19 mot 2 stemmer.
12
PS 11/17 Planleggingsprosessen på Brokelandsheia fra 2008 og fram til i dag
Rådmannens innstilling:
Saken tas til orientering.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 17.11.2011 - -
Tonje Berger Ausland innledet og ”snurret” film om plansmie Brokelandsheia Kommunestyret tok saken til orientering
PS 11/18 Møteplan for formannskap, administrasjonsutvalg og kommunestyre for 2012
Rådmannens innstilling:
Møteplanen vedtas.
Kommunestyret gir ordføreren fullmakt til å endre møtedatoer, evt. avlyse møter, dersom det skulle være nødvendig.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 17.11.2011 - -
Innstillinga ble enstemmig vedtatt.
Gjerstad Venstre: Interpellasjon angående Holmen Gård
Representanten Kai Ove Sandåker fra Gjerstad Venstre framførte interpellasjon angående Holmen Gård.
Interpellasjonen ble besvart av ordføreren.
PS 11/19 Eventuelt
Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 17.11.2011 - -
Representanten Rune Hagestrand tok opp problem med flyktninger og busstransport og anmodet ordføreren om å sende skriv om problemstillingen til fylkeskommunen.
Representanten Rune Hagestrand bad også om å få se ”den politiske plattformen” for Senterpartiet og Arbeiderpartiet og mente velgerne også var interessert i dette.
Ordføreren svarte at Senterpartiet og Arbeiderpartiet er valgt inn på sine politiske valgprogram og den felles plattformen bygger på disse programmene.
Ordføreren svarte også at skriv vil bli sendt til fylkeskommunen om busstransport.
Representanten Birger Westlund spurte om midler som er ”låst” i Aust Agder kompetansefond evt. kan frigjøres.
Rådmannen vil gi en redegjørelse om problemstillingen i neste møte.
Gjerstad kommune Møteinnkalling
Utvalg: Kommunestyret - 2011 - 2015 Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 17.11.2011
Tid: 20:00
Evt. gyldige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37119750 – eller pr. e-post: kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter.
Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Fra Arbeiderpartiet har Samuel Arnt Larsen meldt forfall. 1. vararepresentant, Tanja Øverland, innkalles til å møte.
Innkalling er sendt til: Navn | Funksjon | Representerer |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Ordfører | SP |
Inger Haldis Løite | Varaordfører | AP |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Ole Einar V. Seierdalen | Medlem | AP |
Lasse Fosse | Medlem | AP |
Åse Kristine Mæsel Trydal | Medlem | SP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Guro Hem Vevstad | Medlem | SP |
Arne Bjørn Sunde | Medlem | SP |
Eddny Øybekk | Medlem | KRF |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Rune Hagestrand | Medlem | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Rolf Arne Skogli | Medlem | H |
Gunnar Fløystad | Medlem | H |
Morten Sverre Presthagen | Medlem | H |
Birger Westlund | Medlem | H |
Tone Elisabeth Sølvberg | Medlem | FRP |
Jan Fred Pedersen | Medlem | FRP |
Saksnr Innhold
PS 11/7 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 11/8 Referatsaker
Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen
Statens bygningstekniske etat: Brosjyre om god kommunal eiendomsforvaltning (deles ut i møtet)
Agder energi: Resultat pr. 3. kvartal 2011 (deles ut i møtet)
Østre Agder: Referat fra styremøte den 21. oktober 2011 (sendt medlemmene pr. e-post)
Kgl. Justis- og politidept.: Svar på kommunestyrets brev om kriminelle asylsøkere (deles ut i møtet)
Landsorganisasjonen i Norge: Uttalelse vedtatt på LO's fylkeskonferanse 18-19 Okt. (deles ut i møtet)
Rapporter etter utført salg- og skjenkekontroll
PS 11/9 Delegerte saker
Svar på søknad om serveringsbevilling - Bankplassen Inger Haaland Røed
PS 11/10 Endring av arbeidsfordeling mellom ordfører og varaordfører PS 11/11 Valg av leder og nestleder i administrasjonsutvalget
PS 11/12 Valg av styrer, råd og utvalg for perioden 2011 - 2015
PS 11/13 Samuel Arnt Larsen - søknad om permisjon fra verv som folkevalgt PS 11/14 Rammevedtak vedrørende bosetting av flyktninger i Gjerstad 2012 til
2015
PS 11/15 Sekretariatafunksjon for kontrollutvalget for 2012 og 2013
PS 11/16 Søknad om skjenkebevilling - Bankplassen Inger Haaland Røed
PS 11/17 Planleggingsprosessen på Brokelandsheia fra 2008 og fram til i dag PS 11/18 Møteplan for formannskap, administrasjonsutvalg og kommunestyre
for 2012
Gjerstad Venstre: Interpellasjon angående Holmen Gård
PS 11/19 Eventuelt
PS 11/7 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen
Statens bygningstekniske etat: Brosjyre om god kommunal eiendomsforvaltning (deles ut i møtet)
Agder energi: Resultat pr. 3. kvartal 2011 (deles ut i møtet)
Østre Agder: Referat fra styremøte den 21. oktober 2011 (sendt medlemmene pr. e-post)
Kgl. Justis- og politidept.: Svar på kommunestyrets brev om kriminelle asylsøkere (deles ut i møtet)
Landsorganisasjonen i Norge: Uttalelse vedtatt på LO's fylkeskonferanse 18-19 Okt. (deles ut i møtet)
Rapporter etter utført salg- og skjenkekontroll
Svar på søknad om serveringsbevilling - Bankplassen Inger Haaland Røed
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 25.10.2011 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2011/1511-1 / 080 | 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/10 | Kommunestyret - 2011 - 2015 | 17.11.2011 |
Endring av arbeidsfordeling mellom ordfører og varaordfører
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret godkjenner en endring av arbeidsfordeling mellom ordfører og varaordfører. Endringen innebærer at ordfører får 90 % verv og varaordfører 20 % verv. Godtgjørelsen endres tilsvarende.
Ordningen gjelder fra 1. desember 2011 og gjelder for denne valgperioden.
Vedlegg:
Ingen
Saksdokumenter:
Kommunelova
Regulativ for godtgjøring til folkevalgte.
Saksopplysninger:
Ordfører og varaordfører ble valgt av kommunestyret under sitt konstituerende møte den 20. oktober d.å.
Det har vært praksis tidligere at ordfører har hatt hhv.100 % verv og varaordfører 10 %. Ordfører og varaordfører har signalisert at de ønsker å endre denne fordelingen.
Økonomiske konsekvenser: Ingen.
Personalmessige konsekvenser: Ingen.
Likestillingsmessige konsekvenser: Kun positive.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen har ingen spesielle merknader eller kommentarer til saken.
Melding om vedtak sendes til:
Ordfører og varaordfører.
Dato: | 25.10.2011 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2011/1241-12 / 033 | 37 11 97 50 |
Dato: | 25.10.2011 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2011/1241-12 / 033 | 37 11 97 50 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/11 | Kommunestyret - 2011 - 2015 | 17.11.2011 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/11 | Kommunestyret - 2011 - 2015 | 17.11.2011 |
Valg av leder og nestleder i administrasjonsutvalget Rådmannens innstilling:
Som leder av administrasjonsutvalget velges ……………
Som nestleder av administrasjonsutvalget velges ………………
Saksfremlegg
Vedlegg:
Saksdokumenter:
Kommunestyresak 11/5
Kommunestyresak 07/27
Kommunelova
Kommunalt delegasjonsreglement
Saksopplysninger:
Kommunestyret valgte følgende medlemmer og varamedlemmer til administrasjonsutvalg for perioden 2011 – 2015 under sitt møte den 20.10.d.å:
Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Inger Løite, medlem
Kjell Trygve Grunnsvoll, medlem Samuel Arnt Larsen, medlem
Åse Kristine Mæsel Trydal, varamedlem Håkon Sundsli, varamedlem
Knut Erik Ulltveit, varamedlem Knut Hagelia, varamedlem
Guro Hem Vevstad, varamedlem Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti:
Rolf Arne Skogli, medlem
Tone Elisabeth Sølvberg, medlem Ragnhild Løvdal Kveim, varamedlem Kai Ove Sandåker, varamedlem Morten Presthagen, varamedlem Gunnar Fløystad, varamedlem
Det ble ikke valgt leder og nestleder.
Kommunelovas § 25 omhandler valg av partsammensatte utvalg (administrasjonsutvalg). Det heter blant annet i pkt. 2:
”- - - Flertallet i utvalget skal bestå av representanter for kommunen eller fylkeskommunen. Kommunestyret og fylkestinget velger selv kommunens eller fylkeskommunens representanter og utvalgets leder og nestleder blant disse.”
I vedlegg til kommunens delegasjonsreglement, om sammensetning og oppgaver for styrer, råd og utvalg, heter det følgende om administrasjonsutvalget:
”7 medlemmer.
5 av medlemmene velges av kommunestyret blant driftstyrets medlemmer. (Ordføreren er leder av utvalget. Varaordføreren er nestleder.)
2 av medlemmene velges av fagorganisasjonene.”
I forrige periode fattet kommunestyret i møte den 22.11.2007 i sak 07/27 slikt enstemmig vedtak om valg av leder og nestleder i administrasjonsutvalget:
Leder: Kjell Trygve Grunnsvoll Nestleder: Rune Hagestrand
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen vil opplyse at delegasjonsreglementet vil bli justert. Utover dette ingen spesielle kommentarer til saka.
Melding om vedtak sendes til:
Dato: | 20.10.2011 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2011/1241-11 / 033 | 37 11 97 50 |
Dato: | 20.10.2011 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2011/1241-11 / 033 | 37 11 97 50 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/12 | Kommunestyret - 2011 - 2015 | 17.11.2011 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/12 | Kommunestyret - 2011 - 2015 | 17.11.2011 |
Valg av styrer, råd og utvalg for perioden 2011 - 2015 Valgnemndas innstilling:
Valg av kontrollutvalg:
Else Uyar, leder
Jan Fred Pedersen, nestleder Hans Martin Ulltveit
Varamedlemmer: Halvard Skaaland Tanja Øverland
representant fra AP/SP
Valg til KS fylkesmøte for perioden
Representant: Kjell Trygve Grunnsvoll Vararepresentant: Inger Løite
Valg av takstnemnd for ligninga
Representant: Morten Sverre Presthagen Representant: Håkon Sundsli Representant: Guro Hem Vevstad
Vararepresentant: Elise Aasbø Vararepresentant: Annie Vika Vararepresentant: Gjeruld Lunden
Saksfremlegg
Valg av representant til representantskapet i Aust-Agder kulturhistoriske senter
Representant: Kåre Dalane Vararepresentant: Mona Hoel
Valg av forhandlingsutvalg
Representant: Trond Valle Representant: Samuel Arnt Larsen Representant: Inger Løite
Vararepresentant: Åse Kristine Mæsel Trydal Vararepresentant Tormod Sødal Vararepresentant Kerstin Flaten
Som leder velges:
Valg av representant til stiftelsen Holmen Gård
Representant: Håkon Sundsli
Vararepresentant
Valg av representant til representantskapet i revisjonsdistriktet
Representant: Else Uyar Vararepresentant: Jan Fred Pedersen
Valg av representant til interkommunal legevakt
Representant: Ragnhild Løvdal Kveim Vararepresentant: Tellev Presthagen
Valg av representant til barnevernssamarbeidet i østregionen
Representant: Tone Elisabeth Sølvberg Vararepresentant: Lasse Fosse
Valg av representanter til samarbeidsutvalg i skolene og barnehagen Gjerstad skole
Representant: Gunnar Fløystad Vararepresentant: Åse Kristine Mæsel Trydal
Fiane skole
Representant: Ole Einar Seierdalen Vararepresentant: Aina Såmundsen
Abel ungdomsskole
Representant: May Yvonne Eng Vararepresentant: Lasse Fosse
Visedal barnehage
Representant: Renate Brubakken Vararepresentant: Knut Erik Ulltveit
Valg av medlem til menighetsrådet
Representant: Samuel Arnt Larsen
Vararepresentant: Ragnhild Løvdal Kveim
Valg av representant til Aust-Agder Utviklings- og kompetansefond
Representant: Kjell Trygve Grunnsvoll Vararepresentant: Inger Løite
Valg av medlem til Frivilligsentralen
Representant: Else Uyar Vararepresentant: Samuel Arnt Larsen
Representasjonsordning - mennesker med nedsatt funksjonsevne Representant Personlig vararepresentant
Mona Hoel , leder Samuel Arnt Larsen
Tor Arne Nøst, nestleder Vigdis Brubakken
Vivi Ausland Bakler Kjersti Brendalsmo
Else Uyar Edny Øybekk
Knut Hagelia Ole Einar Seierdalen
Oppnevning av støttegruppe til GUS
Representant: Samuel Arnt Larsen Representant: Else Uyar
Vararepresentant:
Valg av legatstyre
Representant: Else Uyar Representant: Knut Hagelia Representant: Håkon Sundsli
Valg av eldreråd
Representant Personlig vararepresentant
Nils Audun Gryting Alf Fjeldstad
Kjersti Brendalmo Karen Margit Sandåker
Anders Moe Eldbjørg Hagestrand
Hans Martin Ulltveit Jon Olav Gryting
Inger Løite Edny Øybekk
Valg av medlem til oppnevningsutvalget i konfliktrådet
Representant: Kai Ove Sandåker
Valg av skatteutvalg
Representant: Knut Hagelia, leder Representant: Hans Martin Ulltveit Representant: Tonje Berger Ausland
Valg av næringsutvalg
Representant personlig vararepresentant
Kjell Trygve Grunnsvoll, leder Samuel Arnt Larsen Morten Sverre Presthagen, nestleder Gunnar Fløystad Trond Valle Kai Ove Sandåker
Inger Løite Annie Vika
Guro Hem Vevstad Åse Kristine Mæsel Trydal
Valg av Heimevernsnemnd
Representant: Arnhild Fone Representant: Arne Bjørn Sunde
Vararepresentant: Samuel Arnt Larsen Vararepresentant:Inger Løite
Valg av representanter til forstanderskapet i Gjerstad sparebank
Representant: Birger Westlund Representant: Tanja Øverland Representant:Knut Erik Ulltveit Representant: Tone Vestøl Bråten
Vararepresentant: Kai Ove Sandåker Vararepresentant: Kerstin Flaten
Valg av overformynderi
Representant: Nils Audun Gryting
Friluftsrådet Sør – valg av politiske representanter Til årsmøtet.
Representant: Arne Bjørn Sunde Vararepresentant: Tanja Øverland
Friluftsrådet Sør – valg av politiske representanter Til styret
Representant: Samuel Arnt Larsen Vararepresentant: Elise Aasbø
Valg av klagenemnd
Representant: Knut Hagelia Representant: Håkon Sundsli Representant: Edny Øybekk
Vararepresentant: Guro Hem Vevstad Vararepresentant: Tone Vestøl Bråten
Valg av valgstyre
Representant: Kjell Trygve Grunnsvoll, leder Representant: Inger Løite, nestleder Representant: Samuel Arnt Larsen Representant: Ragnhild Løvdal Kveim Representant: Åse Kristine Mæsel Trydal
Vararepresentant: Kai Ove Sandåker
Vararepresentant:Rolf Arne Skogli
Møtefullmektiger til forliksrådet
Representant: Samuel Arnt Larsen Representant: Representant: Representant:
Sakkyndig nemnd (eiendomsskatt)
Representant personlig vararepresentant
Kai Ove Sandåker, leder Kåre Dalane Arnhild Fone, nestleder Inger Løite
Jan Erik Borgli Knut Erik Ulltveit
Sakkyndig ankenemnd (eiendomsskatt) Representant personlig vararepresentant
Birger Westlund, leder Elise Aasbø Brit Brendalsmo, nestleder Håkon Sundsli
??? Ulltveit Tor Arne Nøst
Valg av representant til kommunenes eiermøte i Agder energi
Representant: Kjell Trygve Grunnsvoll Vararepresentant: Inger Løite
Vedlegg:
Saksdokumenter:
Kommunelova
Rundskriv H-4/11
Likestillingsloven
Eldrerådslova
Reglement for eldrerådet
Lov om råd for menneske med nedsett funksjonsevne
Reglement for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Retningslinjer for Gjerstad ungdomsstyre (GUS)
Kommunalt delegasjonsreglement
Brev fra Forsvaret, Heimevernet
Brev fra Friluftsrådet Sør
Brev fra Gjerstad pensjonistforening
E-post fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Brev fra Kommunenes Sentralforbund (KS)
Brev fra Justis- og politidepartementet
Saksopplysninger:
Valgnemnda har ikke fremmet forslag til leder for forhandlingsutvalget. Når det gjelder eldrerådet heter det i § 2, stjernepunkt 3:
”Rådet velger selv leder og nestleder blant pensjonistene.”
Likestillingsmessige konsekvenser: Valgnemnda har tatt hensyn til dette.
De politiske partia som er representert i kommunestyret ble anmodet om å velge/oppnevne en representant hver til ei valgnemnd.
Valgnemnda har hatt et møte, og fremmer for kommunestyret en enstemmig innstilling. Likevel slik at noen av navna ikke var klare på det tidspunkt saka ble sendt ut. Disse sees i innstillinga som blanke.
Når det gjelder vararepresentanter er valgene å forstå i prioritert rekkefølge så lenge annet ikke er nevnt.
Gjerstad pensjonistforeningen ble i brev av 21.9.d.å. tilskrevet med anmodning om å komme med forslag på kandidater til eldreråd.
Pensjonistforeningen skriver i brev av 11.10.d.å. følgende:
”Gjerstad pensjonistforening har følgende forslag til medlemmer og varamedlemmer av eldrerådet for perioden 2011—2015.:
Faste medlemmer: Personlige varamedlemmer:
Nils Audun Gryting - Alf Fjeldstad
Kjersti Brendalsmo - Karen Margit Sandåker
Anders Moe - Eldbjørg Hagestrand”
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Risør og Gjerstad lokallag av NFU (Norsk forbund for utviklingshemmede) og Gjerstad revmatikerlag ble tilskrevet med anmodning om å komme med forslag til representanter. Det ble gitt frist for tilbakemelding til 15.10.d.å.
Det har bare kommet tilbakemelding fra FFO som skriver i e-post av 12.10.d.å. følgende:
”- - -
Derimot har vi hatt kontakt med Vivi A. Bakler som sitter i rådet nå. Hun ønsker å fortsette, og da hun tilhører en av våre medl.org. nemlig Revmatikerforb. mener styret i FFO at hun kan sitte som FFO`s representant i rådet.”
Valgnemnda har lagt til grunn ønskene fra pensjonistforeningen og FFO.
I retningslinjene for Gjerstad ungdomsstyre heter det i § 7 om konstituering:
”Formannskapet utnevner en politiker som skal hjelpe til med møteledelse sammen med lederen i GUS. Ytterligere en politiker utnevnes som mentor i GUS. De to politikerne skal bidra med hjelp til møteinnkalling, til å sette dagsorden og til møteledelse.”
Valgnemnda har i dette tilfellet også innstilt til medlemmer i dette utvalget.
Som kommunestyret trolig er kjent med har det pågått et arbeid med å forberede ikraftsettelse av den nye vergemålsloven. Det er ikke tatt beslutning om når tid ikraftsettelse vil skje, men det er klart at det ikke vil skje fra 1.1.2012
Det blir gjort oppmerksom på at det i forskriftene til den nye vergemålsloven er inntatt noen overgangsbestemmelser om at overformynderienes oppgaver består inntil dagens oppgaver er sluttført eller overført til den nye vergemålsmyndigheten hos fylkesmannen. Dette vil for eksempel være å avslutte regnskap for midler til forvaltning og kontroll av vergene og hjelpevergenes regnskaper.
Dette betyr at kommunene inntil videre fortsatt har ansvar for overformynderiene, og kommunene må velge overformyndere som vanlig.
Om klagenemnd:
I delegasjonsreglementets kapittel om div. styrer, råd og utvalg heter det om klagenemnd:
”Etter forvaltningsloven § 28 kan kommunestyret opprette en eller flere klagenemnder som behandler klagesaker på kommunestyrets vegne.
Sammensetning.
5 medlemmer som oppnevnes av kommunestyret. (De samme medlemmene skal utgjør valgstyret.)
Oppgaver.
Nemnda skal på kommunestyrets vegne behandle klager på vedtak som er truffet av organ som er underordnet kommunestyret.”
Det står ikke nevnt i lovverket om hvor mange medlemmer ei slik nemnd skal ha. Saksbehandler har derfor lagt til grunn det vedtaket kommunestyret gjorde når klagenemnd ble valgt i sak 2009/6. Der ble der lagt til grunn 3 medlemmer.
Rådmannens vurdering/merknader:
Valg av ulike styrer, råd og utvalg er politiske oppnevninger som rådmannen ikke innstiller til. Rådmannen vil opplyse at delegasjonsreglementet er modent for revisjon.
Melding om vedtak sendes til:
De som er valgt.
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 02.11.2011 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2011/1521-2 / 033 | 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/13 | Kommunestyret - 2011 - 2015 | 17.11.2011 |
Samuel Arnt Larsen - søknad om permisjon fra verv som folkevalgt
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret viser til Kommunelovens § 15, 2 og gir Samuel Arnt Larsen permisjon fra sine politiske verv fram til 31.12.2011.
I permisjonstida:
rykker Tanja Øverland opp som fast medlem av kommunestyret. De øvrige varamedlemmene rykker opp.
velger kommunestyret som medlem av formannskapet
velger kommunestyret som medlem av administrasjonsutvalget
Vedlegg:
Ingen.
Saksdokumenter:
Søknad fra Samuel Arnt Larsen om permisjon
Kommunelova
Kommunestyresakene 11/2 og 11/5
Saksopplysninger:
Samuel Arnt Larsen søker i skriv av 24.10.d.å. om permisjon ut året på grunn av medisinsk behandling.
Samuel Arnt Larsen ble valgt inn som nr. 2 på Det norske Arbeiderpartis liste ved høstens kommunestyrevalg.
Videre ble han i kommunestyrets møte den 20.10.d.å. valgt som medlem av formannskap og administrasjonsutvalg.
Videre skal det i møtet den 17.11.2011 velges en rekke styrer, råd og utvalg der Larsen er tiltenkt verv.
I kommunelovas § 15,2 heter det;
”Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet.”
Likestillingsmessige konsekvenser:
Kommunestyret må ta hensyn til likestillingslova ved valg av midlertidig medlem til formannskap
, administrasjonsutvalg og de andre verva Larsen måtte bli valgt inn i.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen mener søknaden er kurant og vil anbefale kommunestyret å gi permisjon som omsøkt.
Kommunestyret skal velge en rekke styrer, råd og utvalg i kveldens møte, og der Samuel Arnt Larsen velges inn må/bør det velges midlertidige medlemmer.
Melding om vedtak sendes til:
Samuel Arnt Larsen Tanja Øverland
De som blir valgt
Familiehuset
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
28.10.2011
2011/1381-2 / F30
Birger Løvdal 37 11 97 97
birger.lovdal@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/14 | Kommunestyret - 2011 - 2015 | 17.11.2011 |
Rammevedtak vedrørende bosetting av flyktninger i Gjerstad 2012 til 2015
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre ønsker å ta imot inntil 40 nye flyktninger fordelt over årene 2012 til og med 2015.
Behov for gjennomgangsboliger for flyktninger følges opp i henhold til boligsosial handlingsplan.
Det utarbeides en felles plan på tvers av enhetene i løpet av 2012 med tiltak som sikrer en best mulig inkludering av barn og voksne innvandrere i Gjerstad.
Følger saken:
K-sak 07/32
Reglement for deltakere i introduksjonsprogrammet.
Vedtatt boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommune
Aktuelle rundskriv fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) vedrørende tilskudd 2011; 01/11 og 09/11.
Samarbeidsavtale mellom NAV Gjerstad og Gjerstad kommune om gjennomføringen av introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere.
Vedlegg til saken:
Brev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) med anmodning om bosetting av flyktninger i 2012.
Info om Husbankens arbeid rettet mot flyktninger
Intern statistikk for bosetting av flyktninger i Gjerstad fra 2001 til 2011.
Saksopplysninger:
Tidligere kommunestyrevedtak:
Det siste rammevedtaket om mottak av flyktninger ble behandlet i kommunestyret 21.juni 2007 som sak 07/32;
Gjerstad kommunestyre ønsker å ta imot inntil 50 nye flyktninger fordelt over perioden 2007 til 2012.
Gjerstad kommunestyre vedtar revidert reglement for deltakere i introduksjonsprogrammet med virkning fra 1.juli 2007.
Det settes av midler til kjøp eller bygging av gjennomgangsboliger for flyktninger i handlingsplanen for 2008 til 2012.
Gjerstad kommunestyre ser det som viktig at det utarbeides en felles tiltaksplan for minoritetsspråklige barn som revideres årlig
Etter dette har det vært behandlet noen enkeltsaker i kommunestyret i forbindelse med kjøp av bolig for utleie til flyktninger. Jfr. også boligsosial handlingsplan vedtatt 19.juni 2008.
Mottak av flyktninger de siste 10 årene:
I perioden 2001 til oktober 2011 har kommunen tatt imot 97 flyktninger inkludert 10 barn som er født her og 4 i familiegjenforening. Av disse er 14 flyttet fra kommunen, mens en er død.
Netto bosetting pr. oktober 2011 for hele 10-årsperioden er 82 personer, mens resultatet for de siste 5 år er netto 51 personer. Det vil si at ca 85 % fortsatt bor i kommunen. Det vises for øvrig til vedlagt statistikk.
FLYKTNINGER BOSATT FRA 2001 TIL OG MED 2006
Alle flyktningene i denne perioden kommer fra Tsjetsjenia.
Boligforhold:
Pr. oktober 2011 bor det 31 flyktninger som er bosatt i perioden 2001 til 2006. De er fordelt på 5 boenheter der det bor til sammen 31 personer.
Pr. oktober 2011 er 1 kommunale utleiebolig, mens 4 familier har bygget sine egne hus. Det som har gjort dette mulig er at familiene har egen inntekt, og at de gjennom Husbanken har fått tilskudd og lån.
Alle bor på Brokeland / Fiane området.
Utdanning, arbeid og inntekt:
Gjennom introduksjonsprogrammet har familieforsørgerne tatt sertifikat for personbil, lastebil og buss. Gjennom utplassering i bedrifter i Gjerstad og omegn har alle etter hvert kommet inn i faste jobber knyttet til transport, byggeindustri og mekanisk industri. På grunn av nedleggelse av industrivirksomhet og egen helsesituasjon har enkelte nå oppfølging av NAV med tanke på omskolering og tilrettelegging for annen jobb. Det har vist seg at mødrene kun sporadisk har kommet i jobb. Årsaken er store barnekull som disse familiene har, og at kjønnsrollemønsteret nok er noe forskjellig fra vår kultur.
2
FLYKTNINGER BOSATT FRA 2007 TIL OKTOBER 2011
Pr. oktober 2011 bor det 51 flyktninger som har hatt opphold mindre enn 5 år. Disse kommer fra:
8 fra Tsjetsjenia
39 fra Eritrea
3 fra Afghanistan
1 fra Irak
Av disse er 14 overføringsflyktninger gjennom FN, 4 i familiegjenforening med asylant og 33 som har opphold med behov for beskyttelse (Asyl) eller på humanitært grunnlag.
Det som skiller gruppene er rettigheter til blant annet trygd. De med asylstatus og overføringsflyktninger har trygderettigheter fra dag 1, mens en person med opphold på humanitært grunnlag må opparbeide seg denne rettigheten gjennom arbeid og inntekt.
Bolig:
Flyktningene er fordelt på følgende boenheter:
8 familieleiligheter der det bor 33 personer
4 bofellesskap der til bor 2 personer i hver av disse
10 enslige i egne leiligheter
Av 22 leiligheter pr. oktober 2011 er 11 kommunale utleieboliger og 11 blir leid av private.
Av de 51 flyktningene er 16 personer bosatt på Brokeland / Fiane området, fordelt på 8 leiligheter. De resterende 35 bor i øvre bygda, fordelt på 14 leiligheter.
Husbanken gir gunstige lån og tilskudd til flyktninger som ønsker å etablere seg i egen bolig, og til kommunale utleieboliger. Se vedlagt info fra Husbanken.
Utdanning, arbeid og inntekt:
I gruppen på 51 personer er det:
18 barn /unge har tilbud gjennom barnehage og grunnskole.
2 unge voksne har tilbud ved voksenopplæringen i Risør som forberedelse til videregående / annen utdanning
5 unge voksne har tilbud ved videregående skoler i Risør og Tvedestrand
5 personer har avsluttet introduksjonsprogrammet, og nå blir fulgt opp av NAV med tanke på videre opplæring/kurs, praksisutplassering og jobbsøking.
1 person har fødselspermisjon fra introduksjonsprogrammet.
5 har tilbud om introduksjonsprogram ut 2012
3 har tilbud om introduksjonsprogram frem til våren 2013.
12 avslutter introduksjonsprogrammet i januar 2012 eller våren 2012. Av disse fortsetter 4 et utdanningsløp der de kan søke om lån og stipend.
Av de som er i introduksjonsprogrammet pr. dato er det etablert følgende avtaler om språk og arbeidspraksis 2 dager i uka:
1 plass på Lyngrillen
2 plasser på SFO Fiane skole
1 plass på SFO Gjerstad skole
2 plasser i enhet for pleie og omsorg
1 plass i barnehagen
1 plass på Brokelandsheia garn og blomster
1 plass på Holmen Gård
1 plass i Familiehuset
3
I 2012 vil det være ca. 16 personer som må følges opp av NAV i samarbeid med flyktningtjenesten. Dette arbeidet er alt startet høsten 2011. Hovedutfordringen i 2012 og fremover er å skaffe nok praksisplasser og senere jobb for disse i Gjerstad eller i nabokommunene. Jfr. egen samarbeidsavtale mellom NAV Gjerstad og Gjerstad kommune om gjennomføringen av introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere.
Siden de fleste ikke har egen bil, vil de være helt avhengig av busstilbud eller andre ordninger for å komme til skole eller jobb. Flyktningtjenesten har derfor praktisert en støtteordning som forutsetter at den enkelte flyktning betaler utgiftene til sertifikat selv, men kan søke om å få dekket kr. 6000 til kjøreskole og kr. 4000 til oppkjøring. På voksenopplæringen får alle som ønsker det tilbud om gratis trafikkalt grunnkurs. Noen har i tillegg fått et kortsiktig sosiallån som betales tilbake ved trekk i introduksjonsutbetalingen. Gjennom disse tiltakene har hele 4 personer fått lappen i det siste. Erfaringen fra tidligere bosetting er at sertifikat fører til at flyktningene lettere får seg jobb.
Barnehage, Skole og SFO:
Det er helt avgjørende at minoritetsspråklige barn stimuleres fra første dag, både for å lære seg norsk, og for å integreres. Kommunen motiverer og legger derfor spesielt til rette for at barn i innvandrerfamilier får tilbud i barnehage og SFO. Foreldre som er i introduksjonsprogrammet får refundert 40 % av kostnadene til barnehageplass og alle utgiftene til SFO. Denne ordningen er en felles for kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei, Froland og Åmli.
I kommuneplanen punkt 5.3.1, veien til en god utdanning, står det blant annet; ”Gjerstad har mange barn med minoritetsspråklig bakgrunn. For disse er det viktig å bli integrert og at de utvikler språk, kunnskaper og personlighet i et trygt og inkluderende miljø. Egen plan for oppfølging av minoritetsspråklige barn i barnehage og skole er viktig redskap i dette arbeidet.”
Statlig tilskudd til integrering og opplæring i Norsk og samfunnsfag:
Stortinget vedtar justerte tilskuddsatser for hvert budsjettår. Rundskriv 01/11 OG 09/11 fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) gir nærmere informasjon. www.imdi.no
Statlig integreringstilskudd (kap. 651, post 60) utbetales for personer som har fått beskyttelse (asyl)l i Norge eller personer som har fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag etter utlendingsloven § 8 annet ledd. Tilskuddet gjelder også personer som har fått kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon og overføringsflyktninger med innreisetillatelse. I tillegg kommer familiegjenforening med disse gruppene, både de som kommer til Norge samtidig med hovedperson og de som får familiegjenforening på et senere tidspunkt.
Tilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv.
Erfaringene viser at et godt arbeid de første årene bidrar til lavere utgifter i årene etter at tilskuddet er falt bort
Integreringstilskuddet skal sammen med bl.a. tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (kap. 651, post 61), finansiere kommunenes utgifter til introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. Inntekter og utgifter fremkommer i Familiehusets budsjett. I tildelt budsjettramme for enheten er det helt fra etableringen i 2007 forutsatt et netto overskudd på inntekter og utgifter til flyktningene.
4
Det ordinære rammetilskuddet:
Den enkelte flyktning teller på samme måte som øvrige innbyggere når rammefinansieringen til kommunen beregnes. De som alt er kommet til Gjerstad som flyktning eller innvandrer, og de man planlegger for, utgjør et betydelig beløp i denne sammenheng.
Kommunens ansvar for opplæring i Norsk og samfunnsfag for nyankomne flyktninger og innvandrere:
For å gjennomføre kravet til opplæring i norsk og samfunnsfag for nyankomne flyktninger og innvandrere har Gjerstad kommune inngått samarbeid og avtale med voksenopplæringen i Risør. (VIRK)
Kommunen har ansvar for å tilby nødvendig opplæring, gjøre vedtak og sende inn dokumentasjon til myndighetene på gjennomføring. Det som blir registrert er avgjørende for om vedkommende får bosettings – og oppholdstillatelse i Norge. For å følge opp alle innvandrere og flyktninger som kommer til landet er det opprettet et statlig Norsk introduksjonsregister - NIR. De som arbeider i flyktningtjenesten i Gjerstad har sammen med kontaktperson på VIRK tilgang til dette. Søknad om tilskudd gjennom fylkesmannen skjer også via NIR hvert kvartal.
Lovverk og forskrifter:
Innvandrere og flyktninger har rett til samme tjenester som øvrige borgere i Gjerstad kommune.
Ved siden av de lover og forskrifter som gjelder for tjenesteyting fra sosial, skole, barnehage, helse m.v., må kommunen forholde seg til Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) og forskriftene til denne.
Introduksjonslovens formål er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv, og deres økonomiske selvstendighet.
Saksfremstilling:
Statlige myndigheter forventer at kommunene i Norge organiserer og legger til rette for mottak av nye flyktninger hvert år. Samtidig må dette skje i et omfang som sikrer en god integrering i det norske samfunn. I den anledning mottar kommunen hvert år en anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om å ta imot flytninger.
Antall flyktninger som kommunen skal motta må være politisk forankret med vedtak i kommunestyret. I Gjerstad legges det opp til at kommunestyret gjør et rammevedtak som gjelder for 4 år fremover.
For å ta imot flyktninger må kommunen stille med egnede boliger. Gjennom vedtatt Boligsosial handlingsplan for Gjerstad er det laget en plan som skal sikre dette. Når flyktningene får egen fast inntekt vil de ha mulighet for å kjøpe den kommunale utleieboligen de bor. Husbanken gir tilskudd og gunstige lån til denne type bolig, Jf. Vegårshei - modellen.
Erfaringen viser at de fleste flyktninger etter hvert blir etablert med jobb og bolig. De er derfor en ressurs i forhold til arbeidskraft og bosetting. Forutsetningen er at intensjonen med Integreringsloven følges opp. Dette innebærer et toårig løp der den enkelte får nødvendig opplæring i norsk og samfunnskunnskap, samtidig som vedkommende får språk- og arbeidstrening på en arbeidsplass. Målet er at de fleste skal være etablert i jobb og egen bolig etter 3 – 4 år i kommunen. Introduksjonsprogrammet stiller klare krav til flyktningene som kommer til kommunen, jfr. eget reglement som er vedlagt.
5
Mottak av familier med barn stiller store krav til god samhandling mellom familiene, barnhage, skole, helsestasjon og PP tjenesten. Det vil også ofte være behov for å koble inn psykisk helse og barnevernstjenesten i forhold til barn eller voksne som har opplevd traumer, eller har problemer av andre årsaker. Alle enhetene som tilbyr nødvendige tjenester har et selvstendig ansvar for å følge opp tiltak iht. lov og forskrift.
God integrering forutsetter;
Norskkunnskaper og kunnskap om det norske samfunn
At det tilrettelegges for utdanning, sysselsetting og språkpraksis
At flyktningene gjennom barnehage, skole og voksenopplæring lærer om norske ”koder” og mulighet til å forstå de ”begrepene” som brukes i Norge.
At flyktningene gis hjelp til å sette ord på følelser og bearbeide evt. traumer.
Boliger med tilfredsstillende standard på Sunde /Fiane / Brokelandsheia eller i Øvre Gjerstad.
Tilby tidlig plass i barnehage som gjør at barna får en bedre start på skolen
Gode og realistiske holdninger og forventninger hos flyktningene og fastboende
At alle som arbeider med innvandrerne kan drøfte og samordne tiltakene, og utvikle felles rutiner og vite hvem som har ansvar for hva.
Fokus på bygging av sosiale nettverk, og etablering av fadderfamilier, samt gi nok informasjon
Iverksetting av spesielle tiltak må følges opp med enkeltvedtak
For å lykkes arbeidet med god integrering er det viktig å ha god oppfølging av de flyktningene som kommer. Hovedoppgavene til flyktning- og programrådgiver er saksbehandling, økonomistyring, tilrettelegge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap, kartlegge kompetanse og muligheter for den enkelte, skaffe språk- og arbeidstrening på aktuelle arbeidsplasser, jobbsøking i samarbeid med NAV, samarbeid med barnehage, skole, frivillige organisasjoner og andre om fritidstilbud og aktiviteter, og ikke minst nødvendig praktisk opplæring og bistand i det daglige.
Stillingsressurser til flyktningtjenesten blir vurdert og tilpasset årlig til de utfordringer og oppgaver som til en hver tid foreligger. Lønn dekkes innenfor de tilskudd kommunen mottar til integrering.
De siste årene har det kommet mange enslige flyktninger til Norge, noe som fører til at Gjerstad har måtte ta sin del av disse. Utfordringene er å skaffe nok boliger og at det er behov for økt individuell oppfølging. Noen av de enslige er under 20 år. De har behov for mer tett oppfølging fra flyktningtjenesten, og det må være et større fokus på blant annet fritidsaktiviteter.
I forbindelse med inntak av nye flyktninger må man vurdere hvilke nasjonalitet og folkegruppe som er aktuelt å bosette. Anbefalingen fra IMDi er å veksle litt, slik at ikke en gruppe blir for dominerende i kommunen. .
Rådmannens vurdering/merknader:
Gjerstad kommune har etter hvert fått lang erfaring med å ta imot flyktninger. Som vedlagt statistikk viser har dette gitt synlig tilvekst av nye innbyggere i Gjerstad. Gledelig er det å registrere at ca. 85 % av bosatte flyktninger de siste 10 årene fortsatt bor her. Viktige suksessfaktorer er tilbud om egnede boliger, utdanning, jobb, fritidstilbud og nettverk.
Arbeidet med mottak og bosetting av flyktninger i Gjerstad har til nå et godt omdømme og er synlig i bygda. Utfordringen fremover er å opprettholde og styrke et fortsatt engasjement i befolkningen til å inkludere innvandrerne i fellskap og aktiviteter.
6
Det påhviler kommunen et stort ansvar å ta imot flyktninger, og oppfølgingen av de som kommer krever et målrettet arbeid. For nyankomne flyktningene er det viktig at de raskt finner sin plass i lokalsamfunnet i Gjerstad, føler seg velkommen i bygda vår og møter et inkluderende felleskap. Spesielt er dette viktig for barna.
For den neste 4-års periode foreslår rådmannen å ta imot inntil 40 nye flyktninger. Erfaringene viser at et gjennomsnitt på 10 flyktninger i året er noe Gjerstad kommune kan klare, og som gir mulighet for kontinuitet i arbeidet.
Kommunen har utfordringer fremover med å få til en bærekraftig utvikling, blant annet opprettholde og helst øke innbyggertallet. Mottak av flyktninger vil representere en viktig ressurs for kommunen fremover – økonomisk og menneskelig.
For å lykkes med integrering og oppnå formålet med integrasjonsloven; dvs. styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv, og deres økonomiske selvstendighet, må hele befolkningen i Gjerstad ta ansvar.
Kompetanse omkring arbeid med flyktninger må bygges opp slik at det ikke bare hviler på få personer. Innsatsen må til enhver tid tilpasses hvem, og hvor mange som blir tatt imot.
Mange flyktninger bærer med seg traumatiske opplevelser, noe som tjenesteapparatet må fange opp og hjelpe den enkelte med å bearbeide. I Gjerstad har Familiehuset med alle sine faggrupper en bred kompetanse for å hjelpe og følge opp i forhold til dette sammen med øvrige tjenester.
Rådmannen foreslår at det utarbeides en felles plan for inkludering av innvandrere og flyktninger i Gjerstad. Begrunnelsen er å sikre bredde og engasjement i arbeidet med å inkludere, og legge grunnlaget for deltakelse og mangfold.
7
Tabell som viser bosetting inklusive fødte i Gjerstad, familiegjenforening og flytting mv. fra 2001 til og med oktober 2011.
Bosatt år | Tekst | Over 18 år | Barn | Sum | Flyttet | Annet | Merk | Netto boset. pr. 01.11.11 |
2002 | 2 familier | 4 | 9 | 13 | 13 | |||
2003 | Enslige | 2 | 2 | 4 | 2 | 04 og 05 | 2 | |
2003 | 2 familier | 2 | 9 | 11 | 7 | 1 fam.10 | 4 | |
2004 | 1 familie | 2 | 5 | 7 | 7 | |||
2006 | 1 familie | 2 | 3 | 5 | 5 | |||
2006 | Enslige | 1 | 1 | 1 | 2007 | 0 | ||
2007 | 2 familier | 5 | 4 | 9 | 1 | :fød i 201 | 8 | |
2008 | 1 familie | 1 | 1 | 2 | 2 | |||
2008 | Enslige | 1 | 1 | 1 | ||||
2009 | Enslige | 13 | 13 | 4 ,- | 09og 11 | 9 | ||
2009 | 2 familier | 4 | 3 | 7 | 7 | |||
2010 | Enslige | 3 | 3 | 6 | 6 | |||
2010 | 3familier | 7 | 8 | 15 | 15 | |||
2011 | Enslige | 3 | 3 | 3 | ||||
Perioden | 2002 - 2011 | 50 | 47 | 97 | 14 | 1 | 82 | |
Perioden | 2007 - 2011 | 37 | 19 | 56 | 4 | 1 | 51 |
I perioden 2001 til 2011 er det født 10 barn i familiene som er bosatt. Det er også kommet 4 personer i forbindelse med familiegjenforening. Dette tilsvarer like mange som har flyttet i de siste 10 årene.
De som bosettes går på voksenopplæringen i Risør for å lære norsk og samfunnsfag, vanligvis 2 - 3 års varighet. De ungdommene som mangler grunnskole fra sitt hjemland går på eget opplegg gjennom voksenopplæringen. Flere har startet på videregående utdanning etter dette.
Ut fra sin alder har barna tilbud gjennom kommunes barnehage og skole. De fleste i barneskolealder har i tillegg deltatt på SFO.
Tabell som viser innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Gjerstad pr. 01.01.2011
Alle innvandrere | Innvandrere fra EU/EØS, USA, Canada og New Zealand | Innvandrere fra resten av verden | Innvandrere i prosent av folketallet | ||
Alle inn - vandrere | Fra EU/EØS m.fl. | Fra resten av verden | |||
197 personer | 70 personer | 127 personer | 7,9% | 2,8% | 5,1 % |
Fordeling på land, se neste side.
0911 Gjerstad
Russland inkl. Tsjetsjenia Polen
Eritrea
Bosnia-Hercegovina Tyskland
Danmark Afghanistan Sudan Andre
Sum
Pr. 01.01
2011
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
39
30
30
22
12
10
9
8
37
197
Di
lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet
MOTTATT GJERSTAD KOMMUNl: | ||
2 7 SEPT 2011 | ||
Arkivnr. | I J'JIJrn.1111! |
MOTTATT GJERSTAD KOMMUNl: | ||
2 7 SEPT 2011 | ||
Arkivnr. | I J'JIJrn.1111! |
Gjerstad kommune 4980 Gjerstad
Vær vennlig og distribuer brevet tll:
Ordfører Rådmann
NAV/Flyktningtjenesten
IMDI S.r
Postadresse:
Postboks 64 7
4666 Kristiansand
Besøksadresse: Tordenskjoldsgt. 9 Kristiansand
post:
Sent ralbord :
24 16 88 00
DERES REF VÅR REF
09-00471
DATO
23.09.2011
Telefaks:
38 02 04 80
Org.nr.:
988 715 ..io5
Anmodning om bosetting av flyktninger i 2012
I 2012 ventes det at 6700 flyktninger trenger en kommune å flytte tll, 400 av disse er enslige mindreårige. Tallet inkluderer personer som får oppholdstillatelse etter søknad om asyl, samt overføringsflyktninger som Norge forplikter seg til å ta I mot.
Også i 2012 vil det være flest enslige som har behov for å bli bosatt i en kommune.
IMDi ber Gjerstad kommune om åta imot 10 nyankomne for bosetting I 2012.
Det er til stor hjelp hvis kommunen fatter presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes, og unngår vedtaksformuleringer som skaper uklarhet i hvor mange flyktninger kommunen faktisk kommer til å ta imot.
IMDi sør har i samarbeid med KS foretatt fordelingen mellom kommunene i vår region.
For å sikre en mer forutsigbar situasjon for både din kommune og IMDi er det viktig med en jevn bosetting gjennom hele året. Dette bidrar også til at den enkelte flyktning ikke må vente unødvendig lenge i mottak i påvente av ledige plasser i kommunene. Målet er at flyktninger skal bosettes i en kommune innen 6 måneder etter vedtak om opphold, og innen 3 måneder for enslige mindreårige.
Arbeid er en av de viktigste nøklene til god integrering. Å være i arbeid gir både økonomisk selvstendighet og økt selvfølelse for den enkelte flyktning, samtidig som
det bidrar til sosial inkludering. For å få flest mulig flyktninger over i arbeid er det viktig å ha fokus på kvalitet i introduksjonsprogrammet, og god opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
Deltakelse i fritidsaktiviteter fremmer også integrering og er en ressurs med stort ubrukt potensiale. IMDi har inngått intensjonsavtaler med Norges Røde Kors, Norges Fotballforbund, Redd Barna, Norske Kvinners Sanitetsforening og Norsk Folkehjelp for
å styrke det lokale integreringsarbeidet. Vi oppfordrer kommunen til å kontakte
lokale lag og foreninger for å få til en dialog om hva de kan bidra med for å gi bosatte flyktninger et større tilbud om aktiviteter i deres kommune.
·-
IMDI ønsker svar på anmodningen Innen 15. desember 2011. Vennligst send kommunenes vedtak på epost tll post@lmdj.no med kopl til KS v/Nlna Gran njna,gran@ks.no.
Hvis dere ønsker mer Informasjon kan dere ta kontakt med Tore Engelsen, ten@lmdl.no, tlf. 95456901 I IMDI sør. VI kan også stille på et møte med kommunen dersom det er ønskelig.
Mer utfyllende Informasjon om tilskuddsordninger, rundskriv med mer I forbindelse med bosetting av nyankomne tll Norge, finnes på IMDI sine hjemmesider: www.imdl.no. VI viser også til vedlagte faktaark fra Husbanken, hvor Husbankens økonomiske virkemidler og opplærlngsverktøy er forklart.
VI ser fram til å fortsette det gode samarbeidet med din kommune I 2012!
Med hilsen
for lntegrerlngs- og mangfoldsdirektoratet Sør
\(
Tormod Fl je reglondlre tør
Tore Engelsen rådgiver
Side 2 av 2
. ff ..
Økonomiske virkemidler
Bostotte
Personer som deltar i introduksjonsprogrammet har rett til å søke bostøtte. Generelt har alle med lav inntekt og høye boutgifter krav på bostøtte.
" Holtgtilskudd til utleieboliger
Tilskuddet gis til kommuner, stiftelser og lignende, og formålet er å øke antall utleieboliger til vanskeligstilte på boligmarkedet.
·· Bollgt I udd til etabl ering
Boligtilskudd til etablerlng gis til kommuner for vlderetildeling. Tilskuddet kan gis i kombinasjon med startlån for å redusere lånebyrden. Tilskuddet er sterkt behovsprøvd, og det legges vekt på behovet for bolig og om den økonomisk vanskelige situasjonen er av varig karakter.
Startlan
Startlån gis til kommuner for viderefordeling til enkeltpersoner. Startlånet kan benyttes til topp- eller fullfinansiering ved kjøp av bolig, og kan også gis til refinansiering og til toppfinansiering ved bygging av ny bolig.
G, unn16ri
Enkeltpersoner kan søke om inntil 80 prosent finansiering til oppføring av ny bolig. Lånet gis også til kommuner eller stiftelser til kjøp og oppføring av utleieboliger - ofte i kombinasjon med tilskudd. Det stilles krav rundt tilgjengelighet, miljøvennlighet og energieffektivitet i boligene.
Opplæring og verktøy
"Å. ho "
Nettbasert opplæringsverktøy på syv språk utviklet i samarbeid med Migranorsk AS. Kurset retter seg mot flyktninger og innvandrere og er en del av den obligatoriske norskundervisningen ved 75 læresteder. "Åbo" er et gratis kurs som gir deltakerne kunnskap om det å bo i Norge.
" Bohg r tll llyklni ger og I nvandr I e"
En brosjyre om tilskuddsordninger rettet mot arbeidet med framskaffelse av boliger til flyktninger og innvandrere. Brosjyren er utarbeidet I et samarbeid mellom IMDi og Husbanken.
Hostottekalkulatoren
Bostøttekalkulatoren er et verktøy for å beregne forventet bostøtte i forhold til inntekter og boutgifter.
REGION SØR
Bollg er grunnlaget for Inkludering og deltakelse I samfunnet. Husbanken har flere økonomiske virkemidler som kan bidra til at flyktninger og
Innvandrere kan skaffe seg gode boliger.
Husbankens tilskudds- og låneordninger er rettet mot bAde kommuner og enkeltpersoner. Gjennom aktiv bruk av ordningene, kan mennesker som er I en vanskelig situasjon på boligmarkedet fA hJelp til A skaffe seg en bolig eller bli boende I en bolig.
For mer Informasjon om Husbanken sitt arbeid på omrtdet og Husbankens virkemidler, se www.husbanken.no under "Bollgsoslalt arbeid".
Alle skal bo godt og trygt
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 06.10.2011 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2011/1371-2 / 033 | 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/15 | Kommunestyret - 2011 - 2015 | 17.11.2011 |
Sekretariatafunksjon for kontrollutvalget for 2012 og 2013
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre velger Aust-Agder fylkesrevisjon som kontrollutvalgets sekretær for årene 2012 og 2013.
Vedlegg:
k 15/11
Saksdokumenter:
e 06/79 og 10/28
t om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner
k 12/11
Saksopplysninger:
I forskrift om kontrollutvalg, § 20, heter det:
”Kommunestyret eller fylkestinget skal sørge for at kontrollutvalget har sekretariatsbistand som til enhver tid tilfredstiller utvalgets behov.
Sekretariatet skal påse at de saker som behandles av kontrollutvalget er forsvarlig utredet og at utvalgets vedtak blir iverksatt.
Sekretariatsfunksjonen kan ikke legges til kommunens eller fylkeskommunens administrasjon. Den som utfører revisjonsoppgaver for den aktuelle kommunen eller fylkeskommunen kan ikke utøve sekretariatsfunksjoner for kontrollutvalget.
Den som utfører sekretariatsfunksjon for kontrollutvalget er direkte underordnet kontrollutvalget og skal følge de retningslinjer og pålegg som utvalget gir. Administrasjonssjefen har innenfor kontrollutvalgets myndighetsområde ikke instruksjons- eller avgjøringsmyndighet overfor sekretariatet.”
Kommunestyret fattet følgende vedtak i sak 06/79 under sitt møte den14.12.2006
”Avtalen om sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget mellom fylkesrevisjonen i Aust-Agder og Gjerstad kommune forlenges. Avtalen løper frem til 2010 med ett års gjensidig oppsigelsesfrist.”
Videre ble det i kommunestyremøtet den 25.3.2010 fattet slikt vedtak i sak 10/28:
”Avtale om sekretariatsfunksjonen mellom fylkesrevisjonen i Aust-Agder og Gjerstad kommune forlenges. Avtalen løper fram til 31.12.2011 med ett års gjensidig oppsigelsesfrist.”
Kontrollutvalget fattet slikt vedtak i sak 12/11:
”Til neste møte i kontrollutvalget forbereder kontrollutvalgets leder i samråd med revisor, en sak om tilbud og valg av sekretariat for Gjerstad kontrollutvalg.”
Arendal revisjonsdistrikt sendte så ut forespørsel til 4 tilbydere av tjenesten. Det kom bare inn et tilbud fra Aust-Agder fylkesrevisjon. Tilbudet var på kr 590 pr. time + mva.
Økonomiske konsekvenser:
Nåværende ordning for kontrollvalgssekretariat koster kr 575 pr. time + mva. Ny avtale har en pris på kr 590 pr. time + mva. En økning på ca. 3 %.
Personalmessige konsekvenser:
Ingen.
Rådmannens vurdering/merknader:
Arendal revisjonsdistrikt mener at tilbudet fra Aust-Agder fylkesrevisjon er akseptabelt. Den konklusjonen slutter rådmannen seg til.
Melding om vedtak sendes til:
Aust-Agder fylkesrevisjon, sekretær for kontrollutvalget, Postboks 788, Stoa, 4809 Arendal Arendal revisjonsdistrikt, pb. 63, 4801 Arendal
GJERSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET
GJERSTAD KOt.lMUNE |
2 6 SEPT 2011 |
Arkivnr. Journalnr , 131 |
GJERSTAD KOt.lMUNE |
2 6 SEPT 2011 |
Arkivnr. Journalnr , 131 |
.; Gjerstad kommune
i
4980 Gjerstad
VALG AV SEKRETÆR FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2012 OG 2013
Kontrollutvalget ble i møte den 21.09.2011, sak 15, forelagt følgende saksutredning: Sak nr: 15/11 Saksbehandler: Else Uyar
Sak: Valg av sekretær for kont rollutvalget for 2012 og 2013
Sekretæren er inhabil i denne saken, jfr. forvaltningslovens §6, første ledd, bokstav a og §8, første ledd.
Vedlegg til saken:
Kontrollutvalgets vedtak i sak nr. 11/ 11
Tilbudsforespørsel
Tilbudsprotokoll og notat
Bakgrunn for saken
Som en konsekvens av endringer i kommunelov og forskrift for kontrollutvalg, var det fra og med 01.01.05 ikke lenger adgang for kommunens revisor til å være sekretær for kontroll utvalget. Det ble i 2004 drøftet ulike modeller for å oppfylle forutsetningene med
endringen. Resultatet ble at Gjerstad kommune inngikk avtale med fylkesrevisjonen i Aust Agder om utførelse av sekretariatsoppgaven for 2005. Avtalen ble videreført for 2006 og senere også for årene 2007 t.o.m. 2011.
På denne bakgrunn må det nå tas stilling til ordningen fra 01.01.12.
Kontrollutvalgets behandling
Kontrollutvalget drøftet i møte 13.04.11 den videre oppfølgingen og fremgangsmåten for valg av sekretær for kontrollutvalget etter 31.12. 2011. Det var enighet i kontrollutvalget om at valg av sekretær skulle skje etter innhentet tilbud, og for 2 år. Tilbudsforespørsel sendes til 3 nærliggende offentlige revisjonsenheter som tilbyr sekretariatstjenester og til 1 etablert kontrollutvalgssekretariat. Kjøp av sekretærtjenester for kontrollutvalget i Gjerstad er budsjettert med 37.000 kroner årlig for årene 2012 og 2013.
Kontrollutvalget fattet i sak 11/ 11 slikt vedtak:
Til neste møte i kontrollutvalget forbereder kontroUutvalgets leder i samråd med revisor, en sak om tilbud og valg av sekretariat for Gjerstad kontroUutvalg.
SEKRETÆR FOR KONTROLLUTVALGET: AUST-AGDER FYLKESREVISJON
Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 37017390 E-postadresse: per.harald.roed@austagdertk.no Postnoks 788 STOA Ragnvald Telefa,c: 370 17303 Organisasjonsnr.: 974644657
4809 ARENDAL Blakstadsvei I
.. ;-y..,..,. - • ··- ·..· , · : ;; ••• - • · - •• 1
2
Videre oppfølging av vedtaket
Arbeidsgruppen bestående av kontrollutvalgets leder og revisjonen v/ revisj onssjef har med henvisning til kontrollutvalgets vedtak og i samsvar med lov om offentlige anskaffelser, sendt ut tilbudsforespørsel til fire valgte enheter med kompetanse på sekretæroppgaver i kommuner/ fylkeskommuner.
Tilbudsforespørsel med krav til utforming, kvalifikasjoner og kriterier ble sendt pr. e- post
til følgende:
Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS
Agder Sekretariat
Vest-Agder fylkesrevisjon
Aust-Agder fylkesrevisjon
Det var satt en tilbudsfrist til 20.08.11
Videre oppfølging av saken
Ved fristens utløp var det mottatt kun ett tilbud. Tilbudet fra Aust-Agder fylkesrevisjon ble gjennomgått og akseptert , jfr. protokoll.
Etter forskrift for kontrollutvalg, § 20, sendes kontrollutvalgets vedtak til kommunestyret for videre behandling/ orientering.
Forslag til vedtak:
Aust-Agderfylkesrevisjon velges som kontrollutvalgetssekretær for årene 2012 og 2013. Etter forskrift for kont roll utvalg , § 20, sendes kontrollutvalgets innstilling til kommunestyret for behandling/ or ientering.
VEDTAK:
Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Sekretæren viser til ovenstående og ber om at saken forelegges kommunest yret. Det bes om tilbakemelding når kommunestyret har behandlet saken.
Med hilsen
Vedlegg: 2
Kopi u/ vedlegg: Kontrollutvalgets leder Else Uyar
Arendal Revisjonsdistrikt IKS
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
07.11.2011
2011/1498-3 / U63
Birger Løvdal 37 11 97 97
birger.lovdal@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/16 | Kommunestyret - 2011 - 2015 | 17.11.2011 |
Søknad om skjenkebevilling - Bankplassen Inger Haaland Røed
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre gir serveringsstedet Bankplassen, org nr 997 437 365 v/ eier og daglig leder Inger Haaland Røed, bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk på følgende vilkår frem til 31.02.2012:
Det tillates skjenking av alkoholholdig drikk med innhold lavere enn 22 volumprosent, begrenses til lokaler på Brokelandsheia gnr 3, bnr 314/2 fra kl. 09:00 til 24:00. Gjelder kafé inne og på avgrenset terrasse ute.
Skjenkebevillingen forutsetter at skjenkebestyrer Inger Haaland Røed har bestått kunnskapsprøve om alkohollovgivningen.
Virksomheten skal føre internkontroll, jf. Alkoholforskriften kapittel 8.
Skjenkebevillingen forutsetter godkjent serveringsbevilling.
Vedtaket er hjemlet i Alkoholloven §§ 1-4b, 1-7ff, 4-1, 4-2, 4-3, 4-4 og forskrift av 8.juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk mv.
Vedlegg:
Søknad
Følger saken:
· Alkoholloven og forskrift til denne
· Uttalelse fra politiet
· Uttalelse fra NAV
· Skatteattest
· Tegninger over skjenkeareal
Saksopplysninger:
Inger Haaland Røed søker om skjenkebevilgning for øl og vin på Bankplassen, som åpner dørene i desember 2011.
Bankplassen ligger på Brokelandsheia og er en kombinert gavebutikk og kaffe - bar. Åpningstiden vil normalt være fra 09.00 til 17.00. Daglig leder regner med å ha diverse arrangementer på kveldstid og kanskje åpent noen kvelder i uka. Søndag stengt.
Det blir også lagt til rette for servering ute på en avgrenset terrasse..
Politi, skattemyndigheter og NAV har ingen merknader til at bevilling gis. NAV presiserer at området for servering ute må være tydelig avgrenset.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen er glad for etablering av ny virksomhet på Brokelandsheia, og at det satses på en spennende kombinasjon med gavebutikk, kaffe - bar og diverse kulturarrangementer med mer..
Rådmannens har i saken vurdert kommunestyrets føringer i ruspolitisk handlingsplan 2008 til 2012. Det samme er alkohollovens formål som tar sikte på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer i samfunnet.
Slik konseptet er skissert i søknaden blir skjenking av alkoholholdig drikk knyttet til kafévirksomhet på dagtid og noen kvelder i uka.
Ut fra alkoholpolitiske hensyn mener rådmannen generelt at antall skjenkesteder bør begrenses. I denne saken vil innstillingen likevel bli en anbefaling om å gi bevilling. Begrunnelsen er virksomhetens profil, åpningstider og føringene som kommunestyret gav ved behandling av gjeldende ruspolitisk handlingsplan.
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
09.11.2011
2009/1334-10 / L05
Tonje Berger Ausland
37 11 97 74
tonje.berger.ausland@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/17 | Kommunestyret - 2011 - 2015 | 17.11.2011 |
Planleggingsprosessen på Brokelandsheia fra 2008 og fram til i dag
Rådmannens innstilling:
Saken tas til orientering.
Vedlegg:
Næringsutredning fra Econ, rapport av 09.03.07 (vedlagt)
Sluttrapport fra Plansmie i Gjerstad Kommune 16. til 19.mars 2009 (vedlagt)
Illustrasjonsplan 2029, overordnet planresultat fra plansmia (vedlagt)
Vedtatt utviklingsplan av 19.11.09 deles ut i møtet
Saksdokumenter:
Oppretting av styringsgruppe, som skal vedta endelige avgjørelser, under plansmie for videre utvikling av Brokelandsheia, kommunestyresak 29.01.09.
Godkjenning av utviklingsplan for Brokelandsheia - underveis til stasjonsby, saksnr. 09/79, Kommunestyret 19.11.09
Saksopplysninger:
Etter å ha vært gjennom en kartleggings-/analyseprosess, gjennomført av Econ (se vedlegg), ble det bestemt å sette i gang et tre-årig prosjekt i kommunen for å se på videre utvikling og planlegging av Brokelandsheia. Det ble ansatt en egen prosjektleder i mars 2008.
På denne tiden var man i sluttfasen av et arbeid med en reguleringsplan for Brokelandsheia, som ble endelig vedtatt 18.12.08.
En av målsetningene i det tre-årige prosjektet var å utarbeide en utviklingsplan for Brokelandsheia.
Får å få en god plan ønsket kommunen å få til en bred medvirkning i planarbeidet, både blant politikere, hos befolkningen generelt, på tvers av kommunens enheter, andre viktige instanser, ildsjeler, div lag, råd og foreninger og nabokommuner.
Det ble på grunnlag av dette bestemt å gjennomføre en plansmie. En plansmie er mer enn bare en idédugnad. Det er en forpliktende prosess med klare mål: I løpet av en fire-syv dagers lang intensiv “arbeidsøkt” skal det lages ferdig en plan for et fremtidig sentrums-/byområde.
Kommunen brukte ni mnd. på å klargjøre/forberede gjennomføring av plansmia. I denne perioden jobbet vi med finansiering fra eksterne parter, vi knyttet til oss nødvendig kompetanse, bygget opp intern kompetanse, gjennomførte en studietur til norsk institutt for by- og regions forskning (NIBR), Allgrønn omgivelser og Fornebu-byen med både politisk og administrativ deltakelse og deltakere fra næringslivet på Brokelandsheia og til slutt gjennomførte vi en to- dagers workshop med ca. tre ukers mellomrom. På workshopen fokuserte vi på bred deltakelse fra alle tenkelige interessegrupperinger. Både næringsdrivende, grunneiere, politikere, komm.adm. fra flere enheter, den gangs ungdommens kommunestyre (UKS), lokale ildsjeler, råd for mnsk. med nedsatt funksjonsevne, fagteamet som skulle jobbe under plansmia, en masterstudent fra landskapsarkitektstudiet på UMB og Husbanken var representert. Deltakerne fikk først noen innledende foredrag innenfor emnet stedsutvikling og jobbet deretter konstruktivt sammen i grupper, med forskjellige oppgaver, men rettet mot et felles mål.
Gjennom arbeidet i workshopen utkrystalliserte det seg noen tema til videre bearbeidelse i plansmia. Dette står utdypet i utviklingsplanen.
Plansmia fungerte slik at en startet dagen med et statusmøte og planlegging av agenda for hvordan en best skulle benytte tiden den aktuelle dagen. Det var bestemt på forhånd hvem som skulle ha ansvaret for de forskjellige delene. Prosessen var åpen, slik at alle som var interessert kunne ta del i det som foregikk; se arkitektene over skulderen under tegnearbeidet, komme med innspill og være med å drøfte mulige løsninger. I tillegg var det satt av tid til egne møter for interessegrupperinger/sterkt involverte som sentrumsforeningen på Brokelandsheia, Vegvesenet (SVV) og Jernbaneverket (JBV). Hver kveld ble avsluttet med et styringsgruppemøte, for å informere om dagens innspill og arbeid og stake ut kursen for neste dag. Styringsgruppen var formannskapet pluss en representant fra FrP, slik at alle partier var representert.
Resultatet fra plansmia skulle danne grunnlaget for utarbeidingen av utviklingsplanen for Brokelandsheia.
Utviklingsplanen er en sektorplan som kun gir føringer for hvordan vi ønsker å utvikle Brokelandsheia. Denne, sammen med eksisterende reguleringsplan for Brokelandsheia, skal danne grunnlaget for utarbeidelsen av en områdeplan (en noe mer omfattende reguleringsplan etter ny plan- og bygningslov), et arbeid som til en viss grad har gått parallelt med kommuneplanarbeidet 2010/2011. I tillegg skal utviklingsplanen danne utgangspunkt for detaljplanlegging av de tingene som etter planen skal gjennomføres.
Elementene i utviklingsplanen for Brokelandsheia blir ikke juridisk bindende før de blir en del av kommuneplanen, eller før de blir en del av en egen områdeplan for Brokelandsheia.
Intensjonene fra utviklingsplanen er trukket inn i kommuneplanen på et overordnet nivå. I områdeplanen vil en i større grad ta for seg mer konkrete elementer. Det er meningen at kommunen skal legge områdereguleringen av Brokelandsheia ut på høring innen utgangen av 2011, muligens rett over nyttår.
Kommunen vil vise en film som er laget som et sammendrag av plansmieprosessen i kommunestyremøtet 17.nov.
De som har vært med å finansiere prosjektet i tillegg til Gjerstad kommune er Aust-Agder Fylkeskommune (kr 800 000,-), Husbanken (kr 400 000,-), regionalt næringsfond (kr 200 000,-),
Fylkesmannen (kr 100 000,-) og NHO (kr 25 000,-).
Rådmannens vurdering/merknader:
Utviklingsplanen for Brokelandsheia har blitt til gjennom et omfattende planleggingsarbeid, hvor vi har brukt andre instansers kunnskap rundt emnet stedsutvikling og forsøkt å involvere alle interessegrupperinger og viktige aktører. Planen er slik den foreligger basert på konsensus fra Plansmia.
I og med at det nye kommunestyret skal ta stilling til områdereguleringen for Brokelandsheia og vedta endelig plan, så ser rådmannen det som nyttig å gi litt info om bakgrunnen til og alt planarbeidet som ligger til grunn for områdeplanen som nå er under utarbeiding.
Næringsutredning: Kommunens fremtid kan avgjøres på Brokelandsheia
ECON-notat nr. 2007-011, Prosjekt nr. 51970 Offentlig JHO/JHM/pil, RAR, 9. mars 2007
Næringsutredning: Kommunens fremtid kan avgjøres på Brokelandsheia
Utarbeidet for Gjerstad kommune
ECON
Postboks 5, 0051 Oslo. Tlf: 45 40 50 00, Faks: 22 42 00 40, http://www.econ.no
- ECON -
Næringsutredning: Kommunens fremtid kan avgjøres på Brokelandsheia
Innhold:
INNLEDNING 1
Problemstilling og kort drøfting 1
Metode 2
STATISTISK BAKTEPPE: MYE NÆRING, LITE FOLK? 3
Befolkningsstruktur: Enkelte utfordringer, som i resten av regionen 3
Visse grupper er utenfor arbeidsmarkedet 4
Næringsstruktur: Industri, offentlig sektor og privat tjenesteyting 5
Pendling: Til og fra kystkommunene 8
INTERVJUER OG VERKSTED: POSITIV UTVIKLING – MEN BEHOV FOR STØRRE ENGASJEMENT OG PLANMESSIGHET 9
Næringslivet ønsker mer fra kommunen 9
Positive men uklare mål for Brokelandsheia 11
Brokelandsheia ved et skillepunkt – behov for ny plan og større planmessighet 12
Både store og små virksomheter 14
Når, hvor og hvordan? 14
Uklarhet om kommunens rolle og vilje på Brokelandsheia 14
Kompetansearbeidsplasser må trolig begynne i det små 15
Gjerne næringshave – enten helt kommunalt eller helt privat 16
Bredbånd viktig for kompetansearbeidsplasser – men ikke en
kommunal oppgave 18
KONKLUSJONER OG NESTE STEG 18
- ECON -
Næringsutredning: Kommunens fremtid kan avgjøres på Brokelandsheia
Resymé
Brokelandsheia fremstår som et vekstkraftig område med gode forutsetninger for å bli det viktigste senteret for nyskapning i Gjerstads næringsliv. For å bidra til dette, bør kommunen arbeide mer aktivt, planmessig og kontinuerlig, både med å ta vare på det eksisterende næringslivet og med å tiltrekke nye virksomheter. En plan for utvikling av Brokelandsheia må koordineres med kommunens generelle plan for næringsutvikling. Det er avgjørende viktig at alle aktører som må bidra for at planene skal realiseres, inviteres med i planenes utforming. Vi foreslår fem steg i et videre arbeid mot en slik næringsutvikling.
1 Innledning
Brokelandsheia er et viktig næringsområde for Gjerstad kommune. De senere årene har det skjedd en betydelig utvikling i området, og ledige og modne arealer er i ferd med å fylles.
En videre utvikling av området vil kreve grunnlagsinvesteringer – trolig fra kommunen
– og bør styres av en bevisst og helhetlig utviklingsplan, med avklarte og realistiske mål og tydelig forankring blant alle relevante aktører. Som delgrunnlag for en slik plan, ønsker Gjerstad kommune svar på enkelte sentrale spørsmål.
I Strategisk næringsplan Gjærstad 2005 – 2008 er kommunens visjon og langtidsmål beskrevet slik:
Visjon:
Gjerstad – kommunen for vekst og utvikling
Langtidsmål:
Øke antall bedrifter som driver lønnsomt i kommunen, og øke antall bransjer og arbeidsplasser innenfor Østregionen1.
Få på plass samarbeidsformer og -arenaer mellom næringsliv, kommunen og kulturorganisasjonene.
Utvikle et godt bo- og oppvekstmiljø.
Vi legger denne visjonen og disse langtidsmålene til grunn.
Problemstilling og kort drøfting
Kommunen har definert tre spørsmål som ønskes besvart:
Hvilke forventninger har næringslivet til kommunen?
Hvilke mål bør gjelde for utviklingen av Brokelandsheia?
1 Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli.
1
- ECON -
Næringsutredning: Kommunens fremtid kan avgjøres på Brokelandsheia
Hvilken rolle bør kommunen ta på Brokelandsheia?
Gjerstad kommune er mye mer enn Brokelandsheia. I videreutviklingen av dette området er det derfor viktig å se Brokelandsheia som en del av en større helhet.
Et kjennetegn ved den offentlige og private næringsstrukturen i kommunen er den todelte senterløsningen. Vi oppfatter at denne løsningen skal ligge fast. Dette innebærer at det i tillegg til Brokelandsheia skal være et kommunesenter i Kirkebygda. Her ligger blant annet hovedtyngden av kommunal virksomhet og kommunale tjenester.
Ulike former for næringsvirksomhet har forskjellige lokaliseringspreferanser, noe som bør gjenspeiles i en helhetlig og bevisst utvikling. En viktig oppgave for kommunen er trolig å bidra til at virksomheter som lokaliseres i samme område i størst mulig grad støtter og ikke hindrer hverandre. Normalt vil for eksempel publikumsbaserte virksom- heter være gjensidig støttende, mens virksomheter som er støyende eller på andre måter forurensende ikke bør lokaliseres i nærheten av publikumsbasert virksomhet.
Når det gjelder kommunens rolle på Brokelandsheia, er det viktigste spørsmålet trolig hvor aktiv og styrende den skal være.
Metode
Figur 1.1 illustrerer hvordan prosjektet er gjennomført.
Figur 1.1 Gjennomføring og metode
�Totalt cirka 2,5 uker "'7
Senest 15.3.07
Forberedelser
Nærings- og befolknings- analyser av Gjerstad og Østregionen
Basert på off. stat.
Utarbeidelse av intervjuguide
Intervjuer
Sentrale interessenter og aktører
Gjennomføres ila. en dag
i Gjerstad
Kommunen tilrettelegger
ECON gjennomfører
Verksted
Sentrale interessenter og aktører
Kan være flere enn i intervjuer
Gjennomføres ila. en dag
i Gjerstad
Kommunen tilrettelegger
ECON innleder og leder
Dokumentasjon
Funn, resultater og tilrådninger beskrives i notat
Intervjuene ble gjennomført på Brokelandsheia den 20. februar 2007. Tabell 1.1 viser hvem som ble intervjuet.
2
- ECON -
Næringsutredning: Kommunens fremtid kan avgjøres på Brokelandsheia
Tabell 1.1 Intervjuobjekter
Virksomhet Representanter
Byggmakker Bjordammen Daglig leder Nils Olav Aanonsen
Cinderella Café Daglig leder/eier Elisabeth Petersen
Gjerstad kommune Ordfører Odvar V. Eikeland (SP), rådmann Marius Trana, enhetsleder Plan, næring og kultur Svein Brattekleiv, kultur- og næringskonsulent Rolf Pihlstrøm, konsulent Ole A. Løite
Gjerstad Mek. Industri AS Direktør Tor Kjetilson Moe
Gjerstad Sparebank Banksjef Frits Store
Gjerstad.org. m.m. Rune Hagestrand (per telefon) Handelsstandsforeningen Peder Gryting, Elsa May Masdalen, Ingar Ulltveit-
Moe
Sentrumsforeningen Cato Solstad, Sveinung Haugstøyl, Steinar Pedersen
Verkstedet ble avholdt på Gjerstadsenteret den 26. februar 2007. Tabell 1.2 viser hvem som deltok.
Tabell 1.2 Deltagere på verkstedet
Virksomhet Representanter
Gjerstad kommune, næringsutvalget Ordfører Odvar V. Eikeland (SP), varaordfører Jon
Olav Gryting (KrF), kommunestyremedlem Ellen
C. Kveim, leder Gjerstad Bondelag Arnfinn Eskeland
Kommuneadministrasjonen Enhetsleder Plan, næring og kultur Svein Bratte-
kleiv, leder Administrasjonsenheten Inger Mari Sørvig, kultur- og næringskonsulent Rolf Pihlstrøm.
Det var lagt opp til bredere deltagelse, noe som dessverre ble forhindret av sykdoms- forfall.
Statistisk bakteppe: Mye næring, lite folk?
Dette avsnittet danner et bakteppe for den videre diskusjonen rundt Gjerstads nærings- strategi.
Befolkningsstruktur: Enkelte utfordringer, som i resten av regionen
Gjerstad hatt en nedgang i befolkningen over de senere årene. Dette er ikke positivt. Både landet som helhet og Aust-Agder fylke har en jevn befolkningsvekst, og nedgang i folketallet kan bidra til pessimisme, fallende boligpriser, mangel på arbeidskraft, og dårlig kundegrunnlag for næringslivet. Samtidig er ikke nedgangen spesielt høy, og Statistisk Sentralbyrå har i sine befolkningsprognoser basert på aldersstruktur samt inn- og utvandring regnet med en folkevekst i Gjerstad de neste årene, slik at folketallet i 2025 vil være tilbake på 1986-nivå. Utviklingen de siste årene har også vært mer positiv.
3
- ECON -
Næringsutredning: Kommunens fremtid kan avgjøres på Brokelandsheia
Tabell 2.1 Folketall og folketallsutvikling i Gjerstad og nabokommunene2
Kommune | Folketall, 2006 | Gj.sn. endr. (%) 1986-2006 | Gj.sn. endr. (%) 2006-2025 |
Gjerstad | 2 506 | -0,3 | 0,3 |
Risør | 6 863 | -0,1 | 0,1 |
Tvedestrand | 5 838 | 0,1 | 0,1 |
Vegårshei | 1 849 | 0,1 | 0,5 |
Åmli | 1 785 | -0,8 | 0,0 |
Østregionen | 18 841 | -0,1 | 0,1 |
Aust-Agder | 0,5 | 0,5 | |
Norge | 0,5 | 0,6 | |
Kilde: SSB, ECON |
Tilflyttingen er større enn fraflyttingen i tre av de siste fire årene, og det er relativt stor til- og fraflytting. Denne befolkningsstrømmen kan kommunen trolig påvirke.
Andelen eldre i Norge er stigende, og store etterkrigskull nærmer seg pensjonsalder. I forhold til resten av befolkningen er aldersgruppen 50+ større i Gjerstad og de fleste nabokommunene enn i landet som helhet. Dette innebærer at behovet for helse- og omsorgstjenester vil stige. Det andre kjennetegnet ved befolkningspyramiden er en høy andel barn og unge. Med tidligere tiders arbeidsmarkedsstruktur ville disse gått rett ut i jobbene de eldre generasjoner forlot. I dag er det imidlertid grunn til å anta at mange vil forlate kommunen for studier, jobb eller andre aktiviteter, noe som kan føre til en mangel på arbeidskraft og at den yrkesaktive delen av befolkningen går ned. At de unge flytter ut er imidlertid ikke nødvendigvis en negativ utvikling; utdanning eller andre typer erfaring fra utenfor kommunen har mange positive sider. Gjerstad vil alltid ha en mindre andel 20-30-åringer enn de største byene; spørsmålet er om de senere flytter hjem igjen.
Denne aldersstrukturen og dette flyttemønsteret har sammenheng med et annet kjennetegn ved Gjerstad som kommunen er klar over; et lavt utdanningsnivå. Også sammenliknet med små landkommuner har Gjerstad færre innbyggere med videre- gående utdanning og færre med høyere utdanning. Dette har dels sammenheng med kommunens nåværende næringsstruktur, der utdanning utover grunnskole ofte ikke har vært nødvendig, dels med at det er lite tilbud av høyere utdanning i regionen.
Visse grupper er utenfor arbeidsmarkedet
Sysselsettingsgraden3 er i følge Folke- og boligtellingen 2001 på ca. 66 prosent i Gjerstad, mens den for landet er cirka 71 prosent Nivået er imidlertid ikke særlig lavt i landsdelssammenheng, og omtrent som i fylket ellers. Det er imidlertid viktig å være
2 Endring er gjennomsnittlig endring i prosent per år. Tall for 2006-2025 er fra Statistisk Sentralbyrås befolkningsframskriving, middelalternativet.
3 Andel av befolkningen mellom 16 og 74 år som er i arbeid, definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte.
4
- ECON -
Næringsutredning: Kommunens fremtid kan avgjøres på Brokelandsheia
klar over at sysselsettingsgraden ikke skiller mellom personer i full stilling og personer med svært små deltidsstillinger. Tallet kan derfor skjule at Gjerstad trolig har en større enn gjennomsnittlig andel deltidsansatte. Disse kan utgjøre en skjult arbeidskrafts- reserve. Det kan være rimelig å anta at en stor andel av denne gruppen har relativt lav utdannelse.
I 2006 var arbeidsledigheten lav i Gjerstad, som ellers i landet. Imidlertid kan det være store grupper som ikke registreres som arbeidsledige selv om de ønsker å jobbe.
Kommunen har en svært høy andel sosialhjelpsmottakere; 9 prosent av befolkningen 20-66 år i 2005 mot et snitt på ca 4,5 prosent i hele Norge. Dette kan tyde på at det er vanskeligere å klare seg uten sosialhjelp i Gjerstad enn andre steder (for eksempel for få eller feil type arbeidsplasser) eller at det er spesielle kjennetegn ved deler av befolk- ningen som gjør det vanskeligere for dem å være i arbeid. Det siste punktet understøttes av en relativt høy andel uførepensjonister; 15 prosent av befolkningen mellom 16 og 66 år mottok uførepensjon i 2005. Imidlertid kan også uførepensjon dekke over en skjult arbeidsledighet.
Et spørsmål vi ikke har funnet tilstrekkelig materiale i statistikken til å besvare er om det finnes en arbeidskraftreserve i hjemmene; om det er mange hjemmeværende som ville ønske å jobbe. Ser vi på deltakelse i arbeidsmarkedet fordelt etter kjønn er forskjellene ikke særskilt store i Gjerstad (for 25-39-åringer er sysselsettingsgraden 78 prosent for menn og 72 prosent for kvinner), selv om forskjellene er større enn i for eksempel i Risør. Uønsket deltid kan imidlertid være et utbredt fenomen uten at dette fanges opp i disse tallene.
Næringsstruktur: Industri, offentlig sektor og privat tjenesteyting
Flere indikatorer kan gi inntrykk av hvordan næringsstrukturen i et område er. Mens omsetning og verdiskaping gir uttrykk for forskjellige mål i ulike næringer, er syssel- setting et veldefinert og konsistent mål både mellom næringer og mellom offentlig og privat sektor. Vi har derfor valgt å benytte sysselsetting ved vurderingen av den relative størrelsen på de ulike næringene i Gjerstad kommune. Tallene har ikke registrert om sysselsettingen er på heltid eller deltid, slik at det kan bli noe overrapportering av næringer der deltid er utbredt.
5
- ECON -
Næringsutredning: Kommunens fremtid kan avgjøres på Brokelandsheia
Figur 2.1 Næringsstruktur (andel av sysselsatte som jobber i ulike næringer), 2005
45 %
40 %
35 %
30 %
25 %
20 %
Gjerstad Vegårshei Åmli
Risør Tvedestrand Aust-Agder Hele landet
15 %
10 %
5 %
-
Primærnæringer Industri Service Annen privat
tjenesteyting
Off. adm, undervisn, helse og sosial
Annet
Kilde: SSB, ECON
Det mest påfallende trekket ved Gjerstads næringsstruktur er den store andelen sysselsatte i industrien. En industrisysselsettingsandel på 27 prosent plasserer Gjerstad på 25. plass (av 431) i en rangering av Norges kommuner etter denne størrelsen. Industriarbeidsplassene er viktige for Gjerstad. Samtidig har industrisysselsettingen falt i Norge de siste tiårene, og kommunen er klar over at industriarbeidsplassene ikke kan tas for gitt. Industrisysselsettingen i Gjerstad har som helhet ikke vist noen konsistent trend de siste årene, men det er tegn til at de som jobber i industrien i snitt blir noe eldre.
Den største sysselsettingsveksten i Norge (og verden) i dag kommer innen tjeneste- ytende næringer. Figur 2.2 viser utviklingen i bruttoprodukt i ulike næringer i Norge.
6
- ECON -
Næringsutredning: Kommunens fremtid kan avgjøres på Brokelandsheia
Figur 2.2 Tjenester vokser (Tall for hele Norge)
Bruttoprodukt i ulike næringer, 2004
Kilde: SSB/ECON
For Gjerstads del har handelsveksten på Brokelandsheia vært svært viktig. Dette gjen- speiles imidlertid ikke så tydelig i statistikken for 2005, der alle de fire andre kommunene i regionen har høyere sysselsettingsandel innen kategorien ”detaljhandel og reparasjon” enn Gjerstad. Denne næringen vokser imidlertid i kommunen gjennom alle de siste årene. Når det gjelder ”annen forretningsmessig tjenesteyting”, som blant annet omfatter en bred kategori rådgivnings- og konsulenttjenester sammen med rengjøring, utleie av arbeidskraft og vakttjenester, utgjør Gjerstads 51 ansatte en betydelig andel (5,1 prosent), langt høyere enn i nabokommunene. Denne gruppen har også vokst fra 10-15 ansatte for noen år siden.
Kommunen er også en svært viktig arbeidsplass i Gjerstad, og behovet for (offentlige) helse- og sosialtjenester kan som nevnt forventes å stige de kommende årene. Offentlig sektors andel av sysselsettingen er imidlertid lavere i Gjerstad enn i de andre kommunene i regionen, noe som tyder på et livskraftig privat næringsliv. Industrien, med de usikkerheter som følger med den, er selvfølgelig en del av forklaringen på dette, men kommunen skal være klar over styrken det er å ha nesten 70 prosent av de syssel- satte i private sektor.
Brokelandsheia er sannsynligvis en viktig klynge innen tjenesteytende virksomheter, og ligger godt posisjonert for videre vekst. Samtidig har kommunen ikke gjennomgått noen full transformasjon fra industri- til servicekommune, og noen slik transformasjon er heller ikke ønskelig eller realistisk så lenge industrien går bra. Brokelandsheia vil imidlertid være avgjørende for videre sysselsettingsvekst i kommunen, og dermed på sikt også ha stor betydning for kommunens befolkningsutvikling. Dersom industri- arbeidsplassene i kommunen blir utsatt for en betydelig nedskalering vil også et bredt tilbud av andre arbeidsplasser være viktig for å motvirke de negative effektene dette vil få.
7
- ECON -
Næringsutredning: Kommunens fremtid kan avgjøres på Brokelandsheia
Pendling: Til og fra kystkommunene
Som landkommune har Gjerstad en netto utpendling av arbeidstakere; det er flere som pendler ut av kommunen enn inn. Figur 2.3 viser inn- og utpendlingen i kommunen i 2005.
Figur 2.3 Inn- og utpendling
Utpendling, 2005
Norge for øvrig:
17
Vegårshei: 22
Drangedal/ Nissedal: 12
Oslo/Ak.: 60
Telemark for øvrig:
31
Vestfold: 15
Kragerø: 44
Sokkelen: 15
Gjerstad: 646
(av 1138 bosatte)
Risør: 122
Tvedestr.: 58
Sørlandet for øvrig:
15
Arendal: 65
Grimstad: 6
Kr.sand: 10
Bosatte i Gjerstad, etter arbeidssted.
Kilde: SSB, ECON
Innpendling, 2005
Norge for øvrig:
8
Vegårshei: 16
Drangedal/ Nissedal: 15
Oslo/Ak.: 7
Telemark for øvrig:
13
Vestfold: 2
Kragerø: 25
Gjerstad: 646
(av 918 sysselsatte) Risør: 135
Tvedestr.: 31
Sørlandet for øvrig:
2
Kr.sand: 2
Arendal: 12
Grimstad: 4
Sysselsatte i Gjerstad, etter bosted.
Kilde: SSB, ECON
Kilde: SSB, ECON
I overkant av halvparten av de i Gjerstad som jobber gjør det i egen kommune. For de som pendler ut er Kragerø, Risør, Tvedestrand og Arendal de viktigste kommunene, i
8
- ECON -
Næringsutredning: Kommunens fremtid kan avgjøres på Brokelandsheia
tillegg til en betydelig langpendling til Osloregionen. Det er påfallende lite pendling til innlandskommunene i regionen.
Når det gjelder arbeidstakerne i Gjerstad som bor utenfor kommunen, er også kystbyene viktige. Gjerstad har et arbeidsmarked som tiltrekker seg arbeidstakere fra utenfor kommunen, noe som kan være en effekt både av bredt arbeidsplasstilbud på Brokelandsheia og av en industri med lange tradisjoner. Som en kuriositet kan nevnes at Gjerstad i 2005 hadde netto innpendling fra Risør kommune.
Arbeidsmarkedsmessig er Gjerstad langt mer integrert med kystkommunene enn for eksempel med Vegårshei og Åmli, og Risør er spesielt viktig. Sett fra et slikt perspektiv kan det argumenteres for at interkommunalt samarbeid i størst grad bør rettes mot kystkommunene generelt og Risør spesielt. Samtidig er flere av de andre innlands- kommunene i samme situasjon, noe som kan gjøre samarbeid mellom disse fruktbart. Det er imidlertid få trekk ved arbeidsmarkedet som tilsier at Østregionen skulle være noen spesielt naturlig definisjon av det relevante markedet.
Intervjuer og verksted: Positiv utvikling – men behov for større engasjement og planmessighet
Intervjuene, og i noe mindre grad verkstedet, omfattet en rekke ulike aktører og representanter for ulike virksomheter og sammenslutninger. Selv om vi dermed mener å ha fått et relativt balansert inntrykk av oppfatninger og holdninger, er undersøkelsen langt fra statistisk representativ. Vi har for eksempel ikke snakket med representanter for næringslivet utenfor Brokelandsheia, og heller ikke verken næringsliv eller offentlig sektor utenfor Gjerstad kommune.
Det følgende må leses med dette i minne.
Næringslivet ønsker mer fra kommunen
I dette avsnittet behandles næringslivets generelle oppfatninger av og forventninger til kommunen. Spesielle forhold knyttet til Brokelandsheia blir behandlet i avsnitt 3.3.
Til tross for at næringslivet ønsker mer fra kommunen innen næringsutvikling, er det vårt inntrykk at kommunens arbeid med næringsutvikling har gjennomgått forbedringer den senere tiden. Boks 3.1 viser noen utsagn fra intervjuene om dette.
9
- ECON -
Næringsutredning: Kommunens fremtid kan avgjøres på Brokelandsheia
Boks 3.1 Positive utsagn fra næringslivet om kommunen
Næringslivets ønsker mer fra kommunen
Men også ros:
”Blitt mer og mer spenstig, viser mer engasjement!”
”Politikerne er blitt flinkere til å støtte opp når det skjer noe og gi positiv feedback. Jobber mer som team, bygger ned interne grenser. Administrasjonen mer åpen for innspill og dialog med politisk nivå!”
”Kommunen er veldig positiv. Lite byråkrati og god service!”
- Litt delte meninger om dette: ”Positiv holdning, sier gjerne ja, men kanskje litt tilfeldig og u-styrt på overordnet nivå!”
38
Næringslivets ønsker mer fra kommunen
Men også ros:
”Blitt mer og mer spenstig, viser mer engasjement!”
”Politikerne er blitt flinkere til å støtte opp når det skjer noe og gi positiv feedback. Jobber mer som team, bygger ned interne grenser. Administrasjonen mer åpen for innspill og dialog med politisk nivå!”
”Kommunen er veldig positiv. Lite byråkrati og god service!”
- Litt delte meninger om dette: ”Positiv holdning, sier gjerne ja, men kanskje litt tilfeldig og u-styrt på overordnet nivå!”
38
Boks 3.2 viser et utvalg andre sitater fra intervjuene. Sitatene – her og senere – er valgt ut fordi vi mener de er representative for holdningene vi opplevde fra næringslivs- representantene i intervjuene.
•
•
•
•
•
•
”Politikerne må delegere mer!”
”For mange ”hemmelige” prosesser!”
”Kommunen ikke god record på å engasjere seg i næringsvirksomhet – bør nok ligge unna det!”
- Begrep som at kommunen bør tilrettelegge går igjen hos flere.
”Ikke gode nok på oppsøkende virksomhet, gjøre seg kjent i markedet – både eksisterende og potensielt!”
”Politikerne må delegere mer!”
”For mange ”hemmelige” prosesser!”
”Kommunen ikke god record på å engasjere seg i næringsvirksomhet – bør nok ligge unna det!”
- Begrep som at kommunen bør tilrettelegge går igjen hos flere.
”Ikke gode nok på oppsøkende virksomhet, gjøre seg kjent i markedet – både eksisterende og potensielt!”
•
•
•
•
•
•
•
•
-
-
”Lite aktiv markedsføring av for eksempel ledige tomter – det meste har kommet rekende på en fjøl. Gjort lite for å rekruttere næringsliv.”
- ”Ikke hatt kapasitet til å ta seg av mer enn det som kommer på den måten.”
”Arbeidet har vært veldig av og på – må holde jevnt trykk på dette!”
”Ønsker at kommunen driver mer strategisk og prosessorientert tenking. Bør styre etter en klar plan. Være mer forutsigbar og i forkant. Nå tas saken når den oppstår, ikke forberedt.”
Kjenner kommunen seg igjen i dette?
Mulig å bruke mer ressurser på næringsutvikling?
Er Strategisk næringsplan tilstrekkelig tydelig, og følges den?
-+ Evt. hva mangler?
Organisering av samspillet mellom kommune og næringsliv?
”Lite aktiv markedsføring av for eksempel ledige tomter – det meste har kommet rekende på en fjøl. Gjort lite for å rekruttere næringsliv.”
- ”Ikke hatt kapasitet til å ta seg av mer enn det som kommer på den måten.”
”Arbeidet har vært veldig av og på – må holde jevnt trykk på dette!”
”Ønsker at kommunen driver mer strategisk og prosessorientert tenking. Bør styre etter en klar plan. Være mer forutsigbar og i forkant. Nå tas saken når den oppstår, ikke forberedt.”
Kjenner kommunen seg igjen i dette?
Mulig å bruke mer ressurser på næringsutvikling?
Er Strategisk næringsplan tilstrekkelig tydelig, og følges den?
-+ Evt. hva mangler?
Organisering av samspillet mellom kommune og næringsliv?
Boks 3.2 Næringslivet ønsker mer
Næringslivet ønsker mer fra kommunen
Næringslivet ønsker mer fra kommunen
39
39
-
-
-
-
”Alltid rimeligere å beholde de arbeidsplassene man har enn å skaffe nye. Ta vare på det eksisterende!”
”Viktig at kommunen tilrettelegger for gründere, ta noe ansvar og kostnader i begynnelsen!”
”Oppfatter ikke kommunen som en aktiv næringsutvikler. Bør i større grad ønske velkommen, informere om tilbud og muligheter. Må være mer selgere. Har ikke noe opplegg for dette, og ting tar for lang tid!”
”Alltid rimeligere å beholde de arbeidsplassene man har enn å skaffe nye. Ta vare på det eksisterende!”
”Viktig at kommunen tilrettelegger for gründere, ta noe ansvar og kostnader i begynnelsen!”
”Oppfatter ikke kommunen som en aktiv næringsutvikler. Bør i større grad ønske velkommen, informere om tilbud og muligheter. Må være mer selgere. Har ikke noe opplegg for dette, og ting tar for lang tid!”
-+
-+
-+
-+
-+
-+
-+
-+
10
- ECON -
Næringsutredning: Kommunens fremtid kan avgjøres på Brokelandsheia
Hovedinnholdet kan forsøksvis sammenfattes i et behov for
en kommune som rendyrker rollen som tilrettelegger, fremfor aktiv og direkte deltagelse i næringslivet
større åpenhet og forutsigbarhet
raskere reaksjonsevne
mer proaktivt og vedvarende arbeid med markedsføring og oppsøkende virksom- het
både å ta vare på det eksisterende og søke og hjelpe nye virksomheter
større vekt på overordnet strategi og prosess.
Det eksisterende næringslivet uttrykker lite behov for økonomisk støtte. Denne situasjonen vil trolig være annerledes for småskala nyetableringer.
Under intervjuene ga representanter for både kommunen og næringslivet uttrykk for at det i begrenset grad samarbeides med henholdsvis nabokommuner eller næringslivet i disse kommunene. Det er etablert fora for et vist samarbeid mellom kommunene, men dette gjelder hovedsakelig teknisk sektor.
Under verkstedet kom det frem at kommunen ikke var veldig fremmed for slike oppfatninger. Vi oppfatter også at det var tilslutning til å vurdere å bruke mer ressurser på næringsutvikling, og til å arbeide videre med konkretisering av kommunens strategiske næringsplan4. Vi oppfatter også at det var vilje fra kommunens side til å videreutvikle samspillet mellom kommune og næringsliv, herunder undersøke hvordan et slikt samspill kan og bør organiseres.
I en viss grad kan et alternativ til å bruke mer ressurser på næringsutvikling være å utnytte andre kommunale ressurser også til næringsutviklings-formål. Dette kan for eksempel gjelde ressurser innen kultursektoren. Godt bomiljø er viktig for å tiltrekke seg arbeidskraft, og godt kulturtilbud er viktig for et godt bomiljø.
Det kom også frem på verkstedet at rammebetingelsene for å gjennomføre en kulturplan har mange likhetstrekk med rammebetingelsene for å gjennomføre en næringsplan. Dette forsterker insentivene til å se de to områdene i sammenheng.
Noen mulige hovedelementer i planlegging og gjennomføring er beskrevet i kapittel 4.
Positive men uklare mål for Brokelandsheia
Boks 3.3 viser noen utsagn fra intervjuene om hvilke mål som bør gjelde for Brokelandsheia. Et klart hovedinntrykk er at alle intervjuobjektene har en sterk og positiv tro på områdets fremtid.
4 Strategisk næringsplan Gjerstad 2005 – 2008.
11
- ECON -
Næringsutredning: Kommunens fremtid kan avgjøres på Brokelandsheia
•
•
•
•
Tosenter skal fortsette
- Men greier ikke å trekke folk til Kirkebygda
All vekst kommer på BH
”BH er blitt en kraft det er vanskelig å snu!”
”Det er optimisme på BH, markert området godt!”
”Næringslivet i Risør og Risør kommune litt missunnelige!”
”Ingen motsetning mellom store motorer utenfra og lokalt næringsliv!”
”Store kjeder er viktige, fordi de må jobbes med. De mindre kommer mer av seg selv!”
- Lettere for de små å høste fra de stores kundegrunnlag enn motsatt!
”Trenger større areal, passe på å ikke bygge bort for mange p-plasser!”
Tosenter skal fortsette
- Men greier ikke å trekke folk til Kirkebygda
All vekst kommer på BH
”BH er blitt en kraft det er vanskelig å snu!”
”Det er optimisme på BH, markert området godt!”
”Næringslivet i Risør og Risør kommune litt missunnelige!”
”Ingen motsetning mellom store motorer utenfra og lokalt næringsliv!”
”Store kjeder er viktige, fordi de må jobbes med. De mindre kommer mer av seg selv!”
- Lettere for de små å høste fra de stores kundegrunnlag enn motsatt!
”Trenger større areal, passe på å ikke bygge bort for mange p-plasser!”
BH trenger også
-
BH trenger også
-
•
•
•
•
-
-
•
•
-
-
Brune-/hvitevarer, møbelbutikk, klær til unge (generelt flere tilbud til unge?), IKEA og Vinmonopol…
Kjøpesenter i ett bygg, eller er det for sent?
Rehab-senter, helsehus?
Brune-/hvitevarer, møbelbutikk, klær til unge (generelt flere tilbud til unge?), IKEA og Vinmonopol…
Kjøpesenter i ett bygg, eller er det for sent?
Rehab-senter, helsehus?
•
•
•
•
Boks 3.3 Mål for Brokelandsheia
Positive – men ganske uklare – mål for BH
Positive – men ganske uklare – mål for BH
40
40
•
•
•
•
•
-+
-+
•
-+
-+
•
•
-+
-+
-+
-+
”Må satse på handel og service. E18 (og jernbane) blir helt sentral for å holde liv i næringslivet!”
”Trenger også boliger, da blir det mer levende!”
BH trenger ikke Viking-bygget!
BH ved et skillepunkt, større fremtidig behov for planmessighet?
-+ Sonedeling?
Hvordan vokse
-+ Typer virksomhet?
-+ Konkurranse innad, utad eller begge veier?
Hvor vokse?
Når og hvor fort vokse?
”Må satse på handel og service. E18 (og jernbane) blir helt sentral for å holde liv i næringslivet!”
”Trenger også boliger, da blir det mer levende!”
BH trenger ikke Viking-bygget!
BH ved et skillepunkt, større fremtidig behov for planmessighet?
-+ Sonedeling?
Hvordan vokse
-+ Typer virksomhet?
-+ Konkurranse innad, utad eller begge veier?
Hvor vokse?
Når og hvor fort vokse?
Selv om tosenter-løsningen skal fortsette, er det klart at det andre senteret, Kirkebygda, neppe er en ønsket lokalisering for vekstnæringene handel og service. Samtidig har Brokelandsheia, med sin umiddelbare nærhet til E18, gode forutsetninger for disse næringstypene. Brokelandsheia fremstår derfor som det naturlige stedet for vekst innen disse områdene, og har etter hvert utviklet seg til egen drivkraft med et moment det er vanskelig å snu.
Det viktigste spørsmålet ser dermed ut til å være hvordan veksten skal skje, og hvem som skal legge rammer, premisser og føringer på prosessen. I intervjuene var det betydelig enighet om hvilke bransjer som var ønskelige å få etablert på Brokelandsheia, jfr. Boks 3.3 over. Eksemplene viser i stor grad at aktørene tenker i retning av komplementaritet i forhold til eksisterende virksomheter, og i retning av blandet bruk også med innslag av boliger.
Brokelandsheia ved et skillepunkt – behov for ny plan og større planmessighet
Brokelandsheia har til nå vokst på en ganske organisk måte: Til tross for en viss siling, har de fleste interessenter fått lov til å etablere seg på ledige arealer. Flere forhold tilsier at stedet nå har nådd en størrelse som skaper behov for å tenke nytt og med større planmessighet.
Arealet begynner å bli stort
Det samlede handelsområdet er i ferd med å få en slik størrelse at transportavstander til fots kan nærme seg grensen for det akseptable. Den fysiske strukturen er preget av små bygninger med en eller et fåtall virksomheter i hver. Tiden kan være moden for å vurdere etablering av et større bygg som kan romme mange virksomheter. En slik
12
- ECON -
Næringsutredning: Kommunens fremtid kan avgjøres på Brokelandsheia
kjøpesenterstruktur vil også øke attraktiviteten utenom sommersesongen, ved at større deler av handelen kan foregå under tak.
En annen konsekvens av veksten er at virksomheter som opprinnelig med vilje ble plassert i stedets randsone, nå er i ferd med å bli omringet av andre typer virksomheter. Vikingtomten blir av flere nevnt som eksempel på dette. Alle understreker at de ikke har noe imot selve virksomheten, det er plasseringen som etter hvert har blitt feil.
Tiden kan være inne for en forsiktig sonedeling i planarbeidet, blant annet ved å skille arealkrevende og støyende virksomhet fra småhandel.
Med næringsklynger følger intern konkurranse
Det kanskje viktigste spørsmålet knyttet til videre vekst, synes å være om næringslivet på Brokelandsheia bare skal konkurrere utad – mot andre service- og handelsområder – eller om det også skal planlegges for intern konkurranse mellom virksomhetene på stedet. I dag later det til å være en ganske utbredt, men ikke enstemmig, motstand mot intern konkurranse. Noen aspekter av dette spørsmålet behandles i det følgende.
Det er bred enighet om at grunnlaget for videre vekst må være en større kundemasse enn den lokale. Å få kunder til å reise relativt langt for å handle på Brokelandsheia kan forutsette et bredt tilbud innen samme nærings- eller varegruppe; med andre ord at det etableres en klynge innen den aktuelle bransjen. Dersom du for eksempel trenger en bukse, vil du kanskje ikke reise veldig langt for å komme til én klesbutikk. Dersom du på samme sted finner flere butikker som selger bukser, øker sjansen for at du aksepterer lengre reisevei for å komme dit.
Selv om man skulle komme til å akseptere større grad av intern konkurranse på Brokelandsheia, kan det være hensiktsmessig å tillate en viss skjerming av nystartet virksomhet. Derimot vil en strategi som for all fremtid skjermer eksisterende virksomheter fra konkurrent-etableringer, med stor sannsynlighet svekke den totale virksomheten på Brokelandsheia. Dersom den eksisterende virksomheten for øvrig er konkurransedyktig, vil etableringen av en større eller mindre klynge innen den aktuelle bransjen på sikt også styrke denne virksomheten.
På den annen side er det klart at ikke alle bransjer vil ha like stor nytte av en klynge. Trolig går det et viktig skille mellom på den ene siden individuelle eller differensierte varer – som bukser – og på den andre siden mer standardiserte bulkvarer – som bensin og melk. De fleste virksomheter som selger slike bulkvarer vil imidlertid også tilby andre varer og tjenester. Selv uten å etablere en klynge, vil konkurranse i de fleste tilfeller sørge for at den som gir det beste tilbudet til kundene vinner, noe som vil styrke Brokelandsheia som helhet.
Unngå å bygge i stykker det eksisterende
Under intervjuene ble det fra enkelte gitt uttrykk for en viss bekymring for at ny virksomhet tar for mye av fellesarealene, slik at for eksempel tilgangen på parkerings- plasser blir for liten.
For å unngå slike effekter, og samtidig legge til rette for vekst, kreves en stadig tilgang på nytt regulert areal av en type som er tilpasset den aktuelle, nye virksomheten.
13
- ECON -
Næringsutredning: Kommunens fremtid kan avgjøres på Brokelandsheia
Både store og små virksomheter
Kommunen har vært opptatt av om aktiviteten bør rettes mot å tiltrekke seg store eller små virksomheter. Svaret på dette er nok ”ja takk, begge deler”, men strategien kan være litt ulik.
Store virksomheter kan være en viktig motor for mindre virksomheter. Store virksom- heter er arealkrevende og kan også ha andre krav eller ønsker. Utviklingsplanene som skal laves må som et minimum ikke i unødig grad stenge for å imøtekomme slike. Store virksomheter må også som regel jobbes ganske aktivt og direkte med, som regel i konkurranse med andre aktuelle områder.
Dersom kommunen jobber aktivt med én stor virksomhet, kan det også ha signaleffekter mot andre store virksomheter som vurderer etablering i regionen.
For å tiltrekke mindre, kanskje mer lokalt baserte, virksomheten kan det være tilstrekke- lig med mer generell tilrettelegging og informasjon.
Når, hvor og hvordan?
Forholdene over viser ganske tydelig at det er behov for en mer planmessig styring av den videre veksten, og kanskje også for å forsøke en viss omrokering av den eksisterende virksomheten. Dette spørsmålet behandles videre i neste avsnitt og i kapittel 4.
Uklarhet om kommunens rolle og vilje på Brokelandsheia
Næringslivets holdninger til kommunen som aktør på Brokelandsheia gjenspeiler i stor grad holdningene til kommunens generelt, slik de er omhandlet i avsnitt 3.1 over. Også i avnitt 3.2 har det etter sammenhengen vært naturlig knytte noen kommentarer til kommunens oppgaver og rolle.
Et forhold som skiller kommunens rolle på Brokelandsheia fra kommunenes rolle generelt, er at den i tillegg til ordinære kommunale virkemidler er en betydelig grunn- eier. Dette gir vesentlig økt påvirkningskraft, men også større ansvar.
I ECON-notat 2005-024 Tosidig utbygging på Brokelandsheia presenterte vi følgende figur:
Figur 3.1 Kommunens mulige roller
Selger når areal og interessent finnes
Selger når positiv virkning for Brokelandsheia
Selger når bed.øk. for kjøpers prosjekt vurderes positivt
”Laissez faire”
”Samfunns-/senter- økonomisk”
”Bedrifts- økonomisk”
14
- ECON -
Næringsutredning: Kommunens fremtid kan avgjøres på Brokelandsheia
I notatet ble figuren forklart slik:
Når det gjelder kommunen, er det uklart om den skal selge tomter når det finnes ledig areal og interessenter, om den skal ta en ”senterlederrolle”, det vil si være overordnet koordinator av ulike initiativer med klar målsetting om å utvikle senteret til et levedyktig næringssenter. I så fall er det naturlig at kommunen er opptatt av å legge til rette for en gjensidig støttende næringsmiks som også kan være attraktiv for nye interessenter. En tredje mulig rolleforståelse kan være at kommunen som grunnlag for å tildele tomt skal gå langt i å overprøve den enkelte interessents budsjetter og markedsvurderinger.
Det finnes etter det vi har fått opplyst, eksempler på at kommunen har tatt alle tre roller. Vårt inntrykk er likevel at de fleste – også kommunen selv – mener senter- lederrollen er den foretrukne. Dette bør eventuelt tydeliggjøres og holdes fast ved.
Vi oppfatter at beskrivelsen i det siste avsnittet over fremdeles er dekkende for situasjonen. For å bli en god senterleder på Brokelandsheia kreves både ressurser og kompetanse. Samtidig er det klart at kommunen, også som senterleder, ikke selv disponerer alle virkemidler som skal til for å realisere den ønskede utviklingen.
Senterlederens oppgave blir, i tillegg til å utnytte egne virkemidler, å være ”dirigent” for andre aktører som må bidra for å realisere målene. Kommunen må også sørge for at planene for Brokelandsheia faller godt sammen med planen for næringsutvikling generelt i kommunen.
Som en detalj kan det nevnes at en mer aktiv og tydelig rolle som senterleder, aktualiserer spørsmålet om ansvaret for drift og vedlikehold av felles, teknisk infra- struktur på Brokelandsheia. I dag ivaretas dette av Sentrumsforeningen. Denne løsningen kan hevdes å bli mindre naturlig dess større Brokelandsheia blir. Alternativet kan være at kommunen overtar ansvaret.
Videreutvikling av kommunens rolle behandles videre i kapittel 4.
Kompetansearbeidsplasser må trolig begynne i det små
For å få et mer robust næringsliv ønsker kommunen et større innslag av kompetanse- arbeidsplasser. Som vi viste i avsnitt 2.1, er imidlertid utdanningsnivået i Gjerstad i dag relativt lavt. Det er nær umulig å tiltrekke seg store kompetansearbeidsplasser uten å kunne tilby relevant arbeidskraft. En utvikling i retning av mer høykompetent nærings- liv må derfor trolig begynne i mindre skala.
En mulig strategi for småskala kompetansearbeidsplasser kan være å legge til rette for gründervirksomhet. I denne sammenheng kan det være naturlig å tenke i retning av å friste utflyttede gjersdøler til å flytte tilbake til hjembygden. Årsaken til at disse flyttet ut, vil ofte være at det var nødvendig for å få utdannelse, slik at det gjennomsnittlige utdannelsesnivået i denne gruppen antagelig er vesentlig høyere enn blant kommunens eksisterende innbyggere.
15
- ECON -
Næringsutredning: Kommunens fremtid kan avgjøres på Brokelandsheia
To faktorer kan være avgjørende for å få slike gjersdøler hjem:
Et attraktivt bomiljø: Det mest verdifulle for Gjerstad kommunen vil sannsynligvis være å få hjem personer som både har tatt høyere utdannelse og skaffet seg en viss arbeidserfaring. I tillegg til kulturtilbud – som er nevnt tidligere
– kan disse legge stor vekt på gode og romslige boligtomter og et godt utbygget barnehave- og skoletilbud.
Starthjelp for gründervirksomhet: Å starte ny virksomhet er en risikopreget affære. Hjelp til å begrense den nødvendige investeringen vil derfor være svært verdifull.
Etablering av en næringshave er et skreddersydd tilbud for denne typen virksomhet. Dette behandles nærmere i det følgende.
Gjerne næringshave – enten helt kommunalt eller helt privat
Gründere kan ha stor nytte av den risikoavlastningen som følger av fleksible utgifter til kontorleie, teknisk support, sentralbord, regnskap og lignende. En pakke av slike tilbud kalles ofte en næringshave. Ett spørsmål er hvem som eventuelt bør ta initiativet til etablering og drift av en slik virksomhet.
I flere av intervjuene med andre enn kommunen, ble det gitt utrykk for tildels sterk skepsis til kommunen som kommersiell aktør. Denne skepsisen ble begrunnet med henvisning til tidligere feilslåtte prosjekter, blant annet Holmen Gård og Gjerstad- senteret. Dersom denne holdningen er representativ, vil det være vanskelig for kommunen å etablere et forretnings- og eiermessig samarbeid med private om etablering av næringshave.
Alternativene synes da å være etablering enten i helt kommunal eller helt privat regi. Vi er kjent med at flere private aktører har hatt slike planer. At etableringen og driften kan skje i helt private regi, er likevel ikke til hinder for at kommunen kan bidra med ulike former for tilrettelegging. Slik tilrettelegging kan for eksempel bestå i å tilby arealer og å hjelpe til med markedsføring og søknad om ulike former for offentlig støtte.
Ett ytterligere alternativ kan være at enten private eller kommunen søker samarbeid med statsforetaket SIVA. På foretakets hjemmesider kan følgende leses om næringshaver:
Boks 3.4 SIVA om næringshaver
Grunnideen for næringshagekonseptet er å samlokalisere virksomheter som driver innen kunnskapsintensive næringer
Ved å bygge opp et større totalmiljø som består av flere små virksomheter dannes det et grunnlag for samarbeid og et faglig og sosialt miljø som er mindre avhengig av enkeltpersoner.
Dessuten vil felles fysisk infrastruktur og samarbeid om
f.eks. resepsjon, sentralbord og sekretærtjenester være kostnadsbesparende. Hvilke næringer som skal inn i en slik næringshage avgjøres av lokale forhold. Det handler ikke bare om de såkalte nye næringer (som IT og telekommunikasjon) men også om mer tradisjonelt baserte virksomheter som har utviklingspotensiale og som har behov for kontakt med eller integrasjon i større kompetansemiljø.
Et kommersielt innovasjonsselskap eiet av personer og bedrifter tilknyttet næringshagen og miljøet rundt den vil utgjøre den strategiske kjernen i næringshagen. SIVA vil sammen med lokale og regionale samarbeidspartnere bidra til at dette aksjeselskapet har ressurser nok til å kunne utgjøre en utviklende drivkraft i næringshagemiljøet.
Grunnideen for næringshagekonseptet er å samlokalisere virksomheter som driver innen kunnskapsintensive næringer
Ved å bygge opp et større totalmiljø som består av flere små virksomheter dannes det et grunnlag for samarbeid og et faglig og sosialt miljø som er mindre avhengig av enkeltpersoner.
Dessuten vil felles fysisk infrastruktur og samarbeid om
f.eks. resepsjon, sentralbord og sekretærtjenester være kostnadsbesparende. Hvilke næringer som skal inn i en slik næringshage avgjøres av lokale forhold. Det handler ikke bare om de såkalte nye næringer (som IT og telekommunikasjon) men også om mer tradisjonelt baserte virksomheter som har utviklingspotensiale og som har behov for kontakt med eller integrasjon i større kompetansemiljø.
Et kommersielt innovasjonsselskap eiet av personer og bedrifter tilknyttet næringshagen og miljøet rundt den vil utgjøre den strategiske kjernen i næringshagen. SIVA vil sammen med lokale og regionale samarbeidspartnere bidra til at dette aksjeselskapet har ressurser nok til å kunne utgjøre en utviklende drivkraft i næringshagemiljøet.
16
- ECON -
Næringsutredning: Kommunens fremtid kan avgjøres på Brokelandsheia
Næringshagekonseptet er et resultat av en mengde innspill fra distriktsbedrifter og lokal- samfunn. SIVA har tatt på seg en rolle som partner for lokalsamfunn og bedriftsmiljø som ser mulighetene som ligger i konseptet, og som ønsker å utvikle sin lokale utgave av næringshagen. Det er det lokale initiativet og de lokale forutsetningene som blir avgjørende for hvordan dette arbeidet skal skje.
Næringshagekonseptet er et resultat av en mengde innspill fra distriktsbedrifter og lokal- samfunn. SIVA har tatt på seg en rolle som partner for lokalsamfunn og bedriftsmiljø som ser mulighetene som ligger i konseptet, og som ønsker å utvikle sin lokale utgave av næringshagen. Det er det lokale initiativet og de lokale forutsetningene som blir avgjørende for hvordan dette arbeidet skal skje.
I utgangspunktet kan dette se ut til å ligge godt til rette for et samearbeid om etablering av en næringshave på Brokelandsheia. Figur 3.2 gir en oversikt over næringshaver hvor SIVA er involvert.
Figur 3.2 Næringshaver med deltagelse fra SIVA
Det fremgår på den ene siden at det ikke er mange næringshaver i nærheten av Gjerstad. På den annen side ligger den nærmeste næringshaven i nabokommunen Risør. Selv om kartet viser at det enkelte andre steder er etablert næringshaver tett til hverandre, har disse stedene betydelig større befolkningstetthet enn tilfellet er i Østregionen. Vi har også fått indikasjoner på at det har vært vanskelig å fylle næringshaven i Risør.
Vi anbefaler på denne bakgrunnen at en eventuell initiativtaker til en næringshave på Brokelandsheia sonderer muligheten for bistand fra eller samarbeid med SIVA, men at det ikke uten videre legges mye ressurser eller avgjørende vekt på å forfølge dette sporet.
17
- ECON -
Næringsutredning: Kommunens fremtid kan avgjøres på Brokelandsheia
Bredbånd viktig for kompetansearbeidsplasser – men ikke en kommunal oppgave
Mange kompetansearbeidsplasser vil etterspørre dataløsninger med bredbåndskapasitet. I intervjuene kom det frem at det ikke var noe utbredt ønske om at kommunen engasjerer seg direkte i dette, men gjerne gir drahjelp overfor aktuelle leverandører.
Dette kan kanskje stille seg noe annerledes på Brokelandsheia, dersom kommunen inntar en senterlederrolle. Det må da gjøres en konkret vurdering av at kommunen finansierer anleggelsen av fiberoptisk kabel, i forhold alternative finansieringsformer. Av kompetansehensyn bør drift av et slikt anlegg bør trolig overlates til andre.
Konklusjoner og neste steg
De tre spørsmålene i problemstillingen kan helt kort besvares slik:
Hvilke forventninger har næringslivet til kommunen?
Næringslivet ønsker større og jevnere engasjement som tilrettelegger, og mer planmessighet.
Hvilke mål bør gjelde for utviklingen på Brokelandsheia?
Brokelandsheia bør videreutvikles som kommunens vekstsenter for det nye næringslivet innen handel og service, og som det sentrale virkemiddelet i arbeidet med en mer robust næringsstruktur.
Hvilken rolle bør kommunen ta på Brokelandsheia?
Kommunen bør ta rollen som senterleder, og forøvrig følge næringslivets ønsker under punkt 1 over.
Analysen peker i retning av behov for et tydeligere verdisett for kommunens arbeid med næringsutvikling. Boks 4.1 viser et forslag til slike verdier.
18
- ECON -
Næringsutredning: Kommunens fremtid kan avgjøres på Brokelandsheia
Boks 4.1 Mulig verdisett
Mulige verdier for kommunen
I vårt arbeid med næringsutvikling skal vi være
planmessige,
Hva, hvor, når, hvem
kompetente,
Kunnskap og ressurser tilpasset (ulike stadier av) planen
forutsigbare
Fra sak til sak, og etter planen
og utholdende!
Også holde fast ved langsiktige mål (og vite hvilke mål det gjelder)
-+ Kan dette være et utgangspunkt for prosess?
43
Mulige verdier for kommunen
I vårt arbeid med næringsutvikling skal vi være
planmessige,
Hva, hvor, når, hvem
kompetente,
Kunnskap og ressurser tilpasset (ulike stadier av) planen
forutsigbare
Fra sak til sak, og etter planen
og utholdende!
Også holde fast ved langsiktige mål (og vite hvilke mål det gjelder)
-+ Kan dette være et utgangspunkt for prosess?
43
Vi oppfatter at kommunens representanter på verkstedet i stor grad kunne slutte seg til dette verdisettet. Det blir viktig å sikre samsvar mellom kommunens generelle arbeid med næringsutvikling og den spesielle rollen kommune har på Brokelandsheia.
Vi mener dette verdisettet spiller godt sammen med både kommunens visjoner og langsiktige mål for næringsutviklingen, jfr. kapittel 1, og med det øvrige innholdet i Strategisk næringsplan. Vi er imidlertid usikre på hvor forpliktende planen oppleves og på hvor godt den er forankret i kommunen og i næringslivet.
Et videre arbeid bør derfor konsentreres om videreutvikling og detaljering av planen. Dette omfatter blant annet å sette klare mål og tidsfrister, samt å fordele ansvar for å nå de ulike målene.
Naturlige steg i et videre arbeid synes å være:
Kartlegge sentrale aktører: Den viktigste aktøren for næringsutvikling er næringslivet selv. Det blir derfor avgjørende å involvere de riktige represen- tantene for næringslivet i arbeidet med plan og gjennomføring. Dette kan være både enkeltaktører og representanter for sammenslutninger som handels- standsforeninger og lignende. Representanter for kulturlivet kan også være aktuelle aktører, jfr. den tidligere omtalen av sammenhengen mellom kulturplan og næringsplan.
På denne måten sikres relevans og gjennomføringsevne. Med det siste mener vi at det unngås å sette mål og legge planer som ikke er realiserbare.
I tillegg til lokalt næringsliv og kommunen selv, kan det være aktuelt også å kartlegge nabokommuner – særlig Risør – og sentrale representanter for næringslivet i denne eller disse kommunen(-e).
19
- ECON -
Næringsutredning: Kommunens fremtid kan avgjøres på Brokelandsheia
Etablere en plan i samarbeid med de andre sentrale aktørene: Vi anbefaler at man først konsentrer arbeidet om videreutvikling av planen for næringsutvikling i hele kommunen, slik at den spesielle planen for Brokelandsheia kan innordnes den generelle planen. I realiteten vil trolig mulighetene på Brokelandsheia være så sentrale for den totale planen at dette skillet først og fremst vil fremkomme ved at planen for Brokelandsheia detaljeres mer enn den generelle planen og ved at den også inkluderer anvendelse av kommunen tomteressurser.
Planene bør også omfatte koordinering med næringsutviklingen i nabo- kommunene/Risør, herunder eventuell fordeling av ulike satsingsområder mellom kommunene.
Uansett en eventuell slik fordeling, er det viktig å huske at god planlegging i like stor grad består i å velge bort som å velge. Planen bør derfor være tydelig på hvilke mulige tema eller områder som ikke skal prioriteres.
Vurdere hvilken kompetanse og hvilke ressurser som er nødvendige for å gjennomføre planen, dernest fordele ansvar og oppgaver: Denne fasen bør i realiteten integreres med planutformingen. Formålet er å vurdere hvor komp- etansen og ressursene finnes, om den finnes hos aktørene eller må den kjøpes eller leies. Både kompetanse- og ressursbehovet vil trolig variere i ulike stadier av planens realisering.
Dernest må ansvar og oppgaver for realisering av planen fordeles til den aktøren som er best i stand til å håndtere de ulike delene.
Organisere det nødvendige samarbeidet på en hensiktsmessig måte: Når planen er lagt og oppgaver fordelt, må gjennomføringen organiseres på en hensikts- messig måte. Det kan være naturlig at kommunen tar et hovedansvar arbeidet, med særlig vekt på koordinering og sikring av fremdrift.
Sørge for evaluering, oppdatering og justering: Et opplegg for evaluering, oppdatering og justering bør være en integrert del av planen. Dette omfatter også hvilken prosess som skal ligge til grunn for dette arbeidet, herunder hvordan de ulike partene skal involveres.
Vi mener en prosess som angitt over vil være godt egnet til å gjennomføre en aktiv og produktiv næringsutvikling, basert på felles og koordinert innsats mot omforente mål!
20
Rapport fra Plansmie i Gjerstad Kommune 16. til 19.mars 2009
BROKELANDSHEIA
- underveis til en by
Gjerstad Kommune
4890 Gjerstad
Aust Agder Fylkeskommune
avd. Sør 4800 Arendal
INNHOLD:
Bakgrunn og motivasjon for plansmia side 3
Forarbeidet side 4
Målsettinger for plansmia som resultat av seminaret i forkant. side 5
Informasjon om plansmia i forkant side 6
Gjennomføring, program side 7
Aktørene og deres roller sidene 8 - 11
7a. Resultater: Hvordan oppfyller de vedtatte planene målsettingene for plansmia? sidene 12 - 20
7b. Resultater: Hvordan vil Brokelandsheia se ut når disse planene blir gjennomført? sidene 21 - 30
Forslag til retningslinjer for byggeskikk sidene 31-32
Veien videre side 33
Teamet - aktører side 34
Rapport fra Åpent Hus sidene 35 - 36
Hva er en plansmie sidene 37 - 38
Vedlegg fra side 39
Vedlegg 1. Informasjonsavis sidene 39 - 42
Vedlegg 2. Fra workshop 12.01.09 sidene 43 - 59
Vedlegg 3. Fra workshop 26.01.09 sidene 60 - 71
Vedlegg 4. Aktuelle lenker side 72
Vedlegg 5. Minirapport fra Gjerstad Kommune sidene 73 - 80
Denne rapporten er forfattet og formgitt av tre av medlemmene av fagteamet under plansmia, Arne Sødal, Erling Okkenhaug og Audun Engh.
Oslo 4.mai 2009
2
Bakgrunn og motivasjon for plansmia
Brokelandsheia i Gjerstad Kommune er et nyere tettsted som er grodd opp langs E-18 mellom Kragerø og Risør. Brokelandsheia har siden etableringen hatt en positiv utvikling med årlige nybyggprosjekter og et stadig mer variert tilbud, inkludert boliger.
Kommunen og de næringsdrivende har sett at fortsatt vekst og utvikling krever god planlegging for å sikre et levende og mangfoldig stedsmiljø. Man har ønsket å følge nye tendenser i stedsutviklingsdebatten med økt bevissthet om betydningen av stedskvaliteter og vekt på en bred lokal deltakelse før avgjørelser tas.
Plansmia er resultat av et samarbeid mellom lokale krefter og nasjonale aktører som er opptatt av bedre stedsutvikling og deltagende prosesser. Resultatet er et pilotprosjekt, en prosess og et forslag som er unikt ut fra lokale forutsetninger og behov, og som samtidig kan være et forbilde for bærekraftig stedsutvikling for kommuner og tettsteder i hele Norge.
Brokelandsheia – Sommersituasjon
Brokelandsheia - Vintersituasjon
Lyngrillen Kombinert næring / bolig Cindrella Hotell
Variert uttrykk Bebyggelse i tre Bolig / næring
3
Forarbeidet
Det foregikk høsten 2008 en utredning og avklaring i dialog mellom stedsutvikleren, folkevalgte og administrasjon i Gjerstad Kommune. Det ble holdt flere planleggingsmøter mellom representanter fra kommune og det foreslåtte fagteamet for gjennomføring av prosessen.
Gjerstad Kommune valgte å gjennomføre en plansmie som alternativ til en konvensjonell utredning og planprosess. Formålet var både å trekke flere med i arbeidet og oppnå et raskere resultat. For en generell beskrivelse av hvordan plansmier gjennomføres.
Se punkt 12, side 38-39, ”Hva er en plansmie”.
Gjerstad Kommune sikret også finansiering til en plansmie fra Husbanken, Fylkeskommunen, Regionalt næringsfond, Fylkesmannen og NHO.
Det ble inngått en kontrakt mellom Gjerstad Kommune og Arkitekt Arne Sødal for gjennomføring av plansmie basert på et fagteam på fem personer som arbeidet sammen med Sødal. Gjerstad Kommune bestilte også en 3D modell av Brokelandsheia fra arkitekt Sødal. Modellen var et nyttig redskap både for å få oversikt over eksisterende situasjon og legge inn de nye forslagene.
For å sikre bred deltakelse og en aktiv utvikling av ideer arrangerte Gjerstad Kommune en workshop over to kvelder månedene før plansmia. Her deltok 50-70 representanter fra alle sektorer i lokalsamfunnet, aktuelle offentlige etater, private aktører og andre lokale ressurser. Innledende foredrag og debatt i plenum ble etterfulgt av gruppearbeid der alle deltok aktivt. Hver gruppe fokuserte på et aspekt av den fremtidige utviklingen og det ble skrevet rapporter som senere ble koordinert til 9 sentrale momenter for plansmia. Se kapittel , side 5 og vedlegg 3, sidene 60-71.
Fagteamet deltok under workshopen og gjennomførte dessuten en heldags befaring på Brokelandsheia. Etter forslag fra prosjektlederen samarbeidet arkitekt Arne Sødal og landskapsarkitekt Johan Østengen om utviklingen av et foreløpig skisseforslag i forkant av plansmia. Formålet var ikke å låse plansmia til ett bestemt forslag, men å avklare en del faktiske og faglige premisser og kunne starte plansmia med et konkret innspill til åpen debatt.
Seminaret i forkant av plansmia sørget for at mange Gjerstadborgere allerede var aktivt engasjert i prosjektet. Lokalpressen ga bred informasjon om det forestående arrangementet.
Ca to uker før plansmia holdt Jernbaneverket en idé-dugnad ift trasévalg og stasjonsplassering i forbindelse med kobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen, med planlagt stasjon på Brokelandsheia. Arkitekt Arne Sødal og representanter for Gjerstad kommune, Aust-Agder Fylkeskommune og Jernbaneforum Sør deltok, slik at planarbeidet i den etterfølgende plansmia kunne koordineres med Jernbaneverkets arbeid.
Konkurransen i forkant med 10.000 kroner i premie for den beste enkeltideen for det fremtidige Broklandheia skapte også stort engasjement.
Ca en uke før plansmia ble en fire siders informasjonsavis med program, ”Framtid for Brokelandsheia” sendt til alle innbyggene i Gjerstad. Se vedlegg 1 sidene 40 - 43.
4
Målsettinger for plansmia som resultat av seminaret i forkant.
Gjennom en workshop arrangert over to kvelder kom politikere, næringsliv, kommuneansatte, Husbanken, interesseorganisasjoner og andre ildsjeler fram til ni tema som pekte seg ut for videre bearbeidelse i plansmia.
Fortetting - Sammenheng, intimitet og bedre plassutnyttelse
Trafikkmønster/Kjøremønster - Sikkerhet, sammenheng, et mer forståelig trafikkbilde og funksjonelle kryssløsninger/innfartsårer
Møteplasser - Et levende sentrum, trivsel, aktivitet og sosialisering
Grønnstruktur/Grønne lunger - Trivsel, miljø og estetikk
Universell utforming - Tilpasning for alle, uavhengig av alder, kjønn og funksjonsevne. Sammenhengende gangareal
Strategiske plasseringer - Riktig plassering av forskjellig typer etableringer og utjevning av tyngdepunkt. Vekt på boliger
Estetikk og byggeskikk - Gode retningslinjer, identitet og særpreg
Parkering - Riktig plassering og riktig antall
”Stasjonsby”- Hvordan tenker man tetthet, parkering, funksjonsblanding, format og skala?
Befaring i fase 1. Fra workshop
Fra workshop Arkitekt Sødal med 3-D modell som utgangspunkt
5
Informasjon om plansmia i forkant
Publikum ble informert om plansmia gjennom en rekke oppslag i lokalaviser og lokalradio i ukene før arrangementet. Det ble produsert en egen informasjonsavis for plansmia.
Fagteamets eget nettsted www.plansmier.org ble brukt som webadresse for tiltaket. Her finner man også generell informasjon om plansmier som metode og rapporter fra andre lignende prosesser i Norge og utlandet.
Websiden presenterte plansmia Informasjonsavisa Oppslag i lokalpressen
Sitater fra pressen om plansmia: Se utfyllende lenker på www.plansmier.org
Brokelandsheia i fremtiden
“Stedsutvikler Tonje Berger Ausland i Gjerstad kommune har akkurat fått en prosjektoppgave i hendene fra de to studentene fra NTNU som besøkte kommunen tidligere i høst. De har tatt for seg utviklingen på Brokelandsheia”.
Workshop og plansmie
“Helt i startet av det nye året blir det full fart rundt utviklingen av Brokelandsheia. Mandag er det workshop med foredrag og gruppearbeid. Det er et forarbeid foran en plansmie som gjennomføres i midten av mars”.
Trehusbyen Brokelandsheia?
“Mandag gikk startskuddet for en mer planmessig utforming av Gjerstads bolig- og næringsområde, Brokelandsheia. Og i følge foredragsholdere har området alle elementer i seg til å bli en trehusby en gang i fremtiden”.
Her reiser de en by i rekordfart
“På bare 20 år har det vokst frem en hel liten by på Brokelandsheia i Gjerstad. Nå lover ordfører Rune Hagestrand enda sterkere trykk på byutviklingen, og ber innbyggerne være med på å tegne resten av inngangsporten til Sørlandet”.
P-plasser, ikke grønne lunger!
“Det er ikke grønne lunger, men parkerkingsplasser våre kunder vil ha. Synnøve Haugstøyl fra Lyngrillen og handelsstanden kom med harde skyts da Plansmia åpnet på Cinderella i går morges”.
Veien blir til mens du går
“Under Plansmia på Cinderella i Gjerstad myldrer det av folk, og det skjer noe hele tiden. Det ene møtet avløser det andre, men i kveld er det slutt”.
6
Gjennomføring, program
Her er programmet for plansmia slik det ble presentert i informasjonsavisen.
Dag 1 - Mandag 16.mars
09.00 – 17.00: Fagteamet som skal jobbe heltid etableres. Befaringer. Gjennomgang av foreliggende materiale og planer. Møter med lokale aktører. Forberedelse til åpent kveldsmøte.
18.00 – 19.00: Første møte i Styringsgruppen.
19.00 – 21.00: Offentlig møte med presentasjon av prosjektets målsettinger og foreløpige ideer. Åpen debatt med forslag fra publikum.
Dag 2 - Tirsdag 17.mars
09.00 – 17.00: Fagteamet starter arbeidet med å systematisere og evaluere foreliggende forslag og innspill fra folkemøtet. Befaringer. Møter med lokale ressurspersoner fra kommunal administrasjon, folkevalgte, grunneiere, næringsliv, foreninger m.fl. Åpent hus for publikum hele dagen.
18.00 – 20.00: Møte i styringsgruppen med prioriteringer av løsninger.
Dag 3 - Onsdag 18.mars
09.00 – 17.00: Fagteamet tegner ut første forslag til plan. Møter med aktører. Åpent hus for publikum hele dagen.
17.00 – 18.00: Møte i styringsgruppen for evaluering, justering og godkjenning av første forslag. Styringsgruppen inviterer også andre ressurspersoner og aktører som har kommet med forslag til å delta i debatten, før styringsgruppen konkluderer.
Dag 4 - Torsdag 19.mars
09.00 – 17.00: Fagteamet fullfører planen, beskrivelsen og power-pointpresentasjon. Nødvendige konsultasjoner vedr. uavklarte forhold. Evt. møter med pressen. Ellers begrenset offentlig deltakelse.
17.00 – 18.30: Møte i styringsgruppen med vedtak av endelig plan og forberedelse til kveldsmøtet.
19.00 – 21.00: Offentlig møte med presentasjon av planen og debatt. Forsamlingen inviteres til å stemme om de støtter planen.
Plansmia foregikk på Cinderella Café og Hotell Ordføreren fikk et nytt markedsføringsbegrep
Styringsgruppemøtet onsdag ble justert opp til to timers varighet, da man så behov for god tid til info og avgjørende beslutninger kvelden før avsluttende arbeider.
7
Aktørene og deres roller
Fagteamet
besto av seks personer herunder arkitekter og landskapsarkitekt som arbeidet på heltid under plansmia. Teamet hadde ansvar for gjennomføring av prosessen og produksjon av planforslaget. Se nærmere omtale under kapitlet 10 ”Teamet” side 34.
Styringsgruppen
besto av formannskapet pluss en representant for Fremskrittspartiet. Fagteamet og ansatte i kommunen deltok også under møtene. Styringsgruppen møttes hver ettermiddag og fattet fortløpende vedtak om retningslinjer for arbeidet og hvilke løsninger som skulle prioriteres. Dette innebar at prosessen fikk politisk tilslutning fortløpende og frem til det endelige resultatet.
Møtene i styringsgruppen pågikk alle dagene for å sikre politisk støtte til utviklingen
Folkemøtene
Alle innbyggere og andre interesserte var invitert til et åpent møte første dag av plansmia. Her ble ulike sider av prosjektet presentert gjennom innledninger etterfulgt av åpen debatt der det kom frem mange ønsker og forslag. Detaljprogram fremgår av informasjonsavisen, vedlegg 1 sidene 40-43.
Mange av forslagene fra folkemøtet ble fulgt opp av fagteamet under det videre arbeidet.
På det avsluttende folkemøtet siste kveld ble forslagene presentert og diskutert. Forsamlingen sluttet seg til forslaget ved håndsopprekning og med overveldende majoritet blant de ca. 100 fremmøtte.
Stor tilsutning til den endelige løsningen fra de fremmøtte
8
Andre fagfolk
Sentrale folk fra administrasjonen i Gjerstad Kommune deltok aktivt også på dagtid i samarbeid med fagteamet og gav verdifulle innspill basert på spesialinnsikt og erfaring. Ordfører Rune Hagestrand deltok også aktivt alle dagene.
Det var på forhånd avtalt møter mellom fagteamet og sentrale eksperter fra Jernbaneverket (Petter Andersen) og Vegvesenet, ( Sigrid Hellerdal og Svein Harald Søndenaa) for å sikre at forslagene for stedsutvikling ble best mulig koordinert med planene for ny jernbanetrasé, stasjon og veiløsninger. Plansmia hadde også besøk fra Jernbaneforum Sør ved Reidar Braathen.
Besøk fra Jernbaneverket og Vegvesenet
De viktige samarbeidspartnerne Husbanken Region Sør og Aust-Agder Fylkeskommune deltok også med verdifulle innspill underveis.
Det ble holdt egne møter med representanter for Handelstandsforeningen og Sentrumsforeningen på Brokelandsheia for å avklare viktige prioriteringsspørsmål.
Møter med næringsforeningen, Ordfører Hagestrand regner ut antall parkeringsplasser
Åpent Hus!
Hver dag under plansmia var det åpent hus for alle som ønsket å se hva som foregikk og komme med egne innspill. Det var alltid noen fra arrangørenes side som tok imot og hadde tid til personlige samtaler med dem som kom. Synspunkter og forslag ble notert og brakt videre til fagteamet og styringsgruppen. Mer enn 50 innbyggere i kommunen benyttet denne anledningen til å påvirke prosessen. Se punkt 11 ”Rapport fra Åpent hus” sidene 36-37
9
Besøkende fra andre kommuner
Plansmia fikk besøk fra flere andre kommuner som gjerne ville ha et førstehåndsinntrykk av prosessen. Delegasjoner fra Arendal og Evje og Hornnes kommuner besøkte plansmia og hadde møter med arrangørene. Ordfører og kultursjef fra nabokommunen Risør deltok på åpningsmøtet der sistnevnte også holdt innlegg om betydningen av kunst i byrommene.
Plansmia hadde også besøk av en observatør langveisfra, en næringsdrivende fra Åfjord på Fosen i Trøndelag som planlegger en tilsvarende prosess for tettstedsutvikling i sin hjemkommune.
Barn fra Visedal barnehage, 1.kl. ved Gjerstad skole og 5.kl. fra Fiane skole i Gjerstad hadde i forkant av plansmia gjennomført prosjekter der de formulerte og illustrerte sine ønsker for et barne- og ungdomsvennlig Brokelandsheia i fremtiden. Forslagene ble presentert av barna selv med tegninger og powerpoint-presentasjoner både for fagteam og styringsgruppe på dagtid og på det avsluttende folkemøtet.
Barn fra Visedal barnehage og Fiane skole deltok med forslag til den fremtidige byen
Eiendomsmarkedet
Fagteamet hadde også samtaler med lokale eiendomsmeglere der bl.a. følgende kom frem.
Som attraktivt for boligkjøpere i Gjerstad fremheves ikke uventet nærhet til natur og mulighet for egen tomt av en viss størrelse. Dette gjelder særlig barnefamilier. Prisnivået har også vært en positiv faktor. Boliger som vektlegger miljøvennlighet har hittil ikke vært etterspurt i særlig grad, men dette vil trolig komme i årene fremover.
Når det gjelder næring, ble det lagt vekt på at utbyggerne på Brokelandsheia har vært flinke til å tiltrekke seg kunder fra E 18, og dermed ikke vært bundet kun til det begrensede lokale markedet. Det må markedsmessig regnes som positivt at bebyggelsen blir tett og at de ulike tilbudene på Brokelandsheia dermed kan ligge nær hverandre. .
I Risør er det er marked for fast eiendom som kombinerer bolig med næringslokaler. Dette kan også vurderes på Brokelandsheia.
Utbyggerne på Brokelandsheia bør følge utviklingen innen kjøpesentre nøye. Bl.a. i Risør er det en omfattende diskusjon om man ønsker kjøpesenterutbygging, og evt. hvor. Nasjonale retningslinjer vil også få betydning for Brokelandsheias konkurransesituasjon overfor konvensjonelle kjøpesentre i regionen.
10
Kurs i plansmier
Parallelt med plansmia arrangerte prosjektet omgivelser.no i samarbeid med INTBAU Skandinavia et kurs i plansmier som prosess. Her deltok studenter innen arkitektur, landskapsarkitektur og planlegging. Kurset ble ledet av Susan Parham som har bred erfaring fra plansmier og stedsutvikling i Storbritannia. Det ble arrangert flere forelesninger for studentene bl.a. ved Michael Fuller-Gee fra Husbanken og Matthew Hardy fra organisasjonen INTBAU i London.
Studenter deltok aktivt i plansmiearbeidet Fra en forelesning
Kursdeltakerne ble raskt trukket aktivt med i plansmiearbeidet, slik at skoleringen skjedde gjennom deltakelse i en konkret planleggingsprosess. I samråd med fagteamet løste studentene viktige deloppgaver og bidro til at planene kunne utvikles mer i detalj enn hva som ellers hadde vært mulig.
I sin evaluering av kurset la studentene vekt på nytten av praktisk deltakelse kombinert med teoretisk undervisning.
Idékonkurransen
Vinner av kommunens konkurranse om beste enkeltidé for det fremtidige Brokelandheia ble forslaget ”Sansegata”. Det var fire arkitektstudenter, som også deltok på plansmiekurset, som vekket styringsgruppas begeistring med forslaget om en sansegate hvor man kan få
opplevelser gjennom stimulering av både lukt, smak og syn på ulike steder i den nye byen.
Sanselig idé: Fra venstre, Frank Båtbukt, Merethe Paulsen, Kristina Frestad Jørgensen og Nuno Costa vant 10.000 kroner for sin idé.
Her sammen med Gjerstads ordfører Rune Hagestrand.
11
7a. Hvordan oppfyller planene målsettingene for plansmia?
Fortetting – Ledige tomter mellom og rundt eksisterende bygninger bebygges for å oppnå smalere gater og smug. Det bygges tette småhusområder i tilslutning til og som en videreføring av eksisterende bebyggelse mot vest. Et tilsvarende boligområde etableres rett over nordsiden av stasjonen. En tett bydel med urban kjerne etableres fra stasjonsområdet og østover.
I 20-årsplanen legges det opp til disse nybygde gulvarealene (BRA): Butikker og kontorer: 20.000 kvm. Skole, kultur og rekreasjon: 10.000 kvm. Boliger i 2. til 4. etasje (leiligheter) 40.000 kvm - 500 nye boliger
Boliger på terreng; enebolig, tomannsbolig, rekkehus: 40.000 kvm - 200 nye boliger
Totalt. 110.000 kvm - 700 nye boliger som tilsvarer en befolkningsøkning på opptil 2000 mennesker.
Trafikkmønster/kjøremønster – Eksisterende veisystem strammes opp og gjøres mer rasjonelt med gater som blir bedre strukturert. Veisystemet videreutvikles som et mer sammenhengende nettverk som binder områdene bedre sammen.
Møteplasser – Sentrumsområdet på Brokelandsheia får sammenhengende gater med menneskelige, intime dimensjoner og som forener en serie med plass- og parkdannelser. Gode møteplasser etableres der folk likevel ferdes for eksempel ved innganger till kaféer og butikker. På utvalgte steder skal paviljonger bygges for å gi ungdom og andre tak over hodet året rundt.
Grønnstruktur / grønne lunger – Innenfor byområdet etableres en strammere bymessig beplantning med trerekker som markerer de viktigste gatene og plassene. Mot E-18 videreutvikles det grønne beltet som et visuelt attraktivt område med mer uformell trebeplantning og bruk av vannspeil. De bakenforliggende åsene forblir ubebygget som en innramming med skogkledte høyder.
Universell utforming – Alle gater er knyttet sammen i et integrert nettverk med fortau og gatekryss prioritert for fotgjengere og trafikk med naturlige fartsbegrensninger. Bebyggelsen er holdt lav og tilpasset terreng for å gjøre tilgjengeligheten naturlig enkel for alle. All bebyggelse er direkte tilgjengelig for ulike trafikanter og brukergrupper.
Strategiske plasseringer – Stasjonen er plassert ved det allerede planerte området mot øst og som en naturlig avslutning av eksisterende hovedgate. Langs hovedgaten fra stasjonen fordeles ny næringsbebyggelse jevnt helt til Eurospar i vest. Sammen med næringsbyggene fordeles også en vesentlig boligandel langs hovedgaten, som blir skjermet av fortettet næringsbebyggelse mot E-18. Ved innsjøen mot vest legges et område for rekreasjon og opplevelser med dyrehage, hotell, amfi og aktivitetshus. Skole og idrettsanlegg legges i skråningen mot jernbanetraséen, strategisk plassert mellom stasjon og boligområde og knyttet sammen med turstiene.
Estetikk og byggeskikk – Det legges opp til hovedsaklig to- og tre etasjers bebyggelse som egner seg til å oppføres i tre. Treverk kan nå benyttes til bygninger opp til seks etasjer. Ellers anbefaler planen stort sett to- og treetasjers bygg med saltak.
Parkering – Dagens antall parkeringsplasser er opprettholdt, men omfordelt med mindre gateparkering og i større grad parkering mellom bebyggelsen, i gårdsrom og tverrgater.
”Stasjonsby”- Frem til jernbanetilknytningen er på plass legges det opp til en gradvis fortetting i tre faser, fem, ti og tyve år.
12
Skisse som diskusjonsgrunnlag utviklet i forkant
3-D modell av eksisterende situasjon
13
Eksisterende veinett
Eksisterende bygningsavtrykk
14
Hovedkonseptplan
Grønn-blå struktur
15
Illustrasjonsplan 2029
Arealbruk
16
Nytt veisystem
5-års plan
17
10-års plan
20-års plan
18
Lekeplass Gatehjørne, Abels plas
Stortorget ved Lyngrillen
19
Snitt hovedgate
Snitt stasjonsgata
Stasjonsplassen
20
7b. Resultat:
Hvordan vil Brokelandsheia se ut når disse planene er gjennomført?
– Områdetyper
Byen består av 6 hovedområder. Vises på illustrasjonen nedenfra og opp.
Fjellandsbyen med frittstående, koblede og kjedede eneboliger med små hager og moderat tetthet. Adkomst med kjørevei under jernbanen eller fotgjengeradkomst direkte gjennom stasjonsområdet til resten av byen.
Stasjonsbydelen med bebyggelse i 3-6 etasjer med enhetlig urbant preg og høy tetthet.
Fortetningsbydelen med stor variasjon og mangfold og mye forretningsbygg eksponert mot E18. Etasjehøyde 2-3 etasjer med middels tetthet.
Opplevelsesområde med sjøamfi, dyrepark, ungdomshus og spahotell.
Hovedområde med boliger integrert i åssiden i forlengelse av eksisterende boligområde. Varierte boliger med småleiligheter og ulike eneboligtyper med relativt små tomter og moderat tetthet.
Område for skole, idrett og institusjoner mot jernbanetraséen.
21
– Eksponering mot E18
Det fortettes med ny forretningsbebyggelse med stor eksponeringsflate mot E18. Bebyggelsen deles opp i enheter med variert utførelse, samtidig som takformer, fasaderytme og arkader mot bekken med utvidet vannspeil skaper helhet.
– Eksponering av lek og rekreasjon
Eksisterende lekeplass gjøres mer intim ved å rammes inn med bebyggelse og utvikles med flere attraksjoner. Eksisterende snuplass innlemmes i lekeplassen og tilrettelegges med skating- og sykkelinstallasjoner som trekkplaster for forbipasserende.
22
– Byport fra øst
Adkomsten langs riksvei 418 markeres med rundkjøring der det gjøres attraktivt å kjøre rett frem og inn i hovedgaten for å skape aktivitet. Man kan kjøre rundt byen ved å svinge til venstre, eller ha direkte ankomst til stasjonen ved å svinge til høyre.
– Skjerming mot E18
Ny næringsbebyggelse i 1-2 høye etasjer danner en støyskjerm mot E18. Hovedgaten blir godt skjermet og vil egne seg for fortetting med boliger orientert mot en gate med gode oppholds- og møteplasser.
23
– Integrert fasade
Gang og sykkelvei integreres med arkader i ny næringsbebyggelse. Det etableres en skjermende mur mot bekken, som utvides med vannspeil. Bekken får kapasitet for snødeponering om vinteren.
10 – Møteplasser og romdannelser
Hovedgaten gjøres smalere og kobler sammen varierte møteplasser som lekeplassen i forgrunnen og plassen i bakgrunnen i krysset mot stasjonsgaten. En del av parkeringen flyttes over i kompakte gårdsrom og tverrgater.
24
– Urban sammenheng
Det opprettes sammenhengende bymessig forbindelse i hele byens lengde, fra boligområdet ned i hovedgaten, gjennom stasjonsbyen og til stasjonen med mange møteplasser og oppholdssteder på veien. Som alternativ er småhusområdene forbundet med stasjonen via natursti gjennom skole- og idrettsområdet.
– Opplevelsesområde
Mot Nybøtjennene trappes skråningen ned med oppholds- og sittearealer som egner seg som publikumsarealer vendt mot en flytende scene i sjøen, koblet til ungdoms/aktivitetshus på den ene siden og dyrepark med båtaktiviteter på den andre. Hotellet kan utvides med spa- fasiliteter mot sjøen og hagesenter bak.
25
– Urban trebeplantning
Hovedgaten gjøres mer intim med stramme og tette rekker med trær.
– Hjørner og plasser
Koblingen mellom hovedgate og stasjonsgate danner en intim plass som markeres med noe høyere bebyggelse mot hjørnene.
26
– Stasjonsplassen
Plassen foran stasjonen får større dimensjon i skala med stasjonens dimensjoner. Plassen danner snuplass og stoppmulighet for busser og biler. Plassen for også et publikumsareal med tett trebeplantning i midten.
– Definert sentrum
Den nye plassen foran Lyngrillen blir byens åpenbare sentrum – sentralt i hovedgaten, greit tilgjengelig, lett synlig fra E-18 og med stoppmuligheter.
27
– Spredt og integrert parkering
Antall parkeringsplasser er på samme nivå som i dag; Delvis spredt langs hele gaten på en mindre dominerende måte, eller integrert i gårdsrommene og i tverrgater. Busser stopper langs riksvei 418 og passerer forbi Statoil sammen med trailere. Det blir tilrettelagt for parkering for turbusser på nordsiden av Statoil.
– Markering
Høyere bebyggelse (opptil 6 etasjer) danner fondmotiv fra enden av stasjonsplassen, samtidig som den kan markere seg som landemerke fra perrongene på stasjonen.
28
– Stasjonsby med byggvarehuset
Bjordammen kan integreres i stasjonsbyen med adkomst fra rundkjøringen og med omkjøringsmulighet for tyngre trafikk til togstasjonen
– Stasjonsby uten byggvarehuset
Dersom Bjordammen skulle velge å relokalisere virksoheten kan tomten utvikles med direkte adkomst til togstasjonen uten å belaste hovedgaten. Dette kan også åpne for ytterligere byutvikling østover.
29
.
Byen i skogen
De skogkledde åsene skal fortsatt prege Brokelandsheia og bevares derfor til friluftsområde.
30
Forslag til retningslinjer for utforming av fremtidig bebyggelse:
Målsettinger for miljø og byggeskikk.
Mange av dem som kom med innpill under plansmia var opptatt av at Brokelandsheias fremtidige bebyggelse og utearealer må gi et miljøvennlig inntrykk.
Mange var også opptatt av byggeskikken på det fremtidige Brokelandsheia. Det ble ikke minst påpekt som positivt at endel av de allerede oppførte bygningen her preg av byggeskikken som er typisk for Gjerstad og som folk verdsetter; trebygninger med saltak og detaljer. Man kan oppsummere dette som et ønske om at den fremtidige bebyggelsen skal uttrykke kulturell bærekraft: Gjerstads historie og kulturverdier som folk setter høyt bør videreføres i det nye sentret, gjennom retningslinjer for byggeskikken slik at man sikrer både variasjon og helhet, og med lokal byggeskikk som sammenbindende element..
Endel av de nyere bygningene på Brokelandsheia oppfattes klart som estetisk sett negative for nærmiljøet, takket være sitt preg av billige nærngsbygg slik man kan finne dem i næringsparker landet rundt. Noen tok til orde for at disse bygningene bør ombygges og "kles inn" slik at de får mer preg av den tradisjonelle byggeskikkens skala og karakter.
Det vil være mulig å imøtekomme disse ønskene også i en tettere og høyere bebyggelse på Brokelandsheia. Det er idag ikke noe problem i forhold til byggeforskrifter, brannsikring og økonomi å oppføre ny urban bebyggelse i tre. Det oppføres idag trebygninger i opptil seks etasjer der også de bærende konstruksjonene er i tre.
I utgangspunktet skal leiligheter alltid etableres i andre og tredje etasje på nye bygg. Dersom utbyggere ikke ønsker dette må det begrunnes.
Flere var spesielt opptatt av taklandskapet, bl.a. fordi dette vil synes fra E 18 og kan bidra til å gi et positivt inntrykk av stedet og dermed også flere besøkende. Gjennomgående ønsker folk et variert taklandskap basert på saltak.
Generelt er det vårt inntrykk at folk ser på fortetting og byggeskikk under ett: Dersom nybyggene får et klart preg av den lokale byggeskikken som folk verdsetter, vil de også være mer positive til fortetting og høyere utnyttelse.
Faggruppen ved Audun Engh, som hadde de fleste møtene med beboere og næringsdrivende om disse temaene, formulerte et forslag til retningslinjer for bebyggelsen i fire punkter. Disse kan evt. innarbeides i en fremtidig formingsrettleder som kan bli en del av reguleringsbestemmelsene.
Forslaget ble fremmet for Styringsgruppa, som valgte ikke å ta stilling til det allerede under plansmia. Dette fordi flere av målsettingene med fordel kan innpasses i den kommende miljøplanen for kommunen, eller kan bli del av estetikkbestemmelser i fremtidige reviderte reguleringsplaner.
31
Forslag til retningslinjer for miljøprofil og byggeskikk ved fortetting på Brokelandsheia.
Kommunestyret oppfordres til å vurdere følgende prinsiper lagt til grunn i fremtidige planer for miljø og estetikk, og ved evt. fremtidig omregulering på Brokelandsheia.
Bebyggelsens utforming, grøntarealer og planer for funksjoner bør være universelt utformet og ha som siktemål å være fotgjengervennlig og redusere bilavhengigheten lokalt.
All ny bebyggelse på Brokelandsheia bør i utganspunktet oppføres i tre. Dette både som en videreføring av byggeskikken, og fordi tre er det mest bærekraftige byggematerialet. Trebygninger lagrer CO2, det er i større grad mulig å benytte materialer produsert lokalt, og oppføringen kan ofte skje med bruk av lokale firmaer.
De bør oppmuntres til miljøvennlige byggemetoder, energisparing og reduserte klimaskadelige utslipp. Flisfyring et ett eksempel. Slike miljøkrav kan evt. inpasses i reguleringsbestemmelser.
Nybygg på Brokelandsheia bør videreføre de beste byggeskikkvalitene som preger eldre bebyggelse i Gjerstad kommune og deler av den allerede oppførte bebyggelsen på Brokelandsheia. Dette kan uttrykkes gjennom en variert trebebyggelse i en skala som er typisk for kommunen og nærliggende trebyer. En byggeskikkveileder kan gi anbefalinger og minstekrav for bl.a. takformer, paneler, vindusutforming, fargevalg og detaljering. Slike målsettinger bør også gjelde ved evt. ombygging av eksisterende bygninger.
32
Veien videre
Underveis i plansmia ble enkeltforslag og den helhetlige planen fortløpende godkjent enstemmig av styringsgruppen under dens daglige møter. Styringsgruppen
omfattet formannskapets medlemmer, pluss en representant fra fremskrittspartiet. I kommunestyrets vedtak stod det at alle partier skulle være representert. Planen har derfor allerede solid, om enn uformell, lokalpolitisk forankring.
Det vil være avgjørende at plansmias forslag aktivt tas i bruk i all planlegging og prosjektutvikling som berører Brokelandsheia, den fremtidige stasjonen og nærliggende områder. Næringdrivende og investorer som viser interesse for å etablere seg på Brokelandsheia bør på et tidligst mulig tidspunkt presenteres for planen og inviteres til å koordinere sine ønsker med planens prinsipper. Dette for å unngå at enkeltutbyggere på egen hånd starter en prosjektutvikling som vil være i konflikt med den helhetlige planen.
Et opplegg for integrering av plansmias forslag i kommunens helhetlige planprosesser bør inneholde følgende elementer:
Gjennomføre et oppfølgingsmøte med samarbeidspartnere, bidragsytere og andre viktige instanser, som f.eks Vegvesenet – gå igjennom videre fremdrift og foreta nødvendige avklaringer.
Politisk behandling i kommunestyret
Hvis utbyggingsskissen fra Plansmia blir vedtatt som retningsgivende grunnlag for videre utvikling og utbygging (intensjonsvedtak), må det legges opp en strategi for trinnvis utbygging med dertil hørende økonomiske rammer.
Samtaler med berørte grunneiere.
Strategi og arbeid for markedsføring av Brokelandsheia, der materialet fra plansmia og arbeidet med utviklingsplan og detaljplaner blir benyttet.
Mulige fremgangsmåter for å få befestet planene.
Omregulering av eksisterende reguleringsplan for Brokelandsheia - områdeplan etter ny plan- og bygningslov - lage områdeplan som sikrer at kommunen kan bygge ut i henhold til utbyggingsplanen fra plansmia
Utviklingsplanen, som utbyggingsskissa fra plansmia er en del av, rulleres sammen med kommuneplanen og meldes inn som en kommunedelplan.
33
Teamet – Fagteamet besto av:
Ansvarlig for oppdraget:
Sivilarkitekt Arne Sødal, Oslo. arnsoeda@online.no. Tlf. 22200926/92298996
Arkitekt, Dr. Matthew Hardy, London. Matthew.Hardy@princes-foundation.org
Johan Østengen, landskapsarkitekt jo@ostengen-bergo.no
Erling Okkenhaug, strategi- og medierådgiver prosjektet “OMGIVELSER” erling@okkenhaug.com Tlf. 92092522
Audun Engh, rådgiver prosjektet “NABOSKAP”
audun.engh@gmail.com Tlf. 92622626
Terje Bratteli, teknisk tegner TBRATTELI@gmail.com
Andreas Fadum Haugstad og Grethe Brox-Nilsen deltok i arbeidet med å lage 3D-modellen av Brokelandsheia.
Kurset i plansmier og studentenes arbeid ble ledet av:
Susan Parham, planlegger, London sp@cagconsult.co.uk
Studenter:
Frank Båtbukt, frank_batbukt@hotmail.com Merethe Paulsen, merete@solaia.no
Kristina Frestad Jørgensen, krikker84@hotmail.com Nuno Cast astoc.nor@gmail.com
og Reidun Moen
Sentrale deltakerne fra Gjerstad kommune:
Ordfører Rune Hagestrand rune.hagestrand@gjerstad.kommune.no
Rådmann Lars Lauvhjell lars.lauvhjell@gjerstads.kommune.no
Prosjektleder og stedsutvikler Tonje Berger Ausland,
tonje.berger.ausland@gjerstad.kommune.no
Kultur og næringskonsulent Rolf Pihlstrøm rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no
Skogbrukssjef Martin Due-Tønnessen mdt@gjerstad.kommune.no
Politisk referansegruppe:
Rune Hagestrand (ordfører),H
Kjell Trygve Grunnsvoll (varaordfører)SP Elisabeth Gryting, SP
Kathrine Hagane, AP Knut Hagelia, AP
Jon Olav Gryting, KrF Ånon Ausland, V
Jan Fred Pedersen, FrP
Andre aktører.:
Michael Fuller-Gee, Husbanken Region Sør. michael.fullergee@husbanken.no
Fra Aust-Agder Fylkeskommune
Ola Olsbu, ola.olsbu@aa-f.kommune.no
Nils Langerød, nils.langerod@aa-f.kommune.no Kåre Kristensen, kare.kristensen@aa-f.kommune.no Berit Weiby Gregersen,
berit-weiby.gregersen@aa-f.kommune.no
Fra Statens Vegvesen, Region Sør (Arendal) Sigrid Hellerdal , sigrid.hellerdal@vegvesen.no Svein Harald Søndenaa sveiso@vegvesen.no
Petter Nicolai Andersen, Jernbaneverket Petter.Andersen@jbv.no
Reidar Braathen, Jernbaneforum Sør reidar.braathen@aa-f.kommune.no
34
Rapport fra Åpent Hus
En vellykket plansmie er avhengig av at mange engasjerer seg. Det gjelder både private og offentlige aktører som direkte er involvert, og lokalbefolkningen som vil bli berørt.
Den viktigste forskjellen fra konvensjonell toppstyrt planlegging er at man går et langt skritt videre fra de velkjente informasjonsmøtene, der folk får anledning til å mene noe, men stort sett er prisgitt forslag som utvikles av de profesjonelle aktørene.
Plansmia derimot trekker et mangfold av aktører direkte inn i arbeidet med å lage planen. Folkemøtet ved oppstart gir innspill som fagfolkene kan legge inn i planen. Underveis er det flere runder med tilbakemeldinger slik at forslagene best mulig kan balansere de ulike interessene, fra bekymrede naboer til kostnadsbevisste investorer.
I løpet av uken plansmia varer vil teamet ha en rekke avtalte møter med offentlige etater, private aktører og frivillige organisasjoner. I tilegg er det åpent hus, slik at alle interesserte kan komme til lokalet der teamet jobber og få en samtale med en av dem. Det sørges for at innspilllene noteres ned og kommer frem til dem som utarbeider planene og fatter vedtak underveis.
Under Plansmia på Brokelandsheia var mer enn 50 innbyggere i Gjerstad innom Cinderella og møtte arrangørene. Dette i tillegg til det hundretall som kom på folkemøtene. I forhold til folketallet var den aktive deltakelsen derfor meget stor.
Folk som oppsøkte plansmia var opptatt av en rekke viktige sider av en fremtidig utbygging: Vegsystemet, parkering, byggeskikk, bransjer som bør etablere seg og offentlige tilbud som lekeplasser og buss. Flere ønsket en markedshall der små virksomheter kan tilby sine varer. Et nytt informasjonssenter for turister ble også etterlyst. Mange var opptatt av gode møteplasser mellom bygningene. Noen kritiserte det de mener er stygge næringsbygg på
Brokelandsheia, eller fremhevet som forbilder andre bygninger som har et preg av Gjerstads byggeskikk. Flere uttrykte at lokalt forankret trearkitektur bør velges når det bygges nytt og tettere.
Det ble også pekt på at utbygging på Brokelandsheia ikke må føre til konflikt med andre deler av kommunen.
Fra beboere på området idag kom det ønsker om et bredere tilbud av butikker og tjenester, slik at man slipper å dra andre steder. Noen beboere hadde også garasjer i tilknytning til sine boliger på sin ønskeliste.
35
En del av de konkrete innspillene:
Byggeskikk: "Fornorsk" stiler på bebyggelsen. Riv eller bygg inn de styggeste husene. Fremhev de beste bygningene som er der idag, og sats på lokal byggeskikk.
Trafikk: Unngå tungtrafikk i hovedgaten. De bør være lett adkomst fra trekkplastrene til andre butikker og tilbud.
Boliger: Det er behov for små leiligheter på 40-50 kvm, spesielt for unge mennesker. De kan gjerne kombineres med små næringslokaler for etablerere. Eldre mennesker er interessert i leiligheter på Brokelandsheia, men de trenger garasje for å kunne bruke bilen uten
problemer når det er behov for dette, også om vinteren. Boligkjøpere bør ta med bilbruk når de beregner boutgiftene. Må to personer i husstanden kjøre bil til jobb daglig, kan det fort koste 40-50.000 kr pr. år.
Næringslokaler: Tung bebyggelse passer bedre andre steder en sentralt på Brokelandsheia. Det bør tilbys lokaler som ikke er for dyre til små- og mellomstore bedrifter, og enkle lokaler, for eksempel i en markedshall, slik at endel av dem som selger varer under Brokelandsheiadagene kan ha helårsdrift. Bransjer som etterlyses: Hagesenter, Vinmonopol, helsesenter med flere faggrupper, Brun-og hvitevarer, møbler.
Aktiviteter: Informasjonssenter rettet til turister. Bedre lekeplasser. Toalettanlegg for bussene. Et synlig landemerke. Møtesteder for ungdom.
Skole: God adkomst med gangvei fra boliger til lokal skole vil være viktig for at unge skal etablere seg på Brokelandsheia.
Mange av forslagene er det tatt hensyn til i forslagene som ble utarbedet. Andre kan vurderes i kommende, mer detaljerte planer.
En av studentene tar i mot interesserte gjester
36
Hva er en plansmie?
Plansmier er en arbeidsmåte for lokal planlegging av stedsutvikling.
Hovedformålet er å samle alle aktører til en prosess der man i løpet av ca. en uke gjennom felles innsats lager en byplan som har bred tilslutning og som kan vedtas som reguleringsplan av kommunen. Plansmier er et konkret svar på de siste års kritikk mot en stedsutvikling der utbyggere har fått for stor makt, og de folkevalgte føler seg bundet av private planer og uformell kontakt mellom utbyggere og kommuneadministrasjonen.
Klager, protestaksjoner og rettssaker er ofte utløst av en planlegging der man ikke i tide trekker inn alle som bør ha et ord med i laget når omgivelsene endres. Fornuftige utbyggere garderer seg mot forsinkelser, ekstrakostnader og negativ publisitet ved å lytte til nærmiljøet og finne frem til optimale løsninger som samler bred støtte. Plansmier organiserer denne prosessen på en effektiv måte.
Det er ikke minst i USA og England at man de siste årene har laget planer for byutvikling på denne måten, men det er også arrangert plansmier i Norge, Sverige og andre land.
Metoden kalles "charrette" i USA, der den er mye brukt i satsinger for å skape bærekraftige tettsteder med ulike typer tilbud fremfor utflytende eneboligfelt og næringsparker. I Storbritannia kalles prosessen ”Enquiry by Design”, og den anbefales av regjeringen for å sikre en både rask og demokratisk planlegging.
En plansmie er noe langt mer enn en idédugnad eller et informasjonsmøte. Det er en forpliktende prosess med et klart mål: I løpet av en ukelang workshop skal det lages ferdig en plan for et fremtidig byområde. Både fagfolk, utbyggere, offentlige etater, frivillige organisasjoner, beboere, næringsdrivende og andre interesserte borgere inviteres til å delta i prosessen.
Byggeklosser i en plansmie
Plansmieprosessen har disse hovedelementene:
Først får man alle fakta, ønsker og målsettinger på bordet.
Deretter lages første utkast til en plan, basert på de beste forslagene og viktigste målsettingene.
I løpet av uken blir motsetninger løst og planforslaget korrigert i dialog med deltakerne.
Til slutt har man forhåpentligvis kommet frem til et konkret, uttegnet forslag som alle eller flest mulig kan støtte. Forslaget fremmes på et avsluttende folkemøte og deltakerne inviteres til å slutte seg til forslaget slik at oppslutningen kan synliggjøres.
Planen vil omfatte utforming av gater, veier, offentlige møtesteder og grøntområder. Man viser trafikkløsninger og plassering av funksjoner som bolig, næring, kultur og lek.
Planen angir hva som bør bevares av eldre bebyggelse, hvor ny bebyggelse kan plasseres, hvilke høyder og dimensjoner den bør ha, og hvilke funksjoner som prioriteres i de enkelte delområdene.
Planen kan også suppleres med generelle retningslinjer for utforming av bebyggelsen, som materialbruk, evt. tilpasning til eldre nabobebyggelse og arkitektonisk karakter..
Selve designarbeidet gjøres av et team med kompetente fagfolk; arkitekter, planleggere og landskapsarkitekter. Disse bør være mest mulig uavhengige av aktørene i prosjektet. Samtidig
37
må de være villige til å lytte til alle parter og finne seg i å bli tittet over skulderen mens de arbeider. Fagfolkene skal forene aktørenes ønsker med profesjonelle kvalitetskrav.
Ofte nedsettes det også en styringsgruppe, med deltakere fra både designteamet og arrangørene. Styringsgruppen møtes daglig og tar stilling til spørsmål som gjelder organisering, fremdrift og prioriteringer underveis. Styringsgruppen kan supplere, men ikke erstatte den brede deltakelsen gjennom folkemøter og ”åpent hus” i designverkstedet på dagtid.
Hva oppnås gjennom plansmier?
Det er mange fordeler ved plansmier fremfor en vanlig planleggingsprosess:
det går raskere,
man unngår at planleggingen blir styrt av bare en parts interesser,
det sikres deltakelse og åpenhet,
man kan slippe runder med protester og klager mot prosjekter der det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til alle parters interesser.
En plansmie er...
av minst fire dagers varighet
en åpen prosess som involverer alle parter
en samarbeidsprosess med korte tilbakemeldingsintervaller
en prosess som skaper en gjennomførbar plan.
En plansmie er ikke…
en en-dags workshop
en langvarig maratonprosess der alle parter er involvert i alt, hele tiden.
en plan utformet av svært få som får konsekvenser for svært mange.
en visjons-dugnad som ikke behandler konkrete løsninger.
Forberedelser til en plansmie:
Arrangørenes oppgave er bl.a.
å sørge for at:
alle aktører inviteres og informeres, gjerne gjennom en egen informasjonsavis som sendes til alle i nærområdet.
all viktig informasjon foreligger, som kart, gjeldende vedtak, oversikt over stedets historie og eiendomsforhold.
viktige eksperter blir innkalt for å uttale seg; f. eks. offentlige myndigheter og eiendomsmeglere,
man har egnede lokaler til både designarbeid og møter, og et fagteam med erfaring og villighet til å lytte og lære av ikke-fagfolk.
alle interesserte gis mulighet til å oppsøke plansmia i løpet av dagen og få fremmet sine synspunkter overfor fagteamet i personlig møte.
Deltakerne bør:
sette av tid så de kan være med i tilstrekkelig grad. Det kan i tillegg de åpne folkemøtene på kveldstid også omfatte egne møter med fagteamet på dagtid.
fremskaffe informasjon og materiale som kan underbygge egne forslag og ønsker.
stille til plansmia med et åpent sinn, villighet til å lytte til andres meninger og rom for å inngå kompromisser slik at enighet kan oppnås. Alle må være innstilt på å ta og gi.
38
39
fr e1V1At[d f.or
BROKELANDSHEIA
Resultater fra forarbeidet
Gjennom en workshop arrangert over to kvelder, kom politikere, næringsliv, kommuneansatte, husbanken, interesseorganisasjone,rog andre ildsjeler fram til ni tema som peker seg ut for videre bearbeidelse i plansmia.
Viktige momenter for plansmia
Fortetting - Sammenheng, intimitet og bedre plassutnyttelse
Trafikkmønster/Kjøremønster - Sikkerhet, sammenheng, et mer forståelig trafikkbilde og funksjonelle kryssløsninger/innfartsårer
Møteplasser - Et levende sentrum, trivsel, aktivitet og sosialisering
Grønnstruktur/Grønne lunger - Trivsel, miljø og estetikk
Universell utforming - Tilpasning for alle , uavhengig av alder, kjønn og funksjonsevne. Sammenhengende gangareal
Strategiske plasseringer - Riktig plassering av forskjellig typer etableringer og utjevning av tyngdepunkt. Vekt på boliger
Estetikk og byggeskikk - Gode retningslinjer, identitet og særpreg
Parkering - Riktig plassering og riktig antall
"Stasjonsby"- Hvordan tenker man tetthet, parkering, funksjonsblanding, format og skala her?
Du finner utførlige referater fra de to forberedende workshops på nettstedet www.plansmier.org
10 prinsipper for gode steder
Det finnes en rekke "ihvertfall-lister" vi kan forholde oss til når det gjelder å skape harmoniske byer og tettsteder. Mange av disse punktene kan utdypes, men vi lar disse enkle oppslagene være til inspirasjon for plansmiearbeidet.
STEDET - Arkitektur skal respektere omgivelsene
MENINGEN - Hvis en bygning ikke står for noe, hvordan kan vi da forstå den?
SKALA - Byer og bygninger må ta hensyn til menneskelige proporsjoner
HARMONI - Byer kan ikke lett absorbere ekstreme eksempler på fremmed, formgivning og arkitektur
OMSORG - Gi oss inkluderende steder med intimitet
MATERIALER - La bygning er vise loka l tilhørigh et
DEKORASJONER - Folk føler at det ikke er nok å leve i en fabrikkgjort verden, gi oss tilbake detaljene
KUNSTNERISK UTSMYKNING - La arkitekter og kunstnere arbeide sammen med brukerne for bedre visuell kvalitet
SKILT OG BELYSNING - v åre byer og t ettsteder burde ha harmonisk
belysning og ikke overlesses med skilt
SAMFUNN - La folk som skal leve med hva du bygger delta i planleggingen
Hvordan vil du bo på Brokelandsheia?
På plansmia får du snakke med fagfolk og
du kan få vite om hvilke forskjellige bomiljøer som kan være aktuelle. Vil du bo i en tett
bygate med leiligheter og forretninger eller i små tun med lesløsninger for utearealer? Du kan faktisk påvirke dette.
Husbanken og Fylkeskommunen deltar
Sjefsarkitekt i Husbanken. Michael Fu//er -Gee:
Brokelandsheia har en spennende fremtid
Butikker og næringsliv skaper liv om dagen, boliger og møteplasser skaper liv på ettermiddager og kvelder. Dette oppnås ved å samle flere funksjoner på ett sted eller i nærheten av hverandre. Slik minsker man avstander, dermed unngår man bilbruk og miljøet bedres. Brakelandsheia har alle muligheter til å få utviklet disse kvalitetene.
Husbanken er statens sentrale organ for gJenno rnføring av norsk boligpolitikk.
Viktigste arbeidsområder er boliger for bostedsløse og andre vanskeligstilte, universelt utformede boliger,miljøvennlig boligbygging og god byggeskikk og
stedsutvikling.
PLANSMIESKOLEN
Parallelt med plansmia holdes det et kurs om hvordan befolkningen kan tas med i lokal planlegging. Kontakt Audun Engh (audun.engh@gmail.com - tlf 92622626)
for evt deltakelse.
Kurset er både for fagfolk, representanter fra kommuner og interesserte fra frivillige organisasjoner.
40
Hva er en plansmie?
Hovedform å let er å samle alle aktører til en prosess der man i løpet av ca. en uke gjennom felles innsats lager en byplan som har bred tilslutning og som kan vedtas som reguleringsplanav kommunen.
frciw.,tLd fov
BROKELANDSHEIA
Gjerstad er en av få kommuner i landet med egen stedsutvikler
En viktig def av prosessen er alt forarbeidet der man blir enigBom premisser for plansmia. PA
Brakelandsheia bledet holdt to workshops iJanuar for å finne riktige forutsetninger. Se konklusjonene.
Plansmier er en arbeidsmåte for lokal planlegging av stedsutvikling
Plansmier er en ny måte å planlegge på, der befolkningen, næringslivet og alle andre tilgjengelige ressurser trekkes inn i planleggingen på en positiv og åpen måte.
Klager. protestaks joner og rettssaker er ofte utløst av en planlegging der man ikke i tide trekker inn alle som bør ha et ord med i laget når omgivelsene endres. Fornuftige utbyggere garderer seg mot forsinkelser, ekstrakostnader og negativ publisitet ved å lytte til nærmiljøet og finne frem til optimale løsninger som samler bred støtte. Plansmier organiserer denne prosessen på en effektiv måte.
Plansmieprosessen har disse hovedelementene:
Først får man alle fakta, ønsker og målsettinger på bordet
Deretter lages første utkast til en plan, basert på de beste forslagene og viktigste målsettingene.
I løpet av uken blir motsetninger løst og planforslaget korrigert i dialog med deltakerne
Til slutt har man forhåpentligvis kommet frem til et konkret, uttegnet forslag som alle eller flest mulig kan støtte. Forslaget fremmes på et avsluttende folkemøte og deltakerne inviteres til å slutte seg til forslaget slik at oppslutningen kan synliggjøres
Hva oppnås gjennom plansmier?
Det er mange fordeler ved plansmier fremfor en vanlig planleggingsprosess:
det går raskere
man unngår at planleggingen blir styrt av bare en parts interesser
det sikres deltakelse og åpenhet
man kan slippe runder med protester og klager mot prosJekter der det ikke er tatt tilstrekkelighensyn til alle parters interesser
Mer informasjonpå nettstedet www.plansmierorg
Halvannet år etter er varaordfører Kjell Trygve Grunnsvoll {bildet) ikke et øyeblikk i tvil om at det var en riktig og fremtidsrettet beslutning å ansette en egen stedsutvikler for Brakelandsheia.
Vi hadde nådd et punkt der det
opparbeidede næringsområdet på det nærmeste var fullt og det var ig å tenke nytt. Vi står påterskelen til en ny fase i
utviklingen av Brokelandsheia. For å utnytte potensialet på en måte som best tjener Gjerstad og regionen, fant vi at det ville være mest hensiktsmessig å ansette en egen prosjektleder Vi ser nå at vi handlet riktig, sier Grunnsvoll.
Og det ble altså Tonje Berger Ausland som fikk jobben. Hun har store forventninger til plansmia 16. til 19. mars.
Gjerstads befolkning føler eierskap til Brokelandsheia. Engasjementet er formidabelt, og jeg både håper og tror på stor deltagelse fra lokalbefolkning og næringsliv under plansmia, med mange gode og konstruktive diskusjoner. Kanskje blir det litttemperatur i debatten også?
Dette blir utrolig spennende, sier hun.
En nasjonal kampanje
Plansmia for Brakelandsheia er en del av en nasjonal satsing og en landsomfattende
En plansmie er...
av minst fire dagers varighet
en åpen prosess som involverer alle parter
en samarbeidsprosess med korte tilbakemeldingsintervalle r
en prosess som skaper en gjennomførbar plan
En plansmie er ikke...
en en-dags workshop
en langvarig maratonprosess der alle parter er involvert i alt, hele tiden
en plan utformet av svært få som får konsekvenser for svært mange
en visjons-dugnad som ikke behandler konkrete løsninger
kampanje for å styrke folks medvirkning til en mer menneskelig by- og stedsutvikling.
Hvordan kan lokalsamfunn trekke lasset sammen for å skape utvikling basert på bærekra,ft de ltakelse og stedets kvaliteter?
Gjerstad er første kommune i denne satsingen.
41
42
Vedlegg 2. WORKSHOP 12.01.09 - SPØRSMÅL TIL DRØFTING - UTVIKLING AV BROKELANDSHEIA
Forarbeid til Plansmie – Workshop Gruppe 1: Intern infrastruktur
Svein Brattekleiv (sekretær), Knut Hagelia (leder), Ole Arthur Løite, Gunnar Ridderstrøm, Anne Grethe Grunnsvoll, Knut Erik Ulltveit, Elise Aasbø, Steinar Pedersen, Rolf Arne Skogli, Olav Brokeland, Elsa May Masdalen, Johan Østengen, Arne Sødal, Kristine Øya, Øystein Øygarden, Ellinor Borgi, Håkon Sundsli
Spørsmål til diskusjon/drøfting:
Er det mulig å forbedre dagens trafikkmønster på Brokelandsheia, slik at det samlet sett blir til det bedre for alle trafikkanter (begrunn svaret), og i så fall hvilke muligheter har man/hvilke grep kan foretas?
Hvor bør hovedveistrukturen/hovedinnfartsårene plasseres fra dagens sentrum inn mot et framtidig stasjonsområde?
Hvilke type møteplasser bør det legges til rette for på Brokelandsheia, og hvor bør de plasseres?
Bør vi ha et torg på Brokelandsheia – senteret av sentrum? Hvor kan dette i så fall ligge og hva bør torget på Brokelandsheia inneha; hvilken funksjon, hvilke kvaliteter etc.? (Det ligger i dag, i vedtatt reguleringsplan, et torg plassert i forkant av Viking).
Hvordan kan man oppgradere og forskjønne det eksisterende Brokelandsheia og om mulig;) gjøre stedet enda mer attraktivt?
Hvilke grep bør man ta for å gjøre Brokelandsheia universelt utformet; tilgjengelig for flest mulig?
Hva bør man tenke på i forhold til å tilpasse seg en framtidig jernbanestasjon?
Hvilken funksjon bør området rundt en jernbanestasjon ha?
Hvordan løser vi framtidig parkering?
Det er meningen at dere skal skrive ned hvilke muligheter som finnes, og hvilke fordeler og ulemper som følger med løsningene/svara dere kommer fram til. Det er også ønskelig at dere trekker fram den eller de beste løsningene og begrunner hvorfor dere mener den/de er best.
Økonomi spiller selvfølgelig en sentral rolle, men ikke la det stoppe kreativiteten.
På den første samlingen er det meningen at man lar idéene myldre. På neste samling er det meningen at man skal lande, etter å ha fått fordøyd tingene og evt. sjekket opp nødvendig informasjon.
Det er ønskelig med et referat både fra første (alle idéer) og andre (rangert løsningsliste med begrunnelse) samling.
Vi håper at vi får mange ting å spille videre på gjennom dette arbeidet. Takk for at dere er med og lykke til med arbeidet☺
43
Forarbeid til Plansmie – Workshop Gruppe 2: Arkitektur, estetikk og miljø
Martin Due-Tønnessen (sekretær), Rune Hagestrand (leder), Astrid Haugen Gustavson, Hans Lunden, Inger Mari Sørvig, Kai Ove Sandåker, Nils Olav Aanonsen, Jens Jacob Aasbø, Ragna Lunden, Svein Røed, Lasse Fosse, Audun Engh, Cato Solstad, Vivi Ausland Bakler, Kåre Dalane, Ellen Christensen Kveim, Roy Bendiksen
Spørsmål til diskusjon/drøfting:
Hva er god mix av næring og bolig, og hvordan kan vi tilrettelegge for dette?
Hvor bør vi plassere hva og hvorfor?
Hvordan kan vi få til en god integreing av alle borgere, boligsosial organisering?
Hva er gode miljø- og energiløsninger, og hvordan kan vi tilrettelegge for dette?
Er det ønskelig å gjøre Brokelandsheia mer intim, med tanke på større følelse av nærhet (begrunn svaret), og i så fall hvordan kan vi gjøre det?
Bør vi ha et torg på Brokelandsheia? Hvor kan dette i så fall ligge og hva bør torget på Brokelandsheia inneha; hvilken funksjon, hvilke kvaliteter etc.? (Det ligger i dag, i vedtatt reguleringsplan, et torg plassert i forkant av Viking).
Hvordan kan man oppgradere og forskjønne det eksisterende Brokelandsheia og om mulig;) gjøre stedet enda mer attraktivt?
Hvilke grep bør man gjøre for å gjøre Brokelandsheia universelt utformet; tilgjengelig for flest mulig?
Hvordan løser vi framtidig parkering?
Det er meningen at dere skal skrive ned hvilke muligheter som finnes, og hvilke fordeler og ulemper som følger med løsningene/svara dere kommer fram til. Det er også ønskelig at dere trekker fram den eller de beste løsningene og begrunner hvorfor dere mener den/de er best.
Økonomi spiller selvfølgelig en sentral rolle, men ikke la det stoppe kreativiteten.
På den første samlingen er det meningen at man lar idéene myldre. På neste samling er det meningen at man skal lande, etter å ha fått fordøyd tingene og evt. sjekket opp nødvendig informasjon.
Det er ønskelig med et referat både fra første (alle idéer) og andre (rangert løsningsliste med begrunnelse) samling.
Vi håper at vi får mange ting å spille videre på gjennom dette arbeidet. Takk for at dere er med og lykke til med arbeidet☺
44
Forarbeid til Plansmie – Workshop
Gruppe 3: Aktivitet, service og handelsvirksomhet
Rolf Pihlstrøm (sekretær), Ånon Ausland (leder), Kari Borgen, Anders Halvard Øya, Jon Olav Gryting, Per Arnt Tellefsdal, Elisabeth Aspesæter, Susan Førum, Sissel Bakken, Hans Martin Ulltveit, Ragnhild Kristoffersen, Sveinung Haugstøyl, Kjell Trygve Grunnsvoll, Jørgen Aasbø, Åsne Haugen, Terje Rødland, Erling Okkenhaug
Spørsmål til diskusjon/drøfting:
Hva slags typer virksomhet og aktivitet ønsker vi på Brokelandsheia, og hvilke virkemidler kan vi bruke for å få dem hit?
Hva er fornuftig mix av handels- og servicevirksomhet?
Hva vil vi plassere hvor og hvorfor?
Markedsstyring kontra offentlig styring; hvilke positive og negative virkninger har de to formene for styring?
Hvor går ballansen mellom sunn og nedbrytende intern konkurranse?
Hvordan skaper man innovasjon?
Kan det være interessant å danne en næringshage på Brokelandsheia (begrunn svaret), og bør den i så fall være kommunal, privat eller en kombinasjon?
Lokaler som er i bruk på en positiv måte, skaper mye mer trivsel og liv enn tomme lokaler. Hvordan kan man fylle tomme lokaler på en god måte, midlertidig?
Hva må til for å skape et levende sentrum?
Hvilke grep kan man gjøre for å skape større intimitet og nærhet på Brokelandsheia?
Hvilke type møteplasser bør det legges til rette for på Brokelandsheia, og hvor bør de plasseres?
Det er meningen at dere skal skrive ned hvilke muligheter som finnes, og hvilke fordeler og ulemper som følger med løsningene/svara dere kommer fram til. Det er også ønskelig at dere trekker fram den eller de beste løsningene og begrunner hvorfor dere mener den/de er best.
Økonomi spiller selvfølgelig en sentral rolle, men ikke la det stoppe kreativiteten.
På den første samlingen er det meningen at man lar idéene myldre. På neste samling er det meningen at man skal lande, etter å ha fått fordøyd tingene og evt. sjekket opp nødvendig informasjon.
Det er ønskelig med et referat både fra første (alle idéer) og andre (rangert løsningsliste med begrunnelse) samling.
Vi håper at vi får mange ting å spille videre på gjennom dette arbeidet. Takk for at dere er med og lykke til med arbeidet☺
45
Vedlegg 2. REFERAT FRA WORKSHOP 12.01.09 – FORARBEID TIL PLANSMIE - UTVIKLING AV BROKELANDSHEIA
Referat fra forarbeid til Plansmie – Workshop Mandag 12. jan. 09
Gruppe 1: Intern infrastruktur
Svein Brattekleiv (sekretær), Knut Hagelia (leder), Ole Arthur Løite, Gunnar Ridderstrøm, Anne Grethe Grunnsvoll, Knut Erik Ulltveit, Elise Aasbø, Steinar Pedersen, Rolf Arne Skogli, Olav Brokeland, Elsa May Masdalen, Johan Østengen, Audun Engh, Kristine Øya, Øystein Øygarden, Jens Olav Lille-Østerholt
Spørsmål til diskusjon/drøfting:
Er det mulig å forbedre dagens trafikkmønster på Brokelandsheia, slik at det samlet sett blir til det bedre for alle trafikkanter (begrunn svaret), og i så fall hvilke muligheter har man/hvilke grep kan foretas?
Har blitt mindre trafikk i gata etter at Eurospar starta opp, og det må gjøres tiltak for å bedre dette
Må prøve å få til en sirkulasjonsmulighet (rundkjøring) slik at alle forretningene ligger like sentralt
Må få til forretninger/virksomheter som trekker folk til de områdene som ikke lenger får så mye besøk som tidligere
Ny avkjørsle fra E18 fra Øst som fordeler trafikk inn på området
Kan styre bruk av parkeringsplassene og lede trafikk og besøk
Legge til rette slik at flere folk ønsker å gå mer i området. Må ha noe å se langs veien fra Eurospar og nordover (er nå en strekning som ikke har forretninger)
Tomt nord for Europris må bebygges med noe interessant og publikumsskapende
Innføre enveiskjørt vei i gata for å synliggjøre kjøremønsteret
Hvor bør hovedveistrukturen/hovedinnfartsårene plasseres fra dagens sentrum inn mot et framtidig stasjonsområde?
Bør ha ny avkjørsle fra øst fra E18 og inn på området
Må få til en sirkulasjonsvei
Viktig å komme videre med planlegging av jernbanestasjonen
Vanskelig å avgjøre status på veiene i området. Da disse er like brede. Må skille mellom samleveier og internveier. Bør stramme opp veiene internt til et gaterom.
Kan bygge rundkjøring i krysset mellom sentrum sør(Eurospar) og sentrum nord.
Handlegata bør trekkes lengst mulig sørover
46
Hvilke type møteplasser bør det legges til rette for på Brokelandsheia, og hvor bør de plasseres?
Bør være torg i området som Viking er etablert i dag. Her er også en bekk med vannspeil som kan inngå i et opparbeidet område. (Er regulert inn et torv framfor Viking i vedtatt reguleringsplan.)
Leikeplass mellom Bandage & Helseservice (tidl. info-sør ) og Lyngrillen fungerer svært bra som møteplass for familier med unger
Nybøtjennene må ivaretas/ værnes mot utbygging for å planlegge gode møteplasser.
Det bør anlegges en plass som kan fungere som møteplass både sommer og vinter. Om vinteren bør plassen kunne islegges og brukes som skøyteis.
Små møteplasser er bedre enn store som ikke blir brukt
Sp. om det er behov for kjørevei gjennom sentrumsområdet
Kan plassere parkeringsplassene på den ene siden av gata
Må ikke bygge ned Vikingetomta med en gang denne ev. blir frigjort
Tror ikke på gågater på Brokelandsheia, men på kombinasjonstrafikk (erfaring far andre lignende steder viser dette)
Bør rydde opp i trafikkbildet i området Bobit, Cinderella og Eurospar. Det kan anlegges ny hovedadkomst inn mellom Lyngrillen og Bobit og stenge eksisterende adkomst inn på området sør for Bobit. Åpne adkomst fra rundtkjøring og få direkte adkomst inn til Cinderella.
Gata må ikke tilrettelegges for trailere. Denne må innsnevres slik at det blir vanskelig å kjøre for større biler
Det mest avgjørende for besøk på området er ikke veiene. Disse har god nok standard. Det mest avgjørende er hvordan de forskjellige kundeskapende virksomhetene plasseres på området
Bør vi ha et torg på Brokelandsheia – senteret av sentrum? Hvor bør dette i så fall ligge og hva bør torget på Brokelandsheia inneha; hvilken funksjon, hvilke kvaliteter etc.? (Det ligger i dag, i vedtatt reguleringsplan, et torg plassert i forkant av Viking).
Hvorfor må torget ligge ved den store matbutikken som alt har nok av kunder?
Kan legge en annen aktivitet nord på området som trekker kunder, eks. polutsalg. Det må tydeliggjøres at vi skal ha polutsalg på Brokelandsheia
Kan bygge flere torg på området, eks torg i tilknytning til leikeplassen ved skysstasjonen.
Kan legge flere funksjoner/aktiviteter til eksisterende leikeplass
Er usikker på behovet for torg. Har blitt mindre interesse for å stille ut varer og torghandel. Et torg kan bli missbrukt til uønska handelsvirksomhet. Det kan være behov for et aktivitetstorg.
Hvordan kan man oppgradere og forskjønne det eksisterende Brokelandsheia og om mulig;) gjøre stedet enda mer attraktivt?
Må ha mer grønt på området (tre, blomster m.m.)
Må se kost/nytte av beplantning
Beplantning burde ikke være lovlig. Ev. beplantning bør kunne fjernes om vinteren for å lette rydding av snø.
Bør være en grønn lunge der torvet skal være.
47
Ta vare på det naturlige grønne i området som er gratis (skog, lyng, gress m.m.) Ikke spreng mer i nærområdet til sentrum.
Bør plante langs ytterkantene til sentrumsområdet og få fram at området framstår som et sentrum/by
Har tapt en del muligheter og naturlige grøntområder fordi mye skog er fjerna. Bør bruke skogen som et grøntanlegg.
Kan plante trebanker med lokale tre som kan flyttes ut i byggeområdene
Gammelt prosjekt med utplassering av treskulpturer kan nå realiseres og plasseres på øde områder som ikke skal bygges på en stund
Kan forskjønne vannveien gjennom området fra Nybøtjennene og nordover. Dam på østsida av E18 kan brukes til skøyteis om vinteren
Hvilke grep bør man ta for å gjøre Brokelandsheia universelt utformet; tilgjengelig for flest mulig?
Kan lage en positiv sak ved å invitere rullestolbrukere og svaksynte inn på området
Er for liten tilpasning av overganger fra fortau til vei og fotgjengerfelt
En del stolper står plassert i fortauene og der folk skal gå
Ved anlegging av nye fortau og gang- og sykkelveier skal disse ha maks stigning på 5% i tettbygde områder (Ikke lovfestet)
Hva bør man tenke på i forhold til å tilpasse seg en framtidig jernbanestasjon?
Må ta høyde for at vi får både gods og persontrafikk. Og må tilrettelegge for dette
Må ha bussterminal og langtidsparkering for personbiler og busser
Må få avklart hva som er positivt og negativt med en jernbanestasjon i området
Knutepunktene har alltid skapt utvikling
Må på en måte sikre at ikke E18 blir flytta ut av området. Er det plass til en 4-felts motorvei der traseen ligger i dag?
Bør påvirke til å framskynde bygging av ny jernbanestasjon
Må ha god atkomst til en jernbanestasjon, og må ikke bygge inne denne muligheten
Brokelandsheia kan bli en stasjonsby
Må være en attraktiv gate mellom sentrumsområdet og jernbanestasjonen slik at reisende besøker området
Kan krysse jernbanen lenger sør der jernbanen går i tunnel for å bygge på vestsiden av jernbanetraseen opp mot Grytingområdet.
Kan utvide eksisterende boligfelt og bygge på åsen mot jernbanetraseen. Samtidig bør det etableres en ny avlastningsvei mot jernbaneområdet fra sør
Må ha lobbyvirksomhet for å få fortgang i jernbaneutbyggingen
Bør raskt finne ut av hvordan jernbanen helst bør likke for at dette skal være best for brokelandsheia/ byen. (Jernbaneverket må da rette seg etter dette.
Hvilken funksjon bør området rundt en jernbanestasjon ha?
Må ha muligheter for å komme seg videre med andre transportmidler
Rask atkomst til sentrumsområdet (hotell og andre nødvendige funksjoner)
Parkeringsplasser for personbiler kan bygges i fjellhall, men det er usikkert om fjellet egner seg til dette
48
Må finne ut av hvordan stasjonen kan bli en magnet for byen
Kan bruke stasjonen til dagpendling ut og inn av området. Gjerstad kan være en bostedskommune, ev. en arbeidsplass
Viktig med god kommunikasjon for å komme til arbeidsplassene. Positivt for handel og aktivitet
Ved ev. kommunesammenslåing er det viktig at det etableres en ny jernbanestasjon
Hvordan kan vi tilrettelegge for å få jernbanestasjon på Brokelandsheia? Dette bør være utgangspunkt for videre planlegging.
Bør skille utredning av jernbanetraseer og stasjonsområdet for å få fortgang i planlegging og bygging
Hva slags overgang skal vi ha til andre transportsystemer for å avlaste veisystemet
Hvordan løser vi framtidig parkering?
Er tidligere planlagt parkeringsplasser nær jernbanestasjonen
Kan bygge fjellhall.
Kan trekke jernbanestasjonen lenger nord enn det som er antydet foreløpig og anlegge parkeringsplasser nær Bjordammen.
Bygging av parkeringsplasser koster penger. Skal det være gratisparkering på alle plasser
– også langtidsparkering? Langtidsparkeringsplasser bør kanskje koste penger for å kunne finansiere større sikkerhet på disse plassene
Kan bygge parkeringsplasser i underetasjen til forretningsbygg og under selve jernbanetrase.
Andre forhold
Må tilrettelegge for industri i området for å skape arbeidsplasser
Gjerstad 15.01.09 Svein Brattekleiv Ref
49
Workshop Brokelandsheia - Referat fra gruppe 2; arkitektur, estetikk og miljø
Spørsmål 1 og 2
Hva er god mix av næring og bolig, og hvordan kan vi tilrettelegge for dette?
Hvor bør vi plassere hva og hvorfor?
Da vi jobbet med disse spørsmålene gikk diskusjonen på forhold som dekket begge spørsmålene.
De fleste innspillene gikk på plassering av forskjellige elementer.
Det tydeligste innspillet gikk på at man måtte bebygge fasaden mot E18. Det ble sagt at om vi tok noen parkeringsplasser til fordel for et spenstig bygg, så ville det bare være positivt.
Det ble sagt at boliger i nærheten av næringsvirksomhet er positivt i forhold til sikkerhet, vilje til orden og at det blir mer liv i gata til alle døgnets tider. Beboerne vil også bli områdets mest trofaste kunder.
Å ha lett tilgang til butikkene med gode parkeringsplasser var viktig, og det innebar at kundene kjøpte mer.
Det var et innspill som gikk på at man kanskje kunne tilstrebe en viss samling av nogenlunde like næringer.
Det ble også sagt at det var viktig at vi tenkte litt på hvilke tiltak som medførte at vi fikk forskjellige nye etablerere og kunder/ beboere på Brokelandsheia. Det ble også stilt spørsmål om vi skal ha en handelsplass med leiligheter, eller om vi skal ha en ”landsby”.
Når det gjaldt området som ikke er bebygd enda så snakket vi litt om høyder, og de som uttalte seg om dette sa at 3 etg var greit, men også 4 etasjer hvis dette var tilpasset terrenget. Utformingen var viktig.
Det var litt diskusjon om vi skulle vente med å bygge oss nærmere den fremtidige jernbanestasjonen. Hvis vi gjør det må vi i hvertfall tilpasse oss den bebyggelsen vi tror vil fungere best sammen med en jernbanestasjon.
Hvordan kan vi få til en god integrering av alle borgere, boligsosial organisering? Det er viktig med variert størrelse på boligene i området, samt at universell utforming ligger som en grunnpilar under utbyggingen. Det ble også snakket litt om at de som bor på østsiden og vestsiden av E18 måtte få gode løsninger for å kunne komme til hverandre.
Hva er gode miljø- og energiløsninger, og hvordan kan vi tilrettelegge for dette? Her orienterte Nils Olav Aanonsen om de planene han har for bioenergi på Br heia. Han sa at han i samarbeid med kommunen jobbet med å tilrettelegge for fjernvarme i det området som ligger sørover fra hans bedrift.
Tett bebyggelse er nødvendig for å få økonomi i fjernvarmeanlegg. Tre er et miljøvennlig byggemateriale.
50
Er det ønskelig å gjøre Brokelandsheia mer intim, med tanke på større følelse av nærhet (begrunn svaret), og i så fall hvordan kan vi gjøre det?
Det er viktig å fortette arealene, og det er spesielt viktig å fortette i områdene rundt Viking, slik at hele området henger sammen.
Bør vi ha et torg på Brokelandsheia? Hvor bør dette i så fall ligge og hva bør torget på Brokelandsheia inneha; hvilken funksjon, hvilke kvaliteter etc.? (Det ligger i dag, i vedtatt reguleringsplan, et torg plassert i forkant av Viking).
Det ble lansert forskjellige løsninger for et torg. Noen sa at det var bygningene rundt som skapte et torg. Hvem bygger vi torget for? Fastboende, Forbipasserende eller Torghandlere. Det ble diskutert forskjellige løsninger. Plasseringen i reguleringsplanen, begge sider av bygget til Bandage og Helseservice.
Det er viktig å ha ”en benk og to trær” litt spredt rundt. Kanskje små piazzaer kunne erstatte torg.
Hvordan kan man oppgradere og forskjønne det eksisterende Brokelandsheia og om mulig;) gjøre stedet enda mer attraktivt?
Tenk nytt på skysstasjonen. Her ble det både snakket om et vannspeil og muligheter for å få utvidet arealet hvor lekeplassen er. Utvidet areal kan brukes til å kombinere torg/ lekeplasser etc. Få det til å blomster mer. Planmessig utplassering av benker og søppeldunker.
Hvilke grep bør man gjøre for å gjøre Brokelandsheia universelt utformet; tilgjengelig for flest mulig?
Noe må gjøres ved handicapparkeringene. Husbanken har mye på dette. Det ble også orientert om at Vivi hadde en egen video om universell utforming.
Hvordan løser vi framtidig parkering?
Husk å tenke på at vi må ha parkering for fremtidige utvidelser
Det er viktig med gode P-plasser. Det er et fortrinn Brokelandsheia har. Hvis sentrum blir for stort kan vi ha bysykler
Tenk kreativt i forhold til plassering og antall P-plasser.
Martin Due-Tønnessen 15.01.09
51
Gruppe 3: Aktivitet, service og handelsvirsksomhet
Til stede:
Ånon Ausland (leder), Rolf Pihlstrøm (sekretær), Kari Borgen, Anders Øya, Jon Olav Gryting, Per A. Tellefsdal, Elisabeth Aspesæter, Sissel Bakken, Hans Martin Ulltveit, Ragnhild Kristoffersen, Sveinung Haugstøyl, Terje Rødland, Kjell Trygve Grunnsvoll, Erling Okkenhaug, Åsne Haugen
Spørsmål 1:
Hva slags typer virksomhet og aktivitet ønsker vi på Brokelandsheia og hvilke virkemidler kan vi bruke for å få dem hit?
Nettbasert næringshage
Kontorbygg med utleielokaler (kontorer) med ferdige nettløsninger for nettbutikker med forskjellig varesortiment/produkter (kan være ”alt mulig”)
Felles lagerbygg (og direkteutsalg) m. faste ansatte
Særlig attraktivt for unge etablerere (barnefamilier)
Kombinasjon av kommunal/offentlig og privat eie
Vil representere noe nytt som vil skape mye oppmerksomhet
Statlig tilsyn
Ikke umulig
Arbeide aktivt og målrettet for å få det til
Lære av Lillesand
Kunnskapsbedrifter/kompetansearbeidsplasser¨
Fullverdige apotektjenester
Finne nisjene som gir ”totalhandel”
Elektrisk
Brune- og hvitevarer
Vinmonopol
Avdelingskontor til de store selskapene
Abel-lekeplass
Offentlig virksomhet – tilrettelegge for ”storkommune-administrasjonssenter”
Spesiell satsing på barnefamilier/trivsel og miljø
”Eventyrfabrikk” a la Treungen
Fiskemuligheter i Nybøtjenna
Skøytebane på Nybøtjenna om vinteren
Badeanlegg/vannrutsjebane
Konserter og tilstelninger
Turstier
52
Håndverkstun
Utstillinger
Hobbyforretning
Veihjelps/nødhjelpsenter for Sør-Østlandet
Virkemidler:
# # Utvikle profileringsstrategier
# # Salgsargumenter: Gjerstad har flotte folk, trivelig bygd, godt sted å oppdra barn, positivt miljø
# # Næringshage der unge folk kan få prøve seg
Spørsmål 2:
Hva er en fornuftig mix av handels- og servicevirksomhet?
Markedet styrer. Bærekraftige virksomheter overlever og utvikler seg, de som ikke er det forsvinner. Et sunnhetstegn.
Spørsmål 3:
Hva vil vi plassere hvor og hvorfor?
Bør avgjøres på et senere tidspunkt.
Styre nye etableringer til ledige tomter i sentrumsområdet. Viktigere enn fortetting
Fleksibilitet
Bygninger må være slik at de enkelt kan konverteres til annen virksomhet
Etablere en ”På tvers-gate” 90 grader på hovedgata
Bort med Viking/må flyttes
Nye parkeringsløsninger
Spørsmål 4:
Markedsstyring kontra offentlig styring; hvilke positive og negative virkninger har de to formene for styring?
# # Offentlig styring gir mer langsiktighet
# # En kombinasjon det beste
# # Må være en tydelig overordnet forutsigbar plan
# # Gjerstad må være en ja-kommune
# # Kommunen må sette rammene, det private må ta initiativene og utvikle detaljene
53
Spørsmål 5:
Hvor går balansen mellom sunn og nedbrytende intern konkurranse?
Avhengig av hva slags virksomhet det gjelder
Må finne brytningspunktet der det ikke er grunnlag for konkurrerende virksomhet
Kamp om kundene gir økt kvalitet og større marked
Brokelandsheia må ”selges” først og fremst til nye komplimenterende virksomheter
Spørsmål 6:
Hvordan skaper man innovasjon?
# # Lav terskel. Legge til rette for at unge mennesker får prøve seg
# # Må få tak i initiativrike mennesker med gode ideer
# # Må få tak i investorer
# # Positiv handelsbalanse skaper ny vekst og knopskyting
# # Oppsøkende viksomhet/markedsføring
Spørsmål 7:
Kan det være interessant å danne en næringshage på Brokelandsheia, og bør den i så fall være kommunal, privat eller en kombinasjon?
Svært viktig å etablere en næringshage
”Små-gründere” kan komme lett til uten for store kostnader
Delte meninger om eier-organisering, men flertallet helte til en kombinasjon mellom kommunal og privat. ’
NAV trolig også en mulig samarbeidspartner
Se ellers spørsmål 1
Spørsmål 8:
Lokaler som er i bruk på en positiv måte skaper mye mer trivsel og liv enn tomme lokaler. Hvordan kan man fylle tomme lokaler på en god måte, midlertidig?
# # Leie ut til utstilling/bruk for andre forretninger
# # Bort med plakatene ”Ledig lokale” – Sentrumsforeningens ansvar
# # Tilby lokalet til foreninger og lag til utstillinger o.a.
# # Utstillinger for kulturskolen
# # Ungdomslokale
# # Loppemarkeder eller lignende for foreningene
# # Bort med logoen til butikken som har gått inn – Sentrumsforeningens ansvar
# # Sjekkliste på hva som til enhver tid er ”i live” – ingen må oppleve noe stengt
# # Dele opp gamle Spar-butikken i mindre enheter dersom den ikke hele kan leies ut
Spørsmål 9:
Hva må til for å skape et levende sentrum?
Er et levende sentrum allerede
Etablere sittegrupper rundt omkring med søppeldunker som tømmes jevnlig
Må være rent og pent og forlokkende
Videreføre høy kvalitet på uteområdene, og ting må holdes i stand og på stell
54
Egne ”rabatt-tider” i forretningene
Jevnlige opptredender fra lokale krefter og andre (trenger ikke være altfor stort)
Anlegge et lite amfi
Lysfester/lyktefester med barnehagene og kultursskolen
Tilby/skape småskala-opplevelser med jevne mellomrom
Spørsmål 10:
Hvilke grep kan man gjøre for å skape større intimitet og nærhet på Brokelandsheia?
# # Utnytte/bygge ut ledige tomter
# # Tenke/anvende småskala format og bygninger
# # For store bygg og åpne plasser en fare for at kundene ikke blir sett
# # Fortette med varsomhet
Spørsmål 11:
Hvilke typer møteplasser bør det legges til rette for på Brokelandsheia og hvor bør de plasseres?
Små grønne lunger med sittegrupper der folk kan prate sammen
Bygninger plasseres mer i ”sirkel ” rundt en åpen plass
Møteplassene først og fremst for fastboende
Åpne sosiale plasser som skaper liv også etter kl. 16
Muligheter for sosiale treffsteder må konstrueres
Mer bruk av varierte blomster og farger
”Mosedottene må tilbake”
13.01.09
Rolf Pihlstrøm
55
Vedlegg 3. GRUPPEOPPGAVER WORKSHOP 26.01.09
Det er kommet opp veldig mange nyttige og spennende tanker gjennom gruppearbeidet på forrige workshop. Utifra referatene har jeg plukket ut en del elementer det er viktig å drøfte nærmere.
Hva er fordelene/ulempene med:
mange små torg/møteplasser med forskjellige funksjoner kontra ett litt større torg/møteplass med flere forskjellige funksjoner integrert?
fortetting av eksisterende område
videre utbygging i sørlig, nordlig og vestlig retning – her med tanke på handel, service og næring?
kun tilrettelegging for næringsutbygging kontra tilrettelegging for næring og bolig i blanding?
innsnevring av internvei kontra å opprettholde eksisterende bredde?
utbygging av et stort antall P-plasser på ei asfaltflate kontra P i fjell, P-hus eller P under næringsbygg?
Noen mener tilgjengelighet må komme foran trivsel, men må det nødvendigvis være noen motsetning her? Hvordan kan vi kombinere trivsel og tilgjengelighet?
Nevn minst tre konkrete ting som er mulig å gjennomføre innen en fem-års-periode, for å videreutvikle eksisterende sentrumsområde på Brokelandsheia til det bedre?
Scenarier/Løsningsforslag for videre utbygging i området rundt et framtidig stasjonsområde:
NTNU-studentene, Thomas Brattheim og Eivind Randen sitt forslag. (Se studentoppg s.41-49).
”Hundremeterbyen”rundt en framtidig jernbanestasjon.
""7 Tett boligutbygging, evt. med næring i 1.etg., tilpasset kollektivtransport. Grønne energiløsninger. Stedet skal invitere til fellesskap. (Se vedlegg).
Tilrettelegging for offentlige virksomheter og statsetater, evt. et storkommunesenter.
Forslag som evt. kommer opp i gruppa.
(Det ene scenariet trenger ikke nødvendigvis å utelukke det andre. Kanskje kan man trekke ut elementer fra et scenarie og bruke i et annet?)
Finn positive og negative sider ved disse scenariene. Hvilke konsekvenser kan de forskjellige scenariene føre med seg?
Hvilke visjoner og drømmer har du for Brokelandsheias framtid?
56
Gr. 1:
Svein Brattekleiv (sekretær), Knut Hagelia (leder), Hans Lunden, Ragna Lunden, Jon Olav Gryting, Anders Halvard Øya, Kai Ove Sandåker, Kjell Trygve Grunnsvoll, Elisabeth Aspesæter, Åsne Haugen, Sveinung Haugstøyl, Jørgen Aasbø, Svein Røed
Gr. 2:
Martin Due-Tønnessen (sekretær), Rune Hagestrand (leder), Ole Arthur Løite, Ellen Christensen Kveim, Ragnhild Kristoffersen, Anne Grethe Grunnsvoll, Hans Martin Ulltveit, Rolf Arne Skogli, Terje Rødland, Sissel Bakken, Johan Østengen, Steinar Pedersen, Håkon Sundsli, Susan Førum, Jens Olav Lille-Østerholt
Gr. 3:
Rolf Pihlstrøm (sekretær), Ånon Ausland (leder), Astrid Haugen Gustavson, Inger Mari Sørvig, Jens Jacob Aasbø, Knut Erik Ulltveit, Elise Aasbø, Anne Gunn T. Mesel, Elsa May Masdalen, Olav Brokeland, Øystein Øygarden, Kristine Øya, Cato Solstad, Ellinor Borgi, Lasse Fosse
57
”Hundremeterbyen”
”Hundremeterbyen” – det etterspurte alternativet i stedsutviklingsdebatten
Må arkitektur være nyskapende og kontrasterende? Er man nødt til å finne opp kruttet hver eneste gang man skal bygge noe nytt? I mange sammenhenger kreves det at man opprettholder variasjon, skala og format. Særlig i enestående og egenartede bygningsmiljøer må man bestemme seg for hva som skal være en visuell fellesnevner. Innenfor bestemte rammer kan man gi frihet til å presse noen grenser dersom man opprettholder den harmoni stedet har fra før.
”Hundremeterbyen” – en vesentlig løsning i et klimaperspektiv.
Norge har for mange byggefelt og drabantbyer uten noen kjerne som inviterer til fellesskap. Vi foreslår å utvikle en modell for små, tette landsbyer. De legges der det er behov for et torg med sosiale tilbud og aktiviteter, og i gangavstand fra boligene for å unngå unødig bilbruk.
Idégrunnlag: Å skape steder som passer for mennesker
I debatten om moderne eller tradisjonell arkitektur drukner ofte engasjementet for stedet. Man er opptatt av arkitektur som objekt og ikke som del av en sammenheng. Arkitektur blir ofte sett på som et virkemiddel for enkeltmenneskers "dristige" ego, i konflikt med det som burde være vanlige folks interesser. Det er behov for noen samlende prinsipper som hever seg over drømmene ved tegnebrettet. Lenge før det utlyses noen arkitektkonkurranse eller vedtas bygging, må det foregå en lokal, demokratisk prosess der vesentlige formingsprinsipper bli drøftet. Dette for å unngå de konflikter som ofte oppstår i slike byggesaker, og dessuten for å beskytte byens eller stedets beboere mot planleggingsmessige og arkitektoniske feil der hverken kommune eller omgivelser oppfatter konsekvensene før det er for sent.
58
Noen av prinsippene som ligger til grunn:
Stedet
Formingsprinsippene må respektere og forholde seg til stedets karakter og ta hensyn til historie, geologi, transportveier, landskap og naturlige omgivelser. Prinsippene skal styrke egenart og følelse av tilhørighet og hindre sjelløse og opplevelsesfattige prosjekter.
Stedets ulike ordener
Man nærmer seg stedet ved å registrere dets hovedkarakter gjennom et system som fanger opp og tydeliggjør dets landlige karakter, evt. dets muligheter som fortettet sted – og den større byens ulike ordner og struktur av bygningstyper, gater og veier, som gir det større bybildet et lesbart ansikt. Dette vil styrke forståelse for stedenes ulike betingelser, begrensninger og muligheter – og i byene de ulike bydelers og enkeltbygningers relative betydning. Det gjør det lettere å lese og forstå stedet, og derved å etablere tilhørighet.
Varighet
Planer bør regulere gater og bygninger på en slik måte at de kan betjene mange ulike funksjoner i sin levetid. Det bør styrke formingsløsninger som har vist seg å være tilpasningsdyktige og har tålt forandringer. Det bør hindre kompliserte bygninger som er utformet for spesialiserte, kortsiktige funksjoner.
Det offentlige rom
Arbeide for en bredere forståelse for at kvaliteten på offentlige områder bestemmes av skilt- og designprogram, gatemøbler, armaturer, lysstolper og belysning er like viktig som utformingen av private rom, som følgelig må behandles som en del av et samstemt hele.
Styrk harmoniske og lesbare offentlige områder. Begrens forstyrrende uorden og rot.
Fremkommelighet
En byform hvor bygninger og hus er tilgjengelige og lesbare via et vidt forgrenet, samordnet gatenett, styrker tilgjengelighet og spredning av trafikken, øker effektiviteten og følelsen av fellesskap.
Verdiskapning
Gode formingsprinsipper skaper varige ekstraverdier; økonomiske, sosiale og miljømessige aktiva styrker langsiktige investeringer i bygninger, bygdesentra og byer og skjermer dem mot enkeltbygg og stedsutvikling som kan bli en belastning for fremtidige generasjoner.
59
Forarbeid til Plansmie – Referat fra Workshop 26.01.09
Gr. 1:
Svein Brattekleiv (sekretær), Knut Hagelia (leder), Hans Lunden, Ragna Lunden, Jon Olav Gryting, Anders Halvard Øya, Kai Ove Sandåker, Kjell Trygve Grunnsvoll, Elisabeth Aspesæter, Åsne Haugen, Ragnhild Løvdal Kveim, Sveinung Haugstøyl, Jørgen Aasbø, Svein Røed.
Nedenfor er referert svar på spørsmåla som var sendt ut på forhånd.
Hva er fordelene/ulempene med:
mange små torg/møteplasser med forskjellige funksjoner kontra ett litt større torg/møteplass med flere forskjellige funksjoner integrert.?
Torg defineres som møteplass.
Gata er lang og denne trenger møteplasser/sitteplasser Små møteplasser/torg blir intime og attraktive
Må være flere nøytrale møteplasser uten tilknytning til kafeer. Dette skaper liv og røre. Kan være behov for en stor møteplass, men ha mange små i tillegg.
Kan stenge innkjørsla ved Lyngrillen, kan da ha møteplass mellom Bo-bit og Lyngrillen og foran gamle Sparbutikken. (Noe uenighet i gruppa om stenging av innkjørsle).Ny innkjørsle kan legges til området ved eksiterende skysstasjon.
fortetting av eksisterende område
Må få aktivitet i den gamle Sparbutikken, og videre utbygging sørover mot sentrum sør. Vikingbygget må erstattes med noe mer aktuelt.
Må styre utbygging til rundt Europris, og få en kundeskaper i dette området. Kryssløsning i området Cinderella, Bo-bit og Eurospar er ikke bra nok.
Bør fortette området rundt sør for Europris.
Det er ikke noe problem ved fortetting at innsyn fra riksvei og E18 hindres.
Kan stenge innkjørsla til Lyngrillen og sette et bygg her. Dette vil skape et fint tun.
videre utbygging i sørlig, nordlig og vestlig retning – her med tanke på handel, service og næring?
Området fra Bjordammen og sørover må bli serviceområdet.
Må bli en trivelig gangadkomst fra togstasjonen til sentrumsområdet. Møbel- og interiørbutikk nord på området.
Må ha klart skille mellom industri og service.
Det må jobbes med å få til en kundeskaper plassert nord på sentrumsområdet.
Bør ha en større attraksjon for unger – noe som gjør det attraktivt for familier å stoppe, spesielt om sommeren.
Fortetting av området må prioriteres framfor utvidelse av sentrumsområdet.
kun tilrettelegging for næringsutbygging kontra tilrettelegging for næring og bolig i blanding?
Næring og bolig sammen gjør et levende sentrum også etter stengetid.
innsnevring av internvei kontra å opprettholde eksisterende bredde? Gata må ikke snevres mer inn da denne er trang nok.
Bør anlegge møteplasser langs veien. Kan lage grønne lunger og sittegrupper langs veien.
60
Det er noen plasser for stor høydeforskjell mellom vei og fortau. Mht. vintervedlikehold bør det ikke lages for mange hindringer.
utbygging av et stort antall P-plasser på ei asfaltflate kontra P i fjell, P-hus eller P under næringsbygg?
Parkeringsplass under næringsbygg gir mer plass til fortetting. Fjellhall kan bygges i forb. ny togstasjon
Det bør foreløpig bygges parkeringsplasser på asfalterte flater i friluft.
Noen mener tilgjengelighet må komme foran trivsel, men må det nødvendigvis være noen motsetning her? Hvordan kan vi kombinere trivsel og tilgjengelighet?
Bør bygges flere sitteplasser, sette ut flere søppeldunker m.m. Kan legge forholda mer til rette med trivselsfremmende tiltak.
Nevn minst tre konkrete ting som er mulig å gjennomføre innen en fem-års-periode, for å videreutvikle eksisterende sentrumsområde på Brokelandsheia til det bedre?
Vinmonopol – vil trekke mye folk fra E18 og nærområdene
Erstatte aktiviteten på Viking med noe som passer bedre inn i omgivelsene, og bedre bygningsutformingen på dette bygget.
Fortette området med næringbygg/forretninger mellom Sparbutikken og Eurospar
Fylle de tomme næringslokalene med aktiviteter. Det må ikke stå tomme næringslokaler.
Scenarier/Løsningsforslag for videre utbygging i området rundt et framtidig stasjonsområde:
./ NTNU-studentene, Thomas Brattheim og Eivind Randen sitt forslag. (Se vedlegg). Løsningsforslaget s. 41 (skisse for arealbruk og prosessen videre…) ble gjennomgått og det var stor enighet om de fleste av forslagene. Det var ikke full enighet om å redusere bruken av motorisert transport i sentrum.
Det bør benyttes tre framfor stål og betong som byggematerialer.
./ ”Hundremeterbyen”rundt en framtidig jernbanestasjon.
""7 Tett boligutbygging, evt. med næring i 1.etg., tilpasset kollektivtransport. Grønne energiløsninger. Stedet skal invitere til fellesskap. (Se vedlegg).
Gruppa støtter forslaget til arealutnyttelse.
Jernbanen kan gjerne senkes med 5 meter under stasjonsområdet. Dette vil også gi mindre inngrep i terrenget i Holte-grenda.
Må avklares hvor jernbanen kommer før det bygges 100-meters by.
Næring og bolig er ok i omr. S4. Dette kan være et boligområde for pendlere.
Bør etableres et næringsbygg (kommunalt og privat) med nettbaserte aktiviteter som netthandel og anna servicevirksomhet.
./ Tilrettelegging for offentlige virksomheter og statsetater, evt. et storkommunesenter.
61
Posten bør beholdes på Brokelandsheia, og det må arbeides med gode tilbud for å beholde denne virksomheten på Brokelandsheia. Det er sterk konkurranse fra nabokommunene.
Bør etableres et beredskapsbygg (vei, ambulanse/lege, politi, brann) med 24t. opningstid pga. nærhet til E18 og sentral beliggenhet i forhold til omgivelsene/regionen.
./ Forslag som evt. kommer opp i gruppa.
Felles lagerbygg for hele området med mulighet for leie av lagerplass.
(Det ene scenariet trenger ikke nødvendigvis å utelukke det andre. Kanskje kan man trekke ut elementer fra et scenarie og bruke i et annet?)
Finn positive og negative sider ved disse scenariene. Hvilke konsekvenser kan de forskjellige scenariene føre med seg?
Hvilke visjoner og drømmer har du for Brokelandsheias framtid?
Jernbanen kommer til å bli bygd i løpet av 20 – 30 år med vei videre mot Gryting for videre utbygging. Kan ikke bruke jernbanestasjonen som trekkplaster for nyetableringer. Jernbanen blir ev. en bonus.
Må fortette Brokelandsheia for å gjøre denne mer interessant.
Brokelandsheia må bli en plass som alle innbyggere i kommunen ønsker å komme til for å handle og få en god opplevelse.
Må ha lett tilgjengelig skog med løypenett. Dette er viktig for veifarende. Det bør bygges et stinett som er tilgjengelig ved Nybøtjenn med mulighet for en liten rundløype.
Bør være mulig å få til en skiløype om vinteren.
Gjerstad 28.01.09 Svein B.
ref.
62
Referat fra Gruppe 2 – Workshop 26.01.09
Tilstede på gruppa Rolf Arne Skogli Steinar Pedersen
Jens Olav Lille-Østerholt
Ragnhild Christoffersen Håkon Sundsli
Sissel Bakken Ole A Løite
Rune Hagestrand – Gruppeleder Martin Due-Tønnessen – Sekretær
Oppgave 1 - Fordeler og ulemper Stort eller lite torg?
Her var litt divergerende syn på hvorvidt det var mer eller mindre vedlikehold med store eller små plasser.
En stor plass vil virke tom når det ikke er mennesker på torget.
Handlefunksjonen knyttet til torghandel kan godt være spredt på mange små torg.
Mange små torg kan trekke folk dit vi vil ha dem.
Større plasser vil være anvendelige til flere formål.
Naturlig skogsterreng kan fungere godt som en grønn lunge.
Fortetting av eksisterende område
Lettere for kunder
Mer sammenhengende bypreg, som medfører at folk synes det er interessant å gå lengre.
Smalere vei er uheldig. Fortett sideveis. En lengre gate er uheldig.
Viktig at vi ikke tetter helt igjen mot E18, samtidig vil dette kunne skjerpe nysgjerrigheten
Bedre utnyttelse av de små møteplassene er positivt.
Positivt med et bedre skille mellom gående og kjørende. Det ble blant annet snakket om et lavt gjerde.
Fortetting innebærer at det blir mindre romfølelse for de som bor der, andre mente imidlertid at det ville bli triveligere å bo der med flere bygg, blant annet i forhold til skjerming mot E 18
Det er viktig å ikke gjøre det så trangt at en ikke kommer til med maskinell rydding av snø for boligene.
Røst byggene 90 grader mot E18 og varier mønehøydene
Hva skal til for at folk vil gå fra den ene siden av heia til den andre på en vinterdag?
Brokelandsheia ”Kjøpesenter under åpen himmel”, kanskje med rullegater
63
Nå er det 4 store magneter i sør. Dette må få konsekvenser for plassering av nye bedrifter.
Videre utbygging utover dagens sentrumsområde
Få plassert stasjonsbygningen og plasser huser på høydene
Ikke utvid næringsarealene før fortettingen er fullført
Prioriter handel i sentrumsområdet. Dagens handlegate blir også fremtidig handelssenter.
Få kontakt med en opplevelsespark/ fritidssenter
Næring kontra næring og boliger
Positivt med en blanding i forhold til sikkerhet, trivsel, økte inntekter og tett utbygging gir godt grunnlag for alternative energisystemer
Innsnevring av internvei
Dette var det lite stemning for. Hvis det skulle være aktuelt måtte det flere avkjørsler fra Riksveien.
Parkering
Gruppa var samstemt i forhold til at vi måtte legge til rette for parkering på mange mindre flater.
Spørsmål 2 – Trivsel og tilgjengelighet
Få klarere skiller mellom gående og kjørende
Husk universell utforming
Sommerjobb for ungdom – Sykkeltransport med henger
Vi må satse på å tilrettelegge for uteaktivitet om sommeren. Dette ble litt debattert
Spørsmål 3 – Tre konkrete ting som kan gjennomføres
Steinar Pedersen kom med to forskjellige løsninger på krysset inn til Cinderella og Sparmat. Disse ligger vedlagt.
Fjern Viking
Lag mer grønt. Intetsigende grønne skråninger bør få innslag av trær – kan med tiden brukes som ”skogbank” (flyttes). Mulig planteprosjekt for skoleelever.
Store trefigurer vil være spennende
Marker et landemerke
Vurder dagens avkjøring ved Lyngrillen
Rundkjøring er positivt for kjørende, men utfordrende for gående
Skulpturer i forbindelse med et stisystem
Planting av skog er enkelt og vi kan skape et grønt Brokelandsheia også på midlertidige arealer
64
Sørg for bedre fokus på universell utforming. Få laget en rapport av fagfolk og følg den opp.
Spørsmål 4 rakk vi ikke
Spørsmål 5 – Visjoner og drømmer for Brokelandsheia
Brokelandsheia skal gi positive ringvirkninger for resten av bygda
Befolkningsvekst er viktig. Folk må kunne bo og jobbe her.
Skal dette være et kommunesenter. Da burde ungdomsskolen ha ligget her.
Vi må ikke glemme at det er viktig at vi skaper arbeidsplasser, både i forhold til næring og industri.
Mange hus er blitt ledige i bygda fordi gamle har flyttet til Brokelandsheia. Dette har ført til at unge folk har etablert seg. Det er bra. Fortsett å bygge leiligheter
Legg til rette for store offentlige bygg
Når jernbanen kommer vil området egne seg ypperlig for kompetansearbeidsplasser
Folkehøyskole eller lignende ville vitalisert området
Brokelandsheia skal være knutepunktet mellom Østlandet og Sørlandet
Spar områdene rundt fremtidig jernbanestasjon til jernbanestasjonen kommet.
Martin Due-Tønnessen 27.01.09
65
;-- - ·- Y'
I ' --
I
r• I
/
/
I 1 •
""I • - 1 !
I
, ,... -· - .....
'----I {I -, I
LrJ
· - - I
/'
66
67
Referat fra workshop 26.01.2009 – gruppe 3
Til stede:
Rolf Pihlstrøm (sekretær), Ånon Ausland (leder), Astrid Haugen Gustavson, Inger Mari Sørvig, Knut Erik Ullveit, Elise Aasbø, Elsa May Masdalen, Olav Brokeland, Øystein Øygarden, Kristine Øya, Cato Solstad, Ellinor Borgi, Lasse Fosse
Hva er fordelene og ulempene med:
mange små torg/møteplasser med forskjellige funksjoner kontra ett litt større torg med flere forskjellige funksjoner integrert?
fordeler og ulemper med begge
flere små møteplasser skaper mer intimitet og trivsel og åpner for mer beplantning, utformingen betyr mye
med handelsfunksjon bør det være ett større torg, krever mer plass
større torg har plass til flere mennesker å myldre på
større torg er mer fleksible, kan også brukes til parkering ved behov
større torg ”sluker” mye areal
små møteplasser mer tilpasset behovet fra barnefamilier og den eldre befolkningen, en fontene bør anlegges ved lekeplassen
små møteplasser vil bryte opp- og gjøre den lange hovedgata mer innbydende
små møteplasser skaper en følelse av kortere avstander
et stort torg mer hensiktsmessig for veifarende og tilereisende
fortetting av eksisterende område?¨
fortetting reduserer antall p-plasser
fortetting viktig først og fremst for utviklingen nord på området, reduserer faren for tomme butikker
fortetting vil gjøre det koseligere, særlig nord på området
inntrykket av en lang og uoverkommelig hovedgate vil reduseres ved fortetting, og det vil bli mer ”innbydende” å gå turen
fortetting kan hindre innsyn fra E18
alternativet til fortetting med bygg i ”hullene” kan være attraksjoner/noe koselig som skaper lyst til å vandre mer i hele sentrumsområdet, særlig viktig for veifarende/turister
videre utbygging i sørlig, nordlig og vestlig retning – her med tanke på handel, service og næring
bør tilrettelegges for størst mulig gjennomstrømming
utfordring å få lys i vinduene i tomme lokaler nord på området
store nok avstander som det allerede er, utbyggingen bør begrenses av Bjordammen i nord og Nybøtjenna i sør
må først fortette og fylle de ”hull” som fins og deretter bygge ut i vestlig retning i første omgang
trengs sterk politisk vilje til å styre etableringer til nord i området, for
eksempel polet
68
både fordeler og ulemper ved at markedet regulerer utbyggingsretningen
kommunen bør ta styringen for å unngå ”avfolking” i nord
tomtepriser et viktig og riktig virkemiddel til å styre utviklingen i en bestemt retning, tilby om nødvendig gratis tomter, vil betale seg på sikt, eller for eksempel billigere tomter nord i området enn i sør.
kun tilrettelegging for næringsutbygging kontra tilrettelegging for næring og bolig i blanding?
har gått for raskt til verks med å bygge boliger, legger beslag på verdifulle næringstomter
bør være ekstra forsiktig med rene boligfelt for ikke å båndlegge fremtidige næringsareal og bli en hemsko for næringsutvikling
bør tenke boliger som grunnlag for å investere i næringsbygg
den oppnådde blandingen av bolig og næring er ideell, folk trives, kan være begynnelsen på en liten by
butikker og handel på gateplan og boliger over er en mix det bør satses videre på nede i sentrumsområdet, rene boliger kan bygges lenger oppover i heia
skal Brokelandsheia være et næringsområde, bør boliger begrenses
skal Brokelandsheia bli et tettsted, må det satses på et variert boligmønster
behov for langsiktig helhetsplan for hele Brokelandsheia, med klar arealdisponering og plassering av de ulike funksjoner som boliger, ulik næring, offentlig virksomhet og institusjoner
variasjon av boligtyper avgjørende både for å oppnå spenstig arkitektur og for å unngå segregering og forgubbing av befolkningen
innsnevring av internvei kontra å opprettholde eksisterende bredde?
enveiskjørt gate vil ødelegge tilgjengeligheten og være uheldig for butikkene
lett adkomst og god tilgjengelighet et av Brokelandsheias største fortrinn som må opprettholdes, avgjørende ettersom hoveddelen av kundene er veifarende
hovedgata bør beholdes som den er inntil videre fordi det er avgjørende med liv og aktivitet langs gata, endring kan ses på igjen om 10 – 20 år
hovedgata bør snevres inn noen steder for å tilrettelegge for fotgjengere og universell utforming. Sammenhengende fortau finnes ikke nå, bør komme
69
utbygging av et stort antall p-plasser på ei asfaltflate kontra parkering i fjell, p-hus eller parkering under næringsbygg?
egen p-plass for ansatte, evt ut mot E18, vil frigjøre plass til publikums-parkering
fjerne mulighetene for parkering på begge sider av gata der det er mulig nå, for eksempel ved Info Sør-bygget
mer enn god nok p-kapasitet allerede
p-hus uaktuelt før jernbanen kommer
sterk fortetting aktualiserer p-hus, bør være sentralt i området, men Viking-tomta bør bevares til andre formål
parkeringen bør styres til baksiden av næringsbyggene, vekk fra hovedgata
Noen mener tilgjengelighet må komme foran trivsel, men må det nødvendigvis være noen motsetning her? Hvordan kan vi kombinere tilgjengelighet og trivsel?
behøver slett ikke være et absolutt motsetningsforhold
mer trær og beplantning skaper trivsel, og behøver ikke forringe tilgjengeligheten
”grønn” gate med to kjørefelt er innbydende, trivelig gate fremmer også lyst til å ta en spasertur
må tenke muligheter for effektivt vintervedlikehold
Nevn minst tre konkrete ting som er mulig å gjennomføre innen en femårs- periode, for å utvikle eksisterende sentrumsområde på Brokelandsheia til det bedre.
viktigst å få fylt lokalene som står tomme
utvide og utbedre lekeplassen nord for Lyngrillen
anlegge fortau/gangveier og tilrettelegge for universell utforming
rydde opp i veisystemet mellom Bo-Bit og Eurospar
vekk med Viking-bygget
anlegge små trivelige møteplasser med beplantning, blomster og treskulpturer
Scenarier/løsningsforslag for videre utbygging i området rundt et fremtidig stasjonsområde – finn positive og negative sider ved disse scenariene. Hvilke konsekvenser kan de forskjellige scenariene føre med seg?
studentoppgaven foreslår grøntområde fra Bjordammen og sørover.
Uklokt forslag fordi den høye bratte fjellveggen hindrer innsyn og bør sprenges vekk, i alle fall til et mye lavere nivå og heller beplante
stort massebehov for jernbanestasjonen i dalen nedenfor Bjordammen
behov for analyser av hva en sannsynlig utvikling er når stasjonen kommer, hva forventes av trafikk og hvilke grupper
bør være ytterst forsiktig med flere rene boligfelt mellom Klavfjell og jernbanelinja, naturlige skiller i terrenget
70
Lindtjenn et fullgodt alternativ som boligområde, legge til rette for at Lindtjenn og Brokelandsheia vokser sammen
variert boligmønster, mangfold, avgjørende for bosetting av alle aldersgrupper
sterkere fokus på næringsutvikling for å skape vekst og utvikling
må etableres en markedsføringsstrategi
bør avsettes areal til offentlige institusjoner i videste forstand
en helhetlig områdeplan/arealdisponeringsplan, som også omfatter østsiden av E18, vil gjøre det lettere å styre utviklingen på Brokelandsheia
må være på hugget for å få etablering av offentlige institusjoner
100-metersbyen åpner gode muligheter for felles energiløsninger
småskala-perspektivet bør egne seg godt for Brokelandsheia
Hvilke visjoner og drømmer har du for Brokelandsheias fremtid?
by om 50 år dersom jernbanen virkelig kommer
flere som vil satse
vinmonopol
tverrgater med bodsalg og små koselige matsteder
få fylt opp hovedgata
mer industrivirksomhet nord for Gjerstad Mek
bevare og utvikle Brokelandsheias fortrinn (tilgjengelighet) og særpreg (arkitektur/byggeskikk)
Sørlandets største knutepunkt – med pol
27.01.2009
Rolf Pihlstrøm
71
Vedlegg 4. Mer om Brokelandsheia, plansmier og stedsutvikling her Lokalt - Regionalt:
Gjerstad Kommune: www.gjerstad.kommune.no
Nettside om Gjerstad: www.gjerstad.org
Husbanken Region Sør
http://www.husbanken.no/valgfrie%20emner/regioner/arendal.aspx
Aust-Agder Fylkeskommune
Lokalaviser
www.agderposten.no og www.austagderblad.no
Nasjonalt | ||
Plansmier | Allgrønn | Naboskap |
Arkitekt Arne Sødal
Regjeringens nettportal for stedsutvikling www.stedsutvikling.no
Nettportal for bærekraftig utviklingsarbeid i distriktene: www.distriktssenteret.no
Internasjonalt:
CEU – Council for Europen Urmanism www.ceunet.org
Academy of Urbanism (UK) http://www.academyofurbanism.org.uk/
CNU – Congress for the New Urbanism www.cnu.org
Duany Plater – Zyberk arkitekter og byplanleggere (USA) http://www.dpz.com/services_charrettes_public.htm
Prince’s Foundation for the Buildt Environment http://www.princes-foundation.org/index.php?id=33
72
Vedlegg 5. Minirapport fra Gjerstad Kommune
PLANSMIE BROKELANDSHEIA 2009 – PROSESSEN
Rapport
Forarbeid:
Forankring
Plansmia var godt forankret i kommunestyret og formannskapet. Det har vært en god dialog mellom prosjektgruppa, styringsgruppa og formannskapet under hele prosessen.
Formannskapet ble opprettet som styringsgruppe for plansmia, gjennom et kommunestyrevedtak. Det var viktig at de kunne delta hver kveld slik at de fikk løpende informasjon, og at man fikk tatt viktige avgjørelser ved endt dag.
Målsettinger og avgrensninger var vedtatt politisk.
Medvirkning i forkant
Mye av grunnlaget for suksessen ble lagt i forbindelse med de to workshopene vi hadde i forkant. Her deltok 50 spesielt inviterte personer, som også ble oppringt for å høre om de hadde anledning til å delta. Nesten alle deltok, og de gjorde et viktig arbeid i forhold til å klargjøre behovene rundt Brokelandsheia.
Valg av faggruppe
Faggruppen vår har bestått av en gruppe fra Oslo, med en lokal landskapsarkitekt som vi gjerne ville ha med i gruppen. De hadde erfaring med denne måten å jobbe på, og vi hadde mye nytte av denne erfaringen. Det er nødvendig at man har med noen som vet hva som trengs av erfaring og grunnkunnskap, og at man har med seg nødvendig IT-personell, dataprogrammer etc. I en slik gruppe er det med andre ord viktig at man har med seg profesjonelle i forhold til de utfordringer en har.
Det ble også lagt opp til et studentopplegg, ledet av ei erfaren dame på området, hentet inn fra London, som gikk parallelt med plansmia. Her deltok både studenter fra NTNU, UMB og Portugal. Disse ble integrert og godt involvert i plansmiearbeidet, samtidig som de hadde egne veilednings- og undervisningsbolker. Studentene skulle fungere som en ekstra ressurs i plansmia, samtidig som de skulle tilegne seg kunnskap ift denne type planleggingsmetode.
I tillegg til faggruppen hentet vi inn fagpersoner fra Husbanken, Aust-Agder fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Dette var viktig for å få et godt resultat som også andre etater kunne leve med.
Markedsføring
Markedsføring av plansmia ble gjort ved at vi utarbeidet en Plansmieavis som ble sendt ut til alle bygdas husstander. I tillegg ble det sendt ut invitasjoner til nabokommuner, Fylkesmann, og andre interesserte. Media ble også brukt aktivt, og vi fikk god respons både fra lokalavisa, Agderposten og NRK-sørlandet.
73
Et viktig ledd i markedsføringen var at vi satte opp en premie på 10 000 kroner til beste forslag/idé for Brokelandsheias utvikling. Dette fungerte godt, og vi fikk inn masse gode forslag som vi kan ta med oss videre.
Plan for arbeidet
Det ble laget en detaljert plan som viste oppstart for fagteam, når det var åpent for publikum, møter med eksterne aktører, styringsgruppemøter og åpne folkemøter.
Bidragsytere
I vårt prosjekt har vi fått økonomisk støtte fra
Fylkeskommunen | 800 000,- |
Husbanken | 400 000,- |
Reginalt næringsfond | 200 000,- |
Fulkesmannen | 100 000,- |
NHO | 25 000,- |
Arbeidet under plansmia:
Teknisk utstyr, bilder og kartmateriell
Å ha tilgjengelig teknisk utstyr som printer/scanner, prosjector etc var helt nødvendig for å få ting til å flyte. I tillegg ble det å kunne visualisere gjennom kart og bilder viktig for felles forståelse av virkeligheten. Det å ha kart til å skissere og tegne rett på var bra i møter med de som var innom.
Involvering
Å ha en strukturert møteplan viste seg å være veldig lurt. Det var til tider litt vanskelig å holde styr på hvem som tok seg av de som kom innom uanmeldt, for det var ganske mange flere enn vi hadde drømt om, og de fastsatte møtene måtte gå sin gang. Vi så derfor viktigheten av å ha nok ”verter”.
Involverte instanser og bidragsytere var svært viktig å få på plass med fastsatte møter/møtedager, slik at deres kunnskap og behov kunne komme fram i planleggingsarbeidet. For oss gjaldt dette grunneiere, næringsdrivende, Fylkeskommunen, Husbanken, Vegvesenet, Jernbaneverket og Jernbaneforum Sør. Dette var av stor relevans for å kunne utarbeide konkrete løsninger som ikke gikk i strid med disse instansenes planer og arbeid framover. For eksempel veiløsninger ift Vegvesenet og Fylkeskommunen osv.
Formannskapets representanter fungerte som styringsgruppe hver ettermiddag/kveld, etter endt dag. De fikk informasjon om alle innspill og dagens forløp, hvorpå de så staket ut veien videre for morgendagens arbeid, gjennom vedtak for eller imot retninger som hadde pekt seg ut.
74
Samling av fagteam
Det var behov for å samle fagteamet til et oppstartsmøte hver morgen, for å informere om gårsdagens innspill og hendelser, videre fremdrift og fordele dagens oppgaver. Dette hadde vi prioritert litt for liten tid til før det var åpent for publikum.
Befaringer
Befaringer i og rundt eksisterende sentrumsområde var veldig nyttig for å få samlet fagteamet, og ikke minst det at alle fikk en følelse med det faktiske terrenget. Kartet sier mye, men det klarer ikke å formidle alle nyansene.
Konfliktområder
Vi tok tak i konfliktområdene helt i startfasen, og satte opp avtalte møter tidlig første dag med de involverte partene. Det var viktig at de som følte behov for det fikk snakket og fortalt om det som bekymret dem, eller det som føltes konfliktfylt. Lytting er et godt stikkord her.
Åpne folkemøter
Det fungerte veldig godt med et oppstartsmøte hvor premisser og tanker om muligheter for videre utvikling ble presentert, og avslutningsvis et møte med presentasjon av prosessen, detaljskisser og overordnet planskisse for videre utbygging. Det var godt oppmøte begge kvelder, selv om avslutningsmøtet trakk nesten dobbelt så mange mennesker som oppstartsmøtet. Vi avsluttet med så godt som full oppslutning rundt utbygningsskissen som ble presentert.
Resultat
Vi hadde tre hovedmålsetninger for Plansmia:
Plansmia skal avklare fremtidig arealbruk og bygningsstruktur på østsiden av den fremtidige jernbanestasjonen, og i området videre syd-øst for denne. (Området er avgrenset på eget kart).
Plansmia skal vise forslag på utvikling av eksisterende sentrumsstruktur med hensyn til infrastruktur, fortetting og tilrettelegging for uu og grønne lunger.
Plansmia skal vise et godt eksempel på noe som kan være et landemerke på Brokelandsheia.
Punkt én fikk vi ganske raskt avklart. Her ville det ikke bli mulig å planlegge for boliger eller lignende p.g.a. støy fra fremtidig jernbane. Området kunne reguleres for friområde, lekeområde, idrettsanlegg eller skole etc. Forventningene om en konkret plan for kombinert bolig- og næringsområde her, forsvant mao raskt.
Punkt to og tre ivaretok utbyggingsskissen fra Plansmia og idékonkurransen som ble gjennomført.
75
Veien videre:
Politisk behandling
Rapporten fra fagteamet med utbyggingsskissa fra Plansmia, må opp til politisk behandling i kommunestyret. Der er det å håpe på at vi i første omgang får et intensjonsvedtak, slik at vi kan foreta en omregulering av eksiterende reguleringsplan, eller lage en områdeplan i henhold til ny plan- og bygningslov, som sikrer at kommunen kan bygge ut i henhold til utbyggingsskissa fra Plansmia, hvis det er det vi finner formålstjenelig.
Strategisk hanlingsplan
Det blir viktig å komme i dialog med grunneiere som blir berørt av utviklingsplanene, for å få til gode avtaler for alle involverte parter.
Vi må legge et løp for en trinnvis utbygging, med dertil økonomisk plan. Denne må videre opp til politisk behandling. Deretter er det mulig at vi må foreta en omregulering ift gjeldene reguleringsplan for området, eller lage en ny områdeplan, etter ny plan- og bygningslov.
Utviklingsplan
Utbyggingsskissa fra Plansmia blir en viktig del av utviklingsplanen for Brokelandsheia i forhold til arealdisponering og funksjonsblanding. Utviklingsplanen sluttføres og legges forhåpentligvis ut på høring 1.juli 2009. Denne planen er første ledd i et treårig prosjekt, som vi gjennomfører i tett samarbeid med Fylkeskommunen og Husbanken.
Utviklingsplanen vil i prosjektet utarbeides som en sektorplan, men vil fungere som grunnlag for en ny kommunedelplan, som kan rulleres sammen med kommuneplanen i 09/10, hvis vi kommer til at det er det vi må gjøre for å få befestet planen på en god måte.
Detaljplaner
I den siste fasen av det treårige prosjektet, vil vi jobbe med å utarbeide detaljplaner/detaljutredninger innen for viktige tema/elementer i utviklingsplanen, og videre kommunedelplanen. Dette vil for eksempel være å utarbeide en plan, en ”standard”, for universell utforming på Brokelandsheia, som kanskje også kan videreføres til Gjerstad kommune generelt. Et annet eksempel er en Sansegate som vi ønsker å etablere langs interngata i sentrumsområdet.
Vi vil, når utviklingsplanen er ferdig utarbeidet, vurdere hvilke elementer vi ønsker å detaljutrede i det videre arbeidet.
Gjennomføring
Det er viktig at vi, i det videre arbeidet, holder fokuset oppe på faktisk å få realisert planene. Det er helt klart at det økonomiske spiller en sentral rolle her, men samtidig er det slik at hvis man ønsker å planlegge, så følger gjennomføring og realisering hakk i hæl. Dette krever politisk investeringsvilje, noe det er masse av i Gjerstad kommune;).
Raske, synlige resultater vil også være viktig, for å holde folks engasjement oppe i en slik prosess som dette.
76
Markedsføring og profilering
Vi må bruke planleggingsarbeidet og det som blir gjort ift utviklingen av Brokelandsheia i videre arbeid med å markedsføre stedet overfor interessenter. Vi vil etter hvert også forsøke å sette mer fokus på spesifiserte målgrupper og målrettede aktiviteter.
Resultatene fra denne prosessen vil også bli brukt for å promotere en framskynding av ny jernbanetrasé (Grenlandsbanen) og knutepunktstasjon på Brokelandsheia.
Prosessen presentert i strekpunkter (sjekkliste)
Forarbeid:
Undersøk og oppsøk mulige samarbeidspartnere; Fylkeskommunen, Husbanken, NHO, Innovasjon Norge, næringsforeninger, interesseorganisssjoner etc.
Skaff nok midler
Definer og avgrens området det skal jobbes med
Sett opp klare målsetninger, gjerne i fellesskap med berørte aktører
Involver kommunens politikere helt fra starten – ha dem med gjennom hele prosessen
Sett sammen et godt arbeidsteam og fagteam
Oppdater hverandre kontinuerlig
Deleger arbeidsoppgaver, til riktige personer utifra arb.oppg.
Bearbeid forskjellige studiesteder, skaff studenter til plansmia
Få med lokalbefolkningen, gjennom workshops e.l.
Ha konstruktive formøter med næringen på det aktuelle stedet – skaff deg info om deres ønsker og behov
Opprett en politisk styringsgruppe for plansmia, vedtatt av kommunestyret
Involver tenkelige og utenkelige personer/instanser
Send ut invitasjoner
Lag info-brosjyre (send ut til alle husstander i kommunen)
Sørg for at viktige instanser som Vegvesenet, og i vårt tilfelle Jernbaneverket, blir delaktig
Bestreb lagarbeid
Vær oppsøkende
Vær åpen for nye innfallsvinkler, tanker og idéer
Ta tak i konflikter og utfordringer med en gang
Fokuser på markedsføring og profilering – media er en god samarbeidspartner
Lag en konkurranse (vi lanserte en idékonkurranse med definerte kriterier)
Plansmia:
Sørg for at det finnes det tekniske utstyr man har behov for, på stedet; projector, datautsyr, nettverk, fargekopimaskin for A3, med scanne-funksjon, ekstra liten printer koblet til en maskin som har nettilkobling, høytaleranlegg til folkemøtene etc.
Ha tilgjengelige kart i forskjellige størrelser og varianter til å ha på veggen og til å skrible på
”Tapetser” veggene med kart over og bilder/forografier fra stedet
Sett opp spesifisert møteplan, for avtalte møter – oppdater denne kontinuerlig
Legg til rette for og foreta div. befaringer, slik at alle er godt kjent med området/terrenget, også fysisk (hos oss ble det tre timer på truger;))
Sørg for at det er nok tid til å få en god oppstart – oppstartsmøte med fagteam/arbeidsteam – hver dag. Sett av nok tid til dette, før man åpner for publikum
Start med et møte med kritiske aktører og personer/foreninger som har sterke interesser i området, slik at de får fram sine ønsker og behov, så tidlig som mulig første dag
77
Sørg for at det til enhver tid er personer som har god tid til de som kommer innom
Ha åpent folkemøte første og siste dag – kveldsmøter
Gjennomfør politiske informasjons- og avklaringsmøter hver ettermiddag, etter endt dag, med utpekt politisk styringsgruppe
Fire dager, ble litt knapt med tid – kunne godt ha brukt fem dager for og fått fram enda bedre illustrasjoner – men det gikk akkurat.
Etterarbeid:
- Fagteam lager sluttrapport og ferdigstiller 3D-modell og kartskisser
Resultatene legges frem for kommunestyret – politisk behandling
Legge opp strategi for gjennomføringsrekkefølge og-tempo m/økonomisk plan – denne må vedtas politisk
Legg til rette for at planen kan gjennomføres stykkevis/etappevis/trinnvis
Jobb kontinuerlig med å skaffe midler både internt og eksternt, til gjennomføring
Gjennomføre et oppfølgingsmøte med samarbeidspartnere, bidragsytere og andre viktige instanser, som f.eks Vegvesenet – gå igjennom videre fremdrift og foreta nødvendige avklaringer
Få minst en ting gjennomført så raskt som mulig – synliggjøring
Få laget en fysisk modell av tenkt plan for stedet, en modell hvor det går an å bytte ut avgrensede områder
Kort om tanker underveis og i etterkant av prosessen
Underveis har vi hatt noen runder med næringsdrivende og grunneiere, hvor vi har fått tilbakemelding om at de har følt at de ikke har fått nok informasjon og ikke vært nok involvert i alle faser av prosessen. Vi har også fått tilbakemelding om at de føler at de ikke har blitt godt nok hørt, og at vi ikke alltid har tatt hensyn til deres ønsker og behov. Vi ser i etterkant at de mest involverte parter ikke kan få nok informasjon underveis, og at vi burde ha etterstrebet dette mer. Når plansmia var over, fikk vi imidlertid tilbakemelding om at de tross alt var fornøyd med både prosess og resultat.
Vi har tatt innover oss de tilbakemeldinger, tanker og idéer vi har fått fra alle involverte gjennom hele prosessen, men har bevisst valgt å vente med konkrete avgjørelser til selve plansmia. Dette var fordi vi ønsket at alt skulle være mest mulig åpent helt til alle hadde fått kommet med sine innspill, slik at vi kunne sette alt inn i en større sammenhang til slutt.
Fagteamet sammen med studentgruppa har vært fabelaktig, og vi er svært godt fornøyd med jobben de har gjort. Fagteamets sammensetning: Arne Sødal (teamleder; sivilarkitekt og urbanist), Johan Østengen (landskapsarkitekt), Susan Parham (samfunnsviter og stedsutvikler, London), Matthew Hardy (arkitekt og urbanist, London), Erling Okkenhaug (kommunikasjonsrådgiver og idéalist), Terje Bratteli (datateknisk ansvarlig, 3D-modellering) og Audun Engh (jurist)
Alt i alt synes vi at dette har vært en veldig god prosess. Vi har fått mange tilbakemeldinger på at medvirkningen har vært reell og blitt utfordret på og oppfordret til å følge opp samme type arbeidsform i det videre arbeidet med utarbeidingen av utviklingsplanen og detaljplanene for Brokelandsheia.
78
Det er uansett viktig å tilpasse opplegget til eget prosjekt
Dette er en kortfattet oppsummering av arbeidet rundt plansmia. Gjerstad kommune, 29.04.09
Tonje Berger Ausland, Prosjektleder/Stedsutvikler for Brokelandsheia
Plansmiedeltakere på Brokelandsheia 16.-19.mars 2009
Fagteam:
Sivilarkitekt og urbanist Arne Sødal, St.Olavs gt. 7, 0165 OSLO, Tlf.: 22200926/92298996, e-mail: arnsoeda@online.no
Landskapsarkitekt Johan Østengen, Østengen & Bergo AS, Malerhaugveien 19-23, 0661 OSLO, Tlf.: 23304480/90663664, e-mail: jo@ostengen-bergo.no
Kommunikasjonsrådgiver og leder av Allgrønn omgivelser, Erling Okkenhaug, Tlf.: 22466777/92092522, e-mail: erling@okkenhaug.com
Dr Matthew Hardy RAIA FRSA, Secretary, International Network for Traditional Building, Architecture & Urbanism,
19-22 Charlotte Road, London EC2A 3SG, UK, Tlf.: +44-20-7613-8520, fax +44-20- 7613-8599, e-mail:matthew.hardy@intbau.org, http://www.intbau.org/
Samfunnsviter og stedsutvikler Susan Parham, CAG Concultants, London, E-mail: sp@cagconsult.co.uk s.e.parham@lse.ac.uk
Jurist Audun Engh, tlf.: 92622626, e-mail: audun.engh@gmail.com
Datateknisk ansvarlig, 3D-modellering, Terje Bratteli, e-mail: tbratteli@gmail.com
Studenter:
Nuno Miguel Saraiva Lima Leite Costa, Porto, Portugal, Tlf.: +351919210739, E-mail astoc.nor@gmail.com
Kristina Frestad Jørgensen, UMB, Tlf.: 92803356, e-mail: krikker84@hotmail.com, kristina.jorgensen@student.umb.no, (student e-mail end June 2011)
Reidun Moen, arkitektstudie NTNU, (hjemmeadr. 4980 GJERSTAD), Tlf.: 41556320, e-mail: reidunm@gmail.com
Frank Båtbukt, UMB, Tlf.: 95284036, e-mail: frank_batbukt@hotmail.com , frank.batbukt@student.umb.no (student e-mail end June 2010)
Merete Paulsen, Tlf.: 99227817/90804055, e-mail: merete@solaia.no
Aust-Agder Fylkeskommune (Arendal):
Plansjef Ola Olsbu,Tlf.: 37017420/91386518, e-mail: ola.olsbu@aa-f.kommune.no
Næringskonsulent Nils Langerød, Tlf.:91526410, E-mail: nils.langerod@aa-f.kommune.no
Rådgiver planavd. Berit Weiby Gregersen, Tlf.: 90545879, E-mail: berit-weiby.gregersen@aa-f.kommune.no
Rådgiver planavd. Anita Henriksen, Tlf.: 37017311, E-mail: anita.henriksen@aa-f.kommune.no
Statens Vegvesen, Region Sør (Arendal):
Samfunnsplanlegger Sigrid Hellerdal, Stratgistaben, Tlf.: 93815929, E-mail: sigrid.hellerdal@vegvesen.no
Svein Harald Søndenaa, e-mail: sveiso@vegvesen.no
79
Jernbaneverket:
Petter Nicolai Andersen, Tlf.: 91128626, e-mail: Petter.Andersen@jbv.no
Jernbaneforum Sør:
Prosjektleder Reidar Braahten, Fylkeshuset, Ragnvald Blakstadsvei 1, Arendal, Tlf.: 37017374/90764184, e-mail: reidar.braathen@aa-f.kommune.no
Prosjektleder/Stedsutvikler for Brokelandsheia, Gjerstad kommune, Tlf.:37119774/41527851 Tonje Berger Ausland, e-mail: tonje.berger.ausland@gjerstad.kommune.no
80
Sagt om plansmia på Brokelandsheia
Landsby med 2000 innbyggere Plansmia er over, visjonene er klare for Brokelandsheia. I 2029 kan en landsby med 2000 innbyggere være en realitet. Nå har politikerne fått et unikt redskap å styre etter i årene fremover.
Aust-Agder blad 21.mars 2009
Stor støtte til stasjonsby
Går utviklingen av Brokelandsheia etter planen de neste 20 årene, kan næringsområdet bli en betydelig by med 500 boliger, en skole og en jernbanestasjon innen 2029. Agderposten 21.mars 2009
Sjefsarkitekt Michael Fuller-Gee i Husbanken, sitat fra Aust Agder Blad:
Jeg er veldig imponert og hadde ikke forventet meg en slik gjennomarbeidet plan i løpet av fire dager.
Sjefsarkitekt Michael Fuller-Gee i Husbanken er full av lovord rundt Plansmia som er gjennomført på Brokelandsheia denne uka.
Jeg har vært med på mange lignende prosjekter, men har aldri opplevd et så positivt utfall gjennom så kort tid. Dette vil bli lagt merke til av mange. Vi har fått presentert en veldig god plan, men som krever god styring fremover. Det blir en oppgave for kommunens politikere å se til at vi ikke får “rare” butikker som ikke passer inn i planen, sa en begeistret Fuller Gee som håper på storstilt boligbygging på Brokelandsheia etter hvert.
Sjefsarkitekt Michael Fuller-Gee i Husbanken, sitat fra Aust Agder Blad:
Jeg er veldig imponert og hadde ikke forventet meg en slik gjennomarbeidet plan i løpet av fire dager.
Sjefsarkitekt Michael Fuller-Gee i Husbanken er full av lovord rundt Plansmia som er gjennomført på Brokelandsheia denne uka.
Jeg har vært med på mange lignende prosjekter, men har aldri opplevd et så positivt utfall gjennom så kort tid. Dette vil bli lagt merke til av mange. Vi har fått presentert en veldig god plan, men som krever god styring fremover. Det blir en oppgave for kommunens politikere å se til at vi ikke får “rare” butikker som ikke passer inn i planen, sa en begeistret Fuller Gee som håper på storstilt boligbygging på Brokelandsheia etter hvert.
81
.....
'-""·
, .......""-,.;",•,•,:-;··:
:... ,.
"',.
"',.
"-,'
-
-
--..,..:.,..,.,..', ":"W
·, ..
·, ..
. ........ ............"....'......_....
-....., :::,...·-....:;..
": ..
l '- - -
,'"\
_ ..
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 02.11.2011 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2011/1544-1 / 033 | 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/18 | Kommunestyret - 2011 - 2015 | 17.11.2011 |
Møteplan for formannskap, administrasjonsutvalg og kommunestyre for 2012
Rådmannens innstilling:
Møteplanen vedtas.
Kommunestyret gir ordføreren fullmakt til å endre møtedatoer, evt. avlyse møter, dersom det skulle være nødvendig.
Vedlegg:
Forslag til møteplan for 2012
Saksdokumenter:
Ingen.
Saksopplysninger:
Ordføreren foreslår følgende møteplan for 2012:
Forslag møteplan 2012 | |||
Måned/Utvalg | Kommunestyret | Formannskapet | Administrasjonsutvalget |
Januar | 26. | 17. | 17. |
Februar | 23. | 7. | 7. |
Mars | 22. | 13. | 13. |
April | 19. | 24. | 24. |
Mai | 24. | 8., 22. | 8., 22. |
Juni | 21. | 5., 26. | 5., 26. |
Juli | |||
August | 23. | 28. | 28. |
September | 20. | 11., 25. | 11., 25. |
Oktober | 18. | 9., 30. | 9., 30. |
November | 22. | 13., 26. (mandag) | 13., 26. (mandag) |
Desember | 19. (onsdag) | 11. | 11. |
Møtestart | Kl 18.30 | Kl 18.30 | Kl 17.00 |
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen har ingen spesiell kommentar til møteplanen, men gjør oppmerksom på skolenes vinterferie som er i uke 9, dvs. fra 27. februar – 4. mars.
Siste skoledag før sommerferien er 20. juni. Skolerute for 2012/2013 er ikke satt opp enda. Møter i planutvalget tas etter behov.
Melding om vedtak sendes til:
Gjerstad Venstre: Interpellasjon angående Holmen Gård PS 11/19 Eventuelt
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 14.12.2011
Tid: 16:00
Faste medlemmer som møtte:
Navn | Funksjon | Representerer |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Ordfører | SP |
Ragnhild Løvdal | Medlem | H |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Arne Bjørn Sunde | Medlem | SP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Varaordfører | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Eddny Øybekk | Medlem | KRF |
Birger Westlund | Medlem | H |
Tone Elisabeth Sølvberg | Medlem | FRP |
Jan Fred Pedersen | Medlem | FRP |
Rune Hagestrand | Medlem | H |
Åse Kristine Mæsel Trydal | Medlem | SP |
Guro Hem Vevstad | Medlem | SP |
Ole Einar V. Seierdalen | Medlem | AP |
Lasse Fosse | Medlem | AP |
Rolf Arne Skogli | Medlem | H |
Gunnar Fløystad | Medlem | H |
Morten Sverre Presthagen | Medlem | H |
Navn | Funksjon | Representerer |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Ordfører | SP |
Ragnhild Løvdal | Medlem | H |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Arne Bjørn Sunde | Medlem | SP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Varaordfører | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Eddny Øybekk | Medlem | KRF |
Birger Westlund | Medlem | H |
Tone Elisabeth Sølvberg | Medlem | FRP |
Jan Fred Pedersen | Medlem | FRP |
Rune Hagestrand | Medlem | H |
Åse Kristine Mæsel Trydal | Medlem | SP |
Guro Hem Vevstad | Medlem | SP |
Ole Einar V. Seierdalen | Medlem | AP |
Lasse Fosse | Medlem | AP |
Rolf Arne Skogli | Medlem | H |
Gunnar Fløystad | Medlem | H |
Morten Sverre Presthagen | Medlem | H |
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Tanja Øverland Medlem AP
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer
Bente Therese Solheim Tanja Øverland AP
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell rådmann Egil Nic. Haugland
Espen Grimsland
Andre som møtte:
Navn Funksjon
Nils Audun Gryting Leder av eldrerådet (sak 11/27)
2
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 11/20 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 11/21 Referatsaker
Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
Sørlandet sykehus HF: Strategiplan 2012 - 2014 (kan lastes ned her: http://sshf.no)
Stemmerettskomiteen: Stemmerettsjubileet 1913-2013 i kommuner og fylker (deles ut i møtet)
Agder energi: Veileder til Agder kommunenes eierskap i Agder energi (deles ut i møtet)
Miljøverndepartementet: Trykksak; Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (deles ut i møtet)
Gjerstad skole: Referat fra samarbeidsutvalgsmøte/ Skolemiljøutvalgsmøte 10.11 2011 (deles ut i møtet)
Ordfører: Brev til Aust-Agder fylkeskommune: Øvre Gjerstad – Kollektivtilbud i helgene
Agder energi: Referat fra eiermøte den 25.11.11 (deles ut i møtet)
Agder energi: Grunnlag for utbytte for regnskapsåret 2011 (deles ut i møtet)
Agder energi: Nyhetsbrev nr. 3/2011 (deles ut i møtet)
Østre Agder: Protokoll fra møte 18.11., innkalling til møte 1 6.12 og innkalling til felles kommunestyremøte 12.3.12 (ble delt ut i møtet)
Likestillings- og diskrimineringsombudet: Brosjyre “likeverdige helsetjenester for alle” (ble delt ut i møtet)
Abel U-skole; Referat fra møte i samarbeidsutvalget og skolemiljøutvalget den 8.12.11 (ble delt ut i møtet)
PS 11/22 Barnehageplan 2011-2023
PS 11/23 Kategorisering av avslutning av driftsfond
PS 11/24 Budsjettregulering 2011
PS 11/25 HMS handlingsplan for 2012
PS 11/26 Deltakelse i Agder Wood sin satsing på bærekraftig og energieffektiv boligutvikling - Brokelandsheias nye boligområde som forbildeprosjekt
PS 11/27 Handlingsprogram 2012-2015, årsplan 2012 og avgiftsfastsettelse for 2012
PS 11/28 Valg av ny møtefullmektig til forliksrådet
PS 11/29 Forslag på kandidater til nye styrer i helseforetakene i Helse Sør-Øst PS 11/30 Eventuelt
3
PS 11/20 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.12.2011 Protokollen ble godkjent.
PS 11/21 Referatsaker
Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
Sørlandet sykehus HF: Strategiplan 2012 - 2014 (kan lastes ned her: http://sshf.no) Stemmerettskomiteen: Stemmerettsjubileet 1913-2013 i kommuner og fylker (deles ut i møtet) Agder energi: Veileder til Agder kommunenes eierskap i Agder energi (deles ut i møtet)
Miljøverndepartementet: Trykksak; Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (deles ut i møtet)
Gjerstad skole: Referat fra samarbeidsutvalgsmøte/ Skolemiljøutvalgsmøte 10.11 2011 (deles ut i møtet)
Ordfører: Brev til Aust-Agder fylkeskommune: Øvre Gjerstad – Kollektivtilbud i helgene Agder energi: Referat fra eiermøte den 25.11.11 (deles ut i møtet)
Agder energi: Grunnlag for utbytte for regnskapsåret 2011 (deles ut i møtet) Agder energi: Nyhetsbrev nr. 3/2011 (deles ut i møtet)
Østre Agder: Protokoll fra møte 18.11., innkalling til møte 16.12 og innkalling til felles kommunestyremøte 12.3.12 (ble delt ut i møtet)
Likestillings- og diskrimineringsombudet: Brosjyre "Likeverdige helsetjenester for alle" (ble delt ut i møtet)
Referat fra møte i samarbeidsutvalget og skolemiljøutvalget den 8.12.11 (ble delt ut i møtet)
Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.12.2011 - -
Rådmannen orienterte om følgende:
Saker ”på vent” – frivillighetssentralen og farlig skoleveg
Agderfjell
Samhandlingsreformen og avtaleinngåelse Referatsakene ble tatt til orientering.
4
PS 11/22 Barnehageplan 2011-2023
Rådmannens innstilling:
Barnehageplan for 2011-2023 godkjennes som den foreligger. Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.12.2011 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 11/23 Kategorisering av avslutning av driftsfond
Rådmannens innstilling:
Følgende driftsfond avsluttes, og saldi overføres ubundet driftsfond (generelt disposisjonsfond):
Konto | Navn | Saldo 31.12.2010 | |
25199048 | Kompetanseutvikling- personal | kr | 9 200,00 |
25199064 | Gjerstad skole - "månelanding" | kr | 324 838,55 |
25199007 | Kompetanseutv.Fiane skole | kr | 51 065,06 |
25199086 | IA midler barnehage | kr | 18 316,00 |
25199031 | Opplæring-kvalitet PLO-avd | kr | 47 768,81 |
25199019 | PLO-bilen | kr | 103 771,62 |
25199003 | Aksjonsprogr.barn-helse | kr | 2 750,03 |
25199030 | Ekstra flyktn.tilsk(RH) | kr | 44 836,26 |
25199034 | Ekstra tilsk.-UDI (AI) | kr | 5 340,11 |
25199037 | Helseavd.-Folkehelse | kr | 5 819,00 |
25199044 | Helsestasjon -bilstol | kr | 3 629,49 |
25199047 | Kosthold i skolene - helse | kr | 6 930,26 |
25199049 | 20 år - trygg og målbevisst | kr | 35 000,00 |
25199056 | Helsestasjonen - svømmegruppe | kr | 8 550,00 |
25199058 | Helsestasjonen - jentegruppe | kr | 9 864,00 |
25199060 | Lokalt folkehelsearbeid | kr | 37 331,24 |
25199066 | Ung fritid | kr | 266 022,00 |
25199067 | Opptrapp.plan psyk.helse fam.huset | kr | 136 000,00 |
25199077 | Sammen gjør vi en forskjell | kr | 20 722,00 |
25199081 | Tilskudd fysisk aktivitet fam.huset | kr | 13 000,00 |
25199004 | Statstilskudd fiskeforv. | kr | 3 960,99 |
25199008 | Næringsfond | kr | 23 446,11 |
25199011 | Gjvassdraget enkelttiltak | kr | 23 384,07 |
25199051 | Næringsutvikling Brokel.heia drift | kr | 99 300,20 |
25199036 | SLT-midler | kr | 33 927,68 |
25199015 | Samarb.prosjekt vann/avløp | kr | 2 758,13 |
Sum | kr | 1 337 531,61 |
Konto | Navn | Saldo 31.12.2010 | |
25199048 | Kompetanseutvikling- personal | kr | 9 200,00 |
25199064 | Gjerstad skole - "månelanding" | kr | 324 838,55 |
25199007 | Kompetanseutv.Fiane skole | kr | 51 065,06 |
25199086 | IA midler barnehage | kr | 18 316,00 |
25199031 | Opplæring-kvalitet PLO-avd | kr | 47 768,81 |
25199019 | PLO-bilen | kr | 103 771,62 |
25199003 | Aksjonsprogr.barn-helse | kr | 2 750,03 |
25199030 | Ekstra flyktn.tilsk(RH) | kr | 44 836,26 |
25199034 | Ekstra tilsk.-UDI (AI) | kr | 5 340,11 |
25199037 | Helseavd.-Folkehelse | kr | 5 819,00 |
25199044 | Helsestasjon -bilstol | kr | 3 629,49 |
25199047 | Kosthold i skolene - helse | kr | 6 930,26 |
25199049 | 20 år - trygg og målbevisst | kr | 35 000,00 |
25199056 | Helsestasjonen - svømmegruppe | kr | 8 550,00 |
25199058 | Helsestasjonen - jentegruppe | kr | 9 864,00 |
25199060 | Lokalt folkehelsearbeid | kr | 37 331,24 |
25199066 | Ung fritid | kr | 266 022,00 |
25199067 | Opptrapp.plan psyk.helse fam.huset | kr | 136 000,00 |
25199077 | Sammen gjør vi en forskjell | kr | 20 722,00 |
25199081 | Tilskudd fysisk aktivitet fam.huset | kr | 13 000,00 |
25199004 | Statstilskudd fiskeforv. | kr | 3 960,99 |
25199008 | Næringsfond | kr | 23 446,11 |
25199011 | Gjvassdraget enkelttiltak | kr | 23 384,07 |
25199051 | Næringsutvikling Brokel.heia drift | kr | 99 300,20 |
25199036 | SLT-midler | kr | 33 927,68 |
25199015 | Samarb.prosjekt vann/avløp | kr | 2 758,13 |
Sum | kr | 1 337 531,61 |
Saksprotokoll i
Formannskapet - 28.11.2011
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
5
Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.12.2011 | |
Innstillinga ble enstemmig vedtatt. | |
PS 11/24 Budsjettregulering 2011 | |
Rådmannens innstilling: | |
Følgende endringer gjøres i driftsbudsjettet for 2011: | |
Inntekt eiendomsskatt økes med | -1 400 000 |
MVA-kompensasjon fra investeringer økes med | -2 150 000 |
Tilbakeføring av MVA-kompensasjon fra investeringer økes med | 860 000 |
Ramme 706 Felles økes til dekning av takseringsprosjekt eiendomsskatt (jfr PS 10/47) | 2 050 000 |
Ramme Gjerstad skole økes til dekning av norskopplæring fremmedspråklige | 150 000 |
Ramme Abel ungdomsskole økes til dekning av norskopplæring fremmedspråklige | 50 000 |
Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester fjernes fra 1A | 2 576 000 |
Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester føres til inntekt i PLO, ramme reduseres tilsvarende | -2 576 000 |
Bruk av disposisjonsfond reduseres med | 440 000 |
Sum | 0 |
Følgende endringer gjøres i investeringsbudsjettet for 2011: | |
Prosjekt 0020 Brokelandsheia (næring) reduseres med | -800 000 |
Prosjekt 0029 Brokelandsheia (næring) - Salg tomter reduseres med | 900 000 |
Prosjekt 0030 VAR - Vannbehandlingsanlegg reduseres med | -1 200 000 |
Prosjekt 0310 Agder Energi AS - Kapitalnedsettelse budsjetteres til | -450 000 |
Prosjekt 0322 Kommunehuset - Ventilasjonsanlegg reduseres med | -700 000 |
Prosjekt 0340 Lagerbygg Egddalen - Sanitæranlegg reduseres med | -150 000 |
Prosjekt 0421 VAR - Oppgradering av ledningsnett utgår | -500 000 |
Prosjekt 1310 VAR - Kloakkledning Gjerstad til Sunde reduseres med | -200 000 |
Prosjekt 1330 VAR - Vannforsyning til Mostad utgår | -450 000 |
Prosjekt 8115 Lindvollheia 1. byggetrinn - Salg tomter økes med | -800 000 |
Prosjekt 8300 Abel ungdomsskole økes med | 2 500 000 |
Prosjekt 9080 PLO - Ny heis Gjerstadheimen reduseres med | -900 000 |
Prosjekt 9110 VAR - Sundsmyra, avkloakkering reduseres med | -3 450 000 |
Bruk av driftsmidler (Tilbakeført MVA-kompensasjon) økes med | -860 000 |
Avsetning til ubundet investeringsfond budsjetteres til | 3 300 000 |
Låneopptak 2011 reduseres med | 3 760 000 |
Sum Saksprotokoll i Formannskapet - 28.11.2011 | 0 |
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. | |
Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.12.2011 | |
Innstillinga ble enstemmig vedtatt. |
6
PS 11/25 HMS handlingsplan for 2012
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret i Gjerstad tar vernerunden for 2011, og forslag til HMS – tiltak med prioriteringer for 2012 til etterretning.
Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg - 28.11.2011
Jan Olav Olsen etterlyste 1-årsbefaring på Abel ungdomsskole. En del forhold som er meldt inn etter vernerunden er knyttet til oppfølging og sluttføring av byggeprosjektet. Blant annet takrenner mv.
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 28.11.2011
Vedtaket i AMU ble referert.
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.12.2011
Innstillinga ble enstemmig vedtatt.
PS 11/26 Deltakelse i Agder Wood sin satsing på bærekraftig og energieffektiv boligutvikling - Brokelandsheias nye boligområde som forbildeprosjekt
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune ønsker at 1.byggetrinn av nytt boligområde på Brokelandsheia skal være et forbildeprosjekt i Agder Wood-programmet
Gjerstad kommune vil ta nødvendige prinsipper for Agder Wood-programmet inn i bestemmelsene i detaljreguleringen for 1.byggetrinn av nytt boligområde på Brokelandsheia
Rådmannen får fullmakt til å inngå avtale om samarbeid med Agder Wood
Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.12.2011
Tonje Berger Ausland møtte under behandlingen av saken.
Arkitekt Bengt Michaelsen fra Agder Wood møtte og orienterte om Agder Wood og prosjektet. Rune Hagestrand foreslo at pkt 1 i rådmannens innstilling får slik ordlyd:
7
”Gjerstad kommune ønsker at halvparten av 1. byggetrinn av nytt boligområde på Brokelandsheia legges til rette for passivbygg”.
Det ble votert punktvis.
Rune Hagestrand sitt forslag til pkt 1 fikk 21 stemmer og ble vedtatt. Rådmannens innstilling fikk 0 stemmer.
Pkt. 2 og 3 i rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt..
PS 11/27 Handlingsprogram 2012-2015, årsplan 2012 og avgiftsfastsettelse for 2012
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til handlingsprogram og 2012-2015 og årsplan for 2012 slik det foreligger.
Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til avgifter, gebyrer og egenandeler for 2012 slik det foreligger.
I medhold av eigedomsskattelova §§ 3, 10 og 13 skrives eiendomsskatt ut med 4 promille i hele kommunen i 2012.
Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 28.11.2011
Olav Smestad etterlyste en konsekvensbeskrivelse av virkningene av budsjettrammene i de ulike enhetene.
Vedtaket i AMU ble referert.
Olav Smestad foreslo følgende tillegg:
”Bruk av disposisjonsfond kr. 3.mill.
1,5 mill overføres Visedal barnehage.
1,5 mill. overføres til PLO. Dette beløpet skal brukes til styrking av kjøkken, hjemmehjelp og hjemmesykepleie.
Enhetene må arbeide videre med innsparinger innen enheten i 2012 og prøve å redusere ned mot rådmannens forslag i handlingsprogrammet fra 2013.”
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Tilleggesforslaget fra Olav Smestad falt med 5 mot 2 stemmer.
Saksprotokoll i Formannskapet - 28.11.2011
Vedtaket i AMU og administrasjonsutvalgets flertallsvedtak og mindretallsforslag ble referert. Rådmannens innstilling ble vedtatt med 4 stemmer. 3 representanter stemte imot.
Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg - 28.11.2011
8
Ole Lund savnet en mer konkret konsekvensbeskrivelse av tildelte budsjettrammer for den enkelte enhet.
Før drøfting av saken ble det delt ut en uttalelse fra Norsk Sykepleierforbund lokalt.
Noen steder er Sunde ungdomsskole blitt brukt i tekstdelen. Dette må rettes til Abel ungdomsskole.
Under drøfting av saken kom det frem hvilke økonomiske utfordringer kommunen har, og de utfordringene som enhetene har for å tilpasse driften til reduserte rammer. Ved behov for å redusere bemanningen, er det vedtatt retningslinjer for nedbemanning som skal følges.
Det ble ikke fremmet alternative forslag til rådmannens innstilling i saken, men repr. for de ansatte signaliserte at det kunne komme i den videre prosessen.
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt:
Saksprotokoll i Eldreråd - 01.12.2011
Sekretæren delte ut skriv med vedtaka som arbeidsmiljøutvalg, administrasjonsutvalg og formannskap hadde gjort.
Inger Løite opplyste om skriv fra Norsk Sykepleierforbund, og refererte litt av innholdet. Etter en diskusjonsrunde samlet rådet seg om følgende uttale:
“Eldrerådet ber kommunestyret prioritere å opprettholde kjøkkentjenesten og dagtilbudet på omsorgssenteret.”
Det ble foreslått følgende tillegg til pkt. 2:
“Eldrerådet er bekymret for den foreslåtte økningen på kommunale avgifter.”
Det ble foreslått følgende tillegg til pkt. 3:
“Eldrerådet er bekymret for den foreslåtte økningen på eiendomsskatt.“ Rådmannens innstilling med uttale og tilleggsforslag framsatt i møtet ble vedtatt. Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - 05.12.2011
Sekretæren delte ut skriv med vedtak som arbeidsmiljøutvalg, administrasjonsutvalg, formannskap og eldreråd hadde gjort.
Rådet gikk gjennom Handlingsprogrammet/årsplanen side for side.
Rådet ønsker at betaling av kommunale avgifter og gebyrer kan skje hver måned. Rådet vil fremme følgende forslag: (identisk med eldrerådets uttale):
“Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne ber kommunestyret prioritere å opprettholde kjøkkentjenesten og dagtilbudet på omsorgssenteret.”
9
Det ble foreslått følgende tillegg til pkt. 2:
“Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er bekymret for den foreslåtte økningen på kommunale avgifter.”
Det ble foreslått følgende tillegg til pkt. 3:
“Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er bekymret for den foreslåtte økningen på eiendomsskatt.“
Leder fremmet følgende forslag:
“Det må settes av en sum til rådets arbeid.”
Rådmannens innstilling med uttale og tilleggsforslag framsatt i møtet ble vedtatt.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.12.2011
Ordføreren bemerket at formannskapet har avgitt innstilling. Rådmannens innstilling endres derfor til formannskapets innstilling.
Knut Hagelia la fram følgende forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
“
Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til handlingsprogram for 2012-2015 og årsplan for 2012 med følgende endringer:
Utbytte Agder Energi økes fra kr 3.036.000 til 4.140.000
Ramme område 310 Pleie og omsorg økes med 870.000 og anvendes til å opprettholde Dagsentertilbudet og drift av Kjøkken. Rammeøkningen gjelder for hele handlingsplanperioden.
Ramme område 211 Abel ungdomsskole økes med 100.000 som øremerkes innkjøp av skolebøker. Rammeøkningen gjelder for 2012.
Ramme område 600 Samfunn og teknikk økes med kr 400.000 herav kr 300.000 til subsidiering av inntektsmessig underdekning på vann og avløp og kr 100.000 til kulturlandskapstiltak i Gjerstad. Rammeøkningen gjelder for 2012 Formannskapet får i oppgave å avgjøre hvordan kulturlandskapsmidlene skal disponeres.
Endringene er justert inn i vedlagte skjema 1A og 1B.
Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til avgifter, gebyrer og egenandeler for 2012 slik det foreligger med de endringer som vises i vedlagte oversikt.
I medhold av eigedomsskattelova §§ 3, 10 og 13 skrives eiendomsskatt ut med 4 promille i hele kommunen i 2012.
Kommunestyret anmoder sakkyndig ankenemnd vurdere samme skjønnsmessig vurdering ved taksering verker og bruk som den Birkenes kommune har valgt og om denne kan implementeres i Gjerstad kommune.
Kommunestyret ber rådmannen starte prosess for å gjennomgå kommunens organisering, og vurdere områder som kan være aktuelle å inngå interkommunale
10
samarbeidsløsninger på. Rådmannen bes fremme egen sak for kommunestyret der mandat og plan for gjennomføring er beskrevet medio februar.
Til å finansieres prosjektet søkes det om skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Dersom kommunen ikke skulle få tilsagn om skjønnsmidler ber kommunestyret om å få saken opp til ny vurdering om prosjektfinansiering.
Kommunestyret ber rådmannen utrede tiltak med kostnadsoverslag for vask av kjørka, eventuelt maling dersom det er nødvendig.
Dette legges fram som egen sak i kommunestyrets møte i mars, der en tar endelig stilling til tiltak.”
11
Driftsbudsjett 2012 - 2015
BUDSJETTSKJEMA 1A | |||||||
HANDLINGSPROGRAM-PERIODEN (2012-KR) | |||||||
R-2010 | B-2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | ||
1 | Skatt på inntekt og formue | -41 441 | -37 871 | -40 296 | -40 296 | -40 296 | -40 296 |
2 | Ordinært rammetilskudd | -69 141 | -87 720 | -96 076 | -96 076 | -96 076 | -96 076 |
3 | Skatt på eiendom | 0 | -2 000 | -6 784 | -7 632 | -10 176 | -11 024 |
4 | Andre direkte eller indirekte skatter | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
5 | Andre generelle statstilskudd | -18 064 | -6 602 | -3 072 | -2 875 | -2 167 | -2 118 |
5.1 Rente- og avdragskompensasjon PLO | -1 513 | -1 546 | -1 515 | -1 488 | -1 460 | -1 433 | |
5.2 Investeringskomp. reform '97 | -228 | -234 | -230 | -224 | -218 | -212 | |
5.3 Momskompensasjon fra investeringsutg. | -12 322 | -1 602 | -806 | -658 | 0 | 0 | |
5.4 Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester | -2 990 | -2 576 | 0 | 0 | 0 | 0 | |
5.5 Rentekompensasjon skoleanlegg | -101 | -309 | -391 | -385 | -378 | -372 | |
5.6 Rentekompensasjon kirkebygg | -129 | -140 | -130 | -120 | -111 | -101 | |
5.7 Vertskommunetilskudd asylmottak | -781 | -195 | 0 | 0 | 0 | 0 | |
6 | Sum frie disponible inntekter | -128 646 | -134 193 | -146 228 | -146 879 | -148 715 | -149 514 |
7 | Renteinntekter og utbytte | -8 717 | -4 790 | -4 840 | -4 904 | -4 999 | -5 095 |
7.1 Renter av bankinnskudd | -3 211 | -650 | -700 | -764 | -859 | -955 | |
7.2 Utbytte Agder Energi AS | -5 506 | -4 140 | -4 140 | -4 140 | -4 140 | -4 140 | |
8 | Renteutgifter, provisjoner og andre finansutg. | 7 409 | 8 589 | 9 565 | 10 612 | 11 370 | 11 855 |
8.1 Fastrente 130 mill, 3,52% til 09.09.2016 | 4 576 | 4 576 | 4 576 | 4 576 | |||
8.2 Renteutgifter på eksisterende gjeld (p.t.-rente) | 7 409 | 8 125 | 4 550 | 4 750 | 4 838 | 4 814 | |
8.3 Renteutgifter på ny gjeld (p.t.-rente) | 464 | 439 | 1 286 | 1 956 | 2 465 | ||
9 | Avdrag på lån | 7 234 | 10 300 | 11 240 | 11 882 | 12 535 | 13 126 |
9.1 Avdrag på eksisterende gjeld | 7 234 | 10 300 | 11 240 | 11 240 | 11 240 | 11 240 | |
9.2 Avdrag på ny gjeld | 0 | 642 | 1 295 | 1 886 | |||
10 | Netto finansinntekter/-utgifter | 5 926 | 14 099 | 15 965 | 17 590 | 18 907 | 19 886 |
11 | Til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
12 | Til ubundne avsetninger (disposisjonsfond) | 8 010 | 18 | 838 | |||
13 | Til bundne avsetninger | 5 450 | |||||
14 | Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk | -3 927 | |||||
15 | Bruk av ubundne avsetninger (disposisjonsfond) | -10 | -5 052 | -891 | -27 | ||
16 | Bruk av bundne avsetninger | -1 407 | 0 | ||||
17 | Netto avsetninger | 8 116 | -5 052 | -891 | -27 | 18 | 838 |
18 | Overført til investeringsbudsjettet | 3 080 | 641 | 484 | 526 | 0 | 0 |
19 | Til fordeling drift | -111 524 | -124 505 | -130 670 | -128 790 | -129 790 | -128 790 |
20 | Sum fordelt til drift (enhetene/rammeområdene) | 102 090 | 124 505 | 130 670 | 128 790 | 129 790 | 128 790 |
21 | Merforbruk (+)/mindreforbruk (-) | -9 434 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Posten ”Overført til investeringsbudsjettet” skal ved regnskapsavslutningen for 2012 justeres slik at den utgjør 60 % av faktisk mottatt MVA-kompensasjon fra investeringsutgifter.
BUDSJETTSKJEMA 1B | |||||||
HANDLINGSPROGRAM-PERIODEN (2012-KR) | |||||||
R-2010 | B-2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | ||
100 | Administrasjonsenheten | 9 873 | 10 430 | 11 460 | 11 390 | 11 390 | 11 390 |
110 | Politisk virksomhet | 2 112 | 2 595 | 2 020 | 2 010 | 2 010 | 2 010 |
211 | Abel ungdomsskole | 9 498 | 9 330 | 9 010 | 8 860 | 8 860 | 8 860 |
212 | Gjerstad skole | 9 116 | 9 680 | 10 090 | 10 030 | 10 030 | 10 030 |
213 | Fiane skole | 8 880 | 9 050 | 9 320 | 9 260 | 9 260 | 9 260 |
221 | Visedal barnehage | 1 865 | 8 570 | 9 800 | 9 740 | 9 740 | 9 740 |
310 | Pleie og omsorg (310-319) | 39 018 | 40 730 | 38 220 | 37 990 | 37 990 | 37 990 |
320 | NAV | 6 152 | 6 050 | 6 300 | 6 260 | 6 260 | 6 260 |
400 | Familiehuset | 9 777 | 10 340 | 10 860 | 10 790 | 10 790 | 10 790 |
600 | Samfunn og teknikk | 13 319 | 12 770 | 14 710 | 14 520 | 14 520 | 14 520 |
700 | Tilskudd Kirkelig Fellesråd | 1 276 | 1 260 | 1 310 | 1 300 | 1 300 | 1 300 |
701 | Felles (1A) | -7 725 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
704 | Avsatt lønnsoppgjør / AGA-sone 1a | -2 087 | 2 500 | 3 400 | 2 500 | 3 500 | 2 500 |
706 | Fellesinntekter / fellesutgifter | 1 016 | 1 200 | 4 170 | 4 140 | 4 140 | 4 140 |
Fordelt til drift | 102 090 | 124 505 | 130 670 | 128 790 | 129 790 | 128 790 |
12
Investeringsprogram 2012 – 2015
Berettiget MVA-kompensasjon | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 |
Kommunehuset - ENØK-system | 0 | 600 | 0 | 0 |
Lagerbygg Egddalen - Sanitæranlegg | 1 200 | 0 | 0 | 0 |
Kart - Oppdatering av digitalt kartverk | 0 | 0 | 300 | 0 |
Samfunn og teknikk - Bil utedrift | 0 | 400 | 0 | 0 |
Samfunn og teknikk - Lift vedlikeholdsarbeid | 250 | 0 | 0 | 0 |
Samfunn og teknikk - Traktor | 0 | 0 | 450 | 0 |
Veier - Asfaltering Renstøl og Alvheim | 0 | 260 | 0 | 0 |
Veier - Standardheving Vestølveien | 1 500 | 1 000 | 0 | 0 |
Veier - Standardheving diverse veier | 0 | 0 | 1 000 | 1 000 |
Gjerstad skole - Nye vinduer gymsal | 0 | 0 | 0 | 300 |
HMS - Solavskjerming diverse bygg | 0 | 100 | 100 | 0 |
Fiane skole - Arbeidsrom for lærere | 150 | 0 | 0 | 0 |
IKT - Lokale investeringer utenom DDØ | 930 | 930 | 930 | 930 |
Sum | 4 030 | 3 290 | 2 780 | 2 230 |
Ikke berettiget MVA-kompensasjon | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 |
Brokelandsheia - Infrastruktur | 5 000 | 3 000 | 3 000 | 0 |
Brokelandsheia - Utvikling / næring | 300 | 300 | 500 | 1 000 |
Brokelandsheia (næring) - Salg tomter | -1 000 | -1 000 | -1 000 | -1 000 |
Brokelandsheia Sør-Vest (bolig) - Infrastruktur | 500 | 3 000 | 0 | 0 |
Brokelandsheia Sør-Vest (bolig) - Salg tomter | 0 | -2 000 | -2 000 | -2 000 |
Brokelandsheia Sør-Vest (bolig) - Planl. utvidelse | 0 | 0 | 0 | 200 |
Lindeberga (boligområde, Kveim) - Investeringer | 0 | 4 000 | 3 000 | 0 |
Lindeberga (boligområde, Kveim) - Salg tomter | 0 | 0 | -700 | -1 200 |
Lindvollheia 2. byggetrinn - Investeringer | 3 000 | 2 000 | 0 | 0 |
Lindvollheia 2. byggetrinn - Salg tomter | -500 | -1 000 | -1 000 | -1 000 |
Boligsosialt - 4 boenheter (ett bygg) Lindvollheia | 0 | 0 | 0 | 5 000 |
Boligsosialt - 2 robuste boliger | 2 400 | 0 | 0 | 0 |
Sunde energisentral - Kjøp av gasstank | 100 | 0 | 0 | 0 |
Pleie og omsorg - Biler hjemmetjenesten (3 stk) | 420 | 0 | 750 | 0 |
Pleie og omsorg - Albert Hall, 1 kjellerleilighet | 500 | 0 | 0 | 0 |
Pleie og omsorg - Albert Hall, 2 leil. hovedetasje | 0 | 1 000 | 0 | 0 |
Startlån | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 |
Egenkapital KLP | 100 | 100 | 100 | 100 |
Sum eksklusive salg av tomter | 17 320 | 18 400 | 12 350 | 11 300 |
VAR (ikke berettiget MVA-kompensasjon) | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 |
VAR - Gjerstad renseanlegg, rehabilitering | 0 | 0 | 500 | 3 000 |
VAR - Tilknytning Løite vannverk | 300 | 0 | 0 | 0 |
VAR - Oppgradering ledningsnett | 400 | 400 | 400 | 400 |
VAR - Vannbehandlingsanlegg, ferdigstilling | 600 | 0 | 800 | 0 |
Sum | 1 300 | 400 | 1 700 | 3 400 |
Oppsummering | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 |
Sum investeringer (inklusive startlån 5 000 hvert år) | 22 650 | 22 090 | 16 830 | 16 930 |
Sum bruk av driftsmidler (Tilbakeført MVA-komp.) | -484 | -526 | 0 | 0 |
Sum salg av tomter (avsettes til ubundet inv.fond) | -1 500 | -4 000 | -4 700 | -5 200 |
Avsetning ubundet inv.fond (salg tomter + MVA-komp.) | 1 984 | 4 526 | 4 700 | 5 200 |
Sum bruk av ubundet investeringsfond (Egenkap. KLP) | -100 | -100 | -100 | -100 |
Sum låneopptak (herav 5 000 i Husbanken til startlån) | -22 550 | -21 990 | -16 730 | -16 830 |
13
Gebyrer 2012
Rådmannens innstilling til gebyrer vedtas med unntak av vann og avløp, som skal ha følgende gebyrer:
Avg. 2011 eks. mva | Avg. 2012 eks. mva | Avg. 2012 inkl. mva | ||
25 % | ||||
Vann | ||||
Påkoblingsgebyr | Kr/gang | 14 968 | 14 968 | 18 710 |
Kategori 1 - 0 til 99 m2 - Abonnement + forbruk | Kr | 2 495 | 2 704 | 3 380 |
Kategori 2 - 100 til 150 m2 - Abonnement + forbruk | Kr | 3 263 | 3 501 | 4 376 |
Kategori 3 - 151 til 250 m2 - Abonnement + forbruk | Kr | 4 556 | 4 843 | 6 053 |
Kategori 4 - Over 250 m2 - Abonnement + forbruk | Kr | 5 419 | 5 737 | 7 171 |
Abonnementsgebyr - private | Kr | 1 108 | 1 265 | 1 581 |
Abonnementsgebyr - næring og offentlige | Kr | 2 217 | 2 530 | 3 163 |
Vannmåler | kr/m3 | 10,78 | 11,18 | 13,98 |
Abonnenter med egen trykkøkningsstasjon | Inntil 50% reduksjon på forbruksdelen etter søknad | |||
Avløp | ||||
Påkoblingsgebyr | Kr/gang | 14 968 | 14 968 | 18 710 |
Kategori 1 - 0 til 99 m2 - Abonnement + forbruk | Kr | 4 942 | 4 942 | 6 177 |
Kategori 2 - 100 til 150 m2 - Abonnement + forbruk | Kr | 6 399 | 6 399 | 7 999 |
Kategori 3 - 151 til 250 m2 - Abonnement + forbruk | Kr | 8 853 | 8 853 | 11 066 |
Kategori 4 - Over 250 m2 - Abonnement + forbruk | Kr | 10 489 | 10 489 | 13 111 |
Abonnementsgebyr - private | Kr | 2 309 | 2 309 | 2 886 |
Abonnementsgebyr - næring og offentlige | Kr | 4 619 | 4 619 | 5 774 |
Vannmåler | kr/m3 | 20,45 | 20,45 | 25,56 |
Kai Ove Sandåker la fram følgende forslag på vegne av Høyre, Venstre, Kr. F og Fr.P:
“
Forslag til handlingsplan 2012 – 2015, årsplan 2012 og avgiftsfastsettelse (se vedlagte forslag). I forslaget ligger inne en frysing av eiendomsskatten for hele perioden. Likeledes fryses satsene for vann og avløpsavgifter på dagens nivå. Øvrige avgifter som i formannskapets innstilling. Investeringsbudsjettet er styrket med inntekter fra salg av kommunale boliger på kr 1 mill i 2012 og 2013.
Det settes av kr 250 000,- i 2012 til ytre oppussing av Gjerstad kirke. Midlene tas fra disposisjonsfond og overføres til enhet for samfunn og teknikk.
Det settes av kr 200 000,- til et tilflytnings- og profileringsprosjekt i 2012. Midlene tas fra disposisjonsfond, og overføres enhet for samfunn og teknikk.
Det settes av kr 150 000 til hver av de tre skolene i 2012, totalt kr 450 000,-. Midlene skal på barneskolene brukes til tidlig innsats på de minste trinnene samt styrking av norskopplæring av fremmedspråklige. På ungdomsskolen brukes midlene til styrking av realfagene. Rådmannen styrer tildelingen av disse midlene. Midlene tas fra disposisjonsfond, og overføres til de tre skolene.
Det settes av kr 50 000,- til styrking av frivillighetssentralen i 2012. Midlene tas fra disposisjonsfond og overføres til enhet for samfunn og teknikk.
Det settes av kr 75 000,- i 2012 til kulturlandskapspleie. Midlene tas fra disposisjonsfond og overføres enhet for samfunn og teknikk.
Det settes av kr 50 000,- i støtte til kommunikasjon/busstilbud i 2012 dersom det kan etableres et frivillig ungdomsklubbtilbud. Midlene tas fra disposisjonsfond og overføres til enhet for samfunn og teknikk.
Det settes av kr 100 000 i 2012 for å få til et busstilbud i helgene fra Øvrebygda til Brokelandsheia som kommuniserer med øvrig busstilbud fra Brokelandsheia. Midlene tas fra disposisjonsfond og overføres til enhet for samfunn og teknikk.
14
Gjerstad kommune innfører et forsøk med kommunal kontantstøtte til 2-åringer på 4000,-/mnd.
Rådmannen bes fremme et budsjettforslag for 2013 uten eiendomsskatt
Opprettholdelse av kjøkkenet og dagsenteret på omsorgssenteret. Dette ligger innbakt i rammen. “
BUDSJETTSKJEMA 1A | |||||||
HANDLINGSPROGRAM-PERIODEN (2012-KR) | |||||||
R-2010 | B-2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | ||
1 | Skatt på inntekt og formue | -41 441 | -37 871 | -41 296 | -42 046 | -42 796 | -43 546 |
2 | Ordinært rammetilskudd | -69 141 | -87 720 | -96 076 | -96 826 | -97 826 | -98 826 |
3 | Skatt på eiendom | 0 | -2 000 | -3 392 | -3 392 | -3 392 | -3 392 |
4 | Andre direkte eller indirekte skatter | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
5 | Andre generelle statstilskudd | -18 064 | -6 602 | -3 072 | -2 875 | -2 167 | -2 118 |
5.1 Rente- og avdragskompensasjon PLO | -1 513 | -1 546 | -1 515 | -1 488 | -1 460 | -1 433 | |
5.2 Investeringskomp. reform '97 | -228 | -234 | -230 | -224 | -218 | -212 | |
5.3 Momskompensasjon fra investeringsutg. | -12 322 | -1 602 | -806 | -658 | 0 | 0 | |
5.4 Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester | -2 990 | -2 576 | 0 | 0 | 0 | 0 | |
5.5 Rentekompensasjon skoleanlegg | -101 | -309 | -391 | -385 | -378 | -372 | |
5.6 Rentekompensasjon kirkebygg | -129 | -140 | -130 | -120 | -111 | -101 | |
5.7 Vertskommunetilskudd asylmottak | -781 | -195 | 0 | 0 | 0 | 0 | |
6 | Sum frie disponible inntekter | -128 646 | -134 193 | -143 836 | -145 139 | -146 181 | -147 882 |
7 | Renteinntekter og utbytte | -8 717 | -4 790 | -5 392 | -5 825 | -5 836 | -5 826 |
7.1 Renteinntekt/avkastning plasseringer | -3 211 | -650 | -700 | -650 | -661 | -651 | |
7.2 Utbytte/garantiinnt. fra lån Agder Energi AS | -5 506 | -4 140 | -4 692 | -5 175 | -5 175 | -5 175 | |
8 | Renteutgifter, provisjoner og andre finansutg. | 7 409 | 8 589 | 9 635 | 10 231 | 10 613 | 10 680 |
8.1 Fastrente 130 mill, 3,52% til 09.09.2016 | 4 576 | 4 576 | 4 576 | 4 576 | |||
8.2 Renteutgifter på eksisterende gjeld (p.t.-rente) | 7 409 | 8 125 | 4 550 | 4 157 | 3 763 | 3 370 | |
8.3 Renteutgifter på ny gjeld (p.t.-rente) | 464 | 509 | 1 498 | 2 274 | 2 734 | ||
9 | Avdrag på lån | 7 234 | 10 300 | 11 240 | 12 022 | 12 825 | 13 501 |
9.1 Avdrag på eksisterende gjeld | 7 234 | 10 300 | 11 240 | 11 240 | 11 240 | 11 240 | |
9.2 Avdrag på ny gjeld | 0 | 782 | 1 585 | 2 261 | |||
10 | Netto finansinntekter/-utgifter | 5 926 | 14 099 | 15 483 | 16 428 | 17 602 | 18 355 |
11 | Til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
12 | Til ubundne avsetninger (disposisjonsfond) | 8 010 | 827 | 1 667 | |||
13 | Til bundne avsetninger | 5 450 | |||||
14 | Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk | -3 927 | |||||
15 | Bruk av ubundne avsetninger (disposisjonsfond) | -10 | -5 052 | -1 441 | -502 | -281 | |
16 | Bruk av bundne avsetninger | -1 407 | 0 | ||||
17 | Netto avsetninger | 8 116 | -5 052 | -1 441 | 325 | -281 | 1 667 |
18 | Overført til investeringsbudsjettet | 3 080 | 641 | 484 | 526 | 0 | 0 |
19 | Til fordeling drift | -111 524 | -124 505 | -129 310 | -127 860 | -128 860 | -127 860 |
20 | Sum fordelt til drift (enhetene/rammeområdene) | 102 090 | 124 505 | 129 310 | 127 860 | 128 860 | 127 860 |
21 | Merforbruk (+)/mindreforbruk (-) | -9 434 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
BUDSJETTSKJEMA 1B | |||||||
HANDLINGSPROGRAM-PERIODEN (2012-KR) | |||||||
R-2010 | B-2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | ||
100 | Administrasjonsenheten | 9 873 | 10 430 | 11 460 | 11 460 | 11 460 | 11 460 |
110 | Politisk virksomhet | 2 112 | 2 595 | 2 020 | 2 020 | 2 020 | 2 020 |
211 | Abel ungdomsskole | 9 498 | 9 330 | 8 910 | 8 910 | 8 910 | 8 910 |
212 | Gjerstad skole | 9 116 | 9 680 | 10 090 | 10 090 | 10 090 | 10 090 |
213 | Fiane skole | 8 880 | 9 050 | 9 320 | 9 320 | 9 320 | 9 320 |
221 | Visedal barnehage | 1 865 | 8 570 | 9 550 | 9 100 | 9 100 | 9 100 |
310 | Pleie og omsorg (310-319) | 39 018 | 40 730 | 37 350 | 37 350 | 37 350 | 37 350 |
320 | NAV | 6 152 | 6 050 | 5 950 | 5 950 | 5 950 | 5 950 |
400 | Familiehuset | 9 777 | 10 340 | 10 860 | 10 860 | 10 860 | 10 860 |
600 | Samfunn og teknikk | 13 319 | 12 770 | 14 820 | 14 820 | 14 820 | 14 820 |
700 | Tilskudd Kirkelig Fellesråd | 1 276 | 1 260 | 1 310 | 1 310 | 1 310 | 1 310 |
701 | Felles (1A) | -7 725 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
704 | Avsatt lønnsoppgjør / AGA-sone 1a | -2 087 | 2 500 | 3 500 | 2 500 | 3 500 | 2 500 |
706 | Fellesinntekter / fellesutgifter | 1 016 | 1 200 | 4 170 | 4 170 | 4 170 | 4 170 |
Fordelt til drift | 102 090 | 124 505 | 129 310 | 127 860 | 128 860 | 127 860 | |
Justering fra året før | 0,00 % | 0,00 % | 0,00 % |
15
FORUTSETNINGER | |||||||
ENDRINGER HER OVERFØRES AUTOMATISK TIL 1A | |||||||
2012 | 2013 | 2014 | 2015 | ||||
Rentesats p.t. | 3,50 % | 3,50 % | 3,50 % | 3,50 % | |||
Gammel gjeld med p.t.-rente | 130 000 | 118 760 | 107 520 | 96 280 | |||
Gjennomsnittlig likviditet gjennom året | 20 000 | 18 559 | 18 884 | 18 603 | |||
Resultat Agder Energi AS | 680 000 | 750 000 | 750 000 | 750 000 | |||
Sats eiendomsskatt | 2,00 ‰ | 2,00 ‰ | 2,00 ‰ | 2,00 ‰ | |||
Sum investeringer berettiget MVA-komp. | 4 030 | 3 290 | (Føres i inv) | (Føres i inv) |
Kai Ove Sandåker la også fram følgende forslag til framtidig budsjettbehandling:
”Budsjettforslagene fra både posisjon og opposisjon skal være offentlig kjent senest i siste formannskapsmøte før jul, før endelig budsjettbehandling i kommunestyret.”
Det ble først votert alternativt mellom pkt. 1 i forslaget fra Kai Ove Sandåker mot pkt. 1-3 i forslaget fra Knut Hagelia.
Knut Hagelia sitt forslag ble vedtatt med 11 stemmer. 10 representanter stemte for forslaget fra Kai Ove Sandåker.
Deretter ble det votert punktvis over punktene 4 og 5 i forslaget fra Knut Hagelia. Pkt. 4 og 5 i Knut Hagelias forslag ble enstemmig vedtatt.
Så ble det votert punktvis over punktene 2-11 i forslaget fra Kai Ove Sandåker.
Forslaget fra Kai Ove Sandåker fikk 10 stemmer for alle punktene og falt. 11 representanter stemte imot på alle punktene.
Til slutt ble det votert over forslaget fra Kai Ove Sandåker om framtidig budsjettbehandling. Forslaget ble enstemmig vedtatt.
PS 11/28 Valg av ny møtefullmektig til forliksrådet
Rådmannens innstilling:
Som ny møtefullmektig til forliksrådet i stedet for Tonje Berger Ausland velges Vigdis Brubakken.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.12.2011
Enstemmig vedtatt etter innstillinga.
PS 11/29 Forslag på kandidater til nye styrer i helseforetakene i Helse Sør-Øst
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre fremmer følgende begrunnede forslag på folkevalgte kandidater til styret for Helse Sør-Øst RHF for perioden 2012 – 2014:
Begrunnelse:
16
Begrunnelse:
Begrunnelse:
Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.12.2011
Kai Ove Sandåker foreslo Birger Westlund og la fram begrunnelse på fastsatt skjema.
Knut Hagelia foreslo Tone Vestøl Bråten og Ole Einar Seierdalen som kandidater og opplyste om at begrunnelse vil bli meddelt ordføreren i etterkant av kommunestyremøtet.
Rådmannens innstilling med forslag til kandidater fra Sandåker og Hagelia ble enstemmig vedtatt.
PS 11/30 Eventuelt
Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.12.2011
Under eventuelt tok representanten Rune Hagestrand opp en artikkel i AAB om hans uttalelse om Agderfjell i et formannskapsmøte og understreket at hans uttalelse om å få en statusrapport om Agderfjell-saken i hvert formannskap og også i hvert kommunestyremøte er alvorlig ment.
Ordføreren orienterte om at det 12. mars blir felles kommunestyremøte i Østre Agder.
Gjerstad kommune Møteinnkalling
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 14.12.2011
Tid: 16:00
Evt. gyldige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37119750 – eller pr. e-post: kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter.
Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Fra Arbeiderpartiet har Tanja Øverland har meldt forfall. 1. vararepresentant, Alf Fjelstad, innkalles til å møte.
Innkalling er sendt til: Navn | Funksjon | Representerer |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Ordfører | SP |
Ragnhild Løvdal | Medlem | H |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Arne Bjørn Sunde | Medlem | SP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Varaordfører | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Eddny Øybekk | Medlem | KRF |
Birger Westlund | Medlem | H |
Tone Elisabeth Sølvberg | Medlem | FRP |
Jan Fred Pedersen | Medlem | FRP |
Rune Hagestrand | Medlem | H |
Åse Kristine Mæsel Trydal | Medlem | SP |
Guro Hem Vevstad | Medlem | SP |
Ole Einar V. Seierdalen | Medlem | AP |
Lasse Fosse | Medlem | AP |
Tanja Øverland | Medlem | AP |
Rolf Arne Skogli | Medlem | H |
Gunnar Fløystad | Medlem | H |
Morten Sverre Presthagen | Medlem | H |
Saksnr Innhold
PS 11/20 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 11/21 Referatsaker
Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
Sørlandet sykehus HF: Strategiplan 2012 - 2014 (kan lastes ned her: http://sshf.no)
Stemmerettskomiteen: Stemmerettsjubileet 1913-2013 i kommuner og fylker (deles ut i møtet)
Agder energi: Veileder til Agder kommunenes eierskap i Agder energi (deles ut i møtet)
Miljøverndepartementet: Trykksak; Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (deles ut i møtet)
Gjerstad skole: Referat fra samarbeidsutvalgsmøte/ Skolemiljøutvalgsmøte 10.11 2011 (deles ut i møtet)
Ordfører: Brev til Aust-Agder fylkeskommune: Øvre Gjerstad – Kollektivtilbud i helgene
Agder energi: Referat fra eiermøte den 25.11.11 (deles ut i møtet)
Agder energi: Grunnlag for utbytte for regnskapsåret 2011 (deles ut i møtet)
Agder energi: Nyhetsbrev nr. 3/2011 (deles ut i møtet)
PS 11/22 Barnehageplan 2011-2023
PS 11/23 Kategorisering av avslutning av driftsfond
PS 11/24 Budsjettregulering 2011
PS 11/25 HMS handlingsplan for 2012
PS 11/26 Deltakelse i Agder Wood sin satsing på bærekraftig og energieffektiv boligutvikling - Brokelandsheias nye boligområde som forbildeprosjekt
PS 11/27 Handlingsprogram 2012-2015, årsplan 2012 og avgiftsfastsettelse for 2012
PS 11/28 Valg av ny møtefullmektig til forliksrådet
PS 11/29 Forslag på kandidater til nye styrer i helseforetakene i Helse Sør-Øst PS 11/30 Eventuelt
PS 11/20 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 11/21 Referatsaker
Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
Sørlandet sykehus HF: Strategiplan 2012 - 2014 (kan lastes ned her: http://sshf.no)
Stemmerettskomiteen: Stemmerettsjubileet 1913-2013 i kommuner og fylker (deles ut i møtet)
Agder energi: Veileder til Agder kommunenes eierskap i Agder energi (deles ut i møtet)
Miljøverndepartementet: Trykksak; Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (deles ut i møtet)
Gjerstad skole: Referat fra samarbeidsutvalgsmøte/ Skolemiljøutvalgsmøte
2011 (deles ut i møtet)
Ordfører: Brev til Aust-Agder fylkeskommune: Øvre Gjerstad – Kollektivtilbud i helgene
Agder energi: Referat fra eiermøte den 25.11.11 (deles ut i møtet)
Agder energi: Grunnlag for utbytte for regnskapsåret 2011 (deles ut i møtet) Agder energi: Nyhetsbrev nr. 3/2011 (deles ut i møtet)
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
05.12.2011
2011/1595-1 / A10
Bente Glundberg 37 11 97 45
bente.glundberg@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/22 | Kommunestyret | 14.12.2011 |
Barnehageplan 2011-2023
Rådmannens innstilling:
Barnehageplan for 2011-2023 godkjennes som den foreligger.
Vedlegg:
Barnehageplan for 2011-2023
Saksopplysninger:
Barnehageplanen tar utgangspunkt i eksisterende barnehageplan for 2008-16 vedtatt av kommunestyret i januar 2009. Ny plan tar utgangspunkt i vedtatt budsjett for 2011, og antall barn som har plass i Visedal barnehage pr. desember 2011.
Barnehagens økonomiske rammer får konsekvenser for bemanning og antall barn. Kommunen har plikt til å oppfylle barns rett til barnehageplass.
I barnehageplan for 2008-16, vedtok kommunestyret en videreføring av en bevisst praksis for kvalitetsheving, ved å øke pedagog tettheten i barnehagen. Målsettingen var en barnehageplass av god kvalitet til alle som ønsker det. Det er ansatt førskolelærere/pedagoger fremfor assistenter eller fagarbeidere. Hver gruppe (18/9 barn) har 2 pedagoger og en fagarbeider/assistent, (i stedet for 2 fagarbeidere og 1 førskolelærer) Økonomisk skiller det ca. kr 40.000 i lønn mellom førskolelærer og fagarbeider.
Tilsyn fra Fylkesmannen foretatt i september 2011 var svært positivt for kommunen som barnehagemyndighet og eier. Visedal barnehage fikk svært positive tilbakemeldinger på kvalitet og innhold. Det ble ikke gitt noen avvik. Tilsyn foretatt av kommunen, ved barnehagefaglig i september 2011, viser at bemanning står i forhold til antall barn over/under 3 år.
Barnehagen har tatt opp alle barn med rettighet, (født innen utgangen av august), som søkte til hovedopptaket i 2011. I tillegg ble det politisk vedtatt opptak av barn født i løpet av høsten, uten rettighet. I og med at 2010 var et år med et høyt fødselstall, ble svært mange barn små barn tatt opp i barnehagen fra august, og utover høsten ble også de uten rettighet tatt inn i barnehagen. De økonomiske rammene ble noe øket, for det var nødvendig med bemanningsøkning, da barn under 3 teller for 2. Det ble ikke gitt økning til de 4 barn uten rettighet som ble vedtatt tatt opp i løpet av høsten. Bemanning i barnehage må følge barnehagelovens krav til pedagogisk norm.
Utover det skal bemanningen være tilstrekkelig til å drifte forsvarlig og sørge for det enkelte barns utvikling, som beskrevet i planen. Kunnskapsdepartementet har i en veileder klargjort kravet til pedagogisk norm, 1 pedagog/førskolelærer pr. 18 barn over 3/9 under tre, dersom barnetallet overstiger dette antall, må der økes med 100% pedagog. Visedal er godt innenfor pedagogisk norm. Pr. september 2011 var det 3,45% førskolelærerstillinger utover norm. Det er likevel innenfor en grunnbemanning på 3 voksne, dvs. 6 barn over 3 år/3 barn under 3år pr som er det ”vanlige ”i barnehage Norge, som beskrevet i planen. De fleste private barnehager følger minimumskravet i barnehageloven for norm for pedagogisk bemanning.
Kunnskapsdepartementet har sendt ut en veileder som øker kravet til pedagoger. Der man før har kunnet ansette i prosent når barnetallet overstiger normen, må man nå ansette ekstra pedagog i 100% stilling. Man har anledning til å se hele barnehage hus samlet, dvs. si Alvheim og Renstøl separat.
Personalet arbeider turnus for å dekke åpningstiden. Bemanningen beregnes ut fra antall barn og alder. Fra 2011 er det ikke lenger tildelt allmennpedagogisk styrkingstiltak. Barnehagen har dermed ikke lenger ekstra midler til å jobbe forebyggende med tilpasset opplæring.
Som en konsekvens av varslede økonomiske rammer for 2012 kan det bli aktuelt å se nærmere på bemanningsstrukturen. Bemanningstettheten må også vurderes.
Kommunen har ansvar for at det er tilstrekkelig med barnehageplasser slik at barn med rett til plass får tilbud. Det er krav til et årlig hovedopptak. Med dagens barnetall er det tilnærmet full kapasitetsutnyttelse i Visedal barnehage, dette gjelder avdeling Renstøl og avdeling Alvheim. Tall fra SSB viser en befolkningsøkning i årene fremover som der ikke er plass til i eksisterende lokaler.
Rådmannens vurdering/merknader:
Gjerstad kommune har plikt til å oppfylle kravet om barnehageplasser til barn med rettigheter. Innenfor dagens økonomiske rammer er det ikke rom for å gå utover lovens minimumskrav til opptak av barn. Bare barn med lovfestet rett kan tas inn. Opprettholdes antall barn i barnehage pr desember 2011, og vi får en befolkningsøking jf tall fra SSB, vil det likevel være behov for opprettelse av noen nye barnehage plasser på sikt. Det kan derfor relativt snart bli behov for en snarlig utbygging av en avdeling småbarnsplasser 0-3 år, for 9-12 barn, på Alvheim.
Gjerstad kommune ønsker å opprettholde den gode kvalitet på barnehage tilbudet. Barnehage er en del av livslang læring, tidlig innsats er et mål i kommuneplanen. Bemanningen må være slik at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal drives i henhold til de krav som stilles i lov om barnehager. Rammeplanen stiller helt spesifikke krav til barnehagens personale. Det er strenge krav om dokumentasjon og evaluering.
Der må tas stilling til om Gjerstad kommune skal opprettholde satsing på pedagogisk bemanning og øvrig bemanningsnorm pr. barn. Tilbudet må først og fremst sikre at
barnehagelovens krav opprettholdes. Det betyr at hvert enkelt barn får det pedagogiske tilbudet, gis den trygghet og god stabil voksenkontakt, og den individuelle oppfølgingen det har krav på.
Melding om vedtak sendes til:
BARNEHAGEPLAN
Gjerstad kommune 2011-2023
Forslag til barnehageplan pr 01.12.2011.
INNHOLDSFORTEGNELSE
1. Kommunale føringer …………………………………………………………… side 3 2. Lov og regelverk ……………………………………………………………… side 4/5 3. Kvalitet og innhold ……………………………………………………………… side 6 4. Dagens tilbud …………………………………………………………………… side 7
5. Påvirkning etterspørsel ………………………………………………………… side 8 6. Tiltaksplan ……………………………………………………………………… side 8
KOMMUNALE FØRINGER Kommuneplan 2011 -23
Barn og unge skal møte omsorg og respekt, i familien, i møte med kommunale tjenester, i familiehuset, pleie og omsorg, barnehage og skole.
Hovedmålsetting oppvekst: Barn og unge skal ha et trygt oppvekstmiljø i hjem, barnehage, skole og fritid, som fremmer personlig utvikling og tilhørighet.
Barn som opplever utfordringer i forhold til helse, funksjon eller livssituasjon, skal fanges opp så tidlig som mulig, og sikres individuell oppfølging og tilrettelegging. Målet er å legge grunnlaget for et godt og meningsfylt liv ut fra den enkeltes forutsetninger.
Ved siden av hjemmet, er barnehage og skole den viktigste arena i kommunen, der barna gjennom leik og kunnskap, gis muligheter til å vokse opp, og utvikle seg til gode sunne og harmoniske samfunnsborgere. Det er viktig at personalet i barnehage og skole setter av tid til utviklingsarbeid gjennom refleksjon over pedagogisk praksis, pedagogisk erfaring, bruk av pedagogisk verktøy, pedagogisk samhandling og pedagogisk profil.
Kommunen skal legge til rette for at Gjerstad blir et attraktivt sted å bosette seg for yngre mennesker og familier med barn.
Gjerstad kommune ønsker å legge til rette for en netto befolkningsvekst i perioden der barnefamilier og yngre mennesker utgjør grunnlaget for dette.
Gjerstad kommune skal sikre at kommunens tjenester har god kvalitet og godt omdømme gjennom kompetente tjenesteytere, forutsigbarhet, effektivitet og samhandling.
Det er i kommuneplanen lagt føringer for utvikling av Kirkebygda, med utbygging ved Mostad, Lindeberg/Kveim og Tollnes. Dette kan medføre økt tilflytting til kommunen.
Visedal barnehage
Fra Visedal barnehages pedagogiske plan; ”Barna i Gjerstad skal møte en barnehage der de blir møtt med Trygghet, Leikenhet, Respekt og Energi”, en fantasifull verden der det utrolige skal skje”. Fra hovedmålsettinger for barnehagen i
kommunens handlingsplan: Barnehagen må ha en personaldekning som er tilstrekkelig for å møte varierende behov i barnegruppa. Rekruttering av kvalifisert personalet er svært viktig. Samhandling med andre enheter er en forutsetning i forebyggende arbeid. Barnehagen er svært viktig i arbeidet med levekårsutvikling i kommunen. Høy kvalitet på barnehagens faglige innhold har hovedfokus.
LOVER OG REGELVERK
Hvem er planen for?
Barnehageplanen skal være et styringsredskap for kvalitet og utvikling for kommunale barnehager i Gjerstad kommune.
Lov og regelverk
Barnehagen skal drives i samsvar med Lov om barnehager med forskrifter av 17.06.2005.
Barnehagens innhold er basert på Rammeplanen for barnehager (01.08.2006). Rammeplanen er et styrings og kvalitetsverktøy, og en forskrift til barnehageloven. Barnehagen har en viktig rolle som oppvekst og læringsarena for barn under opplæringspliktig alder. Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppen utfordringer. Barnehagen skal gi barn omsorg og nærhet. Et kompetent personale er den viktigste forutsetningen for å lykkes med en god barnehage. Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse.
Barnehageloven stiller krav om bemanning. Det skal være tilstrekkelig bemanning slik at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal drives i forhold til krav til formål og innhold, som fremgår av formålsbestemmelse, innholdsbestemmelse, bestemmelse om barns rett til medvirkning og rammeplan for barnehagens oppgaver og innhold. Det stilles krav i loven om at barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse.
Høsten 2011 ble 4 barn som søkte hovedopptaket, men ikke oppfylte kriteriene(fylte 1 år etter 31.8) tatt inn i barnehagen.
En økning av antall barn i løpet av budsjettet året, kan medføre krav om bemanningsøkning. En veiledende norm for grunnbemanning i Norge, har vært 6 barn pr. ansatt for barn over 3 år, og 3 barn pr ansatt under 3 år. Strammere økonomiske rammer for barnehagen kan gjøre det nødvendig å se på bemannings struktur og vurderer bemanningstetthet.
Gjerstad kommune har oppfylt kravet i barnehageloven til norm for pedagogisk bemanning. Jf. dagens barnetall må det være minimum 9 pedagoger. Visedal barnehage har ved omgjøring av assistentstillinger bevisst styrket den pedagogiske kompetansen, og har i dag 12 pedagoger ansatt. Dette har vært en bevisst kvalitetssatsing ved omgjøring av stillinger. Dette innebærer ikke flere ansatte i barnehagen. Fram til 1.1 2011 var barnehagens bemanning også styrket med allmennnpedagogiske ressurser. I forbindelse med rammefinansiering er midlene ikke lenger øremerket, og ressursen ble fjernet i barnehagens budsjett for 2011. Muligheten til å jobbe forebyggende er dermed redusert.
Det har de siste årene vært en stor økning av små barn, dvs. 1-åringer, som trenger nærhet fast og god voksenkontakt.
Kommuner har utgifter i forbindelse med utøvelse av barnehagemyndighet overfor kommunale og private barnehager; tilsyn, veiledning, godkjenning, samordnet opptak med mer. Denne utgiften har ikke private eiere/drivere. Private barnehagers kostnader til bemanning er noe lavere enn kommunale barnehager. Dette har blant annet sammenheng med utgifter til pensjoner (minimumsnivå) og rekruttering av personell. Det er også en lavere andel barn med spesielle behov og tilleggsressurser i private barnehager. Likeverdig behandling av private barnehager vil, når det er 100% innfaset, innebære at kommuner kan stille krav om likeverdige lønns og arbeidsvilkår overfor private barnehageeiere.
Departementet har kommet med en veileder til norm for pedagogisk bemanning som gir en presisering av kravet og innebærer økt krav til pedagogisk bemanning. Tidligere kunne man
beregne en prosent andel økning av pedagoger i forhold til øking av antall barn. Nå kreves 100% økning av pedagog dersom barnetallet går over lovens norm. (eks fra 9 til 10 barn, fra 18- 19 barn.). Dette får ikke konsekvenser for Visedal barnehage. i dag, som har flere pedagogstillinger pga. omgjøring fra assistent- stillinger.
Nasjonale mål og føringer
Fra 2010 er det innført lovfestet rett til barnehageplass etter fylte 1 år.
Regjeringens mål i barnehagepolitikken var full barnehagedekning. Det er så å si oppnådd. Regjeringens mål er nå :
Sikre likeverdig og høy kvalitet
Styrke barnehagen som læringsarena
At alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap
Kommunalt ansvar
Kommunen er barnehagemyndighet og barnehageeier. Fra Lov om barnehager
§8; ”Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning, og påse at barnehagen drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen har plikt til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder. Utbyggings og driftsmønster skal tilpasses lokale forhold og behov”. Kommunen er forpliktet til å oppfylle retten til barnehageplass.
Kommunen som myndighet skal føre tilsyn med barnehagevirksomheten. Kommunen skal rapportere til staten via fylkesmannen. Staten fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet via fylkesmannen.
KVALITET OG INNHOLD
Barnehagevirksomheten i Gjerstad omfatter Visedal barnehage, og består av 2 hus: Avdeling Alvheim og avdeling Renstøl, som er lokalisert i hver sin ende av bygda. Barnehagetilbudet i kommunen sees under ett, og er organisert med 1
enhetsleder. Jf. barnehagelovens § 17 skal barnehager ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Det kan i særskilte unntakstilfeller være rom for at flere barnehager samler sine ressurser i et team. Styrer eller styrerteamet skal ha daglig oppfølging av hver enkelt barnehage. Styrerressursen i Visedal barnehage bør vurderes øket.
Kommunens barnehagetilbud er kommunalt drevet.
I barnehagen har kommunen valgt å øke pedagog tettheten. Det er satset
bevisst på å ansette flere pedagoger, for å øke kvaliteten på tilbudet. Det er ikke flere ansatte, men det er ansatt pedagoger fremfor assistenter/fagarbeidere.
Som rekruttering er dette også et viktig virkemiddel.
Barnehagen har fra 2011 grunnet reduserte rammer, måttet redusere åpningstiden. Det gis fortsatt tilbud om fleksible plasser, slik at foresatte kan søke den plassen de har behov for. Åpningstiden er nå fra kl.7.00 til kl. 16.30.
Det er fortsatt mange foresatte som pendler til arbeid.
.
Barnehage- bygningene er organisert som baser. Det er 4 baser. Småbarnsplassene er i all hovedsak lagt til nybygget ved avdeling
Renstøl. Her er det organisert i 2 småbarnsbaser, en for 1 åringer, 1 for 2 åringer, og en base for de eldste. Mange av de yngste barna fra hele kommunen får tilbud om plass her. De ansatte har etter hvert fått god kompetanse og erfaring til arbeid med denne aldersgruppen. Organisering av aldersgrupper er avhengig av de til enhver tid økonomiske rammer. Dagens organisering er basert på budsjett for 2011.
Foresatte til barn i aldersgruppen 0-3 år som
søker Alvheim, blir i stor grad henvist til Renstøl. Unntaket her er søsken som bør ha plass i samme barnehagehus. Barnehagen bestreber seg på å ha et tett samarbeid på tvers av begge barnehagebygg, og det er ikke nødvendig å gå i barnehage i den skolekretsen du bor i. Barna vil ha venner og kjennskap til skole på tvers av begge barnehagebyggene.
Det er utarbeidet en handlingsplan for overgang barnehage/skole. Barnehagene er en del av det helhetlige opplæringsløpet. Foresatte og barn skal ha forutsigbarhet i overgangen fra barnehage til skole, og det skal være sammenheng i tilbudet. Samarbeidet skal videreutvikles og styrkes.
Barnehagen i Gjerstad holder stengt 4 uker i sommerferien.
Barn, som har spesielle behov, får tilbud om individuell oppfølgingsplan. Dette gjøres i samarbeid med de foresatte. Barnehagen har egen spesialpedagog i full stilling. Barnehagen arbeider svært godt med tilpasset opplæring.
Barnehagen i Gjerstad følger departementets krav om kompetanseutviklingsplaner for de ansatte.
Kommunene i øst regionen samarbeider om felles kurs og kompetansetiltak for barnehageansatte.
Gjerstad kommune har hatt tilsyn fra fylkemannen på kommunens oppgaver som barnehagemyndighet og drift av barnehagen. Tilbakemeldingen var svært positiv. Det var ingen skriftelige avvik. Tilsynsmyndigheten påpekte muntlig at styreressursen var lav.
Pedagogtettheten ble framhevet som svært positiv.
DAGENS TILBUD
Antall barn i barnehage/behov
Det er pr.september- 2011, 112 barn i barnehage i Gjerstad. Av disse er i dag 51
barn under 3 år. Det er forholdsvis mange små barn i barnehagen. Søknad til barnehage fra barn under tre år er økende i Gjerstad, og den samme erfaringen gjøres på
landsbasis. De minste barna er stadig yngre når de starter i
barnehagen. Dette har blant annet sammenheng med foresattes mulighet til tidskonto-ordning i permisjonstiden. Det er viktig at bemanningen tilpasses, da denne aldersgruppen har behov for høy voksentetthet.
Fra Kostra tall 2010 ser vi at prosent andelen barn i barnehage fra 1-2 år er 82.5%. For aldersgruppen 3-5 år er den 100 %.
Totalt andel barn mellom 1-5 år med barnehageplass er 94,1 %. Det er fortsatt noen barn i kommunen som ikke går i barnehage.
Kostra tall for 2010 viser også at det er stadig flere småbarn i barnehagene og økningen var størst i aldersgruppen 1-2 år.
Alle som søkte til hovedopptaket i 2011 og har rettighet på plass, er gitt et tilbud. Det er et årlig hovedopptak med søknadsfrist 1. mars. Det har vært kontinuerlig opptak gjennom året. Denne praksis bør vurderes og må sees i sammenheng med bemanning og budsjett. Det gir barnehagen lite kontinuitet og uforutsigbarhet, men det gir foresatte et godt tilbud.
Det bør også vurderes om det skal tas opp barn som ikke er prioritert dovs, har rettighet på plass (fyller 1 år etter 31.8).
Dekningsgrad og barnetall baserer seg på tall fra september 2011, og på budsjett for 2011. reduserte rammer kan medføre redusert tilbud.
Antall barn i kommunen, tall fra SSB
Befolkningstall fra SSB, moderat vekst, viser en økning på ca 15 barn fra 2010 – 2022, og frem mot 2018 en økning på ca. 10 barn. Nye utbyggingsområder og tilflytting, kan gi større endringer og medføre en større økning av veksten. Det er meldt tilflytting av 4 flyktninger i førskolealder i november 2011.
Antall plasser/areal i 2008
Godkjent netto leke og oppholdsareal i barnehagen totalt, fordelt på begge hus, er
540.9 m2. Arealnormen er 4m2 over 3 år og 5.3 m2 under 3år. Dette samsvarer
med departementets veiledende norm. Det er ikke plass til flere barn ved avdeling Alvheim. Avhengig av antall barn under tre år (krever større plass) er det litt ledig kapasitet ved Renstøl (2-3 barn).
Organiseringen av barnehagen (antall små/store barn) har betydning for antallet barn som kan tas opp.
PÅVIRKNING/ETTERSPØRSEL
Forhold som påvirker etterspørsel etter barnehageplasser er:
Kontaktstøtteordningen – fjernes nå for 2 åringer, men økes for 1 åringer, kan redusere 1 åringer, men øke for 2 åringer. Regjeringen har lagt inn en økning av antall barnehageplasser i statsbudsjettet.
Arbeidsmarkedet – lav arbeidsledighet eller høy ledighet.
Økt tilflytting til kommunen, også i forbindelse med arbeidsinnvandring/flyktninger. Tilgjengelighet – åpningstid
Syn på barnehage, - barnehager blir i større grad sett på som en del av en
livslang lærings- prosess med sammenheng til skole. Flere søker på grunn av dette. Mer fokus på kvalitet i innholdet fra statlig hold.
TILTAKSPLAN 2008- 2016
Fødselstall for 2010, viste at det var ca 10 barn som ikke ble søkt inn i barnehagen til hovedopptak i 2011. I 2010 ble det født forholdsvis mange barn i Gjerstad. Det kan bety en økning av søkere i løpet av vinteren 2011, og til hovedopptaket i 2012.
Erfaringer fra landet for øvrig har vist økt antall søkere fra aldersgruppen 0-1
år. Endring i kontantstøtteordningen kan medføre økt etterspørsel. Lovfestet rett til plass, stiller krav til kommunen. Det vil bli gitt bøter dersom rettigheten ikke oppfylles.
Ved Visedal barnehage avd. Renstøl er det arealmessig jf arealnorm plass til en liten økning i antall barn. Organiseringen av barnegruppene er imidlertid avgjørende for det totale antall barn som barnehagen kan ta i mot.
Barnehagen har i dag mange barn, og svært mange er under 3 år. Det vil bli utfordringer i forhold til romløsinger og organisering. Visedal barnehage synes i dag å ha nådd tilnærmet maksimal kapasitetsutnyttelse basert på det antall og aldersammensetning pr september 2011.
Det er ikke plass til flere barn innenfor godkjent areal på Alvheim. For å kunne møte en mulig befolkningsøking og møte behovet for barnehageplasser til alle kan det raskt bli behov for utbygging av Alvheim.
For å kunne møte befolkningsøkingen i årene fremover, og oppfylle kravet om barnehageplass til alle, bør det satses på en snarlig utbygging av avdeling Alvheim, og legge til rette for en småbarnsgruppe på 9-12 barn. Gjerstad kommune vil da oppfylle kravet om barnehagesplass til alle.
Barnehageplanen bygger på en forutsetning om at dagens tilbud opprettholdes. Rammefinansiering av barnehager er innført fra 01.01. 2011. Dagens tilbud baseres på de økonomiske rammer som er vedtatt for enhet barnehage for 2011. Reduksjon i bemanning kan få konsekvenser for antall barn.
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 14.11.2011 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2011/426-3 / 242 | 37 11 97 36 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/4 | Formannskapet | 28.11.2011 |
11/23 | Kommunestyret | 14.12.2011 |
Kategorisering og avslutning av driftsfond
Rådmannens innstilling:
Følgende driftsfond avsluttes, og saldi overføres ubundet driftsfond (generelt disposisjonsfond):
Konto | Navn | Saldo 31.12.2010 | |
25199048 | Kompetanseutvikling- personal | kr | 9 200,00 |
25199064 | Gjerstad skole - "månelanding" | kr | 324 838,55 |
25199007 | Kompetanseutv.Fiane skole | kr | 51 065,06 |
25199086 | IA midler barnehage | kr | 18 316,00 |
25199031 | Opplæring-kvalitet PLO-avd | kr | 47 768,81 |
25199019 | PLO-bilen | kr | 103 771,62 |
25199003 | Aksjonsprogr.barn-helse | kr | 2 750,03 |
25199030 | Ekstra flyktn.tilsk(RH) | kr | 44 836,26 |
25199034 | Ekstra tilsk.-UDI (AI) | kr | 5 340,11 |
25199037 | Helseavd.-Folkehelse | kr | 5 819,00 |
25199044 | Helsestasjon -bilstol | kr | 3 629,49 |
25199047 | Kosthold i skolene - helse | kr | 6 930,26 |
25199049 | 20 år - trygg og målbevisst | kr | 35 000,00 |
25199056 | Helsestasjonen - svømmegruppe | kr | 8 550,00 |
25199058 | Helsestasjonen - jentegruppe | kr | 9 864,00 |
25199060 | Lokalt folkehelsearbeid | kr | 37 331,24 |
25199066 | Ung fritid | kr | 266 022,00 |
25199067 | Opptrapp.plan psyk.helse fam.huset | kr | 136 000,00 |
25199077 | Sammen gjør vi en forskjell | kr | 20 722,00 |
25199081 | Tilskudd fysisk aktivitet fam.huset | kr | 13 000,00 |
25199004 | Statstilskudd fiskeforv. | kr | 3 960,99 |
25199008 | Næringsfond | kr | 23 446,11 |
25199011 | Gjvassdraget enkelttiltak | kr | 23 384,07 |
25199051 | Næringsutvikling Brokel.heia drift | kr | 99 300,20 |
25199036 | SLT-midler | kr | 33 927,68 |
25199015 | Samarb.prosjekt vann/avløp | kr | 2 758,13 |
Sum | kr | 1 337 531,61 |
Saksprotokoll i Formannskapet - 28.11.2011
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksopplysninger:
Etter anmodning fra revisjonen har rådmannen foretatt en gjennomgang av alle driftsfond for å kategorisere disse i henholdsvis bundne og ubundne.
Kommunen har hatt svært mange fond, og en stor andel av disse har også blitt stående mange år uten å ha blitt benyttet. Gjennomgangen har avdekket at mange fond gjennom årenes løp har blitt feilaktig kategorisert som bundne.
Rådmannens vurdering/merknader:
Omklassifiseringen vil ikke ha noen økonomisk betydning for kommunen, men er likevel prinsipielt viktig. Bundne fond benyttes for å sikre at øremerkede midler fra staten og andre benyttes etter hensikten. Midlene er således utenfor kommunestyrets kontroll.
Ved at det gjennom en del år feilaktig har vært avsatt midler til bundne fond, har altså kommunestyret vært avskåret fra å disponere midler som i realiteten er en del av kommunens frie midler. Dette forholdet ryddes det nå opp i, ved at de feilaktig bundne fondene overføres til kommunens disposisjonsfond.
Melding om vedtak sendes til:
Samtlige enheter i Gjerstad kommune.
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 14.11.2011 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2010/935-29 / 145 | 37 11 97 36 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/3 | Formannskapet | 28.11.2011 |
11/24 | Kommunestyret | 14.12.2011 |
Budsjettregulering 2011 | |
Rådmannens innstilling: | |
Følgende endringer gjøres i driftsbudsjettet for 2011: | |
Inntekt eiendomsskatt økes med | -1 400 000 |
MVA-kompensasjon fra investeringer økes med | -2 150 000 |
Tilbakeføring av MVA-kompensasjon fra investeringer økes med | 860 000 |
Ramme 706 Felles økes til dekning av takseringsprosjekt eiendomsskatt (jfr PS 10/47) | 2 050 000 |
Ramme Gjerstad skole økes til dekning av norskopplæring fremmedspråklige | 150 000 |
Ramme Abel ungdomsskole økes til dekning av norskopplæring fremmedspråklige | 50 000 |
Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester fjernes fra 1A | 2 576 000 |
Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester føres til inntekt i PLO, ramme reduseres tilsvarende | -2 576 000 |
Bruk av disposisjonsfond reduseres med | 440 000 |
Sum | 0 |
Følgende endringer gjøres i investeringsbudsjettet for 2011: | |
Prosjekt 0020 Brokelandsheia (næring) reduseres med | -800 000 |
Prosjekt 0029 Brokelandsheia (næring) - Salg tomter reduseres med | 900 000 |
Prosjekt 0030 VAR - Vannbehandlingsanlegg reduseres med | -1 200 000 |
Prosjekt 0310 Agder Energi AS - Kapitalnedsettelse budsjetteres til | -450 000 |
Prosjekt 0322 Kommunehuset - Ventilasjonsanlegg reduseres med | -700 000 |
Prosjekt 0340 Lagerbygg Egddalen - Sanitæranlegg reduseres med | -150 000 |
Prosjekt 0421 VAR - Oppgradering av ledningsnett utgår | -500 000 |
Prosjekt 1310 VAR - Kloakkledning Gjerstad til Sunde reduseres med | -200 000 |
Prosjekt 1330 VAR - Vannforsyning til Mostad utgår | -450 000 |
Prosjekt 8115 Lindvollheia 1. byggetrinn - Salg tomter økes med | -800 000 |
Prosjekt 8300 Abel ungdomsskole økes med | 2 500 000 |
Prosjekt 9080 PLO - Ny heis Gjerstadheimen reduseres med | -900 000 |
Prosjekt 9110 VAR - Sundsmyra, avkloakkering reduseres med | -3 450 000 |
Bruk av driftsmidler (Tilbakeført MVA-kompensasjon) økes med | -860 000 |
Avsetning til ubundet investeringsfond budsjetteres til | 3 300 000 |
Låneopptak 2011 reduseres med | 3 760 000 |
Sum | 0 |
Budsjettregulering 2011 | |
Rådmannens innstilling: | |
Følgende endringer gjøres i driftsbudsjettet for 2011: | |
Inntekt eiendomsskatt økes med | -1 400 000 |
MVA-kompensasjon fra investeringer økes med | -2 150 000 |
Tilbakeføring av MVA-kompensasjon fra investeringer økes med | 860 000 |
Ramme 706 Felles økes til dekning av takseringsprosjekt eiendomsskatt (jfr PS 10/47) | 2 050 000 |
Ramme Gjerstad skole økes til dekning av norskopplæring fremmedspråklige | 150 000 |
Ramme Abel ungdomsskole økes til dekning av norskopplæring fremmedspråklige | 50 000 |
Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester fjernes fra 1A | 2 576 000 |
Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester føres til inntekt i PLO, ramme reduseres tilsvarende | -2 576 000 |
Bruk av disposisjonsfond reduseres med | 440 000 |
Sum | 0 |
Følgende endringer gjøres i investeringsbudsjettet for 2011: | |
Prosjekt 0020 Brokelandsheia (næring) reduseres med | -800 000 |
Prosjekt 0029 Brokelandsheia (næring) - Salg tomter reduseres med | 900 000 |
Prosjekt 0030 VAR - Vannbehandlingsanlegg reduseres med | -1 200 000 |
Prosjekt 0310 Agder Energi AS - Kapitalnedsettelse budsjetteres til | -450 000 |
Prosjekt 0322 Kommunehuset - Ventilasjonsanlegg reduseres med | -700 000 |
Prosjekt 0340 Lagerbygg Egddalen - Sanitæranlegg reduseres med | -150 000 |
Prosjekt 0421 VAR - Oppgradering av ledningsnett utgår | -500 000 |
Prosjekt 1310 VAR - Kloakkledning Gjerstad til Sunde reduseres med | -200 000 |
Prosjekt 1330 VAR - Vannforsyning til Mostad utgår | -450 000 |
Prosjekt 8115 Lindvollheia 1. byggetrinn - Salg tomter økes med | -800 000 |
Prosjekt 8300 Abel ungdomsskole økes med | 2 500 000 |
Prosjekt 9080 PLO - Ny heis Gjerstadheimen reduseres med | -900 000 |
Prosjekt 9110 VAR - Sundsmyra, avkloakkering reduseres med | -3 450 000 |
Bruk av driftsmidler (Tilbakeført MVA-kompensasjon) økes med | -860 000 |
Avsetning til ubundet investeringsfond budsjetteres til | 3 300 000 |
Låneopptak 2011 reduseres med | 3 760 000 |
Sum | 0 |
Saksprotokoll i Formannskapet - 28.11.2011
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksopplysninger:
Vedrørende endringer i driftsbudsjettet:
Takstgrunnlaget for eiendomsskatt var i budsjettet for 2011 anslått til 1 mrd, slik at inntekten ville være kr 2 mill. Etter at takseringen nå er gjennomført viser det seg imidlertid at grunnlaget er noe høyere, om lag 1,7 mrd. Inntekten fra eiendomsskatt vil følgelig utgjøre om lag kr 3,4 mill i 2011.
Da eiendomsskatten ble vedtatt innført (sak PS 10/47) het det i vedtaket:
”Kostnadene til taksering og annen tilrettelegging dekkes ved bruk av ubundet driftsfond (disposisjonsfond). Rådmannen legger frem sak om budsjettregulering så snart disse kostnadene er kjent.”
Prosjektet er nå i ferd med å bli avsluttet, og totalkostnaden vil beløpe seg til om lag kr 2 050 000.
Gjerstad skole og Abel ungdomsskole har i 2011 hatt utgifter til norskopplæring for fremmedspråklige elever. Dette behovet var ikke kjent på det tidspunktet budsjettet ble vedtatt, og rådmannen innstiller følgelig på at de to skolenes rammer økes tilsvarende merutgiften.
”Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester” ytes fra staten i henhold til faktisk ressursinnsats innenfor aktuelle tilskuddberettigede tjenester i Pleie og omsorg. Enhetens egne disposisjoner påvirker følgelig størrelsen på tilskuddet. Det er generelt et godt prinsipp at en enhet som har mulighet til å påvirke størrelsen på en budsjettpost også har ansvaret for den samme posten. Rådmannen finner det derfor naturlig at tilskuddet føres til inntekt i Pleie og omsorg i stedet for 1A. Dette er implementert i budsjettinnstillingen for 2012, og det foreslås at det samme gjøres gjeldene for 2011 ved at dette budsjettet endres.
Vedrørende endringer i investeringsbudsjettet:
For prosjekt 8300 Abel ungdomsskole ble enkelte leveranser i 2010 først fakturert i begynnelsen av 2011. Nettoutgiften (ekskl. MVA) ble i henhold til anordningsprinsippet ført i regnskapet for 2010, da dette ennå ikke var avlagt. MVA, om lag kr 2 500 000, måtte imidlertid i henhold til regelverket føres i regnskapet for 2011. Budsjettendringen innebærer følgelig ingen utvidelse av prosjektrammen, kun en teknisk fordeling av MVA-kompensasjon mellom 2 budsjettår.
Hva angår de øvrige prosjektene har disse enten blitt rimeligere enn forutsatt, eller av ulike grunner blitt utsatt / forsinket. For de sistnevnte vil det bli innstilt på ny bevilgning i budsjettet for 2012.
Avsetning til ubundet investeringsfond gjelder inntekter fra følgende prosjekter: 0029 Brokelandsheia (næring) – Salg tomter kr 100 000
0310 Agder Energi AS - Kapitalnedsettelse kr 450 000
8115 Lindvollheia 1. byggetrinn – Salg tomter kr 1 250 000
Tilbakeført MVA-kompensasjon fra investeringer kr 1 500 000
Disse beløpene utgjør summen av tidligere vedtatt budsjett og foreslåtte budsjettendringer.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen kan ikke se at de foreslåtte endringene medfører endringer i de økonomiske realitetene for kommunen som helhet, da ingen av disse medfører iverksetting av nye tiltak. Endringene gjøres derfor kun med det formål å bringe budsjettet i tråd med de faktiske forhold.
Hva angår avsetning til ubundet investeringsfond, er dette midler som alternativt kunne vært benyttet til reduksjon av låneopptak eller nedbetaling av gjeld. Dette var også forutsatt i budsjettet for 2011. Når rådmannen nå likevel innstiller på å avsette til fond, har dette sin primære årsak i det faktum at vi per i dag mottar høyere innskuddsrente på våre likvide midler enn vi betaler i rente på lån. Det kan samtidig være hensiktsmessig å ha ubundet investeringsfond tilgjengelig, i fall kommunestyret på et senere tidspunkt skulle vedta investeringsprosjekter som etter regelverket ikke kan lånefinansieres.
Dato: | 02.09.2011 | Birger Løvdal |
Arkivref: | 2011/453-12 / 440 | 37 11 97 97 |
Dato: | 02.09.2011 | Birger Løvdal |
Arkivref: | 2011/453-12 / 440 | 37 11 97 97 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/11 | Arbeidsmiljøutvalg | 28.11.2011 |
11/5 | Administrasjonsutvalg | 28.11.2011 |
11/25 | Kommunestyret | 14.12.2011 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/11 | Arbeidsmiljøutvalg | 28.11.2011 |
11/5 | Administrasjonsutvalg | 28.11.2011 |
11/25 | Kommunestyret | 14.12.2011 |
HMS tiltak 2012 med bakgrunn i vernerunden 2011
Rådmannens innstilling:
Saksfremlegg
Kommunestyret i Gjerstad tar vernerunden for 2011, og forslag til HMS – tiltak med prioriteringer for 2012 til etterretning.
Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg - 28.11.2011
Jan Olav Olsen etterlyste 1-årsbefaring på Abel ungdomsskole. En del forhold som er meldt inn etter vernerunden er knyttet til oppfølging og sluttføring av byggeprosjektet. Blant annet takrenner mv.
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 28.11.2011
Vedtaket i AMU ble referert.
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Vedlegg til saken:
Forslag til gjennomføring av større HMS tiltak i Gjerstad kommune for år 2012
Saksdokumenter:
Vedtatt HMS – handlingsplan for 2011
Sjekkliste HMS – 2011 i QM+ og aktuelle grafer
Rapporterte avvik 2 fra enhetene
Saksopplysninger:
I henhold til vedtatt HMS -handlingsplan skal enhetsleder og verneombud gjennomføre årlige vernerunder innenfor sitt verneområde. Fra og med i år representerer hver av kommunens 9 enheter et eget verneområde med et valgt verneombud. Det er også valgt et felles verneombud for hele kommunen. Listen nedenfor viser hvem som fungerer som hovedvernombud og verneombud i 2011.
HV Inger Lise Sundsli Gjerstad omsorgssenter
VO Helga Pettersen Fiane skole VO Marit Lohne Presthagen Gjerstad skole
VO Harald Færsnes Abel ungdomsskole
VO Laila Aasbø Barnehagen
VO Ole A. Løite Samfunn og teknikk
VO Darren Fry NAV Gjerstad VO Hanne Grunnsvoll Torjussen Familiehuset
VO Cecilie Løvdal Administrasjonsenheten
VO Anne Jorunn Moen Gjerstad omsorgssenter
Før vernerunden har alle ansatte fått anledning til å fylle ut en sjekkliste i QM+ for å kartlegge arbeidsmiljøet. Av i alt 320 ansatte har 129 benyttet denne muligheten. Innspill og merknader som kom frem i arbeidsmiljøundersøkelsen ble fulgt opp i vernerundene på de enkelte arbeidsplassene.
Tiltaksplan HMS for 2012 er utarbeidet på grunnlag av vernerunder og tilbakemeldinger fra enhetene. Verneombudene har i eget møte 23.august 2011 gjennomgått disse og gitt sin tilskutning til de tiltak som kan bedre arbeidsmiljøet i kommunen. Foreslåtte tiltak må senere koordineres og prioriteres i kommunens årsplan og budsjett for 2012.
Bare avvik 2 som medfører store utgifter, eller er av vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, blir tatt med i HMS tiltak som søkes gjennomført. Utgifter til tiltak under kr. 100.000,- forutsettes gjennomført over ordinært driftsbudsjett.
Enkelte avvik som enhetene har rapportert i skjema 2 er alt utført og lukket i etterkant av vernerunden. Noen tiltak løses også innenfor ordinær drift i enhetene i år, eventuelt i samarbeid med enhet for samfunn og teknikk.
Avtalen som Gjerstad kommune har med Vestmar bedriftshelsetjeneste ivaretar kommunens behov for råd og veiledning innen;
Konflikthåndtering
Dialogmøter
Funksjonsvurdering
Utvikling av forebyggende tiltak
Fysisk arbeidsmiljø og ergonomi
Kvalitetssystem iht. intern - kontrollforskriften HMS
Rådmannens vurdering/merknader:
Det har over flere år vært gjennomført et godt og systematisk arbeid med arbeidsmiljøtiltak i Gjerstad kommune. For kommunens ansatte viser dette seg i et høyt jobbnærvær og gjennomgående god trivsel på jobb.
Men det vil alltid være forbedringspunkter, noe som tas på alvor når den årlige vernerunden gjennomføres i et nært samarbeid mellom verneombudene og enhetslederne. Kommunen har i tillegg etablert et web basert HMS og kvalitetssystem, QM+, som alle ansatte skal benytte til å sende melding om uønskede hendelser, men også forslag til tiltak som er positivt for arbeidsmiljøet.
Fra mai 2011 er det inngått avtale med Vestmar BHT om kjøp av bedriftshelsetjenester. Gjennom året skal alle enhetene og arbeidsplassene få tilbud om besøk av Vestmar BHT. De vil ha fokus på psykososialt arbeidsmiljø, ha tilbud om funksjonsvurderinger, ved behov foreta kartlegging av arbeidsmiljø, gi råd og veiledning om fysisk arbeidsmiljø, ergonomi, konflikthåndtering m.v.
Det meste som kommer frem i vernerundene blir håndtert på den enkelte enhet, evt. i samarbeid med enhet for Samfunn og teknikk som har ansvar for det bygningsmessige.
Større HMS tiltak blir vurdert gjennomført som investerings eller vedlikehold. Rådmannen har prioritert disse i eget vedlegg til saken.
VEDLEGG
Forslag til gjennomføring av større HMS tiltak i Gjerstad kommune for år 2012:
Verne - område | Beskrevet avvik med begrunnelse (avvik 2) | Forslag til tiltak / kommentar |
Fiane skole | Manglende utvendig vedlikehold over mange år. Den eldste delen malt i 1986, mens nyeste i 1996. Behovet har vært meldt inn over flere år. Går utover trivselen for ansatte og elever. | Vasking, skraping og maling av skolen utvendig er høyst påkrevet. Prioriteres om ekstraordinært vedlikehold i 2012. |
Fiane skole | Stoler og border i gymsal / grendehus er slitt eller i stykker. | Må settes i stand evt. fornyes. Er ikke tatt med i investeringsbudsjett 2012. |
Abel ungdoms skole | Manglende snøfangere og takrenne på flisfyringsanlegg, gymsal og i kroken ved hovedinngang til garderobe. | Montere nødvendig antall snøfangere og takrenne der det mangler. Evt. tiltak og utbedring av mangler tas opp ved den forestående 1-års befaringen av anlegget. |
Pleie og omsorg | HH10 – Behovet har vært meldt inn over flere år. Går utover trivselen og arbeidsmiljø. | Prioriteres om ekstraordinært vedlikehold i 2012. . |
Pleie og omsorg | HH 14, deler av Gjerstadheimen; Hus 1, 2 og 3.– Fukt, misfarge på takplater, dårlig regulering av luft /temperatur. Manglende solavskjerming i fellestue hus 1 og 2. Problem med varmeregulering av vann hus 3. Feil fall til sluk, dusjer i hus 1. Går utover trivselen og arbeidsmiljø. Ansatte gir tilbakemelding om hodepine og allergiske reaksjoner (øyne) | Gjennomgang og oppgradering / reparasjon av ventilasjonsanlegg. Reparere vannlekkasje. Vedrørende avskjerming for sola i fellesrom hus 1 og 2. har enheten ikke benyttet investeringsmidler til dette formål. Settes derfor ikke opp. Tiltak vannproblem hus 3 Eventuelle tiltak må prioriteres innenfor ordinært vedlikeholdsbudsjett. |
Manglende vedlikehold utvendig og innvendig over mange år.
Behov for egen inngang for personalet. (Går nå gjennom leilighet til beboer)
Dårlige vinduer
Utskiftning av kledning, vaske, skrape og male.
Skifte av gulv, belegg, maling mv. inne.
Lage personalinngang ved veranda.
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: | 06.12.2011 | Tonje Berger Ausland |
Arkivref: | 2009/1661-11 / 142 | 37 11 97 74 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/26 | Kommunestyret | 14.12.2011 |
Deltakelse i Agder Wood sin satsing på bærekraftig og energieffektiv boligutvikling - Brokelandsheias nye boligområde som forbildeprosjekt
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune ønsker at 1.byggetrinn av nytt boligområde på Brokelandsheia skal være et forbildeprosjekt i Agder Wood-programmet
Gjerstad kommune vil ta nødvendige prinsipper for Agder Wood-programmet inn i bestemmelsene i detaljreguleringen for 1.byggetrinn av nytt boligområde på Brokelandsheia
Rådmannen får fullmakt til å inngå avtale om samarbeid med Agder Wood
Vedlegg:
Infofolder om Agder Wood (velagt)
Kvalitetskriterier for pilotprosjekter i Agder Wood (velagt)
Klima- og Energiplan for Gjerstad kommune, vedtatt av kommunestyret 21.12.09 (deles ut i møtet)
Saksdokumenter:
Sak i formannskapet 09.11.10: “Detaljregulering av nytt boligområde sør/vest for Brokelandsheia næringsområde” (PS 10/70)
Saksopplysninger:
Vest-Agder fylkeskommune, Fylkesmannen i Vest-Agder, Aust-Agder fylkeskommune, Fylkesmannen i Aust-Agder og Husbanken samarbeider om et nytt program kalt ”Agder Wood”.
Agder Wood er et program som skal bidra til utvikling av bærekraftige bygg i Agder. Agder Wood skal bidra til et klimaeffektivt byggeri i forhold til redusert utslipp av klimagasser fra energibruk og materialbruk. Programmet skal bidra til å fremme miljøvennlig bruk av tre spesielt og miljøvennlig materialbruk generelt.
Agder Wood skal plukke ut et knippe ”forbildeprosjekter” på Agder. For disse forbildeprosjektene gjelder ulike kriterier. Her må presiseres at alle kriteriene ikke trenger å være tilfredsstilt for at en skal kunne være med i programmet. Noen prinsipper må dog være
gjeldende: Tre og treprodukter skal i utgangspunktet benyttes både i hovedkonstruksjon, overflater, detaljer og øvrige komponenter. Tre skal imidlertid kun brukes der det er fornuftig å bruke dette materialet. Forbildeprosjektene skal benytte minst mulig miljøbelastende og helseskadelige tilsettingsstoffer, overflatebehandlinger og supplerende materialer. Samtidig bør forbildeprosjektene fremme bruk av ny miljøteknologi knyttet til trebruk.
Tek 10 stiller strenge krav til miljø- og energieffektivisering. Signalene som gis i forbindelse med utarbeiding av ny teknisk forskrift (Tek 14/15), er at en beveger seg mot passivhusstandard. Det som ligger i kravene i dag er lavenergihus.
Agder Wood vil bidra til planlegging, gjennomføring og evaluering av gode forbildeprosjekter med betydelig profilering, visning og kunnskapsformidling i ulike faser av prosjektene.
Status som et Agder Wood prosjekt gir:
rådgiverstøtte til prosjektutvikling, tekniske løsninger og gjennomføring
spesialkompetanse i bruk av tre
spesialkompetanse i energieffektive bygg
spesialkompetanse i miljøvennlig materialbruk
bidrag til formidling av andre offentlige støtteordninger (Enova, Husbanken, Innovasjon Norge etc.)
rådgiverstøtte i Enova
Fylkesmannen i Aust-Agder, som er en av aktørene bak Agder Wood, har fattet stor interesse for Gjerstad kommunes sentrumssatsing på Brokelandsheia. Måten en tenker konsentrasjon av boliger og næringsarealer, med fellesløsninger i forhold til arkitektonisk utforming i tre er helt i tråd med Agder Wood sin satsing. I møte mellom representanter for Agder Wood og Gjerstad kommune våren 2011 ble det gitt et tilbud om å gjøre nytt boligområde på Brokelandsheia til et forbildeprosjekt.
Rådmannens vurdering/merknader:
Politisk har rådmannen fått signaler om at boligområdet på Brokelandsheia skal ha en tett utnyttelsesgrad, og boligene skal bygges over samme lest som resten av området; trehusbebyggelse med i hovedsak saltak eller pulttak. I tillegg har en signalisert at det er en stor fordel om det tas miljøhensyn og at det fremmes energisparende tiltak i nye utbyggingsprosjekter. I Gjerstad kommunes klima- og energiplan (deles ut i møtet), vedtatt av kommunestyret 21.12.09, står det bl.a.: “Kommunen har en viktig rolle som holdningsskaper. Hvis kommunen går foran med gode eksempler, så blir dette lagt merke til. Hvis vi kan vise frem godt vedlikeholdte bygninger og et lavt miljøvennlig energiforbruk, så vil elever og ansatte ta med seg positive holdninger ut i samfunnet. …. Kommunen eier viktige utviklingsarealer på og rundt Brokelandsheia, noe som gjør oss i stand til å legge premisser for en energivennlig utbygging. I gjeldende reguleringsplan er det krav om påkobling til fjernvarme der dette er mulig, og en vil også kunne legge inn krav om passivhus og andre energisparende tiltak hvis en ønsker det.
I alle utbyggingssaker er det viktig at man har miljøtankegangen som en viktig del av planleggingen. Det innebærer at man må tenke på:
Muligheter for gode energiløsninger
Gang-/ sykkelavstand til jobb og skole i nye boligfelt
Effektiv utnyttelse av arealene rundt vekstsentra
Utbyggingsområder bør legges i forbindelse med muligheter for kollektivtrafikk
Aktuelle tiltak
I all utbygging der kommunen deltar skal en legge til rette for at miljøvennlige løsninger blir brukt.”
Dette er et godt utgangspunkt for å gå i dialog med Agder Wood for å få til et samarbeid.
Investeringskostnaden vil være noe høyere ved bygging av ”passivhus”-standard, noe som er et krav til forbildeprosjektene i Agder Wood. Imidlertid er gevinsten i form av redusert bruk av strøm så høy at ekstrakostnaden vil være tjent inn i løpet av et begrenset antall år. ENOVA har også tilskuddsordninger som skal begrense denne ekstra investeringskostnaden. Byggingen av passivhus vil medføre endringer i måten hus bygges på, men konsulent, arkitekt og byggefirmaeier Bengt Michalsen i Agder Wood mener dette er relativt små endringer. Det handler om kursing og kompetanseheving hos byggmestere for å sette dem i stand til å iverksette disse endringene.
En har så langt i planleggingen forsøkt å fjerne seg fra tanken om stereotype boligområder, hvor alt er flatsprengt og alt ser mer eller mindre likt ut, men samtidig holdt fokus på at en skal tilfredsstille krava til universell utforming og ta miljøhensyn med tanke på materialbruk (tre framfor betong) og lysforhold. Dette ble tatt positivt imot i formannskapet i møtet 09.11.10, da en del prinsipper ble presentert i forbindelse med regulering av et nytt boligområde på Brokelandsheia.
Det er mulig at å gjøre det på denne måten kan fordyre utbyggingen noe, men det er langt ifra sikkert at det trenger å bli så mye dyrere. Det er også mulig at noen utbyggere vil vegre seg i forhold til at kommune her ønsker å ta sterkere grep rundt bestemmelsene i planen, men kommunen tror også at det vil være utbyggere som synes dette prosjektet er spennende og utviklende.
Agder Wood er i hovedsak et tilbud om kompetansebidrag til gjennomføring av forbildeprosjektene. Et av tiltakene gjennom Agder Wood kan være et kurs for lokale håndverkere i bygging av boliger etter fremtidens krav og standard. Det ble holdt et slik kurs på Brokelandsheia høsten 2011, hvor utbyggere i Risør, Vegårshei og Gjerstad var invitert. Det er mulig å gjennomføre et tilsvarende kurs i forbindelse med at boligområdet på Brokelandsheia blir lagt ut på markedet.
Et forbildeprosjekt i Agder Wood vil også åpne for flere andre muligheter. Blant annet vil det gi et kvalitetsstempel som kan brukes opp mot regionale og nasjonale tiltaksmidler og bl.a. tilskudd og rådgivning fra ENOVA. Det vil også bli arbeidet for at forbildeprosjektene vil få utstrakt grad av mediedekning.
Rådmannen ser at en deltakelse i Agder Wood kan gjøre at Gjerstad kommune og lokale håndverkere kan være i front i utviklingen av nye og mer miljøvennlige boliger. Prosjektet vil kunne gi positive tilskudd omdømmet både til kommunen og lokale håndverkere.
Melding om vedtak sendes til:
Agder Wood Agder Wood
Prosjektet eies av Vest-Agder fylkeskommune i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune, Fylkesmannen i Vest-Agder, Fylkesmannen i Aust-Agder og Husbanken. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Framtidens Byer Kristiansand og Arendal kommune.
Kontaktpersoner: Roar Flatland, tlf 37 01 76 05, rof@fmaa.no
Sigvart Bariaas, tlf 38 07 46 93, sigvart.barias@vaf.no
Klimavennlig og energismart bygging i tre
Et program for utvikling av bærekraftige bygg i Agder.
Vest-Agder fylkeskommune
Fylkesmannen i Vest-Agder
Aust-Agder fylkeskommune
Fylkesmannen i Aust-Agder
En invitasjon til utbyggere om å bli med i et fremtidsret- tet prosjekt med fokus på energi og miljø, med satsning på profilering og visning.
Vi vil vise veg med klimavennlige forbildebygg og skape en arena for læring og dokumentasjon.
ENERGISMART
Norge skal redusere sine klimagassutslipp betydelig de nær- meste år. Bygninger står for mer en 40 % av alt strømforbruk i Norge. Av denne grunn er tiltak innen byggsektoren svært kostnadseffektivt og kan raskt igangsettes med dagens tek- nologi og kompetanse. Nye tekniske løsninger og skjerpede krav fra myndighetene gir raske resultater og reduserer ener- gibruk i bygg betydelig. I tillegg til at med energismarte løs- ninger sparer miljøet gir det umiddelbart resultat i driftsut- gifter på bygningsmassen.
TRE ER KLIMAVENNLIG
Tre er en fornybar ressurs, og har liten negativ innvirkning på miljøet. I forhold til andre byggematerialer har tre lavt ener- gibruk og lave klimagassutslipp i tilvirkning og bruk. Tre- produkter bidrar til å redusere drivhuseffekten. Tre må utvi- kles og brukes der hvor treets egenskaper er best. Vi må tenke innovativt og fremtidsrettet. Norge har lang tradisjon for bruk av tre og må utvikle dette videre i moderne arkitektur og tekniske løsninger.
BYGG-KOMPETANSE OM FREMTIDENS BYGGEMETODER
Energi- og miljøfokus er fremtidens krav for alle byggeprosjekter og fremti- den er ikke langt unna. Alle signaler tyder på at tekniske forskrifter vil kreve passivstandard på alle bygg allerede i 2015. EU-parlamentet har vedtatt at alle nye offentlige bygg skal være selvforsynte med energi i 2019 og øvrige bygg i 2021. Dette stiller høykrav til ny kompetanse og langsiktig planlegging for alle utbyggingsaktører i bransjen, både offentlig og private.
AGDER WOOD vil bidra til å realisere gode pilot- og forbildeprosjekter som på denne måten vil løfte kompetansen i Agder. Programmet vil være en nasional arena hvor gode eksempler gir verdifull erfaring for å oppnå nasjo- nale mål innen energibruk og klimagassutslipp.
På denne veien vil Agder Wood legge vekt på økt bruk av tre og innovative trebyggerier, nyskapende trearkitektur og utvikling av regionale sterke kompetansemiljøer.
AGDER WOOOD vil bidra til planlegging, gjennomføring og evaluering av gode forbildeprosjekter med betydelig profilering, visning og kunnskaps- formidling i ulike faser av prosjektene.
Status som et Agder Wood prosjekt gir:
rådgiverstøtte til prosjektutvikling, tekniske løsninger og gjennomføring
spesialkompetanse i bruk av tre
spesialkompetanse i energieffektive bygg
spesialkompetanse i miljøvennlig materialbruk
bidrag til formidling av andre offentlige støtteordninger (Enova, Hus- banken, Innovasjon Norge etc.)
rådgiverstøtte i Enova
Kvalitetskriterier for pilotprosjekter i Agder Wood
Kvalitetskriterier knyttet til resultat
Klimaeffektivitet
Agder Wood skal bidra til et klimaeffektivt byggeri i forhold til redusert utslipp av klimagasser fra energibruk, materialbruk og transport. Agder Wood byggeprosjektene bør som et minimum ha et klimagassutslipp som er 50 % lavere en dagens praksis.
På energiområdet skal det tilstrebes å oppnå passivhusstandard.
I løpet av prosjektperioden skal det realiseres noen klimanøytrale bygg og byområder. Det bør vurderes å bruke Statsbyggs klimagasskalkulator som verktøy (www.klimagassregnskap.no) eller evt andre verktøy som grunnlag for beregning av klimagassutslipp.
Klimatilpasning
Agder Wood skal bidra til at byggeriet skal være tilpasset endrede og mer krevende klimatiske forhold. Dette innebærer fokus på funksjonelle løsninger og materialvalg med god bestandighet og lang levetid. Overvannshåndtering er også et aktuelt tema.
Arkitektonisk kvalitet
Agder Wood skal bidra til å utvikle miljøeffektivt byggeri med høy arkitektonisk kvalitet som på en god måte forholder seg til regional byggeskikk og tradisjoner.
Miljøvennlig materialbruk
Trevirke har et stort potensial for å være et miljøvennlig byggemateriale gjennom hele sin livssyklus ved riktig bruk. Agder Wood skal bidra til å fremme miljøvennlig bruk av tre spesielt og miljøvennlig materialbruk generelt.
Tre skal inngå som et hovedmateriale i alle byggeprosjektene. Tre og treprodukter skal i utgangspunktet brukes både i hovedkonstruksjon, overflater, detaljer og øvrige komponenter. Tre skal imidlertid kun brukes der det er fornuftig å bruke tre. Supplerende materialer kan benyttes i den grad dette er nødvendig ut fra tekniske hensyn og velbegrunnede arkitektoniske hensyn.
Det skal oppmuntres til å bruke regionale/lokale skogressurser. Det skal i byggeprosjektene benyttes færrest mulig miljøbelastende og helseskadelige tilsettingsstoffer, overflatebehandlinger og supplerende materialer. Agder Wood byggeprosjektene skal fremme bruk av ny miljøteknologi, knyttet særlig til trebruk.
De mest brukte produktene (faste) i byggeprosjektene bør ha miljødokumentasjon, helst i form av Environmental Product Declaration (EPD).
Vedlegg til standardavtale versjon 0.1, datert 18.02.2011
Kvalitetskriterier knyttet til prosess
Miljøprogrammering og -oppfølging
For å sikre måloppnåelse skal det utarbeides miljøprogram for prosjektene, samt oppfølgingsplaner for ulike faser og aktører.
Arkitektkonkurranser
Det legges opp til at det gjennomføres arkitektkonkurranser for et utvalg av prosjektene i forhold til valg av prosjekterende, rådgivere og eventuelt utførende.
Dokumentasjon og kvalitetssikring
Aktuelle prosjekter skal etter avtale med AW dokumentere og beregne klimagassutslipp for hele bygget/prosjektet i dets livsløp (gjerne ved hjelp av Statsbyggs verktøy Klimagassregnskap).
Som grunnlag for klimagassregnskapet må det utarbeides energibudsjett. Klimagassregnskap og energibudsjett må lages så tidlig som mulig i prosjekteringsfasen slik at de kan brukes som grunnlag for kvalitetssikring videre i prosessen.
Verdikjedeutvikling
Det skal legges opp til at det skjer en løpende verdikjedeutvikling i tilknytning til byggeprosjekter og utbygginger. Dette betyr at lokale/regionale leverandører bør oppmuntres og inviteres til å delta i prosesser og prosjekter. Agder Wood vil legge til rette for dette ved å etablere hensiktsmessige arenaer. Det legges til rette for at enkelte leverandørutviklingsprosjekter blir egne AW prosjekt.
Vedlegg til standardavtale versjon 0.1, datert 18.02.2011
RAMB LL
I
I
Rambøll - region Agder/Rogaland
Kirkegaten 5 - 4836 Arendal - Tel 3707 3100 -
Gjerstad kommune i'i '.'ou'c
Teg ; sid
Brokelandsheia _, . .
Spesifisering "."'::' '"=
Landskapsplan nedre boligfelt
a,oo l tJf 1"11 S y,.1rm ,,
L
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 10.11.2011 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2011/602-9 / 145 | 37 11 97 36 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/6 | Administrasjonsutvalg | 28.11.2011 |
11/5 | Formannskapet | 28.11.2011 |
11/12 | Arbeidsmiljøutvalg | 28.11.2011 |
11/3 | Eldreråd | 01.12.2011 |
11/2 | Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne | 05.12.2011 |
Gjerstad ungdomsstyre | ||
11/27 | Kommunestyret | 14.12.2011 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/6 | Administrasjonsutvalg | 28.11.2011 |
11/5 | Formannskapet | 28.11.2011 |
11/12 | Arbeidsmiljøutvalg | 28.11.2011 |
11/3 | Eldreråd | 01.12.2011 |
11/2 | Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne | 05.12.2011 |
Gjerstad ungdomsstyre | ||
11/27 | Kommunestyret | 14.12.2011 |
Handlingsprogram 2012-2015, årsplan 2012 og avgiftsfastsettelse for 2012
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til handlingsprogram og 2012-2015 og årsplan for 2012 slik det foreligger.
Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til avgifter, gebyrer og egenandeler for 2012 slik det foreligger.
I medhold av eigedomsskattelova §§ 3, 10 og 13 skrives eiendomsskatt ut med 4 promille i hele kommunen i 2012.
Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 28.11.2011
Olav Smestad etterlyste en konsekvensbeskrivelse av virkningene av budsjettrammene i de ulike enhetene.
Vedtaket i AMU ble referert.
Olav Smestad foreslo følgende tillegg:
”Bruk av disposisjonsfond kr. 3.mill.
1,5 mill overføres Visedal barnehage.
1,5 mill. overføres til PLO. Dette beløpet skal brukes til styrking av kjøkken, hjemmehjelp og hjemmesykepleie.
Enhetene må arbeide videre med innsparinger innen enheten i 2012 og prøve å redusere ned mot rådmannens forslag i handlingsprogrammet fra 2013.”
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Tilleggesforslaget fra Olav Smestad falt med 5 mot 2 stemmer.
Saksprotokoll i Formannskapet - 28.11.2011
Vedtaket i AMU og administrasjonsutvalgets flertallsvedtak og mindretallsforslag ble referert. Rådmannens innstilling ble vedtatt med 4 stemmer. 3 representanter stemte imot.
Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg - 28.11.2011
Ole Lund savnet en mer konkret konsekvensbeskrivelse av tildelte budsjettrammer for den enkelte enhet.
Før drøfting av saken ble det delt ut en uttalelse fra Norsk Sykepleierforbund lokalt.
Noen steder er Sunde ungdomsskole blitt brukt i tekstdelen. Dette må rettes til Abel ungdomsskole.
Under drøfting av saken kom det frem hvilke økonomiske utfordringer kommunen har, og de utfordringene som enhetene har for å tilpasse driften til reduserte rammer. Ved behov for å redusere bemanningen, er det vedtatt retningslinjer for nedbemanning som skal følges.
Det ble ikke fremmet alternative forslag til rådmannens innstilling i saken, men repr. for de ansatte signaliserte at det kunne komme i den videre prosessen.
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt:
Saksprotokoll i Eldreråd - 01.12.2011
Sekretæren delte ut skriv med vedtaka som arbeidsmiljøutvalg, administrasjonsutvalg og formannskap hadde gjort.
Inger Løite opplyste om skriv fra Norsk Sykepleierforbund, og refererte litt av innholdet. Etter en diskusjonsrunde samlet rådet seg om følgende uttale:
“Eldrerådet ber kommunestyret prioritere å opprettholde kjøkkentjenesten og dagtilbudet på omsorgssenteret.”
Det ble foreslått følgende tillegg til pkt. 2:
“Eldrerådet er bekymret for den foreslåtte økningen på kommunale avgifter.”
Det ble foreslått følgende tillegg til pkt. 3:
“Eldrerådet er bekymret for den foreslåtte økningen på eiendomsskatt.“
Rådmannens innstilling med uttale og tilleggsforslag framsatt i møtet ble vedtatt.
Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - 05.12.2011
Sekretæren delte ut skriv med vedtak som arbeidsmiljøutvalg, administrasjonsutvalg, formannskap og eldreråd hadde gjort.
Rådet gikk gjennom Handlingsprogrammet/årsplanen side for side.
Rådet ønsker at betaling av kommunale avgifter og gebyrer kan skje hver måned. Rådet vil fremme følgende forslag: (identisk med eldrerådets uttale):
“Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne ber kommunestyret prioritere å opprettholde kjøkkentjenesten og dagtilbudet på omsorgssenteret.”
Det ble foreslått følgende tillegg til pkt. 2:
“Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er bekymret for den foreslåtte økningen på kommunale avgifter.”
Det ble foreslått følgende tillegg til pkt. 3:
“Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er bekymret for den foreslåtte økningen på eiendomsskatt.“
Leder fremmet følgende forslag:
“Det må settes av en sum til rådets arbeid.”
Rådmannens innstilling med uttale og tilleggsforslag framsatt i møtet ble vedtatt.
Saksdokumenter:
Rådmannens forslag til handlingsprogram og årsplan
Rådmannens forslag til avgiftsfastsettelse for 2012
Saksopplysninger:
Rådmannen legger med dette fram forslag til handlingsprogram for 2012-2015 (økonomiplan) og årsplan for 2012 (årsbudsjett) framstilt i ett dokument. Som vedlegg til handlingsprogrammet legger rådmannen også fram forslag til avgiftsfastsettelse for 2012.
Rådmannens vurdering/merknader: Driftsbudsjettet
Rådmannen har i denne budsjettprosessen gjort en grundig vurdering av de enkelte enheters utfordringer og behov, blant annet som følge av endringer i kommunens befolkningssammensetning. Det er på bakgrunn av dette foretatt en omfordeling mellom enhetene sammenlignet med tidligere år, noe som gjør at enkelte enheter ved første øyekast kan fremstå som ”budsjettapere” og ”budsjettvinnere”. Rådmannen er likevel av den oppfatning at det fremlagte forslaget sikrer et bra tjenestetilbud innenfor samtlige sektorer, selv om rammene er meget trange.
Rådmannen har funnet det nødvendig å brukte snaut kr 800 000 av kommunens disposisjonsfond for å sikre et forsvarlig tjenestetilbud på noen viktige områder også i 2012. Bruk av disposisjonsfond til løpende drift er ikke god langsiktig økonomiforvaltning. Siden ”gapet” mellom driftsutgifter og løpende inntekter dekkes opp i påfølgende budsjettår ved en gradvis økning av eiendomsskatten, mener rådmannen at det likevel er et forsvarlig grep denne gangen. Det legges dessuten opp til at disposisjonsfondet stort sett skal stå urørt i resten av planperioden, slik at kommunen vil ha reserver til å møte uforutsette utfordringer.
Enhetenes rammer vedtas som nettorammer, slik at den enkelte enhets inntekter kommer i tillegg. Fordelen med nettobudsjettering er at enhetene får et klart incentiv til selv å forsøke å øke sine inntekter. Ulempen er at budsjettskjema 1B i handlingsprogrammet lett kan gi et misvisende bilde av størrelsesforholdet enhetene imellom, da det varierer sterkt hva enhetene har av egne inntekter.
Investeringsprogrammet
Da rådmannen ser med bekymring på de siste års utvikling i netto lånegjeld, har nye investeringer vært forsøkt begrenset til et minimum. Likevel vil gjelden dessverre fortsatt øke de nærmeste årene, da låneopptak til foreslåtte nyinvesteringer vil overstige betalte avdrag på eksisterende gjeld.
Melding om vedtak sendes til:
Fylkesmannen i Aust-Agder
Forslag til avgifter, gebyrer og
egenandeler for 2012
Forslag til egenbetaling Pleie- og omsorg for 2012
Tjeneste | 2012 | Merknad |
Hjemmehjelp | Timeoris kr. 225 - | Eget rundskriv * |
Amb. Vaktmestertjenester | 225 pr time | till.bruk av komm. gressklipper kr 60 pr time |
Korttidsooohold Gierstadheimen, døgn/dag | Eget rundskriv, kr.129/68* | |
Langtidsooohold Gierstadheimen | Egen forskrift | |
Trygghetalarm | kr. 300 pr mnd | |
Salg av krykker | 100 kr pr. krykke, 50 kr pr. pigg | |
Vask av tøv | kr. 30 pr kg / 300 pr mnd | |
Levering av mat til eldre og funksjonshemmede | Middag kr. 1.280 pr mnd Full kostkr. 2.700 pr mnd Middag kr. 65 pr. måltid Middag, liten, kr. 55 pr. måltid Grøt kr. 30 pr. måltid FrokosUlunsj/kvelds kr. 30 pr. måltid | |
*Satsene kan endres i tråd med rundskriv for egenbetaling
Hjem som over tid mottar hjemmehjelp/praktisk bistand skal betale egenandeler etter flg satser:
Netto inntekt | Pr. mnd kr: |
Inntil 2 G | 165 |
2-3 G | 450 |
3-4 G | 895 |
4-5 G | 1355 |
Overs G | 1800 |
Beløpene er maksimum manedspris dersom samlet pris for antall timer innvilget hjemmehjelp pr måned blir høyere. 1 G er pr 01.05.11 kr. 79.216,- (reguleres årlig den 1. mai)
Forhold som gir redusert egenbetaling:
Husstander med netto inntekt over 2 G og som mottar hjelp under 2 timer pr. uke betaler halvt abonnement
IFORSLAG TIL BETALINGSSATSER FOR BARNEHAGEN 2012:
I
I Opph old stid-: j 1nntil 9,5 t/d: IMatpenger:
I
I
js d/u - , 2.330I - fso,-
- l 4- d- / u
j 1.965 - 1 4 0,-
I 1 30,-
I 1 30,-
1 3 d/u ., l.560 -
r2-- d/- u- - - 1 1. 170
- I 20,-
I
I
-
Søskenmoderasjon i barnehagen: 33 % rabatt for barn nr. 2, 50 % rabatt for barn nr. 3.
IFORSLAG TIL BETALINGSSATSER FOR SFO 2012:
---
j Oppholdstid:
j Pris: I Matpenger:
I Opphold full tid I 2.000,- j Matpenger 5 d/u: 100,-
j Opphold inntil 10 t/u I 1.200,- I Matpenger 4 d/u: 80,-
I Enkeltuke
-- I 550,- ] Matpenger 3 d/u: 60,-
jE nkeltdag
I 190,- · 1 Matpenger 2 d/u: 40,-
I Enkelttime
--- ----
I 100,- I Matpenger 1 d/u: 20,-
Prisene er uendret fra 2011 med unntak av opphold i sfo inntil 10 t/u som endres fra kr 1.100 til kr 1.200.
FORSLAG TIL GEBYRER/LEIEPRISER/TOMTEKOSTNADER I GJERSTAD KOMMUNE I
2012
-Husholdnings-renovasjon - Årsgebyr
Type | Antall | Volum dunk/ tømme- | Avg. 2011 | 2012 | 2012 | Avg. 2012 | Avg. 2012 | Økning i% | ||
abbonent | abbonent | frekvens | eks. mva | Fast del | Volum del | eks. mva | inkl. mva | 2012 | ||
140 - Standard | 1 | 140/ 2.uke | 2330 | 1215 | 1215 | 2430 | 3 038 | 4.30 % | ||
140 - lite | 1 | 140/ 4.uke | 1770 | 1215 | 610 | 1 825 | 2 281 | |||
240 - stort | 1 | 240/ 2.uke | 3330 | 1215 | 2255 | 3 470 | 4 338 | |||
370 - x stort | 1 | 370/ 2.uke | 4410 | 1215 | 3450 | 4665 | 5 831 | |||
660 - KX stort | 1 | 660/ 2.uke | 7645 | 1215 | 6825 | 8 040 | 10 050 | |||
Samarbeid abbonement | ||||||||||
140 | 2 | 140/ 2.uke | 1770 | 1215 | 610 | 1 825 | 2 281 | |||
240 | 2 | 240/ 2.uke | 2280 | 1215 | 1128 | 2 343 | 2 929 | |||
240 | 3 | 240/ 2.uke | 1920 | 1215 | 752 | 1 967 | 2 459 | |||
370 | 2 | 370/ 2.uke | 2820 | 1215 | 1725 | 2 940 | 3 675 | |||
370 | 3 | 370/ 2.uke | 2280 | 1215 | 1150 | 2 365 | 2 956 | |||
370 | 4 | 37012.uke | 2010 | 1215 | 863 | 2 078 | 2 598 | |||
660 | 2 | 660/ 2.uke | 4410 | 1215 | 3413 | 4628 | 5 785 | |||
660 | 3 | 660/ 2.uke | 3330 | 1215 | 2275 | 3 490 | 4363 | |||
660 | 4 | 660/ 2.uke | 2820 | 1215 | 1706 | 2 921 | 3 651 | |||
660 | 5 | 660/ 2.uke | 2500 | 1215 | 1365 | 2 580 | 3 2.25 | |||
660 | 6 | 660/ 2.uke | 2280 | 1215 | 1138 | 2 353 | 2 941 | |||
660 | 7 | 660/ 2.uke | 2130 | 1215 | 975 | 2190 | 2 738 | |||
Avg. 2011 eks. mva | Avg. 2012 eks. mva | Avg. 2012 inkl. mva | Økning i% 2012 | |||||||
Årsgebyr hvtte- fritidseiendommer | Kr/år | 1200 | 1 250 | 1 563 | ||||||
Fradrag for kompost: (Volum-modellen) | Kr/ abbonent /år | -220 | -230 | -288 |
Avg. 2011 eks. mva | Avg. 2012 eks. mva | Avg. 2012 inkl. mva | Økning i% 2012 | ||
25% | |||||
-Vann | |||||
Påkoblinasaebvr | Kr/aana | 14 968 | 14 968 | 18 710 | |
Kateaori 1 - o til 99 m2 - Abonnement+ forbruk | Kr | 2 495 | 2 591 | 3 239 | |
Kateaorl 2 - 1oo til 150 m2 - Abonnement+ forbruk | Kr | 3 263 | 3 412 | 4 265 | |
Katecori 3 - 151 til 260 m2 - Abonnement+ forbruk | Kr | 4 556 | 4794 | 5 993 | |
Kategori 4 - Over 250 m2 - Abonnement + forbruk | Kr | 5 419 | 5 716 | 7145 | |
Abonnementsoebvr - private | Kr | 1 108 | 1108 | 1385 | |
Abonnementsoebvr - nærino oo offentlioe | Kr | 2 217 | 2 217 | 2771 | |
Vannmåler | kr/m3 | 10 78 | 11,52 | 1440 | 6,86 % |
Abonnenter med eaen trvkkøkninasstasion Inntil 50% reduksjon på forbruksdelen etter søknad
Avløp | |||||
Påkoblinasaebvr | Kr/aano | 14 968 | 14 968 | 18 710 | |
Kateaor! 1 - O til 99 m2 - Abonnement+ forbruk | Kr | 4 941 | 5 530 | 6 912 | |
Kateaori 2 - 1oo til 150 m2 - Abonnement + forbruk | Kr | 6 399 | 7 313 | 9 141 | |
Ka\eaori 3 - 151 Ul 250 m2 - Abonnement+ forbruk | Kr | 8 853 | 10 316 | 12 894 | |
Kategori 4 - Over 250 m2 - Abonnement+ forbruk | Kr | 10 489 | 12 317 | 15 397 | |
Abonnementsgebyr - private | Kr | 2 309 | 2 309 | 2 886 | |
Abonnementsgebvr - nærlnQ OQ offentlige | Kr | 4 619 | 4 619 | 5774 | |
Vannmåler | kr/m3 | 20,45 | 25 02 | 31 28 | 22.35 % |
Slam (abonnenter som ikke er koblet til kommunalt avløp) | |||||
Helårs: | |||||
Arsaebvr slamavskiller inntil 4m• ttømmefrekvens 24 mnd | Kr | 1 180 | 1 080 | 1 350 | -8 50% |
Årsgebyr tett tank inntil 4 m3/tømmefrekvens 12 mnd | Kr | 2 360 | 2159 | 2 699 | |
Fritid: | |||||
Arsaebvr slamavskiller inntil 4m3/tømmefrekvens 48 mnd | Kr | 590 | 540 | 675 | |
Arsaebvr tett tank inntil 4m3/tømmefrekvens 12 mnd | Kr | 2 360 | 2159 | 2 699 | |
Ekstratømmlna utover årsoebvr: | |||||
økt 600,-) | pr. aana | 1 300 | 1 900 | 2 375 (økt | 600,-) |
Ekstra tømming | m3 | 590 | 540 | 675 |
- Feiine | |||||
Arsoebvr 1 røvkløo. feiina annenhvert år | Kr | 220 | 240 | 300 | 9,00 % |
Feiina av ekstra ploe/olpeløp på samme eiendom O,S avg ift | 110 | 120 | 150 | 9,00 % | |
Andre tjenester faktureres direkte fra Østre Aoder Brannvesen | |||||
Avg. 2011 | Avg. 2012 | Økning i% 2012 | |||
Gebyrer Cavalftsfrie) | |||||
Lov om planlegging og byggesaksbehandling, endret sist ved lov av 25. Juni 2010 nr 48 | |||||
Tomter | |||||
For rradel ina av bvaaetomter i ureaulert område | 3 011 | 3 131 | 4,00 % | ||
For fradelino av Ulleggstom ter J u reau l ert område | 1 005 | 1 045 | |||
For frade ling av tomter i regulert område hvor tomtearrondering ikke framgår av elanen | 2 508 | 2 608 | |||
Når tomtearrondering er fastsatt i reguleringsplan/bebyggelsesplan betales ikke gebyr | . | ||||
Re!lulerlnasolaner | . | ||||
For behandl lno av orivale forslaa Ul reauler lnas - OQ bebvoae lsesolaner | 9463 | 9 842 | |||
For behandling av private forslag til regulerings- og bebyggelsesplaner og endringer av disse betales et Qrunnbeløo + annonsekostnader | 9 055 | 9 417 | |||
I tilleo!l betales det or. tomt | 981 | 1 020 | |||
Bolioer | . | ||||
For saksbehandlina/kontroll med eneboliaer | 4 517 | 4698 | |||
For saksbehandting/konlroU med enebol iaer med h vbeJleili ghe t | 6 022 | 6 263 | |||
For saksbeha ndling/kontroll med rekkehus og nerboliger betales pr. boenhet | 4 154 | 4 320 | |||
(Ved utvidelser betales I henhold Ill satsene , dog slik at gebyret ikke overstiger satsene som er fastsatt for nybygg. Når garasje inngår i søknaden betales Ikke lllleaa for denne. | . | ||||
Frltldsbolloer lhvtter) PBL !i 20-1 | . | ||||
For saksbehand iina/kontroll med nv hvtte i reau l ert område | 7 084 | 7 367 | |||
For saksbehandlina/kontroll med utvidelse, anneks. bod/uthus, o.1 | 5 020 | 5 221 | |||
Andre "kateaorier byggearbeid | . | ||||
For nybygg, tilbygg og påbygg betales gebyr etter arbeidets grunnflate, dog slik at minstesats blir: | 2 006 | ||||
Trinn | |||||
1: o !11200 m2 | 75 | 78 | |||
2: 200 \11 600 m2 | 60 | 62 | |||
For underetasjer og etasjer over hovedplanet betales 50 % av satsene. For påbygg, underbygg, havedambygging, uisolerte bygg, u-innredede bygg /hallerl oa driftsbygninger i landbruket betales 50 % av satsene. | . | ||||
Gebyret beregnes ved addering av pris for hvert trinn (fram til det trinn hvor arealet er plassert) med utgangspunkt i trinn 1. | . | ||||
Veier og parkerinasarealer i henhold til § 20-1 pkt.LI i PBL | . | ||||
Omfattende arbeid | 3 716 | 3 865 | |||
Mindre omfattende arbeid | 2 047 | 2129 | |||
Øvrige tiltak etter !l 20-1 i PBL, eks skJII, reklame . aierder m.m. | Ny | ||||
Tiltak som krever søknad oa tillatelse etter !i 20-2 I PBL | |||||
Enkle tiltak som krever søknad etter & 20-2 i PBL | 629 | 654 | |||
Øvriae tiltak som krever søknad etter & 20-2 i PBL | 2079 | 2162 | |||
Godklennelse av ansvarsrett for foretak etter§ 22 ; PBL | . | ||||
For foretak der det foreligger sentral godkJe n n i n Q betales ikke !lebyr. | . | ||||
For lokal godkjenning av ansvarsrett der del Ikke foreligger sentral aodklennina betales et gebvr, ved første aanas behandling, på kr. | 2 599 | 2 703 | |||
Ved se n ere søknad om ansvarsrett | 1 041 | 1 083 | |||
Personllg godkjenning: | . | ||||
For personlig godkjenning av ansvarsrett betales | 1 041 | 1 083 | |||
Tilsyn etter§ 25-1 i plan- oa bvanlnQsloven: | |||||
Tilsyn i bvoaesak | 2 000 | 2 080 | |||
Disoensasion !i 19 1-4 i PBL | . | ||||
For behandling av søknad om dispensasjon, fra byggeforbudet i Plan-og bvaninaslovens § 19 eller fra bestemmelser i kommuneplanen, betales | 5 201 | 5 409 | |||
For behandling av dispensasjon fra de øvrige bestemmelsene i plan- og bygningsloven samt fra TEK (teknisk forskrift), SAK (saksbehandling) og GOF /ansvarsrett) betales | 5 201 | 5 409 | |||
Søknader om utsllppstlllatelse etter forurenslnQsforskrlften | - | ||||
For behandling, kontroll og befaring av søknader om enkeltutslipp i henhold til «Forskrifter for seoarate av løp sanleAa • beta les : | 1 562 | ||||
Felles avløosanleaa for hus oa hviler |
- Feiine | |||||
Arsoebvr 1 røvkløo. feiina annenhvert år | Kr | 220 | 240 | 300 | 9,00 % |
Feiina av ekstra ploe/olpeløp på samme eiendom O,S avg ift | 110 | 120 | 150 | 9,00 % | |
Andre tjenester faktureres direkte fra Østre Aoder Brannvesen | |||||
Avg. 2011 | Avg. 2012 | Økning i% 2012 | |||
Gebyrer Cavalftsfrie) | |||||
Lov om planlegging og byggesaksbehandling, endret sist ved lov av 25. Juni 2010 nr 48 | |||||
Tomter | |||||
For rradel ina av bvaaetomter i ureaulert område | 3 011 | 3 131 | 4,00 % | ||
For fradelino av Ulleggstom ter J u reau l ert område | 1 005 | 1 045 | |||
For frade ling av tomter i regulert område hvor tomtearrondering ikke framgår av elanen | 2 508 | 2 608 | |||
Når tomtearrondering er fastsatt i reguleringsplan/bebyggelsesplan betales ikke gebyr | . | ||||
Re!lulerlnasolaner | . | ||||
For behandl lno av orivale forslaa Ul reauler lnas - OQ bebvoae lsesolaner | 9463 | 9 842 | |||
For behandling av private forslag til regulerings- og bebyggelsesplaner og endringer av disse betales et Qrunnbeløo + annonsekostnader | 9 055 | 9 417 | |||
I tilleo!l betales det or. tomt | 981 | 1 020 | |||
Bolioer | . | ||||
For saksbehandlina/kontroll med eneboliaer | 4 517 | 4698 | |||
For saksbehandting/konlroU med enebol iaer med h vbeJleili ghe t | 6 022 | 6 263 | |||
For saksbeha ndling/kontroll med rekkehus og nerboliger betales pr. boenhet | 4 154 | 4 320 | |||
(Ved utvidelser betales I henhold Ill satsene , dog slik at gebyret ikke overstiger satsene som er fastsatt for nybygg. Når garasje inngår i søknaden betales Ikke lllleaa for denne. | . | ||||
Frltldsbolloer lhvtter) PBL !i 20-1 | . | ||||
For saksbehand iina/kontroll med nv hvtte i reau l ert område | 7 084 | 7 367 | |||
For saksbehandlina/kontroll med utvidelse, anneks. bod/uthus, o.1 | 5 020 | 5 221 | |||
Andre "kateaorier byggearbeid | . | ||||
For nybygg, tilbygg og påbygg betales gebyr etter arbeidets grunnflate, dog slik at minstesats blir: | 2 006 | ||||
Trinn | |||||
1: o !11200 m2 | 75 | 78 | |||
2: 200 \11 600 m2 | 60 | 62 | |||
For underetasjer og etasjer over hovedplanet betales 50 % av satsene. For påbygg, underbygg, havedambygging, uisolerte bygg, u-innredede bygg /hallerl oa driftsbygninger i landbruket betales 50 % av satsene. | . | ||||
Gebyret beregnes ved addering av pris for hvert trinn (fram til det trinn hvor arealet er plassert) med utgangspunkt i trinn 1. | . | ||||
Veier og parkerinasarealer i henhold til § 20-1 pkt.LI i PBL | . | ||||
Omfattende arbeid | 3 716 | 3 865 | |||
Mindre omfattende arbeid | 2 047 | 2129 | |||
Øvrige tiltak etter !l 20-1 i PBL, eks skJII, reklame . aierder m.m. | Ny | ||||
Tiltak som krever søknad oa tillatelse etter !i 20-2 I PBL | |||||
Enkle tiltak som krever søknad etter & 20-2 i PBL | 629 | 654 | |||
Øvriae tiltak som krever søknad etter & 20-2 i PBL | 2079 | 2162 | |||
Godklennelse av ansvarsrett for foretak etter§ 22 ; PBL | . | ||||
For foretak der det foreligger sentral godkJe n n i n Q betales ikke !lebyr. | . | ||||
For lokal godkjenning av ansvarsrett der del Ikke foreligger sentral aodklennina betales et gebvr, ved første aanas behandling, på kr. | 2 599 | 2 703 | |||
Ved se n ere søknad om ansvarsrett | 1 041 | 1 083 | |||
Personllg godkjenning: | . | ||||
For personlig godkjenning av ansvarsrett betales | 1 041 | 1 083 | |||
Tilsyn etter§ 25-1 i plan- oa bvanlnQsloven: | |||||
Tilsyn i bvoaesak | 2 000 | 2 080 | |||
Disoensasion !i 19 1-4 i PBL | . | ||||
For behandling av søknad om dispensasjon, fra byggeforbudet i Plan-og bvaninaslovens § 19 eller fra bestemmelser i kommuneplanen, betales | 5 201 | 5 409 | |||
For behandling av dispensasjon fra de øvrige bestemmelsene i plan- og bygningsloven samt fra TEK (teknisk forskrift), SAK (saksbehandling) og GOF /ansvarsrett) betales | 5 201 | 5 409 | |||
Søknader om utsllppstlllatelse etter forurenslnQsforskrlften | - | ||||
For behandling, kontroll og befaring av søknader om enkeltutslipp i henhold til «Forskrifter for seoarate av løp sanleAa • beta les : | 1 562 | ||||
Felles avløosanleaa for hus oa hviler |
2 0.86
21.29
1 6.24
2 -10 | 3120 | 3 245 | |||||
10 - > | 10400 | 10 816 | |||||
Gebyret beregnes etter det regulativet som gjelder niir søknaden fremmes. | |||||||
Betalingstidspunkt Gebyret kreves inn etter at bvaaetillate/se er qitt. | |||||||
Endring av betalingssatsene Satsene i gebyrregulativet kan reguleres hvert år i forbindelse med budsiettbehandlingen. | |||||||
Landbruk | |||||||
DellnQ av landbrukseiendom (etter lordloven) | Kr | 750 | 750 | 0,00 % | |||
Konsesjonsbehandling: 3 promille av 1-ste mllllon, 2 promille av overskytende. dog min. | Kr | 750 | 750 | 0,00 % | |||
TOMTESALG Tomtepriser | |||||||
Haaeroa felt "C" Cselvelerl | |||||||
Tomt nr,1. /Refusjon vei, vann oa kloakk) | Kr | 70 575 | 73 398 | 4,00 % | |||
Tomt nr. 2 og 3. (Refusjon vei, vann og kloakk} | Kr | 105 862 | 110 096 | 4,00 % | |||
Grunnpris kr/m2 | Kr | 10 | 10 | 4,00% | |||
Tuftene (selveier) pr. tomt kr: (Refusjon vei, vann oa kloakk} | Kr | 49 815 | 51 BOB | 4,00% | |||
Grunnpris kr/m2 | Kr | 10 | 10 | 4,00 % | |||
Salg av areal til boligtomter, tilleggsareal eller andre formål avaiøres av Rådmannen i hvert enkelt tilfelle. | |||||||
Lindtlenn bollgJelt | |||||||
Tomt nr 11 (ca,1 daa} | 255 093 | 265 297 | 4,00 % | ||||
Tomt nr 6 (ca.1,1 daa}, 14 (ca.1,1 daa) | 210 451 | 218 869 | 4,00 % | ||||
Lindvollheia boligfelt (gjenværende tomter) | |||||||
Tomtnr6 | 187 200 | 194 688 | 4,00% | ||||
Tomt nr 5 OQ 7 | 228 800 | 237 952 | |||||
Tomt nr 11 oa 14 | 280 800 | 292 032 | |||||
tomt nr 15 | 322 400 | 335 296 | |||||
I tomtekostnadene ligger: Grunn- og fettkostnader frem til og med tinglyst målebrev. | |||||||
I tillegg Ul tomtepris kommer gebyr for tinglysing av skjøte og dokumentavgift til staten. Påkoplingsavgifter for vann og avløp kommer i tlll eaa. | |||||||
1 vea sa1g av tomter pa ,estegrunn, opprenes ""'e nye ,esteKontraKter. Salg (utstedelse av skjøte) av disse tomter håndteres av Opplysningsvesenets fond. Kommunen vil være behjelpelig med å formidle kontakt. | |||||||
FESTEAVGIFTER | Kr/år 2011 | Kr/år 2012 | Økning i% 2012 | ||||
F esteavgift, graver /1o årsavtaler med anlednina til forlenaelse inntil 60 år) | Kr/år | 108 | 112 | 400% | |||
Festeavaift, bolletomter /Brukes ved reaulerino av eksisterende leieavtale) | 2614 | 2 719 | 4,00 % | ||||
UTLEIE | Kr/mnd 2011 | Kr/mnd 2012 | Økning i O/o 2012 | ||||
Leiligheter For å fastsette husleier er hver leilighet vurdert i forhold til størrelse og standard og gitt et antall klasser fra 1 og oppover oa inndeksreauleres etter konsumorisinndeks . Pris or. klasse: | 1 | Kr/mnd | 699,77 | 710,97 | 1,60 % | ||
Kamperhaug 1 | 6 Kr/mnd | 4 199 | 4266 | ||||
Kamoerhaug 2 | 6 Kr/mnd | 4 199 | 4266 | ||||
KamoerhauQ 3 | 6 Kr/mnd | 4 199 | 4266 | ||||
Tannklinikken hovedeta. | 8 Kr/mnd | 5 598 | 5 688 | ||||
Tannklinikken undereta. | 7 Kr/mnd | 4 898 | 4977 | ||||
Granheim. Sunde | 6 Kr/mnd | 4199 | 4266 | ||||
Granheim., | Sunde | 6 Kr/mnd | 4 199 | 4266 | |||
Granheim, Sunde | 6 Kr/mnd | 4 199 | 4266 | ||||
Granheim, Sunde | 6 Kr/mnd | 4199 | 4266 | ||||
Granheim, Sunde | 6 Kr/mnd | 4199 | 4266 | ||||
Granheim, Sunde | 6 Kr/mnd | 4199 | 4266 | ||||
Hoppehagen, aldersb. ki.etQ. | 6 Kr/mnd | 4 199 | 4266 | ||||
Hoooehatien. aldersb. ki.etQ. | 6 Kr/mnd | 4 199 | 4266 | ||||
Hoooehaaen aldersb. h.eta" | 7 Kr/mnd | 4 898 | 4977 | ||||
Hoooehaae,naldersb. h.eta. | 7 Kr/mnd | 4 896 | 4977 | ||||
Alvheim | 6 Kr/mnd | 4199 | 4266 | ||||
Alvheim | 6 Kr/mnd | 4 199 | 4266 | ||||
Alvheim | 7 Kr/mnd | 4 898 | 4977 | ||||
Alvheim | 7 Kr/mnd | 4 898 | 4977 | ||||
Fiane, flvktninaeboliaen bnr:1/84 | 8 Kr/mnd | 5 598 | 5 688 | ||||
G.K.(Hus oå Fane) bnr:6/53 | B Kr /m nd | 5 598 | 5 688 |
Vaktmesterbolig, Sunde vurderes solgt når lepig KST-sak) | 8 | Kr/mnd | 5598 | 5 688 | |
Doktorbolig (Nedklassifisertsiden 2007) | 8 | Kr/mnd | 5 598 | 5 688 | |
Garasje nr.1 (innQår i leie for doktorbøligenl | Kr/mnd | 0 | - | ||
Garasje nr.2 | Kr/mnd | 262 | 266 | 1,60% | |
Albert Hall h.eta | 8 Kr/mnd | 5 598 | 5 688 | ||
Albert Hall u.etg | 5 Kr/mnd | 3499 | 3 555 | ||
Hocoehagen, PU-bol!ger14 nr.1 (11/1-8) | 8 Kr/mnd | 5 598 | 5 688 | ||
HoppehaQe n, PU-boliQer 14 nr.2 (11/1-8) | 8 Kr/mnd | 5 598 | 5688 | ||
HoccehaQen , PU-boliger 14 nr.3 (11/1-8) | 8 Kr/mnd | 5 598 | 5 688 | ||
Hocoehaaen, PU-bolioer14 nr-4 (11/1-8) | 8 Kr/mnd | 5 598 | 5 688 | ||
Hoccehaaen, PU-boliaer 15 nr.1 (11/1-81 | 8 Kr/mnd | 5 598 | 5 688 | ||
Hocoehagen, PU-bolicer 15 nr.2 (11/1-8) | 8 Kr/mnd | 5 598 | 5 688 | ||
Hoppehagen (Asegård) 1.etg.(11/61) | 8 Kr/mnd | 5598 | 5 688 | ||
HoooehaQen(AsegårdJ 2.etQ. (11 /61) | 7 Kr/mnd | 4 898 | 4977 | ||
Kroa1, gjerstad kommune (11/50) | 7 Kr/mnd | 4898 | 4977 | ||
Kroa2, gjerstad kommune 111/50) | 8 Kr/mnd | 5 598 | 5 688 | ||
Kroa3, oierstad kommune (11/501 | 8 Kr/mnd | 5 598 | 5688 | ||
Tuftene (bnr: 3/346-0-2) | 8 Kr/mnd | 5 598 | 5 688 | ||
Kamcerhaua h.eta.(11/1-106) | B Kr/mnd | 5 598 | 5 688 | ||
Kamperhaug u.etg(11/1-108) | 7 Kr/mnd | 4 898 | 4977 | ||
Brakelandsheia Terrasse (3/357-0-1) | 9 Kr/mnd | 6 399 | ny | ||
Brokelandshela Terrasse (3/357-0-7) | 9 Kr/mnd | 6 298 | 6 399 | ||
Llndvollheia (3/378-0-1) | 9 | Kr/mnd | 6 298 | 6 399 | |
Hoppehagen (Huslelel | |||||
Paviljong 1 | |||||
LelliQhet nr. 305 | 6 KrJmnd | 4 199 | 4266 | ||
Leillohet nr. 307 | 6 Kr/mnd | 4 199 | 4266 | ||
Leiliahet nr. 309 | 6 Kr/mnd | 4 199 | 4266 | ||
Leillahet nr. 311 | 6 Kr/mnd | 4 199 | 4266 | ||
Lelliohet nr. 313 | 6 | Kr/mnd | 4 199 | 4266 | |
Paviljong 2 | . | ||||
Leilighet nr. 405 | 6 Kr/mnd | 4199 | 4 266 | ||
Leilighet nr. 407 | 6 Kr/mnd | 4 199 | 4 266 | ||
Leilighet nr. 409 | 6 Kr/mnd | 4199 | 4 266 | ||
Leiliohet nr. 411 | 6 Kr/mnd | 4 199 | 4 266 | ||
Leiliahet nr. 413 | 6 | Kr/mnd | 4 199 | 4266 | |
Paviliona 3 | |||||
Leilighet nr. 51o | 7 Kr/mnd | 4 898 | 4977 | ||
Leilighet nr. 515 | 7 Kr/mnd | 4898 | 4977 | ||
Leilighet nr. 520 | 7 Kr/mnd | 4 898 | 4977 | ||
Lelllohet nr. 525 | 7 Kr/mnd | 4 898 | 4977 | ||
Leilighet nr. 530 | 7 Kr/mnd | 4 898 | 4977 | ||
Leiliohet nr. 535 | 7 Kr/mnd | 4 898 | 4 977 | ||
Leiliahet nr. 540 | 7 Kr/mnd | 4 898 | 4977 | ||
Leiliahet nr. 545 | 7 Kr/mnd | 4 898 | 4977 | ||
Utsikten 1 | 7 Kr/mnd | 'il 898 | 4977 | ||
Utsikten 2 | 7 Kr/mnd | 4 898 | 4977 | ||
Utsikten 3 | 7 | Kr/mnd | 4 898 | 4977 | |
Klasse | |||||
Hoooehaaen /Stipulerte strømutalfter I | |||||
Leiliahel nr. 305 | Kr/mnd | 726 | 755 | 4,00 % | |
Leiliohet nr. 307 | Kr/mnd | 726 | 755 | ||
Leilighet nr. 309 | Kr/mnd | 726 | 755 | ||
Leilighet nr. 311 | Kr/mnd | 726 | 755 | ||
Leilighet nr. 313 | Kr/mnd | 726 | 755 | ||
Leilighet nr. 405 | Kr/mnd | 726 | 755 | ||
Leiliohet nr. 407 | Kr/mnd | 726 | 755 | ||
Leiliohet nr. 409 | Kr/mnd | 726 | 755 | ||
Leiliahet nr, 411 | Kr/mnd | 726 | 755 | ||
Leiliahet nr. 413 | Kr/mnd | 726 | 755 | ||
Leilighet nr . 51O | Kr/mnd | 726 | 755 | ||
Leilighet nr. 515 | Kr/mnd | 726 | 755 | ||
Leilighet nr. 520 | Kr/mnd | 726 | 755 | ||
Leilighet nr. 525 | Kr/mnd | 726 | 755 | ||
Leilighet nr. 530 | Kr/mnd | 726 | 755 | ||
Leiliahet nr. 535 | Kr/mnd | 726 | 755 | ||
Leiliahet nr. 540 | Kr/mnd | 726 | 755 | ||
Leiliahet nr. 545 | Kr/mnd | 726 | 755 | ||
Ulll ikten 1 | Kr/mnd | 840 | 874 | ||
Utsikten 2 | Kr/mnd | 840 | 874 | ||
Utsikten 3 | Kr/mnd | 840 | 874 | ||
Innleide omsorasboliaer for utleie | |||||
Hoooehagen (LMP-Agdera/s) (11/51) | B | Kr/mnd | 5 598 | 5 688 | |
Hoppehagen. CLMP-Aader als) (11/51) | 8 Kr/mnd | 5 598 | 5 688 | ||
HoppehaQen , CLMP-AQder a/sl (11/51) | 8 Kr/mnd | 5 598 | 5 688 | ||
Hoocehagen, (LMP-Aader a/sl (11/51l | 8 Kr/mnd | 5 598 | 5688 |
Hoppehaaen, CLMP - Aader als) (11/51) | 8 Kr/mnd | 5 598 | 5 688 | ||||||
Hoooehaaen , (LMP-Aader als) (11/5 | 1 | 8 Kr/mnd | 5 598 | 5 688 | |||||
Brokelandsheia ind.omr./SP-eiendom) leil.nr.1 3/304) | 7 Kr/mnd | 4 898 | 4977 | ||||||
Brokelandshela ind.omr. SP-eiendom) leil.nr.2 3/304) | B Kr/mnd | 5 598 | 5 688 | ||||||
Brokelandshe la lnd.omr . SP-eiendom leil.nr.3 | 3/304) | B Kr/mnd | 5 598 | 5 688 | |||||
Brokelandsheia ind.omr . | SP-eiendom | leil.nr .4 | 3/304) | 8 Kr/mnd | 5 598 | 5 688 | |||
Brokelandshe la lnd.omr. | SP-eiendom | leil.nr.51 | 3/304) | 8 Kr/mnd | 5 598 | 5 688 | |||
Brokelandsheia ind.omr.1 | SP -e iendom | leil . nr.6(2/30 | 41 | 7 Kr/mnd | 4 898 | 4977 | |||
Innleide boliger tlf utleie | |||||||||
- | |||||||||
Lokaler/rom | |||||||||
Gvmnastikksal (leie Pr.oanal | Kr | 448 | 455 | 1,60% | |||||
Kl<1sserom, møterom, rom ved barnehaaer. kiøkken o.l. or1s· pr. rom or . aa n a | Kr | 300 | 305 | ||||||
"Gamlebanken ' Første etasie (leie pr.gang) | Kr | 300 | 305 | ||||||
' Gam lebanken ' Andre etasje (lele pr.aang) | Kr | 751 | 763 | ||||||
Større arr. pris pr. døgn | Kr | ||||||||
Kommunehus | |||||||||
Statskoa ( + 10% for lvs. v<1r me , renhold) | Kr/m2 I året | 921 | 936 | ||||||
Landbrukskontor | Kr/m2 I året | 921 | 936 | ||||||
Gierstadheimen | - | ||||||||
fysioterapeutene | Kr/m2 | 921 | 936 | ||||||
Gierstadsenteret | . | ||||||||
Kommunestvresal | (leie av sal pr. døgn) | Kr | 741 | 753 | |||||
Leiepris av kontorlokaler pr. m2 pr. år for nye leieavtaler llnndeksreauleresl | Kr | 921 | 936 | ||||||
DIVERSE | Avg. 2011 eks. mva | Avg. 2012 eks. mva | Avg. 2012 inkl. mva | Økning i% 2012 | |||||
Personalu Uele | 4 , 00 % | ||||||||
Manuell a(beidskrafl (sala av (!eneste | kr/time | 344 | 358 | 447 | |||||
Renhold ved utleie | kr/time | 344 | 358 | 447 | |||||
Vaktmestertilsvn ved utleie | kr/time | 344 | 358 | 447 | |||||
Vilt - ettersøk | kr/time | 229 | 238 | 298 | |||||
Strøing for priv ate inkl. strøsand | kr/time | 798 | 830 | 1 037 | |||||
UUe le av vaskemaski n til Coop | Pr. gang | 48 | 50 | 62 | |||||
Utleie av skuremaskin tff Coop | Pr. aana | 285 | 296 | 371 | |||||
Brakelandsheia, sprengstein. inntil 1OOm3 Minus 10% for entreprenører. | kr/m3 | 74 | 77 | 96 | |||||
over 100 m3. Minus 10% for entreprenører. | kr/m3 | 54 | 56 | 70 | |||||
Brokelandsheia, sprengstein.Til næringsdrivende Brakelandsheia | kr/m3 | 50 | 52 | 65 | |||||
Renhold etter faste avtaler Ufr . statskontorene i sentrumsbygget og lignende | kr/m2 pr, vask | 1 88 | utoått | ||||||
Betaling for kopiering og utarbeidelse av kart fastsettes etter priser som er utarbeidet ved teknisk etat. Prisene kan variere fra oppdrag til oppdrao avhenoia av tidsbruk oa menode. | |||||||||
Når utleie av lokalene er hovedinntekt, kommer vask av de samme lokalene som et tillegg, og skal da ikke faktureres med m.v.a. | |||||||||
•• Det er tre bedrifter/institusjoner som er tilknyttet alarmsentralen. Det er Biordammen AS, Gierstad sparebank oa | Gjerstad kirke. | ||||||||
AVG. 2011 | Avg. 2012 inkl. mva | Økning i% 2012 | |||||||
NÆRINGSTOMTER. RENSTØL Med tekniske anlegg menes vann, kloakk, strøm, telefon til eiendomsgrensen. Tilkoplinasavaift for V/A kommer som tilleao til kvadratmeterprisen . | Kr/m2 | 237 | 246 | 4,00 % | |||||
NÆRINGSTOMTER. BROKELANDSHEIA Med tekniske anlegg menes vann, kloakk, strøm, telefon til eiendomsgrensen. TilkoPlingsavoift for V/A kommer som tillegg til kvadratmeterprisen. | |||||||||
Utenfor sentrumsområde | |||||||||
Tomt m/teknisk anlegg (Utenror sen trumsom råde) | Kr/m2 | 260 | 270 | ||||||
Pris pr. m• netto tomtearea l ror grovplanert tomt med vei, vann og avløp fram til tomtea rensa . | Kr/m2 | 395 | 411 | ||||||
Innenfor sentrumsområde | |||||||||
"Føloende reoler oa satser leaaes Ul grun n for fa stsetting av priser på tomtene i sentrumsområdet på Brokelandsheia : | |||||||||
1. Pris pr. m2 netto tomteareal for råtomt med vei, vann og avløp fram til tomtegrensa. | Kr/m2 | 260 | 270 | ||||||
2. Pris pr. m2 netto tomteareal for grovplanert tomt med vei, vann og avløp fram til tomtegrensa .(GK avoiør om opparbeidet tomt skal seloesl | Kr/m2 | 420 | 437 | ||||||
3. Utgiftene til opparbeidelse av fellesanleggene settes til: (Areal = tomteareal). | Kr/m2 | 500 | 520 |
Hoppehaaen, CLMP - Aader als) (11/51) | 8 Kr/mnd | 5 598 | 5 688 | ||||||
Hoooehaaen , (LMP-Aader als) (11/5 | 1 | 8 Kr/mnd | 5 598 | 5 688 | |||||
Brokelandsheia ind.omr./SP-eiendom) leil.nr.1 3/304) | 7 Kr/mnd | 4 898 | 4977 | ||||||
Brokelandshela ind.omr. SP-eiendom) leil.nr.2 3/304) | B Kr/mnd | 5 598 | 5 688 | ||||||
Brokelandshe la lnd.omr . SP-eiendom leil.nr.3 | 3/304) | B Kr/mnd | 5 598 | 5 688 | |||||
Brokelandsheia ind.omr . | SP-eiendom | leil.nr .4 | 3/304) | 8 Kr/mnd | 5 598 | 5 688 | |||
Brokelandshe la lnd.omr. | SP-eiendom | leil.nr.51 | 3/304) | 8 Kr/mnd | 5 598 | 5 688 | |||
Brokelandsheia ind.omr.1 | SP -e iendom | leil . nr.6(2/30 | 41 | 7 Kr/mnd | 4 898 | 4977 | |||
Innleide boliger tlf utleie | |||||||||
- | |||||||||
Lokaler/rom | |||||||||
Gvmnastikksal (leie Pr.oanal | Kr | 448 | 455 | 1,60% | |||||
Kl<1sserom, møterom, rom ved barnehaaer. kiøkken o.l. or1s· pr. rom or . aa n a | Kr | 300 | 305 | ||||||
"Gamlebanken ' Første etasie (leie pr.gang) | Kr | 300 | 305 | ||||||
' Gam lebanken ' Andre etasje (lele pr.aang) | Kr | 751 | 763 | ||||||
Større arr. pris pr. døgn | Kr | ||||||||
Kommunehus | |||||||||
Statskoa ( + 10% for lvs. v<1r me , renhold) | Kr/m2 I året | 921 | 936 | ||||||
Landbrukskontor | Kr/m2 I året | 921 | 936 | ||||||
Gierstadheimen | - | ||||||||
fysioterapeutene | Kr/m2 | 921 | 936 | ||||||
Gierstadsenteret | . | ||||||||
Kommunestvresal | (leie av sal pr. døgn) | Kr | 741 | 753 | |||||
Leiepris av kontorlokaler pr. m2 pr. år for nye leieavtaler llnndeksreauleresl | Kr | 921 | 936 | ||||||
DIVERSE | Avg. 2011 eks. mva | Avg. 2012 eks. mva | Avg. 2012 inkl. mva | Økning i% 2012 | |||||
Personalu Uele | 4 , 00 % | ||||||||
Manuell a(beidskrafl (sala av (!eneste | kr/time | 344 | 358 | 447 | |||||
Renhold ved utleie | kr/time | 344 | 358 | 447 | |||||
Vaktmestertilsvn ved utleie | kr/time | 344 | 358 | 447 | |||||
Vilt - ettersøk | kr/time | 229 | 238 | 298 | |||||
Strøing for priv ate inkl. strøsand | kr/time | 798 | 830 | 1 037 | |||||
UUe le av vaskemaski n til Coop | Pr. gang | 48 | 50 | 62 | |||||
Utleie av skuremaskin tff Coop | Pr. aana | 285 | 296 | 371 | |||||
Brakelandsheia, sprengstein. inntil 1OOm3 Minus 10% for entreprenører. | kr/m3 | 74 | 77 | 96 | |||||
over 100 m3. Minus 10% for entreprenører. | kr/m3 | 54 | 56 | 70 | |||||
Brokelandsheia, sprengstein.Til næringsdrivende Brakelandsheia | kr/m3 | 50 | 52 | 65 | |||||
Renhold etter faste avtaler Ufr . statskontorene i sentrumsbygget og lignende | kr/m2 pr, vask | 1 88 | utoått | ||||||
Betaling for kopiering og utarbeidelse av kart fastsettes etter priser som er utarbeidet ved teknisk etat. Prisene kan variere fra oppdrag til oppdrao avhenoia av tidsbruk oa menode. | |||||||||
Når utleie av lokalene er hovedinntekt, kommer vask av de samme lokalene som et tillegg, og skal da ikke faktureres med m.v.a. | |||||||||
•• Det er tre bedrifter/institusjoner som er tilknyttet alarmsentralen. Det er Biordammen AS, Gierstad sparebank oa | Gjerstad kirke. | ||||||||
AVG. 2011 | Avg. 2012 inkl. mva | Økning i% 2012 | |||||||
NÆRINGSTOMTER. RENSTØL Med tekniske anlegg menes vann, kloakk, strøm, telefon til eiendomsgrensen. Tilkoplinasavaift for V/A kommer som tilleao til kvadratmeterprisen . | Kr/m2 | 237 | 246 | 4,00 % | |||||
NÆRINGSTOMTER. BROKELANDSHEIA Med tekniske anlegg menes vann, kloakk, strøm, telefon til eiendomsgrensen. TilkoPlingsavoift for V/A kommer som tillegg til kvadratmeterprisen. | |||||||||
Utenfor sentrumsområde | |||||||||
Tomt m/teknisk anlegg (Utenror sen trumsom råde) | Kr/m2 | 260 | 270 | ||||||
Pris pr. m• netto tomtearea l ror grovplanert tomt med vei, vann og avløp fram til tomtea rensa . | Kr/m2 | 395 | 411 | ||||||
Innenfor sentrumsområde | |||||||||
"Føloende reoler oa satser leaaes Ul grun n for fa stsetting av priser på tomtene i sentrumsområdet på Brokelandsheia : | |||||||||
1. Pris pr. m2 netto tomteareal for råtomt med vei, vann og avløp fram til tomtegrensa. | Kr/m2 | 260 | 270 | ||||||
2. Pris pr. m2 netto tomteareal for grovplanert tomt med vei, vann og avløp fram til tomtegrensa .(GK avoiør om opparbeidet tomt skal seloesl | Kr/m2 | 420 | 437 | ||||||
3. Utgiftene til opparbeidelse av fellesanleggene settes til: (Areal = tomteareal). | Kr/m2 | 500 | 520 |
1 499 1 5.23
•
4. Rådmannen vurderer i hvert enkelt tilfelle hvor mye areal tomtekjøpermå erverve og hvor mye vedkommende, ut fra en kost/nytte-vurdering, må bekoste av fellesanleaaene for at punkt 2 skal innfries. | |
6. Kontraktstldsounktelskal dan | .ne arunnlaaet for orisfastsetina av tomtene. |
7. Tomter som ikke allerede er grovplanert. selaes I novedsak som råtomt innenfor og utenforsentrumsområde. | |
8. Det gis rom for forhandlinger på pris utenfor sentrumsområdet hvis kløpper selv ønsker å bvooe ut WA |
GEBYR FOR ARBEID EITER MATRIKKELLOVEN (lovens§ 32, fo.rskriftene § 16) fastsettes som føl11er: | AVG 2011 | AVG 2012 | Økning i% 2012 | ||
1. ETABLERING AV MATRIKKELENHET | |||||
a. Etablerln11 av 11runnelendom 011 festearunn | |||||
areal fra O -100 m2 (inkludert ounktfeste\ | 7800 | 8112 | |||
areal fra 101 - 500 m2 | 10650 | 11076 | 4% | ||
arela fra 501 - 2000 m2 | 12646 | 13152 | |||
areal fra 2001 mi - øknlna or, påbeavnt daa | 1040 | 1082 | |||
Ved fradeling av flere tilgrensende tomter samtidig, betales 90% av satsene for den 4. t.o.m. den 1O.tomten, og 80% av satsene f.o.m. den 11. tomten | |||||
b. Etablering av grunneiendom uten oppmåling (registreringsbrev). Kan brukes på hele selvstendige frittliggende teiger.(Gebyret gjelder også for matrikulering av umatrikulert grunn uten merking og moppmåling. Jfr.matr.l. !134 og forskriftens li 40). | 3000 | 3120 | |||
c. Oppretting av grunneiendom og festegrunn som skal nyttes til tille1111sareal, 11arasietomt, oarkerin11sanleQQ | |||||
areal fra O - 100 m2 | 4576 | 4759 | 4% | ||
areal fra 101 - 500 m2 | 6240 | 6490 | |||
areal fra 501 - 2000 m' | 8320 | 8653 | |||
areal fra 2001 m' - økning pr påbegynt daa | 1040 | 1082 | |||
d. Ooomålln11 av uteareal på eierseksjon brukes punkt 1b. | |||||
Beiøpet er pr. eiersekslon som har tille!msareal | |||||
e.FesteQrunn som skal bli arunnelendom. | |||||
Der målebrev foreligger brukes gebyr for 2 daa tomt med 75 % reduksjon. Der det er punktfeste eller ikke er målebrev brukes pkt. 1a. Ved overgang fra punktfeste til festegrunn med definert areal brukes 1a. | |||||
f. EtablerinQ av anleaaselendom | |||||
Gebyr som for opprettelse av grunneiendom. Gebyret beregnes ut fra anleggseiendommens grunnflate. | |||||
areal fra O - 2000 m2 | 2500 | 2600 | |||
areal fra 2001 m2 - øknina pr. påbeavnt da | 3000 | 3120 | |||
a. Registrering av Jordsameie | |||||
Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. | |||||
Minstegebyr | 5200 | 5408 | 4% | ||
h. Opprettelse av matrlkkelenhet uten fullført oppmålin<1sforretnin11. | |||||
Gebyr etter henholdsvis 1. | a, 1.b, 1.d eller 1.e + kr 2000,-. (tidligere | ||||
mrdlertldig forretning der måling kommer senere) | |||||
I. Større landbrukseiendommer 011 ll11nende | |||||
Større landbrukseiendommer og liknende (over 100 da) som ikke skal utbygges kan slippe oppmåling og merking. Det er en forutsetning at grensene er klare i marka og på kart. Det kan også være mulig å merke og måle bare det som er uklart (forskr. § 42). Arbeidet faktureres etter med11ått tid. Minimum det en tomt oå 2 daa koster. | |||||
2. AVBRUDD I OPPMALINGSFORRETNING ELLR MATRIKULERING. | |||||
Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før saken er fullført, saken må avvises eller saken ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede | |||||
hjemmelsforhold settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1. | a-f. | ||||
3. GRENSEJUSTERING | |||||
a. Grunneiendom festearunn oa iordsamele. | |||||
Ved grensejustering er regelen at netto avgitt eller tilført areal til involverte matrikkelenheter ikke kan overstige 5%, ellr maksimalt 0,5 dekar. I tillegg kan ingen enhet avgi brutto areal som i sum overstiger 20% av enhetens areal før iusterina. | |||||
areal fra O - 250 m2 | 4576 | 4759 | 4% | ||
aeral fra 251 - 500 m2 | 6240 | 6490 |
- Anle11aselendom
For anelggseiendom kan volumet justeres med inntil 5% av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1ooo m2. Kr 10.000,- + kr 25.- pr. m2
Gebyret beregnes ut fra endringen I anleggseiendommens grunnflate.
AREALOVERFØRING.
Grunneiendom festearunn oa lordsameie.
Gebyr blir tilsvarende 1.a. Etablering av matrikkelenhet.
Partene får her en oppgave å ordne erklæring om frafall av pant, heftelser og andre gjøremål som vedrører den aktuelle parsellen.
Anleaaselendom
For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføyning er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengede volum. Kr 16000,-
+ 25,- kr pr. m2 ved areal opp til 500 m2. For areal over dette settes gebyret tilsvarende pkt. 1.d med et påslag på 30%. Gebyret beregnes ut fra endrinaen i anleaaseiendommens arunnflate.
KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE DER GRENSEN TIDLIGERE ER KOORDINATBESTEMT VED OPPMALINGSFORRETNING ELLER KARTFORRETNING.
For inntil 2 pkt 2912 3028
For overskytende iirenspunkl, pr. punkt 416 433
Maksimalt gebyr ikke høyere enn fullt gebyr etter okt. 1
KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE DER GRENSEN IKKE TIDLIGERE ER KOORDINATBESSTEMT/ELLER KLARLEGGING AV RETTIGHETER
For innUI 2 punk t 4992 5192
For overskytende grenspunkt, pr. punkt 1248 1298
Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. Når hele tomten måles opp settes gebyret ikke høyere enn etter pkt.1.
REGISTRERING AV PRIVAT GRENSEAVTALE.
Gebyrfastsettes etter medaått tid.
MATRIKKELFØRING FOR ANDRE.
Matrikkelføring for vegvesen, jordskifteretten, domstolene og andre faktureres etter medgått tid. Minimumsgebyr er på 25% av tomt på 2 daa.
URIMELIG GEBYR.
Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan enhetssjefen ellr den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende aebvr.
Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søkand fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert aebvr.
UTSTEDELSE AV MATRIKKELBREV.
Marikkelbrev inntil 10 sider 182 189
Matrikkelbrev over 1O sider 364 379
Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlioe kostnadsutviklinoen.
TIMEPRIS
For arbeider hvor det ikke passer å bruke faste satser, er timeprisen 728 757
BETALINGSTIDSPUNKT.
Som hovedreoel kreves gebyret etterskuddsvis.
FORANDRINGER I GRUNNLAGET FOR MATRIKKELFØRING AV SAKEN.
Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret.
ANDRE GEBYRER OG PRISER
SEKSJONERING.
Der lk.ke befaring er nødvendig 3 x rettsqebyr Der befaring er nødvendig 5 x rettsgebvr (som før: lovbestemt).
KARTDATAPRISER
(Som før: Geovekst priskalkulator)
Tinalvsninasbeavr vil til vanlla komme i tilieaa
VINTERFORSKRIFT
Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålings-forretning I GJERSTAD kommune
Fastsatt av Gjerstad kommunestyre 16.12.2009 med hjemmel i rorsl<rift 26. Juni 2009 nr 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 1B tredje ledd
§ 1. Formål
Hensl klen med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålinasrorretnlna I vinterhalvåret.
§ 2. Utsatt tidsfrist for giennomførin<1 av ODPmålin<1sforretning.
Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 1B første ledd løper ikke i prioden 1.november til 25.aoril.
§ 3. Ikrafttreden.
Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kungjort i Norsk Lovtidende
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 30.11.2011 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2011/1241-47 / 033 | 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/28 | Kommunestyret | 14.12.2011 |
Valg av ny møtefullmektig til forliksrådet
Rådmannens innstilling:
Som ny møtefullmektig til forliksrådet i stedet for Tonje Berger Ausland velges Vigdis Brubakken.
Vedlegg:
Ingen.
Saksdokumenter:
Kommunestyresak 11/12, pkt. 28
Henvendelse fra Venstre
Saksopplysninger:
Kommunestyret valgte blant annet møtefullmektiger til forliksrådet under sitt møte den 17. november d.å.
Venstre har, etter at saken ble behandlet av kommunestyret, kommet med ønske om å erstatte Tonje Berger Ausland med Vigdis Brubakken som møtefullmektig til forliksrådet.
Likestillingsmessige konsekvenser:
Lov om likestilling må oppfylles. Dersom kommunestyret fatter vedtak som innstilt, vil lovens krav være oppfylt.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen har ingen spesielle kommentarer eller merknader til saken. Oppnevning av medlemmer til styrer, råd og utvalg er rene politiske oppnevninger som rådmannen normalt ikke innstiller til. Når det likevel er kommet et konkret ønske på to navn, fremmes disse.
Melding om vedtak sendes til:
Tonje Berger Ausland
Vigdis Brubakken Forliksrådet v/lensmannen Fylkesmannen
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 18.11.2011 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2011/1582-3 / 033 | 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
11/29 | Kommunestyret | 14.12.2011 |
Forslag på kandidater til nye styrer i helseforetakene i Helse Sør-Øst
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre fremmer følgende begrunnede forslag på folkevalgte kandidater til styret for Helse Sør-Øst RHF for perioden 2012 – 2014:
Begrunnelse:
Begrunnelse:
Begrunnelse:
Vedlegg:
Oversikt over helseforetakene i Helse Sør-Øst i 2012
Vedlegg til protokoll for foretaksmøte
Saksdokumenter:
Brev fra Helse sør-øst av 28.10.2011
Saksopplysninger:
De sittende styrene i helseforetakene i Helse Sør-Øst er oppnevnt med funksjonstid til 2012. Det skal nå oppnevnes nye styrer for helseforetakene, og alle kommuner, fylkeskommuner og Sametinget har i brev av 28.10.d.å. blitt invitert til å komme med forslag på kandidater til nye styrer til helseforetakene i Helse Sør-Øst. Det er satt frist for innmelding av kandidater til 1.2.2012.
Et flertall av eieroppnevnte styremedlemmer skal oppnevnes blant foreslåtte folkevalgte på kommune- og fylkesnivå.
Kommunene og fylkeskommunene i Helse Sør-Øst inviteres til å foreslå aktuelle folkevalgte kandidater til styrene i helseforetakene i Helse Sør-Øst.
Folkevalgte kandidater til styrene for helseforetakene omfatter både personer med nåværende og tidligere politiske verv. Kommunene og fylkeskommunene står fritt til å foreslå egnede kandidater både på fylkes- og kommunenivå.
Hver av de forslagsberettigede (kommunene i Helse Sør-Øst, landets fylkeskommuner og Sametinget) bes om å foreslå tre til fire folkevalgte kandidater til det enkelte styre.
På Helse Sør-Øst RHFs hjemmeside www.helse-sorost.no finnes linker til de enkelte helseforetakenes hjemmesider
Likestillingsmessige konsekvenser: Lov om likestilling må oppfylles
Rådmannens vurdering/merknader:
Ingen spesielle kommentarer til saken.
Melding om vedtak sendes til:
Helse Sør-Øst RHF, Postboks 404, 2303 Hamar De foreslåtte
Vedlegg
Oversikt over helseforetakene
Vedlegg til protokoll for foretaksmøte 26. januar 2006 for Helse Sør RHF
Oversikt over helseforetak.ene i Helse Sør-Øst i 2012:
Akershus universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Sunnaas sykehus HF Sykehusapotekene HF
Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Telemark HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet sykehus HF Vestre Viken HF
Side 3 av6
Vedlegg til protokoll for foretaksmøte 26. januar 2006 for Helse Sør RHF:
Retningslinjer for forslagsprosess og ny styresammensetning i helseforetak, jf. sak 4.1.1 Nye styrer for Helse Sør RHFs underliggende helseforetak
Følgende overordnede prinsipper er avklart og skal legges til grunn
Regionale helseforetak går åpent ut til aktuelle kommuner og fylkeskommuner i sine respektive regioner. Det inviteres til å fremme forslag til aktuelle og egnede kandidater til HF-styrer som er naturlig i forhold til kommunens/ fylkeskommunens befolkning og de ulike helseforetakenes nedslagsfelt. Etter vurdering er en slik forenklet pool-tilnærming valgt framfor et mer komplekst differensiert forslagssystem. Innhold og innretting på forslagsinvitasjon tilpasses, men noen sentrale innholdsmomenter og føringer presiseres nedenfor (som bakgrunnsinformasjon vises det i denne sammenheng til statsrådens brev til fylkeskommunene av 21. november 2005).
Regionale helseforetak sammenfatter mottatte forslag, foretar helhetlige vurderinger og velger hensiktsmessige styresammensetninger - som skal ivareta prinsippet om folkevalgt flertall blant eieroppnevnte styremedlemmer i det enkelte HF-styre. Endringene skjer innenfor foretaksmodellen. Med mange forslagsstillere og enda flere kandidater til et begrenset antall styreverv vil nye styresammensetninger ikke baseres på noen form for representativitet. Men det skal legges særskilt vekt på dekning av kompetansebehov, kjønnsbalanse og aktuelle folkevalgte kandidater i forhold til de ulike helseforetakenes naturlige nedslagsfelt i befolkningen.
Nye HF-styrer med folkevalgt flertall skal være på plass senest innen 1. mai 2006. For å innfri dette må tidsplan og-frist for forslagsstilling, påfølgende vurderinger mv. tilpasses deretter. Av denne grunn angis også veiledende tidspunkter under.
Grunnprinsipper for tilnærming og håndtering av forslagsinvitasjon
I forlengelsen av foretaksmøte i januar 2006 tar Helse Sør RHF initiativ til at kommuner og fylkeskommuner i regionen fremmer forslag til aktuelle folkevalgte kandidater til nye styrer i underliggende helseforetak. Med folkevalgte menes både personer med nåværende verv og tidligere folkevalgte.
Informasjons-/invitasjonsbrcv forberedes for masseutsendelse til kommuner og fylkeskommuner i regionen innen medio februar 2006. I brevet bør det gis en kort orientering om forestående endringer og presiseres at:
Det inviteres i utgangspunktet til å foreslå egnede kandidater til HF-styrer som har naturlig nedslagsfelt i forhold til den aktuelle kommune/ fylkeskommune. (Det gis mao. åpning for å fremme forslag også til andre spesifiserte helseforetak dersom dette er ønskelig.)
Forslagsmuligheten er å anse som en invitasjon, men er selvsagt ingen plikt. Det anbefales at kommunen/fylkeskommunen kan foreslå inntil fire folkevalgte kandidater til ønskede/ det enkelte helseforetaksstyre.
Forslagene vil bli vurdert helhetlig i forhold til kompetansebehov som gjør seg gjeldende. Endringer og styrearbeid skjer i samsvar med foretaksmodellen. Dette inkluderer at samtlige styremedlemmer må evne å ha et nødvendig helhetsperspektiv
Side 4 av 6
på oppgaveløsningen både innenfor eget helseforetak og som del av helseforetaksgruppen i regionen, og kan i styresammenheng ikke agere som særinteresserepresentant.
Forslag med kortfattede CVer til den enkelte sendes regionalt helseforetak innen fastsatt frist. Av hensyn til mulig ønske om politisk behandling settes forslagsfrist i forhold til dette, det bør mao. gis minst en måneds svarfrist - innen 20. mars 2006.
Helse Sør RHF må forberede og håndtere mottak av forslag fra kommunene og fylkeskommunene, dvs. sammenfatning og kategorisering av innkomne forslag (ift. kompetanse, geografi, partipolitisk tilhørighet, kjønn, aktuelt/-lle HF mv.).
Grunnprinsipper for ny styresammensetning
Nye HF-styrer vil i hovedsak få syv eieroppnevnte styremedlemmer hvorav fire skal utnevnes blant foreslåtte folkevalgte for å innfri forutsetning om folkevalgt flertall.
Mottatte forslag fra kommuner og fylkeskommuner vurderes helhetlig i lys av kompetansebehov og nye krav til styresammensetning, og hvor kandidater fra det enkelte helseforetaks befolkningsmessige nedslagsfelt hensyntas særskilt. Helseforetakene har viktige oppgaver innenfor helsefaglig og utdanning og forskning, og det bør tilstrebes at styrene har nødvendig kompetanse på disse områdene.
Regionale helseforetak beslutter styresammensetninger ut fra de s:urJede kompetansebehov og særskilte hensyn som gjør seg gjeldende for de ulike helseforetakene.
I hvert enkelt HF-styre skal det velges styremedlemmer både etter forslag fra kommune- og fylkesnivå. For sykehus med mange landsfunksjoner vil det være hensiktsmessig med kryssrepresentasjon også fra annen region (eksempelvis ved at Helse Sør RHF inviterer forslagsstillere fra region nord og innlemmer foreslått folkevalgt styremedlem i Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF)
Det skal tilstrebes at de nye HF-styrene reflekterer spredning hva gjelder partipolitisk tilhørighet og geografi. Gjeldende krav til kjønnsbalanse i styrene skal ivaretas.
Nye styrer med folkevalgt flertall skal være på plass senest innen 1. mai 2006.
I foretaksmøtene hvor nye styrer blir utnevnt, må det vedtas tilpassende endringer i HFenes vedtekter med hensyn til antall styremedlemmer.
Dersom det blir aktuelt å foreta utskiftninger av styrmedlemmer underveis i perioden kan nytt medlem velges blant tidligere foreslåtte kandidater.
Side 5 av6
Skjema for forslag pli kandidater til styrene i helseforetak i Helse Sør-Øst 2012-2014
(Ett skjema fylles ut for hver foreslått kandidat)
OM FORSLAGSSTILLE-R:-----------------------------,
eller Samerin et.
, )• r on1,1ktp c1 so n: . -. j
)·t.:1c rC:Jll. . . · · . . ·l
OM KANDIDATEN:
(Sykehuset Innlandet HF - Akershus universitetssykehus HF - Oslo universitetssykehus HF - Sykehuset Østfold HF - Vestre Viken HF - Sykehuset i Vestfold HF - Sykehuset Telemark HF - Sørlandet sykehus HF - Sunnaas sykehus HF - Sykehusapotekene HF)
Benyttes dersom forslagsstiller ønsker å prioritere kandidatene innbyrdes. (1 - 2 - 3 - 4.)
Helse Sør-Øst RHF mil sammenfatte og kategorisere innkomne forslag. Det er derfor
nødvendå med u le rende I er om:
(M-K) (Under 35 år - 36 ål 65 år - 66 år og over)
(Formell utdanning innen juridiske fag, økonomiske fag eller helsefag eller annen relevant formell kompetanse oppgis.)
Side61116